Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering"

Transkript

1 Oversikt Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO HERO Helseøkonomisk forskningsprogram ved UIO HEHØ Kjernekompetansemiljø for helseøkonomisk evaluering, Helse Sør-Øst Hva er en helseøkonomisk evaluering? Hvorfor trenger vi en helseøkonomisk evaluering? Evaluering i rehabilitering Presentasjon av metoder Hva er en helseøkonomisk evaluering En samtidig evaluering av både kostnader og helseeffekter ved to eller flere konkurrerende tiltak (to eller flere) Definisjon (re)habilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Helsedirektoratet: Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2 Definisjon (re)habilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Helsedirektoratet: Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2 Helseøkonomisk evaluering av rehabilitering 1. Rehabilitering og «akutt sykdom» AMI Hoftebrudd Kreft Slag 2. Rehabilitering og kronisk sykdom 3. Nedsatt funksjonevne (CP, blindhet) 1

2 Helseøkonomisk evaluering og rehabilitering 1. Rehabilitering og «akutt sykdom» AMI Hoftebrudd Enklest i større grad tidsavgrenset Kreft og mål om funksjonforbedring Slag 2. Rehabilitering og kronisk sykdom 3. Rehabilitering og nedsatt funksjonevne Mer komplisert - I mindre grad tidsavgrense Verdighet Sosial integrering Nye metoder og muligheter Tidlig rehabilitering etter TBI Ulike rehabiliteringsopplegg Opptrening kombinert med mestring Ulik fysisk trening etter hjerteinfarkt Grupper, ulik intensitet, hjemme versus i institusjon Rehabiliteringsopphold for personer med reumatisk sykdom Tverrfaglig i/utenfor sykehus, ulik intensitet, grupper versus alene Spesialisthelsetjenesten versus primærhelsetjenesten Hva skal vi velge? Tradisjonelt: klinisk effekt Knappe ressurser Må velge eller prioritere Dette handler ikke om å kutte penger, men å bruke det vi har best mulig Prioriteringsforskriften: Alvorlighet Klinisk effekt Forhold mellom helseeffekt og kostnader Brukes helseøkonomisk evaluering? Medikamenter på blåresept (alle legemidler skal nå evalueres av SLV) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Fremover (under utregning i Dep.) Sterkere krav til evaluering av alle intervensjoner, ikke bare legemidler Likt for alle nivåer mini-hta lokalt ved alle HF En nødvendig del av søknader (både til Helse Sør-Øst og til Forskningsrådet) QALY Forskjellige typer økonomiske evalueringer 0,8 0,8 0,65 0,5 0,3 Hjemme Transport Sykehus Hjemme Sykehus Transport Sykehjem Hjemme Utgangspunktet for en evaluering er pasientforløpene 2

3 Generiske instrument: Generiske instrumen: Kostnadseffektiviteten avhenger av hva man er villig til å betale per effekt Generiske instrumen: 3

4 Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Generiske instrumen: Generiske instrumen: Alle prosjekter med en betalingsvillighet større enn kostnadene vil da være samfunnsøkonomisk lønnsomme Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = lik effekt Generiske instrumen: Generiske instrumen: Generiske instrumen: Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = lik effekt Alternativet med lavest kostnad vil bli foretrukket Helseeffekter For hvert alternativ som vurderes må det samles inn effekterer på helse - Måles ved inklusjon - Måletidspunkt i underveis og i etterkant (ett eller flere) 4

