Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/2010

2 Innhold 1. OM RAPPORTEN ORGANISERING AV ARBEIDET MED KVALITET KVALITETSFOKUS ALLMENNLÆRERUTDANNING Oversikt Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring Studieavslutning og resultat Emne- og programutvikling Studentmiljø og støttende prosesser BACHELOR I IDRETT Oversikt Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring Studieavslutning og resultat Emne- og programutvikling Studentmiljø og støttende prosesser MA SPESIALPEDAGOGIKK Oversikt Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring Studieavslutning og resultat Emne- og programutvikling Studentmiljø og støttende prosesser MASTER I MATEMATIKKDIDAKTIKK Oversikt Rekruttering og opptak Studiestart og gjennomføring Studieavslutning og resultat Emne- og programutvikling Studentmiljø og støttende prosesser JOINT MASTER IN MIGRATION AND INTERCULTURAL RELATIONS ARBEID PÅ TVERS AV PROGRAM Kvalitetssikring av eksamen Vurderingskriterier Studentenes aktive medvirkning Implementering av læringsutbytte INSTITUTTETS TILTAKSPLAN Mål og tiltak i rekruttering og opptak Mål og tiltak i studiestart og studiegjennomføring Mål og tiltak innen studieavslutning og resultat Mål og tiltak i emne- og programutvikling Mål og tiltak i studentmiljø og støttende prosesser

3 1. Om rapporten Hensikt Rapportens hensikt er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av instituttets arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten i tråd med fastsatte mål, planlagte tiltak og eventuelle registrerte tegn på sviktende kvalitet i perioden resultatene av arbeidet som er gjort mål og plan for dette arbeidet i neste periode. Bakgrunn, målgruppe og bruk av rapporten Rapporten er basert på informasjon fra tidligdialoger, sluttevalueringer, arbeid i programutvalg, kvalitetsutvalg, fakultetsråd, samt særskilte undersøkelser. Rapporten er laget for internt bruk i instituttet og ved fakultetet og er formet for å kunne aggregeres som bidrag til fakultetets årsrapport for kvalitet. Hvordan rapporten er bygd opp Rapporten er som i fjor organisert etter studieprogram. Innen det enkelte studieprogram rapporteres det langs studieprosessen, og sammenhengen mellom mål, resultater, analyser, evalueringer og tiltak kommer direkte fram for den enkelte delprosess. 2. Organisering av arbeidet med kvalitet Arbeidet med studiekvaliteten studieåret har vært en kontinuerlig prosess. I tillegg til de ansattes arbeid med å bedre kvaliteten i studieprogrammene, har instituttet gjennomført tidligdialoger, fagutvalgsmøter og sluttevalueringer. Det er blitt avholdt 6 personalseminarer i løpet av studieåret med fokus på utforming av nye grunnskolelærerutdanninger og emneutvikling. Oversikt Studieprogrammer, programutvalg og instituttråd Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk har i rapporteringsperioden hatt ansvar for - allmennlærerutdanning - bachelor i idrett - master i spesialpedagogikk - master i matematikkdidaktikk - Joint Master in Migration and Intercultural Relations - årskurs i idrett/kroppsøving, drama, kunst og håndverk 3

4 Instituttrådet består av tre vitenskapelig ansatte, 2 studenter og instituttleder. Kontorsjef er sekretær. Administrativ representant ble valgt etter sist avholdte møte. En ansatt fra universitetsbiblioteket har observatørstatus. Instituttrådet har i løpet av studieåret hatt 7 møter. Programutvalg for master i spesialpedagogikk ledes av instituttleder, og består av studiekoordinator på programmet, to studentrepresentanter og en vitenskapelig ansatt fra hver enhet som er faglig involvert (IAS, Lesesenteret og Senter for atferdsforskning). En ansatt fra universitetsbiblioteket er fast observatør. Programutvalget har hatt 6 møter i løpet av studieåret. Både aktuelle student- og studiesaker så vel som en omfattende emnerevisjon og utvikling av deltidsvariant av studiet har vært fokus i året som har gått. Programutvalg for master i Migration and Intercultural relations ledes av instituttleder, og består av studiekoordinator for programmet, en studentrepresentant og en vitenskapelig ansatt. Programutvalget har hatt 5 møter i løpet av studieåret. For allmennlærerutdanningen er det etablert eget praksisutvalg som har en sentral rolle i å sikre og forbedre kvaliteten innenfor praksisfeltet. Det er et koordinerende organ som har ansvar for sammenhengen mellom fag-, pedagogikk- og praksisopplæringen og for fordeling av oppgaver knyttet til oppfølging av praksisundervisningen. Utvalget ble etablert i i 2007, og dette fungerer godt. Utvalget er satt sammen av en rektor, to lærere (fra barne- og ungdomsskoletrinn), en vitenskapelig ansatt, to studentrepresentanter, studiekoordinator og praksiskoordinator. Det finnes fagutvalg for stort sett hvert fagområde i allmennlærerutdanningen og i flere av årsstudiene. Faglærer og studentrepresentanter