Innkalling til møte i UUI Tid: 19. mai 2008 kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg.

Transkript

1 side 1 av 30 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: 19. mai 2008 kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Jørgen Bakke (vara, kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Ingrid Nielsen (vara, litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Mathilde Skoie (klassisk), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Tove Sørvåg (stud.repr.), Gry Tronvold (stud.repr.) Kopi til: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 25/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 26/08: Referat fra møtet (vedlagt) UUI-sak 27/08: Orienteringssaker 1. Studieplansaker behandlet på fullmakt. Norrøn filologi, norsk som andrespråk. Muntlig orientering. 2. Tre nye ERASMUS-avtaler opprettet ved LLE: Jyväskylä (hum.inf.), Bonn (nordisk) og Münster (nordisk). 3. Forslag til nye utfyllende regler for HF-fakultetet. Muntlig orientering. 4. Høringsuttalelser i saken om BA-porteføljen ved HF. Høringsuttalelser fra instituttene vedlagt. 5. Eventuelt UUI-sak 28/08: Studieplanendringer kunsthistorie. UUI-sak 29/08: Oppretting av emnene NOSP210-L og NOLI210-L i Lektorutdanningen med master i nordisk UUI-sak 30/08: Møteplan for høsten 2008 UUI-sak 31/08: Eventuelt

2 side 2 av 30 UUI-sak 26 /08 Referat fra UUI-møtet 14. april 2008 TI/RL Referat fra møte Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Tid: 14. april 2008, kl Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Endre Brunstad (Lektorutdanningen med master i nordisk) Torodd Kinn (nordisk), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - norskkurs), Siri Meyer (kunsthistorie), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Gjert Vestrheim (klassisk), Rolf Beev (humanistisk informatikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Ranveig Lote (studieleder), Frode Boasson (stud.repr.), Eivind Berge (stud.repr.) Saker: UUI-sak 17/08: Godkjenning av innkalling og saksliste. Det ble meldt to ekstra orienteringssaker fra undervisningsleder og studieleder. UUI-sak 18/08: Referat fra møtet Ingen merknader UUI-sak 19/08: Orienteringssaker 1. Studieplanmaler og frister. Lote orienterte om brev sendt fagkoordinatorene om nye retningslinjer for behandling av studieplaner på HF og om de nye malene for studieplaner og emnebeskrivelser på UiB. Lote foreslo at det blir arrangert et halv- eller heldagsseminar om arbeidet med å overføre nåværende studieplaner til nye maler tidlig på høsten, der studiekonsulenter, fagkoordinatorer, studie- og undervisningsleder deltar. Møtet gikk inn for at det arrangeres et halvdagsseminar i september om temaet. 2. Timelærerbehov høsten Indridason delte ut oversikt over undervisningsbudsjettet for våren Årsbudsjettet for 2008 er på rundt kr ,- og det blir i våren brukt omkring kr ,-. Når det gjelder høstens behov vil alle fagmiljøene få dekket de behovene som er meldt inn og instituttet ligger godt an mht til årsbudsjettet. 3. Evalueringsarbeidet fremover. Lote orienterte om at det er satt i gang et kortprosjekt for å kartlegge hvilke metoder man har brukt i studentevalueringene i fagmiljøene ved LLE. Tanken er å få frem hvilke

3 side 3 av 30 metoder som er hensiktmessige på de ulike emner og fag og å legge frem en sak om evalueringsarbeidet ved instituttet på UUI-møtet 19. mai. Lote vil i tillegg jobbe for å få oversikt over bruken av eksterne sensorer på fag og program ved LLE. Møtedeltakerne hadde en del innspill i saken. Noen etterlyser informasjon om hva rapporteringen oppover i systemet brukes til (utdanningsmelding.uib.no). Andre mente det er betenkelig at det er faglærer som skal gjennomføre og oppsummere studentevalueringene. Flere pekte på at det tidligere har vært -og at det fortsatt bør være- studiekonsulentene som har gjort jobben med studentevalueringene. 4. Brev til fakultetet om tidsavgrenset mastergrad. Indridason orienterte om brevet som ble sendt fra UUI til fakultetet der UUI stilte seg kritisk til å innføre ordningen med tidsavgrenset mastergrad på maks. fire semester. Det har kommet signaler om at fakultetet jobber med et skriv med nærmere informasjon om ordningen med tidsavgrenset mastergrad som vil bli sendt til instituttene. 5. BA-porteføljen. Arbeidsgruppens innstilling er sendt ut til instituttene sammen med brev om saksgangen videre. Fakultetet ber om tilbakemelding Deretter holdes et stormøte i uke 22 om saken. Internt på LLE holdes et ekstraordinært UUI-møte den 5. mai der alle fagmiljøene kan legge frem sine tilbakemeldinger. Disse forsøker man så å forene i en samlet tilbakemelding fra LLE i saken. Selnes tok opp spørsmålet om undervisningsleders habilitet i saken. Indridason satt i arbeidsgruppen som har lagt frem en innstilling i saken og må derfor anses som inhabil i saken. Dette var det enighet om i møtet. Møtet valgte deretter Selnes som leder for den videre prosessen ved LLE. 6. Helhetlig skriveundervisning ved Det humanistiske fakultet. Oppnevning av arbeidsgruppe. Det er oppnevnt en gruppe smo skal legge frem et forslag til planr for skriveundervisning på alle nivå fra førstesemester til PhD-nivå ved HF. Slethei og Aase fra LLE er med i gruppen. UUI-sak 20/08: Mål og ønsker for langsiktige satsninger innenfor undervisning og internasjonalisering. Indridason tok med dette opp igjen sak 09/07 fra møtet Indridason ber fagmiljøene definere 3-4 områder som de anser som spesielt viktige å fokusere på fremover. Innspillene skal videreformidles til institiuttleder som vil jobbe med å utarbeide en strategi for undervisningssiden ved LLE. Indridason pekte på at fire viktige felter kan være tid til forskning, internasjonalisering, evalueringsarbeid og studieplaner. Møtedeltakerne syntes det var vanskelig å komme med konkrete innspill i denne saken fordi elementene som bringes på bane er for løst definert. Det kom også frem at et viktig ønske er å beholde ordninger og praksiser som fungerer bra, og ikke for enhver pris reformere eksisterende systemer, ei heller å søke mot standardisering for enhver pris. Konkret kom det frem at flere var skeptiske til bruk av standardskjema i evalueringsøyemed fordi det uansett vil være vanskelig å oppnå noen gevinst av en slik statistikk. Det ble også pekt på at det er et uheldig tidspunkt å si noe om strategi fremover på et tidspunkt da det er såpass uavklart hvilke studieprogrammer HF vil ha fremover.

