Referat fra prosjektmøte januar 2013

Transkript

1 Referat fra prosjektmøte januar 2013 Sted: Tilstede: Helse Midt-Norge, Stjørdal Ketil L. Gaupset, Trond Håvard Eidet, Mats Troøyen, Torunn Aurstad, Tor Åm, Dag Hårstad, Ole Lorvik, Roar Skolseg, Erik Strandbakke, Ingun Flakne Solberg (deltok 17.jan og 18.jan etter kl ), Per Magne Bae, Laila Langerud, Cato Johanssen (deltok 17.jan fra kl ), Trine Stensaas, Anne Grete Valbekmo 17.januar kl Sak/tema og evt. konklusjoner Orientering fra møte med ny prosjekteier Prosjektleder orienterte om at det nå er oppnevnt ny prosjekteier; Sveinung Aune. Ansvarlig Prosjekteier har bedt prosjektgruppa utforme bestilling vedrørende IKT til Hemit, se punkt lenger ned i referatet. Prosjekteier ønsker mer involvering og engasjement av HF-direktørene allerede nå. Direktørene må begynne å tenke på hvordan de skal organisere rusbehandlingen i eget HF, dette ut fra de problemstillinger som forprosjektet pr nå har identifisert. For å styrke dialogen med HF-direktørene skal prosjektleder møte i direktørmøte 4.februar. Her skal det legges frem sentrale problemstillinger og risikoområder som forprosjektet mener helseforetaket står overfor i forbindelse med overtakelsen. Fusjon skal også være tema på direktørmøtet 6.mars. Dag Hårstad har invitert HF-direktørene på Vårmøtet april, og vil her utfordre direktørene til å si noe konkret om hvordan de tenker seg innpassing av TSB i eget foretak og trekke opp ambisjoner for videreutvikling av feltet. Da har direktørene også hatt rapporten fra forprosjektet tilgjengelig i en måned. Gjennomgang av møteplan Møteplan for prosjektet ble gjennomgått. Det ble besluttet at den kjøres som planlagt, selv om ikke alle kan delta på alle møtedagene. En liten endring i forhold til møtested; Siste møte den mars holdes i Trondheim, hotellet ved City Syd. Prioritering av de ulike aktivitetene Utarbeidet forslag til prioritering av aktivitetene ble gjennomgått. Aktivitetene er prioritert i tre grupper. 1. Aktiviteter med behov for mye diskusjon 2. Aktiviteter som ikke er så omfattende, men behov for noe diskusjon 3. Aktiviteter som er enkle, og ikke behov for mye diskusjon. Det kom et forslag på endring; HA 15 (IKT-strategi) settes flyttes fra gruppe nr. 2 til gruppe nr. 3. HA 6 (Avtaler med de private) flyttes fra gruppe 3 til gruppe 2.. Det ble diskutert omkring prioriteringen. Det var ellers ingen forslag til endringer. Det ble satt inn fire ekstra bokser som representerer aktiviteter som har kommet Sist revidert: / agv s. 1 av 10

2 frem etter hvert. Dette er; Finansieringssystem, brukerutvalg, lærings- og mestringssenteret og KoRus. Det er satt inn i oversikten hvilket kapittel aktiviteten blir omtalt under i rapporten. Konklusjon; Oversikten over prioritering oppdateres i henhold til innspill. Anne Grete Oversikten legges ut på ekstranett Trine Gjennomgang av utkast til rapport Utkast til rapport ble gjennomgått. Her er alle aktiviteter i prosjektet satt inn, og det er et forslag til innholdsfortegnelse. Innhold i kapitlene vil bli skrevet inn etter hvert. Det kom ingen forslag til endringer. Konklusjon; Videre fremover forholder prosjektgruppe seg til rapporten og dens kapittelinndeling. Aktivitetsplan utgår som aktivt dokument for prosjektgruppa, og er kun et arbeidsdokument for prosjektleder. Orientering fra tillitsvalgt og hovedverneombud Erik Strandbakke og Ingun Flakne Solberg orienterte om stemningen blant de ansatte med fokus på faglige refleksjoner omkring fusjon, samt arbeidsmiljøet for de ansatte. De ansatte er bekymret for at TSB kan bli små i den store