Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi"

Bernt Arntzen
8 år siden
Visninger:

1 Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 4 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål

2 Velg ett av de tre kasusene som følger under og drøft følgende: Hvilke områder oppfatter du som dysfunksjonelle og/eller hvilke diagnoser kan være aktuelle både individuelt og samspillsmessig? Skisser mulig videre kartlegging. Hvilken behandling og eventuelle tiltak vil være aktuelle individuelt, med familie eller med systemet rundt barnet (for eksempel skolen)? Kasus 1 Astrid Berger, 9 år. Astrid ble henvist til psykologiske poliklinikker av mor. Mor, Kine, er styreleder i barnehage. Far er 54 år og ingeniør. Mor forteller at hun lenge har opplevd Astrid som annerledes enn andre barn, også sine to eldre søsken. Blant annet forteller mor at hun opplever at Astrid har gitt lite kontakt opp igjennom barndommen, og ofte trekker seg unna når flere personer er til stede, for eksempel ved bursdager. Astrid gikk tidligere i barnehagen hvor mor er styreleder. I følge mor har Astrid en god nabovenninne hun har vokst opp sammen med. Det er spesielt etter at Astrid startet på skolen at problemer i forhold til andre barn har meldt seg. I friminuttene og under samarbeidsoppgaver oppstår ofte misforståelser i samspillet med andre elever. Dette fører ofte til konflikter som ender opp med at Astrid isolerer seg på et bøttekott på skolen. Leker som oftest for seg selv i friminuttene. Lærer oppgir at hun synes at Astrid er vanskelig å forholde seg til. Hun sier at Astrid er dårlig til å motta beskjeder og ofte virker forvirret over oppgaver. Læreren opplever at Astrid ofte virker å distansere seg og ofte fremstår fjern. Skoleprestasjonene er stort sett gode. Hun liker å gjøre lekser, men sliter i gym. Hun oppleves ofte uheldig og har ved flere tilfeller falt og skadet seg. Skolen er en baseskole med åpen skoleløsning. Lærer veksler med hvem som har kontakt med Astrid siden de syns det er litt vanskelig å få kontakt med henne. Hjemmesituasjonen er preget av struktur og faste rutiner fordi Astrid blir urolig når det oppstår nye eller uventede situasjoner. Mor er for tiden sykemeldt da hun oppgir at hun har en del belastinger knyttet til oppfølgning av Astrid. Hun bruker mye tid og krefter på å trøste og støtte Astrid og tilpasse og planlegge uka. Forberede henne på hva som skal skje framover, spesielt hvis de skal gjøre noe nytt i familien. Mor forteller at Astrid kun spiser

Astrid ble henvist til psykologiske poliklinikker av mor. Mor, Kine, er styreleder i barnehage. Far er 54 år og ingeniør.

3 jegerbrød og gomme, og er derfor bekymret for hennes ernæring. De eldre søsknene fungerer bra både på skole og i hjemmesituasjon. Ask som er 18 år har nettopp flyttet hjemmefra. Han tok i følge mor mye ansvar og en del rutiner har blitt endret som følger av at han har flyttet. Dette har ifølge mor ført til flere konfliktsituasjoner med Astrid de siste månedene. Far reiser mye i jobben og er derfor mindre involvert i de hverdagslige rutinene. Han mener at Astrid er bortskjemt og at mor tilrettelegger for mye for Astrid. Familien bor i nærheten av gård hvor Astrid har en hest. Hun er derfor ofte borte på gården hvor hun leker med dyrene. Mor beskriver denne tiden som Astrids beste stunder. Kasus 2 Martin, 11 år, er henvist til psykologiske poliklinikker ved NTNU fra helsesøster ved Strindheim barneskole. Han ble henvist hit pga økende konflikter med klassekamerater, samt uro i timen. Helsesøster rapporterer at Martin ofte kommer i konflikt med andre elever i klassen, spesielt i friminutt. Dette har ført til at de opplever at han tar lite initiativ til samspill med andre, og henvender seg ofte til de voksne på skolen. Videre har Martins lærer sagt at han ofte virker frustrert og at han fort blir stresset. Hun sier også at det til tider kan være vanskelig å få øyekontakt med han når hun skal gi han beskjeder. Han har også vansker med å konsentrere seg når det blir uro i klasserommet. Samtidig rapporteres det at Martin er faglig sterk og at han gjør det spesielt godt i matematikk. Martin bor sammen med mor, Lise, far, Tom og en yngre bror, Pål. Mor er sykepleier og far er ingeniør. Gjennom samtaler med Martins mor kommer det frem at Martin fungerer godt hjemme. Mor kjenner seg ikke igjen i det helsesøster rapporterer, men sier imidlertid at de kan oppleve han som noe engstelig og urolig til tider. For eksempel synes Martin det er vanskelig å være i store forsamlinger, for eksempel bursdager og skoleavslutninger, og at han kan væres spesielt engstelig hvis de er på ferie eller skal reise vekk. Ellers beskriver mor han som en pliktoppfyllende gutt som hjelper mye til hjemme og som har et godt forhold til sin fire år yngre bror. Mor forteller også at Martin er glad i å spille data når han er hjemme, og at han foretrekker det fremfor sport fordi han ofte faller og slår seg.

Far reiser mye i jobben og er derfor mindre involvert i de hverdagslige rutinene. Han mener at Astrid er bortskjemt og at mor tilrettelegger for mye for Astrid.

4 Kasus 3 Rajmond (8 år) henvises til BFT via helsesøster på Charlottenlund barneskole. På skolen har han alltid hatt vansker med å følge med i timen og sitte stille, men han gjør det greit i henhold til læringsmålene. Lærerne beskriver han som intelligent, men mener han virker uinteressert i fagene. På skolen har han relativt få venner, og oppleves som påtrengende i andre barns lek. Klarer ikke å forholde seg til både formelle og uformelle regler. Det siste året har han blitt stadig mer aggressiv. Han tar leker fra de andre, og havner ofte i slåsskamper. I en krangel med en medelev dyttet han medeleven slik at han falt og slo hodet i en bordkant. Etter denne hendelsen var Rajmond selv på gråten. Mor er sykepleier på St. Olavs, og far er ingeniør i Statoil. Far jobber offshore for et års tid siden, og har siden det vært veldig lite hjemme. Når han er hjemme liker han slappe mye av med en god bok, og sier han ikke har så mye overskudd til å rette oppmerksomheten mot Rajmond. Mor jobber som intensivsykepleier, og er også mye sliten. De dagene mor jobber kveldsvakt og far er borte, overnatter Rajmond hos tanten sin, hvor han liker seg svært godt. De to kusinene på fem og seks gleder seg veldig til Rajmond kommer på besøk, fordi de leker sammen hele tiden. Rajmond har vært innom mange aktiviteter, men har sluttet på både is-hockey og fotball etter relativt kort tid. Har slitt med å tilpasse seg lagspillet, og har derfor sluttet fordi han ikke har trivdes. Mor er bekymret, og føler situasjonen er håpløs. Hun sier hun skulle ønske at far var mer hjemme, men personlig føler hun ikke hun har kapasitet til å kompensere for hans fravær.

Lærerne beskriver han som intelligent, men mener han virker uinteressert i fagene. På skolen har han relativt få venner, og oppleves som påtrengende i andre barns lek.

5 PSYPRO4074 HØSTEN 2014 Sensorveiledning: For at det er en god oppgave kreves det at studentene ut fra kasusbeskrivelsen greier å beskrive hva som er dysfunksjonelt enten til barnet, i samspillet med familien eller systemet rundt. Det er viktig at studentene ikke blir for spesifikt opptatt av deler av problematikken fordi det her foreligger klare behandlingsalternativer. På den andre siden er det også viktig at de ikke blir for generelle. Balansen her blir viktig. Det må være samsvar mellom kasuset og de kartleggingsmetodene studentene foreslår. Forslag om slavisk å benytte flest mulige metoder og verktøy er ikke en god måte å løse dette på. Forslagene må relatere seg til den problematikken som foreligger. Samsvaret mellom kartleggingsresultater og terapiforslag bør også være godt. Når kasusen tilsier det er det en styrke og kunne kombinere behandlingsmetoder fra ulike tradisjoner.

På den andre siden er det også viktig at de ikke blir for generelle. Balansen her blir viktig. Det må være samsvar mellom kasuset og de kartleggingsmetodene studentene foreslår.

Like dokumenter

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 19.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00