5 Helserelatert livskvalitet Betalingsvillighet (WTP) Helsegevinster måles i kroner Open ended, hvor mye? Closed ended, er du villig til å betale X kr? Meny, flere beløp pluss eventuelt et åpent alternativ Verdien av arbeidstid WTP relevans for rehabilitering Et lite brukt mål på helseeffekt Vanskelig for ukjente tjenester Testet ut WTP for tjenester de alt kjenner Fysioterapi Rehabiliteringsopphold for de som har flere opphold Tjenester som forventes å være gratis eller delvis gratis, problematisk å spørre om WTP Helserelatert livskvalitet Generelt mål (ofte kalt generisk) Viktig for å kunne sammenlikne på tvers av helsetjenesten Både alvorlighet og levetid som skihopp (både lengde og stil) Livsforlengende tiltak Midlertidige forbedring i helsetilstand Varige forbedringer i helsetilstand QALYs (Kvalitetsjusterte leveår) QALYs = Helserelatert livskvalitet x tid 1 QALY = 1 (HRQoL) x 1 (år) Perfekt helse 1 Død Tid (år) 100 Direkte estimering av QALYs 75 Verdsetting av helsetilstander direkte: VAS visual analoge scale TTO time trade off SG standard gamble VAS hvordan er din helse på en skala fra 0 til

6 Instrumenter for å estimere QALYs Beskrivende del EQ-5D 15D SF-6D (brukes for å omregne SF-36) HUI 3 Verdsetting VAS SG TTO EQ-5D (www.euroqol.org) 1. Gange (ingen, litt, sengeliggende) 2. Personlig stell (ingen, litt, ute av stand til) 3. Vanlige gjøremål (ingen, litt, ute av stand til) 4. Smerte og ubehag (ingen, moderat, sterk) 5. Angst og depresjon (ingen, noe, svært) Dette gir 243 ulike helsetilstander Noen kommentarer til EQ-5D Mye brukt skjema Enkelt å bruke Ikke like sensitivt for endringer i helsetilstand Tilstander verre enn døden Finnes nå også med 5 nivåer 15D (www.15d-instrument.net) 1. Bevegelighet 2. Syn 3. Hørsel 4. Pust 5. Søvn 6. Spising 7. Tale 8. Vannlating/ avføring 9. Vanlige aktiviteter 10. Mental funksjon 11. Ubehag og symptomer 12. Depresjon 13. Stress 14. Livskraft 15. Seksuell aktivitet 15D (2) 5 dimensjoner - Ingen problemer - Litt problemer - Betydelige problemer - Alvorlige problemer - Ekstreme problemer (eventuelt ute av stand til) 16D og 17D Skjema benyttet for barn Litt andre dimensjoner Formuleringer tilpasset alder 31 mrd ulike tilstander 6

7 SF-6D (www.shef.ac.uk/scharr/sections/heds/mvh/sf-6d) 1. Fysiske funksjoner 2. Rolle begrensninger 3. Sosiale funksjoner 4. Smerte 5. Mental helse 6. Vitalitet VAS vurdering EQ-5D helsetilstander Helsetilstand A Helsetilstnad C Helsetilstand E Helsetilstand F til 6 nivå Om lag helsetilstander. Helsetilstand D Helsetilastand H Helsetilstand ved EQ-5D - TTO Svarene Tilsvarer: Ingen problemer med å gå Noen problemer med personlig stell Noen problemer med vanlige gjøremål Ekstreme problemer med smerte/ubehag Noen problemer med angst og depresjon Inkrementell helsegevinsten Helsegevinst ved å sette i verk det nye tiltaket Definert ved differanse i helsegevinst mellom det nye tiltaket E(ny) og komparator E(komparator) E(ny) E(gammel) = E (12232) = 0,053 Hva skal dere starte med? Oppfordre til å bruke et generelt mål, ikke bare sykdomsspesifikke mål Teste samvariasjon mellom de generelle og sykdomsspesifikke KOSTNADER 7

8 Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig. Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan skal de telles? Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig. Definere de ulike behandlingsforløpene Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan skal de telles? Verdisette Hva koster ressursen? Identifisere Hvilke ressurser? Intervensjonskostnader Behandling - sykehus Oppfølging Medikamentbruk Hjelpemidler Transport Hjemmesykepleie, sykehjem Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan telle? Uformell omsorg, tapt arbeid 8