sammenhengen, og at rusfaget drukner. De ansatte ønsker fortsatt høyt ledelsestrykk og fleksibilitet etter fusjon. Det ønskes videreføring av brukerinvolveringen, og involveringen av de private institusjoner omkring faglige diskusjoner. Det ønskes også fortsatt fokus på forskning, samt fokus på barn som pårørende. Det er ikke mye uro omkring egen arbeidsplass som sådan. De ansatte er i hovedsak ikke bekymret, men for noen innebærer integreringen usikkerhet med hensyn til arbeidssted og arbeidsoppgaver Det var utformet et notat i forkant som var utsendt til prosjektgruppa. Notatet fikk skryt fra prosjektgruppa. Det var et godt gjennomarbeidet notat, og prosjektgruppa syntes det var flott at de ansatte har et faglig fokus i forhold til fusjon. Dette notatet kan videreformidles ut i organisasjonene. Det etterlyses tydelige mål og en visjon for rusfaget i Midt-Norge etter fusjonen. Hva er ambisjonene? Dette kan være tydelige innspill til prosjekteier og HFdirektørene. Bestilling til Hemit Prosjekteier har, som tidligere nevnt, sagt at han ønsker at prosjektgruppe skal utforme en bestilling til Hemit. Prosjektleder har utformet et utkast, dette i samarbeid med flere (Arild Pedersen, Dag Hårstad, Ole Lorvik, Terje Haaland Per Magne Bae). Utkast til bestilling ble gjennomgått raskt i møtet. Det kom noen innspill som vil legges inn. Bestillingen bør sendes så snart som mulig. Det vil derfor ikke bli noen ny gjennomgang av prosjektgruppa før bestillingen sendes. Det ble diskutert omkring utfordringer med informasjonsutveksling ved ulike systemer for pasientjournal. I den forbindelse kom det i november 2012 ny Sist revidert: / agv s. 2 av 10

3 forskrift som skal gjøre det enklere for både helsepersonell og pasienten å samarbeide ved bruk av felles journal, i stedet for flere. Forskriften åpner for at alle som behandler samme pasient i et etablert fellesskap kan bruke en felles pasientjournal for pasienten; Forskrift om virksomhetsovergripende pasientjournal i formalisert arbeidsfellesskap samvirke mellom institusjoner - Felles pasientjournal krever skriftlig avtale. Forskriften oppstiller overordnede krav til avtalens innhold. Helsepersonells tilgang til opplysninger reguleres av helseregisterlovens alminnelige bestemmelser og helsepersonellovens regler om taushetsplikt. Det innebærer at der hvor det er de alminnelige bestemmelsene om samtykke og taushetsplikt som regulerer helsepersonellets tilgang til opplysningene. Konklusjon: Bestillingen oppdateres i henhold til innspillene Bestillingen sendes til Hemit (mest trolig via prosjekteier) Anne G. Valbekmo IKT-strategi Per Magne Bae orienterte om prosjektet, og gjennomgikk målsettingen med IKTstrategien. Handlingsplan for IKT-strategien skal være ferdig i løpet av mars IKT-strategien må sees på i et 8-10 års perspektiv, og vil ha liten direkte innvirkning på fusjonsprosessen. Men vi kan med fordel sette inn målsettingen med IKT-strategi, og ved fusjon så kan den ha innvirkning på valg av løsninger på kort sikt, og evt. med kompenserende tiltak frem til fremtidig IKT-løsninger. Forprosjektet kan ha nyttige innspill til arbeidet med handlingsplan. Konklusjon: Gi innspill til arbeidsgruppa som jobber med handlingsplan (Lars Heggenes) Per Magne Bae Regionale og nasjonale strategier Dag Hårstad orienterte om nasjonale og regionale strategier som kan være relevante for forprosjektet. Nedenfor følger en oppsummering av hans innlegg. Det er også laget et notat i forkant av møtet. St.melding 30 er under behandling, og skal vedtas av Stortinget i løpet av våren Bør være med et punkt