4 side 4 av 30 Konklusjon: Undervisningsleder ber fagkoordinatorene melde inn områder de ønsker å fokusere på innen 1. mai UUI-sak 21/08: Veiledning på master og PhD-nivå. Indridason redegjorde for saksgangen ved LLE. Om enn noe utilsiktet ble det slik at både FFU, UUI og instituttrådet ved LLE har saken til behandling. Dyvik og Meyer hadde skrevet uttalelser i saken på vegne av sine fagmiljøer. Skoie har sendt uttalelsen fra klassisk til instituttrådet. Nordiskmiljøene har formulert to skriftlige tilbakemeldinger i saken. I møtet kom blant andre følgende kommentarer i saken: Dyvik ønsket å nyansere sitt opprinnelige brev noe. Han mente man må skille mellom den negative omtalen av den individuelle veiledningen på den ene siden, og forslaget om å legge til rette for veiledning i et kollektiv på den andre siden. Selnes mente at UUI burde stille seg helt klart mot veiledning i kollektiv. Han stilte seg også spørrende til hvilken status brevet har. Mortensen mente at kriteriene omkring belønningsmidler i en eventuell ordning med kollektiv veiledning knyttet til forskergruppene måtte avklares. Er tanken at belønningsmidler for veiledning skal sluses inn i forskergruppene, smo en måte å finansiere disse på? Kinn pekte på at ansvaret blir pulverisert med flere veiledere, at en slik ordning fører til større ressursbruk til veiledning og at det er urimelig at forskergruppene skal få ansvaret for veiledning av studenter. Det er heller ikke slik at alle prosjekter vil kunne passe inn under en forskergruppe. Beev pekte på at i mange fagmiljøer vil det kun være én mulig veileder med den spesielle kompetansen som kreves på et konkret prosjekt og at kollektiv veiledning dermed vil være uaktuell. Brunstad pekte på at dagens ordning produserer mange gode masteroppgaver, og at dette må ses som et bevis på at ordningen fungerer godt. Vedtak: Dyvik formulerer et samlet svar fra UUI i saken, på bakgrunn av tilbakemeldingene i møtet og uttalelsene fra lingvistikk, kunsthistorie og nordisk. UUI-sak 22/08: Revitalisering av HUIN104. HUIN104 har ligget på is i et par år på grunn av den vanskelig bemanningssituasjonen ved humanistisk informatikk og studentene har vært henvist til å ta emnet INFO132 ved informasjonsvitenskap. Nå har faget fått to nye stillinger og ønsker å tilby emnet igjen. Emnet er obligatorisk i spesialiseringen i humanistisk informatikk. Vedtak: UUI går inn for at emnet HUIN104 gjenopprettes i den form som er foreslått i denne saken. UUI-sak 23/08: Retningslinjer for programkoordinatorer ved LLE. Etter omorganiseringen ved HF er ansvaret for tildeling av midler til driften av BAprogrammene flyttet fra fakultet til institutt. I denne saken fra adminstrasjonssjef og studieleder ble det lagt frem et forslag til retningslinjer for arbeidet som faglig

5 side 5 av 30 koordinator for et BA-program, samtidig som arbeidets omfang forsøkes fastlagt til et fast timeantall, nærmere bestemt 50 timer per semester. Lote måtte forlate møtet, og ble erstattet av administrasjonssjef Solveig Steinnes som redegjorde for saken. Vedtak: UUI anbefaler at satsen økes til 75 timer i semesteret. Deltagelse i UUImøter inkluderes i oversikten over arbeidsoppgaver. Thorsteinn Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder

6 side 6 av 30 UUI-sak 27/08 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 O-sak 4. Høringsuttalelser i saken om BA-porteføljen ved HF Uttalelse fra LLE Uttalelse fra IF Uttalelse fra AHKR Til orientering legges uttalelsene fra LLE, Institutt for fremmedspråk, og AHKR ved denne saken. Uttalelse fra Griegakademiet og Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ettersendes om mulig. Vedlegg 1: Uttalelse fra LLE Det humanistiske fakultet Deres ref Vår ref Dato Høringsuttalese om programporteføljen i 1. syklus LLE har behandlet den fakultetsnedsatte arbeidsgruppens innstilling Oppfølging av Utdanningsstrategi Programporteføljen i første syklus gjennom en intern høringsrunde på program- og faggruppenivå. Instituttets Utvalg for undervisning og internasjonalisering har på bakgrunn av de interne uttalelsene (som finnes vedlagt) samlet seg om følgende kommentar til innstillingen: Det er en utbredt oppfatning ved LLE at innstillingen bygger på premisser som verken er tilstrekkelig belyst eller diskutert i fagmiljøene. Utdanningsstrategien var ute på høring i en periode da svært mange var opptatt med å planlegge flytting og omstrukturering. Flere av faggruppene ved LLE opplyser at de overhodet ikke har fått uttale seg om innholdet i dokumentet før det ble vedtatt. De tilrettelagte programmene har heller ikke fungert som høringsinstanser i denne saken. I forbindelse med den foreliggende innstillingen er det særlig Utdanningsstrategiens bebudelse av at det skal satses på områdestudier og skjæres ned på andre tilrettelagte program, som oppfattes som problematisk. LLE har svært vanskelig for å se hva som er begrunnelsen for privilegeringen av de såkalte områdestudiene. Kriteriene for hva som skal regnes som et område, er også uklare. Våre egne tilrettelagte progammer er hovedsakelig tverrfaglige. Noen er også avgrenset etter geografiske/kulturelle/historiske kriterier. Vi savner derfor en forklaring på hvorfor våre program ikke kan defineres som områdestudier.