9 Intervensjonskostnader Personale (ulike faggrupper) Utstyr (hjelpemidler) Senger/innleggelser (LOS) Sykehuskostnader: Transport (antall ganger sykebil/ taxi) Akuttmottak (antall ganger) Operasjonskostnader Utstyr ( pakke ift type operasjon) Anestesi ( pakke per tidsenhet ) Personell (tid på operasjon) Postoperativt (antall timer) Liggetid på sykehus (antall dager) Medisiner ( bruk ), røntgen ( bruk ), laboratorier ( pakke ift hendelser), blod (SAG) Rehabilitering (dager) Annen kontakt med sykehuset (telefon/ poliklinikk) (antall kontakter) Andre sykehuskostnader: Andre behandlinger (antall og type behandling) Ellers i helsetjenesten: Sykehjem (antall dager) Hjemmehjelp/ hjemmesykepleie (timer) Fysioterapi (timer) Hvordan telle? Andre kostander Hjelp av pårørende (i hjemmet, i følge til behandling eller rehabilitering) (timer) Arbeid og sykefravær (dager) Betalte tjenester (faktiske tjenester antall) Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Journaler/ sykehusets rapporter (eks andre behandlinger) 9

10 Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/ spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Journaler/ sykehusets rapporter (eks andre behandlinger) Verdisette Hva koster ressursene? Eksperts opinions (medisinbruk og laboratorie tjenester) Hva koster ressursene praktisk tilnærming Gjennomsnittskostnader (informasjon fra avdelinger og kommuner) Takster fra NAV Kostnad per pasient (KPP) Diagnoserelaterte grupper (DRG) Kommune stat rapportering, SSB (KOSTRA) SSB (lønn) Apotekernes utsalgspris (AUP) på medikamenter Statens regulativ for verdsetting av reiseavstand Faktiske utlegg (betalte tjenester) Verdsetting tid personale Tid verdsettes ofte med bruttolønn * 1,4 for å inkludere sosiale utgifter MEN, det betyr ikke at kostnaden for 1 time fysioterapi er lik Brutto timelønn * 1,4 Må ta med tid til forberedelser, reisetid (hvis relevant), samt overhead for virksomheten Anta at en fysioterapeut har 250 kr i brutto timelønn: Kostnad for 1 time hos behandler Timelønn: 250*1,4 = 350 Foreberedelser: 250*1,4*0.25 = 87,50 Overhead (husleie, admin ++) per konsultasjon = 100 Total kostnad = 537,50 Ved reise til en pasient, må både ekstra tid + kostnader ved drift av bil inkluderes (statens kjøregodtgjørelse kan brukes) Bruke takstsystemet: (2006 prices) Takst 305 Alderstillegg 18 Ekstra for behandling i hjemmet 80 Total refusjon: 403 Overhead 123 Total kostnad 526 (fra Hektoen et al 2009) 10

11 Alternativ (1) fastlege tasktsystemet Takst 130 Ekstra takst > 20 min 108 Per person på lista 332:2,5 133 Total costs per besøk 371 Alternativ (2) - fastlege tasktsystemet Takst 130 Ekstra takst > 20 min 108 Spes. i allmennmedisin 65 Per person på lista 332:2,5 133 Total kostnad per besøk 436 (fra Hektoen et al 2009) (fra Hektoen et al 2009) Inkrementell kostnad Kostnaden ved å velge ny behandling (kan være besparende) Definert ved differanse i kostnad mellom det nye tiltaket K(ny) og komparator K(komparator) K(ny) K(gammel) = K Hva skal dere gjøre? Starte enkelt Velg ut noen viktige komponenter som dere måler skikkelig Bruke tid på å måle personbruk Estimere kostnader for ulike rehabiliteringsalternativ Her finnes det noe takster og finansiering som kan brukes Bør være mer samsvar mellom kostnad og intensitet på rehabilitering Samarbeid med økonomipersonale 11