skal sikre at innhold, arbeidsmåter og progresjon i faget blir drøftet og evaluert. Minst ett møte hvert semester skal ha evaluering som hovedtema. Mens man i fagutvalget har muligheter for kvalitetsforbedring på emnenivå, vil man i trinnråd søke å arbeide for helhet og sammenheng i studiet. Trinnrådet skal gi medvirkning i koordinering av studieåret. Trinnråd har ikke vært virksomme dette studieåret. Studentene Studentene har vært representert i programutvalg, praksisutvalg og instituttråd og. Det har vært et problem å få tak i studenter til instituttrådet, men dette ble ordnet i løpet av forrige studieår. Dessverre møtte studentrepresentanten sjeldent, i vår ble vedkommende erstattet av to nye studentrepresentanter. Det er imidlertid en utfordring at det tar svært lang tid fra når man melder om behov for nye representanter, til at de velges og endelig møter frem til instituttmøtene. Faglig og administrativt personell Instituttleder har et aktivt fokus på kvalitetsforbedringer gjennom ledelse av instituttråd, programutvalg, månedlige instituttmøter, gjennomføring av personalseminarer med faglig og kvalitetsmessig fokus, medarbeidersamtaler og annnen personaloppfølging. Studiekoordinator har ansvar for å koordinere arbeidet med emnerevisjonen og samarbeidet med instituttleder for å behandle fagutvalgsrapporter i forbindelse med tidligdialoger. 4

5 Praksiskoordinator for allmennlærerutdanningen har ansvar for emnerevisjoner knyttet til fagplan for praksis, og sammenfatter resultatene fra tidligdialogene i forbindelse med praksisopplæringen sammen med fagutvalg for praksis. Kontorsjef er sekretær for programutvalg for MA spes.ped og instituttrådet. Kontorsjef bistår instituttleder med det samlede kvalitetsarbeidet. Instituttets administrative ressurser inkludert instituttleder møter ukentlig personal fra fakultetsadministrasjonen som arbeider med studentsaker ved IAS. Møtene bidrar til effektiv saksbehandling og sikrer kvalitet i håndtering av studiesaker og studentsaker. 3. Kvalitetsfokus Studentenes aktive deltakelse i arbeidet med kvalitet Tiltak i perioden var - Innføre systematisk treårs syklus i sluttevalueringene. - Ta i bruk skjema fra StOr om valg av tillitsvalgte Instituttet har nå system for og oversikt over hvilke emner som evalueres når. Skjema valg av tillitsvalgte ble brukt etter hensikten og overlevert kvalitetskoordinator på fakultetet. Vi mener at dette fungerte greit. Vi hadde mål om å ha minst to møter mellom instituttleder, studiekoordinator og alle tillitsvalgte på instituttet. Kun ett ble gjennomført. Vi ønsker å styrke denne dialogen neste år, og har som målsetting å gjennomføre minst to. I tillegg ønsker vi å gjeninnføre ordning med trinnråd på de nye grunnskolelærerutdanningene. Tiltak for neste studieår: - Gjennomføre to dialogmøter mellom tillitsvalgte på instituttet og instituttleder/studiekoordinator - Gjeninnføre trinnråd for begge grunnskolelærerutdanningene Vurdering, vurderingskriterier og sensur Tidligdialog høst 2009 ble gjennomført for 11 emner. Av de viktigste forholdene å videreutvikle og forbedre (pekt på i minst to rapporter) nevnes følgende: - Semesterplan og pensumliste må være klar tidligere - Informasjon om undervisningsformer, karakterskala og vurderingskriterier - Studentmedvirkning (både studentmedvirkning i emnet og på UiS) besvarelsene viser at halvparten av studentene ikke vet om de er tilfredsstillende organisert på emnet i forhold til aktiv studentmedvirkning Sluttevaluering ble foretatt høst 2009 for totalt 8 ordinære emner fordelt på årskurs i idrett, allmennlærerutdanningen og MA i spesialpedagogikk. Det ble ikke gjennomført elektronisk sluttevaluering vår Det ble gjennomført evaluering av eksternt finansierte emner, så som studiene innen Kompetanse for kvalitet og enkeltemner som gis på oppdrag. Dette tas hånd om av faglærer selv. Instituttleder får kopi av oppsummeringer. Studietilbudene innen Kompetanse for kvalitet (Lesing, kroppsøving, mat og helse) får svært gode tilbakemeldinger, noe som også legges merke til utenfor egen institusjon. 5

6 I forrige periode ble skjema for Kvalitetssikringstiltak ved gjennomføring av vurderingssituasjoner tatt i bruk. Skjemaet benyttes nå aktivt av administrasjonen både på instituttet og fakultetet. Det legges vekt på å få variasjon blant emner som får ekstern sensor, og bruke mer aktivt andre former for ekstern kvalitetssikring. Tiltak for inneværende periode var å gjøre arbeidet med karakterskala kjent, og få til felles forståelse av vurderingskriteriene innenfor de enkelte fagområdene. Dette er blitt jobbet særlig med i fagmiljøet for idrett. En student ble tatt i fusk på BA-oppgaven i i drett i vår. Faggruppen har foreslått to tiltak for å videreutvikle og kvalitetssikre vurderingsarbeidet, se tiltak for neste periode nedenfor. I tillegg ble det gjort gode