EKSAMEN I PSYPRO4064 KLINISK PSYKOLOGI II HØSTEN 2012

Transkript

1 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSYPRO4064 KLINISK PSYKOLOGI II HØSTEN 2012 DATO: Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 1 Tillatte hjelpemidler: Ingen Antall timer: 4 Sensurfrist: BOKMÅL Vennligst besvar kun tre av de fire oppgitte oppgavene: Klinisk voksen: 1. Hva kjennetegner gruppeterapeutiske metoder og drøft likheter og forskjeller i forhold til individual behandling. 2. Psykoterapi og alder. Drøft likheter og forskjeller av hvordan psykologisk behandling for ungdom kan skille seg fra psykologisk behandling for eldre. Klinisk barn: 3. Diskuter betydningen av allianse i terapi med barn 4. Mari ble henvist til NTNUs poliklinikk fra fastlege Jan Gundersen med følgende opplysninger: Mari er 10 år og bor sammen med sin mor. Samvær med far annenhver helg og på onsdager. Bror (14) bor hos far. Mor økende bekymret gjennom høsten pga. høyt konfliktnivå hjemme og rapporter om utagering på skolen. Mindre kontakt med venninner, og fritidsaktiviteter som håndball og dans synes ikke lengre å være lystbetont. Klager over magesmerter, men undersøkelser gjort her indikerer ikke somatiske årsaker. Magesmertene har bidratt til en del skolefravær. Vanskelig for å sovne om kvelden og plages tidvis av mareritt. Henvises herved for utredning og eventuelt behandling. a) Hvilke tanker gjør du deg/hvordan forstår du de opplysningene du har fått? b) Hvilke metoder ville du benyttet - og hvordan ville du gått fram - i en utredning/kartlegging av Mari og hennes familie? c) Hvilke tentative diagnostiske vurderinger gjør du deg? d) Gitt at du får disse bekreftet hva slags tiltak/behandling vil være aktuell, og med hvilken målsetting? Merk! Eksamensresultat vil bli tilgjengelig på stud-web.

2 Sensurveiledning PSYPRO høsten 2012 Klinisk voksen: Oppgavene er hentet fra Gabbard, Beck og Holmes, 2005 fra kapitler 1-5 og kapitler 30 og 32. Mer generelt i vurderingen av oppgavene gjelder at: - Man henter informasjonsgrunnlaget fra pensum (ikke bare «common sense») - At man besvarer oppgaven på en direkte måte - At man er presis og klar i gjengivelse og drøfting av teori - At man har en evne til å belyse saksforhold fra flere sider eller fra flere modeller - At man har en viss struktur og klarhet i fremstillingen. Oppgave 1 er: «Hva kjennetegner gruppeterapeutiske metoder og drøft likheter og forskjeller i forhold til individual behandling» Oppgaven er hentet fra Gabbard et al, 2005 kapitlene 1 og 5. Her står det om prinsippene, som gjør at det er mulig å sammenligne ulike varianter av individuelt baserte terapier med varianter av gruppeterapi. Det er viktig at man viser til generelle kjennetegn ved gruppeterapier og deretter drøfter noen likhetstrekk og forskjeller i behandlingsformatet. Her er det først og fremst ulike tilpasninger ved formatet som er det sentrale, da de to formatene kan bygge på de samme terapeutiske modeller. De generelle kjennetegn ved gruppeterapi er følgende: - Det er oftest grupper i størrelsesorden 4-8 klienter - Den ledes av en eller to terapeuter - Samtalene er basert på en veksling mellom psykoedukasjon, mestringstrening og samtaler om sentrale tema - Klientene aktiviseres og samarbeider med hverandre - Man vektlegger samspill med hverandre og at man utvikler en tilhørighet i gruppen (group cohesiveness) og definerer felles målsettinger Momenter i en slik drøfting av forskjeller kan være: - Gruppeterapi virker mindre stigmatiserende for klienten enn individuell terapi - Er et forum hvor man ikke føler seg alene om problemer, men man sitter i en gruppe av personer som sliter med lignende vansker - Man kan praktisere mestringsferdigheter i samarbeid med andre pasienter - Man får og gir feedback sammen med andre klienter og kan involveres i flere roller - Gruppen kan legge opp til samarbeid med andre gruppemedlemmer i forhold til øvelser i og utenfor terapisesjonen. - Gruppeterapi er mer tidsbesparende og mindre ressurskrevende enn individuell terapi i form av tidsbruk og terapeutressurser - Generelt gir gruppeterapi muligheter for at klientene hjelper hverandre i større grad, slik at klienten også i større grad blir en ressurs for andre gruppemedlemmer. - Gruppeterapi gir oftest mindre rom for individuelle tilpasninger, som er styrken i et individuelt format.

