Ungdommens storting. mandag den 19. mars 2012 kl. 10

Transkript

1 Ungdommens storting mandag den 19. mars 2012 kl. 10 Stortingspresident Dag Terje Andersen [09:57:56]: Hei, og hjertelig velkommen alle sammen, kjære ungdomsrepresentanter. Nå skal dere få være med på noe historisk, og det er at vi begynner et møte før tiden. Det gjør vi aldri i Stortinget, for der starter møtene akkurat på tiden, for media er til stede, og folket skal kunne følge med på det representantene sier så der er tidspunktene nøye. Først vil jeg få ønske dere velkomne til Stortinget og til lagtingssalen. Lagtingssalen er ikke lenger i bruk til det den var bygd for. Det er en sal som er bygd for andregangsbehandling av lovvedtak. Førstegangsbehandling var i Odelstinget, som hadde møtene sine i stortingssalen. Så ble lovene behandlet i Lagtinget, som var det som lignet mest på overhus, og som dere har hørt om fra andre land. Men det var ikke noe overhus, for en tredjedel av stortingsrepresentantene satt der. Lagtingssalen sluttet vi å bruke etter forrige valg, for da gikk vi over til bare ett storting, og så behandler vi lovsakene to ganger der i stedet. Det betyr at denne salen skal vi bruke til sånt som dette diskutere grunnlovsspørsmål og viktige politiske saker ikke bare som enda en møtesal, men som en møtesal med et litt spesielt innhold. Derfor er det veldig bra at dere møtes nettopp her, for det dere skal være med på, er historisk. Nå skal dere møte i Ungdommens storting, og dere kommer til å diskutere saker som skal prioriteres. 1

2 Men det aller viktigste dere skal gjøre, er å hjelpe oss med å bestemme hvordan Ungdommens storting skal være framover, for dette er det første året. Da vi behandlet dette i presidentskapet, sa vi at vi skulle ha Ungdommens storting i 2013 og 2014, men så sa vi at vi skulle prøve å ha et møte i år, nettopp for å få bidrag til hvordan den mer permanente ordningen skal være. Når vi har sagt 2013 og 2014, som dere skal forberede og i stor grad utforme, så er det bl.a. fordi vi har grunnlovsjubileum i Dere vet at Norge har verdens nest eldste fungerende grunnlov 200 år gammel. Den har vært forandret mange ganger, men det er allikevel den samme grunnloven. Når vi skal markere det, har vi tenkt at det aller viktigste er å diskutere hvordan demokratiet fungerer. Vi skal ha litt markering og jubilering og historie og sånt også, men først og fremst handler Grunnloven om demokrati. Nettopp derfor har vi sagt at hovedmålgruppen for det vi skal drive med, er ungdom og folk flest. Det skal være veldig få sånne fine «partyer», og så håper vi det skal være mye engasjement og mange diskusjoner om hvordan demokratiet skal fungere framover. Det dere skal gjøre, er å bidra til å lage rutiner for framtiden, slik at ungdom har mer innflytelse over de politiske prosessene. Derfor har vi ment å prøve å få til en kobling mellom ungdom og nasjonalforsamlingen. Det er derfor jeg sier: Kjære ungdommens representanter. Det er noen som tror at hvis en sitter på Stortinget eller i regjering får så vidt sentrale verv så har en liksom blitt sjef. Men det de fleste oppdager når de får et sånt tillitsverv, er at en blir en representant for flere enn seg selv. Dere representerer flere enn dere selv. Noe av meningen med å sitte på Stortinget er ikke å vite alt og så bestemme, fordi du tror at du vet alt, men det er å organisere prosessene sånn at mange får lov til å komme med innspill. Hvordan virker de forslagene vi behandler nå for en barnefamilie, hvordan virker de for ungdom, hvordan virker de for næringslivet, hvordan sikrer de arbeidsplassene våre osv. Hver gang vi har saker til behandling i Stortinget, er veldig mange mennesker med og påvirker hva Stortinget til slutt skal si. Det blir rollen deres også å være med for å representere noe mer enn dere selv, selv om dere er heldige og har blitt valgt med utgangspunkt i det dere alt vet, og fordi dere er gode til å representere fylkene deres. 2

3 Jeg har sett at det er mange her som har sittet i elevråd, og som er aktive i organisasjoner, og som faktisk er vant til å være med og gjøre sin stemme gjeldende, for å si det sånn. Det er veldig bra å ha den erfaringen fra demokratiske prosesser, for det er nettopp dét demokratiet vårt skal handle om nettopp det at vi ikke kan ha allmøte i hele befolkningen for enhver sak. Da er det sånn at de som sitter her, og dere som nå skal være her, representerer flere enn dere selv. Når det gjelder alle de påvirkninger som er mulige i samfunnet, og som dere er med og bruker på vegne av ungdom og på vegne av bygda og byen deres, og på vegne av dem dere er politisk enige med, så er det viktig at Ungdommens storting kommer i tillegg til det at vi får enda mer innflytelse fra ungdom og at det ikke kommer i stedet for det engasjementet som allerede er der. Dere skal f.eks. bestemme flere ting når dere er så heldige å være her. Jeg håper dere synes dere er heldige som har fått lov til å være med på denne runden. Men dere må diskutere hvordan vi for framtiden skal velge ut dem som skal komme hit. Hvis det skal være to fra hvert fylke, hva er den mest riktige måten å velge ut de to på? Denne gangen sendte jeg et brev til fylkeskommunene, og de har utpekt utsendinger. Jeg ser at det er gjort på litt forskjellig måte. Noen steder er de administrativt utpekt, andre steder er det valgt folk som har en naturlig rolle i fylkets eget demokrati med Ungdommens fylkesting og den typen ting. Det bør være likt, så dere bør diskutere hvordan dere i framtiden skal invitere folk hit som er representative for det fylket og ungdommene i det fylket de kommer fra. Så må dere og vi sammen finne ut hva som skal bli resultatet av de møtene som skal være i 2013 og 2014, og etter 2014 enten hvert år eller annethvert år. Hvordan skal det følges opp sånn at en ikke bare er enige om at en hadde to fine dager, og det var det? Vi er i hvert fall innstilt på å diskutere løsninger hvis dere er flinke til å prioritere ikke veldig mange saker, og at de sakene på en måte skal komme inn i de demokratiske prosessene vi har, når det gjelder både regjering og storting. I morgen får dere prøve dere på det ved å henvende dere både til stortingsrepresentanter jeg tror alle partier kommer til å være innom i løpet av dagen i morgen og til noen statsråder som skal komme og svare på spørsmål. Men 3