erfaringer med eksternt blikk på en praktiskmetodisk eksamen, som ønskes videreført. Bachelor i idrett er også valgt ut som et av flere pilotprogrammer i forhold til å planlegge og koordinere implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved UiS. Ansatte herfra har deltatt i prosjektgruppen og bidratt på seminarer om temaet. I forbindelse med utarbeiding av nye emnebeskrivelser for nye grunnskolelærerutdanninger, er alle beskrevet ihht gjeldende mal for emnebeskrivelser, med læringsutbytteformuleringer inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. For emnebeskrivelser i øvrige studieprogrammer på instituttet ble dette gjort i arbeidet med emne- og programrevisjon vår Tiltak for neste studieår: - IAS skal innføre koordineringsmøte for bestemmelse av eksamensordninger når ny grunnskolelærerutdanning trer i kraft. - Det nasjonale arbeidet med karakterer skal gjøres kjent og arbeides med blant ansatte ved IAS. Vi skal arbeide for å få til felles forståelse av vurderingskriteriene innenfor de enkelte fagområdene, og kommunisere disse til studentene. Videreutvikling av kvalitetssystemet: Kvalitetssystem for praksis Kvalitetsutviklingssystemet for praksis ble fullt ut implementert i forrige periode. Resultatene bearbeides av praksiskoordinator, og informasjonen brukes aktivt av fagutvalg for 1. og 2. trinn. Alle resultater blir også sendt uredigert til praksisskolene og deres skoleeiere. Dette har blitt tilfredsstillende gjennomført studieåret 2009/2010, og resultatene fra dette skjemaet har blitt tatt opp og gjennom gått i de respektive fagutvalgsmøter i praksis for 1. og 2. klasser. Det er gjennomført en rekke møter i sammenheng med praksisopplæringen, som viser at IAS har fått et godt system for og god dialog med praksisfeltet. Møtene har blant annet vært: - 2 fagutvalgsmøter hvert semester, ett for hvert trinn. 2. klasse hadde kun en representant, men 1. trinn var delt i barne- og ungdomsskolerepresentant, hvor en fra hver vanligvis møtte. I forhold til overtagelsespraksis ble det også holdt etterarbeidsmøter med praksisadministrasjon, studentledelse (og/eller andre studenter) og de to overtagelsesskolene - 6 praksisutvalgsmøter, hvor oftest 3 studenter til sammen fra begge trinn møtte, sammen med praksislærerkontakter - Der har blitt avholdt 7 forberedende møter for fagpraksisperiodene for henholdsvis praksislærere og studenter knyttet til flere av valgfagene til allmennlærerstudentene. - Prosjekt Utvikling av samarbeidsmodeller mellom uh-sektor og barnehage- og skolesektor overfor tre praksiskommuner, ble ferdigstilt juni Måloppnåelsen har vært god, og det er ønskelig å bygge videre på resultatene herfra. Dette gjøres i regi av prosjektet Utdanningsregion Rogaland. Tiltak for neste studieår: - Forbedre skjema for tidligdialog og midtveisvurdering i kvalitetssystemet for praksis. Videreutvikle mal for fellesrapport, slik at resultater kan kommuniseres på en tydelig måte. Styrke dialogen om resultatene med skoler, skoleeiere og studenter 6

7 4. Allmennlærerutdanning 4.1 Oversikt I omtalen av allmennlærerutdanningen fokuseres det på 1. og 2. år i programmet. 3. og 4. år er valgfrie fordypninger som tas både ved IAS og IKS, og noen ganger ved andre institusjoner. 4.2 Rekruttering og opptak Rekruttering til allmennlærerutdanningen har vært svakere i noen år, men høst 2009 ble det tatt opp noen flere studenter til allmennlærerutdanningen. I 2007 ble 129 tatt opp, i studieåret var 125 studenter registrert tatt opp på programmet. For studieåret er 135 studenter registrert tatt opp. Karaktersnittet for førsteprioritetssøkere har gått ned fra 53 poeng i 2007 til 52 poeng i 2008 og til 51 i Dette kan ha noe å si for karakternivået og strykandelen hos studentene, men oppveies kanskje av karakterkravet for opptak (3 i matematikk og norsk fra videregående), for stryknivået er ikke systematisk høyere enn før. Forskningsprosjektet om frafall i utdanningene om talt i tidligere kvalitetsrapporter, har gitt oss større forståelse for studentenes tilværelse på UiS og i våre studier. Vi er i enda større grad opptatt av oppstart og gode vaner og å engasjere studentene i en profesjonsutdanning fra første dag. I tillegg er GNIST partnerskapet opprettet nasjonalt og lokalt, og arbeidet er godt i gang. Kontorsjef er medlem av den lokale GNIST-gruppen, og det ble avholdt en rekke møter og flere markedsføringsstunts i regionen i perioden. GNIST har som primæroppgave å arbeide med rekruttering, markedsføring, øke statusen til lærerne og å beholde lærerstudenter og lærere. Arbeidet regionalt med GNIST er lagt merke til også nasjonalt. Tiltak for perioden var at opstart for ALU studenter skulle forbedres på den måten at den setter et større fokus på den profesjonsutdanningen som studentene er tatt opp til. Det skal være enda større grad av samarbeid mellom fagpersoner og studentene skal oppleve en helhet fra første dag. Tiltaket ble gjennomført som planlagt. Effekten synes å være en mer målbevisst og engasjert studentgruppe men dette har vi kke dokumentasjon på. Tiltak for neste studieår: - Delta og bidra aktivt i GNIST-partnerskapet og være med på alle markedsførings- og rekrutteringsstunts som koordineres av UiS sentralt, fakultetet eller GNIST. 