INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 02/10

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Fakultetsrådet INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 02/10 FR-HUM sak 08/10 INNKALLING OG SAKLISTE FR-HUM sak 09/10 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE FR-HUM sak 10/10 NY GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FRA HØSTEN 2010 FR-HUM sak 11/10 REGNSKAP 1. kvartal Det humanistiske fakultet FR-HUM sak 12/10 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER FR-HUM sak 13/10 EVENTUELT FR-HUM sak 08/10 INNKALLING OG SAKLISTE Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner innkalling og sakliste. FR-HUM sak 09/10 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE Vedlegg: - Referat fra møte den Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner referatet fra møtet den FR-HUM sak 10/10 NY GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FRA HØSTEN 2010 Vedlegg: - Saksframlegg og ev. emneplaner (ETTERSENDES). - Studieprogram , trinn (glu1) fra IAS. - Studieprogram , trinn (glu2) fra IAS. - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn (av ) - Sentrale dokumenter for behandling av nye grunnskolelærerutdanninger (oversikt og nettadresser til dokumentene). - Utkast til rapport om arbeidet med regionalt samarbeid og utvikling av de nye grunnskolelærerutdanningene lokalt pr (Endelig rapport legges fram i møtet). Forslag til tilråding: (Ettersendes sammen med saksframlegg). FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 4. mai 2010 Side 1 av 2 Innkalling

2 FR-HUM sak 11/10 REGNSKAP 1. kvartal Det humanistiske fakultet Vedlegg: - Notat fra fakultetsdirektøren av Forslag til tilråding: Fakultetsrådet tek det framlagte rekneskapet for 1. kvartal 2010 til orientering. FR-HUM sak 12/10 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER a) Orientering fra dekanen/fakultetsdirektøren: 1) Status i BOFU-arbeidet: Vedlegg: - Oppfølging av Styresak 06/10-Bofu. Brev fra Universitetsdirektøren av Referat fra møte den i arbeidsgruppen for oppfølging av Styresak US 06/10. 2) Søkertall orientering. b) Møtebok fra Styret for UiS - Møtebok fra Styremøtet UiS den og Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, tar referat- og orienteringssakene til orientering. FR-HUM sak 13/10 EVENTUELT Tor Hauken (sign.) dekan Marianne Trå sekretær FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 4. mai 2010 Side 2 av 2 Innkalling

3

4

5

6

7

8 Studieprogram Navn: Program for grunnskolelærerutdanning, 1. til 7. trinn Antall studiepoeng: 240 eller 300 Antall semester: 8 eller 10 Oppstart: høst 2010 Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Introduksjon Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolens syv første trinn og fremme personlig vekst og danning hos studentene. Studiet er en profesjonsutdanning nært knyttet til praksisfeltet og forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01. mars 2010, utgjør et forpliktende grunnlag for Universitetet i Stavanger både for tilsatte ved UiS, representanter fra praksisopplæringen og studenter. Emnebeskrivelser som inngår i grunnskolelærerstudiet ved UiS, skal ta utgangspunkt i denne rammeplanen og i de nasjonale retningslinjene for fag i grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerstudenter ved UiS kan også velge en 5-årig grunnskolelærerutdanning som gir en mastergrad innen spesialpedagogiske, pedagogiske eller fagdidaktiske emner. Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS samarbeider med tilsvarende utdanninger ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Det vil være mulig å søke overflytting til en av våre samarbeidspartnere eller en annen lærerutdanningsinstitusjon etter de to første årene. 1

9 Mål for studiet Vårt mål er å utdanne lærere som lærer og lærere som leder. Lærere utdannet ved UiS har faglig grunnlag til å stille viktige spørsmål, tør å utforske og har ferdigheter og kunnskap til å følge opp spørsmål på systematiske måter. Studenter som uteksamineres fra Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. trinn ved UiS skal ha de beste forutsetninger for å ta fatt på et krevende og komplekst arbeid som lærer i grunnskolen. Utdanningen vil fremme kunnskap og kompetanse for ledelse, undervisning, læring, og for samhandling med barn og voksne. Utdanningen er tuftet på forskningsbasert kunnskap og nært samarbeid med grunnskoler i regionen. Våre studenter blir aktive deltakere i undervisning og læring og vil oppleve stimulerende læringsmiljøer på universitetet og i samarbeidende grunnskoler. Læringsutbytte Forskrift til Rammeplan for grunnskolelærerutdanning spesifiserer sentrale læringsutbytter for studenter. De er: Kandidaten - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring - har kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (utrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn I tillegg til disse, skal lærerstudenter utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som følger: KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid 2

10 - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen FERDIGHETER Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene - kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole Kvalifisering til profesjonsutøvelse Grunnskolelærerutdanning ved UiS er en profesjonsutdanning som går over 4 år, eller over 5 år for de som velger å ta en fem-årig mastergradsutdanning for grunnskolelærere. Lærerprofesjonen er en krevende profesjon. Lærere må ha god faglig kunnskap, og denne kunnskapen må kunne anvendes med barns læring og utvikling som hovedmål. Derfor må lærere kunne mer enn selve faginnholdet. De må ha ulike former for fagkunnskap som gjør det mulig å legge til rette for og å lede elevers utdanning. Lærerarbeidet forutsetter god kunnskap og innsikt i elevers utvikling og læring, i forståelse av gruppers liv og i forståelse av læreplanutvikling for å lede læring. Utdanningen for arbeid i 1. til 7. klasse vil gi studentene et godt grunnlag til å ta fatt på og å videreutvikle elevers lese-, skrive- og matematikkopplæring. Lærerstudentene vil arbeide med tema, arbeidsmåter og 3

11 vurdering av arbeid som er relevant for denne aldersgruppen, og vil utvikle innsikt i det mangfoldet av muligheter ulike elever representerer. God profesjonsutøvelse forutsetter at utøvere er i stand til å samhandle med barn og voksne på konstruktive måter innenfor ulike faglige og sosiale kontekster. Videre er det en forutsetning at lærere har kunnskap og innsikt i skolens samfunnsoppgave som dannende institusjon. Utdanningen skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Profesjonsforståelse handler også om å forstå grunnskoler som organisasjoner i en kommunal og statlig kontekst. Utdanningen skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Studieprogrammet vektlegger derfor betydningen av nærmiljøet i skolens virksomhet, og gjennom utdanningen vil studentene bli kjent med andre instanser og læringsarenaer. Alle som utdannes til lærere i Norge skal være kvalifisert til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Skoler er flerkulturelle og lærere skal ha forståelse for hva kultur, etnisitet, og identitet innebærer både for egen og andres del. Læringsledelse handler om at lærere er bevisst de ulike valgene de kan ta for å skape gode læringsmiljøer. Engasjement og konsentrasjon er nødvendige forutsetninger for læring. Grunnskolelærerutdanning for 1. til 7. klasse ved UiS vil derfor fremme studenters kunnskap gjennom erfaring med ulike læreprosesser. Studenter vil bl.a. få innsikt og erfaring med estetiske læreprosesser og hvordan estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan realiseres. Frammøteplikt Utdanning av grunnskolelærere for 1. til 7. trinn forutsetter at studentene er aktive deltakere i undervisningen. Profesjonskompetanse utvikles blant annet i dialog med studenter, elever og lærere, i utprøving av metoder og begreper, i rollespill, laboratorieøvelser, i framføringer, på ekskursjoner, i grundig arbeid med lærestoff og i systematiske studier av elevers arbeid, tenkning og læring. Slik virksomhet foregår kontinuerlig i utdanningen. Å bli lærer forutsetter aktivt engasjement over tid med medstudenter, faglærere, praksislærere og elever. Profesjonsutdanningen krever derfor at studenter er til stede i undervisningen og i aktiviteter som inngår i studiet. Det er derfor nødvendig å forvente minimum 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Studenter må gjennomføre alle de obligatoriske arbeidskravene for å kunne ta eksamen i et fag. Spesielle forhold, som for eksempel sykemeldinger, vil bli behandlet særskilt etter søknad fra studenten og i samråd med faglærere. Alle 100 dager praksisopplæring pluss for- og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæring er obligatorisk. 4