3 Av likheter som kan nevnes flere forhold, men for eksempel at man følger gjerne samme terapimodell og klienten lærer samme typer av mestringsstrategier. Relasjonen til terapeuten og fokus på felles mål, og bruk av enkelte teknikker og fokus på samarbeid er det samme i de to formatene. Kandidaten kan spille inn mange momenter her, og dersom kandidaten også beskriver eksempler for å illustrere problemstillingen er dette fordelaktig. Oppgave 2. «Psykoterapi og alder. Drøft likheter og forskjeller av hvordan psykologisk behandling for ungdom kan skille seg fra psykologisk behandling for eldre» Oppgaven er hentet fra Gabbard et al, 2005 kapittel 30 og 32. Momenter kan også hentes fra kapittel 31. Her forventes det at man beskriver hvilke tiltak som er viktige for ungdom og for eldre og hvilke tilpasninger man må gjøre til hver gruppe, og hovedpoenget er derfor å innta et utviklingsperspektiv i psykoterapi. I tilpasninger til terapi av ungdom er følgende momenter aktuelle (se sidene ) - Ingen spesifikke terapier er utviklet for ungdoms spesielt, men systemiske tiltak er ofte nødvendige - Man må vurdere klientens modenhetsnivå, da det er store variasjoner innen samme aldersgruppe - I et utviklingsperspektiv må man ta hensyn til pubertetsutvikling - Kognitiv modenhet, har man nådd formal operasjonell tenkning? - Sentrale tema er venner, identitet, seksualitet, autonomi - Mer fokus og støtte fra vennegruppen og foreldrenes avtagende rolle i ungdommens liv - Med fler I tilpasning til terapi for eldre kan disse momentene være aktuelle (se sidene ) - På grunn av risiko for demens og kognitiv svekkelse, bør vurderinger som Mini Mental Vurdering benyttes (MMS) - Har ofte svekket somatisk helse eller kroniske lidelser. Mange er på sterk medisinering som kan redusere kognitiv fungering. - Mange har opplevd mange tapsopplevelser i form av personer, rolle og funksjon og dette kan prege tematikken i samtalene. - Eldre har oftest lavere grad av fysisk og psykologisk mestring av sin livssituasjon - Man oppfatter saksforhold noe senere (kognitiv svekkelse), repetisjoner er ofte nødvendige - Man bør ofte gjøre mer bruk av skriftlige og visuelle hjelpemidler i behandlingen - Man anbefaler utstrakt bruk av notater, og minne remedier til hjelp for å huske og konsolidere læring - Husk synssvekkelse, hørsel kan være nedsatt at terapeuten er hele tiden oppmerksom på det - Temaer vil ofte være på det eksistensielle planet- mange ser for seg et kortsiktig livsløp videre Dersom kandidaten kan referere til MICKS oppsummerer dette i høy grad de tilpasninger man må gjøre i forhold til eldre, og dette bør krediteres. De eldre kan ha stort utbytte av psykoterapi, og det er viktig at kandidaten poengterer at dette krever en viss aldersbetinget tilpasning.

4 I diskusjonen av likheter er dette mer de generelle rammene for terapi og trenger ikke spesifiseres her. Dersom kandidaten nevner generelle forhold som relasjonsarbeid, fokus på målsettinger, terapimodell, og mestring og ferdighetstrening er dette de viktigste. Kan man gi eksempler og illustrasjoner viser dette til konkretisert kunnskap og dette er fordelaktig. Ellers følg de oppsatte anvisninger som beskrevet innledningsvis for vurdering av kvalitet i oppgaven. Klinisk barn: Oppgave 3 :«Diskuter betydningen av allianse i terapi med barn» Dette er en relativt vid oppgave og studentens evne til å trekke inn relevant forskning samt teoretisk og klinisk kunnskap og måten diskusjonen blir strukturert på vil være avgjørende for en god besvarelse. Det forventes at studenten definerer allianse. For å belyse forståelse for fenomenet er det sentralt å beskrive eksempel på behandlingsmetoder og elementer i terapi som tar hensyn til det barnespesifikke. For eksempel TIT ( Tidsavgrenset terapi der en har kalender som hjelp til å lage fokus og felles mål i arbeidet), lekterapi, bruk av metaforer, narrativ terapi og kognitiv terapi med barn mm. De barnespesifikke utfordringene i allianse må være med. Her bør utviklingspsykologisk kunnskap og integrering av det teoretiske og det kliniske fremkomme i en god besvarelse. Eksempelvis bør kommunikasjonsform drøftes; det non verbale, lekens betydning, mentaliseringsevne, intersubjektivitet og ikke minst foreldrearbeid og viktigheten av dette. Det er et pluss om kandidaten trekker inn og drøfter det fenomenologiske aspektet ved allianse med barnet. Kompleksiteten ved å ta inn over seg hvor barnet er akkurat i dag og hvordan dette påvirker terapeutiske valg. Det er et pluss om studenten greier å belyse teoretiske aspekt med egne eksempel i klinikken eller andre kliniske eksempel. Redegjøring for hva terapiforskning sier om allianse. Forskjeller på allianse med barn og med voksne. At studenten drøfter vektlegging av alliansebegrepet i terapi i ulike terapiformer som f.eks. dynamisk og kongnitiv terapi, kan også være en innfallsvinkel. Da bør uansett det barnespesifikke være med og det bør være diskutert hva som går på tvers av behandlingsformer. Videre bør ulikheter og likheter i de enkelte terapiformers plassering av allianse komme frem. Relevant pensumlitteratur: Svendsen, B. (2007) Utvikling av allianse i psykoterapi med barn Russ; S.W (2004) Play in child development and psychotherapy Morgan; A. (2000) What is narrative therapy?

5 Oppgave 4 Som det framgår er dette en svært åpen oppgave og studentene utfordres på sitt kliniske skjønn og vurderingsevne. Oppgaven adresserer det forhold at barns symptomer ofte er blomstrende og mangetydige og ulik symptomatologi kan ha lik etiologi og omvendt. 1. Opplysningene i henvisning kan i alle fall tolkes på 3 måter: Mari er en jente med begynnende atferdsvansker. Hun beskrives som utagerende på skolen og det er høyt konfliktnivå hjemme. Det kan synes som hun trekker seg ut av relasjoner og aktiviteter som kan bidra til sosiale og personlige bekreftelser. Det blir viktig å finne ut mer om relasjonen til mor og mors evne til bekreftelse og grensesetting. Hvor lenge er det siden skillsmissen og hva med forholdet til far, bror og mellom foreldrene. Mari viser tegn på depresjon Depresjon hos barn og unge kommer ofte til uttykk gjennom utagering. Barn kan mangle evnen til å uttrykke sin fortvilelse og hjelpeløshet gjennom språk og det kan være vanskelig for voksne å se symptomene som uttrykk for depressive trekk. Maris tilbaketrekking fra sosiale relasjoner kan også forstås som uttrykk for manglende energi og lyst og derfor støtte opp under en slik mistanke. Også her blir det viktig å få anamnestiske opplysninger som kan bidra til en avklaring. Finnes det utløsende faktorer i familiesituasjonen, eller er det andre livshendelser som kan bidra til og avklare om dette er en hypotese å gå videre på. Mari er engstelig Magesmerter og innsovningsvansker kan tyde på angst. Det at Mari trekker seg ut av sosiale relasjoner kan være uttrykk for usikkerhet på egen mestring og dårlig selvfølelse. Engstelige barn kan også utagere som uttrykk for forvirring, usikkerhet og fortvilelse selv om dette ikke er det typiske. Igjen blir det viktig med kartlegging av nære relasjoner og utviklingshistorien 2. Uansett forståelse av info gitt i henvisningen er det en del metoder som vil være sentrale og som må drøftes: Klinisk intervju/anamnese. Studentene bør redegjøre for hvordan de starter utredning/kartlegging og hvorfor de velger som de gjør. Det kan argumenteres både for en førstesamtale med bare mor/foreldrene og for en familiesamtale. Videre må det redegjøres for hva slags informasjon en anser som sentral. Det er vanskelig å komme utenom en grundig anamnese innledningsvis. I tillegg til samtale med mor, må også far trekkes inn enten sammen med mor (hvis det er klima for det) eller for seg selv. (Bror eller ev. nyere samboere kan også være aktuelle informanter). Formelle utrednings-/kartleggingsverktøy CBCL må nevnes siden dette er en del av standard utredning. Det bør være en vurdering av opplysninger som kommer fram her. Screeningverktøy for atferdsvansker (f.eks Eyberg), depresjon ( Humøret ditt ) og angst (SCARED, ADIS) bør nevnes i tillegg til samtale/klinisk intervju.

6 Det vil styrke besvarelsen om studenten reflekterer over informasjon innhentet ved klinisk intervju kontra formelle screeninginstrumenter/tester, og egenskaper/kvaliteter ved de ulike instrumentene. Andre informanter Det er nærliggende å få informasjon fra skolen gjerne ved et skolebesøk der samtale med kontaktlærer, ev. observasjon inngår. 3 Studentene må legge inn noen forutsetninger basert på utredningen som grunnlag for drøftingen de gjør her. Studentene blir utfordret på å til å tolke den innsamlete informasjon og vise sitt kliniske skjønn. Det vil styrke besvarelsen om det redegjøres for hvordan fortsatt tvil kan avklares eller hvordan de vil forholde seg til eventuell tvil. 4 Det er rimelig å anta at individualterapi vil bli foreslått. Det blir da viktig å vurdere studentens begrunnelse for og målsetning med en slik terapi. Det forventes at studenten også redegjør hvorledes foreldre/familie vil bli trukket inn i et behandlingsforløp. Det vil styrke oppgaven om studenten har noen betraktninger rundt skole/sosialt miljø og ev. behov for kontakt/informasjon I tillegg vil det være et pluss om det redegjøres for status ved avslutning og behovet for ev. videre tiltak. (viderehenvisning, tiltak i 1.linja). Klinisk praksis og undervisning er sentralt i denne besvarelsen, relevant litteratur er bl.a: Mash E. J. & Wolfe, D. A. (2007). Abnormal Child Psychology (4th edition). Wadsworth, Cengage Learning: Belmont, CA. ISBN-13: kapittel sider Kendall, P. C. (Ed.) (2006), Child and adolescent therapy. Cognitive behavioral procedures. New York, NY: The Guildford Press. Kap. 1, 3, 5, 6, 8, 9, s. Russ, S. W. (2004). Play in child development and psychotherapy. Toward empirically supported practice. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. Kap. 3 & 4 (43 sider).