Oversikt. Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene. Hva er en helseøkonomisk evaluering
|
|
- Birgitte Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oversikt Kost-nytteevalueringer av helsetjenester i rehabiliteringsfeltet hva er de viktigste utfordringene Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO HERO Helseøkonomisk forskningsprogram ved UIO HEHØ Kjernekompetansemiljø for helseøkonomisk evaluering, Helse Sør-Øst Hva er en helseøkonomisk evaluering? Hvorfor trenger vi en helseøkonomisk evaluering? Evaluering i rehabilitering Presentasjon av metoder Hva er en helseøkonomisk evaluering En samtidig evaluering av både kostnader og helseeffekter ved to eller flere konkurrerende tiltak (to eller flere) Definisjon (re)habilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Helsedirektoratet: Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2 Definisjon (re)habilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Helsedirektoratet: Definisjonen i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 2 Helseøkonomisk evaluering av rehabilitering 1. Rehabilitering og «akutt sykdom» AMI Hoftebrudd Kreft Slag 2. Rehabilitering og kronisk sykdom 3. Nedsatt funksjonevne (CP, blindhet) 1
2 Helseøkonomisk evaluering og rehabilitering 1. Rehabilitering og «akutt sykdom» AMI Hoftebrudd Enklest i større grad tidsavgrenset Kreft og mål om funksjonforbedring Slag 2. Rehabilitering og kronisk sykdom 3. Rehabilitering og nedsatt funksjonevne Mer komplisert - I mindre grad tidsavgrense Verdighet Sosial integrering Nye metoder og muligheter Tidlig rehabilitering etter TBI Ulike rehabiliteringsopplegg Opptrening kombinert med mestring Ulik fysisk trening etter hjerteinfarkt Grupper, ulik intensitet, hjemme versus i institusjon Rehabiliteringsopphold for personer med reumatisk sykdom Tverrfaglig i/utenfor sykehus, ulik intensitet, grupper versus alene Spesialisthelsetjenesten versus primærhelsetjenesten Hva skal vi velge? Tradisjonelt: klinisk effekt Knappe ressurser Må velge eller prioritere Dette handler ikke om å kutte penger, men å bruke det vi har best mulig Prioriteringsforskriften: Alvorlighet Klinisk effekt Forhold mellom helseeffekt og kostnader Brukes helseøkonomisk evaluering? Medikamenter på blåresept (alle legemidler skal nå evalueres av SLV) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Fremover (under utregning i Dep.) Sterkere krav til evaluering av alle intervensjoner, ikke bare legemidler Likt for alle nivåer mini-hta lokalt ved alle HF En nødvendig del av søknader (både til Helse Sør-Øst og til Forskningsrådet) QALY Forskjellige typer økonomiske evalueringer 0,8 0,8 0,65 0,5 0,3 Hjemme Transport Sykehus Hjemme Sykehus Transport Sykehjem Hjemme Utgangspunktet for en evaluering er pasientforløpene 2
3 Generiske instrument: Generiske instrumen: Kostnadseffektiviteten avhenger av hva man er villig til å betale per effekt Generiske instrumen: 3
4 Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Generiske instrumen: Generiske instrumen: Alle prosjekter med en betalingsvillighet større enn kostnadene vil da være samfunnsøkonomisk lønnsomme Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = lik effekt Generiske instrumen: Generiske instrumen: Generiske instrumen: Effekt = monetære enheter Willingness to pay (WTP). for et tilbud/behandling Effekt = lik effekt Alternativet med lavest kostnad vil bli foretrukket Helseeffekter For hvert alternativ som vurderes må det samles inn effekterer på helse - Måles ved inklusjon - Måletidspunkt i underveis og i etterkant (ett eller flere) 4
5 Helserelatert livskvalitet Betalingsvillighet (WTP) Helsegevinster måles i kroner Open ended, hvor mye? Closed ended, er du villig til å betale X kr? Meny, flere beløp pluss eventuelt et åpent alternativ Verdien av arbeidstid WTP relevans for rehabilitering Et lite brukt mål på helseeffekt Vanskelig for ukjente tjenester Testet ut WTP for tjenester de alt kjenner Fysioterapi Rehabiliteringsopphold for de som har flere opphold Tjenester som forventes å være gratis eller delvis gratis, problematisk å spørre om WTP Helserelatert livskvalitet Generelt mål (ofte kalt generisk) Viktig for å kunne sammenlikne på tvers av helsetjenesten Både alvorlighet og levetid som skihopp (både lengde og stil) Livsforlengende tiltak Midlertidige forbedring i helsetilstand Varige forbedringer i helsetilstand QALYs (Kvalitetsjusterte leveår) QALYs = Helserelatert livskvalitet x tid 1 QALY = 1 (HRQoL) x 1 (år) Perfekt helse 1 Død Tid (år) 100 Direkte estimering av QALYs 75 Verdsetting av helsetilstander direkte: VAS visual analoge scale TTO time trade off SG standard gamble VAS hvordan er din helse på en skala fra 0 til
