Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering"

Transkript

1 Oversikt Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO HERO Helseøkonomisk forskningsprogram ved UIO HEHØ Kjernekompetansemiljø for helseøkonomisk evaluering, Helse Sør-Øst Hva er en helseøkonomisk evaluering? Hvorfor trenger vi en helseøkonomisk evaluering? Evaluering i rehabilitering Presentasjon av metoder Hva er en helseøkonomisk evaluering En samtidig evaluering av både kostnader og helseeffekter ved to eller flere konkurrerende tiltak (to eller flere) Definisjon (re)habilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Helsedirektoratet: Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2 Definisjon (re)habilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Helsedirektoratet: Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2 Helseøkonomisk evaluering av rehabilitering 1. Rehabilitering og «akutt sykdom» AMI Hoftebrudd Kreft Slag 2. Rehabilitering og kronisk sykdom 3. Nedsatt funksjonevne (CP, blindhet) 1

2 Helseøkonomisk evaluering og rehabilitering 1. Rehabilitering og «akutt sykdom» AMI Hoftebrudd Enklest i større grad tidsavgrenset Kreft og mål om funksjonforbedring Slag 2. Rehabilitering og kronisk sykdom 3. Rehabilitering og nedsatt funksjonevne Mer komplisert - I mindre grad tidsavgrense Verdighet Sosial integrering Nye metoder og muligheter Tidlig rehabilitering etter TBI Ulike rehabiliteringsopplegg Opptrening kombinert med mestring Ulik fysisk trening etter hjerteinfarkt Grupper, ulik intensitet, hjemme versus i institusjon Rehabiliteringsopphold for personer med reumatisk sykdom Tverrfaglig i/utenfor sykehus, ulik intensitet, grupper versus alene Spesialisthelsetjenesten versus primærhelsetjenesten Hva skal vi velge? Tradisjonelt: klinisk effekt Knappe ressurser Må velge eller prioritere Dette handler ikke om å kutte penger, men å bruke det vi har best mulig Prioriteringsforskriften: Alvorlighet Klinisk effekt Forhold mellom helseeffekt og kostnader Brukes helseøkonomisk evaluering? Medikamenter på blåresept (alle legemidler skal nå evalueres av SLV) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Fremover (under utregning i Dep.) Sterkere krav til evaluering av alle intervensjoner, ikke bare legemidler Likt for alle nivåer mini-hta lokalt ved alle HF En nødvendig del av søknader (både til Helse Sør-Øst og til Forskningsrådet) QALY Forskjellige typer økonomiske evalueringer 0,8 0,8 0,65 0,5 0,3 Hjemme Transport Sykehus Hjemme Sykehus Transport Sykehjem Hjemme Utgangspunktet for en evaluering er pasientforløpene 2

3 Generiske instrument: Generiske instrumen: Kostnadseffektiviteten avhenger av hva man er villig til å betale per effekt Generiske instrumen: 3

4 Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Generiske instrumen: Generiske instrumen: Alle prosjekter med en betalingsvillighet større enn kostnadene vil da være samfunnsøkonomisk lønnsomme Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = lik effekt Generiske instrumen: Generiske instrumen: Generiske instrumen: Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = lik effekt Alternativet med lavest kostnad vil bli foretrukket Helseeffekter For hvert alternativ som vurderes må det samles inn effekterer på helse - Måles ved inklusjon - Måletidspunkt i underveis og i etterkant (ett eller flere) 4

5 Helserelatert livskvalitet Betalingsvillighet (WTP) Helsegevinster måles i kroner Open ended, hvor mye? Closed ended, er du villig til å betale X kr? Meny, flere beløp pluss eventuelt et åpent alternativ Verdien av arbeidstid WTP relevans for rehabilitering Et lite brukt mål på helseeffekt Vanskelig for ukjente tjenester Testet ut WTP for tjenester de alt kjenner Fysioterapi Rehabiliteringsopphold for de som har flere opphold Tjenester som forventes å være gratis eller delvis gratis, problematisk å spørre om WTP Helserelatert livskvalitet Generelt mål (ofte kalt generisk) Viktig for å kunne sammenlikne på tvers av helsetjenesten Både alvorlighet og levetid som skihopp (både lengde og stil) Livsforlengende tiltak Midlertidige forbedring i helsetilstand Varige forbedringer i helsetilstand QALYs (Kvalitetsjusterte leveår) QALYs = Helserelatert livskvalitet x tid 1 QALY = 1 (HRQoL) x 1 (år) Perfekt helse 1 Død Tid (år) 100 Direkte estimering av QALYs 75 Verdsetting av helsetilstander direkte: VAS visual analoge scale TTO time trade off SG standard gamble VAS hvordan er din helse på en skala fra 0 til

