Universitetet i Oslo Det teologiske fakultet

Transkript

1 Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsledelsen Dato: 12. desember 2014 Sak: V-sak 6 i møte 19. desember 2014 RETNINGSLINJER FOR PLIKTARBEID FOR STIPENDIATER Stipendiater i fireårig stilling ved har et pliktarbeidsår som tilsvarer 1695 timer. Arbeidsoppgaver består først og fremst av undervisnings-/eksamensoppgaver, men også av faglig-administrative gjøremål. Stipendiatene utgjør således en viktig ressurs for fakultet, ikke bare for forskningen, men også for utdanningen ved fakultetet. Det er viktig både for stipendiatene og fakultetet at pliktarbeidet organiseres på en ryddig måte. Det har vært etterlyst fra stipendiatene, programrådet for ph.d.-utdanningen og administrasjonen at det kommer på plass tydelige retningslinjer og rutiner. På denne bakgrunn er det utarbeidet et forslag til retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid, som legges frem for fakultetsstyret til behandling. Saken er blitt drøftet i Utdanningsstrategiske utvalg i møte og med stipendiatenes tillitsvalgte. I tillegg har stipendiatgruppen diskutert utkast til retningslinjer, og oppsummert synspunktene i et notat av til ledelsen. Dette forslaget tar høyde for noen av innspillene. Dagens bestemmelser Dagens regler for uttelling i undervisningsregnskap ble fastsatt av fakultetsstyret 10. april Regelsettet består av en beskrivelse/fordeling av arbeidsplikten for ulike kategorier av vitenskapelige ansatte, herunder stipendiater, og uttelling av bestemte oppgaver innenfor undervisning/vurdering på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. 1 Om stipendiatene under avsnittet om stipendiatene og tilsatte i postdoktorstillinger: Arbeidsåret for stipendiater tilsvarer arbeidsåret for de tilsatte i vitenskapelige stillinger, dvs. 37,5 timer per uke netto arbeidstid og 5 ukers ferie. Stipendiater tilsatt ut over 3 år har den tiden som går ut over 3 år som arbeidsplikt. I utgangspunktet benyttes de samme normtall som for tilsatte i vitenskapelige stillinger, som grunnlaget for beregning av arbeidstimer. I tillegg godskrives stipendiatene for to ekstra timer per undervisningstime til forberedelse av undervisningen. Med "undervisning" siktes det her til forelesninger (og ikke annen form for undervisning som f eks seminargrupper). Når det gjelder normtall som grunnlag for beregning av arbeidstimer for bestemte oppgaver, er de også under revisjon. Den reviderte uttellingen pr oppgave bygger på samme prinsipper som reglene fastsatt i 2008, og vil bli fastsatt av dekanen. Om forslaget til retningslinjer Retningslinjene består dels i tydeliggjøring av praksis, dels i nye prinsipper. Det siste gjelder måten å kompensere for følgende to forhold: Deltakelse i ordinære faglig-administrative/fagpolitiske møter/seminarer ved fakultetet 1 Disse bestemmelser er samlet på nettsiden 1