6 Instrumenter for å estimere QALYs Beskrivende del EQ-5D 15D SF-6D (brukes for å omregne SF-36) HUI 3 Verdsetting VAS SG TTO EQ-5D ( 1. Gange (ingen, litt, sengeliggende) 2. Personlig stell (ingen, litt, ute av stand til) 3. Vanlige gjøremål (ingen, litt, ute av stand til) 4. Smerte og ubehag (ingen, moderat, sterk) 5. Angst og depresjon (ingen, noe, svært) Dette gir 243 ulike helsetilstander Noen kommentarer til EQ-5D Mye brukt skjema Enkelt å bruke Ikke like sensitivt for endringer i helsetilstand Tilstander verre enn døden Finnes nå også med 5 nivåer 15D ( 1. Bevegelighet 2. Syn 3. Hørsel 4. Pust 5. Søvn 6. Spising 7. Tale 8. Vannlating/ avføring 9. Vanlige aktiviteter 10. Mental funksjon 11. Ubehag og symptomer 12. Depresjon 13. Stress 14. Livskraft 15. Seksuell aktivitet 15D (2) 5 dimensjoner - Ingen problemer - Litt problemer - Betydelige problemer - Alvorlige problemer - Ekstreme problemer (eventuelt ute av stand til) 16D og 17D Skjema benyttet for barn Litt andre dimensjoner Formuleringer tilpasset alder 31 mrd ulike tilstander 6
7 SF-6D ( 1. Fysiske funksjoner 2. Rolle begrensninger 3. Sosiale funksjoner 4. Smerte 5. Mental helse 6. Vitalitet VAS vurdering EQ-5D helsetilstander Helsetilstand A Helsetilstnad C Helsetilstand E Helsetilstand F til 6 nivå Om lag helsetilstander. Helsetilstand D Helsetilastand H Helsetilstand ved EQ-5D - TTO Svarene Tilsvarer: Ingen problemer med å gå Noen problemer med personlig stell Noen problemer med vanlige gjøremål Ekstreme problemer med smerte/ubehag Noen problemer med angst og depresjon Inkrementell helsegevinsten Helsegevinst ved å sette i verk det nye tiltaket Definert ved differanse i helsegevinst mellom det nye tiltaket E(ny) og komparator E(komparator) E(ny) E(gammel) = E (12232) = 0,053 Hva skal dere starte med? Oppfordre til å bruke et generelt mål, ikke bare sykdomsspesifikke mål Teste samvariasjon mellom de generelle og sykdomsspesifikke KOSTNADER 7
8 Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig. Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan skal de telles? Kostnader Identifisere Hvilke ressurser brukes i rehabiliteringsalternativene? Opptatt av hva som er forskjellig. Definere de ulike behandlingsforløpene Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan skal de telles? Verdisette Hva koster ressursen? Identifisere Hvilke ressurser? Intervensjonskostnader Behandling - sykehus Oppfølging Medikamentbruk Hjelpemidler Transport Hjemmesykepleie, sykehjem Kvantifisere I hvilke enheter, og hvordan telle? Uformell omsorg, tapt arbeid 8
9 Intervensjonskostnader Personale (ulike faggrupper) Utstyr (hjelpemidler) Senger/innleggelser (LOS) Sykehuskostnader: Transport (antall ganger sykebil/ taxi) Akuttmottak (antall ganger) Operasjonskostnader Utstyr ( pakke ift type operasjon) Anestesi ( pakke per tidsenhet ) Personell (tid på operasjon) Postoperativt (antall timer) Liggetid på sykehus (antall dager) Medisiner ( bruk ), røntgen ( bruk ), laboratorier ( pakke ift hendelser), blod (SAG) Rehabilitering (dager) Annen kontakt med sykehuset (telefon/ poliklinikk) (antall kontakter) Andre sykehuskostnader: Andre behandlinger (antall og type behandling) Ellers i helsetjenesten: Sykehjem (antall dager) Hjemmehjelp/ hjemmesykepleie (timer) Fysioterapi (timer) Hvordan telle? Andre kostander Hjelp av pårørende (i hjemmet, i følge til behandling eller rehabilitering) (timer) Arbeid og sykefravær (dager) Betalte tjenester (faktiske tjenester antall) Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Journaler/ sykehusets rapporter (eks andre behandlinger) 9
