Ungdommens storting. tirsdag den 20. mars 2012 kl. 9

Transkript

1 Ungdommens storting tirsdag den 20. mars 2012 kl. 9 Ordstyreren: God dag, alle sammen! Velkommen til dag to av Ungdommens storting. Dette er en utrolig spennende dag, og det skal bli artig å ta fatt på denne dagen. Vi har blitt akkompagnert av stortingspolitikere og senere også statsråder velkommen til dere! La oss først ta et opprop, slik at vi vet hvor mange vi har i salen og kan forholde oss til dét resten av dagen. Til dette bruker vi delegatnumre. Derfor håper jeg at alle har disse foran seg og er klar over hvilket nummer hver enkelt er. Da går det mye raskere. Da er vi klare for opprop, og jeg starter på toppen av listen: Alle delegatene, bortsett fra delegat nr. 3, Marie Nørvåg fra Vest-Agder, er til stede. Da skal vi fortelle litt om hvordan vi skal gjøre dette i dag. Vi har lagt opp til at komitéleder og delegat nr. 22, Andreas Svela, redegjør for sak nummer én før vi gir ordet til stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul. Deretter har vi avtalt med delegat nr. 31, Helene Buer fra Telemark, at hun starter. Etterpå gir vi dem som har stilt forslag i denne saken, anledning til å ta ordet først før vi har en åpen debatt. Vi kommer tilbake til dette hvis noe er uklart. De som skal redegjøre for sine forslag etterpå, får inntil 2 minutter til dette. Da gir vi inntil 5 minutter til komitéleder, delegat nr. 22, Andreas Svela. 1

2 S a k : Medvirkning på nasjonalt nivå: Hvordan skal et ungdomsparlament være? Andreas Svela (Oslo) [09:06:10]: Takk! Kjære Ungdommens storting. Jeg har hatt gleden av å være komitéleder for komiteen som har jobbet med et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom. Jeg skal snakke litt om hvordan vi har arbeidet i komiteen. Det har vært litt udefinert hvordan vi kunne arbeide. Derfor kom vi samlet fram til hvordan vi skulle arbeide. Vi innledet med en plenumsdiskusjon hvor vi snakket litt om hvordan vi ser for oss organiseringen av Ungdommens storting. Her la vi på plass noen grunnpunkter som vi tenkte var viktige. Ut fra denne plenumsdiskusjonen gikk vi videre til å jobbe i fire ulike grupper. En gruppe snakket om organiseringen av Ungdommens storting. En annen gruppe snakket om representativiteten til Ungdommens storting og hvordan man kan sikre denne på best mulig måte. En tredje gruppe diskuterte et eventuelt oppfølgingsorgan for Ungdommens storting. Til slutt hadde vi en gruppe som diskuterte hvordan vi skal løse Ungdommens storting fram mot den ideelle og ferdige ordningen for Ungdommens storting, som bør være klar innen året Vi mener at Ungdommens storting innen året 2014 bør se ut slik man ønsker det skal være i framtiden. I plenumsdiskusjonen la vi, som sagt, noen rammer. Vi hadde enkelte voteringer. Vi voterte over noen spørsmål. Samtidig jobbet vi i disse gruppene og skrev noen punkter som ligger i det forslaget som komiteen har fremmet overfor Ungdommens storting i dag. Det er dette dere har fått utdelt. I etterkant hadde vi en plenumsdiskusjon også vedrørende de punktene som disse arbeidsgruppene delte opp i, og hadde noen flere voteringer og diskuterte videre spørsmål som f.eks. hvor mange Ungdommens storting som skal finne sted hvert år. 2

3 Det som komiteen kom fram til, skal Helene Buer presentere senere, i tillegg til at det framkommer i debatten. Men, som sagt, forslaget fra komiteen ligger foran dere. Takk! Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 22, Andreas Svela. Vi kommer nå til å fortsette med delegat nr. 31, Helene Buer. Deretter vil ordstyreren gi delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun, og delegat nr. 30, Ellen Reitan Sundet, muligheten til å få ordet før noen andre. Ønsker disse to ordet? Begge delegatene ønsker det, og da går jeg ut fra det er i orden. Nå skal familie- og kulturkomiteens leder, Gunn Karin Gjul, få ordet i fem minutter til en innledning. Deretter fortsetter vi med delegat nr. 31, Helene Buer, etterpå. Vær så god! Gunn Karin Gjul (A) [09:09:05]: Først av alt må jeg si tusen takk for at jeg får lov til å komme hit. Jeg syntes nesten det var litt vanskelig at jeg skulle komme foran noen andre i talerekken akkurat nå, men jeg håper jeg blir tilgitt etterpå. Navnet mitt er Gunn Karin Gjul. Jeg representerer Arbeiderpartiet og er leder i en av de tolv stortingskomiteene, nemlig familie- og kulturkomiteen. Grunnen til at jeg står her nå, er at familie- og kulturkomiteen har ansvaret for ungdomspolitikken på Stortinget. Det er vi som hvert år gjennom budsjettene bevilger penger til barne- og ungdomsorganisasjoner, bl.a. til de politiske ungdomsorganisasjonene, og som har ansvaret for politikkutviklingen på det området. Som dere sikkert er kjent med, har tidligere barne- og likestillingsminister, Audun Lysbakken, tatt initiativ til en ganske stor utredning om ungdom, makt og medvirkning, parallelt med at Stortingets presidentskap har tatt initiativ til Ungdommens storting. Derfor skjer det ganske mye akkurat nå i det politiske livet som handler om å sørge for at ungdom får mer innflytelse og mer makt. Det er slik at når vi i familie- og kulturkomiteen holder på med budsjettene hver høst, eller, for den sakens skyld, holder på med enkeltsaker i løpet av våren, så er det veldig 3

4 spesielt at den gruppen som kanskje aller mest burde blitt hørt, ikke er tilstede og taler med sin stemme. Der er det nemlig enten de voksne som taler på vegne av ungdom og barn, eller voksne som taler på vegne av sine egne interesser, mens ungdommen ikke har muligheten på samme vis til å bli hørt. Vi mener det er viktig at også ungdoms syn blir hørt gjennom de organene vi har i Stortinget. Vi vet at vi har veldig mange andre måter som ungdom kan bli hørt på, gjennom bl.a. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, som er en fantastisk talsperson for ungdom. Vi har de politiske ungdomsorganisasjonene. Vi har mange andre organisasjoner på barne- og ungdomsfronten som er flinke talspersoner for ungdom. Men vi har ikke på nasjonalt nivå et formelt organ som representerer ungdom. Jeg hadde den gleden å være tilstede på Barneombudet sitt arrangement, Ungdommens nasjonalforsamling, i fjor. Dette var en fantastisk samling av ungdom, som var sammensatt omtrent på samme måten som det her. Jeg tror faktisk jeg kjenner igjen flere ansikter fra fjorårets Ungdommens nasjonalforsamling. Det som bl.a. skulle skje der, var som også er foreslått fra komiteen at man skulle fremme fem saker som er viktige for ungdom. Det som slo meg med de fem sakene, er hvor fornuftige dere er. Av og til når vi får synspunkter og saker fra utenforstående tenker jeg at de kanskje burde vært litt mer gjennomtenkt, og at det burde vært mer nøkternhet knyttet til henvendelsene. Det som var gjennomgående for alle de fem sakene fra Ungdommens nasjonalforsamling, var hvor utrolig gjennomtenkte de var. Det var bl.a. et forslag når det gjelder kollektivtransport, hvor man hadde tenkt både på ungdom i distriktene og de utfordringene og problemene som de har, og på ungdom i storbyene. Man hadde diskutert gjennom sakene på en meget grundig måte. Det som ofte er situasjonen her i Stortinget når vi diskuterer transport- og samferdselspolitikk, er at vi får en vill krangel mellom by og land. Bygda skal ha vei, og byen skal ha tog og offentlig transportmidler. Deretter blir det diskusjon om hva vi skal prioritere. Men i Ungdommens nasjonalforsamling klarte man å bli enige. Det er en tradisjon som jeg håper dere, som på en måte er oppfølgeren til Ungdommens nasjonalforsamling, fører videre. 4