7 side 7 av 30 LLE synes også det er problematisk at de faglige grunnene til en eventuell nedlegging av tilrettelagte program, ikke kommer godt nok frem. Det ser for oss ut til at administrative og økonomiske hensyn er sterkest vektlagt, mens den faglige begrunnelsen kommer i andre rekke. Etter vår oppfatning burde vektleggingen vært omvendt. Arbeidsgruppens innstilling opererer med tre alternative modeller (s. 5-6). Strukturen i de ulike modellene blir imidlertid ikke forklart eller begrunnet. Hvorfor settes de tre alternative modellene for (A) disiplinenes forhold til de nye (åpne/disiplinbaserte) studieprogrammene og (B) spørsmålet om nedleggelse eller bevaring av eksisterende tilrettelagte program sammen slik det her er gjort? Det argumenteres ikke for at det er noe motivert forhold mellom den varianten av A og B som figurerer i hvert av de ulike alternativene. Vi kan heller ikke se at en slik forbindelse finnes. Derfor velger vi å behandle de to spørsmålene (A/B) hver for seg. A. LLE ser positivt på forslaget om å opprette frie bachelorprogram med spesialisering i disiplinene. Arbeidsgruppens begrunnelse, nemlig synliggjøring av de enkelte fagene, har klar støtte i fagmiljøet. En del av våre fag er ukjente for unge søkere og oppdages av studentene etter at de har begynt på studiene; disse fagene er avhengige av at studentene kan endre planer underveis. Derfor er ett åpent program med spesialisering i disiplinene (slik det skisseres i innstillingens modell 3) den beste løsningen: Den gir størst fleksibilitet for dem som ønsker å bytte spesialisering i løpet av studietiden. En slik løsning vil også kunne forenkle administrasjonen av programmene. Av samme grunn er det størst skepsis til modell 2, som foreslår å beholde de tre sekkeprogrammene (historie- og kulturfag, estetiske fag og språk): Fagene blir neppe synlige nok i denne modellen og adminstrasjonen av dem kompliseres. Også studentrepresentantene ved LLE støtter modellen med ett åpent program i humanistiske fag. B. LLE går kraftig imot en generell nedleggelse av eksisterende BA-program, slik det foreslås i modell 3. Etter vårt syn må enhver nedleggelse begrunnes spesielt. Det vil si at saken må utredes grundigere enn det arbeidsgruppen har gjort i dette dokumentet. Det er ikke nødvendigvis relevant å tillegge søkertall fra kortere tidsrom avgjørende vekt: Variasjon i søkermassen kan skyldes fluktuerende konjunkturer, eller også reflektere god/mangelfull profilering. Kriterier for nedlegging/videreføring må dessuten gjøres klarere. I arbeidsgruppens innstilling brukes det som et argument for nedleggelse at BA-programmene ved HF rekrutterer studenter til videre studier på SV (s. 5). Vi vil tvert imot se det som en styrke at studenter fra andre fakulteter får med seg HF-fag i sin utdanning. En hovedregel burde være at program som fungerer godt og dekker et klart definert faglig/pedagogisk behov, ikke skal nedlegges. LLE vil fremheve følgende tre BAprogram som spesielt viktige for instituttets og fakultetets faglige profil: 1. KJØNNSSTUDIER 2. RETORIKKPROGRAMMET 3. ANTIKKE STUDIER

8 side 8 av 30 Disse programmene gir et tverrfaglig tilbud som ikke er forankret i noe enkelt fagmiljø. På den måten har de åpnet nye muligheter for faglig kontakt og samarbeid. De er med andre ord ikke bare et tilbud til programstudentene, men også til forskningsmiljøene. Programmene bidrar etter vårt syn sterkt til å profilere UiB nasjonalt og internasjonalt. Det ville være oppsiktsvekkende dersom likestillingsuniversitetet UiB skulle avvikle sitt eget program i kjønnsstudier, som er den eneste faste rammen for et faglig tilbud i kjønnsrelaterte spørsmål. Ressursmessig fremstår programmet som et fornuftig tilbud, med stor grad av (tverrfakultær) flerbruk av emner. Tidsperspektivet er altfor kort til å bruke lav rekruttering som argument for nedleggelse; i stedet burde dette være en spore til å styrke dette fagtilbudets synlighet. BAHF-KJØNN har investert betydelige krefter og ressurser i en nyskrevet innføringsbok i kjønnsteori, som nå er under utgivelse. Programmet er som kjent knyttet til Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK). Det vil derfor kunne være en viktig investering for å sikre etterveksten i forskningsmiljøet innen kjønnsstudier ved UiB. Retorikkprogrammet ivaretar et fagfelt som har lange tradisjoner ved UiB. Programmet har utviklet en rekke emner som dekker et voksende forsknings- og undervisningsfelt. Det har fått gode skussmål i evalueringer og tiltrekker nye studenter til LLE og HF. Også dette programmet fremstår som et ressursøkonomisk tilbud. Det bidrar kanskje i større grad enn noen andre til et fruktbart samarbeid mellom de ulike fagmiljøene ved LLE, noe som er særdeles viktig på et stort og relativt heterogent institutt som vårt. Antikkprogrammet er et velfungerende og faglig koherent områdestudium av middelhavsområdet i antikken, som innebærer en faglig styrking for alle disiplinene som tar for seg antikken. Programmet føyer seg inn i en internasjonal tradisjon: Classical studies er et BA-program man finner ved de fleste anglo-amerikanske universiteter som underviser i antikke studier. Programmet har fått gode tilbakemeldinger og gjennomstrømningen er god. Det har også nettopp gjennomført betydelige strukturendringer for å gjøre det enklere å administrere. I alle tre tillfellene dreier det seg om integrerte miljøer der forskning og undervisning styrker hverandre gjensidig, noe det er stort behov for i den situasjonen som er oppstått etter at de nye storinstituttene er etablert. Uten programmene blir det bare spredte enkeltemner igjen. Det er heller ikke noen god løsning å gjøre disse tilrettelagte programmene til transformerte program i en åpen BA. Programemnene i de tilrettelagte programmene er i stor grad utviklet som introduksjonsemner og vil ikke uten videre la seg flytte til siste studieår. Et slikt reformert løp vil også ødelegge muligheten til å bygge en god kullfølelse. Å nedlegge velfungerende tverrfaglige studieprogram ut fra rasjonaliseringshensyn, samtidig som det skal brukes betydelige ressurser på å få nye tverrfaglige områdestudieprogram til å fungere, fremstår som lite motivert. Mange av de som har vært involvert i utviklingen av dagens programportefølje, gir dessuten uttrykk for at det oppleves som direkte demotiverende når det nå legges opp til at profilerte og

9 side 9 av 30 faglig relevante program skal legges ned til fordel for nyopprettede områdestudier uten at det blir begrunnet hvorfor det er behov for å skjerme områdestudiene som en egen kategori, eller hva det er som skiller denne kategorien fra eksisterende tverrfaglige programtilbud. LLE vil derfor se det som et stort tap dersom de omtalte programmene skulle forsvinne eller transformeres slik at de mister den faglige identiteten de har opparbeidet seg som tverrfaglige tilrettelagte program etter dagens modell. Erfaringen viser at det nettopp er de programmene som har en tydelig faglig profil i tillegg til gode, samlende programemner tidlig i løpet som lykkes best. På vegne av LLEs Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Med vennlig hilsen Stein Haugom Olsen instituttleder Gisle Selnes fagkoordinator allmenn litteraturvitenskap Vedlegg 2: Uttalelse fra IF Det humanistiske fakultet Programporteføljen i 1. syklus - høyringsfråsegn frå Institutt for framandspråk Vedlagt følgjer IF si høyringsfråsegn om innstillinga frå arbeidsgruppa som har sett på programporteføljen i 1. syklus. Innstillinga har vore drøfta både i leiargruppa og i undervisnings- og internasjonaliseringsutvalet ved instituttet. Vennleg helsing Leiv Egil Breivik instituttleiar Siri Fredrikson studieleiar

10 side 10 av 30 Vedlegg: Høyringsfråsegn frå IF, programporteføljen 1. syklus Programporteføljen i 1. syklus Høyringsfråsegn frå Institutt for framandspråk Institutt for framandspråk har hatt innstillinga frå ei arbeidsgruppe om programporteføljen i 1. syklus til handsaming i undervisningsutvalet (UUI) og i leiargruppa ved instituttet. Dei fire bachelorprogramma som instituttet administrerer er blitt bedne om å senda sine høyringsfråsegner direkte til fakultetet. Her følgjer høyringsfråsegn frå instituttet. Det er grunn til å gi ros til arbeidsgruppa for ei grundig gjennomgåing av eit vanskeleg sakskompleks. Vi er samde med ein del av dei synspunkta som kjem fram, men har også nokre kritiske merknader. Når det gjeld mandatet til arbeidsgruppa, merkar vi oss formuleringa Lage forslag til alternative modellar for organisering av det opne disiplinretta bachelorprogrammet i humanistiske fag [...] Det ligg altså i mandatet at det skal vera eitt, og berre eitt, ope bachelorprogram. Mandatet inneheld derimot ikkje føringar i forhold til (talet på) tilrettelagde program, jf. punkt 3: Kome med tilrådingar til kva tilrettelagde program fakultetet skal halde fram med Institutt for framandspråk (IF) reagerer på forslaget frå arbeidsgruppa om at alle områdestudium automatisk skal vidareførast. Vi reagerer også på forslaget under alternativ 3 om at ingen andre tilrettelagde program enn dei som har merkelappen områdestudium skal vidareførast. Etter vårt syn bør alle noverande tilrettelagde program handsamast likt, så lenge det ikkje finst spesielle grunngjevingar for førehandsprioritering, og det kan vi ikkje sjå at det gjer. Vi meiner også at det vil vera til det beste for områdestudia om dei blir evaluert etter same målestokk som andre tilrettelagde program. Ettersom spørsmålet om op(n)e program og spørsmålet om tilrettelagde program i stor grad er uavhengige av kvarandre, har IF sterke motførestillingar mot den måten dei tre alternativa i arbeidsgruppa si innstilling er sette opp på. Vi ser ingen grunn til å gå inn på spesielle skisserte kombinasjonsalternativ, men vil uttala oss om dei to hovudspørsmåla separat. Vi vil støtta forslaget om eitt ope bachelorprogram i humaniora, men saknar ei meir detaljert utgreiing om på kva måte dette kan føra til større synleggjering av fag. Ein

11 side 11 av 30 reduksjon frå tre til eitt ope program er i seg sjølv ikkje nok for å oppnå ei slik synleggjering. Det må følgjast opp av tiltak som aukar synleggjeringa av fag i opptaksprosessen. IF støttar forslaget om spesialisering lagt til 2., 3. og 4. semester i det opne bachelorprogrammet. Når det gjeld spørsmålet om (talet på) tilrettelagde program, har vi forståing for ønsket om ein reduksjon, men det er viktig at dette skjer ved ein ryddig prosess med klare kvalitetskriterium for oppretthalding/nedlegging. Meir eller mindre tilfeldige merkelappar på program bør ikkje telja med. Etter vårt syn bør ein ikkje leggja ned program som har fungert godt over lang tid. Vidare er det viktig at tilrettelagde program som skal vidareførast skiljer seg tydeleg ut frå det opne programmet og har ein klar profil. Sterk grad av tilrettelegging kan gjerne vera eit kriterium som peikar i retning av oppretthalding. Det er vidare naturleg at søkjartal og fråfallsprosent tel med i vurderinga, men det må understrekast at fråfall er eit samansett problem, og ein må ikkje sjå seg blind på ein bestemt prosent. Eit aktivt programstyre og god organisering elles, med t.d. god strategiplanlegging, bør telja med, likeleis at programstudentane spelar ei aktiv rolle i utviklinga av programmet. Ettersom IF støttar forslaget om spesialisering lagt til 2., 3. og 4. semester i det opne programmet, er det naturleg å gå inn for at tilrettelagde program som anten har eller kan leggja om til denne strukturen bør stilla sterkast i forhold til oppretthalding, utan at vi dermed desavuerer det synet kvart einskild programstyre måtte ha om dette spørsmålet. Elles er det sjølvsagt viktig at ein kjem fram til brei semje om kriterium som skal leggjast til grunn for vidareføring/nedlegging. IF går inn for ein gradvis reduksjon av dei noverande 11 tilrettelagde programma, men vil understreka at dette må skje ved at kvar nedlegging blir grunngjeve spesielt. Vidare etterlyser IF ei klargjering av kva rolle og mandat programstyra skal ha i framtida. Punktet om årsstudia har spesiell relevans for IF, ettersom vi tilbyr mange studieplassar gjennom dei fire årsstudia våre i engelsk, fransk, spansk og tysk. Frå og med hausten 2009 vil vi ikkje lenger kunna ta opp studentar til årsstudium med oppstart januar, og dette punktet er noko vi må sjå på fram mot hausten. Det er blitt sett fram forslag om at ein kan leggja ned årskurstilboda, og heller setje fokus på informasjonsmateriale og rekrutteringsarbeid, og kanalisera studentane inn på fag gjennom studierett på bachelorprogram. Men dette er ei sak vi må sjå nærare på i tida framover.

12 side 12 av 30 Vedlegg 3: Uttalelse fra AHKR Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2007/ CHH Høring - programportefølje 1. syklus Uttalelse fra Institutt for AHKR Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap har behandlet arbeidsgruppens innstilling på forskjellige plan. Alle fagmiljøer (arkeologi, historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap) og tilrettelagte program knyttet til institutt (program i antikke studier, middelalderstudier, Europastudier og Midtøstenstudier) har diskutert innstillingen internt og kommet med egne uttalelser. På basis av disse har instituttets utvalg for undervisning og internasjonalisering (UUI) utarbeidet en samlet uttalelse (vedlegg 1). Samtidig har instituttsrådet behandlet innstillingen og uttalt seg om saken (vedlegg 2). Instituttet kan ikke fullt og helt slutte seg til en av de modellene presentert i arbeidsgruppens innstilling. Instituttet går inn for innføring av disiplinbaserte bachelorprogram der fagene selv ønsker det og å opprettholde velfungerende tilrettelagte program (både geografisk avgrensede områdeprogram og tematisk avgrensede program). Samtidig ønskes det å opprettholde fleksible studieløp. Instituttet forutsetter at administrative og økonomiske konsekvenser ved fremtidig programportefølje blir utredet på en grundig måte før det tas en endelig vedtak. Christhard Hoffmann instituttleder Vedlegg (2) 1) HFs framtidige programportefølje vedtak fra UUI, AHKR UUI har i møtet den 7. mai drøftet (sak 12/08) arbeidsgruppens innstilling vedrørende HFs framtidige programportefølje, og har kommet fram til følgende konsensus:

13 side 13 av UUI er imot en fast modell for studieløp i 1. syklus og ønsker i stedet å opprettholde fleksible studieløp hvor emner til en viss grad kan studeres og settes sammen fritt, innenfor rammen 90 stp spesialiseringsemner, 60 frie stp, samt innføringsemner. 2. UUI ønsker at det kan åpnes for at fagene kan ha fagemner (innføringsemner m.m.) i studentens første semester. Dette vil kunne styrke studentenes identifisering med fagene og fagmiljøene. Ved dagens løsning med et felles Førstesemesterstudium kommer HF (og fagene ved HF) dårlig ut sammenlignet med SV-Fakultetet. 3. UUI ønsker at fagene skal bli mer synlig i den framtidige programporteføljen. 4. UUI ønsker at det fortsatt skal være enkelt for studenter å søke internovergang. 5. UUI mener at det må utredes hva de ulike løsningsforslagene vil innebære av (øket) administrativt arbeide, samt hvem som skal få ansvar for dette (institutt vs fakultet). 6. UUI ønsker ikke et skille mellom tilrettelagte program og områdestudier. Skillet framstår som kunstig og motivet for skillet virker uklart. UUI går imot prinsipp om verning av en type program (her: områdestudier). 7. UUI ønsker en tydeliggjøring av kriterier rundt evaluering og eventuell nedlegging av tilrettelagte program. UUI mener at en slik evaluering i hovedsak bør legge følgende kriterier til grunn (i følgende rekkefølge): 1) faglige kriterier (programprofil, m.m.), 2) tilgjengelige undervisningsresurser, 3) gjennomføring (antall studenter som fullfører programmet), 4) rekruttering til videre studier på mastergradsnivå samt rekruttering til programfagene, søkertall. UUI går inn for disiplinbaserte bachelorprogram der fagene selv ønsker det. UUI forutsetter også at administrative og økonomiske konsekvenser ved fremtidig programportefølje blir utredet, samt hvem som får ansvar for administrasjon og økonomi i framtiden (institutt eller fakultet). Enstemmig vedtatt i UUI, onsdag 7. mai Bergen 8. mai 2008 Michael Stausberg leder av UUI under denne saken Emma Horneman sekretær

14 side 14 av 30 2) Instituttrådet Forslag til vedtak i sak 09/08: Fagmiljøene ved AHKR har tidligere gått inn for disiplinbaserte bachelorprogram for å kunne synliggjøre fagene bedre blant potensielle søkere, styrke studentenes tilknytning til fagene og gjøre det lettere for fagene å hold kontakten med studentene gjennom studieløpet. Disiplinbaserte bachelorprogram kan samtidig sikre en nødvendig fleksibilitet i studieløpene fordi studentene kan bruke de frie studiepoengene til å skreddersy en ønsket kompetanse. Etablering av programstyrer kan dessuten gi en ryddig struktur for organiseringen av undersvisningen i det nye storinstituttet, og det vil gi studentene formell og reell innflytelse. Instituttrådet mener arbeidsgruppens anbefalte forslag til ny programstruktur er svakt begrunnet og vil gi en rigid struktur på studieløpet. Særlig vil vi påpeke at vi finner det lite hensiktsmessig at studentene på s.k. tilrettelagte program, skal skrive en bacheloroppgave allerede i fjerde semester. Det foretas dessuten en meget overflatisk vurdering av hvilke konsekvenser det vil få å transformere de tilrettelagte programmene, og det innføres et skille mellom områdestudier og tilrettelagte program som ikke begrunnes med faglige argumenter. Instituttrådet går derfor fortsatt inn for å innføre disiplinbaserte bachelorprogram, og å opprettholde velfungerende tilrettelagte program (både geografisk avgrensede områdeprogram og tematisk avgrensede program). Instituttrådet vil dessuten understreke at revisjoner av programporteføljen selvsagt må baseres på faglige vurderinger.

15 side 15 av 30 UUI-sak Studieplanendringer kunsthistorie SM/JB 28/08 Vedlegg 1 Oversikt over spesialiseringen SM/JB Vedlegg 2 Studieplan for masterstudiet SM/JB Vedlegg 3 Emneplaner for 100- og 200-nivå SM/JB (ikke vedlagt, ligger på intranett) Vedlegg 4 Emneplaner for 300-nivå (ikke vedlagt, ligger på intranett) SM/JB Undervisningsleder Torsteinn Indridason Studieleder Ranveig Lote LLE Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen SØKNAD OM GODKJENNING AV NYE STUDIEPLANER Fagmiljøet på kunsthistorie ber om å få godkjent nye studieplaner i kunsthistorie (se vedlegg) med virkning fra og med 1. januar 2009 for alle studenter på bachelornivå. På masternivå innføres endringene fra og med det kullet som tas opp høsten Forslagene innebærer endringer av studietilbudet i Årsstudium i kunsthistorie, Spesialisering i kunsthistorie på bachelornivå og Masterprogram i kunsthistorie. Bakgrunnen for de nye studieplanene er følgende: 1. Faglig fornyelse. De tidligere studieplanene for 100- og 200-nivå fulgte i hovedsak et kronologisk mønster. I de nye forslagene til studieplaner er kronologien tonet noe ned, til fordel for tematiske perspektiver. Dette er i tråd med utviklingen av faget internasjonalt, og kan spores i endring av studietilbudet ved andre universiteter. 2. Forskningsbasert undervisning. De nye studieplanene legger forholdene til rette for å drive forskningsbasert undervisning. Dette er et incitament til å yte noe ekstra for de vitenskapelig ansatte og bidrar til å profilere faget. 3. Flere masterstudenter på normert studietid. Undervisningen på 300-nivå er knyttet tettere til skriving av masteroppgaven. 4. Forbedring av strukturelle svakheter. Den nåværende studieplanen på 100- nivå forutsetter at studentene begynner å studere kunsthistorie om høsten. I realiteten begynner mange om våren, etter å ha fullført førstesemesterstudiet. I forslaget til nye studieplaner får studentene et like godt tilbud enten de begynner om høsten eller om våren.

16 side 16 av Tilpasning til en evt. fagspesifikk bachelorgrad i humanistiske fag. De nye studieplanene har en struktur som både passer til den eksisterende programporteføljen og en evt. BA i humanistiske fag. 6. Administrativ forenkling. De nye studieplanene er enklere å administrere enn de gamle. 7. Kostnadsgevinst. I de nye studieplanene er hver vitenskapelig ansatt tildelt ansvaret for to emner i året, ett om høsten og ett om våren. På 200-nivå kan man tilby det obligatoriske KUN 201, pluss minimum to, maksimum tre valgfrie fordypningsemner. Man behøver altså ikke tilby alle 200-emnene samtidig. Vi blir dermed bedre rustet til å takle forskningspermisjoner i den faste staben. Omfanget av gruppeundervisning er redusert; det samme er antall forelesninger på 100-nivåemnene (fra forelesninger til rundt 15 forelesninger på hvert studieemne). Dette innebærer en frigjøring av ressurser tilsvarende fire 15-poengs studieemner bare på 100-nivå. Som det fremgår av oppsummeringen nedenfor foreslås det at alt i alt fire 15-poengs emner legges ned, samt at det opprettes fem nye. Nominelt representerer dette en innsparing av ressurser tilsvarende tre 15- poengs emner. På den ene siden blir altså kunsthistorie mindre sårbar for endringer i den faste staben, og på den annen side innebærer endringene at en større andel av faste undervisningsoppgaver vil bli utført av den faste staben. De nye studieplanene er godt tilpasset en eventuell fortsettelse av disse sudieprogrammene. Arbeidsprosessen De nye studieplanene er arbeidet frem etter retningslinjene for studieplanendringer ved LLE. Alle de vitenskapelige ansatte har vært med på prosessen. I tillegg har det møtt en student-representant fra Fagutvalget, samt studiekonsulent Marit Aall Henriksen ved LLE. Som en ekstra gest til fagmiljøet har vi også hatt en stipendiat med; noe som ikke kreves av retningslinjene for studieplanedringer ved LLE. De nye fagplanene var tema for Fagkritisk dag på kunsthistorie, hvor den ble drøftet med studenter på alle nivåer. Programstyrene for Antikkprogrammet, Middelalderprogrammet og Retorikkprogrammet har hele tiden vært informert om arbeidet med de nye studieplanene. Antikkprogrammet og Middelalderprogrammet har vært informert gjennom prof. Bente Kiilerich, som representerer kunsthistorie i begge programstyrene, og Retorikkprogrammet har blitt informert gjennom samtaler mellom førsteamanuensis Jens Kjeldsen (leder av programstyret), førsteamanuensis Jørgen Bakke (som også sitter i programstyret) og prof. Siri Meyer (fagkoordinator). Nye studieplaner: overordnet struktur 1. Årsstudium i kunsthistorie

17 side 17 av 30 Et årsstudium i kunsthistorie er bygget opp av et obligatorisk innføringsemne på 15 studiepoeng på 100-nivå (KUN100/Innføring i visuell kultur og kunsthistorie) samt tre valgemner på 100 nivå. Hvert valgemne er på 15 studiepoeng. I det første semesteret tar studentene det obligatoriske emnet (KUN100) samt ett valgemne. I det andre semesteret tar studentene to valgemner. Årsstudiet i kunsthistorie inngår i spesialiseringen i kunsthistorie på BA-nivå. Om våren går disse emnene: KUN100 / Innføring i visuell kultur og kunsthistorie KUN112 / Tidlig visuell kultur KUN114 / Moderne billedkultur KUN116 / Arkitekturhistorie Om høsten går disse emnene: KUN100 / Innføring i visuell kultur og kunsthistorie KUN111 / Antikk og tidlig middelalder KUN117 / Visuell retorikk KUN118 / Kunst og visuell kultur i Norge Spesialisering i kunsthistorie (BA-nivå) På bachelornivå er det mulig å studere følgende innenfor fagområdenekunsthistorie, visuell kultur og visuell retorikk: Kunsthistorie bachelornivå/ 100-emner Kunsthistorie bachelornivå/ 200-emner Spesialisering i kunsthistorie (100- og 200-emner) Emner fra kunsthistorie bachelornivå går også inn i studieprogrammene Estetiske studier, Antikke studiar, Mellomalderstudiar og Retorikk. Emneoversikt Studier på bachelornivå i kunsthistorie er bygget opp rundt flere emner, hver på 15 studiepoeng. Obligatoriske emner (30 stp) KUN100 / Innføring i visuell kultur og kunsthistorie (nytt emne). KUN201 / Fra bildeteori til estetikk. For å få godkjent spesialiseringen i kunsthistorie må studentene også velge minst et fordypningsemne på 200-nivå. Dette obligatoriske kravet kommer i tillegg til de to obligatoriske emnene (KUN100 og KUN201). Valgfrie emner (60 stp) KUN111 / Antikk og tidlig middelalder.

18 side 18 av 30 KUN112 / Tidlig visuell kultur KUN114 / Moderne billedkultur KUN116 / Arkitekturhistorie (nytt emne). KUN117 / Visuell retorikk (nytt emne). KUN118 / Kunst og visuell kultur i Norge AD (nytt emne). KUN202 / Fotografiets estetikk og historie. KUN203 / Kunsten i antikk og middelalder. KUN204 / Moderne kunst. KUN205 / Arkitektur. KUN 206/ Områdestudium KUN207 / Landskap og framstilling av naturen (nytt emne). På 200-nivå skal det tilbys minimum 2 og maksimum 3 valgfrie fordypningsemner hvert semester. KUN 206 blir bare tilbudt dersom instituttet gir støtte til ekskursjon. 3. Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie Studier på masternivå i kunsthistorie er bygget opp rundt to obligatoriske 15 studiepoengs emner (KUN311 og KUN301), valgemner på 15 studiepoeng (man velger to 15 studiepoengs emner fra de valgfrie emnene i kunsthistorie og andre godkjende studieemner i mastergraden) og mastergradsoppgaven på 60 studiepoeng Obligatoriske emner (30 stp) KUN301 / Historiografi og teori KUN311 / Prosjektførebuing Valgfrie emner (30 stp) KUN321 / Seminarinnlegg. KUN206 / Områdestudium KUN323 / Tematisk masterseminar. De to obligatoriske emnene tilbys om høsten; de valgfrie om våren. Merk at KUN206/Områdestudium er et tilbud til studenter både på 200- og 300-nivå. Det tilbys bare dersom instituttet bevilger midler til ekskursjonen.