12 Vurderingsformer Det er formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte emner. For nærmere presisering av vurderingsformer, se emnebeskrivelser for det enkelte emnet. Karakterskala: A - F (A = fremragende, F = ikke bestått). For enkelte emner vil studentene bli vurdert i forhold til bestått/ikke bestått. Symbol Nivåplassering A Fremragende B Meget god C God D Brukbar E Tilstrekkelig F Ikke bestått Vurderingsformene i utdanningen skal legges opp slik at studentene; - møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene - ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag - opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målene og arbeidsformene i studiet - blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen - får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling Vurdering i praksisopplæringen Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få skriftlig beskjed om dette fra praksislærere i form av en midtveisvurdering. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene i det som gjenstår av praksisopplæringen. For informasjon om prøver og eksamener, se og "Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger". 5

13 Vitenskapsteori, metode og Bacheloroppgave Studenter skal få innsikt i vitenskapsteori og metode fra første semester og gjennom hele utdanningsløpet. Dette er noe som vil vektlegges som forberedelse til praksisopplæringsperioder, og innen de forskjellige fagene. I tillegg er det ett semester som er spesielt viet undervisning og arbeid med vitenskapsteori, metode og en bacheloroppgave. Dette er lagt til vårsemesteret i det tredje året. Undervisningen i vitenskapsteori og metode det tredje året ligger til faget Pedagogikk og elevkunnskap, og det vil bli vektlagt vitenskapelige metoder som lærere har behov for i deres arbeid i skolen. Systematisk observasjon er en slik metode. Arbeidet med bacheloroppgaven utgjør 15 studiepoeng. Praksisskolene vil melde inn aktuelle problemstillinger som studenter kan velge mellom. Problemstillinger vil bli utformet i samarbeid med faglærere på universitetet. Dette vil gi studentene mulighet til å utforske spørsmål som er relevante for lærere, og som bygger på utdanningens målsettinger. En nærmere redegjørelse for krav til bacheloroppgaver vil bli gitt i det tredje året av utdanningen. Studentene vil presentere sine oppgaver til praksisskolene og andre interesserte på en bachelor-og-master-konferanse som vil bli arrangert årlig. Praksisopplæring Praksisopplæring har en integrerende funksjon i utdanningene og skal utgjøre 100 dager totalt fordelt over alle fire år. I løpet av de to første årene skal studentene ha fullført praksisopplæring tilsvarende 60 dager. Opplæringen vil foregå i skoler som UiS har inngått praksisskoleavtale med. Studenter som utdanner seg til å arbeide i barneskole skal ha praksisopplæring både i grunnskolens første trinn og de øverste trinnene i barneskolen. Hvordan praksisopplæringen organiseres vil kunne variere fra det ene året i studiet til det andre. Både organisering og innhold skal støtte studentenes progresjon og utvikling som lærere. Praksisopplæring tar utgangspunkt i de nasjonale retningslinjer for praksisopplæring. Denne er utgangspunkt for å utvikle skolebaserte praksisplaner for den enkelte praksisperiode. Lokale planer utarbeides av skolene i samarbeid med utdanningsinstitusjonen. Internasjonalisering Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen på flere måter: Alle studenter skal ha erfaring med engelskspråklig litteratur. Studenter skal kunne søke etter relevant internasjonal litteratur i databaser og kunne lese og anvende engelskspråklig forskningslitteratur. Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen. Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter. 6

14 Det vil være mulig å kunne ta noe av praksisopplæringen ved skoler i utlandet i det tredje eller fjerde året. Det vil være mulig å ha et internasjonalt semester i tredje eller fjerde studieår. Studentene oppfordres til å følge med på muligheter for utveksling eller deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter Skikkethetsvurdering Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i arbeid på campus og i grunnskoler. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kriterier ved vurderingen av mangel på skikkethet er at: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene For mer informasjon, se under lov og forskrifter. Opptakskrav Generell studiekompetanse med en skolepoengsum på 35 eller bedre og karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk. Kvalifikasjoner Grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn kvalifiserer for arbeid i disse trinnene i grunnskolen og i voksenopplæring i grunnskolefag. 7

15 Etter endt utdanning venter spennende og utfordrende arbeid som lærer i skolen. Det norske samfunnet har stort behov for dyktige lærere. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Studentenes medvirkning i utvikling av studiet For å samordne studiet og sikre koordinering mellom fag og praksis, er det opprettet ulike fora for samarbeid: Fagutvalg Hvert fag i utdanningen har sitt fagutvalg. Faglærer- og studentrepresentanter skal sikre at blant annet innhold, arbeidsmåter og progresjon i faget blir drøftet og evaluert. Fagutvalgene har en sentral rolle i evalueringen av studiet og det enkelte fag. Minst ett møte hvert semester skal ha evaluering som hovedtema, og det skrives referat fra møtet. På bakgrunn av dette arbeidet gir faglærer en midtveisevaluering og sluttevaluering i slutten av det enkelteemne. Trinnråd Trinnråd består av studiekoordinator, praksiskoordinator, faglærere og studentrepresentanter (fagutvalgsrepresentanter). Mens fagutvalget sikrer studentene medvirkning på emnenivå, vil Trinnrådet gi medvirkning i koordinering av hele studieåret. Trinnrådet arbeider således med helhet og sammenheng i studiet. Praksisutvalg Representanter fra praksislærerne og rektorene fra praksisskolene, faglærerne og studentene i tillegg til studiekoordinator og praksiskoordinator. Praksisutvalget skal være et koordinerende organ som ivaretar sammenhengen mellom fag-, pedagogikk- og praksisopplæringen og fordeler oppgaver knyttet til oppfølging av praksisundervisningen. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet omfatter studentevaluering av undervisning i form av tidligdialog hvert semester, og sluttevaluering av minst to emner innen hvert fagområde i løpet av et undervisningsår. 8

16 Oppbygging og organisering av utdanningen Grunnskolelærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning (240 studiepoeng). Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng og en valgbar del på 120 studiepoeng. I tillegg skal det integrert i studiet være tilsvarende 100 dagers veiledet praksisopplæring. Utdanningens obligatoriske del består av Pedagogikk og elevkunnskap Matematikk Norsk Praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene Utdanningens valgbare del består av 120 studiepoeng 60 studiepoeng 30 studiepoeng 30 studiepoeng 100 dager 120 studiepoeng Valg mellom valgfrie skolefag, skolerelevante fag, internasjonalt semester * Minst ett fag, utover PEL, skal til sammen utgjøre 60 stp. * Avhengig av de fagvalg som er gjort i de tre første årene og universitetets tilbud og opptaksreglement til masterstudiet, kan det fjerde året kvalifisere til fullføring av en mastergrad i det femte året. Studenter som vil ta en 5-årig mastergrad må sørge for at de har 60 stp i faget i løpet av de tre første årene og at de har minimum karakteren C i faget. *Alle fag skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring. *Inntil 30 studiepoeng kan være andre skolerelevante studier. Institusjonen avgjør om studiene er relevante for arbeid i grunnskolen. Regler for organisering av studieløp Studenter i grunnskolelærerutdanningen skal følge det studieprogrammet universitetet setter opp for hele studieløpet (4 år / 5 år). Ved UiS kan studenter, etter grunngitt søknad til dekan ved det humanistiske fakultet, få særskilt tilpasset studieløp (jfr. gjeldende forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Vilkår for fritak og innpassing av studier Studenter som har eksamener fra høgskoler eller universitet før de starter på grunnskolelærerutdanningen, kan søke om fritak dersom dette er et av de obligatoriske fagene. Videre kan det søkes om å få innpasse fag som er tatt tidligere. Det vil her gis innpass for fag som tilfredsstiller kravene til fag i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. Det skilles mellom skolefag og skolerelevant fag. Det er kun mulig å ha inntil 30 stp skolerelevant fag, d.v.s. fag som ikke inngår i grunnskolens læreplan, men som kan være relevante for lærere fordi de kan styrke lærerens arbeid (for eksempel drama eller IKT). Det kan kun gis fritak for obligatoriske fag når den aktuelle fagseksjonen ved utdanningsinstitusjonen godkjenner dette etter skriftlig og dokumentert søknad. 9