5 Det var en ganske imponerende forsamling som bare i måten den arbeidet på, gir den en slik styrke at den vil få politisk innflytelse. Jeg har sett litt på de forslagene dere kom med i går. Jeg vet at dere har diskutert representativitet, og at dere har et veldig gjennomtenkt og reflektert forhold til dette. Men jeg har lyst å si en ting om dette. Utvalget som Trond Viggo Torgersen leder, reiser et spørsmål om ungdom som engasjerer seg, er eliten. Da må man spørre seg om ikke vi også er eliten. Vi har en fellesskapsskole hvor vi møter hverandre hver dag. Det gjør at vi kanskje i mye større grad enn f.eks. ungdom i Frankrike eller ungdom i andre land hvor man går i ulike skoler, har muligheten til å tale på vegne av andre ungdommer, fordi vi vet hva andre ungdommer sliter med. Selv om dette kanskje er den mest ressurssterke forsamlingen, så vet man hvor skoen trykker blant vanlig norsk ungdom. Derfor mener jeg at selv om denne forsamlingen er den mest ressurssterke kanskje en elite så er dere fullt ut i stand til å snakke på vegne av mange ungdommer. Jeg gleder meg til å høre debatten framover. Jeg synes dette er meget spennende og håper jeg kan komme tilbake senere for å si litt om de forslagene som ligger på bordet, bl.a. om de forslagene som dreier seg om hvordan dere skal ha innflytelse på voksenstortinget. Tusen takk! Ordstyreren: Takk for det! Taleren gikk litt over taletiden, og jeg må be representantene om å respektere denne. Vi fortsetter med delegat nr. 31, Helene Buer, deretter delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun. Delegat nr. 31, Helene Buer, får inntil 2 minutters taletid, og det er åpent for inntil fem replikker fra delegatene. Delegat nr. 31, Helene Buer, vær så god! Helene Buer (Telemark) [09:15:38]: Jeg skal redegjøre for komiteens forslag til organiseringen av Ungdommens storting. 5

6 Slik vi ser det for oss, skal Ungdommens storting være det øverste nasjonale organet for den konsultative kanal. Vi tenker at det bør arrangeres én gang i året med to representanter fra hvert fylke som skal representere sitt Ungdommens fylkesting eller et tilsvarende organ som de har. Vi tenker at det er Stortinget som bør arrangere Ungdommens storting. Vi ser også for oss at det kan fungere som et sekretariat, både for Ungdommens storting og for en eventuell oppfølgingsgruppe. Vi tenker nemlig at Ungdommens storting velger et oppfølgingsorgan som skal jobbe med sakene mellom hvert Ungdommens storting. Derfor mener vi at det holder med ett møte. Slik vi tenker det, skal Ungdommens storting vedta fem saker som man tar med seg fra sine respektive fylker, og som det voteres over. Slik kommer man fram til de sakene man vil jobbe med gjennom arbeidsutvalget eller oppfølgingsorganet, til neste møte. For oss er det veldig viktig at disse sakene behandles som ordinære saker og gir oss en følelse av å være innenfor. Det gir oss en følelse av troverdighet, og av at behandlingen faktisk er reell. Det er også viktig for oss at vi blir tatt alvorlig, fordi når vi først skal gjøre dette, ønsker vi at dette skal bli veldig bra. Når det er sagt, må man kanskje regne med at Ungdommens storting bør gis litt tid. Ungdomsdemokrati er selvfølgelig ikke gjort i en håndvending. Når vi først har dratt i gang dette og går så sterkt inn for å få det til, vil vi gjøre det skikkelig bra. Siste punkt er at det bør lovfestes at alle fylkeskommuner skal ha Ungdommens fylkesting eller et tilsvarende organ. I tillegg bør alle kommuner ha et ungdomsråd. Dette er for å sikre representativiteten og er i henhold til det forslaget vi har kommet fram til i komiteen. Ordstyreren: Da er tiden ute. Takk for det! Neste taler er delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun. Vær så god! 6

7 Vilde Tøfte Øvstetun (Sogn og Fjordane) [09:18:07]: Jeg havnet i den gruppen som skulle diskutere hvordan et eventuelt arbeidsorgan skulle fungere. Etter mange og gode diskusjoner ble vi enige om at vi hvert fall trenger et slikt organ. Vi kom fram til at arbeidsgruppen skal jobbe med fem konkrete saker som blir vedtatt på Ungdommens storting. I tillegg skal gruppen være et høringsorgan, og den kan uttale seg om aktuelle saker, f.eks. i media. Gruppen skal bestå av sju medlemmer som skal velges på Ungdommens storting etter innstilling fra en valgnemnd. Valgnemnden skal bestå av to avtroppende medlemmer fra arbeidsutvalget og tre delegater fra Ungdommens storting. To av medlemmene skal velges for to år og resten velges for ett år, dette for å sikre kontinuitet ved at man alltid har med noen som har vært med tidligere, og dermed unngå å måtte begynne helt på nytt hvert år. Innstillingen fra valgnemnden skal vedtas på Ungdommens storting. Der er det lov til å stille benkeforslag på noen som ikke står på listen. Både leder og nestleder skal velges på Ungdommens storting. Leder og nestleder sitter i ett år, men kan ta gjenvalg. Etter votering kom vi fram til at aldersgrensen for medlemmer i arbeidsutvalget, skal være f.o.m. det året man fyller 15 t.o.m. det året man fyller 20. Dette punktet ble heftig diskutert. Vi kom heller ikke fram til navn på gruppen, men valget står mellom Nasjonalt ungdomspanel og Nasjonalt ungdomsråd. Arbeidsutvalget skal ha tett dialog med fylkene gjennom hele perioden. Vi ser det som en av oppgavene til dette organet å sikre seg at det er et fylkesting eller et liknende organ i alle fylker. Hvert år skal arbeidsutvalget levere en årsrapport til Ungdommens storting hvor de forteller hva de har gjort, hva de har utrettet, og eventuelt hva de ikke har fått tid til å gjøre. Dette blir den beste løsningen for et Ungdommens storting og et arbeidsutvalg under det, mener vi. Takk for meg! 7