2 Ekstra forarbeid til undervisningsoppgaver Det foreslåes at det settes en standard uttelling for disse arbeidsområdene som hver stipendiat får, uavhengig av konkret deltakelse/undervisning. Videre foreslåes det at standard uttelling settes til 10 % av pliktåret (1695 timer) for hvert av arbeidsområdene, dvs. 170 timer, og at dette fastsettes i retningslinjene for pliktarbeidet for stipendiater. Begge prinsippene har fått tilslutning fra stipendiatene, men det er uenighet på to punkter: 1) hvilket gjøremål som inngår i den generelle kompensasjon for ordinære administrative/fagpolitiske oppgaver, og 2) størrelsen på kompensasjon for ekstra tid til forarbeid til undervisning. Når det gjelder prosedyrene for fordeling og oppfølging av pliktarbeidet innarbeidet i de foreslåtte retningslinjer, er det tilslutning fra stipendiatene. Om uttelling for administrative/fagpolitiske oppgaver Stipendiatene får i dag uttelling for administrative/fagpolitiske oppgaver etter timeliste på reelt brukte timer eller etter et forhåndsavtalt antall timer. Dette gjelder også for deltakelse på fakultetsseminar/-møter av fagpolitisk eller faglig-administrativ art, samt verv i fakultetsorganer, delta i ad hoc-grupper og lignende. I tillegg utfører stipendiatene en del større faglig-administrative oppdrag som sekretær-/koordineringsoppdrag i tilknytning til prosjekter, utvalg, arrangementer og seminar; større utredninger; redaksjonelle oppgaver i forhold til tidsskrifter; være tillitsvalgt for stipendiatene. Til forskjell fra i dag foreslås det at det gis en fast uttelling fremfor å føre enkelttimer for generell deltakelse på fakultetsseminar/-møter av fagpolitisk eller faglig-administrativ art, samt representasjon i utvalg og komiteer ved fakultetet. Stipendiatgruppen påpeker i notat av 9. desember: Dette vil gi et signal om at deltagelse i miljøet forventes av oss og verdsettes av fakultetet, noe som vil være svært positivt og tiltrengt for å bedre arbeidsmiljøet. Samtidig poengterer stipendiatgruppen at 170 timer er bare drøyt 40 timer i året, og videre: Da en engangskompensasjon av 170 timer fordelt over fire år er langt mindre enn de faste ansattes årlige kompensasjon på 170 timer, forutsetter vi imidlertid at deltagelsen som forventes av oss ikke overstiger de drøyt 40 timene i året vi kompenseres for. Det vil si at deltagelse på fakultetsseminar og TFF er det som kan forventes at disse 40 timene kan dekke. Verv, komitearbeid og andre fagpolitiske oppgaver forutsetter vi dermed at fortsatt kompenseres særskilt. Når det gjelder større faglig-administrative oppdrag gitt av studiedekanen, gis det i tillegg egen uttelling i stipendiatens pliktarbeid. Om uttelling for undervisnings-/eksamensoppgaver Som nevnt ovenfor, får stipendiatene etter dagens regler mer uttelling for forelesninger enn de fast vitenskapelige ansatte. Stipendiatene får seks timers uttelling for en enkelttime, mens de fast ansatte får fire timer. For en ordinær forelesningsrekke i ett semester, dvs. med tolv dobbelttimer, gis dermed en ekstra uttelling på 48 timer. Prinsippet som ligger til grunn, er at stipendiatene bør få uttelling for ekstra arbeid med forberedelse til undervisningen. Dette prinsippet videreføres i de foreslåtte retningslinjer for 2

3 pliktarbeidet, men foreslåes konkretisert på en annen måte. Istedenfor ett spesifikk tillegg på en bestemt undervisningstype og avhengig av timer utført, foreslåes det at stipendiatene får en generell kompensasjon for ekstra forberedelsesarbeid. Det er vanlig praksis at stipendiatene får undervisning i samme emnet som vedkommende har undervist i tidligere. Det vil si at mesteparten av merarbeidet med en forelesningsrekke skjer første gang den holdes, med mindre det er en større revisjon av emnet. Blant de stipendiatene ved fakultetet som nå har tjent eller nesten tjent opp pliktarbeidet, er det en skjevhet i fordeling av undervisnings-oppdrag og dermed i ekstra kompensasjon for undervisningsoppdrag. Det er i dag cirka en tredjedel blant disse stipendiatene har hatt såpass mange forelesninger innenfor pliktåret, at de har fått ekstra kompensasjon på 150 timer eller mer pga. forelesninger. Det er imidlertid et ønske at stipendiatene jevnt over i fremtiden vil få flere forelesningsoppdrag ved fakultetet, for å bygge opp deres undervisningskompetanse, men også for å tilføre nødvendige ressurser til undervisningsvirksomheten ved fakultetet. På denne bakgrunn foreslåes det at den generelle kompensasjonen for ekstra arbeid med undervisning (uavhengig av type) settes til tilsvarende 10 % av pliktarbeidet, dvs. 170 timer. Som nevnt er normtall for uttelling for oppgaver innenfor undervisningsplikten under revisjon. Her har man også tatt høyde for at samme uttelling også skal gjelde for de undervisningsoppgaver som stipendiatenes utfører i sitt pliktarbeid. Stipendiatgruppen foreslår at engangskompensasjonen som gis til alle stipendiater settes til 200 timer. De skriver i notat av : For å sikre at mengden pliktarbeid som pålegges stipendiatene ved TF ikke går for mye ut over den nødvendige fordypningen avhandlingsarbeidet krever, mener vi derfor at størrelsen på engangskompensasjonen må være så stor at omleggingen i realiteten ikke innebærer en ytterligere økning av pliktarbeidet. Vi foreslår derfor at engangskompensasjonen som gis til alle stipendiater, settes til 200 timer. Dette tilsvarer reduksjonen omleggingen vil innebære om man har én forelesningsrekke i året. Da TF planlegger å ansette en lektor som skal pålegges mye av gruppeundervisningen på basisemnene, er det realistisk at stipendiatene i enda større grad en tidligere vil ta ut pliktarbeidet sitt som forelesninger. I lys av dette mener vi 200 timer er en realistisk kompensasjon for omleggingen. Andre fakulteter gir også kompensasjon for ekstra forarbeid ved å gi ekstra uttelling pr undervisningstime. Eksempelvis gir HF to ekstra timer pr undervisningstime, mens UV gir en ekstra time pr undervisningstime. På disse fakulteter regner man pliktarbeidet til 1695 timer, mens enkelte institutter på SV regner pliktarbeidet til 1272 timer. Det har sammenheng med at stipendiatene i løpet av stipendiatperioden gis inntil to semesters undervisningsfri i forbindelse med spesielt intensive perioder (f eks på slutten) eller feltarbeid/opphold ved utenlandske universiteter. På SV kan det også gis større uttelling for undervisningsoppdrag uten at dette er standardisert på fakultetsnivå. Om tydeliggjøring av praksis retningslinjer og rutiner Det er studiedekanen som i dag tildeler pliktarbeid til stipendiatene. Når det gjelder ordinære undervisnings-/eksamensoppgaver, fordeles oppgavene i praksis av seksjonssjef for studieadministrasjonen (studieleder) etter en innledende samråding med studiedekan og 3