4.3 Studiestart og gjennomføring Studier har vist at årsaker til frafall fra utdanningen er mange og sammensatte. Det er mange individuelle grunner til at studenter velger å slutte Studiepoengproduksjonen gikk ned med 20 studiepoengsenheter, fra 230 vår 2008 til 210 vår Vi forklarer dette med nedgang i studenttallet på studieprogrammets 1. og 2. år. Ser vi på samlet studiepoengproduksjon for allmennlærerstudentene (som også inkluderer emner gitt ved IKS), er nedgangen kun 5 studiepoengsenheter (fra 203 vår 2008 til 198 vår 2009). Tre studenter strøk i praksis forrige studieår. En av disse er forsøkt veiledet ut av utdanningen. Det er ønskelig med bedre rutiner for å formelt registrere de studentene som faller fra pga at de etter faglig vurdering er funnet som ikke egnet til å være allmennlærer. Men på tross av at registreringsmuligheter i FS kan videreutvikles, har studiekoordinator og instituttleder god oversikt og kjennskap til hvilke studenter som er i faresonen. Høst 2009 ble en ny modell for innføring i pedagogikk og matematikk for de nye studentene og for å lage bedre sammenheng mellom teoretisk undervisning og utprøving i praksis prøvd ut. 7

8 Dette var vellykket, og man vil arbeide videre for samkjøring i de nye grunnskolelærerutdanningene. I forhold til praksisopplæringen ble ordning med hele oppstartsdager for både 1. og 2. studieår videreført fra forrige studieår, der studenter, praksislærere og faglærere møttes og arbeidet med å etablere felles forståelse for grunnlagstenkningen knyttet til praksisopplæringen. I høstsemesteret hadde man også ordning innedager for 1. klasse, med studenter, faglærere, praksislærere og praksisadministrasjonen. Dette var populært blant studenter, men ikke hos praksislærerne, og ordningen ble ikke videreført i vårsemesteret. Effekten av dette er ikke utredet. Tiltak for neste studieår: - Gjennomføre eget informasjonsmøte for 3. og 4. års studenter. 4.4 Studieavslutning og resultat Tiltak for var - Intensivt program i oppstartsuke 33 med fokus på krav og forventninger, gode arbeidsrutiner, studiedisiplin og innføring i profesjonstenkning. Tiltaket ble gjennomført med ok resultat. - Intensiv undervisning, samkjøring av undervisning mellom faggruppene i matematikk og pedagogikk og fokus på gode arbeidsrutiner. - kommunisere mer med 3. og 4. års studenter, og gjennomføre minst ett møte med faglig relevant innhold. Dette ble ikke gjennomført som planlagt, og tiltaket videreføres. - Planlegge og gjennomføre avslutningsseremoni for ferdige kandidater. Planleggingen ble påbegynt, men tiltaket ble ikke gjennomført. Tiltaket videreføres for neste periode. Matematikk har alltid høy strykprosent. Vår 2009 var det eksempelvis 45 % stryk, og vår 2010 var strykprosenten steget til 53 %. 17 klagesaker ble gjennomgått med ekstern sensor, uten at dette endret karakteren. Fagseksjonen jobber iherdig med studentene for å få dem til å forstå at de må møte til forelesninger og gruppearbeid for å klare faget. Faglærere opplever at blant studentene som møter til undervisning er gjennomføringen relativt god. Dette eksemplifiseres ved at i ordinær eksamen møter både studenter tilhørende kullet og eldre studenter som tar konteeksamen. Vi ser at strykprosenten er betydelig høyere blant de eldre studentene altså studenter som allerede har strøket (55 %), enn den studentgruppen som tar eksamen for første gang (40,5 %) 1. Indikator på gjennomføring i henhold til studieplan har vært stabilt høy (89 %) siden Dette omfatter selvfølgelig alle studenter på studieprogrammet og ikke bare førsteårsstudentene. Tallene indikerer at nær 9 av 10 studenter på programmet følger planlagt individuell studieprogresjon. Den store utfordringen for IAS er at for få studenter fullfører etter normert studietid. Antallet sank fra 63 i 2008 til 43 i Vi har tidligere meldt at vi har hatt for lite fokus på at vi ønsker å beholde studentene til de er helt ferdige. Siden 3. og 4. studieår er valgfrie fordypninger, mister man kontakten med studentene. Denne problemstillingen vil forsvinne av seg selv over tid med overgang til nye grunnskolelærerutdanninger. I mellomtiden er instituttet opptatt av å holde tak i 3. og 4. års studentene var oppmeldt i ALU116: 11 manglet obligatoriske arbeid for å stille seg til eksamen (nye studenter) 7 hadde legeattest (og møtte ikke), der 6 av disse var studenter fra tidligere årskull. 16 møtte altså ikke, der der 8 av disse var studenter fra tidligere årskull. 129 studenter møtte til eksamen. 21 av disse studentene leverte ikke besvarelse ("Trekk under eksamen"), av disse er 8 studenter fra tidligere årskull.108 besvarelser ble levert. 48 besvarelser ble underkjent, der 16 av disse tilhørte studenter fra tidligere årskull. 60 besvarelser ble vurdert til godkjent, der 13 av disse tilhørte studenter fra tidligere årskull. Det medfører at blandt leverte besvarelser får vi følgende forhold mellom stryk og antall besvarelser:- nye studenter: 32 : 79 dvs 40,5% - eldre studenter: 16 : 29 dvs 55% 8