i rapporten at det må sjekkes om enkelte punkter i denne st.meldingen er relevant i forhold til fusjon. Gjeldende oppptrappingsplan for rus i HMN avsluttes nå i Videre utvikling av rusfaget, og videre opptrapping og føringer må tydeliggjøres. Om fusjon skjer må dette ivaretas i budsjettprosesser i RHF og mottakende HF i år. Dersom fusjon skjer må dette r for 2014 ivaretas i budsjettprosesser i RHF og RMN i år.. Styresak 37/12 i HMN legger føringer for videreutvikling, og kan danne grunnlag for en handlingsplan for videreutvikling av rusfeltet. Faglig grunnlagsdokument gir en god virksomhetsbeskrivelse og beskriver utviklingsområder for Rusbehandling Midt-Norge. Det fremheves spesielt den kapasitetsutnyttelse og det aktivitetsnivå som er bygd opp oppnås ved utstrakt funksjonsfordeling, og bruk av behandlingsplasser på tvers mellom foretakene. Helse Nord-Trøndelag dekker lite av døgnplassene selv, og er avhengig av å Sist revidert: / agv s. 3 av 10

4 benytte tilbud andre steder i regionen. Dette har fungert bra. Det er ønskelig med tre foretaksområder med tilstrekkelige allmennrustilbud (poliklinikk, dagtilbud, avrusning og klinikktilbud) Til å komplettere allmenrustilbudet, er det bygd opp regionale spesialtilbud (gravide og småbarnsforeldre, ungdom, tvang, LAR, omfattende rehabiliteringsbehov). Dette er i tråd med anbefalingene i Nasjonal Strategigruppe II (rus og psykiatri 2010 og 2012) Allmennrustilbudet er ikke ferdig opptrappet ennå, det er særlig Nord-Trøndelag og Kristiansundsområdet det er behov for videreutvikling. Pasientene etterspør mangfold i både allmennrustilbud og de regionale spesialtilbudene. Det gir muligheter for at allmenrustilbudene kan ha forskjellig metodikk og fordypningsområder. Dette er også tilfellet med de regionale spesialtilbudene. Erfaring viser at dette mangfoldet muliggjør god matching mellom tilbud og pasient, og mulighet for direkte overføring til annen type behandling innenfor ett og samme pasientforløp. Dersom allmennrustilbudene skal utvikles i retning helt like tiltak, kan man risikere at man sitter igjen med dårligere ressursutnyttelse og et mindre fleksibelt behandlingstilbud med mindre mangfold for pasientgruppen. Informasjon om HF ene og private institusjoner Torunn Aurstad, Ketil Gaupset, Tor Åm og Roar Skolseg orientere kort. Det ble en del diskusjon. Viktig moment fra presentasjonene og diskusjonen: HNT kjøper 80 % av døgnbehandlingen. HNT har to vurderingsinstanser; En i Namsos og en i Levanger HNT har utfordringer vedrørende plasser til avrusing. 50 % av pasientene er nå på Lade. Lite kapasitet ved akuttposten i Levanger. HNT har en utfordring i forhold til døgnposten sine lokaler. Det er en svært gammel bygning, med dårlig luftkvalitet. Det er foretatt målinger, da pasienter og ansatte blir syke av å være der. Viktig å ha med kulturperspektivet ved integrasjon. Det er ulike kulturer som skal sammen; Rus, psykiatri og somatikk Det er i RMN arbeidet for en robusthet. Viktig at dette ikke blir pulverisert. Har vært vant til korte beslutningslinjer, og vært selvstendig som fagfelt i 9 år. Må ikke blir gjemt og glemt langt nede i en organisasjon. Viktig å huske at en ikke skal ta i mot gammel rusomsorg, men et moderne TSB. Det er noe annet nå enn for 10 år siden. En ulempe ved å ha et eget foretak for TSB kan være at HF-direktørene ikke blir like tett på fagfeltet. Direktørene kan melde seg ut ved at faget ivaretas av eget foretak. Psykiatrien i HMR ble slått sammen i 2012, og har en del utfordringer i forhold til dette. Rusteamene har hatt mye samarbeid med somatikken, og det er en høy dobbel-kompetanse her. Bør det være en regional koordinator for pasientflyt? Ved St.Olav har det vært samarbeid rus og psykiatri. Dette ble formalisert gjennom en samarbeidsavtale mellom RMN og divisjon psykisk helsevern. Psykiatrisk ungdomsteam er i dag vurderingsinstans, og har uttrykt bekymring på om de vil beholde denne funksjonen. PUT er samlokalisert med RMN i Trondheimsklinikken. Det har medført øket og Anne Grete Valbekmo Sist revidert: / agv s. 4 av 10