4 fagmiljøer. Når det gjelder andre faglig-administrative oppgaver, fastsettes de av studiedekanen etter forslag fra ansatte. Det er ikke behov for endring av denne praksis, men for tydeliggjøring av visse praktiske forhold rundt tildeling og beregning av oppdrag gitt stipendiatene som del av pliktarbeidet. Programrådet for ph.d.-utdanningen drøftet denne saken i møte 15. mai Der ble det blant annet påpekt: 1. Det bør være en stor grad av åpenhet og innsyn (gjennomsiktighet), knyttet både til uttellingskriterier og prosedyre for fordeling av pliktarbeid 2. En størst mulig grad av forutsigbarhet og planlegging er viktig for stipendiatene, det bør være et (ledelses-) fokus på pliktarbeidet helt fra tilsetting. 3. Det er et ønske om en fast årlig tilbakemelding/utprint av status. 4. Det er et ønske om et fast årlig møte som gir mulighet for individuelt tilpasset planlegging av pliktarbeid. Disse hensyn er søkt ivaretatt i forslaget til retningslinjene for pliktarbeidet og i rutiner for føring av pliktarbeidet. I tillegg vil hensyn til innsyn i uttellingskriterier i stor grad bli ivaretatt av revisjonen av oversikten av normtall for uttelling av bestemte oppgavetyper innenfor undervisning/eksamen. Derimot er mer «gjennomsiktighet» om prosedyre for fordeling av pliktarbeidet mer utfordrende å imøtekomme når det gjelder mer fagligadministrative oppdrag, jf. ovenfor. Disse oppdrag er ofte ad hoc og dukker opp etter behov. Likeledes vil nok et ønske om at en stipendiat utfører et oppdrag som ellers ville ha blitt ivaretatt av en fast vitenskapelig ansatt, ha sammenheng med stipendiatens fagfelt og kompetanse. Når det er sagt, finnes det visse oppdrag som går igjen, som man kan ha rutiner som bidrar til mer «gjennomsiktighet» for stipendiatene. Et årlig møte mellom studiedekan og studieleder med stipendiatene vil også kunne bidra her. Om selve prosedyrer for fordeling og oppfølging av pliktarbeidet innarbeidet i de foreslåtte retningslinjene, uttaler stipendiatgruppen følgende i notat av til ledelsen: Prosedyrene for fordeling og oppfølging av pliktarbeidet som foreslås i utkastet, anser vi som gode og som en stor forbedring fra gjeldende praksis. Et årlig møte mellom stipendiater og ledelsen i begynnelsen av året og i forkant av planleggingen av kommende semesters undervisning, der behov og ønsker for det kommende året kan tas opp, samt at stipendiatene hvert semester får en oversikt over utført pliktarbeid, vil lette arbeids-situasjonen vår betraktelig. Et oppstartmøte med alle nye stipendiater der det informeres om og legges planer for pliktarbeidet, er også en viktig forutsetning for at vi skal kunne planlegge vår arbeidshverdag. Da det er viktig for avhandlingsarbeidet å skjerme den siste delen av stipendiatperioden fra annet arbeid, ser vi det også som svært ønskelig om fakultet i større grad enn tidligere legger til rette for at nye stipendiater raskt kommer i gang med pliktarbeidet, og dermed sikres at mest mulig av pliktarbeidet er gjennomført de første tre årene av stipendiatperioden. Vi mener at det er et ledelsesansvar på fakultetet at alle stipendiatene får avtjent pliktarbeidet innen rimelig tid, dvs. de tre første årene av perioden. Det å sikre at stipendiatene får gjennomført pliktarbeidet i løpet av de tre første årene, lar seg vanskelig gjøre for alle stipendiatene og er dermed ikke innarbeidet i retningslinjene. Derimot er det å sørge for en raskere gjennomføring av pliktarbeidet søkt ivaretatt i retningslinjene ved bestemmelsene om oppstartsmøte og årlige oppfølgingsmøter. 4