4 vi er opptatt av at det skal bli noe utav det, ikke at en bestandig får gjennomslag, men i hvert fall at en får tatt opp de sakene som en er enige om å prioritere, for politikk handler om å brenne for noe og prøve å få til noe. Veldig ofte får du til noe, og noen ganger er det ikke du som får til noe, men en annen. Sånn er demokratiet, og det er også en del av læringen. Jeg ser fram til å få deres innspill på hvordan vi skal legge til rette for at vi i framtiden kan arrangere Ungdommens storting, ha det representativt, få beslutninger, få prioriteringer som blir en del av prosessene i demokratiet. Det er klart, klarer dere å finne fram til saker dere vet at vil bli viktige i løpet av neste halvåret eller året eller framover mot budsjettet, så kommer disse temaene til å være viktige blir det enda mer aktuelt i de reelle politiske prosessene som går i samfunnet. Så vet jeg at det er flere fra Vestfold her, Andrea Elisabeth Landsverk og Karl Petter Rygh er her. Eirik Hamre fra Nasjonalt ungdomspanel er her. I Vestfold har bl.a. dere, men sikkert også flere, jobbet mye med psykososialt skolemiljø. Dere har jobbet med ungdomsdemokrati i fylket og i kommunene i fylket, og fått på plass undervisningsevaluering. Det synes jeg er gode eksempler på at det går an å få til noe også når en representerer ungdom. Dere skal få anledning til å påvirke reelt, men dere må huske på at dere også skal påvirkes for det er demokratiet. Vi som sitter på Stortinget, blir påvirket hele tiden. Det er det som er så flott, og det er det som er så unikt med det norske demokratiet at organisasjoner, fagbevegelsen, arbeidsgiverne mange ganger jobber sammen. Noen ganger er de uenige; de er jo påvirket av det norske samfunnet i den løpende utviklingen av politikk. Dere får en viktig jobb. Dere får være med og bestemme hvordan dette skal se ut i framtiden. Nå er det ikke sånn at Ungdommens storting eller Ungdomsparlamentet er det eneste vi kommer til å drive med framover. Som jeg tror noen av dere vet, har vi MiniTinget i kjelleren her. Der har vi god skolering i hvordan demokratiet virker. Vi har mange skoleklasser på besøk her, og jeg og andre reiser også ut til skoler sist til den videregående skolen på Skogmo så sent som på mandag og snakker om demokrati og deltakelse. Da ble vi påvirket. En 4

5 god del sånn aktivitet driver Stortinget med, men dette skal komme i tillegg og styrke ungdommens reelle innflytelse i politiske saker, og kanskje spesielt i politiske saker som ungdom er spesielt opptatt av. Derfor er jeg glad for å få lov til å være den som skal åpne Ungdommens storting. Jeg håper dere er fornøyde med å være med fra starten. I dag skal dere jobbe og planlegge morgendagen, skjønner jeg, sånn at dere er skjerpet og skodd når det kommer både stortingsrepresentanter og statsråder som må svare dere i morgen. Selv om dere nå skal lage store rammer for framtiden, kan jeg fortelle dere at hver onsdag når det er spørretime i Stortinget, bruker særlig opposisjonen både tirsdag og onsdag morgen til å forberede seg på hvordan de skal være forberedt og stille de riktige spørsmålene til statsrådene. Sånn sett kan du si at den delen av denne jobben dere skal gjøre i dag, er veldig likt det mange på Stortinget sitter med i dag og i morgen for å forberede seg til spørretimen på onsdag. Så det er spennende dager. Vi er veldig spent på hvordan dette vil fungere, men ikke minst spent på hvilke råd dere gir oss til oppfølgingen framover. Derfor skal dere gjøre et veldig viktig arbeid også for Stortinget, og derfor ønsker jeg dere lykke til med det. Ordstyreren : Hei, hei. Da trer en ny vestfolding på, fra Nasjonalt ungdomspanel. Da skal vi begynne med fylkespresentasjoner. Vi starter først med Nasjonalt ungdomspanel, som skal fortelle litt om sitt arbeid. Vetle Vang Soleim, du kan gå på talerstolen 5 minutter får du. Vetle Wang Soleim (Møre og Romsdal) [10:10:48]: Ordstyrer, Ungdommens storting det er en stor glede for meg å stå her i dag som engasjert ungdom. Helt siden pilotprosjektet Ungdommens nasjonalforsamling i september 2010 har vi jobbet hardt for at denne dagen skal komme, og jeg vil være rask med å rette ros til stortingspresidenten og Stortinget for deres engasjement rundt Ungdommens storting. 5

6 Ungdommens nasjonalforsamling var en helt utrolig opplevelse. Å møte så mange flinke, engasjerte, smarte ungdommer ga meg og mange andre en skikkelig inspirasjon til å fortsette med det vi holdt på med tidligere. Gjennom tre dager jobbet vi oss fra over 40 foreslåtte og ned til 5 prioriterte saker. Gjennom hele forsamlingen var det en sak som holdt seg som nummer én et årlig Ungdommens nasjonalforsamling og et videreført Nasjonalt ungdomspanel. Grunnen til dette var enkel, for ett spørsmål reiste seg raskt: Når vi har jobbet fram disse fem utrolig gode sakene, hvem skal jobbe videre med dem, og får vi sjansen til å gjenta dette også til neste år? Vi sju som har utgjort interimsstyret i NUP, har siden UNF jobbet med alle de fem vedtatte sakene, men har selvfølgelig hatt dette som vårt hovedmål. Vi har diskutert fram et sett vedtekter, avholdt Ungdommens representantskapsmøte i Oslo akkurat ett år etter UNF i 2010 og besøkt fylket og Ungdommens fylkesting over hele landet. Veien fram til Ungdommens storting har vært lang, og det er lagt ned utrolig mange timers dugnadsarbeid av medlemmene som er i NUP, og jeg vil rette en stor takk til alle fylkene som har støttet oss, og ikke minst til barneombud Reidar Hjermann og hans stab, Barne- og ungdomsrådet i Oslo, der Camilla Duke Foss må nevnes ved navn, og til Stortinget for siste biten. Rett før jul ble Ungdommens maktutredning lagt fram. Vi håper at alle dere som er her i dag, drar tilbake til fylkene deres og diskuterer og debatterer denne grundig. En måte å gjøre dette på kan f.eks. være å drøfte den i fylkestinget, slik de har planlagt å gjøre i Nordland. Det er viktig at vi ungdommer sier vår mening om det som står der, og om det vi mener er rett. Fra Nasjonalt ungdomspanels side vil vi si at utredningen inneholder mye bra, men på områder som angår ungdområdskanalen, og det arbeidet som vi legger ned, mener vi at rapporten som er lagt fram, har bommet på noen områder. Vi er skuffet når et utvalg som skal se på hvordan vi skal gi ungdom i Norge mer makt, klarer å ende opp med en konklusjon som går imot forslaget om å ha et organ som UNF eller nå Ungdommens storting. Det som faller vårt hjerte tyngst 6