12 Inkrementell kostnad effekt ratio (ICER) = komparator Inkrementell kostnad ( K) Kostnadseffektivitetskurve Inkrementell effekt ( E) Kostnaden per ekstra helseeffekt? Et eksempel på en økonomisk evaluering Hemiprotese versus skruer - en helseøkonomisk evaluering av pasienter med lårhalsbrudd Gudrun Maria Waaler Bjørnelv (1) (2) (3) Frede Frihagen (1) Jan Erik Madsen (1) Lars Nordsletten (1) Silje Aspaas (1) Eline Aas (2) (3) (1) Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål (2) Universitetet i Oslo (3) HEHØ (Kjernekompetansemiljø i helseøkonomisk evaluering, Helse Sør-Øst) Randomisert kontrollert studie Charnley-Hastings bipolare sementert hemiprotese (n = 110) eller to parallelle Olmed skruer (n = 112) 2 års oppfølging (4, 12 og 24 mnd) Kost effektanalyse Kostnaden per vunnet effekt Effekten av hemiprotese Effekten av skruer Kostnaden for hemiprotese Kostnaden for skruer Harris Hip Score (sykdomsspesifikt), Barthel Index (daglige aktiviteter) og EQ-5D (helserelatert livskvalitet) 12

13 Incremental cost Helserelatert livskvalitet og QALYs Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Helserelatert livskvalitet og QALYs Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Perfekt helse 1 Perfekt helse 1 Hemiprotese Hemiprotese Skruer 1.31 QALYS 1.11 QALYS Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Helserelatert livskvalitet og QALYs Kost-effektanalyse Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Effekter og kostnader Inkrementell Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Perfekt helse 1 Effekten av hemiprotese 1.31 QALYs Effekten av skruer 1.11 QALYs 0.20 QALYs Hemiprotese Skruer Kostnaden for hemiprotese / Kostnaden for skruer / / QALYS Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Inkrementell kostnad ( K) Inkrementell effekt ( E) Incremental effect Not cost-effective Cost-effective 13

14 Andre eksempler: Kostnadsanalyse: Grotle et al 2011 Cost of Illness for Patients with Arthritis Receiving Multidisciplinary Rehabilitation Care.Rehabilitation Research and Practice Her er det både målt kostnader og QALY, men det er ingen intervensjon Prosjektet til Nada m/kollegaer Diakonhjemmet har flere prosjekter Fysioprim prosjekt for fysioterapibehandling testes ut både EQ- 5D og 15D Konklusjon I mange settinger passer denne metoden I fremtiden vil det bli krav til økonomisk evaluering dermed bør dette vurderes i enhver søknad Generelt få evalueringer av rehabiliteringstiltak for kreft Rapport fra Helsedirektoratet om rehabilitering og kreft konkluderte med at det finnes få effektstudier, viktig å evaluere med riktige metoder Utfordringer (1) Flere nivåer i tjenesten: krevende for datainnsamling av kostnader Tiltak på tvers av nivåer: utfordring mht måling: Forskjeller i effekt og kostnader kan også skyldes forhold ved lavere nivå (som kommune) og ikke intervensjonen eller visa versa LIKEVEL VIKTIG MED ANALYSER AV BÅDE EFFEKTER OG KOSTNADER Utfordringer (2) Hva når det handler mer om sosial integrering og verdighet? Er noen rehabiliteringstilbud i skjæringspunktet til sosiale tjenester? De oppfyller mer enn helse Vanskelig å gi avkall på Sosialt nettverk Rehabilitering og/eller avlastning for pårørende? Hvordan skal i så fall tiltakene evalueres? 14

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved rehabiliteringstiltak Hva vet vi og hva trengs det mer forskning på?