17 Studiemodell ved UiS for studenter med oppstart høst 2010 (studiemodellen gjelder for ) Undervisningsstart Emner SP/varighet 1.termin, Pedagogikk og elevkunnskap 15 1.termin, Matematikk 1 (del 1) 15 1.termin, Praksis 15 dager 2.termin, Matematikk 1 (del 2) termin, Norsk 1 (del 1) 15 2.termin, Praksis 15 dager 3.termin, Pedagogikk og elevkunnskap 15 3.termin, Norsk 1 (del 2) 15 3.termin, Praksis 15 dager 4.termin Valgfritt skolefag 30 (*, musikk, engelsk, kroppsøving og RLE (med forbehold om endringer) 4.termin, Praksis 15 dager 5.termin Valgfritt skolefag 30* (*norsk2, matematikk2, naturfag1, kunst & håndverk1(med forbehold om endringer,) 5. termin, Praksis 10 dager 6.termin Pedagogikk og elevkunnskap med BA oppgave 30* 6.termin, Praksis 10 dager 7.termin - Valgfritt skolefag 30* (* drama, fremmedspråk1, naturfag1, kunst & håndverk1, spesped/ped, matematikkdidaktikk (med forbehold om endringer) 7. termin, Praksis 10 dager 8.termin Valgfritt fag 30* (* fremmedspråk2, mat & helse, naturfag2, kunst & håndverk2, spesped / ped, matematikkdidaktikk (med forbehold om endringer) 8.termin, Praksis 10 dager Valgfritt: 9.termin Vitenskapsteori og metode 30* 10. termin Profesjonsrettet mastergradsoppgave 30 *Alle emner ved UiS revideres årlig. Av den grunn henvises det til og vår årlige oppdatering av gjeldende emnebeskrivelser og fagvalg. 10

18 Studieprogram Navn: Program for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn Antall studiepoeng: 240 eller 300 Antall semester: 8 eller 10 Oppstart: høst 2010 Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Introduksjon Grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolens seks siste trinn og fremme personlig vekst og danning hos studentene. Studiet er en profesjonsutdanning nært knyttet til praksisfeltet og forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Forskrift for rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 01. mars 2010, utgjør et forpliktende grunnlag for Universitetet i Stavanger både for tilsatte ved UiS, representanter fra praksisopplæringen og studenter. Emnebeskrivelser som inngår i grunnskolelærerstudiet ved UiS, skal ta utgangspunkt i denne rammeplanen og i de nasjonale retningslinjene for fag i grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerstudenter ved UiS kan også velge en 5-årig grunnskolelærerutdanning som gir en mastergrad innen spesialpedagogiske, pedagogiske eller fagdidaktiske emner. Grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn ved UiS samarbeider med tilsvarende utdanninger ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Det vil være mulig å søke overflytting til en av våre samarbeidspartnere eller en annen lærerutdanningsinstitusjon etter de to første årene. 1

19 Mål for studiet Vårt mål er å utdanne lærere som lærer og lærere som leder. Lærere utdannet ved UiS har faglig grunnlag til å stille viktige spørsmål, tør å utforske og har ferdigheter og kunnskap til å følge opp spørsmål på systematiske måter. Studenter som uteksamineres fra Grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. trinn ved UiS skal ha de beste forutsetninger for å ta fatt på et krevende og komplekst arbeid som lærer i grunnskolen. Utdanningen vil fremme kunnskap og kompetanse for ledelse, undervisning, læring, og for samhandling med barn og voksne. Utdanningen er tuftet på forskningsbasert kunnskap og nært samarbeid med grunnskoler i regionen. Våre studenter blir aktive deltakere i undervisning og læring og vil oppleve stimulerende læringsmiljøer på universitetet og i samarbeidende grunnskoler. Læringsutbytte Forskrift til Rammeplan for grunnskolelærerutdanning spesifiserer sentrale læringsutbytter for studenter. De er: Kandidaten - har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag - har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring I tillegg til disse, skal lærerstudenter utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som følger: KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet og om skolens formål, verdigrunnlag, lovgrunnlag, gjeldende læreplaner og ulike elevers rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter og læringsressurser og om sammenhengen mellom innhold, arbeidsmåter og elevenes forutsetninger 2

20 - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen FERDIGHETER Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til ulike elevers behov, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene - kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere spesielle behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole Kvalifisering til profesjonsutøvelse Grunnskolelærerutdanning ved UiS er en profesjonsutdanning som går over 4 år, eller over 5 år for de som velger å ta en fem-årig mastergradsutdanning for grunnskolelærere. Lærerprofesjonen er en krevende profesjon. Lærere må ha god faglig kunnskap, og denne kunnskapen må kunne anvendes med barns læring og utvikling som hovedmål. Derfor må lærere kunne mer enn selve faginnholdet. De må ha ulike former for fagkunnskap som gjør det mulig å legge til rette for og å lede elevers utdanning. Lærerarbeidet forutsetter god kunnskap og innsikt i elevers utvikling og læring, i forståelse av gruppers liv og i forståelse av læreplanutvikling for å lede læring. Utdanningen for arbeid i 5. til 10. klasse vil gi studentene et godt grunnlag til å videreutvikle elevers lese-, skrive-, og 3

21 regneferdigheter i de skolefagene som studentene velger. Studentene vil også få anledning til å utvikle egen digital kompetanse innen fagene på måter som er relevante for læreres arbeid i trinn Lærerstudentene vil arbeide med tema, arbeidsmåter og vurdering av arbeid som er relevant for denne aldersgruppen, og vil utvikle innsikt i det mangfoldet av muligheter ulike elever representerer. God profesjonsutøvelse forutsetter at utøvere er i stand til å samhandle med barn og voksne på konstruktive måter innenfor ulike faglige og sosiale kontekster. Videre er det en forutsetning at lærere har kunnskap og innsikt i skolens samfunnsoppgave som dannende institusjon. Utdanningen skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Profesjonsforståelse handler også om å forstå grunnskoler som organisasjoner i en kommunal og statlig kontekst. Utdanningen skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Studieprogrammet vektlegger derfor betydningen av nærmiljøet i skolens virksomhet, og gjennom utdanningen vil studentene bli kjent med andre instanser og læringsarenaer. Alle som utdannes til lærere i Norge skal være kvalifisert til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Skoler er flerkulturelle og lærere skal ha forståelse for hva kultur, etnisitet, og identitet innebærer både for egen og andres del. Læringsledelse handler om at lærere er bevisst de ulike valgene de kan ta for å skape gode læringsmiljøer. Engasjement og konsentrasjon er nødvendige forutsetninger for læring. Grunnskolelærerutdanning for 5. til 10. klasse ved UiS vil derfor fremme studenters kunnskap gjennom erfaring med ulike læreprosesser. Studenter vil bl.a. få innsikt og erfaring med estetiske læreprosesser og hvordan estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse kan realiseres. Frammøteplikt Utdanning av grunnskolelærere forutsetter at studentene er aktive deltakere i undervisningen. Profesjonskompetanse utvikles blant annet i dialog med studenter, elever og lærere, i utprøving av metoder og begreper, i rollespill, laboratorieøvelser, i framføringer, på ekskursjoner og i grundig arbeid med lærestoff og i systematiske studier av elevers arbeid, tenkning og læring. Slik virksomhet foregår kontinuerlig i utdanningen. Å bli lærer forutsetter aktivt engasjement over tid med medstudenter, faglærere, praksislærere og elever. Profesjonsutdanningen krever derfor at studenter er til stede i undervisningen og i aktiviteter som inngår i studiet. Det er derfor nødvendig å forvente minimum 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Studenter må gjennomføre alle de obligatoriske arbeidskravene for å kunne ta eksamen i et fag. Spesielle forhold, som for eksempel sykemeldinger, vil bli behandlet særskilt etter søknad fra studenten og i samråd med faglærere. Alle 100 dager praksisopplæring pluss for- og etterarbeid i forbindelse med praksisopplæring er obligatorisk. 4

22 Vurderingsformer Det er formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte emner. For nærmere presisering av vurderingsformer, se emnebeskrivelser for det enkelte emnet. Karakterskala: A - F (A = fremragende, F = ikke bestått). For enkelte emner vil studentene bli vurdert i forhold til bestått/ikke bestått. Symbol Nivåplassering A Fremragende B Meget god C God D Brukbar E Tilstrekkelig F Ikke bestått Vurderingsformene i utdanningen skal legges opp slik at studentene; - møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene - ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag - opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målene og arbeidsformene i studiet - blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen - får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling Vurdering i praksisopplæringen Studenter vil få en formell vurdering etter hver praksisperiode uttrykt med karakteren bestått/ikke bestått. Dersom studenten ikke består en praksisperiode, kan samme periode bare gjennomføres en gang til. Dersom en student risikerer å stryke i en av praksisopplæringsperiodene, vil studenten få skriftlig beskjed om dette fra praksislærere i form av en midtveisvurdering. Praksislærerne vil også oppgi hva det er studenten har spesifikke vansker med, og det vil være mulig for studenten å rette opp disse forholdene i det som gjenstår av praksisopplæringen. For informasjon om prøver og eksamener, se og "Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger". 5