7 av alt, er likevel at de sier at hver og en av de 30 ungdommene som har møtt på UNF i 2010, i utvalgets øyne har tatt feil. Ungdommer er eksperter på ungdommer. Når ungdommer langt på vei klarer å etablere et organ som likner så mye på Stortinget som UNF gjør, så er den kritikken feil. Velger man ikke alltid den personen man tror vil gjøre den beste jobben på vegne av seg? I dag er vi samlet på Stortinget og i lagtingssalen. Stortingssalen er tvers over i bygget bak meg, og lenger unna bør den heller ikke være, spør du meg. Vår oppgave er soleklar: Vi skal være med på å bestemme hvordan vi selv ønsker at Ungdommens storting skal utformes. I våre øyne er det to viktige punkter som må føres videre; det er et årlig Ungdommens storting og et videreført Nasjonalt ungdomspanel. Alle vi som er samlet her i dag, står med et stort hvitt lerret framfor oss der vi skal tegne opp framtiden for ungdomsrådskanalen i Norge. Gjennom disse dagene skal vi kun markere punktene som vi håper at Stortinget skal trekke opp streker etter. Men fargeleggingen, og hva slags farger vi skal bruke, er det representantene i Ungdommens storting som for all framtid skal gjøre. Vi håper allikevel at NUPs svake og små punkter, som vi har satt på lerretet så langt, skal bli gjort sterkere og større av dere i løpet av stortingssamlingen vår. For å fortsette det arbeidet som det sittende NUP har gjort så langt, og for å være til hjelp for Stortinget i det videre arbeidet med Ungdommens storting vil vi i kveld overrekke stafettpinnen videre ved å velge nye representanter blant dere til Nasjonalt ungdomspanel. Med det vil jeg på vegne av NUP og meg selv takke for æren og for samarbeidet vi har hatt innad i NUP, med fylkene og andre, og selvfølgelig ønske dere alle sammen lykke til videre med Ungdommens storting. Takk for meg. Ordstyreren: Flott, da skal vi følge Stortingets fylkesliste for hvordan man går gjennom presentasjonsrunden. Vi starter med Aust-Agder, og vi skal først gå gjennom møtereglene for Ungdommens storting 2012, som alle sammen har fått utdelt. Da ber jeg om at de godkjennes. Er det noen som er imot møtereglene for 7

8 Ungdommens storting, så kan de si fra? Det ser det ikke ut til å være. De er vedtatt. Så starter vi på fylkespresentasjonen. Da er det Aust-Agder som kan komme opp til talerstolen. Dere har 5 minutter. Snorre Kveim (Aust-Agder) [10:09:16]: Takk skal du ha. Vi kommer fra Aust-Agder, der vi har et fylkeselevråd. Der tar vi opp saker fra alle skolene i fylket. Det er mange lokale saker det går i. En kjernesak som vi har prioritert, er frukt i skolen. Det har vi jobbet en del med, og det er det vi står for. Så tar vi opp ting oppover i systemet, så alle elevrådene sitter i fylkeselevrådet. Vi kan ta ting oppover, og det er derfor vi tror at dette blir en mulighet til å ta ting høyere igjen at framtidige generasjoner får mulighet til det. Silva vil du fortsette? Alexandre da Silva Fjermeros (Aust-Agder) [10:10:09]: Jeg er leder for fylkeselevrådet. Det jeg brenner mest for, gjelder rus. Det har vært veldig mye rus blant ungdom de siste årene, og jeg har blitt veldig engasjert i det for å prøve å finne måter å forebygge rus på. Noe jeg har jobbet veldig mye med, og da spesielt på Hovden der jeg kommer fra, gjelder aktiviteter man kan gjøre på fritiden diverse ting vi finner på som gjøre at folk, i stedet for å sitte hjemme og kjede seg og begynne å spille og holde på med tull, heller går ut og er sosiale og driver på med gøyale ting og finner på noe som kan gjøre det mindre kjedelig i hverdagen. Det skjer på den måten at vi får innspill fra skoler, og så tar vi det videre inn til fylkeselevrådet. Deretter kan vi ta det videre opp til ordføreren eller til den kommunale ordføreren, hvis det er sånne ting. Ordstyreren: Da er det Vest-Agder først. Torry Vatne (Vest-Agder) [10:19:02]: Jeg har ikke rukket å få skrevet ut papirene mine, så jeg får bare ha dataen stående her. 8

9 Jeg kan begynne med å si at mitt navn er Torry Vatne, og jeg kommer fra Mandal, Vest-Agder. Jeg er nestleder av Mandal barne- og ungdomsråd, og i Vest- Agder har vi ikke noe fylkesting, så det jeg kommer til å snakke om, er hvordan vi jobber i Mandal barne- og ungdomsråd. Jeg var litt usikker, sånn som kanskje mange andre var, på hva vi skulle snakke om her fra begynnelsen. Jeg kan begynne med å si at rådet består at to stykker fra hver skole i kommunen. Vi har fire barneskoler og to ungdomsskoler og én videregående. På videregående er det fire. Totalt er vi 18 stykker, og frivillige kan også få lov til å være med hvis de vil. Vi har et ganske stort budsjett til å være en så liten kommune som Mandal, for vi er kun innbyggere. Barne- og ungdomsrådet har fått kr alt i alt kr til sponsormidler til forskjellige aktiviteter, og kr som skal brukes på skoletingene. Vi har nettopp vært oppe i Marnardal, nabokommunen vår, og hjulpet dem med å opprette et ungdomsråd. Det ser jeg på som en god idé, for vi har jo vært etablert siden 2007, så vi har jo en del erfaringer innen dette. Da er det greit å hjelpe dem som ikke kan like mye. Så har vi faktisk to representanter i bystyret. Det er også viktig, for det er vi som blir talerøret til politikerne fra ungdommene. Vi har tre minutters taletid, som gjelder tale i begynnelsen av hvert møte. Vi har rett til å legge inn replikker og ta opp saker og si det vi vil. I tillegg har vi møtegodtgjørelse like mye som alle politikerne har. Men vi har ikke stemmerett i forskjellige saker. Noe annet vi jobber med nå, er å få til en politisk arena utenfor Barne- og ungdomsrådet. Et eksempel som politikerne i Mandal har, er «Politikk på brygga». Vi har en lang elv i Mandal, og langs den ligger mange restauranter. Dette er noe vi nettopp har startet med. En ting vi har holdt på med i veldig lang tid nå, er å få Madcon til å komme til Mandal, for vi har nettopp fått opp et stort nytt kulturhus, så det har vi lyst til å feire med å få dem til å komme. Da var det også om å gjøre å få tak i sponsormidler, for de var ganske dyre. De kommer i mai, så dere får bare ta turen nedover hvis dere har lyst. 9