5 godt samarbeid Det er mye å hente ved å lage gode forløp rus-somatikk. Må ha mer og bedre samarbeid. Akuttkjeden henger ikke godt nok sammen. Mangler strukturert liasson-ordning. Hvem har koordinatorfunksjonen for de lange løpene? Ved forløp rus-somatikk, så må en sikre link til kommunene. Foretakene bør også snakke med somatiske klinikker, og høre hvilke tanker de har. Kan det være en ide å legge forvaltning av de private avtalene til St.Olav (en egen universitetsklinikk)? Må få frem premisser, må få frem erfaringer. I forhold til hvordan organisere TSB i foretakene; Det må gjøres en vurdering mellom en selvstendig modell (egen klinikk) på den ene siden, og en integrert modell (TSB en avdeling i Psykisk helsevern eller somatikk) på den andre siden. Det vil med andre ord si en integrering på klinikknivå, eller en integrering på avdelingsnivå. Det er fordeler og ulemper med begge måter å tenke på. Hvordan vil de private aktørene bli invitert i de nye husene? Ønsker en videreføring av dagens praksis, der de private aktørene får dele tanker og erfaringer, samt være med å diskutere funksjonsfordeling og oppgavefordeling. Må ha en kultur der en kan ta opp vanskelige spørsmål. Vil ikke ha en kultur med mistenkeliggjøring. De private institusjonene vil fortsatt ha møtepunkter med en åpen og god dialog. Hvordan få videreført dette? Hvem? Avtalene med private; Hvordan skal de utformes. Ønske om langsiktige avtaler, men med justeringsmuligheter. Ansatte i de private institusjonene deler den faglige stoltheten med offentlige ansatte. Om TSB blir for fragmentert, kan samarbeidet bli vanskelig. Man blir sittende på hver sin tue. Blir konkurrerende istedenfor samarbeidende. Vi trenger noen til å være lim! Noen må holde samarbeidet sammen. Det er sterke føringer nasjonalt og regionalt i forhold til samarbeidet mellom private og offentlige, der det fremholdes at samarbeidet må bli bedre og tettere. I så måte er rusforetaket på rett vei, og dette arbeidet må videreføres. Det må skapes struktur og kultur for samarbeid. Det må skapes møteplasser på ledernivå og på det kliniske nivået. Muligheten for å kunne benytte hele apparatet må ivaretas. Hvordan? Kan en se for seg at dette legges til en universitetsklinikk som kan forvalte avtalene med de private, samt koordinere pasientflyt? Sist revidert: / agv s. 5 av 10

6 18.januar kl Sak/tema og evt. konklusjoner Organisering av vurderingsarbeidet Ole Lorvik orienterte om dagens praksis. I starten var det 19 vurderingsinstanser, nå er vurderingsarbeidet fordelt på 10 instanser. Det er ulik mengde henvisninger ved de ulike vurderingsinstansene. Tallene som fremkommer må kvalitetssikres. Ulike måter å organisere vurderingsarbeidet på kan være: En vurderingsinstans i forhold til de regionale tilbudene Sentralisere alt vurderingsarbeidet Sentralisere ved hvert HF Ha vurderingsarbeidet organisert som nå Ansvarlig Ulike momenter som kom frem i diskusjon: Fordel at vurderingsinstansen kjenner pasienten, og har vurderingssamtaler. Dette vil en gå glipp av ved en sentralisering. Da blir det en papir-vurdering. Viktig med en