8 Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun. Det har meldt seg en replikant, delegat nr. 33, Mads Adrian Hansen. Mads Adrian Hansen har en replikk på ett minutt. Vær så god. Mads Adrian Hansen (Troms) [09:20:31]: Takk, ordstyrer! Kan komiteen redegjøre for punktet om valget av valgnemnd? Det står at denne skal bestå av tre delegater fra Ungdommens storting. Hva betyr dette? Takk! Vilde Tøfte Øvstetun (Sogn og Fjordane) [09:21:02]: Valgnemnden skal bestå av to avtroppende medlemmer fra det eventuelle Nasjonalt ungdomspanel og tre frivillige delegater fra Ungdommens storting, dette for å få objektive meninger inn i valgprosessen. Ordstyreren: Delegat nr. 30, Ellen Reitan Sundet, er neste taler. Deretter Martin Kolberg. Ellen Reitan Sundet (Sør-Trøndelag) [09:21:30]: Jeg skal legge fram skissene til et litt kortsiktig mål for Ungdommens storting og dette eventuelle oppfølgingsorganet. Det ble tidligere i dag nevnt at vi ser for oss at rammene for Ungdommens storting er satt i Derfor skal jeg skissere hvordan vi ser for oss prosessen fram til Først og fremst har vi et sterkt ønske om at det opprettes et arbeidsutvalg, som tidligere nevnt. Uten dette frykter vi at Ungdommens storting får samme funksjon som innholdet i en festtale. Vi må ha et organ som følger opp sakene som vi vedtar at vi ønsker å jobbe med i året som kommer. I går ble det valgt et slikt utvalg, bestående av sju medlemmer, inkludert leder og nestleder. Dette utvalget er ment å skulle fungere som det nevnte arbeidsutvalget fram til Vi ser for oss at dette utvalget blir formelt valgt på Ungdommens storting i framtiden ved hjelp av den tidligere omtalte valgkomiteen. 8

9 Oppdraget til arbeidsutvalget er på lengre sikt å følge opp de fem sakene som vedtas under Ungdommens storting. Det kommende året vil arbeidsoppgavene til arbeidsutvalget derimot være å fastsette rammene og premissene for hvordan Ungdommens storting skal bli i 2013 og I tillegg vil vi arbeide for å sikre representativiteten på neste års Ungdommens storting når det gjelder det å opprette fylkesutvalg i alle fylkene, siden dette ikke er tilfelle i dag. Takk! Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 30, Ellen Reitan Sundet. Du har ikke pådratt deg noen replikker. Neste taler er stortingsrepresentant Martin Kolberg (A). Vær så god. Martin Kolberg (A) [09:23:09]: Tusen takk, dirigent. Kjære alle sammen. Jeg kommer hit med stor respekt. Da jeg ba om ordet, nesten litt utenfor tur, var det fordi jeg ville uttrykke stor glede over at ungdom er så engasjert i politikk. Jeg skal bruke mine få minutter til å si litt om det, for det var derfor jeg ba om ordet. Det spørsmålet som jeg synes alle har grunn til å stille seg selv, er: Hva er politikkens oppgave? Hva vil være oppgaven til dere, flotte ungdommer i den generasjonen dere skal fungere i det norske samfunnet? Jeg mener det er helt essensielt at dere har med dere, uansett hvilket politisk ståsted dere måtte ha i dag og i framtiden, er at vi alltid i politikken også her på Stortinget må ha enkeltmenneskets ve og vel og frihet som et sentrale mål. Det er det dette handler om. Det som er mitt budskap til dere i den gjerningen jeg håper dere skal gjøre i årene framover, er at det er politikken, og bare politikken, som kan skape frihet og likhet i åpne, demokratiske samfunn som f.eks. Norge og andre land i Europa. Dette er ikke et partipolitisk standpunkt, men handler om politikkens rolle. Politikkens ansvar og muligheter er ikke effektive hvis ikke demokratiet er sterkt. 9

10 Det at dere, og den generasjonen dere representerer, aktivt arbeider for at ungdom skal bli samfunnsengasjerte og komme inn i politikken, er helt essensielt for hvordan samfunnet skal utvikle seg. Det er det jeg gjerne vil si til dere. Derfor er det veldig fint å stå her og snakke til samfunnsbevisst og engasjert ungdom. Samfunnets utvikling bestemmes av veldig mange faktorer ikke bare av politikk. Den bestemmes av økonomiske forhold, eiendomsforhold, mediemakt og kulturell utvikling. Disse faktorene i samfunnet må selvfølgelig få lov til å operere innenfor en demokratisk ramme, slik som man ser seg tjent med. Men Norge, som er et lite land i verden med ryggen mot ishavet, og som representerer bare 5 millioner mennesker i en stor verden, vil være avhengig av en sterk politikk. Det er poenget. Jeg er mer enn 40 år eldre enn dere, og kom inn i politikken i en tid da samfunnet var helt annerledes. Jeg hører min generasjon noen ganger si noe som jeg vil understreke at jeg mener er veldig feil. Den sier at ungdom har det veldig mye bedre i dag enn før. Det er jeg ikke sikker på at er sant. Det er sikkert sant i den forstand at man har det materielt sett mye bedre enn min generasjon hadde det på tilsvarende alderstrinn. Men dere har det mye tøffere i den forstand at samfunnet stiller veldig mange flere krav til ungdoms deltakelse i samfunnet, og til at dere skal finne deres plass. Hvis du da ikke har en sterk politikk og et sterkt storting, med en autoritet som kan styre dette og legge til rette for at dere kan få det like bra som min generasjon har fått det, så vil vi få et annet samfunn i enden. Det er egentlig budskapet i korttekst. Det er bare én måte å håndtere dette på, med engasjement og deltakelse. Det er en bekymring jeg har: Husk at materiell velstand er bra. Det er nødvendig for frie, stabile liv, men det handler ikke om livets egentlige innhold. Livets egentlige innhold handler om at du skal kunne ha det som Trygve Bratteli, som var min læremester og som dere sikkert ikke husker hvem var, kalte for sjelefred. Det er en kulturell verdi som ikke skapes ut av lufta. Den skapes bare i fellesskapssamfunnet. Det betyr ikke at de andre partiene, utenom Arbeiderpartiet, mener at vi ikke har et fellesskapssamfunn. Det er ikke det jeg mener, absolutt ikke. 10