10 Så jobber vi med å få til UngInfo, hvis noen vet hva det er. Det blir et informasjonssenter for ungdom der de kan komme og få informasjon om alt mulig. Vi samler det på ett sted. De kan komme og få rådgivning fra en rådgiver, som sannsynligvis kommer til å være der noen ganger i uken, og de kan komme og snakke med helsesøster, hvis de har lyst til det. Da har vi vært i Tønsberg og sett hvordan de har det der oppe og ble kjent med deres ungdomsråd. Så det var gøy. Da tror jeg ikke jeg har så mye mer å si, så takk for meg. Ordstyreren: Da ble det stilt spørsmål til denne fylkespresentasjonen også. Dere er hjertelig velkomne til å ta opp saker som angår Ungdommens storting også, og hva dere ønsker at det skal jobbe med videre, i tillegg til fylkespresentasjonen deres. Om dere ønsker å legge inn noen få ord om det, er dere hjertelig velkomne til å gjøre det. Da er det Akershus. Morten Boye (Akershus) [10:23:06]: Jeg heter Morten Boye og er leder av Elevorganisasjonen i Akershus. Med meg har jeg Alexander Hillervik, som er politisk nestleder. Jeg håper egentlig dere vet hva Elevorganisasjonen er; det er i hvert fall en interesseorganisasjon for elever og lærlinger i hele Norge. I den forbindelse vi er her, skal jeg snakke om demokrati, mer konkret ungdomsdemokrati og forståelsen av demokrati. De fleste har sitt første møte med demokratiet gjennom elevråd på sine respektive skoler. Måten de opplever elevrådet, sin ungdomsskole og sin videregående skole på, legger mange føringer på deres senere oppfatning, interesse og engasjement for demokratiet de en gang vil bli en del av som samfunnsborgere. Et demokrati er avhengig av at alle mennesker som er en del av det, på en eller annen måte deltar, enten gjennom å stille til valg eller ved å gjøre noe så grunnleggende som å benytte seg av stemmeretten sin. Ved hvert eneste valg i Norge er det skremmende mange mennesker som ikke stemmer. Den mest grunnleggende muligheten til å påvirke samfunnet de lever i, velger de bort. 10

11 Grunnene til dette er flere, men man vet at mange av disse ikke har tro på at deres stemmer har noe å si for resultatet. Dette er et inntrykk mange i stor grad har med seg fra sin tid i det norske skolesystemet. Man opplever at rektorer og skoleledelser over hele Norge overkjører elevrådene, slik at initiativer og tanker fra elevene ikke får mulighet til å gro, og i hvert fall ikke ende opp som realiteter. Elevrådenes selvstendighet blir trykket ned fordi rektorer er redde for at elevene skal få for mye makt. Et elevråd skal være et organ hvor elever skal kunne ta opp saker fra hele skolen til diskusjon for å finne felles løsninger enten det er sosialt eller faglig. Et elevråd skal være et kommunikasjonsmiddel mellom elevene og skoleledelsen, for å sikre at elevene og skoleledelsen er samkjørte om hva som foregår på skolen. Om norske elever har et slikt elevråd, kommer an på om rektoren på den enkelte skolen tillater det. Norske rektorer har i dag så mye makt over elevråd, spesielt på ungdomsskolen, at det å skulle stille som tillitsvalgt for andre elever ofte kan virke meningsløst. Et elevråd som av skoleledelsen ikke bare blir sett på som et tullete lovpålagt liksom-demokrati, men en konstruktiv og naturlig samarbeidspartner i spørsmål som angår elevene, er noe av det mest sentrale for å skape et godt læremiljø. Slike elevråd skaper motivasjon og bidrar til ytterligere demokratiforståelse. Allikevel tror mange norske rektorer at et slikt elevråd skal kunne ende opp som noe truende. At et elevråd har reell makt, innebærer ikke at det som en naturlig konsekvens tar med alle elever på en fullskala streik. At et elevråd har reell makt, innebærer ikke at elevene går i strupen på en ansatt som de skulle være misfornøyd med. At et elevråd har reell makt, innebærer at elevene ved skolen føler at det nytter å bidra og at det nytter å påvirke. At et elevråd har reell makt, innebærer at et godt sosialt miljø skapes på skolen med støtte fra skolens ledelse på tvers av klasser, alderstrinn og studielinje. At et elevråd har reell makt, innebærer at elevene og de ansatte er i dialog og kommer fram til løsninger sammen hvor begge parter blir hørt, som i et faktisk demokrati. 11

12 Forskere, samfunnsvitere, politikere og media har fått det for seg at det høye frafallet i videregående opplæring er en uløselig gåte. Det er det absolutt ikke. Gjennom mer elevmedvirkning kan hver enkelt elev være med på å tilpasse undervisningen til hvordan han eller hun lærer best. Når en elev opplever mestring, kommer også motivasjonen, lærelysten og viljen til å fullføre. Dermed minker frafallet. Gjennom sterke og uavhengige elevråd er dette mulig. Det er gjennom slike elevråd at det blir lagt ytterligere fokus på at det er i dialogen mellom lærer og elev resultatet forbedres. Det er gjennom sterke og uavhengige elevråd elever i norsk skole opplever følelsen av å bli hørt. Det er slike elevråd som bidrar til å skape positivitet og engasjement rundt demokrati, både når man er under opplæring og senere i livet som en samfunnsborger. Takk. Ordstyreren: Takk til Akershus. Da er det Buskerud til talerstolen. Silje Melås (Buskerud) [10:27:36]: Vi kommer fra Buskerud ungdomsgruppe, som er et interimsstyre som sitter og jobber for ungdomsdemokratiet på tvers av kommunegrenser i Buskerud. Vi har valgt å snakke om mobbing, noe vi mener er et tema for framtidens Ungdommens storting. Vi mener også at det går på tvers av alle overskriftene i det arket vi fikk på forhånd. Vi mener ungdom er viktig når det kommer til mobbing, for mobbing svekker lokaldemokratiet. Det handler om barn og unges rolle i demokratiet, og også skolen som arena. Mobbing gjør mennesker utrygge på seg selv og samfunnet. En person som blir mobbet, blir i de fleste tilfeller krenket i sine egenskaper og meninger. Han føler seg ikke lenger trygg, noe som er en forutsetning for å kunne ytre egne meninger og bidra med sitt eget engasjement i lokalsamfunnet. Et demokrati som bygger på likeverd og respekt mellom mennesker, må aktivt kjempe for å bli kvitt noe så ødeleggende som mobbing. Det at vi mennesker bryter hverandre ned istedenfor å bygge hverandre opp, er noe jeg vil karakterisere som tragisk. Samfunnet går glipp av mange mennesker som har mye godt å bidra med, som har 12