23 Vitenskapsteori, metode og Bacheloroppgave Studenter skal få innsikt i vitenskapsteori og metode fra første semester og gjennom hele utdanningsløpet. Dette er noe som vil vektlegges som forberedelse til praksisopplæringsperioder, og innen de forskjellige fagene. I tillegg er det ett semester som er spesielt viet undervisning og arbeid med vitenskapsteori, metode og en bacheloroppgave. Dette er lagt til vårsemesteret i det tredje året. Undervisningen i vitenskapsteori og metode det tredje året ligger til faget Pedagogikk og elevkunnskap, og det vil bli vektlagt vitenskapelige metoder som lærere har behov for i deres arbeid i skolen. Systematisk observasjon er en slik metode. Arbeidet med bacheloroppgaven utgjør 15 studiepoeng. Praksisskolene vil melde inn aktuelle problemstillinger som studenter kan velge mellom. Problemstillinger vil bli utformet i samarbeid med faglærere på universitetet. Dette vil gi studentene mulighet til å utforske spørsmål som er relevante for lærere, og som bygger på utdanningens målsettinger. En nærmere redegjørelse for krav til bacheloroppgaver vil bli gitt i det tredje året av utdanningen. Studentene vil presentere sine oppgaver til praksisskolene og andre interesserte på en bachelor-og-master-konferanse som vil bli arrangert årlig. Praksisopplæring Praksisopplæring har en integrerende funksjon i utdanningene og skal utgjøre 100 dager totalt fordelt over alle fire år. I løpet av de to første årene skal studentene ha fullført praksisopplæring tilsvarende 60 dager. Opplæringen vil foregå i skoler som UiS har inngått praksisskoleavtale med. Studenter som utdanner seg til å arbeide i barne- og ungdomsskole skal ha praksisopplæring i begge skoleslag. Hvordan praksisopplæringen organiseres vil kunne variere fra det ene året i studiet til det andre. Både organisering og innhold skal støtte studentenes progresjon og utvikling som lærere. Praksisopplæring tar utgangspunkt i de nasjonale retningslinjer for praksisopplæring. Denne er utgangspunkt for å utvikle skolebaserte praksisplaner for den enkelte praksisperiode. Lokale planer utarbeides av skolene i samarbeid med utdanningsinstitusjonen. Internasjonalisering Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen på flere måter: Alle studenter skal ha erfaring med engelskspråklig litteratur. Studenter skal kunne søke etter relevant internasjonal litteratur i databaser og kunne lese og anvende engelskspråklig forskningslitteratur. Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen. Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter. 6

24 Det vil være mulig å kunne ta noe av praksisopplæringen ved skoler i utlandet i det tredje eller fjerde året. Det vil være mulig å ha et internasjonalt semester i tredje eller fjerde studieår. Studentene oppfordres til å følge med på muligheter for utveksling eller deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter Skikkethetsvurdering Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. UiS har ansvar for at faglærere og praksislærere har den nødvendige kunnskap og kompetanse til å kunne foreta en løpende vurdering av studentenes skikkethet. Vitnemål for fullført grunnskolelærerutdanning forutsetter at studentene er vurdert som skikket for læreryrket. Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet Kriterier ved vurderingen av mangel på skikkethet er at: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene For mer informasjon, se under lov og forskrifter. Opptakskrav Generell studiekompetanse med en skolepoengsum på 35 eller bedre og karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk. Kvalifikasjoner Grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn kvalifiserer for arbeid i disse trinnene i grunnskolen og i voksenopplæring i grunnskolefag. 7

25 Etter endt utdanning venter spennende og utfordrende arbeid som lærer i skolen. Det norske samfunnet har stort behov for dyktige lærere. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Studentenes medvirkning i utvikling av studiet For å samordne studiet og sikre koordinering mellom fag og praksis, er det opprettet ulike fora for samarbeid: Fagutvalg Hvert fag i utdanningen har sitt fagutvalg. Faglærer- og studentrepresentanter skal sikre at blant annet innhold, arbeidsmåter og progresjon i faget blir drøftet og evaluert. Fagutvalgene har en sentral rolle i evalueringen av studiet og det enkelte fag. Minst ett møte hvert semester skal ha evaluering som hovedtema, og det skrives referat fra møtet. På bakgrunn av dette arbeidet gir faglærer en midtveisevaluering og sluttevaluering i slutten av det enkelteemne. Trinnråd Trinnråd består av studiekoordinator, praksiskoordinator, faglærere og studentrepresentanter (fagutvalgsrepresentanter). Mens fagutvalget sikrer studentene medvirkning på emnenivå, vil Trinnrådet gi medvirkning i koordinering av hele studieåret. Trinnrådet arbeider således med helhet og sammenheng i studiet. Praksisutvalg Representanter fra praksislærerne og rektorene fra praksisskolene, faglærerne og studentene i tillegg til studiekoordinator og praksiskoordinator. Praksisutvalget skal være et koordinerende organ som ivaretar sammenhengen mellom fag-, pedagogikk- og praksisopplæringen og fordeler oppgaver knyttet til oppfølging av praksisundervisningen. Studentevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet omfatter studentevaluering av undervisning i form av tidligdialog hvert semester, og sluttevaluering av minst to emner innen hvert fagområde i løpet av et undervisningsår. 8

26 Oppbygging og organisering av utdanningen Grunnskolelærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning (240 studiepoeng). Utdanningen omfatter en obligatorisk del på 60 studiepoeng og en valgbar del på 180 studiepoeng. I tillegg er det tilsvarende 100 dagers veiledet praksisopplæring som er obligatorisk. Utdanningens obligatoriske del består av Pedagogikk og elevkunnskap Praksisopplæring som en integrert del av studieenhetene Utdanningens valgbare del består av 60 studiepoeng 60 studiepoeng 100 dager 180 studiepoeng Valg mellom valgfrie skolefag, skolerelevante fag (maks 30 stp), internasjonalt semester * Det forventes at studenter i størst mulig grad tar 60 stp i de fagene som velges. De vil da ha 60 stp Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og 60 stp i tre skolefag etter endt 4-årig grunnskolelærerutdanning. Det er likevel mulig å ha 60 stp PEL + 60 stp i to skolefag + 30 stp skolefag + 30 stp skolerelevant / skolefag. * Studenter som velger en 5-årig grunnskolelærerutdanning vil ha 60 stp PEL + 60 stp i et skolefag + Mastergrad (60 stp stp) innen et fag eller fagområde (for eksempel realfag / språkfag, el.a.). Velger de å ta MA innen spesialpedagogikk eller pedagogikk, vil studenter kunne ha to skolefag på 60 stp pluss Mastergrad innen spesialpedagogiske og pedagogiske områder. Merk at det kreves minimum karakteren C i faget man vil ta mastergrad innen. * For å undervise i fagene engelsk, norsk og matematikk i ungdomsskole, kreves minimum 60 stp i faget. Kunnskapsdepartementet har varslet endringer i Kompetanseforskrift som kan få betydning for studenters valg. Dette vil det bli informert om. *Alle fag skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring. *Inntil 30 studiepoeng kan være andre skolerelevante studier. Institusjonen avgjør om studiene er relevante for arbeid i grunnskolen. Regler for organisering av studieløp Studenter i grunnskolelærerutdanningen skal følge det studieprogrammet universitetet setter opp for hele studieløpet (4 år / 5 år). Ved UiS kan studenter, etter grunngitt søknad til dekan ved det humanistiske fakultet, få særskilt tilpasset studieløp (jfr. gjeldende forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger). Vilkår for fritak og innpassing av studier Studenter som har eksamener fra høgskoler eller universitet før de starter på grunnskolelærerutdanningen, kan søke om fritak dersom dette er et av de obligatoriske fagene. Videre kan det søkes om å få innpasse fag som er tatt tidligere. Det vil her gis innpass for fag som tilfredsstiller kravene til fag i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. Det skilles mellom skolefag og skolerelevant fag. Det er kun mulig å ha inntil 30 stp skolerelevant fag, d.v.s. fag som ikke inngår i grunnskolens læreplan, men som kan være relevante for lærere fordi de kan styrke lærerens arbeid (for eksempel drama eller IKT). Det kan kun gis fritak for obligatoriske fag når den aktuelle fagseksjonen ved utdanningsinstitusjonen godkjenner dette etter skriftlig og dokumentert søknad. 9