6 Instrumenter for å estimere QALYs Beskrivende del EQ-5D 15D SF-6D (brukes for å omregne SF-36) HUI 3 Verdsetting VAS SG TTO EQ-5D (www.euroqol.org) 1. Gange (ingen, litt, sengeliggende) 2. Personlig stell (ingen, litt, ute av stand til) 3. Vanlige gjøremål (ingen, litt, ute av stand til) 4. Smerte og ubehag (ingen, moderat, sterk) 5. Angst og depresjon (ingen, noe, svært) Dette gir 243 ulike helsetilstander Noen kommentarer til EQ-5D Mye brukt skjema Enkelt å bruke Ikke like sensitivt for endringer i helsetilstand Tilstander verre enn døden Finnes nå også med 5 nivåer 15D (www.15d-instrument.net) 1. Bevegelighet 2. Syn 3. Hørsel 4. Pust 5. Søvn 6. Spising 7. Tale 8. Vannlating/ avføring 9. Vanlige aktiviteter 10. Mental funksjon 11. Ubehag og symptomer 12. Depresjon 13. Stress 14. Livskraft 15. Seksuell aktivitet 15D (2) 5 dimensjoner - Ingen problemer - Litt problemer - Betydelige problemer - Alvorlige problemer - Ekstreme problemer (eventuelt ute av stand til) 16D og 17D Skjema benyttet for barn Litt andre dimensjoner Formuleringer tilpasset alder 31 mrd ulike tilstander 6

7 SF-6D (www.shef.ac.uk/scharr/sections/heds/mvh/sf-6d) 1. Fysiske funksjoner 2. Rolle begrensninger 3. Sosiale funksjoner 4. Smerte 5. Mental helse 6. Vitalitet VAS vurdering EQ-5D helsetilstander Helsetilstand A Helsetilstnad C Helsetilstand E Helsetilstand F til 6 nivå Om lag helsetilstander. Helsetilstand D Helsetilastand H Helsetilstand ved EQ-5D - TTO Svarene Tilsvarer: Ingen problemer med å gå Noen problemer med personlig stell Noen problemer med vanlige gjøremål Ekstreme problemer med smerte/ubehag Noen problemer med angst og depresjon Inkrementell helsegevinsten Helsegevinst ved å sette i verk det nye tiltaket Definert ved differanse i helsegevinst mellom det nye tiltaket E(ny) og komparator E(komparator) E(ny) E(gammel) = E (12232) = 0,053 Hva skal dere starte med? Oppfordre til å bruke et generelt mål, ikke bare sykdomsspesifikke mål Teste samvariasjon mellom de generelle og sykdomsspesifikke KOSTNADER 7

8 Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig. Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan skal de telles? Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig. Definere de ulike behandlingsforløpene Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan skal de telles? Verdisette Hva koster ressursen? Identifisere Hvilke ressurser? Intervensjonskostnader Behandling - sykehus Oppfølging Medikamentbruk Hjelpemidler Transport Hjemmesykepleie, sykehjem Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan telle? Uformell omsorg, tapt arbeid 8

9 Intervensjonskostnader Personale (ulike faggrupper) Utstyr (hjelpemidler) Senger/innleggelser (LOS) Sykehuskostnader: Transport (antall ganger sykebil/ taxi) Akuttmottak (antall ganger) Operasjonskostnader Utstyr ( pakke ift type operasjon) Anestesi ( pakke per tidsenhet ) Personell (tid på operasjon) Postoperativt (antall timer) Liggetid på sykehus (antall dager) Medisiner ( bruk ), røntgen ( bruk ), laboratorier ( pakke ift hendelser), blod (SAG) Rehabilitering (dager) Annen kontakt med sykehuset (telefon/ poliklinikk) (antall kontakter) Andre sykehuskostnader: Andre behandlinger (antall og type behandling) Ellers i helsetjenesten: Sykehjem (antall dager) Hjemmehjelp/ hjemmesykepleie (timer) Fysioterapi (timer) Hvordan telle? Andre kostander Hjelp av pårørende (i hjemmet, i følge til behandling eller rehabilitering) (timer) Arbeid og sykefravær (dager) Betalte tjenester (faktiske tjenester antall) Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Journaler/ sykehusets rapporter (eks andre behandlinger) 9