13 mistet troen på seg selv og på alle andre mennesker rundt seg på en unødvendig måte, og som kanskje da velger å ikke bidra i demokratiet. Oda Lien (Buskerud) [10:29:03]: Det er ganske mange før oss som har tatt opp akkurat temaet mobbing, men vi er et ungdomsorgan på det høyeste nivået, og vi har faktisk muligheten til å gjøre noe. Det er viktig å gjøre skolen til en trygg arena for utvikling av både meninger og personligheter. Ved å styrke elevdemokratiet kan vi sørge for at alle stemmer blir hørt, både sterke stemmer og svake stemmer. Vi mener det er viktig å starte tidlig med demokratiopplæring. Vi mener derfor at elevrådet på barneskolen også burde styrkes. Barneskolen er ditt første møte med demokrati, og mange av oss ser kanskje elevrådet på barneskolen med boller, saft og kanskje litt koselige møter. Men burde vi ikke allerede på barneskolen lære å ta ansvar og bli selvstendige? Å føle at man blir hørt har alt å si for engasjement, og jo tidligere man blir engasjert, desto flere rekker man å engasjere. Engasjerte ungdommer er opptatte av å gjøre samfunnet rundt seg til et bra sted å være, og de er opptatte av at alle skal ha det bra. Engasjerte ungdommer er derfor med og forebygger mobbing, og det er engasjerte og motiverte vi ønsker at alle elever skal være. Men hvem sin jobb er det å engasjere, og hvordan skal det gjøres? Det er det vi mener Ungdommens storting burde ta tak i. Ordstyreren: Takk til Buskerud. Da skal jeg gi en melding til, og det er om at det sitter noen her som skal dele dere inn i komiteer, så det er fint om dere sier navnene deres i tillegg til at dere sier hvilke saker dere er interessert i at Ungdommens storting skal gjøre endringer i, for da blir man delt inn i riktig komité til gruppearbeidet senere. Flott, da er det Finnmark til talerstolen. Issát Ánde Jovnna Eira (Finnmark) [10:30:58]: Jeg heter Issát Eira og kommer fra Finnmark. Jeg er her sammen med Katja Hoven, vi er fra AUF i Finnmark. 13

14 Finnmark er et stort fylke med relativt få innbyggere. Vi er et flerkulturelt samfunn, noe vi egentlig er stolte av, hvor samisk og kvensk er to viktige kulturer. Dessverre har vi liten interesse for politikk generelt i fylket, noe som bl.a. vises ved lav valgdeltagelse. Ved valget i høst brukte bare ca. halvparten stemmeretten sin. Men ved høstens valg hadde vi også en prøveordning med stemmerett for 16- åringer, med to forsøkskommuner i Finnmark. Denne prøveordningen ga positive resultater, og man så at ungdommer mellom 16 og 18 år brukte stemmeretten sin i større grad. Vi mener det er viktig å få innført ordningen i alle kommuner over hele landet for å skape mer engasjement blant ungdom. Veldig mange som er med i politiske ungdomsorganisasjoner, er faktisk mellom 15 og 19 år. Det er den største andelen. Så hvorfor skal ikke våre stemmer bli hørt ved valg? Det har vært en oppblomstring av engasjement i Finnmark de siste årene, mye på grunn av politikernes satsing på ungdom og ungdomsdemokrati, bl.a. gjennom satsing på ungdomsråd i fylket, noe Katja kommer til å snakke litt mer om etterpå. I tillegg kan man vel se bort ifra at en del har valgt å engasjere seg mer etter terrorhandlingene 22. juli i fjor, uansett parti eller form. Men det store spørsmålet er hvordan man skal holde engasjementet oppe og øke det? Det er noe man må finne ut av, jobbe veldig tett og aktivt med framover. Det burde være kampsak for alle oss engasjerte ungdommer. Katja Hoven (Finnmark) [10:33:28]: Jeg skal snakke om hvordan ungdom kommer seg inn i politikken. Som sagt så kommer jeg fra et fylke med veldig lite engasjement rundt politikk blant voksne, og det påvirker ungdom. Vi har imidlertid sett en blomstring innenfor ungdomspolitikken de siste årene både partipolitisk og uavhengig. Dette engasjementet har ikke kommet av seg selv, det har alltid vært på grunn av drahjelp. Vi har gjennom prosjektet «Aktive ungdomsråd» i alle kommuner fått til fungerende ungdomsråd i 15 av 19 kommuner, og vi ser en klar sammenheng mellom fungerende elevråd og elevorganisasjon. Vi anser elevråd og ungdomsråd som en av de viktigste måtene vi kan få engasjert ungdom til å bli aktive i politikken, ettersom det gir en myk inngang til 14

15 politikk og lar ungdom først bli kjent med politikk og hvordan det fungerer strukturen og så bli kjent med seg selv når det gjelder politikk hvor de står hen, hvor de har sitt ståsted før de blir nødt til å velge et parti. Vi ser en klar sammenheng mellom elevdemokrati og politisk engasjement, for elevdemokrati er den tydeligste måten å vise en ungdom og en elev at deres meninger også er viktige og at ungdom også har gjennomslagskraft. Ordstyreren: Takk til Finnmark da er det Hedmark til talerstolen. Hildegunn Rye (Hedmark) [10:35:07]: Jeg heter Hildegunn Rye og er leder i Ungdommens fylkesting i Hedmark. Med meg har jeg Inger Lise Pedersen Tangen, som er leder for komité for utdanning og helse. Ungdommens fylkesting i plenum består av 45 personer, og vi jobber i fire komiteer utenom plenumssamlingene. Ungdommens fylkesting i Hedmark jobber for å få ungdomsråd i alle kommunene i vårt fylke. Det mener vi er viktig for at unge skal ha en stemme inn i lokaldemokratiet, og være med på å forme sin egen hverdag. Hedmark fylkeskommune har et mål om å bli innbyggere i For å komme nærmere det målet må ungdom i Hedmark bli i sine bygder og være med på utviklingen. Det er derfor gørrviktig å ha et organ som lar unge si sin mening om hva de trenger, og ha reell påvirkningskraft. Det samme gjelder på nasjonalt nivå. Ungdommens storting er viktig for vårt demokrati. Det fyller et manglende ledd i ungdomsdemokratiet, og vi er veldig glade for at et slikt organ kommer på plass. Det organet er viktig for oss unge og for representantene på Stortinget og i regjeringen. Vi unge får ytre vår mening og komme med våre synspunkter om saker som angår oss, og det gir politikerne viktig informasjon på en enkel og effektiv måte. Vi får også muligheten til å opptre på vegne av alle ungdommer i våre fylker, og er ikke bundet av et partiprogram, for vi er stemmene til alle unge. 15