10 Hvordan telle? Registrert under studien Fortløpende registrering (eks telefonkontakt) Intervju/ spørreskjema Ikke for lange opphold (vanskelig å huske) Journaler/ sykehusets rapporter (eks andre behandlinger) Verdisette Hva koster ressursene? Eksperts opinions (medisinbruk og laboratorie tjenester) Hva koster ressursene praktisk tilnærming Gjennomsnittskostnader (informasjon fra avdelinger og kommuner) Takster fra NAV Kostnad per pasient (KPP) Diagnoserelaterte grupper (DRG) Kommune stat rapportering, SSB (KOSTRA) SSB (lønn) Apotekernes utsalgspris (AUP) på medikamenter Statens regulativ for verdsetting av reiseavstand Faktiske utlegg (betalte tjenester) Verdsetting tid personale Tid verdsettes ofte med bruttolønn * 1,4 for å inkludere sosiale utgifter MEN, det betyr ikke at kostnaden for 1 time fysioterapi er lik Brutto timelønn * 1,4 Må ta med tid til forberedelser, reisetid (hvis relevant), samt overhead for virksomheten Anta at en fysioterapeut har 250 kr i brutto timelønn: Kostnad for 1 time hos behandler Timelønn: 250*1,4 = 350 Foreberedelser: 250*1,4*0.25 = 87,50 Overhead (husleie, admin ++) per konsultasjon = 100 Total kostnad = 537,50 Ved reise til en pasient, må både ekstra tid + kostnader ved drift av bil inkluderes (statens kjøregodtgjørelse kan brukes) Bruke takstsystemet: (2006 prices) Takst 305 Alderstillegg 18 Ekstra for behandling i hjemmet 80 Total refusjon: 403 Overhead 123 Total kostnad 526 (fra Hektoen et al 2009) 10
11 Alternativ (1) fastlege tasktsystemet Takst 130 Ekstra takst > 20 min 108 Per person på lista 332:2,5 133 Total costs per besøk 371 Alternativ (2) - fastlege tasktsystemet Takst 130 Ekstra takst > 20 min 108 Spes. i allmennmedisin 65 Per person på lista 332:2,5 133 Total kostnad per besøk 436 (fra Hektoen et al 2009) (fra Hektoen et al 2009) Inkrementell kostnad Kostnaden ved å velge ny behandling (kan være besparende) Definert ved differanse i kostnad mellom det nye tiltaket K(ny) og komparator K(komparator) K(ny) K(gammel) = K Hva skal dere gjøre? Starte enkelt Velg ut noen viktige komponenter som dere måler skikkelig Bruke tid på å måle personbruk Estimere kostnader for ulike rehabiliteringsalternativ Her finnes det noe takster og finansiering som kan brukes Bør være mer samsvar mellom kostnad og intensitet på rehabilitering Samarbeid med økonomipersonale 11
12 Inkrementell kostnad effekt ratio (ICER) = komparator Inkrementell kostnad ( K) Kostnadseffektivitetskurve Inkrementell effekt ( E) Kostnaden per ekstra helseeffekt? Et eksempel på en økonomisk evaluering Hemiprotese versus skruer - en helseøkonomisk evaluering av pasienter med lårhalsbrudd Gudrun Maria Waaler Bjørnelv (1) (2) (3) Frede Frihagen (1) Jan Erik Madsen (1) Lars Nordsletten (1) Silje Aspaas (1) Eline Aas (2) (3) (1) Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål (2) Universitetet i Oslo (3) HEHØ (Kjernekompetansemiljø i helseøkonomisk evaluering, Helse Sør-Øst) Randomisert kontrollert studie Charnley-Hastings bipolare sementert hemiprotese (n = 110) eller to parallelle Olmed skruer (n = 112) 2 års oppfølging (4, 12 og 24 mnd) Kost effektanalyse Kostnaden per vunnet effekt Effekten av hemiprotese Effekten av skruer Kostnaden for hemiprotese Kostnaden for skruer Harris Hip Score (sykdomsspesifikt), Barthel Index (daglige aktiviteter) og EQ-5D (helserelatert livskvalitet) 12
13 Incremental cost Helserelatert livskvalitet og QALYs Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Helserelatert livskvalitet og QALYs Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Perfekt helse 1 Perfekt helse 1 Hemiprotese Hemiprotese Skruer 1.31 QALYS 1.11 QALYS Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Helserelatert livskvalitet og QALYs Kost-effektanalyse Skruer (n = 86) Hemiprotese (n = 80) p - verdi Snitt (SD) 95 % CI Snitt (SD) 95 % CI Fullførte EQ 5D Snitt 4 mnd (n = 79 and 70) 0.51 (0.32) [ ] 0.61 (0.30) [ ] 0.03 Effekter og kostnader Inkrementell Snitt 12 mnd (n = 70 and 62) 0.54 (0.35) [ ] 0.65 (0.29) [ ] 0.12 Snitt 24 mnd (n = 52 and 52) 0.59 (0.36) [ ] 0.72 (0.23) [ ] 0.07 Perfekt helse 1 Effekten av hemiprotese 1.31 QALYs Effekten av skruer 1.11 QALYs 0.20 QALYs Hemiprotese Skruer Kostnaden for hemiprotese / Kostnaden for skruer / / QALYS Død 0 4 mnd 12 mnd 24 mnd Inkrementell kostnad ( K) Inkrementell effekt ( E) Incremental effect Not cost-effective Cost-effective 13