9 Studenter varsles skriftlig om fare for å ikke bestå en praksisperiode. 3 studenter ble gitt en slik advarsel, og 3 ble til slutt strøket. To av disse måtte tas ut midt i praksisperioden av hensyn til elever, lærere og medstudenter. En av studentene er forsøkt veiledet ut av utdanningen, og utfallet er foreløpig uklart. - Planlegge og gjennomføre avslutningsseremoni for ferdige kandidater. 4.5 Emne- og programutvikling I dette studieåret har fagansatte og instituttleder arbeidet hardt for å påvirke utforming av ny grunnskolelærerutdanning gjennom nasjonale rammeplanutvalg og gjennom internt utviklingsarbeid, for å skape en grunnskolelærerutdanning som vil oppleves som så spennende og viktig at andelen studenter som fullfører ihht normert tid stiger. Arbeidet med å utvikle studieprogramstruktur (fagplan for grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10) og emnebeskrivelser for alle fag for alle år i utdanningene har pågått i begge semestre. Arbeidet har vært krevende, men alle emnebeskrivelser for emner som skal gå neste studieår er godkjent i instituttråd og hos dekan. Utdanningsutvalget hadde mange merknader til arbeidet, og instituttet opplevde at mange av merknadene var vanskelige å gjøre noe med på kort sikt. Arbeidet med å forbedre og videreutvikle fagplan og emnebeskrivelser vil pågå for fullt i flere år fremover, slik det vil bli gjort på alle andre grunnskolelærerutdanningsinstitusjoner i Norge. Grunnskolelærerutdanningene ble formelt etablert i UiS styre i juni Arbeide videre med å utvikle, revidere og forbedre emnebeskrivelser for emner som skal gis i grunnskolelærerutdanningenes 2. og 3. år, inkludert 30 stp musikk og 60 stp engelsk. - Motivere ansatte til å etablere kontakter med fagfeller ved utenlandske institusjoner, og gjennomføre studiebesøk for instituttets ansatte til aktuelt partneruniversitet. - Jobbe tettere med internasjonalt ansvarlig for å finne gode og relevante utvekslingsmuligheter for studentene 4.6 Studentmiljø og støttende prosesser IAS ønsker å styrke studentmiljøet og samholdet blant studentene. I en økonomisk presset situasjon er det lite rom for å skape aktivitet, men vi arbeider for å støtte faglige turer og ekskursjoner så mye det lar seg gjøre. Vi vil videre prioritere løpende kontakt med studentenes tillitsvalgte og fagutvalgsrepresentantene. - Gjennomføre to dialogmøter med studenttillitsvalgte på instituttet - Oppfordre og støtte alle studentinitativ hvis mulig 5. Bachelor i idrett 5.1 Oversikt IAS tilbyr både årsstudium i idrett/kroppsøving og bachelorprogram i dette, hvor årsstudiet er identisk med første år i BA. 5.2 Rekruttering og opptak Rekruttering til idrett er stabilt god. Samlet ble det tatt opp 87 studenter høst 2009, mot 83 året før. Kullet er satt sammen av studenter som skal ta årsstudium og hele bachelorprogrammet. Andelen som ønsket kun årsstudiet steg ved dette opptaket (fra 29 i 2008 til 40 i 2009). 9

10 - Styrke intern markedsføring av studietilbudet hos ALU-studenter 5.3 Studiestart og gjennomføring Faglærerne hadde gode erfaringer med oppstartsperiode med testing, som ble gjennomført første gang høst Hensikten er at studentene har mulighet for å tidlig finne ut om er i stand til å klare de fysiske forutsetningene eller forbedre seg tilstrekkelig til å gjennomføre studiet. Det ble i tillegg gjennomført et innføringsseminar hvor det blir kommunisert svært tydelig hva som vil bli forventet av studentene og hvordan studentene må arbeide med studiet. Studentene gav gode tilbakemeldinger på dette, og faglærerne registrerte også færre belastningsskader blant studentene. Innføringsseminar og testperiode videreføres. 5.4 Studieavslutning og resultat Tallene for gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er gode, men har sunket. Særlig for årsstudiet har tallet gått ned, fra over 90 % til 78 %. Vi mener at dette har sammenheng med ringerunden til studenter på venteliste, som ble gjennomført høst Faglærerne erfarte at dette var lite fruktbart; vi oppnådde å få noen flere studenter, men de var i dårlig form og/eller lite motiverte og sluttet halvveis i studiet. For studenter på bachelorprogrammet er gjennomføringen svært god; 89 % for kalenderåret Emne- og programutvikling I perioden har hovedfokuset vært å lage presise og gode læringsutbyttebeskrivelser, vurderingskriterier og beskrive arbeidsmåter som kan lede fram til forventet læringsutbytte. Arbeidet vil pågå videre utover høst I perioden er det også utviklet emnebeskrivelser for kroppsøving som skal inngå som valgfag i nye grunnskolelærerutdanninger. Det er også styrket kontakt med fagmiljøet i idrett ved Universitetet i Agder, med mål om en felles MA i idrettsdidaktikk. Dette arbeidet vil pågå også neste periode. - Arbeide videre med realisering av MA i idrett sammen med Universitetet i Agder - Fullføre arbeid med å etablere engelskspråklig 30 studieppoengs emne i Norwegian Outdoor Life for utenlandske studenter. 5.6 Studentmiljø og støttende prosesser Idrett/kroppsøving er et praktisk studium med innlagte turer, noe som virker positivt på studentmiljøet. Studentene tas også med på råd og får ulike ansvarsområder knyttet til ekskursjoner. Studentgruppen blir ofte sammensveiset og har et godt og tett forhold til faglærerne. Fagmiljøet og studieprogrammene ble også nominert til UiS læringsmiljøpris. Studiene har aktive fagultvag og fin kommunikasjon i forhold til tidligdialog og sluttvurdering. Imidlertid har de ikke hatt tradisjon for å be studentrepresentanter med på fagmøter, slik at studentene i liten grad har tatt del i utvikling av emnebeskrivelser. - Vurdere og eventuelt innføre studentrepresentasjon i faggruppemøter for større studentinnflytelse i emne- og programutviklingsprosesser. 10

11 6. MA Spesialpedagogikk 6.1 Oversikt Programutvalget for MA spesialpedagogikk består av en representant fra hvert av fagmiljøene (SAF-SLF-IAS), studentrepresentant, studiekoordinator Randi Njå og instituttleder. Programutvalget fungerer svært godt. Studentene er aktive deltakere. Målet for forrige periode var at det blir gjennomført en programrevisjon i studieåret Målet er oppnådd. 6.2 Rekruttering og opptak 41 studenter ble tatt opp på studiet høst 2009 (møtte til studiestart). Noen av disse er studenter på allmennlærerutdanningen som tar studiet som påbygning slik at de får en masterutdanning på toppen av allmennlærerutdanningen. Ved oppstart høst 2009 var dette 12 studenter, mot 8 året før. Det reviderte studieprogrammet har nå fått både heltids- og deltidsløp. Interessant nok var det gode søkertall til begge varianter vår Etablering av deltidsløp har med andre ord ikke gått på bekostning av rekrutteringspotensialet til heltidsløpet, noe instituttet finner veldig gledelig. 6.3 Studiestart og gjennomføring Studiekoordinator og de tre miljøene pluss biblioteket har utarbeidet et godt opplegg for oppstart som vi har fått gode tilbakemeldinger på fra studentene. Studentene blir tatt imot felles, delt inn i grupper, og går fra stasjon til stasjon for å bli kjent med de tre miljøene og biblioteket. De aller fleste studentene på MA spes.ped. studerer i henhold til bekreftet utdanningsplan, og tallet har tidligere vært på over 90 %. I 2008 (kalenderåret) sank det til 76 %, og instituttet og programutvalget meldte at de ville følge utviklingen videre. For kalenderåret 2009 er gjennomføring ihht utdanningsplan igjen over 90 % (92,7 %). På tross av god gjennomstrømning har det alltid vært noe frafall fra studiet. Gledelig nok har det vært mindre frafall enn tidligere dette studieåret. Etter 1. år, er fremdeles 39 studenter registrert som aktive studenter. 6.4 Studieavslutning og resultat I studieåret ble 29 kandidater uteksaminert, og flere enn før er uteksaminert på normert tid. Instituttet er godt fornøyd med både studiepoengproduksjon, studentenes faglige progresjon og deres faglige resultater. 6.5 Emne- og programutvikling Det ble hele studieåret arbeidet intensivt med en omfattende emnerevisjon av MA i spesialpedagogikk. Emnerevisjonen var svært vellykket. Fagmiljøer fra tre enheter har klart å bryte opp et stramt og kronologisk studieløp til et studieprogram med stor grad av valgfrihet og mulighet for fordypning. I tillegg er det også etablert et deltidsløp. - Konsolidere det reviderte studieprogrammet 11

12 - Revidere emner som ligger i programmets år 2 for deltidsstudentene (som skal samkjøres med deltid MA matematikkdidaktikk og barnehagevitenskap) (dette tiltaket vil kun gjennomføres hvis det er kapasitet, hvis ikke kan det utsettes ett år) 6.6 Studentmiljø og støttende prosesser Det var ønskelig at fakultetet innførte en felles graduation -seremoni for studenter på bachelorog masterprogrammene. Dette har ikke blitt oppfylt. Det ble i stedet arrangert en egen felles avslutningsmarkering for kandidater på MA barnehagevitenskap, matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk, som studiekoordinator arrangerte. Markeringen var vellykket, og det er ønskelig å gjøre dette til en fast hendelse. 7. Master i matematikkdidaktikk 7.1 Oversikt Studieåret ble det søkt om og innvilget navneendring på studiet. Det ble også gjennomført en programrevisjon hvor opptakskravet ble redusert fra 90 til 60 studiepoeng i matematikk med en snittkarakter i faget på C. I tillegg fikk man til både deltids- og heltidsløp. Samlet sett håpet instituttet at dette ville styrke attraktiviteten og rekrutteringsgrunnlaget for studiet. 7.2 Rekruttering og opptak Instituttet fikk utarbeidet en informasjonsbrosjyre om studiet med hjelp fra SKA som ble distribuert til omtrent alle grunnskoler i fylket (studiet er beregnet på grunnskolelærere og godt egnet som videreutdanning for disse). Brosjyren videreformidlet gjennom alle skole- og skoleeierkanaler som instituttet har. Til sist var fagansvarlig selv aktiv med å markedsføre studiet overfor sitt nettverk. Samlet sett gav dette gode resultater. Vi fikk høre om enkelte skoler som hadde opptil flere lærere som søkere til studiet som hadde gjort avtale med sin arbeidsgiver (skoleeier) om mulighet for å gjennomføre studiet på deltid ved siden av sitt arbeid. Til 15 studieplasser fordelt mellom 10 heltidsplasser og 20 deltidsplasser, kom det totalt 60 søknader hvor av 4 førsteprioritetssøkere til heltidsstudiet og 16 førsteprioritetssøkere til deltidsløpet. Instituttet er ganske fornøyd med dette, hvis alle møter til oppstart høst Studiestart og gjennomføring Studiet er bygget opp av emner både fra master i spesialpedagogikk og emner fra Det teknisknaturvitenskapelige fakultet. Vi mener at studiet drives rasjonelt og har en god struktur, men med større studentgrunnlag vil det være behov for en gjennomgang av hvordan man fortsatt kan benytte seg av fagtilbudene innen MA i spesialpedagogikk. 7.4 Studieavslutning og resultat Tre studenter har fulgt undervisning og avlagt mastergradsoppgave dette studieåret med gode resultater (2 A, 1 B). En student har forsinket progresjon. 12

13 7.5 Emne- og programutvikling Som nevnt innledningsvis har det blitt foretatt endringer på strukturnivå mht navneendring og endring av opptaksgrunnlag. Det vil derfor i neste periode arbeides for å videreutvikle studieprogrammet innholdsmessig. - Videreutvikle samkjøring av emner med fagmiljø i MA i spes.ped og med TN 7.6 Studentmiljø og støttende prosesser Det var ønskelig at fakultetet innførte en felles graduation -seremoni for studenter på bachelorog masterprogrammene. Dette har ikke blitt oppfylt. Det ble i stedet arrangert en egen felles avslutningsmarkering for kandidater på MA barnehagevitenskap, matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk, som studiekoordinator arrangerte. Markeringen var vellykket, og det er ønskelig å gjøre dette til en fast hendelse. 8. Joint Master in Migration and Intercultural Relations Studieprogrammet har tidligere hatt utfordringer knyttet til gjennomføring og gjennomstrømning. Programmet er krevende å drifte, blant annet fordi det er stor grad av koordinering med utenlandske partnere. Det er også mange fagpersoner involvert, hvor flere kun har timelærerkontrakter og midlertidige tilsettingsforhold Dette studieåret er både faglig ansvar, administrativt ansvar og ressursfordelingen kommet på plass. Det er opprettet eget programutvalg, og administrativ ressurs er knyttet til driften. Studiekoordinator har en krevende oppgave med å håndtere en sammensatt studentgruppe på 13 fra nesten like mange land fordelt på fire kontinenter. UiS har koordinatoransvaret for alle studentene, slik at registreringsarbeid for programmets 11 studenter i Tsjekkia og Slovenia også faller på IAS. Det har blitt arbeidet for å få ordentlige vitnemål for programmet. Etter dette studieåret har vi fått gledelig melding om at studiet har fått ERASMUS MUNDUSstatus. Koordinatoransvaret skal overføres til partneruniversitetet i Tyskland, men det er grunn til å tro at Mundus-statusen vil øke rekrutteringsgrunnlaget betydelig, og det er krevende å håndtere utenlandske studenter, slik at IAS vil arbeide for å videreføre ressursene knyttet til å drifte programmet. 9. Arbeid på tvers av program 9.1 Kvalitetssikring av eksamen Som beskrevet tidligere i rapporten lager instituttet i samarbeid med fakultetet en oversikt over eksamensformer og hvilken type ekstern kvalitetssikring som brukes. Det betyr at vi nå har bedre kontroll og oversikt enn tidligere. Vi må likevel jobbe videre med å registrere interne medsensorer i skjemaet. 13