5 Forslag til retningslinjer for stipendiatenes pliktarbeid ved Det teologiske fakultet Retningslinjer for pliktarbeid for stipendiater i fireårig stilling ved. Stipendiater som er tilsatt i fire år ved, har ett års pliktarbeid (tilsvarende 1695 timer). Pliktarbeidet skal tjene til: 1) å gi stipendiatene erfaring med å utføre undervisnings- og eksamensoppgaver primært, og andre faglig-administrative oppgaver ved fakultetet sekundært 2) å ivareta nødvendige oppgaver i fakultetets virksomhet Disse retningslinjer er vedtatt av fakultetsstyret i møte 19. desember 2014 og trer i kraft fra 1. januar Tildeling av pliktarbeidet følger følgende retningslinjer: Arbeidsoppgaver som inngår i pliktarbeidet, er primært undervisning og eksamen. I tillegg kan det avtales andre faglige, administrative eller velferdsmessige oppgaver av en slik art som det ellers ville ha blitt forventet utført av en fast vitenskapelige ansatt ved fakultetet. Forsknings- og formidlingsoppgaver som kan sies inngår i forskerutdanningen, kan ikke inngå i pliktarbeidet. Stipendiatene får en generell uttelling for administrative oppgaver ved fakultetet tilsvarende 10 % av pliktarbeidsåret, dvs. 170 timer. Denne uttelling ansees som kompensasjon for deltakelse i fakultetsstyret/utvalg/møter/fagpolitiske seminarer. Deltakelse i faglige møter/seminarer for øvrig inngår i forskerutdanningen, og gir ikke uttelling i pliktarbeidet. Stipendiatene får en fast samlet ekstra uttelling for undervisning- og eksamensarbeid tilsvarende 10 % av pliktarbeidsåret, dvs. 170 timer som kompensasjon for merarbeid ved første gangs gjennomføring av oppdrag. Arbeidsoppgaver for øvrig som inngår i pliktarbeidet, fastsettes av studiedekanen. Der stipendiatstillinger er tilordnet forskningsprosjekt, og pliktarbeidet tilfaller prosjektet, fastsetter studiedekanen pliktarbeidet i samråd med prosjektlederen. Studiedekanen og seksjonssjef for studieseksjonen (studieleder) holder møte med stipendiaten ved oppstart av stipendperioden om planlegging av pliktarbeidet, dvs. om type oppgaver som kan inngå i pliktarbeidet, prosedyrer for tildeling av oppgaver, behov/muligheter for tilpasning av pliktarbeidet og lignende, spesielt med tanke på å komme raskt i gang med pliktarbeidet. Videre holdes det årlige møter med stipendiatene der det tas opp behov og ønsker for det kommende året og status for pliktarbeidet. Studiedekanen kan delegere til studieleder å avtale oppgaver med stipendiaten innenfor ordinær undervisning, samt undervisnings-/formidlingsoppdrag innenfor rekruttering og etter- og videreutdanning. Disse oppgaver registreres etter rutiner gitt av studieleder. Studiedekanens vedtak om andre arbeidsoppdrag skal inneholde informasjon om oppgavens art, omfang og varighet, samt oppdragsgiveren. Stipendiaten registrerer studiedekanens vedtak om arbeidsoppdrag og spesifisering av uttelling i pliktarbeidet etter rutiner gitt av studieleder. 5

6 Stipendiaten forholder seg til og følges opp av aktuell emneansvarlig/programleder i utføring av undervisnings- og eksamensoppdrag, og til oppdragsgiver ved andre oppgaver. Studieleder gir stipendiatene hvert semester medio februar/medio september en oversikt over utført pliktarbeid for forrige semester som korrigeres/godkjennes av stipendiaten innen en gitt frist. På denne bakgrunnen fastsettes ny status for pliktarbeidet som meddeles stipendiaten. Stipendiater som er i sykdoms- eller foreldrepermisjon, der tilsettingsperioden forlenges tilsvarende permisjonsperioden, får ikke redusert pliktarbeidet. Stipendiater som ikke har tjent opp pliktarbeidet, kan ikke kompenseres for oppdrag gitt av fakultetet på annen måte enn ved uttelling i pliktarbeid. Disse retningslinjer gjøres gjeldende for stipendiater som startet i sin stilling i vårsemesteret 2014 og senere. For stipendiater som startet tidligere gjelder retningslinjene med unntak av andre og tredje bombepunkt ovenfor, der studiedekanen gjør egen avtale om kompensasjon ivaretatt av disse to punkter for stipendiatene som ikke har tjent opp pliktarbeidet pr høstsemesteret Retningslinjene kan endres på dekanens fullmakt. Forslag til vedtak Fakultetsstyret vedtar Retningslinjer for pliktarbeid for stipendiater i fireårig stilling ved Det teologiske fakultet, slik de er foreslått i fakultetsledelsens notat av