14 Andre eksempler: Kostnadsanalyse: Grotle et al 2011 Cost of Illness for Patients with Arthritis Receiving Multidisciplinary Rehabilitation Care.Rehabilitation Research and Practice Her er det både målt kostnader og QALY, men det er ingen intervensjon Prosjektet til Nada m/kollegaer Diakonhjemmet har flere prosjekter Fysioprim prosjekt for fysioterapibehandling testes ut både EQ- 5D og 15D Konklusjon I mange settinger passer denne metoden I fremtiden vil det bli krav til økonomisk evaluering dermed bør dette vurderes i enhver søknad Generelt få evalueringer av rehabiliteringstiltak for kreft Rapport fra Helsedirektoratet om rehabilitering og kreft konkluderte med at det finnes få effektstudier, viktig å evaluere med riktige metoder Utfordringer (1) Flere nivåer i tjenesten: krevende for datainnsamling av kostnader Tiltak på tvers av nivåer: utfordring mht måling: Forskjeller i effekt og kostnader kan også skyldes forhold ved lavere nivå (som kommune) og ikke intervensjonen eller visa versa LIKEVEL VIKTIG MED ANALYSER AV BÅDE EFFEKTER OG KOSTNADER Utfordringer (2) Hva når det handler mer om sosial integrering og verdighet? Er noen rehabiliteringstilbud i skjæringspunktet til sosiale tjenester? De oppfyller mer enn helse Vanskelig å gi avkall på Sosialt nettverk Rehabilitering og/eller avlastning for pårørende? Hvordan skal i så fall tiltakene evalueres? 14
Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerSamfunnsøkonomisk lønnsomhet ved rehabiliteringstiltak Hva vet vi og hva trengs det mer forskning på?
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved rehabiliteringstiltak Hva vet vi og hva trengs det mer forskning på? Eline Aas, UiO Rehabiliteringskonferansen 2010 Oslo, 1. juni 2010 Hovedtema: Hva er en helseøkonomisk
DetaljerHvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer
Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UIO Helseøkonomisk fagdag 2014 Hvordan kombinere registerdata og data fra kliniske studier i helseøkonomiske analyser - metodeutfordringer Bakgrunn
DetaljerModeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering
DetaljerHverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?
Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
Detaljer«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»
Folkehelse i all sykepleie: «Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Louise M. Erichsen Sykepleier / styremedlem NFSO Bjørn Lydersen Seniorrådgiver NSF Trondheim, 20.april 2016 1 Folkehelsearbeid
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerKvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details
Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand.
DetaljerHverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.
Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerFysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd
Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med
DetaljerEffektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene?
Effektivitet i helsetjenestene hvor ligger hindringene? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hoveddiagnose og disposisjon Behandlingskvaliteten
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
Detaljer08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer
Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerRehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012
Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerProsjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerDiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt Marjolein M. Iversen 16. november 2012 Diabetes Forskningskonferanse Clin.Trial.gov: NCT01710774 Prosjektet har så langt fått
DetaljerErfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi
Erfaringer med blåreseptordningen Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør Avdeling for legemiddeløkonomi 10.06.2013 Plan 1. Innledning 2. Blåreseptordningen 3. Erfaringer og eksempler 4. Konklusjon Legemiddelpolitiske
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerModeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene?
Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og gevinster for kommunene? Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad,
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge
Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler
ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerRefusjon av legemidler i Norge
Refusjon av legemidler i Norge Seniorrådgiver Morten Aaserud Statens legemiddelverk Møte i Norsk Biotekforum 22.september 2011 Plan del 1 Folketrygdens refusjon av legemidler målsetting og system Vurdering
DetaljerSamfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?
Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerInnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen
Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
DetaljerNasjonal multisenterstudie.
Kirurgi med skiveprotese sammenlignet med tverrfaglig rehabilitering hos pasienter med langvarige korsryggsmerter og degenerativ skivelidelse. Kliniske, biomekaniske og helseøkonomiske aspekter Lars G.
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerOrganisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud
Organisering og evaluering av effektive rehabiliteringstilbud Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og
DetaljerHvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO
Hvordan går det med pasienter som behandles av fysioterapeuter? Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Metoder for innsamling av data i klinisk praksis Kliniske studier
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerPRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten
PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN 22.11.16 1 Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten Holder til på Stekke Kontorer og møterom Behandlingsrom Treningssal 2
DetaljerEffekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder
Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet forventet økning i antall dialysepasienter fremover er
DetaljerVisjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Visjon for rehabilitering på Vestlandet samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Johannes Kolnes Spesialrådgiver, Helse Bergen Samhandlingen slik den oppleves av mange pasienter
DetaljerNår er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?
Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning
DetaljerRehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder
Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerRessursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge
DetaljerHelserelatert livskvalitet. CHARM vårmøte Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD
Helserelatert livskvalitet CHARM vårmøte 16.04.2013 Kim Rand-Hendriksen, PhD. Cand.Pshychol Liv Ariane Augestad, PhD. MD Slagplan Hvorfor Hvordan Utfordringer Hvorfor? Hovedformålet med helsevesenet er
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerEva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad
Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,
DetaljerCHARM og habiliteringsforskning
CHARM og habiliteringsforskning Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus, Institutt for klinisk medisin Universitetet i OSLO og Forskningssenter for rehabiliterings
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerSpørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR
Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk
DetaljerSamfunnsøkonomisk evaluering
Samfunnsøkonomisk evaluering Tverrfaglig poliklinisk behandling for mild traumatisk hjerneskade Astrid Grasdal, Institutt for økonomi, UiB. CHARM, Oslo 20.11.2013 Innhold: Metoder CEA, CUA, CBA Data Skjema,
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
DetaljerPASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO
PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerHelsetjenesten trenger alle!
Helsetjenesten trenger alle! Behov for helsepersonell i fremtiden Karriereveiledningskonferansen - 13.09.2019 Stig A. Slørdahl, Adm. direktør Helse Midt-Norge RHF Samfunnsoppdrag Primærhelsetjenesten,
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerHabilitering og rehabilitering
Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerIntroduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten
Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerEt samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.
KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
DetaljerØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN. Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli
ØKONOMISKE ANALYSER I MEDTEK-BRANSJEN Medtek Norge 8. juni 2017 Erland Skogli Menon og helse Innovative offentlige anskaffelser Klinisk utprøving, forskning og innovasjon Helseindustri som verdiskaper
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerUtviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark. Nasjonalt topplederprogram
Utviklingsprosjekt: Lage og implementere en plan for somatisk spesialisert rehabilitering i Telemark Nasjonalt topplederprogram Gro Elisabeth Aasland Skien, 27/10-2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerKvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
DetaljerForskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerValnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne
Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud
DetaljerThe Trondheim Hip Fracture Trial
The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerOnkologisk Forum, Espen Movik, forsker
Onkologisk Forum, 19.11.09 Metylnaltrekson Kunnskapsesenterets ved obstipasjon hos palliative nye PPT-mal pasienter Espen Movik, forsker Om rapporten Kunnskapssenterets rapport publisert i oktober 09.
DetaljerBrukerundersøkelser helse og omsorg 2017
Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerRapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012
Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerHabilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune
Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerRehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe
Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170
DetaljerFysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd
Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med
DetaljerPasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017
Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien
DetaljerRehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,
DetaljerForeslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger
Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i
DetaljerSamhandling på tvers Helhetlige pasientforløp
Landskonferansen SPoR 5. Juni 2013 Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp Ian Dawson Fagkonsulent/prosjektleder Salten DPS Nordlandssykehuset HF Epost: Ian.Dawson@nordlandssykehuset.no Olav Bremnes
Detaljer