viss nærhet til pasienten? Det vil bli en endring i vurderingsveilederen, og det vil komme krav om at vurdering skal gjøres innen 10 dager. Begrenset hva en kan vurdere i løpet av 10 dager. Pr. nå så er det ulik praksis når det gjelder hvordan vurderingsarbeidet gjøres. Må sørge for en harmonisering av praksis. Jobben som skal gjøres i vurderingsinstansen er; pasienten skal gis rettighetsstatus, det skal gjøres en prioritering og settes opp ventetid. Altså; har pasient rett til helsehjelp eller ikke, hva er riktig omsorgsnivå og behandlingssted. Det har nå kommet en bra prioriteringsveileder. Kan en tenker seg at ved opplæring så skal en greie å ha tilnærmet lik prioriteringspraksis? Det må kartlegges fordeler og ulemper ved ulike måter å organisere arbeidet på. Hva er driverne? Ofte er henvisningene dårlige. Det brukes mye tid på å innhente mer opplysninger. Skal en planlegge praksis ut fra at vi får for dårlig informasjon? Kan en gjøre gode vurderinger uten å snakke med pasienten (ha vurderingssamtale)? Et viktig spørsmål er; hvor spiss er trakta?. Sier vi ja til alt? Tidligere i Midt-Norge så har vi sagt ja til 98 % av de henviste. Nå er tallet 89 %, og 80 % i landet for øvrig. Blir det for dårlig vurderinger om det er lite henvisninger? Trengs det volumkompetanse? Kan ha møter via videokonferanser. Må komme oss ut av enten/eller tenkningen. Utfordring; Gjør vurdering i poliklinikk gir lovnad om døgnplass som er et tilbud en strengt tatt ikke har styring på. Hva ønsker vi å oppnå? En sterk føring må være; Rett pasient får rett tilbud. For pasientgruppen så er det et poeng at man bruker tid på vurderingen. Det er et poeng at terskelen for henvisninger bygges ned. Motivasjonen til pasientgruppen kan være fluktuerende. Må ha et fleksibelt system, og ta vare på de gyldne øyeblikk. Om en sentraliserer vurderingen, mister en muligheten for drøfting av Sist revidert: / agv s. 6 av 10

7 henvisning med lokal psykiatri. Går det an at en sentraliserer kun vurdering av henvisninger til døgn? Hvordan vil dette påvirke pasientflyten? Om HNT vurderer en henvisning, og finner ut at tilbudet til Vestmo er best, vil dette utløse ressurser på Vestmo. Det er ikke bra for HNT sitt budsjett. Vil pengestrømmene kunne påvirke pasientflyten på denne måten? Pasientflyt Ole Lorvik orienterte først. Innspill i diskusjonen: Bør ha en ensartet holdning om hvem som skal ha tilbud hvor Det må fortsatt legges til rette for målrettet samarbeid med kommunene Må ha lav terskel for å ta kontakt. Enkelte pasienter ønsker å reise fra egen kommune. Ønske om anonymitet. Skamfull lidelse. Skal vi akseptere dette, og organisere ut fra dette? Eller skal en stimulere til avstigmatisering? Det å avstigmatisere passer best med strategien. Legge til rette for begge deler? Hvordan legge til rette for behovet for å starte på nytt? Kan være utfordring når pasienten ikke ønsker seg tilbake til hjemkommunen. Hvordan da få i gang hjelpeapparatet i den nye kommunen? Det er regler som ivaretar dette på en bedre måte nå. Må ikke ha et økonomisk system som styrer pasientstrømmen, men omvendt. Konklusjon; Det lages et notat i forhold til finansiering, med ulike modeller og konsekvenser av disse. Dette diskuteres videre i neste møte. Regionalt fagledernettverk Dag Hårstad gikk først gjennom en oversikt over de møter som finnes pr i dag, samt noen tanker omkring hva Regionalt fagledernettverk kan være etter fusjon. Møter som finnes pr i dag: Regionalt lederforum for TSB. Lederforum rus/psykiatri. Dette forumet vil forslagsvis bestå etter fusjon. Hvem skal lede forumet