11 Men jeg mener at politikken og fellesskapssamfunnet går hånd i hånd, og det er helt nødvendig at man engasjerer seg politisk på den måten dere gjør. Det var mitt korte budskap. Jeg håper at vi i voksengenerasjonen klarer å imøtekomme dette her i huset. Vi gjør så godt vi kan i alle fall, men jo flere ungdommer som kommer inn, desto bedre er det. Tusen takk! Ordstyreren: Tusen takk for det for begge deler: For gode ord og anerkjennelse. Vi fortsetter på talerlisten, og enkelte har tegnet seg på denne allerede. Nå er det åpent for debatt en åpen debatt slik at alle kan tegne seg på talerlisten. Vær påpasselig med å få et signal fra en av ordstyrerne før dere tar ned delegatskiltene deres. Vær også påpasselig med å legge et annet ark bakom delegatskiltet dersom dere ønsker en replikk, slik at vi får en tydelig markering av det. Delegat nr. 6, Alexander Hillervik, har tegnet seg og får inntil to minutter taletid. Deretter får stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad ordet. Vær så god. Alexander Hillervik (Akershus) [09:29:56]: Takk, kjære ordstyrerbord. Ærede Ungdommens storting. Jeg har tenkt å ta opp et par av punktene vi har angående representativitet. Jeg er ikke totalt uenig, men det er et par punkter som man bør ta litt ekstra hensyn til, bl.a. punktet som gjelder valg av representanter til Ungdommens storting. Det står at vi skal velge to representanter fra hvert fylke flott! Men det står ingenting om delegater eller observatører. Dersom de skal representere sine respektive Ungdommens fylkesting, bør de i prinsippet ikke være uenig med dette i det hele tatt. Da bør det ikke være nødvendig å gi dem 2 stemmer. Det bør ikke være nødvendig å la ett fylke få to stemmer. Dette bør det tas litt hensyn til. Det samme gjelder når det kommer til å gi dette arbeidsutvalget en stemme. De har ingenting med det å representere noen fylker i Ungdommens storting å gjøre. Jeg synes ikke de trenger den stemmen. Jeg synes det er helt unødvendig, særlig 11

12 hvis vi lar det være slik at bare en stemme skal gjelde fra hvert fylke. Da er vi 19 stykker, og da blir det sjelden risiko for stemmelikhet. Takk. Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 6, Alexander Hillervik. Neste taler er stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Taletiden er på inntil 5 minutter. Vær så god. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:31:14]: Først må jeg få uttrykke hvor kjekt det er å få lov til å være her, og få lov til å ta del i deres første dag med Ungdommens storting. Jeg møtte første gang på Stortinget da jeg var 20 år. Da fikk jeg lov til å møte som vararepresentant. Dette er en flott ordning vi har i Norge; at vi kan være vararepresentanter. Da jeg var 24 år, ble jeg valgt inn på Stortinget. Nå er jeg 26 år og får lov til å sitte på Stortinget. Det budskapet jeg har til dere i dag, er, basert på de innleggene jeg har hørt, kanskje et som egentlig ikke egner seg på en dag som denne: en dag som skal være en gledens dag og en dag hvor vi skal få utrettet noe. Jeg har nemlig vært aktiv i norsk politikk siden jeg var 15 år. Dere er cirka år gamle. Dere har så mange utrolig gode arenaer å drive politikk på. I dag skal dere bestemme hvordan dere vil at Ungdommens storting skal arrangeres og organiseres. Det er en veldig viktig avgjørelse dere skal ta. Jeg var med i et ungdomsparti, og senere fikk jeg lov til å være leder i et ungdomsparti. Det mest gøyale med det er at du har enormt stor innflytelse på moderpartiet, og du har stor innflytelse på politikken. Jeg er sikker på at dersom dere spør de stortingsrepresentantene som er innom Ungdommens storting, vil de fleste ha en bakgrunn fra ungdomspartiene. Hvorfor sier jeg dette? Jeg gjør det for å advare dere mot å lage et organ bare fordi det er spennende å opprette et Ungdommens storting, fordi man får noen posisjoner, fordi man får lov til å representere fylker, og fordi man får lov til å 12

13 samles. Nå hører jeg at det er noen som skal velges som øverste leder eller arbeidsutvalg og skal arbeide med å koordinere alle typer fylker. Det kan være at det blir fokusert litt for mye på organisering framfor på det dere faktisk skal diskutere og være her for nemlig politikk. Jeg mener at de som ikke har nok budskap, som ikke brenner for mange nok saker, i hvert fall må være veldig forsiktig med å møte i en forsamling som dette. Jeg er sikker på at dere kan velge å diskutere organisering i stedet for å diskutere politikk. Det er en fare for at man blir for opptatt av hvordan man skal organisere seg, og dermed glemmer å bruke tiden på politikk. Hvis dere klarer å skape en arena hvor dere kan samles kanskje én gang i året, hvor dere kan løfte fram forskjellige politiske saker som dere brenner for, og deretter videreformidler disse sakene til politikerne her på Stortinget, så kan det være en god arena. Kanskje kan dere også være enda tydeligere på innspillene fra de forskjellige fylkestingene, slik at dere sender innspill med saker dere er opptatt av direkte til de ulike partiene. Jeg håper noen melder seg for replikker til dette innlegget. Det viktige er at dette Ungdommens storting ikke blir et arrangement hvor man tenker: Nå samles vi her for første gang. Nå skal vi arrangere ett eller annet som skal bli en ny ting. I så fall glemmer man å stille de kritiske spørsmålene om hvorvidt det kan bli for mye organisering. Tenk på dem som skal velges som ledere, som skal følge opp alle fylkene, som skal koordinere arbeidet. Vi har f.eks. Elevorganisasjonen, som er en kjempeflott organisasjon som koordinerer de aller fleste videregående skolene, og som gir mulighet til å drive aktiv skolepolitikk. Dere har også ungdomspartier som dere kan engasjere dere i. Dere kan være medlem i fylkes- eller lokallag. Dere kan til og med bli valgt inn i sentralstyret i denne alderen. Nå stiller jeg kritiske spørsmål og håper at noen av dere kommer med svar. Dere får heller diskutere de politiske spørsmålene senere i debatten. 13

14 Ordstyreren: Takk for det. Du har pådratt deg fire replikker. Vi starter med replikken fra delegat nr 5, Morten Boye. Hver delegat får inntil ett minutt til replikk. Deretter får stortingsrepresentanten, Kjell Ingolf Ropstad, ett minutt til svarreplikk dersom han ønsker det. Vær så god. Morten Boye (Akershus) [09:35:25]: Du sier mye viktig om at vi må fokusere på politikken, men akkurat nå er vi i en oppstartsfase. Vi må legge grundige retningslinjer for å ivareta demokratiet gjennom hele prosessen fram mot et ordentlig startet Ungdommens storting. Jeg skjønner deg veldig godt når du sier at det høres ut som det foregår veldig mye organisering, men jeg mener at dette må ivaretas så grundig som mulig, slik at de politiske sakene som kommer opp, får så stor tyngde som mulig ved at de er demokratisk ivaretatt hele veien. Men absolutt vi kommer dit en gang. Ordstyreren: Takk for det. Nå skal delegat nr. 22, Andreas Svela, ha replikk. Deretter skal delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun, ha replikk. Andreas Svela (Oslo) [09:36:07]: Mange takk for de kritiske spørsmålene, de trenger vi absolutt. Vi har også noen svar på disse. Denne samlingen i år handler mest om nettopp å legge rammene for hva som skal skje. Det vi i komiteen har gått inn for, er en modell hvor man faktisk skal ende opp med fem saker hvert år fem politiske saker som vi ønsker skal bli behandlet av Stortinget. Det er politikken vi ønsker å diskutere de neste årene. Vi ønsker å komme fram til de fem sakene som skal behandles, og som vi skal få gjennomslag for. Når det gjelder dette arbeidsutvalget, så er dets oppgave nettopp å følge opp de fem sakene, ikke primært for å koordinere et arbeid mellom fylkene, men for å kunne følge opp og forhåpentligvis sørge for at Stortinget vedtar de fem politiske sakene som ungdom brenner for. Det er saker som man har fått gjennom kanalene 14