27 Studiemodell ved UiS for studenter med oppstart høst 2010 (studiemodellen gjelder for ) Undervisningsstart Emner SP/varighet 1.termin, Pedagogikk og elevkunnskap 15 1.termin, Matematikk (del 1) eller 15, Norsk (del 1) 1.termin, Praksis 15 dager 2.termin, Matematikk (del 2) eller 15, Norsk (del 2) 2. termin, Matematikk (del 3) eller 15, Norsk (del 3) 2.termin, Praksis 15 dager 3.termin, Pedagogikk og elevkunnskap 15 3.termin, Matematikk (del 4) eller 15, Norsk (del 4) 3.termin, Praksis 15 dager 4.termin Valgfritt skolefag 30 * engelsk 1, kroppsøving, samfunnsfag og RLE (med forbehold om endringer) 4.termin, Praksis 15 dager 5.termin Valgfritt skolefag 30* *naturfag1, kunst & håndverk1, engelsk 2 (med forbehold om endringer) 5. termin, Praksis 10 dager 6.termin, Pedagogikk og elevkunnskap med BA oppgave 30* 6.termin, Praksis 10 dager 7.termin - Valgfritt skolefag 30* * drama, fremmedspråk1, naturfag1, kunst & håndverk1, spesped/ped, matematikkdidaktikk (med forbehold om endringer) 7. termin, Praksis 10 dager 8.termin Valgfritt fag 30* * fremmedspråk2, mat & helse, naturfag2, kunst & håndverk2, spesped / ped, matematikkdidaktikk (med forbehold om endringer) 8.termin, Praksis 10 dager Valgfritt: 9.termin Vitenskapsteori og metode 30* 10. termin Profesjonsrettet mastergradsoppgave 30 *Alle emner ved UiS revideres årlig. Av den grunn henvises det til og vår årlige oppdatering av gjeldende emnebeskrivelser og fagvalg. 10

28 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr nr. 2 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriften gjelder for 4-årig grunnskolelærerutdanning. Forskriften definerer de nasjonale rammene for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. Forskriftens formål er å sikre at lærerutdanningsinstitusjonene tilbyr integrerte, profesjonsrettete og forskningsbaserte grunnskolelærerutdanninger med høy faglig kvalitet. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Institusjonene skal legge til rette for integrerte grunnskolelærerutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling. Utdanningene skal kjennetegnes av et nært samspill med profesjonsfeltet og og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningene skal sette læreryrket inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere kandidatene til å ivareta opplæring om samiske forhold og ha kunnskap om samiske barns rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. 2 LÆRINGSUTBYTTE Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbytte er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling. Læringsutbytte særskilt for kandidater trinn: Kandidaten - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning - har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på trinn 1

29 - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn Læringsutbytte særskilt for kandidater trinn: Kandidaten - har solide faglige og fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen og kunnskap om fagene som skolefag og forskningsfag - har kunnskap om arbeid med videreutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - kan tilrettelegge for progresjon i de grunnleggende ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Felles læringsutbytte for kandidater i begge utdanningsløp: Læringsutbytte må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter i de to grunnskolelærerutdanningene. KUNNSKAP Kandidaten - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet - har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon - har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen FERDIGHETER Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene 2

30 - kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål - mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak - kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen - har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole 3 STRUKTUR FOR DIFFERENSIERT GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING (1) Krav til spesialisering og faglig sammensetning Grunnskolelærerutdanningene skal være spesialiserte mot årstrinn i skolen, og kvalifisere for undervisning på henholdsvis trinn og trinn. Utdanningene skal organiseres som to klart definerte og differensierte grunnskolelærerutdanninger på en måte som sikrer progresjon i en helhetlig profesjonsutdanning. Grunnskolelærerutdanning for trinn skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag, der minst ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng. Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng. Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen. Grunnskolelærerutdanning for trinn skal normalt omfatte tre undervisningsfag, hvert på 60 studiepoeng. Et undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett undervisningsfag og ett skolerelevant fag hver på 30 studiepoeng, eventuelt to undervisningsfag hver på 30 studiepoeng. Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen. 3

31 Obligatoriske fag, fagenes og praksisopplæringens omfang I begge utdanningene skal det være veiledet, vurdert og variert praksisopplæring i alle studieårene. Praksisopplæring skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningene. Omfanget av praksisopplæringen skal være minst 100 dager fordelt over fire år: minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene, og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Praksisopplæringen skal være i grunnskolen og fordeles på både lavere og høyere årstrinn i det løpet som utdanningen kvalifiserer for. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, og den skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieårene og knyttet til ulike deler av skolens virksomhet. Alle undervisningsfag skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag og omfatte fagdidaktikk og arbeid med grunnleggende ferdigheter i faget. Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forskningsbaserte og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø. Bacheloroppgave i det 3. studieåret er obligatorisk. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap. Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller i andre fag. For grunnskolelærerutdanning trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng, matematikk 30 studiepoeng og norsk 30 studiepoeng. For grunnskolelærerutdanning trinn er det obligatorisk med pedagogikk og elevkunnskap 60 studiepoeng. Ingen undervisningsfag er obligatoriske. Lærerutdanningsinstitusjonene skal legge til rette for et internasjonalt semester og for internasjonale perspektiver i grunnskolelærerutdanningene. (2) Studienes oppbygging Grunnskolelærerutdanningen trinn: Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 30 studiepoeng, med 15 studiepoeng hvert år Norsk 30 studiepoeng Matematikk 30 studiepoeng Undervisningsfag 30 studiepoeng 3. studieår 4. studieår Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 30 studiepoeng Undervisningsfag 30 studiepoeng Praksisopplæring Undervisningsfag 60 studiepoeng, eventuelt to fag på 30 studiepoeng, hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng 4

32 Grunnskolelærerutdanningen trinn: studieår: Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 30 studiepoeng, med 15 studiepoeng hvert år Undervisningsfag I 60 studiepoeng Undervisingsfag II 30 studiepoeng 3. studieår 4. studieår Praksisopplæring Pedagogikk og elevkunnskap 30 studiepoeng Undervisningsfag II 30 studiepoeng Praksisopplæring Undervisningsfag III 60 studiepoeng, eventuelt to fag på 30 studiepoeng, hvorav ett kan være et skolerelevant fag på 30 studiepoeng 4 NASJONALE RETNINGSLINJER, PROGRAMPLAN OG INDIKATORER Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for fagene i grunnskolelærerutdanningene og indikatorer for hva som kjennetegner grunnskolelærerutdanninger med høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplaner for grunnskolelærerutdanningene med bestemmelser om faglig innhold, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas i institusjonens styre. 5 FRITAKSBESTEMMELSER Eksamen eller prøve som ikke er avlagt som en del av en grunnskolelærerutdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak, må enten være fag som tilsvarer skolefag eller fag som har relevans for arbeid som lærer i grunnskolen, jf. 1, og bør omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring. I grunnskolelærerutdanningen for trinn kan det gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående opplæring. Tilsvarende fritaksregler gjelder for studenter i grunnskolelærerutdanning for trinn som ikke velger norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som har norsk i grunnskolelærerutdanningen for trinn er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Fritak skal føres på vitnemålet. 6 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGLER Forskriften trer i kraft 1. mars Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember Fra dette tidspunkt oppheves forskrift til rammeplan for allmennlærerutdanning av 13. desember

33 SENTRALE DOKUMENTER FOR BEHANDLING AV NYE GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGER (Noen av dokumentene er såpass omfangsrike at vi har valgt å legge ved nettadressene istedenfor å kopiere og sende ut i papir). Styresak om nye grunnskolelærerutdanninger 11. juni 2009: egg1.pdf egg2.pdf Forskrift til rammeplan for nye grunnskolelærerutdanninger: Retningslinjer for begge utdanninger: ningen_1_7_trinn.pdf ningen_5_10_trinn.pdf