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved rehabiliteringstiltak Hva vet vi og hva trengs det mer forskning på? Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved rehabiliteringstiltak Hva vet vi og hva trengs det mer forskning på? Eline Aas, UiO Rehabiliteringskonferansen 2010 Oslo, 1. juni 2010 Hovedtema: Hva er en helseøkonomisk

Detaljer

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer

Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UIO Helseøkonomisk fagdag 2014 Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer Bakgrunn

Detaljer

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker? Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Folkehelse i all sykepleie: «Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Louise M. Erichsen Sykepleier / styremedlem NFSO Bjørn Lydersen Seniorrådgiver NSF Trondheim, 20.april 2016 1 Folkehelsearbeid

Detaljer

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand.

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Effektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene?

Effektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene? Effektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hoveddiagnose og disposisjon Behandlingskvaliteten

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi

Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi 10.06.2013 Plan 1. Innledning 2. Blåreseptordningen 3. Erfaringer og eksempler 4. Konklusjon Legemiddelpolitiske

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?

Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad,

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

Refusjon av legemidler i Norge

Refusjon av legemidler i Norge Refusjon av legemidler i Norge Seniorrådgiver Morten Aaserud Statens legemiddelverk Møte i Norsk Biotekforum 22.september 2011 Plan del 1 Folketrygdens refusjon av legemidler målsetting og system Vurdering

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud

Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og

Detaljer

Nasjonal multisenterstudie.

Nasjonal multisenterstudie. Kirurgi med skiveprotese sammenlignet med tverrfaglig rehabilitering hos pasienter med langvarige korsryggsmerter og degenerativ skivelidelse. Kliniske, biomekaniske og helseøkonomiske aspekter Lars G.

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO

Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Metoder for innsamling av data i klinisk praksis Kliniske studier

Detaljer

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2

Detaljer

CHARM og habiliteringsforskning

CHARM og habiliteringsforskning CHARM og habiliteringsforskning Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og Forskningssenter for rehabiliterings

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge

Detaljer

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet forventet økning i antall dialysepasienter fremover er

Detaljer

Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Johannes Kolnes Spesialrådgiver, Helse Bergen Samhandlingen slik den oppleves av mange pasienter

Detaljer

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Helserelatert livskvalitet. CHARM vårmøte Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD

Helserelatert livskvalitet. CHARM vårmøte Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD Helserelatert livskvalitet CHARM vårmøte 16.04.2013 Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD Slagplan Hvorfor Hvordan Utfordringer Hvorfor? Hovedformålet med helsevesenet er

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Den vanskelige prioriteringen

Den vanskelige prioriteringen Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor

Detaljer

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samfunnsøkonomisk evaluering

Samfunnsøkonomisk evaluering Samfunnsøkonomisk evaluering Tverrfaglig poliklinisk behandling for mild traumatisk hjerneskade Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB. CHARM, Oslo 20.11.2013 Innhold: Metoder CEA, CUA, CBA Data Skjema,

Detaljer

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli

ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli Menon og helse Innovative offentlige anskaffelser Klinisk utprøving, forskning og innovasjon Helseindustri som verdiskaper

Detaljer

Verdier og helseøkonomi

Verdier og helseøkonomi Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

The Trondheim Hip Fracture Trial

The Trondheim Hip Fracture Trial The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker

Onkologisk Forum, Espen Movik, forsker Onkologisk Forum, 19.11.09 Metylnaltrekson Kunnskapsesenterets ved obstipasjon hos palliative nye PPT-mal pasienter Espen Movik, forsker Om rapporten Kunnskapssenterets rapport publisert i oktober 09.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017

Pasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Landskonferansen SPoR 5. Juni 2013 Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Ian Dawson Fagkonsulent/prosjektleder Salten DPS Nordlandssykehuset HF Epost: Ian.Dawson@nordlandssykehuset.no Olav Bremnes

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler REHABILITERING Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo 1 ROS-PROSJEKTET

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer