Vedlagt følger høringsuttalelse fra Programstyret for BAHF-KJØNN i forbindelse med arbeidsgruppens innstilling.

Transkript

1 Bergen, den LLE v/ undervisningsleder Ranveig Lote Re: Programporteføljen i 1. syklus Vedlagt følger høringsuttalelse fra Programstyret for BAHF-KJØNN i forbindelse med arbeidsgruppens innstilling. Med vennlig hilsen Programstyret for BAHF-KJØNN

2 Programporteføjlen ved Det humanistiske fakultet Høringsuttalelse fra Programstyret for BAHF-KJØNN Programstyret for BAHF-KJØNN hadde møte der innstillingen fra arbeidsgruppen som er nedsatt av Det humanistiske fakultet i forbindelse med oppfølgingen av utdanningsstrategien for Fakultetet ble drøftet. Styret ønsker å komme med følgende uttalelse: I. Historikk og formell prosedyre Programstyret stiller seg uforstående til den formelle prosedyren i denne saken. BAHF-KJØNN er et tverrfaglig og tverrfakultært program, som i sin tid ble opprettet etter påtrykk fra Det humanistiske fakultet i forbindelse med Kvalitetsreformen. Store ressurser ble lagt ned for å i møtekomme denne anmodningen. Fagpersoner fra HF innenfor programmet ble også oppfordret til å ta kontakt med andre fakultet for å stable på beina et helhetlig tilbud i kvinne- og kjønnsstudier ved Universitetet i Bergen. I den sammenheng ble flerbruk og eksportmuligheter fremhevet som ønskelig (noe som i arbeidsgruppens innstilling synes å være diskrediterende for programmet). I dag er dette programmet det eneste fagtilbudet ved UiB der kjønn blir problematisert innenfor en rekke fagdisipliner. Dette er et fagtilbud som samler kompetanse fra flere disipliner og som makter å tilby en helhetlig kompetansebygging, som ingen enkeltmiljø ved UiB kan tilby. Alle tidligere forsøk på å etablere slike tilbud innenfor de enkelte fagmiljøene har mislykkes. Programmet har imidlertid hatt stor suksess med å tilby både enkeltemner så vel som en Bachelorgrad i kjønnsstudier ved å samle kompetansen under én paraply der fagmiljøene samarbeider for å lage fagtilbud. Når arbeidsgruppen nå går inn for å legge ned programmet BAHF-KJØNN, gjør de dette på bakgrunn av en utdanningsstrategi og en innstilling om programporteføljen som: a) ikke har vært forelagt programstyret (som er tverrfaglig og tverrfakultært sammensatt, mens høringsrunden for strateginotatet foregikk på instituttnivå) b) ikke har vært forelagt de andre fakultetene, som er involverte i programmet. Programporteføljen for Det humanistiske fakultet berører ikke kun ett fakultet, men flere, og burde derfor ha vært forelagt for og behandlet ved andre fagmiljø utenfor fakultetet (som for eksempel sosiologi) og andre berørte parter, som SV-fakultetet og Det psykologiske fakultet. Vi stiller oss tvilende til at Det humanistiske fakultet har myndighet til unilateralt å legge ned et program som berører hele UiB, og som også direkte involverer flere ikke-humanistiske fagmiljø og fakulteter. Det føles mildt sagt frustrerende for de faglige ansatte at det arbeidet som er lagt ned i å utvikle dette programmet med et pennestrøk skal kunne tilintetgjøres, og det lenge før programmet har fått muligheten til å bevise at det, etter en grundig faglig vurdering, har livets rett. Videre er det et tankekors at UiB, som flagger seg utad som Likestillingsuniversitetet skal legge ned sitt eneste program i kjønnsstudier, mens

3 resten av landet (UiO, NTNU, UiS, UiA og UiTø) satser på kjønnsstudier, både på lavere og høyere grad så vel som i forskningen. Kjønnsforskning er et i dag vitalt, internasjonalt forskningsfelt i stor vekst og stadig flere fagområder ser det som viktig å problematisere kjønn, enten det gjelder medisinsk forskning, politikk, samfunnsvitenskap, filosofi, historie, kulturforskning, medieforskning, religionsforskning, litteraturforskning eller utviklingsforskning, for å nevne noen. 2. Innstillingen Programstyret for BAHF-KJØNN har forståelse for den overordnede innvendingen mot programporteføljen slik den til nå fungerer, da den kun i liten grad synliggjør de enkelte fag og disipliner ved fakultetet. Vi støtter derfor arbeidsgruppens forslag om å etablere disiplinbaserte bachelorprogram i de ulike humanistiske fag. Det er imidlertid et paradoks at dette skjer etter at det nettopp er foretatt en administrative omstrukturering av Det humanistiske fakultet, der fagnivåene i prinsippet er avskaffet. Ellers mener Programstyret at innstillingen innholder en rekke problematiske analyser og beskrivelser av situasjonen. Vi stiller oss følgelig kritiske til noen av de konklusjonene som arbeidsgruppen trekker og disse vil bli kommentert punktvis: 1. Forslaget om nedlegging av BAHF-KJØNN og seks andre tilrettelagte program begrunnes primært ut fra ressursmessige og administrative hensyn, og ikke på grunn av dokumenterte faglige problemer ved programmene. Det bør bemerkes at den viktigste grunnen til at fagemnene innenfor programmene er kompliserte å administrere og dyre i drift er fordi de i sin tid ble tilpasset pålegg fra Fakultetet i gjennomføringen av Kvalitetsreformen, og ikke etter anbefalinger fra fagmiljøene. Tvert om, de ble ofte gjennomført stikk i strid med råd fra fagmiljøene (mappeevalueringer, gruppeundervisninger, et mangfold av eksamensformer, osv.). En revidering av eksamensformer og faglig opplegg for å rasjonalisere emnene ville lett kunne gjennomføres uten at alle syv programmene ble lagt ned. 2. Innstillingen skiller mellom Områdestudier og Programmer (tilrettlagte og frie/åpne programmer). Programstyret mener at det ikke foreligger noen overbevisende argumentasjon for en slik inndeling, og at det i realiteten er snakk om programmer i begge tilfellene. Programstyret etterlyser en klar faglig begrunnelse for hvorfor Områdestudier er å foretrekke fremfor Tilrettelagte program, da det eneste som skiller de to, er at det ene (områdestudier) forholder seg til geografiske områder, mens tilrettelagte program er strukturerte rundt temaområder/perspektiver. At Det humanistiske fakultet ikke skulle kunne prioritere begge programtypene, fremstår som uforståelig og lite gjennomtenkt. Videre savner Programstyret klare faglig argumenter for forslaget om å satse på to nyopprettede Områdeprogram (Latinamerikastudier og USA-studier), mens det foreslås å legge ned velfungerende undervisningsprogram som Retorikkstudier, Antikke studier og Kjønnsstudier.

4 3. Kjønnsstudier er ikke etablert som et eget undervisningsfag ved Universitetet i Bergen, ei heller er det et eget fagmiljø med faglig tilsatte i faget kjønnsstudier. Det er imidlertid et perspektiv, et temaområde og et eget tverrfaglig og internasjonalt forskningsfelt som har utviklet egne teorier og metoder, med nedslagsfelt innenfor en rekke fagdisipliner. Programmet gir en faglig fordypning i kjønnsstudier samtidig som det sikrer en disiplinbasert fordypning, som gir grunnlag for opptak til en master i et fag. Det er derfor ingen motsetning mellom synliggjøring av fag og disipliner og Bachelorprogrammet i kjønnsstudier. Men dersom programmet legges ned, kan de to emnene som har tiltrukket seg flest studenter (og ikke bare programstudenter), KVIK101 og KVIK201, ikke tilbakeføres til et institutt ved Det humanistiske fakultet, da det ikke finnes tilsatte på et enkelt institutt som er faglig kvalifiserte til å undervise i disse emnene. 4. Det er ofte slik at programemnene har en dobbel funksjon; de inngår i programmet samtidig som de fungerer som spesialiseringsemner for studenter innenfor ulike fagområder. KVIK-emner viser seg ofte å bli avgjørende for valg av kjønnsrelaterte masteroppgaver, både i humanistiske fag så vel som i samfunnsvitenskaplige fag, psykologi og naturvitenskap. Videre har programmet har ført til at det er opprettet fagemner som får slik dobbeltfunksjon som nevnt ovenfor, for eksempel i kjønnshistorie og kjønnsemner i kulturvitenskap, på litteraturvitenskap, filosofi og sosiologi. Disse emnene gir både kjønnsperspektiv til fagstudentene og samtidig fagemner til kjønnsstudentene. Slik beriker begge miljøer hverandre og rekrutterer studenter begge veier. Å skjele kun til direkte rekruttering til master på Det humanistiske fakultet blir derfor feil. Her bør man se på UiB som helhet og på den eksportverdi disse emnene - ikke minst emnene i kjønnsteori - har i forhold til masterstudier ved andre fakulteter. noe sånt 5. Arbeidet med å forbedre det faglige opplegget i BAHF-KJØNN har pågått i flere år, og undervisningen er forskningsbasert. I den forbindelse kan det nevnes at det tverrfaglige undervisningsteamet ved UiB - som består av kjønnsforskere fra filosofi, sosiologi, sosialantropologi, biologi, litteraturvitenskap, kunsthistorie, nordisk, medievitenskap, religionsvitenskap, vitenskapsteori, historie og kulturvitenskap i disse dager leverer manuset til en undervisningsbok i kjønnsteori (som utkommer på Gyldendal akademisk forlag), som vil bli tatt i bruk i undervisningen i kjønnsstudier både ved UiB og UiO til høsten. 6. Det er ikke gitt at de ressursmessige omkostningene (administrative og faglige) ved en såkalt transformasjon (som ikke forklares i innstillingen) av de tilrettelagte programmene vil bli mindre enn det å revidere de programemnene som allerede eksisterer, slik at de blir lettere å administrere. Men da må ikke de administrative hensynene få forrang over faglige målsettinger. KONKLUSJON: Programstyret for BAHF-KJØNN vil på det sterkeste gå i mot forslaget om å legge ned Bachelorprogrammet for kjønnsstudier. Programmet har verdi langt

5 ut over rammen av Det humanistiske fakultet og bør prioriteres av Universitetet i Bergen, som offentlig flagger seg som Likestillingsuniversitetet. Programmet generelt og emnene spesielt er tverrfaglige og tverrfakultære, noe som har vist seg å ha positive ringvirkninger ut over undervisningen på lavere grad, ikke minst for kjønnsforskningen og for utdanningen på Master- og Ph.D-nivå. Programmet har lykkes i å samle kompetanse fra ulike fagområder og tilbyr i dag en helhetlig kompetansebygging i kjønnsstudier. BAHF-KJØNN kan anvendes både i arbeidslivet etter fullført bachelorgrad så vel som i en videre forskningskarriere innenfor en rekke fag fra ulike fakultet. UiB kan ikke være seg bekjent med å legge ned et slikt unikt tilbud.