etter fusjon? Det finnes et beskrevet mandat for dette forumet. Fagledernettverk VOP/rus er under utarbeidelse. Vil være samme deltakere som Lederforum rus/psykiatri, men med deltakere fra somatikk i tillegg. Lokale lederforum rus/psykiatri finnes ved HMR (både på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal) og St.Olav. De fungerer i varierende grad. Mats Troøyen (i samarbeid med Dag Hårstad) Fagledernettverk for TSB må forankres i linja. Tankene om regionalt fagledernettverk er samsvarende med den type tenkning som RHF et har om fagledernettverk. Verdien ligger i å få drøfte fag. Må være på et ledernivå nært det operative nivået. Har ikke noe møtefora for de private og offentlige etter fusjon. Det vil bli et hull etter fusjon når det regionale ledermøtet i RMN ikke er noe mer. Sist revidert: / agv s. 7 av 10

8 Noen må ta ansvar for et slikt møte. Naturlig at det legges til en evt. universitetsklinikk? En koordinerende enhet? Konklusjon; Man trenger et fagforum etter fusjon. Dette for blant annet å drøfte strategiske problemstillinger og legge forholdene til rette for god samhandling på overordnet nivå. Det er behov for et forum for å diskutere utvikling av TSB, samt diskutere pasientflyt på tvers av foretaksgrensene. Med et slikt fora ønsker en å bidra til at ingen pasienter blir kasteball mellom ulike tjenesteområder, men at de opplever helhetlige og koordinerte tjenester. På bakgrunn av dette anbefaler forprosjektet at det etableres et Regionalt fagledernettverk etter fusjon. Det lages et utkast til mandat som legges ved rapporten. Anne G/Dag Innplassering av personell Trond Håvard Eidet orienterte om prinsipper for virksomhetsoverdragelse. Disse prinsippene gir en god oppskrift på selve gjennomføringen, så håndtverket er godt beskrevet. Det må lages en tidsplan i forhold til informasjon, arbeidsavtaler og drøftingsmøter. Viktig å ha en refleksjon rundt verdigrunnlaget; Trygghet, respekt, kvalitet. Dette er viktige elementer å ta med inn også i en slik prosess. Hvem skal eie virkemidlene, jfr. Omstillingsavtalen? Virkemiddel som sluttvederlag, kompetanseheving, reisetilskudd. Dette bør koordineres mellom HF ene slik at det ikke spriker. HF ene bør allerede nå engasjere en HRressurs, og de personene bør koordinere seg. Helse Midt-Norge må ha en tydelig koordineringsrolle, men HF ene har ansvaret. Utfordringen ligger blant annet i kommunikasjon, og disse ressurspersonene må ha tett samspill med kommunikasjonsdelen i prosjektet. Følgende må avklares; Hva skjer når, og hvem tar ansvar. Det er spesielt utfordringer i forhold til staben/administrasjon i rusforetaket, og denne utfordringen er allerede her. Hvor skal de møte , evt ? Dette må avklares raskt, spesielt om fusjonstidspunkt blir Rusforetaket tar ansvar for det videre arbeidet med staben/administrasjon. Forprosjektet anbefaler at rusenhetene fusjoneres inn med de ansatte, de oppgaver og den organisering den har i dag. Konklusjon: Lage en arena for HR-spørsmål allerede nå. Hver HF peker ut en dedikert ansatt fra HR-avdelingen. Torunn, Ketil og Tor Trond Håvard tar ansvar for koordinering, slik at disse kan ha treffpunkter for å diskutere utfordringer og samkjøre tenkningen. Trond Håvard Sist revidert: / agv s. 8 av 10