16 Inger Lise Pedersen Tangen (Hedmark) [10:36:49]: Men det er unge som ikke vet om muligheten deres til å påvirke samfunnet rundt seg. Derfor synes vi at en bedre demokratiundervisning i skolen er viktig, et fag der du ikke bare lærer forskjell på kommune, fylkeskommune og stat, men lærer om dine muligheter til å påvirke hverdagen i ditt lokalsamfunn. På skolen er det også viktig at elevene får ytre sin mening. Ungdommens fylkesting har i mange år jobbet med å få en undervisningsevaluering i alle videregående skoler i Hedmark. Det er fordi ungdom skal ha mulighet til å mene noe om undervisningen og skolehverdagen, uten at det skal gå ut over lærerens inntrykk av deg som elev eller dine karakterer. En stolthetsfaktor for oss er at det nå er satt ned en arbeidsgruppe for å lage en slik evaluering. Ungdommens fylkesting har en representant i denne arbeidsgruppen, etter mye press på fylkesråden for utdanning. Vi mener dette er ungdomsdemokrati på sitt beste. Vi jobber også med saken juksing i videregående skole. Dette er fremdeles et stort problem. Til slutt vil vi bare si at vi gleder oss til disse dagene, til spennende diskusjoner og til å møte ungdommer med samme engasjement som oss. Ordstyreren: Takk til Hedmark da er det Hordaland neste. Maria Vatnøy (Hordaland) [10:38:32]: Vi kommer fra Ungdommens fylkesutvalg i Hordaland, og vi skal snakke litt om hvordan vi jobber i fylket vårt og litt om hvordan vi ser for oss ordningen rundt Ungdommens storting i framtiden. Mitt navn er Maria Vatnøy. Jeg er leder i Ungdommens fylkesutvalg, og jeg har sittet der i to år og har siden høsten 2010 også sittet i Nasjonalt ungdomspanel. Jeg kommer fra en liten øy der det er fire folk og 400 sauer, og synes det er veldig spennende å være leder i Ungdommens fylkesutvalg. Ungdommens fylkesutvalg i Hordaland består av tolv flotte ungdommer. Vi er seks styremedlemmer og seks personlige vararepresentanter. Vi ble nylig valgt vi hadde ungdommens fylkesting 16

17 i januar og har jobbet med sakene som ble tatt opp der og synes det er veldig spennende å gå fram med arbeidet. På Ungdommens fylkesting samles ungdom fra hele Hordaland og diskuterer hvilke saker som er viktigst for oss. Vi programfester meningene i handlingsprogrammet vårt, og vi har fem prioriterte satsingsområder. De fem prioriterte satsingsområdene er de satsingsområdene vi skal jobbe mest med i løpet av året, og det er hvert styremedlem sammen med sin personlige vara som arbeider med disse sakene. Nytt i år er at leder, sammen med sin personlige vara, ikke har et satsingsområde, men skal jobbe med det organisatoriske. Vi har laget en halvårsplan der vi har tatt for oss de viktigste tingene for at organet skal fungere best mulig. Der tok vi opp viktige ting som økonomi, markedsføring og taletid på fylkestinget. Vi har også sagt litt om at vi har lyst på logo, for det har vi ikke i Hordaland ennå. Vi har lyst på en bedre nettside, og vi har også lyst til å få bedre gjennomslag for sakene vi arbeider med og en skikkelig grundig evaluering av ungdommens fylkesting, slik at det fungerer enda bedre enn det gjør i dag. En av grunnene til at vi har funnet ut at vi trenger den evalueringen, er at vi har sett på hvordan folk gjør det i andre fylker og fått veldig mye erfaring fra fylker vi har vært i kontakt med. Et av satsingsområdene våre er helsetjenester for ungdom, der vi mener det bør utarbeides rammevilkår for antall timer helsepersonell skal være tilgjengelig på skolen. Et annet satsingsområde går på forebyggende tiltak mot rus, og det tredje er billettpriser, hvor Ungdommens fylkesting mener det skal være en felles pris for alle under 18 år på kollektivtransport. I tillegg har vi et satsingsområde der det står at vi vil opprette et ungdommens klimapanel i Hordaland, og Ungdommens fylkesutvalg skal ha ansvaret for å medvirke til at panelet får en sterk rolle i Hordaland. Det siste satsingsområdet går på ungdomsråd og Ungdommens kommunestyre, der det står at vi vil opprette Ungdommens kommunestyre i alle kommuner, og at Ungdommens Fylkesutvalg skal være med på å bygge et sterkt nettverk mellom disse ungdomsrådene. Vi har Ungdommens kommunestyre i 28 av 17

18 33 kommuner, og vi jobber også for at de fem som mangler, skal få opprettet et Ungdommens kommunestyre. En annen ting vi ser er veldig viktig, er at ungdomsrådene får utvekslet erfaring med hverandre. Derfor har vi hatt nettverkssamlinger de siste to årene, hvor vi har invitert alle ungdomsråd og satt fokus på at de kan bli kjent med hverandre og utveksle erfaring. Det er de sakene vi jobber med. Nå skal Andrea fortelle litt om hvordan vi ser for oss at ungdommens storting skal være i framtiden. Andrea Gjerde (Hordaland) [10:43:12]: Mitt navn er Andrea Gjerde, og jeg er nyvalgt nestleder i Ungdommens fylkesutvalg, der jeg også har vært med i to år. Jeg kommer fra en bitteliten kommune som heter Samnanger, og pendler daglig til Bergen. I Hordaland har vi vært så heldige å ha hatt Maria med i Nasjonalt ungdomspanel, og vi har hatt litt innsikt i hva de har jobbet med. Vi ser at det er helt nødvendig med et arbeidsutvalg som kan jobbe med de sakene som er her på Ungdommens storting, og samtidig jobbe for et fungerende organ for ungdom i alle fylker, som igjen kan jobbe mot kommunene. På den måten bygger vi et stødig fundament, som vi trenger for at Ungdommens storting skal bli representativt. En annen viktig oppgave for dette utvalget vil være å være et bindeledd mellom ungdommen i landet og mot det ordinære Stortinget. I Hordaland ser vi at fylkestinget blir en arena for ungdom i hele fylket, men her er settingen veldig politisk, og det blir ikke samme mulighet til å utveksle erfaring som det blir på nettverkssamlingene. Derfor ser vi for oss en lignende løsning for Ungdommens storting, altså en samling der alle fylkene kan møte hverandre og arbeidsutvalget for Ungdommens storting. Tusen takk for oss. Ordstyreren: Takk til Hordaland. Da er det Møre og Romsdal som er neste. 18

19 Janne-Katrin Hansen Sævik (Møre og Romsdal) [10:44:47]: Mitt navn er Janne-Katrin Sævik, og jeg kommer fra en liten øy som vi egentlig kaller «naboøya til Shetland». Jeg er 17 år gammel og studerer musikk i Volda. Åse Kristin Ask Bakke (Møre og Romsdal) [10:45:02]: Hei, jeg heter Åse Kristin Ask Bakke, og jeg er 15 år og går 10. klasse på Harøy skule, på en liten øy utenfor Ålesund og Molde. Vi kommer fra ungdomspanelet, som er arbeidsutvalget til vårt Ungdommens fylkesting. Der er vi ni representanter spredt rundt i fylket, og fem varaer som vi arbeider tett med, og som vi inkluderer i arbeidet. Janne-Katrin Hansen Sævik (Møre og Romsdal) [10:45:27]: Måten vi i ungdomspanelet i Møre og Romsdal jobber på, er at vi har Ungdommens fylkesting. Vi blir da arbeidsutvalget til fylkestinget. Vi har samling en gang i året, der vi velger det nye ungdomspanelet. I løpet av den samlingen kommer vi fram til et jeg husker ikke hva vi kaller det der vi iallfall har alle sakene som ungdomspanelet skal jobbe med. Når vi har valgt nytt ungdomspanel, møtes vi en gang i måneden, og vi jobber for de sakene som Ungdommens fylkesting har bestemt at vi skal jobbe for. Det er saker som inneholder kollektivtransport, det er miljø, det er helse, og ikke minst utdanning. Ungdommene i Møre og Romsdal er veldig aktive, og de står på for at vi skal være det beste fylket å bo i, noe vi klarer veldig fint. Åse Kristin Ask Bakke (Møre og Romsdal) [10:46:11]: Gjennom årene har vi fulgt prosessen til Nasjonalt ungdomspanel, og det fantastiske arbeidet de har gjort, både med Ungdommens representantskapsmøte, Nasjonalt ungdomspanel, og Ungdommens storting. Vi i Møre og Romsdal håper vi vil få en ordning som dette videre, og vi i Møre og Romsdal stiller oss bak forslaget til Nasjonalt ungdomspanel. 19