15 kanskje helt nede fra et ungdomsråd i en kommune i Norge og som går hele veien oppover til Ungdommens storting, for i siste omgang å bli vedtatt av det voksne Stortinget. Det er vårt mål. Ordstyreren: Takk for det. Nå er det delegat nr. 36, Karl Petter Rygh, og til sist delegat nr. 11, Hildegunn Rye. Delegat nr. 36, Karl Petter Rygh, trekker seg fra talerlisten. Vær så god, delegat nr. 11, Hildegunn Rye. Hildegunn Rye (Hedmark) [09:37:25]: Jeg vil at du skal huske at det ikke er alle som har lyst til å stille partipolitisk riktig ennå. Derfor er det svært viktig at vi har et slikt organ. Dessuten er vi uavhengige av partiene i fylkene våre, og derfor ser vi viktigheten av å ha dette organet. Ungdommens storting gjør det mulig å diskuterer politikk uten å være bundet av et partiprogram. Takk. Ordstyreren: Da får stortingsrepresentant, Kjell Ingolf Ropstad, en svarreplikk på inntil ett minutt. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:38:03]: Dere har veldig gode svar allerede. Jeg ønsker at dagen i dag ikke skal bli en slik dag hvor man gjennom den gode stemningen bare vedtar noe, fordi det høres spennende ut. Men det var flere gode poenger, som dere åpenbart har tenkt gjennom. Som en av delegatene var inne på, er dette oppstartsmøtet. Da vil det være konstituerende ting man diskuterer. Men husk å bruke de politiske partiene og ungdomspartiene, uansett om du vil være aktiv nå eller ikke. Dere kommer til å få en posisjon og en arena som forhåpentligvis vil ha stor innflytelse på Stortinget. Da må dere nødvendigvis spille sammen med ungdomspartiene og kanskje også andre organisasjoner som Elevorganisasjonen, interesseorganisasjoner som f.eks. Natur og Ungdom, osv. 15

16 Poenget med Ungdommens storting må være at det skapes en arena hvor dere kan diskutere politikk på tvers av fylkene, og hvor gode innspill til Stortinget kan sendes fra. Husk også at dere kommer til å bli så skolerte og dyktige, at når neste stortingsvalg finner sted, skal mange av dere bli valgt inn direkte på Stortinget fra forskjellige politiske partier. Ordstyreren: Takk for det. Neste på talerlisten er delegat nr. 37, Stephan Johansen, og delegat nr. 33, Mads Adrian Hansen. Stephan Johansen (Østfold) [09:39:27]: Først av alt ønsker jeg å uttrykke hvor hyggelig det er at så mange stortingsrepresentanter tar seg tid til komme innom Ungdommens storting. Spesielt hyggelig er det at Martin Kolberg er her. Kanskje vi kan hjelpe ham med å knekke ungdomskoden. Jeg ønsker å si noe om hvordan Ungdommens storting er organisert. Det står at de som skal sitte i arbeidsutvalget, kan være fra 15 til 20 år gamle. Dette mener jeg er helt feil målgruppe. Skal man ta med et så bredt spekter og inkludere 20- åringer i ungdomsbegrepet, bør også ta med dem som er 13 år gamle. Det er da man begynner på ungdomsskolen, og trettenåringer kan være vel så voksne som tjueåringer og trettiåringer, for den saks skyld. Man ønsker altså å definere aldersgruppen år som ungdom. Dette blir helt feil. Jeg synes også at det er litt dobbeltmoralsk å skulle ta med tjueåringer hvis man ikke kan ta trettenåringer i dette utvalget. Dersom nedre aldersgrense skal være 15 år, bør vi også ha en øvre aldersgrense på 18 år i dette utvalget. Jeg håper dere går imot det forslaget. Takk. Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 37, Stephan Johansen. Neste taler er delegat nr. 33, Mads Adrian Hansen. 16

17 Mads Adrian Hansen (Troms) [09:40:44]: Jeg lurer på hvordan gjennomføringen skal være. Kan vi komme med endringsforslag til de forslagene som har kommet inn? Skal det voteres? Hvordan gjennomføres dette? Takk. Ordstyreren: I dag er det lagt opp på en slik måte at det er viktig at forsamlingen gir innspill til stortingspolitikerne nærmere bestemt stortingsrepresentanten Gunn Karin Gjul, som stiller fra familie- og kulturkomiteen i dag om hvordan Ungdommens storting ønsker å utforme de videre årene fram mot 2014, samt hvordan man ønsker å utforme Ungdommens storting i sin helhet i framtiden. Det er så langt ikke lagt opp til å ha en votering. I så fall finner den sted på slutten av dagen, og vi vil i så tilfelle komme tilbake til det da. Det viktigste nå er å gi stortingsrepresentanten Gunn Karin Gjul, et bredt bilde av hva ungdommene her i salen mener, slik at hun kan ta med seg de innspillene og signalene videre. Derfor er det viktig å bruke talerstolen flittig. Nå skal delegat nr. 36, Karl Petter Rygh, tale. Karl Petter Rygh (Vestfold) [09:42:08]: Det er et par punkter jeg vil sette et spørsmålstegn ved. Hvis det først skal være slik at to medlemmer skal bli valgt for to år, synes jeg det skal presiseres at disse to medlemmene skal være nestleder og leder. De kommer til å sitte med et overordnet ansvar og vil derfor være briljante medspillere å ha der i en toårsperiode. Jeg synes også at det heller skal være slik at hele arbeidsorganet på syv medlemmer bør velges for to år. Da vil de, gjennom medvirkning gjennom fylket og gjennom kommunen, kunne lære opp alle de møter på sin vei. Slik vil de best mulig bidra til et best mulig demokrati. Takk. Ordstyreren: Takk for det. Du har pådratt deg tre replikker. Neste taler er delegat nr. 33, Mads Adrian Hansen, deretter delegat nr. 30, Ellen Reitan Sundet. 17