19 side 19 av 30 Emner som opprettes og emner som legges ned Nye emner: KUN100 / Innføring i visuell kultur og kunsthistorie. KUN116 / Arkitekturhistorie KUN117 / Visuell retorikk KUN118 / Kunst og visuell kultur i Norge AD KUN207 / Landskap og framstilling av naturen Emner som legges ned: KUN103 / Kunst, arkitektur og visuell kultur. KUN322 /Områdestudium KUN302 / Kunsthistoriske tolkingsstrategier RET204 / Førmoderne visuell retorikk Overgangsordninger i forhold til studieplanendringene: Informasjon Informasjon om overgangsordningene vil bli lagt ut på MiSide, både på instituttets side og på HF s sider. En del informasjon kan legges inn som FAQ. Orienteringsmøtene og de første forelesningene vil være sentrale. Her vil studentene få informasjon om de nye planene på et eget informasjonsark. Her vil det gis en oversikt over evt. overlapp mellom gamle og nye emner i form av en tabell. ¾ overlapp regnes som fullstendig overlapp. KUN 100 KUN /100 blir innført som obligatorisk emne for alle studenter fra og med våren Eksamen i gamle emner Eksamen i KUN /103 og KUN /104 må tilbys til og med våren Dette gjøres også i dag. Eksamen i KUN /101 og KUN /102 må tilbys til og med høsten Dette gjøres også i dag. For studenter som har tatt 100-emner i tidligere år og skal inn på den nye ordningen, gjelder det at KUN /101 gjelder som overlapp for KUN /111, KUN /102 gjelder som overlapp for KUN /112, KUN /103 gjelder som overlapp for KUN /112 og KUN /104 gjelder som overlapp for KUN /114. KUN 201

20 side 20 av 30 KUN /201 blir innført som obligatorisk emne for alle studenter fra og med våren KUN 312 KUN /312 innføres som obligatorisk emne for alle masterstudenter fra og med våren Eksamen i KUN /301 må til bys til og med våren Dette gjøres også i dag. For studenter som har tatt KUN /301, gjelder det at KUN /301 overlapper KUN /312. For studenter som har tatt KUN /302 gjelder det at KUN /302 overkapper KUN /312. Med vennlig hilsen Prof. Siri Meyer Fagkoordinator Vedlegg 1: Oversikt over spesialiseringen Framlegg til endringar i studieplan for Spesialisering i kunsthistorie, bachelornivå. Gjeldande frå vårsemesteret Fagomtale Kunsthistoriestudiet skal gje teoretiske, analytiske og metodiske føresetnader for å forstå visuell kultur som historisk, kulturelt og sosialt fenomen. Feltet vi utforskar er biletmedias historie frå antikken til i dag - maleri, skulptur, masseproduserte bilete og moderne genre som fotografi, film og elektroniske bilete, samt andre visuelle uttrykk; arkitekturhistorie og bygningsvern; byplanlegging, hage- og landskapsarkitektur kunsthandverk, kunstindustri og design; og visuell retorikk. Spesialiseringa i kunsthistorie tek sikte på å gje 1) ei generell innføring i den historiske utvikling av maleri, skulptur, arkitektur og visuell kultur frå antikken og fram til vår eiga tid i Europa og frå nyare tid også i USA; 2) fordjuping i spørsmål knytt til fortolking, historisk utvikling, den visuelle kulturens samfunnsmessige karakter og forholdet mellom det estetiske og det historiske i kunsten. Spesialiseringa i kunsthistorie skal gje 1) ein større innsikt i kunstteoretiske og estetiske problem enn det 100-nivået kan gje, og 2) fordjuping i eit kunsthistorisk emne. Bachelorgrad med spesialisering i kunsthistorie gir kompetanse for arbeid med: (a)kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar

21 side 21 av 30 (b)kulturjournalistikk og informasjonsarbeid innanfor kunst- og kulturfeltet (c)kulturminneforvaltning, kunst- og kulturadministrasjon på sentralt og lokalt plan. På bachelornivå er det mogeleg å studera fylgjande innafor fagområda kunsthistorie, visuell kultur og visuell retorikk: Kunsthistorie bachelornivå/ 100-emner Kunsthistorie bachelornivå/ 200-emner Spesialisering i kunsthistorie (100- og 200-emner) Emne frå kunsthistorie bachelornivå går òg inn i studieprogramma Estetiske studier, Antikke studiar, Mellomalderstudiar og Retorikk. Emneoversikt Studiar på bachelornivå i kunsthistorie er bygd opp rundt fleire emne, kvart på 15 studiepoeng.!! "#$%!&'&%! '( % )''!*&+&% +!%, % +!%, +-%,!! &!&'&%. %/&'&% % % %-(+, %-(+!! )%''%( % &% %'' % + +-% +-%! %! +

22 side 22 av 30 +-%!! 0%/& % &'', 0!%+# ''!( %, + +!%, +!%, +-%,!! +''!&!*& *+&%,. %', % % %-(+ %-(+,!! )%''%, 1*%*! " + % +-%, %-(+! 2+'+! +%#%+*&! #! + +-% Spesialisering i kunsthistorie har ei normert studietid på tre semester og tel 90 studiepoeng. Spesialiseringa i kunsthistorie skal innehalde det obligatoriske innføringsemnet KUN100 på 15 studiepoeng, tre valfrie 15 studiepoengs emne på 100-nivå* (ein kan velje mellom KUN111, KUN112, KUN114, KUN116, KUN117 og KUN118), KUN201**, og eitt 15 studiepoengs fordjupingsemne på 200-nivå (vel mellom KUN202, KUN203, KUN204, KUN205, KUN206 og KUN207). Spesialiseringa i kunsthistorie utgjer opptaksgrunnlaget til mastergraden.

23 side 23 av 30 *Merk at i nokre tilpassa studieprogram (t.d. Antikkprogrammet) kan eitt av dei valfrie 100-emna bytast ut med eigne programemne. **Emnet KUN201: Frå bildeteori til estetikk (undervisning vår og haust) er det anbefalte teoriemnet for spesialiseringa i kunsthistorie. Andre teoriemne kan verte godkjende etter særskild søknad. Søknaden må være instituttet i hende innan registreringsfristen. Som valemne på 100-nivå i spesialiseringa i kunsthistorie er og fyljande emne førehandsgodkjende: ANTV101 / Antikkens verden, RET101 / Innføring i retorikk. Studentar med annan kunstteoretisk bakgrunn frå norske eller utanlandske lærestader kan søke særskilt om å få innpassa denne utdanninga som del av spesialiseringa i kunsthistorie. Dersom studentar ynskjer å ta delar av spesialiseringa gjennom utveksling med utanlandske lærestader bør dette skjer på 200-nivå. Særlege krav til spesialisering for studentar på desse bachelorprogramma: Bachelorprogram i retorikk: Spesialiseringa i kunsthistorie er KUN100, KUN117, to valfrie 15 studiepoengs 100-emne (ein kan velje mellom KUN111, KUN112, KUN114, KUN116 og KUN118), det obligatoriske teoriemnet KUN201, og eitt 15 studiepoengs fordjupingsemne (vel mellom KUN202, KUN203, KUN204, KUN205, KUN206 og KUN207). Bachelorprogram i antikke studiar: Spesialiseringa i kunsthistorie er: ANTV101, KUN100, KUN111, eitt valfritt 15 studiepoengs 100-emne (ein kan velje mellom KUN112, KUN114, KUN116, KUN117 og KUN118), det obligatoriske teoriemnet KUN201 og det obligatoriske fordjupningsemnet KUN203.! "##$%$ KUN100 / Innføring i visuell kultur og kunsthistorie. KUN111 / Antikk og tidleg middelalder. KUN112 / Tidlig visuell kultur KUN114 / Moderne billedkultur KUN116 / Arkitekturhistorie. KUN117 / Visuell retorikk. KUN118 / Kunst og visuell kultur i Norge KUN202 / Fotografiets estetikk og historie. KUN203 / Kunsten i antikk og middelalder. KUN204 / Moderne kunst. KUN205 / Arkitektur. KUN206 / Områdestudium. KUN207 / Landskap og framstilling av naturen