10 Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/ spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Journaler/ sykehusets rapporter (eks andre behandlinger) Verdisette Hva koster ressursene? Eksperts opinions (medisinbruk og laboratorie tjenester) Hva koster ressursene praktisk tilnærming Gjennomsnittskostnader (informasjon fra avdelinger og kommuner) Takster fra NAV Kostnad per pasient (KPP) Diagnoserelaterte grupper (DRG) Kommune stat rapportering, SSB (KOSTRA) SSB (lønn) Apotekernes utsalgspris (AUP) på medikamenter Statens regulativ for verdsetting av reiseavstand Faktiske utlegg (betalte tjenester) Verdsetting tid personale Tid verdsettes ofte med bruttolønn * 1,4 for å inkludere sosiale utgifter MEN, det betyr ikke at kostnaden for 1 time fysioterapi er lik Brutto timelønn * 1,4 Må ta med tid til forberedelser, reisetid (hvis relevant), samt overhead for virksomheten Anta at en fysioterapeut har 250 kr i brutto timelønn: Kostnad for 1 time hos behandler Timelønn: 250*1,4 = 350 Foreberedelser: 250*1,4*0.25 = 87,50 Overhead (husleie, admin ++) per konsultasjon = 100 Total kostnad = 537,50 Ved reise til en pasient, må både ekstra tid + kostnader ved drift av bil inkluderes (statens kjøregodtgjørelse kan brukes) Bruke takstsystemet: (2006 prices) Takst 305 Alderstillegg 18 Ekstra for behandling i hjemmet 80 Total refusjon: 403 Overhead 123 Total kostnad 526 (fra Hektoen et al 2009) 10

11 Alternativ (1) fastlege tasktsystemet Takst 130 Ekstra takst > 20 min 108 Per person på lista 332:2,5 133 Total costs per besøk 371 Alternativ (2) - fastlege tasktsystemet Takst 130 Ekstra takst > 20 min 108 Spes. i allmennmedisin 65 Per person på lista 332:2,5 133 Total kostnad per besøk 436 (fra Hektoen et al 2009) (fra Hektoen et al 2009) Inkrementell kostnad Kostnaden ved å velge ny behandling (kan være besparende) Definert ved differanse i kostnad mellom det nye tiltaket K(ny) og komparator K(komparator) K(ny) K(gammel) = K Hva skal dere gjøre? Starte enkelt Velg ut noen viktige komponenter som dere måler skikkelig Bruke tid på å måle personbruk Estimere kostnader for ulike rehabiliteringsalternativ Her finnes det noe takster og finansiering som kan brukes Bør være mer samsvar mellom kostnad og intensitet på rehabilitering Samarbeid med økonomipersonale 11

12 Inkrementell kostnad effekt ratio (ICER) = komparator Inkrementell kostnad ( K) Kostnadseffektivitetskurve Inkrementell effekt ( E) Kostnaden per ekstra helseeffekt? Et eksempel på en økonomisk evaluering Hemiprotese versus skruer - en helseøkonomisk evaluering av pasienter med lårhalsbrudd Gudrun Maria Waaler Bjørnelv (1) (2) (3) Frede Frihagen (1) Jan Erik Madsen (1) Lars Nordsletten (1) Silje Aspaas (1) Eline Aas (2) (3) (1) Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål (2) Universitetet i Oslo (3) HEHØ (Kjernekompetansemiljø i helseøkonomisk evaluering, Helse Sør-Øst) Randomisert kontrollert studie Charnley-Hastings bipolare sementert hemiprotese (n = 110) eller to parallelle Olmed skruer (n = 112) 2 års oppfølging (4, 12 og 24 mnd) Kost effektanalyse Kostnaden per vunnet effekt Effekten av hemiprotese Effekten av skruer Kostnaden for hemiprotese Kostnaden for skruer Harris Hip Score (sykdomsspesifikt), Barthel Index (daglige aktiviteter) og EQ-5D (helserelatert livskvalitet) 12

13 Incremental cost Helserelatert livskvalitet og QALYs Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Helserelatert livskvalitet og QALYs Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Perfekt helse 1 Perfekt helse 1 Hemiprotese Hemiprotese Skruer 1.31 QALYS 1.11 QALYS Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Helserelatert livskvalitet og QALYs Kost-effektanalyse Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Effekter og kostnader Inkrementell Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Perfekt helse 1 Effekten av hemiprotese 1.31 QALYs Effekten av skruer 1.11 QALYs 0.20 QALYs Hemiprotese Skruer Kostnaden for hemiprotese / Kostnaden for skruer / / QALYS Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Inkrementell kostnad ( K) Inkrementell effekt ( E) Incremental effect Not cost-effective Cost-effective 13