20 Janne-Katrin Hansen Sævik (Møre og Romsdal) [10:46:27]: Det er viktig er at all ungdom har et organ de kan gå til. Hjertesaken til ungdomspanelet i Møre og Romsdal er velfungerende ungdomsråd i alle kommunene. Jeg kan stå her i dag og si at i Møre og Romsdal har 36 av 36 kommuner et velfungerende ungdomsråd, og det er vi veldig stolte av at vi har klart å få til. Vi har noe som vi kaller nødpakke og besøkspakke. Det er at vi gir ungdomsrådene som sliter, en nødpakke der ungdomspanelet i fylket hjelper dem på alle mulige måter vi kan, mens vi har en besøkspakke der vi gir dem skolering og forteller dem om fylket, hvordan vi har det, og hvordan de kan nå fram og gjøre det slik de vil ha det. Jeg vil også ta med at det arbeidet Nasjonalt ungdomspanel har gjort, er veldig spennende, og vi ser fram til å se hvordan Ungdommens storting ser ut i framtiden. Og som sagt: Vi stiller oss bak det Nasjonalt ungdomspanel ville, og lykke til videre til alle sammen. Ordstyreren: Takk til Møre og Romsdal. Da er det Nordland som er neste på talerstolen. Eller skal man? Hvis du ønsker, kan du ta ordet før Nordland, eller vi kan bevege oss videre til Oppland. Ja, da tar vi Oppland neste, og så tar vi Nordland når dere er klare. Da blir det også et bytte på ordstyrerbordet. Vi er ca. halvveis. Brit Holø (Oppland) [10:48:19]: Jeg er leder av Ungdommens fylkesting i Oppland, og det har jeg vært siden februar i Sammen med meg har jeg Knut- Erik Kjøge, som sitter der. Jeg vil prate om hvordan Ungdommens fylkesting i Oppland er organisert, og presentere noe av det vi driver med. Visjonen til Ungdommens fylkesting i Oppland er å inkludere, engasjere og motivere ungdom i Oppland for å gjøre hverdagen deres bedre. Ungdommens fylkesting består av en representant pluss en vara fra nesten hver eneste kommune i fylket. Representantene er mellom 15 og 20 år. Ungdommens fylkesting er partipolitisk uavhengig, og vi har talerett i fylkestinget. 20

21 Arbeidsutvalget består av en representant fra hver region i fylket det vil si seks stykker pluss leder, som er uavhengig av region. Arbeidsutvalget har møter en gang i måneden, og Ungdommens fylkesting samles to fire ganger i året. Samlingen går som regel over to dager. I det siste har vi arbeidet bl.a. med skolesaker og rus, og vi har et kjempesamarbeid med elevrådet. En gang i året har vi sammen med elev- og lærlingeombudet elevrådsskolering, det har vi hatt i to år nå. Skolesakene vi hadde i fjor høst altså høsten 2011 gikk blant annet på juksing i videregående. Vi ønsker oss et annet system for fraværsføring på vitnemålet, der vi ønsker at fravær som kommer på grunn av engasjement slik som her i dag skal stå under en egen post. Vi ønsker anonym besvarelse på noen prøver. Kantine: Vi ønsker at det skal være likt utvalg og lavest pris, det skal ikke være store forskjeller på de ulike videregående skolene. Disse sakene om skole presenterte vi for rektorene på de videregående skolene i Oppland på rektormøte i desember 2011, og vi fikk mye positive tilbakemeldinger. Denne våren driver vi med rus. Vi ønsker å fjerne farlige russeknuter, og vi skal nå like etter påske ha et arbeidsutvalgsmøte sammen med alle russepresidentene ved de videregående skolene. Vi ønsker at det skal bli en avtale for alle som er russ, om god trafikksikkerhet og om å holde avstand til rus. Vi ønsker generelt god dialog med politiet. Vi ønsker at «Trygt hjem for en 50-lapp» skal bli prioritert slik at det er velfungerende i hver kommune. Vi ønsker mer politi med narkotikahunder på skolen og opplysninger om faresignaler ved bruk av rusmidler. Jeg presenterte disse konkrete forslagene for fylkestinget i februar, og fikk mange gode tilbakemeldinger og mye skryt. Både Gudbrandsdølen Dagningen den største lokalavisen vår og NRK P1 Hedmark og Oppland hadde reportasje om det. Vi har funnet ut at det var god timing å ta temaet rus nå, ettersom det har fått mye oppmerksomhet i hvert fall i vårt fylke i det siste. 21

22 Vi er kjempeheldige i Oppland. Vi har fungerende ungdomsråd i mange av kommunene, men dette er noe vi ønsker skulle vært lovpålagt på samme måte som eldreråd. Takk for meg. Ordstyreren: Takk for det, Oppland. God dag, alle sammen igjen. Før vi slipper til de ni siste, skal vi ta en kjapp femminutters pause, slik at det er mulig å mingle littegranne, i påvente av at Nordland blir klar. Møtet ble avbrutt kl Møtet ble gjenopptatt kl Ordstyreren: Da fortsetter vi presentasjonsrunden. Først en praktisk opplysning: De stolene dere sitter i har en fancy måte å bli mer komfortable på. Man kan løfte på rumpa og dra fram setet. Når det gjelder Nordland, vil de få litt mer tid før de skal presentere seg, derfor flytter vi dem nederst på lista. Nå fortsetter vi med Oslo. Andreas Svela (Oslo) [11:05:48]: Mitt navn er Andreas Svela og med meg har jeg Balder Bryn Morsun. Vi kommer fra Sentralt ungdomsråd i Oslo. Dette er et samlingsorgan for alle de lokale ungdomsrådene i alle bydelene i Oslo. NOU-en om Ungdom, makt og medvirkning, som kom i høst, har det blitt snakket om flere ganger tidligere i dag. De skriver bl.a. om de viktigste deltakelseskanalene for ungdom. Utredningen konkluderer med at ungdom hovedsakelig har fire påvirkningskanaler hvor de kan fronte sine meninger. Medvirkningsorganer som ungdomsråd og ungdommens kommunestyre er eksempler på slike. Hvis vi ser på disse såkalte konsultative kanalene, finner vi at de mangler et koordinerende nasjonalt organ et organ som de lokale og regionale aktørene kan 22