18 Mads Adrian Hansen (Troms) [09:43:13]: Delegat nr. 36, Karl Petter Rygh, mener du at det skal være en overlapping at tre representanter velges for to år det ene året, og at det året etter velges fire representanter for to år, slik at man får en overlapping? Hvis ikke forsvinner hensikten med å velge representanter for to år. Ordstyreren: Takk for det. Nå er klokken og Ungdommens storting tar en pause fram til kl Møtet ble avbrutt Møtet ble gjenopptatt Ordstyreren: Velkommen tilbake etter pausen, og velkommen til stortingspresidenten og de nye stortingsrepresentantene som har ankommet salen. Vi fortsetter den debatten som vi avsluttet før pausen. Debatten dreier seg om det nasjonale medvirkningsorganet, og hvordan man skal gjøre det med votering for å sende ut et entydig signal til Stortinget. Dette vil vi eventuelt komme tilbake til i bolk nummer to, slik at vi får noen flere erfaringer fra bolk nummer én om dette er nødvendig, og om dette er noe vi bør gjøre framover. Dette er det mulig for alle å gi innspill på til sekretariatet i lunsjpausen, som starter klokken 11. Ordstyreren oppfordrer så mange som mulig til å benytte talerstolen. Nå har dere mange mektige ører til stede i salen, og derfor har dere muligheter for å påvirke. Benytt dere av denne muligheten. Taletiden er fortsatt på 2 minutter per innlegg, og det er mulig å tegne seg for replikker på 1 minutt maksimalt fem replikker per innlegg. Vi ønsker at dere oppgir navnet deres og fylket deres når dere går på talerstolen. 18

19 Balder Bryn Morsun (Oslo) [10:10:07]: Jeg ønsker å påpeke tre punkter om organiseringen av Ungdommens storting. Jeg mener det bør gis mulighet til å ha flere delegater enn to fra hvert fylke. Hvis det er meningen at Ungdommens storting skal være et organ som skal komme fram til saker, vil et større antall delegater gi mer rom for flere politiske synspunkter, og dermed kan vi kalle Ungdommens storting for mer representativt. Jeg mener ikke at dette er noe som skal skje med en gang, men på lang sikt bør muligheten for dette finnes. Jeg ønsker også å be om en presisering: Vil det gis mulighet for fylkestingene til å sende inn saker på forhånd til Ungdommens storting, slik at man er bedre forberedt og slik at hele rådet gis mulighet for å delta? Jeg mener det må presiseres hvor delegatene til Ungdommens storting skal komme fra. Delegatene bør være representanter fra Ungdommens fylkesting eller liknende organisasjoner, som igjen representerer ungdomsrådene i kommunene. Takk for meg. Ordstyreren: Takk for det. Du har pådratt deg en replikk, fra delegat nr. 5, Morten Boye. Morten Boye (Akershus) [10:10:33]: Jeg håper siste taler kan redegjøre for hva du legger i ordet «delegater». Dersom du mener at det skal være mer enn to representanter, så kan jeg muligens være enig i det. Men jeg mener at det bør være en stemmerett fra hvert fylke. Balder Bryn Morsun (Oslo) [10:10:54]: Dette er en debatt om politiske synspunkter, om alle skal ha muligheten til å stemme eller ikke. Jeg mener at dersom vi får et høyt nok antall delegater som har stemmerett, kan vi kalle Ungdommens storting representativt nok. Alle kan da komme med sin mening. Vi representerer da en stor nok gruppe av ungdommen. 19

20 Hansen. Ordstyreren: Takk for det. Neste taler er delegat nr. 33, Mads Adrian Mads Adrian Hansen (Troms) [10:11:37]: Jeg vil berømme komiteen som jobbet med dette dokumentet i går. De har gjort et grundig arbeid og etter min mening, et litt for grundig arbeid. Jeg tror at mye av det som står i dette dokumentet, både om oppfølgingsorganet og organiseringen av Ungdommens storting, er vedtektsmat. Det burde stått i vedtekter og ikke i et dokument som sendes til Stortinget, og som sier: Vi vil ha et Ungdommens storting. Jeg mener at vedtaket vi skal sende til Stortingets presidentskap, bør være mye enklere, klarere og mye mer konkret. Jeg synes egentlig at det er nok prat. Det står i dokumentet at vi ønsker et Ungdommens storting som skal være det øverste nasjonale organet for den konsultative kanalen, og at vi vil ha et nasjonalt ungdomspanel som skal følge opp det som Ungdommens storting vedtar, altså være en arrangør av Ungdommens storting sammen med Stortinget. Det står også at man vil ha et Ungdommens representantskapsmøte, som skal være mellom Ungdommens storting, som et nest høyeste organ, hvor man kan jobbe opp imot det nasjonale ungdomspanelet, og bli kjent med hvordan de jobber med sine saker. Man vil da få en årsmøteperiode med et representantskap mellom dette. Dette er nesten nok. Det må også lovfestes at alle fylkeskommuner skal ha et medvirkningsorgan om den konsultative kanalen. Man vil få en søylestruktur hvor man representerer sitt fylke i Ungdommens storting. Alle er valgt på samme måte til dette konsultative organet på fylkestinget, og den demokratiske forankringen gjør Ungdommens storting mye mer slagkraftig. Ordstyreren: Da er det replikk fra delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun. Vilde Tøfte Øvstetun (Sogn og Fjordane) [10:14:06]: Jeg er helt enig i at vi må ha et ungdommens representantskap. Det bør møte et halvt år etter og et halvt år før Ungdommens storting. Dersom en skal ha én representant på Ungdommens 20

21 representantskapsmøte, ser jeg ingen vits i å ha én representant på Ungdommens storting i tillegg. Da bør man ha minst to med stemmerett fra hvert fylke på Ungdommens storting. Ordstyreren: Neste taler er delegat nr. 10, Katja Hoven. Katja Hoven (Finnmark) [10:15:29]: Jeg var i komiteen for nasjonalt medvirkningsorgan. Dette innlegget gjelder representativitet. I komiteen kom vi fram til at to representanter fra hvert fylke samt en felles stemme for det som fungerer som et arbeidsutvalg, for å utjevne sjansen for stemmelikhet, var et godt alternativ. Det å kutte ned til én observatør og én delegat fra hvert fylke, er en god tanke. Men et storting med 19 stemmegivere blir for snevert. Selv om begge representantene fra samme fylket sannsynligvis vil ha samme mening om det meste, har de mest sannsynlig ikke hatt tid til å sette seg inn i alle sakene før de kommer. Uenighet og debatt må ønskes velkommen. Ordstyreren: Nå skal delegat 33, Mads Adrian Hansen, ha en replikk. Mads Adrian Hansen (Troms) [10:16:22]: Jeg tror det er nok med én stemme per fylke, fordi man representerer uansett sitt organ i Ungdommens fylkesråd eller Ungdommens fylkesting eller Ungdommens fylkesutvalg i ditt fylke, og ens meninger bør gjenspeile meningene til det organet en representerer. Ordstyreren: Neste taler er delegat nr. 22, Andreas Svela. Andreas Svela (Oslo) [10:17:05]: Jeg ønsker å sitere fra NOU-en om Ungdom, makt og medvirkning. Der står det følgende: «Formaliserte medvirkningsordninger er også viktige i et demokratiperspektiv; de knytter unge som ikke har nådd stemmerettsalder til det institusjonelle demokratiet. Medvirkningsorganene gjør det lettere for 21

22 ungdom å bli hørt i demokratiske prosesser: Meningsbryting ungdommene i mellom bidrar til at unges standpunkter blir tydeliggjort.» Likevel går utvalget inn for, i en av sine hovedkonklusjoner, at «Ordningene med ungdomsråd har en uklar plassering i styringsstrukturen og kommer ofte sent inn i politiske prosesser.» Derfor mener de at man ikke bør ha ungdomsråd på nasjonalt nivå. Fordi man ikke har en klar plass i styringsstrukturen, og fordi man ikke får nok innflytelse totalt, bør man ikke ha ungdomsråd. Slik tolker jeg utredningens konklusjon. I tillegg uttrykker de en sterk skepsis til å etablere ordninger som ungdommens råd på nasjonalt nivå. Dette er litt spesielt. I tillegg argumenterer de med at det er eliteungdom som dominerer i disse kanalene, i den konsultative kanalen ungdomsrådskanalen som er en av de fire kanalene som ungdom kan være med å påvirke. De skriver at skolens demokratioppdrag er i ferd med å tones ned. Samtidig skriver de at ungdomsrådene fungerer som skoler i demokrati. Her har vi nøkkelen. For det første bør ikke skolens demokratioppdrag tones ned i så stor grad. Det at man fjerner elevrådsfaget, er et eksempel på det, og det er synd. Men ungdomsrådene fungerer godt som en skole i demokrati. Her har man muligheten til å være med og påvirke. Man har også muligheten til å lære hvordan demokratiet i dag fungerer. Når det gjelder eliteargumentet, er det slik at deltakelse er kumulativt. Dersom man har ett verv, har man stort sett flere. Utvalget sier at det er problematisk at det er den ressurssterke ungdommen som dominerer. Men er det ikke også slik blant politikerne her på Stortinget? Er det ikke de ressurssterke som dominerer? Er det ikke nødt til å være slik? Vil man ikke velge en som man tror representerer seg selv på en god måte? Ordstyreren: Takk for det. Neste taler er delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun. 22

23 Vilde Tøfte Øvstetun (Sogn og Fjordane) [10:19:34]: Jeg vil ta opp igjen spørsmålet om aldersgrenser for dem som skal være med i arbeidsutvalget. Jeg mener at 15 år som nedre aldersgrense er helt på sin plass. Dersom en 13-åring skal jobbe sammen med en 20-åring, blir aldersspranget for stort til at de skal kunne jobbe godt sammen, mener jeg. 13 år er en for lav alder til å kunne inneha verv på nasjonalt nivå. Når en er 13 år, er en fortsatt veldig ung og man har ikke den erfaringen en trenger for å være på nasjonalt nivå. Så vidt jeg vet er det en 15-års aldersgrense for å melde seg inn og ut av organisasjoner frivillig. Derfor mener jeg det er helt på sin plass å ha 15 år som nederste grense for å sitte i arbeidsutvalget Jeg mener også at aldersspennet bør være 15 år til 21 år ikke 15 år til 20 år. Når man er ferdig på videregående skole er man 19 år gammel. Hvis man da reiser til Ungdommens storting som 19-åring, siste året på videregående skole, fra elevrådet f.eks., så kan man ikke bli valgt for to år, hvis man ønsker det. Dette synes jeg ikke er greit. Ordstyreren: Takk for det. Du har pådratt deg to replikker. Neste taler er delegat nr. 37, Stephan Johansen. Stephan Johansen (Østfold) [10:21:04]: Jeg forstår ikke helt argumentasjonen din. Jeg mener at trettenåringer kan være fullt på høyde med alle andre. Vi må være litt forsiktige med å blande kortene. Du snakket om organisasjonsfrihet. Hvis man allerede er med i et fylkesråd og skal representere dette på Ungdommens storting, har man allerede fått foreldrenes tillatelse til å være med. Da har man også rett til å være med i den organisasjonen. Jeg er selv 14 år, men jeg føler at jeg er på høyde med de andre som sitter i salen her. Det er feil at man skal bli diskriminert på grunn av alderen, når man ellers er like flink og fullt på høyde med alle andre. 23

24 Morsun. Ordstyreren: Takk for det. Neste taler er delegat nr. 21, Balder Bryn Balder Bryn Morsun (Oslo) [10:21:51]: Burde vi ikke etterstrebe bredest mulig representativitet? Jeg ble selv med i sentrale ungdomsråd, som tilsvarte Ungdommens storing, da jeg gikk i 6. klasse. Man kan ha utrolig mye erfaring selv om man bare er 13 år gammel. En aldersgrense på 13 gir oss større representativitet og dermed større tyngde. Ordstyreren: Delegat nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun, får en svarreplikk. Vilde Tøfte Øvstetun (Sogn og Fjordane) [10:22:28]: Jeg mener at det blir feil å argumentere med diskriminering når det gjelder bruk av aldersgrenser. Uansett hvor gammel man er, blir man diskriminert. Man kan ikke ta lappen før man er 18 år gammel. Man kan ikke drikke alkohol før man er 18 år. Man kan ikke ha seksuell omgang før man er 16 år. Man blir alltid diskriminert på grunn av alder. Man er ikke gammel nok til å gjøre alle ting til enhver tid. Jeg mener at trettenåringer ikke har nok erfaring til å delta på nasjonalt nivå. Det er litt for høyt nivå for en trettenåring, synes jeg. Ordstyreren: Takk for det. Neste taler er delegat nr. 37, Stephan Johansen. Stephan Johansen (Østfold) [10:23:25]: Jeg ønsker å snakke om det fundamentale ved Ungdommens storting og hvordan vi skal bygge det opp. Jeg ser for meg at Ungdommens storting kan ta opp politiske saker i tillegg til at vi skal jobbe med å bygge opp ungdoms engasjement. Jeg ser for meg et Ungdommens storting som samles et par ganger i året, og hvor vi i mellomtiden 24

25 jobber i komiteer som jobber med politiske tema, som kan tas opp på Ungdommens storting. Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 5, Morten Boye, Da er strek satt. Jeg har tre delegater til på talerlisten, det er delegat nr. 36, 35 og 22. Deretter får stortingspresidenten ordet. Delegat nr. 36, Karl Petter Rygh, nr. 35, Andrea Elisabeth Landsverk og nr. 22, Andreas Svela, har to minutter vær så god. Karl Petter Rygh (Vestfold) [10:30:14]: Nå er det så mange her så jeg sier bare kjære alle sammen. Jeg synes at de tingene vi diskuterer nå om hvordan Ungdommens storting framover skal være, er interessant. Jeg vil derfor foreslå en ting for alle som sitter her i salen. Det jeg foreslår, er at Nasjonalt ungdomspanel på syv personer utarbeider forslag til et sett vedtekter som vi sender til alle fylkene. Dere i fylkene tar opp og diskuterer disse, vi får tilbakemeldinger fra dere med frist på et par måneder. Så utarbeider vi igjen vedtektsforslag, der signalene fra dere er innarbeidet, sånn at vi på Ungdommens storting 2013 kan vedta et sett vedtekter som inneholder de tingene vi diskuterer nå. Takk. Ordstyreren: Takk for det! Og en bemerkning fra ordstyrerbordet til dem i salen som ikke er klar over det: Det ble i går kveld valgt et nytt interimsstyre av forsamlingen som er samlet her i Oslo i dag. Da er det delegat nr. 35, Andrea Elisabeth Landsverk, og deretter delegat nr. 22, Andreas Svela. Andrea Elisabeth Landsverk (Vestfold) [10:31:39]: Jeg tenkte jeg skulle sette litt spørsmålstegn angående øvre aldergrense, fordi det har blitt foreslått 20 år, og det har blitt foreslått 21 år. Men så tenker jeg hvis jeg tar meg selv som eksempel at hvis jeg hadde blitt med i år og vi setter grensen til 21 år, og neste år 25