14 Andre eksempler: Kostnadsanalyse: Grotle et al 2011 Cost of Illness for Patients with Arthritis Receiving Multidisciplinary Rehabilitation Care.Rehabilitation Research and Practice Her er det både målt kostnader og QALY, men det er ingen intervensjon Prosjektet til Nada m/kollegaer Diakonhjemmet har flere prosjekter Fysioprim prosjekt for fysioterapibehandling testes ut både EQ- 5D og 15D Konklusjon I mange settinger passer denne metoden I fremtiden vil det bli krav til økonomisk evaluering dermed bør dette vurderes i enhver søknad Generelt få evalueringer av rehabiliteringstiltak for kreft Rapport fra Helsedirektoratet om rehabilitering og kreft konkluderte med at det finnes få effektstudier, viktig å evaluere med riktige metoder Utfordringer (1) Flere nivåer i tjenesten: krevende for datainnsamling av kostnader Tiltak på tvers av nivåer: utfordring mht måling: Forskjeller i effekt og kostnader kan også skyldes forhold ved lavere nivå (som kommune) og ikke intervensjonen eller visa versa LIKEVEL VIKTIG MED ANALYSER AV BÅDE EFFEKTER OG KOSTNADER Utfordringer (2) Hva når det handler mer om sosial integrering og verdighet? Er noen rehabiliteringstilbud i skjæringspunktet til sosiale tjenester? De oppfyller mer enn helse Vanskelig å gi avkall på Sosialt nettverk Rehabilitering og/eller avlastning for pårørende? Hvordan skal i så fall tiltakene evalueres? 14

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UIO Helseøkonomisk fagdag 2014 Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer Bakgrunn

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Effektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene?

Effektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene? Effektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hoveddiagnose og disposisjon Behandlingskvaliteten

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Refusjon av legemidler i Norge

Refusjon av legemidler i Norge Refusjon av legemidler i Norge Seniorrådgiver Morten Aaserud Statens legemiddelverk Møte i Norsk Biotekforum 22.september 2011 Plan del 1 Folketrygdens refusjon av legemidler målsetting og system Vurdering

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Johannes Kolnes Spesialrådgiver, Helse Bergen Samhandlingen slik den oppleves av mange pasienter

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Samfunnsøkonomisk evaluering

Samfunnsøkonomisk evaluering Samfunnsøkonomisk evaluering Tverrfaglig poliklinisk behandling for mild traumatisk hjerneskade Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB. CHARM, Oslo 20.11.2013 Innhold: Metoder CEA, CUA, CBA Data Skjema,

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler REHABILITERING Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo 1 ROS-PROSJEKTET

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Presentasjon av vår database Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Skal snakke om... Bakgrunn Prosjektet Organisering Datainnsamling Rapportering

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Bergen 27.11.08. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. Legemiddeløkonomi. Espen Movik, helseøkonom

Bergen 27.11.08. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. Legemiddeløkonomi. Espen Movik, helseøkonom Bergen 27.11.08 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Legemiddeløkonomi Espen Movik, helseøkonom Dagens program Om økonomi, helse- og legemiddeløkonomi Hva menes med kostnadseffektivitet? Hva er de viktigste

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune

Hverdagsrehabilitering i Alstahaug kommune i Alstahaug kommune http://www.youtube.com/watch?v=kvf8qacqnyq Aftenposten 02.10.09 2 Utvikle nye omsorgsformer gjennom nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170

Detaljer

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

26.03-2015. ProAktiv

26.03-2015. ProAktiv Organisering Fagleder for Tjenesten for funksjonshemmede Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetrenere Første del av prosjektet En fast dag i uken Fremdriftsplan Stramme tidsfrister Første del av prosjektet

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Østfold. Demografi og rehabiliteringstilbud 2012. Stein Arne Rimehaug

Østfold. Demografi og rehabiliteringstilbud 2012. Stein Arne Rimehaug Østfold Demografi og rehabiliteringstilbud 2012 Stein Arne Rimehaug Definisjon rehabilitering Tidsavgrenset prosess -aktivitet og deltakelse som mål Tverrfaglig, planmessig innsats Målavklaring/brukermedvirkning

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

200700549-6 LØ/LR/KHS 2007-02-26 side 3/5

200700549-6 LØ/LR/KHS 2007-02-26 side 3/5 Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31.januar 2007 Tilstede fra Blåreseptnemnda: Kristian Hagestad (leder), Anne Elise Eggen, Hans Arne Melleby, Eline Aas, Trine Bjørner, Sigurd Hortemo, Bjarne Robberstad

Detaljer

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling

Detaljer

Drifts- og samarbeidsavtale

Drifts- og samarbeidsavtale 4 Okr LLH Ark;vsak: Drifts- og samarbeidsavtale mellom Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF om kjøp av rehabiliteringsplasser 4 Tinn kommune SykehusetTelemark Denne avtalen er inngått mellom Tinn Kommune

Detaljer