34 UTKAST, SKAL VURDERES AV REKTOR FØR OVERSENDELSE INNEN 1. MAI. OFFISIELT BREV VIL BLI LAGT FREM FOR FAKULTETSRÅDET I MØTE 4. MAI. I brev fra Kunnskapsdepartementet datert (ref: ), etterspørres en rapport fra Styret ved UiS innen 01. mai 2010 om hvordan det er blitt arbeidet med regionalt samarbeid og med utvikling av de nye grunnskolelærerutdanningene lokalt. Fem hovedområder blir etterlyst rapport på, og det er disse vi kort vil redegjøre for nedenfor. 1. Status for det regionale samarbeidet om grunnskolelærerutdanningene, sett fra institusjonens side Tatt i betraktning at det er innført en ny konstellasjon med et samarbeid mellom tre utdanningsinstitusjoner som ikke hadde hverken geografisk eller historisk bakgrunn for samarbeid seg imellom, er det bemerkelsesverdig at det faktisk har vært mulig å komme fram til områder for samarbeid på forholdsvis kort tid. Innhold i samarbeidet Som tidligere rapportert, er det tre områder som er blitt identifisert som særskilte samarbeidsområder: lærerutdanningspedagogikk (UiA), praksisnær og profesjonsrettet FoU i grunnskolelærerutdanningene (UiS), og bruk av digitale medier i grunnskolelærerutdanning (HiT). Arbeidet er i oppstartsfasen på alle tre områder. I tillegg er det også uttalt et sterkt ønske om å involvere de som arbeider med grunnskolelærerstudenter i det daglige arbeidet; koordinatorer og faglig ansvarlige. a) Mastergrad for grunnskolelærere. Det er blitt innkalt til møte ved UiA med representanter fra alle institusjoner for å drøfte overbygningsstruktur og innhold. b) Studieleder/ koordinatorsamling april ved UiA. c) FoU verksted for å presentere og drøfte aktuelle problemstillinger for felles prosjekter. Verksted arrangeres 3. september ved UiS. d) Lærerutdanningspedagogikk I tillegg har vi ved UiS definert samarbeid innen idrett / kroppsøving som sterkt ønskelig. En ansatt ved UiS har allerede en førsteamanuensis II stilling ved UiA og vil få avsatt tid til utvikling av samarbeid på dette feltet. Naturfag og Kunst & Håndverk er to andre fagområder som vil bli prioritert fra vår side med tanke på utvikling av fellesskap i året som kommer. Styret har fått en klar forståelse av dilemma knyttet til innføring av nye strukturer (for eksempel regionale) basert på midlertidige tildelinger. De midlertidige tildelingene skal tjene som katalysatorer, eller insentivmidler, men når de ikke er varige er det vanskelig å ansette nye personer til tross for økt arbeidsomfang. Nye samarbeidsstrukturer krever at nye mennesker møtes på nye måter eller nye steder. Det blir mer reisetid, det blir mer møtevirksomhet for å komme fram til felles anliggender, og det blir mer samarbeid som tar tid fra andre oppgaver. Det medfører at eksisterende bemanning må gjøre andre oppgaver, og da vil det skje en omrokkering av arbeidsoppgaver. 1

35 Dekan og Instituttleder melder om at det ikke er mulig å ta fra ansatte undervisningsoppgaver og heller ikke ønskelig å redusere den FoU tiden de har. Når antall ansatte innen grunnskolelærerutdanninger er såpass presset som den allerede er, blir det vanskelig å engasjere de som det er nødvendig å engasjere for at regionalt samarbeid faktisk skal bli en realitet. Dette er en utfordring som vi ikke helt ser hvordan vi skal klare å løse på en god måte uten mulighet for nye, faste stillinger som kan gjøre det mulig å ivareta nye arbeidsoppgaver. Enhver ny aktivitet er kostnadsgenererende såfremt det ikke fjernes aktiviteter. Regionalt samarbeid er en ny aktivitet som vil ha varige kostnadskonsekvenser, ikke midlertidige. 2. Hvordan styret vurderer rekrutteringssituasjonen og eventuelle konsekvenser [Ved UiS vil vi fra og med høsten ha tre nye lærerutdanninger, GLU 1 & 2 og Lektorprogrammet. Studieplassene ved UiS er dimensjonert etter 60/40 fordelingen som departementet legger til grunn. Vårens forhåpentlig vis vakreste eventyr ville være at søkerne fordeler seg godt i samsvar med både departementets og våre ønsker. Vi er imidlertid forberedt på at søknadene fra studentene kan følge andre proporsjoner og her ligger det en betydelig risiko. I utgangspunktet er det lite vi kortsiktig kan rette når det gjelder skjevfordeling i søkermassen. Vi må primært sikre et gode opptakstall; sekundært kan vi over tid arbeide for at søkerne fordeler seg etter skolens behov, dvs. en 60/40 fordeling. UiS vil kunne føre resurser fra den ene GLU utdanningen til den andre for å tilpasse seg søkernes ønsker. For institusjonen er det viktigst å sikre et godt opptak, etablere gode grunnskolelærerutdanninger og opprettholde en god studiepoengproduksjon.] 3. Styring og ledelse av de nye grunnskolelærerutdanningene. Grunnskolelærerutdanningene er organisatorisk plassert innen det Humanistiske fakultet (dhf). Fakultetet er i en omstillingsprosess rettet mot å være et utdanningsvitenskapelig fakultet sentrert om integrerte, profesjonsrettede studieprogrammer. Per i dag består fakultetet av Institutt for førskolelærerutdanning som har ansvar for 3 årig profesjonsutdanning til førskolelærer og MA i barnehagevitenskap, Institutt for kultur og språkvitenskap som har ansvar for en 5 årig integrert lektorutdanning rettet primært mot trinn (videregående skole), og Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk som har ansvar for GLU1 og GLU2. Et siste institutt, Institutt for musikk og dans, holder til noen kilometer fra Ullandhaug. Musikktilbudet her er blant det fremste i Norge, og dette vil også GLU1 (foreløpig) nyte godt av. Ved dhf er det også to nasjonale kompetansesentre som har betydning for alle lærerutdanningene (se nedenfor). Hvert institutt ledes av en instituttleder med faglig, administrativt og økonomisk ansvar. Fra 01. januar vil det bli innført styre på alle tre nivåer. Instituttstyret vil ha strategisk ansvar samt ansvar for budsjett. Instituttleder skal være sekretær for styret. Instituttleder har resultatansvar og rapporterer til dekan for fakultetet. På instituttet er det i tillegg ansatt 1 kontorsjef, 1 praksiskoordinator og 1 studiekoordinator. Ansatte har primærtilhørighet til programmer og Dekan vektlegger at dette er av stor betydning nettopp i arbeidet med å utvikle integrerte programmer. Integrerte programmer handler ikke om modeller med byggeklosser, men handler om samarbeid og samsnakking på tvers av fag slik at det er 2

36 mulig for fagpersoner å bygge videre på hva studenter har lært på et felt innenfor et nytt fagområde. Integrasjon handler også om at fagpersoner ved UiS og ansatte i praksisskoler samarbeider om utdanningene. Dette er vanskelig å få til dersom utdanningskomponenter er spredt rundt på flere fakulteter, eller at undervisere ikke forstår sin oppgave som lærerutdanner. De nye grunnskolelærerutdanningene er derfor samlet på ett institutt per i dag. Instituttet har ansatte innen alle skolens fag samt drama. Fakultetet har i tillegg to nasjonale kompetansesentre. Ansatte ved Nasjonalt Senter for Leseopplæring er viktige fagpersoner som har ansvar for undervisning innen lese og skriveopplæring for GLU1 og GLU2. Ansatte ved Senter for atferdsforskning har ansvar for undervisning innen mobbing og sosiale og emosjonelle vansker for GLU1 og GLU2. Begge sentrene samarbeider med instituttet om en masterutdanning i spesialpedagogikk med vekt på lesevansker, atferdsvansker og inkluderende pedagogikk. 4. Status for utvikling av programmer Overordnede studieplaner for GLU1 og GLU2 med emnebeskrivelser for alle fagene som inngår i utdanningene samt lokalt utviklet praksisplan ble behandlet i Instituttråd den 23. april. Sakspapirene oversendes fakultetet og fakultetsrådet har dette oppe til behandling 4. mai. Gitt godkjenning av programbeskrivelse og emneplanbeskrivelser, vil saken videreføres til Utdanningsavdelingen og bli endelig godkjent av styret 10. juni. Alle fagene som inngår i studienes første år er utviklet på 15 stp emner. Flere av fagvalgene som er mulige i det andre til det fjerde året foreligger også på 15 stp nivå, mens andre er på 30 stp nivå. Instituttet melder om at det er blitt arbeidet spesielt med forholdet mellom læringsutbytteformuleringer og vurderingsformer. Dette er et krevende arbeid, og instituttet vil prioritere dette i de årlige emnerevisjonene. Derfor er det besluttet at det viktigste når det gjelder fag som kommer lenger ut i studieforløpet, er at de har begynt på arbeidet, ikke at arbeidet er ferdigstilt. En annen utfordring er de nasjonale retningslinjene. De nasjonale retningslinjene har spesifisert såpass mange læringsutbytteformuleringer som går på rent faglig innhold (ikke overordnet lærerfaglighet) i flere av fagene slik at de stenger for mulighet til å velge ut noen emner som studenter arbeider grundig med. Det rapporteres en bekymring for en encyklopedisk lærerutdanning hvor målet er å dekke mest mulig heller enn å lære mest mulig. Det er blitt inngått nye partnerskapsavtaler med kommuner og skoler. Utviklingen av disse avtalene har inkludert skoleeiere, rektorer og praksislærere. Skoler søkte til sin kommune som deretter sendte sin innstilling til UiS. Med bakgrunn i søknader, anbefalinger, og telefonsamtaler, er det blitt valgt ut et antall skoler som til sammen skal dekke behov for praksisopplæring for begge utdanningene og for de ulike fagene. Styrets oppfatning er at det er blitt arbeidet grundig med utvikling og utvelgelse. Instituttet melder en viss bekymring når det gjelder antall studenter i GLU1 og GLU2 og om dette vil skape problemer for valg av skoler som tross alt er blitt foretatt på bakgrunn av fiktive tall (en fordeling av studenter på GLU1 og GLU2). 5. Styrets vurdering av hvordan syv sentrale elementer i reformen ivaretas: 3

37 a) Utvikling av faget Pedagogikk og elevkunnskap Ansatte innen pedagogikk har hatt ansvar for utvikling av emneplaner i faget. Dette er blitt valgt som framgangsmåte for å sikre at faget har et pedagogikkfaglig fundament og ikke blir til et altmulig fag som det lett kan bli dersom mange interesser arbeider med samme plan. Pedagogikk er et viktig vitenskapsfag for lærere. PEL emneplan ble utarbeidet av PEL gruppen i perioden 01. mars (da nasjonale retningslinjer var endelig godkjent) og fram til fristen som var satt på instituttet (Instituttrådsmøtet den 23. april). I tiden fra 23. april til studenter møter til undervisning, vektlegges realisering av planer. For PEL faget sitt vedkommende vil det innebære samarbeid med andre for å bygge på for eksempel dramafaglig kompetanse, kompetanse innen grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk (spesielt for GLU 2), med mer. Det er mulig at Instituttet heller skulle ha valgt en annen tilnærming, for eksempel ved å invitere bredt til samarbeid i utgangspunktet. Det kunne ha vært vanskelig ettersom alle var opptatt med sine fagplaner samtidig, og det er også mulig at det ville ha blitt for komplisert og kunne ha ført til større grad av splittelse. Dekanen melder at Instituttet betrakter de første tre årene som et utviklingsprosjekt og at de vil forsøke å samle så systematisk kunnskap om konsekvenser av egne valg som mulig slik de kan revurdere både faglig innhold og organisering etter hvert som de får erfaring med de nye utdanningene. b) Ivaretakelse av de grunnleggende ferdighetene i alle fag Styret har ikke faglige forutsetninger for å kunne vurdere dette på eget grunnlag. Vi merker oss at dette er uttrykt i emneplaner som er godkjent ved instituttet. c) Kvalitativt bedre praksisopplæring, kvalitetssikring og samarbeid med skoleeier Styret er tilfreds med det initiativet grunnskolelærerutdanningene framviser på dette området. Allmennlærerutdanningen hadde innført obligatorisk 10 stp opplæring for praksisveiledere og har nå utarbeidet et godt studietilbud som ivaretar de nye kravene. Rektorer omfattes også i de første fem studiepoengene slik at samarbeid på skolenivå sikres. Praksisopplæring inngår i kvalitetssystemet ved UiS. Studenter vurderer praksisskolene og skolene får tilbakemelding på studentenes vurderinger. Skoleeier er også informert. Instituttet melder at dette systemet også har medført at skoler gjør endringer fra en periode til en annen, med utgangspunkt i tilbakemeldinger. Praksisskoler gir midtveisvurderinger til studentene og det gjøres oppmerksom på om studenter står i fare for stryk. Studenten får da så konkret tilbakemelding at det er mulig å rette på feil til neste del av praksisopplæringsperioden. Det er jevnlige fagsamlinger for alle praksislærere slik at det kan tas opp spørsmål og slik at praksislærere også kan få ta del i faglige forelesninger. Instituttet melder likevel at de langt fra har slått seg til ro med systemene som er utviklet og at dette er et satsingsområde for praksiskoordinators arbeid i neste studieår. Det vil være årlige 4

38 møter med skoleeier og alle praksisskolene i hver samarbeidende kommune, det vil bli utviklet større systematikk i dialoger mellom skoler og institutt, og det vil vektlegges større grad av samarbeid om FoU virksomhet som også kommer studentene til gode. Styret ser at det er mange utfordringer når det gjelder praksis i de nye GLU ene. Praksiskoordinering blir mye mer komplisert og det forventes mye mer av instituttets kvalitetsarbeid og samarbeid. Styret er bekymret for økonomien i praksisopplæring og ser klart at alle endringene og kravene forutsetter mer tid og dermed flere personer. Instituttet rapporterer til dekan at flere fagpersoner vil være mer involvert i hva som foregår i praksisopplæringen og det vil bli forventet at det er langt mer samarbeid med praksislærerne i de forskjellige fagene. Den eksisterende Øvingslæreravtalen tar ikke høyde for de nye forventningene. Ressurser til å styrke praksisopplæring har ikke fulgt med reformen. Styret er i tvil om hva de nye grunnskolelærerutdanningene faktisk vil makte å gjennomføre til tross for gode planer og intensjoner. d) Opplegg for bachelorgraden I studieplanen for GLU1 og GLU 2 står det følgende om arbeidet med Bacheloroppgave: Studenter skal få innsikt i vitenskapsteori og metode fra første semester og gjennom hele utdanningsløpet. Dette er noe som vil vektlegges som forberedelse til praksisopplæringsperioder, og innen de forskjellige fagene. I tillegg er det ett semester som er spesielt viet undervisning og arbeid med vitenskapsteori, metode og en bacheloroppgave. Dette er lagt til vårsemesteret i det tredje året. Undervisningen i vitenskapsteori og metode det tredje året (tilsvarende 5 studiepoeng) ligger til faget Pedagogikk og elevkunnskap, og det vil bli vektlagt vitenskapelige metoder som lærere har behov for i deres arbeid i skolen. Systematisk observasjon er en slik metode. Bacheloroppgaven skal tilsvare 10 studiepoeng. Praksisskolene vil melde inn aktuelle problemstillinger som studenter kan velge mellom. Problemstillingene vil bli utformet i samarbeid med faglærere på universitetet. Dette vil gi studentene mulighet til å utforske spørsmål som er relevante for lærere, og som bygger på utdanningens målsettinger. En nærmere redegjørelse for krav til bacheloroppgaver vil bli gitt i det tredje året av utdanningen. Studentene vil presentere sine oppgaver til praksisskolene og andre interesserte på en bachelor og masterkonferanse som vil bli arrangert årlig. Styret vurderer dette som en måte å tenke utdanning til lærerarbeidet som både er solid faglig og kreativt. UiS har et tett og godt samarbeid med skoleeiere og skoler i regionen og Styret vurderer at det å samarbeide om bacheloroppgaver også vil styrke dette samarbeidet. e) Internasjonalisering De tre utdanningsinstitusjonene har definert internasjonalisering som ett av de områdene de vil samarbeide om og de vil gjøre muligheter ved en institusjon tilgjengelig for studenter ved andre. Dette frigjør likevel ikke UiS for ansvar til å arbeide seriøst med internasjonalisering for GLU studenter, og som et universitet i et av Norges mest internasjonale regioner er det naturlig at inter 5

39 nasjonalisering fremmes sterkt i våre utdanninger. Noe av de regionale midlene til samarbeid vil bli satt av til utvikling av internasjonale samarbeidsavtaler som vil komme hele regionen til gode. Men internasjonalisering betyr selvsagt mer enn det å studere i utlandet. Studieplanen til GLU1 og GLU 2 påpeker også dette og viser til følgende muligheter: Internasjonale perspektiver ivaretas i utdanningen på flere måter: Alle studenter skal ha erfaring med engelskspråklig litteratur. Studenter skal kunne søke etter relevant internasjonal litteratur i databaser og kunne lese og anvende engelskspråklig forskningslitteratur. Internasjonale perspektiver på faglige emner vil være å finne innen alle fag i utdanningen. Det forventes at studenter deltar på seminarer med internasjonale forskere som er åpne for grunnskolelærerstudenter. Det vil være mulig å kunne ta noe av praksisopplæringen ved skoler i utlandet i det tredje eller fjerde året. Det vil være mulig å ha et internasjonalt semester i tredje eller fjerde studieår. Studentene oppfordres til å følge med på muligheter for utveksling eller deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter Fakultetet har et 30 stp emne innen Comparative Education som studenter fra Europa tar ved UiS. Hittil har disse studentene savnet samarbeid med studentene på de norskspråklige studiene. Dette vil også representere et utviklingspotensiale for GL utdanningene. f) Fagpersonalets kompetanse Fagpersonalets kompetanse: 47 ansatte hvorav 3 professorer, 22 førsteamanuenser, 6 førstelektorer og 16 universitetslektorer. Av de 16 universitetslektorene er to stipendiater som fullfører avhandlingene sine i løpet av 2010 og 1 har ferdigstilt søknad om opprykk til førstelektorkompetanse. Innen 2011 regner vi derfor med at ytterligere 3 vil ha kvalifisert seg til førstekompetanse. Da vil det være 34 av 47 som har minimum førstekompetanse. To ansatte har fått tildelt ekstra FoU tid med tanke på professorkvalifisering. Den ene forventes å sende søknad innen studieåret Instituttleder har personalansvar og rapporterer at det har vært mulig å tildele ekstra FoU tid til disse to fordi de inngår i store faggrupper (8 i hver gruppe). Da er det lettere å differensiere forskningstid enn når det er få ansatte å fordele mellom. Det er tydelige forskjeller mellom faggruppene med størst andel universitetslektorer innen kroppsøving. Formell grad er en måte å vurdere kompetanse på, men det sier ikke så mye om undervisningskompetanse til den enkelte. Profesjonsutdanninger har behov for praktikere så vel som forskere. Noen ganger er det mulig å finne denne kombinasjonen i en og samme person, men dette er ikke alltid tilfelle. I sammensetting av faggrupper i lærerprofesjonsutdanninger kan det være viktigere at en ansatt kan undervise i bruk av leire enn at en ansatt har en teoretisk rettet doktorgrad. Men dette er selvsagt avveininger som gjøres ved enhver ansettelse og har med hele gruppens totale fagkompetanse å gjøre. Lærerutdanningspedagogikk er også et område som Styret merker seg er et samarbeidsfelt for Regionen. 6

40 Det Styret ser som en utfordring er at faggrupper ikke bør være for små. Vi ønsker å prioritere stipendiatstillinger som en måte å styrke fagmiljøer og samtidig sikre nyrekruttering innenfor praksisnær profesjonsforskning som vi mener er en fruktbar måte å sikre den dobbelkompetansen som lærerutdannere har bruk for. I punktet nedenfor viser vi til en forskergruppe ved UiS som vil kunne styrke den praksis og profesjonsrettede forskningen gjennom tildelinger av stipendiatstillinger. g) Forsknings og utviklingsarbeid Ansatte innen de nye grunnskolelærerutdanningene står sterkt på begge områder. Styret har merket seg et stort engasjement i forbindelse med Veiledning av nyutdannede lærere som har pågått over mange år. Samarbeidet med kommuner i hele Rogaland har fungert utmerket, og vi er stolte av det systematiske arbeidet som er blitt lagt ned i prosjektet (som er blitt varig). Videre er det mengder av utviklingsprosjekter som foregår; arbeid med drama og flyktninger, arbeid med drama som metode i anti mobbearbeid på skoler, mentor prosjekt med innvandrerelever (Nattergal prosjekt), naturfagsopplæring og veiledning av naturfagslærere, osv. Svært mange innen GLU1 og GLU2 samt Lektorprogrammet for VGS er medlemmer av forskningsprogrammet Læreres undervisningskunnskap (LUK). Forskningsprogrammet har som mål å utvikle kunnskap om hva slags kunnskap og kompetanse lærere bruker og har bruk for i ulike fag for ulike elever og på tvers av fag. Mulighet for utvikling til programområder ble introdusert ved UiS for ca. 1,5 år siden og dette programområdet var en av de første som ble etablert. LUK støttes økonomisk av UiS og eksterne forskningsmidler. I 2009 rapporterte programmet om 36 publikasjoner som enten var publisert eller antatt for publisering. I tillegg rapporterte LUK om 31 konferansepresentasjoner eller annen formidling. Programområdet har utstrakt internasjonalt samarbeid og forsker på et felt som både er nytt og nyttig. UiS har valgt å ta noen strategiske grep for å samle forskere i grupper og programmer. Silk ønsker vi å styrke muligheter for god forskning. Fakultetet har definert Utdanningsregion Rogaland som et satsingsområde og vil samarbeide tett med skoleeiere og skoler i fylket. Fakultetet vil prioritere FoU i dette arbeidet, og det er svært mye som foregår. Vi må presisere at ansatte i GLU1 og GLU2 har stort sett 20 30% forskningstid. De gode resultatene som vi leser i rapport fra LUK, fra tilbakemeldinger om Veiledning av Nyutdannede og alle de andre prosjektene, er ikke på grunn av tildelt tid til FoU, men på tross av tildelt tid. Vi er ikke i tvil om at det å skape enda bedre, integrerte, profesjonsrettede programmer vil kreve mer tid og den tiden vil gå ut over forskningstiden. Vi er bekymret for muligheter til å styrke den profesjonsrettede forskningen som foregår innenfor LUK som er en så sentral del av et internasjonalt forskningsmiljø og som er et område vi har tro på at vi kan hevde oss blant de fremste. 6. Andre spørsmål 7

41 Det spørsmålet vi er mest opptatt av, er: Hvordan vil Kunnskapsdepartementet følge opp forventningene til de nye grunnskolelærerutdanningene med ressurser til å gjennomføre. Vi ser med bekymring på våre muligheter til å prioritere grunnskolelærerutdanninger framfor andre viktige profesjonsutdanninger for barnehage, sykepleie eller industri. Vi ser klart at det må mer ressurser inn i grunnskolelærerutdanningene fordi det etterspørres mer av disse utdanningene. Vi har tidligere påpekt at midler satt av til regionalt samarbeid ikke sikrer kontinuitet og heller ikke sikrer at det faktisk er tid og anledning til å samarbeide fordi det er de samme menneskene som nå skal gjøre mer. Midler som er midlertidige gir ikke anledning til å ansette flere som kan dele på totalvirksomheten. Vi etterlyser større basisbevilgning til å drifte de nye grunnskolelærerutdanningene. Videre ser vi at praksisopplæring er svært krevende og blir bare enda mer komplisert med to utdanninger og større vektlegging av praksisopplæring i spesifikke fag. Bare det administrative apparatet blir mer kostnadskrevende. Å heve kategori for grunnskolelærerutdanningene vil være en mulighet, men i mellomtiden må dette også sikres økonomisk. Vi ser en økende tendens til at styring skjer gjennom midlertidige, økonomiske insentivmidler. Dette merkes på våre institutter og på den som har ansvar for grunnskolelærerutdanninger spesielt ettersom det er her presset nå er sterkest. Vi ønsker å melde fra om at slik styring kan bli demotiverende, og det er selvsagt ikke ønskelig. UiS vil framstå med integrerte, profesjonsrettede og forskningsforankrede lærerutdanninger for barnehage, grunnskole og videregående skole. Vi er opptatt av å kunne støtte våre faglig tilsatte på best mulig måte slik at de kan gjøre en best mulig jobb. 8

42

43

44

45