26 er jeg i Forsvaret, året etter der er jeg kanskje på et universitet et sted. Skal jeg sitte og representere mitt Ungdommens fylkesting som det står her i andre avsnitt: To representanter fra hvert fylke skal representere sitt UFT eller tilsvarende. Hvordan skal jeg klare å representere mitt fylke hvis jeg for det første ikke bor der, ikke snakker med dem som bor der og kanskje ikke er der lenger. Det blir litt vanskelig. Derfor mener jeg at dette er noe man må tenke på. I tillegg hvis det skal være én stemme per fylke hvis jeg er den som skal ha den stemmen, og har et helt annet syn, kanskje fordi jeg nettopp bor et annet sted, har andre meninger og for eksempel er i Forsvaret, synes jeg det blir litt vanskelig. Jeg synes det er noe man bør tenke på. Men det er også noe de i fylket selvfølgelig tenker på når de skal sende representanter, og i valget av hvilke representanter de skal sende. Takk. Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 35. Dere har gjort en god jobb. Du har pådratt deg tre replikker. Det er delegatene nr. 26,Vilde Tøfte Øvstetun, nr. 30, Ellen Reitan Sundet, og nr. 11, Hildegunn Rye. Vi starter med nr. 26, Vilde Tøfte Øvstetun vær så god. Delegatene nr. 30 og 11 kan gjerne gå opp og stille seg klar. Vilde Tøfte Øvstetun (Sogn og Fjordane) [10:33:21]: Jeg ble egentlig litt forskrekket over dette, for dersom vi vedtar noe sånt, ekskluderer du alle fylker der folk må flytte ut for å gå på høyskole som i mitt fylke. Når man er ferdig på videregående, er det sikkert over 50 pst. som flytter ut av fylket for å gå på f.eks universitet. Det betyr at halvparten av dem fra mitt fylke ikke kunne ha stilt til valg i Nasjonalt ungdomspanel hvis det blir Nasjonalt ungdomspanel. Hvis man sitter i Forsvaret, vil man heller ikke stille til valg, for da vet man at man får innkalling ett år før. Takk. Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 26. Da er det delegat nr. 30, Ellen Reitan Sundet, og deretter delegat nr. 11, Hildegunn Rye. 26

27 Ellen Reitan Sundet (Sør-Trøndelag) [10:33:59]: Jeg synes egentlig at dette regulerer seg litt selv jeg da, for hvis du er 19 år, går ut fra videregående og vet at du skal i Forsvaret neste år, stiller du ikke til Nasjonalt ungdomspanel. Så enkelt er det. Ordstyreren: Takk for det. Da er det delegat 11, Hildegunn Rye. Hildegunn Rye (Hedmark) [10:34:14]: Jeg vil bare påpeke at det er muligheter for å trekke seg fra et verv selv om du har stilt til det. Ordstyreren: Takk for det. Ønsker delegat nr. 35, Andrea Elisabeth Landsverk, svarreplikk? Det ønsker hun. Andrea Elisabeth Landsverk (Vestfold)[10:34:29]: Jeg bare tenkte at det er noe vi bør tenke på. Jeg skal ikke si at det verken skal vedtas eller ikke vedtas, men det er viktig å ha i tankene. Jeg skjønner godt at folk må dra vekk når de skal studere i det hele tatt på videregående, ungdomsskole osv. Men hvis du bor langt unna og det var derfor jeg påpekte at det er kanskje noe opp til fylket også å tenke på når de velger sine representanter. Så det er ikke noe forslag til vedtak, men det er en tanke som vi må tenke fordi det er veldig viktig. Ordstyreren: Takk for det. Da er det delegat nr. 22, Andreas Svela, og deretter stortingspresident Dag Terje Andersen. Andreas Svela (Oslo) [10:35:14]: To minutter gikk fort, og jeg innser at jeg kanskje må rydde i det innlegget jeg hadde i sted. Utredningen om ungdom og aktiv medvirkning skriver blant annet om de viktigste deltakelseskanalene for ungdom, 27

28 og utredningen konkluderer med at ungdom hovedsakelig kan påvirke gjennom å delta gjennom fire kanaler, der ungdomsrådskanalen er en av dem. Hvis vi da ser på denne konsultative kanalen, er det slik at den mangler et koordinerende nasjonalt organ, et organ som de lokale og regionale aktørene kan sende saker til, et organ som kan uttale seg på vegne av ungdom i nasjonale saker og et organ som kan sette saker på dagsordenen. Det er her Ungdommens storting kommer inn i bildet. For hvordan skal Norge klare å ivareta barnekonvensjonens artikkel 12? Barn har rett til å uttale seg i alle saker som angår dem, og deres synspunkter skal tillegges behørig vekt. Vi lurer på om det skjer i stor nok grad i dag. Ungdom utgjør nesten en fjerdedel av befolkningen i Norge, og vi både vil og kan bidra. Vi har ikke stemmerett, og derfor er vi nødt til å ha andre kanaler og muligheter. Vi har både interesse, kunnskap og kapasitet til å bli tatt med på råd i viktige saker, og vi bør få muligheten til å uttale oss. Representativiteten for Ungdommens storting må helt klart sikres. Vi trenger derfor Ungdommens fylkesting eller liknende ordninger i alle fylker. Komiteen som har behandlet dette på Ungdommens storting, har sagt at vi må lovfeste tilsvarende organer i alle fylker. Samtidig sier vi også et alle kommuner bør ha lokale ungdomsråd, dette for å sikre representativiteten oppover, og det at en kan ta forslag helt til topps i tillegg til at man er med på å styrke demokratiet i det hele tatt, bl.a. når det gjelder demokratiopplæring, som jeg var inne på i forrige innlegg. Vi håper virkelig at vi blir tatt på alvor, og at vi får opprettet dette som vi foreløpig har kalt Nasjonalt ungdomspanel altså at vi får muligheten til å jobbe med disse sakene fra Ungdommens storting mellom Ungdommens storting, at vi får satt det på dagsordenen, at dere gir oss mulighet til å medvirke på en ordentlig måte. Takk for meg. Ordstyreren: Takk for det, delegat nr. 22, Andreas Svela. Neste på talerlisten er stortingspresident Dag Terje Andersen, som får inntil 5 minutter. 28