24 side 24 av 30 Vedlegg 2: Studieplan for mastergraden &# ' ()*&+,( #" -.'$ # /0 Mål / Innhald Disiplinbasert mastergrad i kunsthistorie skal gi grunnleggjande føresetnader for å forstå historiske, kulturelle og sosiale sider ved visuell kultur. Studentane får innsikt i sentrale kunsthistoriske og teoretiske problem, og i forskingspraksis og forskingsstrategiar. I arbeidet med masteroppgåva skal studenten på sjølvstendig vis nytte vitskaplege arbeidsteknikkar og metodar i faget for å granske eit kunsthistorisk materiale eller eit vitskapleg problem innanfor visuell kultur i vid tyding. Mastergrad i kunsthistorie kvalifiserer både for vidare forsking og anna arbeid med kunst, og for visuell kulturhistorie og kunstformidling: undervisning i skuleverket og kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar. I tillegg kan vi nemne kulturjournalistikk og informasjonsarbeid, samt kunst og kulturminneforvalting på sentralt og lokalt plan. Emneoversikt Studiar på masternivå i kunsthistorie er bygd opp rundt to obligatoriske 15 studiepoengs emne (KUN311 og KUN301), valfrie emne på 15 studiepoeng (ein vel to 15 studiepoengs emne frå kunsthistorie sine eigne valfrie emne og andre godkjende studieemne i mastergraden) og masteroppgåva på 60 studiepoeng Emne KUN311 KUN301 Vekting 15 studiepoeng 15 studiepoeng Namn Kunsthistorie: Prosjektførebuing Project seminar Undervisning Haust. Haust. Eksamen Haust/vår. Haust/vår. Kunsthistorie: Kunsthistoria si teori og historie The theory and history and of art history Emne KUN321 KUN206 Vekting 15 studiepoeng 15 studiepoeng Namn Kunsthistorie: Seminarinnlegg Paper seminar Kunsthistorie: Områdestudium Regional Studies Undervisning Vår Vår Eksamen Vår/haust. Vår/haust

25 side 25 av 30 Namn KUN323 KUN350 Vekting 15 studiepoeng 15 studiepoeng Namn Tematisk masterseminar Master seminar Masteroppgåve Master thesis Undervisning Vår Vår Eksamen Haust/vår Haust/vår Yrkesvegar Studiet skal gjere studentane skikka til å gå inn i fylgjande yrkesfunksjonar: 1. Kunsthistorisk forsking og kunsthistorieundervisning på høgt nivå. 2. Kunstformidling i museum og andre formidlingsinstitusjonar, kulturjournalistikk og informasjonsarbeid. 3. Kunst- og kulturminneforvaltning på sentralt og lokalt plan. Delstudium i utlandet Masterstudentar i kunsthistorie kan ta inn valfrie emne på inntil 30 studiepoeng på masternivå frå andre fag ved Universitetet i Bergen eller andre norske eller utanlandske lærestader. Innpassing av slike emne må godkjennast av familjøet før studenten kan melda seg opp til eksamen i emnet. Fylgjande emne frå Universitetet i Bergen er førehandsgodkjende. LITTEHF / Litteraturteori - fellesemne (15 stp) KUNKRIT / Kunstkritikk (15 stp) Mastergradsemne ved dei norske institutta i Roma og Athen kan òg inngå i studiet. Opplegg strekte over eit heilt semester (30 studiepoeng) må leggjast til vårsemesteret, andre semester i høve til normalprogresjon. Alle utvekslingsopplegg skal godkjennast av fagmiljøet før utvekslinga finn stad. Oppstart Haust. Planforslag Tilrådd progresjon: 1. semester HAUST: KUN301, KUN semester VÅR: KUN321, KUN206 eller KUN semester HAUST: KUN semester VÅR: KUN350

26 side 26 av 30 Dette er ei rettleiande oversikt over emner som går inn som ein del av studieprogrammet og er basert på studiestart haustsemesteret. Det kan kome endringar. Masterprogram i kunsthistorie - kursdel Obligatoriske emner KUN311 / Prosjektførebuing KUN301 / Kunsthistoria si teori og historie Valfrie emner KUN321 / Seminarinnlegg KUN206 / Områdestudium KUN323 / Tematisk masterseminar Masteroppgave KUN350 / Masteroppgåve KUN206-Områdestudium vert berre tilbydd dersom instituttet har innvilga midlar til ekskursjon. Forslag til vedtak: UUI vedtar de nye studieplanene for kunsthistorie med virkning fra 1. januar 2009.

27 side 27 av 30 UUI-sak 29/08 Vedlegg 1 Oppretting av emnene NOSP210-L og NOLI210-L i Lektorutdanningen med master i nordisk Emneplaner for NOLI210-L og NOSP210-L (ikke vedlagt, ligger på intranett) TK TK Torodd Kinn Bergen 8. mai 2008 fagkoordinator for nordisk LLE Undervisningsleiar og studieleiar Emneplanar for integrert lektorutdanning med master i nordisk (MAHF- LÆNO) Eg oversender her framlegg til emneplanar for to emne som skal nyttast i sjette semester av integrert lektorutdanning: NOLI210-L Nordisk: Litterær analyse og teori for integrert lektorutdanning NOSP210-L Nordisk: Språkbruksanalyse for integrert lektorutdanning Begge emna skal ha undervisning første gong våren Studieplanen for MAHF- LÆNO får redaksjonelle endringar. Den gjeldande studieplanen for MAHF-LÆNO seier følgjande om emnestrukturen i sjette semester: 6. semester: Nordisk 200-nivå NODI201, Norskdidaktikk, 5 stp. NOLI208/209, Fordjupingsemne i nordisk litteratur, 10 eller 15 stp. NOSP208/209, Fordjupingsemne i nordisk språk, 10 eller 15 stp. Studenten må velje det eine av fordjupingsemna på 200-nivået som 15- studiepoengskurs og det andre som 10-studiepoengskurs. NOLI- og NOSP-emna på 200-nivå er tomme skal som ein fyller med eit sett av tematilbod som varierer frå semester til semester og 209-emna har same tilbod, men skil seg frå kvarandre i eksamensform: obligatorisk semesteroppgåve + munnleg