9 Informasjonsarbeidet ute i HF ene Det er startet en jobb i forhold til informasjon ute i foretakene. Det vil fortsettes med jobbingen. Konklusjon: Vurder å koble på kommunikasjonsrådgiver for bistand i informasjonsarbeidet (der det ikke er gjort) Torunn, Ketil, Tor Det legges kontinuerlig ut informasjon på rusforetaket sin internettside Trine HF ene anbefales å lage link til rusforetaket sin internettside. Innpassing av TSB i det enkelte HF Det må skrives innledningsvis i rapporten at intern organisering av TSB i HF ene er HF ene sin bestemmelse.. RHF ets sørge for ansvar gir rett til å legge premisser for de målsettinger som er satt for fusjonen. Det betyr at det er HF ene som tar beslutningen for intern organisering av TSB innenfor det handlingsrom som premissene gir. Forprosjektet skal levere beslutningsstøtte. Torunn, Ketil, Tor Innlede med hva vi bør ivareta. Målsettingen med integrasjon bør være en viktig premiss. I tillegg er følgende viktige i diskusjonen: Pasientflyt Organisering Finansieringsmodeller IKT-systemer Tre ulike scenarioer; 1. Organisert som egen klinikk for rus og avhengighet 2. Organisert som avdeling for rus og avhengighet inn under en somatisk klinikk 3. Organisert som avdeling for rus og avhengighet inn under psykisk helsevern. Kan være flere måter. Generelle innspill: Finnes det fellesoppgaver? Kompetanse, universitetsklinikk, regionale funksjoner. Hvem skal i så fall ivareta disse? Kompetansesenter rus Midt-Norge har en regional funksjon, og det er viktig at Lærings -og mestringssenteret som har en sentral rolle overfor pårørende fortsatt kan jobbe regionalt slik at pårørende til rusavhengige får et godt tilbud. FOU avdelingen med forskning innen rusfaget er avhengig av tilgang til datamateriale, og regional forskning bør understøttes. Kompetansesenteret er pr. i dag 33 ansatte. Et virkemiddel i forhold til kompetanse er Regionalt fagledernettverk Hvordan understøtte slik at en får satsing på forskning? Har i dag et kompetansesenter (KoRus) med 30 ansatte med forskningsavdeling og Sist revidert: / agv s. 9 av 10

10 lærings- og mestringssenter. TSB som universitetsklinikk vil anerkjenne faget, kunne ta regionale oppgaver, være en koordinator, ha fokus på forebyggende medisin, forskning. Hvordan best få ut synergier i forhold til rus og psykiatri? Hvordan utnytte synergier i hvert foretak? Uavhengig av organisering; Må skape arenaer for samarbeid på tvers. Unngå bås-tenkning Samorganisering gir kanskje bedre samarbeid, men er verken nødvendig eller tilstrekkelig for å få til samarbeid. Må tenke på ledelse, kulturarbeid og møtepunkter. Er det et mål at alle i helse-region skal ha samme tilbud uavhengig av geografi? Skal en benytte anledningen til å organisere rustilbudet annerledes? Langt fra for eksempel Rørvik til Lade i forhold til avrusing. Styresak 37/12 gir føringer for fortsatt opptrapping innen rusfaget. Lokalsykehusfunksjon må bygges opp i HNT. Hvordan få til de sykehusfunksjoner som det er behov for, uten å fragmentere? Det blir en egen legespesialitet innen rusfaget i nær fremtid. Det er nasjonale og regionale føringer for at rusfaget skal styrkes. Hvordan understøtte dette ute i HF ene? Rusfaget har tradisjonelt hatt lav status. Må sørge for synlighet. Kan gjøres enten ved en egen klinikk eller ledelsesmessig fokus. Ikke likt tilbud, men likeverdig. Ha et overblikk over hva som skjer i populasjonen. Strategisk blikk Samhandling somatikk hvordan få til dette? Det må tenkes gjennom organisering av brukerutvalg. Bør være minst to fra rus/psykiatri i HF ene sine brukerutvalg. Gjerne også en fra pårørende. Konklusjon: Diskusjonen fortsetter i neste prosjektmøte. Viktige element fra diskusjon løftes frem i direktørmøtet 4.februar som sentrale problemstillinger og risikoområder som helseforetakene står overfor i forbindelse med overtakelsen. Anne G. Valbekmo Anne Grete prosjektleder Sist revidert: / agv s. 10 av 10