23 henvende seg til og sende saker til. Et organ som kan uttale seg på vegne av ungdom i nasjonale saker. Det er her Ungdommens storting kommer inn i bildet. Hvordan skal Norge klare å ivareta barnekonvensjonens artikkel nr. 12 hvor det står at barnet har rett til å uttale seg i alle saker som angår det, og at dets synspunkter skal tillegges behørig vekt. Skjer dette i stor nok grad i dag? Svaret på det er vi ikke sikre på, men vi tviler. Ungdom både kan og vil bidra. Vi utgjør nesten en fjerdedel av Norges befolkning. Vi har ikke stemmerett, og må derfor ha andre muligheter til å kunne påvirke. Vi har både interesse, kunnskap og kapasitet til å bli tatt med på råd i alle saker som angår oss. Balder Bryn Morsun (Oslo) [11:07:26]: I Oslo har man kommet et godt stykke på vei mot ungdomsdemokratiet. Alle bydelene har et ungdomsråd, og etter ønske fra ungdomsbefolkningen opprettet byrådet et Sentralt Ungdomsråd med representanter fra alle de lokale rådene i Hvert år arrangeres Ungdommens bystyremøte i Oslo. Det er et to dager langt møte som ender med et vedtak om fem saker som skal sendes over til bystyret for ordinær behandling. Møtet har de siste årene hatt mellom 120 og 140 delegater, som representerer ungdom fra hele byen. Flere av sakene som er vedtatt der, har fått gjennomslag i det ordinære bystyret. I 2010 vedtok Ungdommens bystyremøte det vi kalte Ungdommens nasjonalforsamling. I dag står vi her. Som Dag Terje Andersen sa: «Det går an.» Møtets slagkraft har ikke oppstått av seg selv. Gjennom 16 år har UBM gjennomgått en enorm utvikling. Det har blitt Oslo-ungdommens viktigste organ for medvirkning. Det tar tid å skape et velfungerende og dekkende organ for ungdom. Noe av det som har bidratt til å gjøre Ungdommens bystyremøte til et velfungerende organ, er Sentralt ungdomsråd, som har fulgt opp vedtektene fra Ungdommens bystyremøte, i tillegg til at Sentralt ungdomsråd har arbeidet aktivt for å forbedre Ungdommens bystyremøte. 23

24 For at Ungdommens storting skal bli best mulig, tror vi at et tilsvarende oppfølgingsorgan må eksistere, også på nasjonalt plan. I forkant av Ungdommens storting har Sentralt ungdomsråd i Oslo diskutert hvilke saker vi skulle ta opp. Vi har både sett på sakene som Ungdommens bystyremøte har vedtatt de siste årene og kommet fram til nye saker. Bare i løpet av tre kvarters diskusjon kom rådet fram til om lag 40 ulike saker av nasjonal karakter. Til slutt landet vi på tre saker. Selv om vi i år ikke skulle ta opp saker om kollektivtransport, ville vi gjøre nettopp det likevel. Transport står helt sentralt i vår hverdag. Vi er avhengige av å senke andelen privatbilisme, både med tanke på klimaet i et globalt miljøperspektiv, og i et lokalt miljøperspektiv. Sentralt Ungdomsråd anser en ny sentrumstunnel for t-bane og et dobbeltsporet intercity-triangel som de viktigste samferdselssakene de nærmeste tiårene. Dette må på plass. En annen viktig sak som vi ønsker å ta opp, er at elever på ungdomsskolen og i videregående bør gis mulighet til å ta enkeltfag på engelsk, f.eks. naturfag og matematikk, dette for å gjøre ungdom mer klar hvis de ønsker å ta videre utdanning i utlandet og gjøre Norge mer konkurransedyktig i internasjonale sammenhenger. Andreas Svela (Oslo) [11:09:56]: Så tilbake til det vi ble bedt om å snakke om i dag: Det handler om hva som skal til for at Ungdommens storting skal lykkes, og hva vi ønsker med Ungdommens storting. Vi er nødt til å bli tatt alvorlig av politikerne. Vi må lyttes til, og politikerne er nødt til å ta konsekvensene av det vi sier. Vi er nødt til å få gjennomslag i enkelte saker. Som Dag Terje Andersen var inne på, er vi nødt til å innse at det kanskje er utfordringer når det kommer til representativitet. Flere her har allerede også snakket om dette med hvordan kanalene for påvirkning skal være, hvordan vi skal komme fram, hvem som skal velges til Ungdommens storting osv. Her tror vi at det må satses mer på ungdomsrådskanalen i kommunene. Om lovfesting av ungdomsråd i alle kommuner er veien å gå, er vi usikre på, men det er nødt til å diskuteres. 24

25 Samtidig tror vi at lokaldemokrati må inn i skolene i større grad enn i dag. Ungdomsrådene er nødt til å komme mer på banen i lokalmiljøet, og man er nødt til å satse mer på å få ungdommens mening fram også på det lokale planet. I tillegg må man ha et oppfølgingsorgan på nasjonalt plan. Et Ungdommens storting som møtes én gang i året, vil ikke fungere. Man må ha en ordning tilsvarende det Nasjonalt ungdomspanel er i dag. Til sist må Ungdommens storting gis tid. Et velfungerende ungdomsdemokrati er ikke gjort i en håndvending. Hva som skal skje med Ungdommens storting, er vi usikre på. Nå vet vi at det kanskje blir en fast ordning fra neste år. Kanskje det blir annen hvert år. Vi er ikke sikre. Vi håper vi blir tatt på alvor. Vi håper at vi får en reell mulighet til å påvirke beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget. Ungdom har interessen, kunnskapen og kapasiteten, men vi trenger muligheten. Nå er det opp til politikerne å gi den til oss. og Fjordane. Ordstyrer: Takk for det, Oslo da fortsetter vi med Rogaland, deretter Sogn Edvard Bering (Rogaland) [11:12:02]: Jeg heter Edvard Bering og kommer fra Rogaland. I Rogaland har vi ikke et Ungdommens fylkesting. Det ser vi som problematisk. Vi har ikke noe ungdomsråd. Vi to, Edvard Bering og Svein Helge Bergfjord Torsteinsbø, er valgt fra fylkeskommunens administrative avdeling. I Rogaland hadde vi en prøveordning med stemmerett ved lokalvalget i 2011 for 16- og 17-åringer i to kommuner. Stavanger var den ene og var samtidig den eneste storbyen med denne prøveordningen. Det viste seg at det var like stor valgdeltakelse blant 16- og 17-åringene som hos befolkningen for øvrig. Dette viser at ungdom er engasjerte og har lyst til å være med i politikken. Derfor bør denne prøveordningen bli utvidet og gjennomført på nasjonalt plan. 25