14 Resuffdfl IAS Instituttets årsrapport for arbeid med kvalitet 2009/ Vurderingskriterier Resultatene fra tidligdialogen høst 2009 bekreftet at det hersket stor usikkerhet blant studentene om hva som krevdes for å få ulike karakterer. Det er blitt presisert fra instituttleder at det er viktig å kommunisere dette tydeligere med studentene. Eksempelvis ble det i et av de obligatoriske emnene i allmennlærerutdanningen (GLSM) informert om vurderingskriterier for mappekrav og eksamen på introduksjonsforelesning om GLSM, samt at de generelle vurderingskriteriene fra UHR ble lagt ut på It's Learning (i tillegg til orientering om eksamen). 9.3 Studentenes aktive medvirkning Det har vært et tilbakevendende tema at studentrepresentasjon i Instituttrådet har vært for dårlig. Vi har håp om at det for kommende studieår er på plass. Faggruppen for idrett vil arbeide for å få studentene mer aktive i arbeidet med emne- og fagutvikling. Instituttet vil følge denne prosessen, og vurdere om dette er noe en skal jobbe aktivt for i alle faggrupper. Fagutvalg er ellers der studentenes påvirkning i de ulike fagene skjer. Ellers har instituttet gode erfaringer med å fortsatt ha programutvalg i MA i spesialpedagogikk, siden dette er et felles produkt mellom tre enheter på fakultetet. Programutvalget utmerker seg med god og stabil studentrepresentasjon. 9.4 Implementering av læringsutbytte I perioden har emne- og fagutvikling stått sentralt både nasjonalt og lokalt ifht nye grunnskolelærerutdanninger. Mange av de vitenskapelig ansatte har vært representanter i nasjonale faggrupper som har levert rammeplaner for fag i grunnskolelærerutdannigene. Alle disse rammeplanene er formulert i tråd med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og disse er videreført på lokalt plan. Også emnebeskrivelser for årsstudier og fordypninger som enda ikke er en del av grunnskolelærerutdanningene er formulert med læringsutbytter. Når disse skal revideres i neste periode eller i studieåret , skal instituttet sørge for at de følger nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 10. Instituttets tiltaksplan Dette kapitlet gir oversiken over de mål og tiltak tidligere og nye som er planlagt gjennomført i neste periode. De er kun oppsummering av tiltak nevnt i de tidligere kapitlene. Tiltakene for neste studieår i forhold til det overordnede kvalitetsarbeidet vil være følgende: - Gjennomføre to dialogmøter mellom tillitsvalgte på instituttet og instituttleder/ studiekoordinator - Gjeninnføre trinnråd for begge grunnskolelærerutdanningene - Innføre koordineringsmøte for bestemmelse av eksamensordninger når ny grunnskolelærerutdanning trer i kraft. - Det nasjonale arbeidet med karakterer skal gjøres kjent og arbeides med blant ansatte ved IAS. Vi skal arbeide for å få til felles forståelse av vurderingskriteriene innenfor de enkelte fagområdene, og kommunisere disse til studentene. - Forbedre skjema for tidligdialog og midtveisvurdering i kvalitetssystemet for praksis. Videreutvikle mal for fellesrapport, slik at resultater kan kommuniseres på en tydelig måte. Styrke dialogen om resultatene med skoler, skoleeiere og studenter. 14

15 10.1 Mål og tiltak i rekruttering og opptak IAS ønsker større grad av koordinering på fakultetsnivå slik at vi kan framstå som en enhet i vår markedsføring mot potensielle studenter. Dette ønsket opprettholdes for neste periode. Tiltak for : - Delta og bidra aktivt i GNIST-partnerskapet og være med på alle markedsførings- og rekrutteringsstunts som koordineres av UiS sentralt, fakultetet eller GNIST. - Styrke intern markedsføring av studietilbudet i idrett hos ALU-studenter 10.2 Mål og tiltak i studiestart og studiegjennomføring Tiltak for : - Gjennomføre eget informasjonsmøte for 3. og 4. års studenter i allmennlærerutdanningen 10.3 Mål og tiltak innen studieavslutning og resultat Tiltak for : - Planlegge og gjennomføre avslutningsseremoni for ferdige kandidater i allmennlærerutdanningen Mål og tiltak i emne- og programutvikling Tiltak for : - Arbeide videre med å utvikle, revidere og forbedre emnebeskrivelser for emner som skal gis i grunnskolelærerutdanningenes 2. og 3. år, inkludert 30 stp musikk og 60 stp engelsk. - Motivere ansatte til å etablere kontakter med fagfeller ved utenlandske institusjoner, og gjennomføre studiebesøk for instituttets ansatte til aktuelt partneruniversitet. - Jobbe tettere med internasjonalt ansvarlig for å finne gode og relevante utvekslingsmuligheter for studentene - Arbeide videre med realisering av MA i idrett sammen med Universitetet i Agder - Fullføre arbeid med å etablere engelskspråklig 30 studieppoengs emne i Norwegian Outdoor Life for utenlandske studenter. - Konsolidere det reviderte studieprogrammet i MA spesialpedagogikk - Revidere emner som ligger i MA i spesialpedagogikk sitt år 2 for deltidsstudentene (som skal samkjøres med deltid MA matematikkdidaktikk og barnehagevitenskap) (dette tiltaket vil kun gjennomføres hvis det er kapasitet, hvis ikke kan det utsettes ett år) - Videreutvikle samkjøring av emner i MA matematikkdidaktikk med fagmiljø i MA i spes.ped og med TN 10.5 Mål og tiltak i studentmiljø og støttende prosesser Tiltak for : - Gjennomføre to dialogmøter med studenttillitsvalgte på instituttet - Oppfordre og støtte alle studentinitativ hvis mulig - Vurdere og eventuelt innføre studentrepresentasjon i faggruppemøter i idrett for større studentinnflytelse i emne- og programutviklingsprosesser. 15