RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Dato: Tidspunkt: Orientering:

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kantina - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:30 (Etter Administrasjonsutvalget) Forfall meldes via skjema som ligger under «Politikk» på kommunens hjemmeside. Eva Swane sørger for innkalling av varamedlemmer. Orientering: Status RUV-prosjekter v/prosjektleder Camilla Trondsen 1

2 Saksnr Innhold PS 9/17 Godkjenning av protokoll fra møte i Formannskapet PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 PS 14/17 RUV - Salg av Randheia for utbygging RUV Salg av tomter på Kalstadheia etter reguleringsendring Kommunale festetomter - Innløsning av næringstomter Ettergivelse av lån til RTA AS Høring - Forslag om å oppheve forskrift om bruk av vannscooter og lignende 2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Formannskapet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/17 Formannskapet Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. 3

4 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/673-0 Arkiv: L12 Saksbeh: Camilla Trondsen Solli Dato: RUV - Salg av Randheia for utbygging Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/17 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret viser til saksutredningen og overlater salg av utbyggingsområdet, Randheia, til privat eiendomsmegler. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre prisvurdering i samråd med megler og fastsette salgspris. Utgifter til meglerhonorar og markedsføring tas opp i tertialrapport. 4

5 Kort resymé Randheia har blitt detaljregulert i kommunal regi for å klargjøre området for salg. Reguleringsplanen er sluttbehandlet og kommunen har jobbet for å selge området ved å annonsere, sende ut salgsbrosjyrer og avholde informasjonsmøte. Resultatet av kommunes markedsføringsprosess ovenfor lokale aktører har så langt vært resultatløs. I denne saken skal det tas stilling til om man skal fortsette en aktiv markedsføringsprosess gjennom et profesjonelt meglerfirma for å få solgt utbyggingsområdet. Rådmannen gis samtidig fullmakt til å gjøre prisvurdering og fastsette salgspris i samråd med megler. Alternativt vil utbyggingsprosjektet gjøres tilgjengelig via kommunens hjemmeside og Finn.no, men det drives ikke en aktiv markedsføringsprosess videre. Det innstilles på at videre salg og markedsføring av området gjennomføres av et profesjonelt eiendomsmeglerfirma. Saksopplysninger Detaljreguleringsplanen for Randheia ble sluttbehandlet av bystyret og stadfesta av fylkesmannen Formålet med å starte reguleringsplanprosessen for Randheia var å klargjøre området for salg. Det ble vedtatt av bystyret at området skulle selges til privat utbygger for videre utbygging og utvikling. Etter at planen ble stadfestet av fylkesmannen, gjennomførte Risør Utvikling og Vekst (RUV) en markedsføringsprosess av området for salg, med fokus på lokale aktører i distriktet mellom Skien og Kristiansand. Det ble laget en informasjonsbrosjyre som sammen med eget brev ble sendt ut til aktuelle utbyggingsfirmaer. For Risør, Tvedestrand og Gjerstad ble det sendt ut brev til de fleste småog mellomstore firmaer i byggebransjen. Til sammen mottok 35 aktører en personlig henvendelse. I tillegg ble utbyggingsområdet annonsert på kommunens hjemmeside, facebook og i aviser på strekningen fra Fædrelandsvennen til Varden. Etter første annonse, meldte det seg totalt 3 interessenter til et informasjonsmøte og befaring. Av disse firmaene valgte ingen å legge inn et tilbud på boligfeltet. Hovedårsaken til dette, som de selv har oppgitt, er i hovedsak at de allerede har pågående prosjekter, de har sett ulike utfordringer med å bygge ut i Risør kommune, boligfeltet medfører store investeringer, og reguleringsplanen legger store føringer for en utbygger. Dersom videre salgsprosess overlates til privat megleraktør, vil rådmannen, i samråd med meglerfirmaet gjøre en prisvurdering og fastsette salgspris. Kjøper av området må inngå utbyggingsavtale med Risør kommune. For utbyggingskostnader tilbys momskompensasjonsavtale. Innhenting av tilbud hos eiendomsmeglere følger av lov om offentlige anskaffelser. Alternativt vil kommunen annonsere boligfeltet til salgs via Finn.no og kommunens hjemmeside, men det vil ikke bli gjennomført en aktiv markedsføringsprosess utover dette. I planprosessen har det vært flere henvendelser av personer som ønsker å kjøpe tomt i området, og noen interessenter venter på en utbyggingsprosess. 5

6 Økonomi Detaljreguleringsplanen for Randheia er blitt planlagt i regi av Risør Utvikling og Vekst (RUV). Planleggingskostnaddene har vært lånefinansiert, frem til området gir inntjening i form av salg. Planprosessen har vært svært omfattende. Til sammen har det for prosjektleder medgått ca. 900 arbeidstimer à 442 kr over en periode på 2 år for arbeid knyttet direkte til planen. Dette utgjør om lag kr av prosjektleders lønn. I tillegg har planen opptatt en del av arbeidsbelastningen på andre involverte enheter. Øvrige plankostnadder til reguleringsplanen har vært følgende (Ca): Veiprosjektering med kalkyle kr. Utstikking av vei kr. Visualisering/modell kr. Annonsering kr. Det har vært tenkt at inntekter fra salg av området vil kunne dekke deler av prosjektleders lønn, samt muliggjøre andre utviklingsinvesteringer. Ved å overlate salgsprosessen til et profesjonelt meglerfirma, vil det påløpe ekstrakostnader i prosjektet, som tas med i tertialrapporten. Utgifter til megler antas å ligge mellom 2 5 % av salgssum + tilleggspakke for markedsføring og annonse, men det er vanskelig å si eksakt sum før oppdraget har vært ute på anbud. Kommuneplan Regulering og utbygging av Randheia er i samsvar med kommunens hovedmålsetning, vi skal vokse og satsingsområdet attraktivitet. Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn og da må kommunen til en hver tid kunne tilby et variert boligtilbud med attraktive og byggeklare tomter. Folkehelse og levekår Planlegging av boliger med nærhet til friområder, sjøen, skole, barnehager og lekeplasser er spesielt viktig for barnefamilier. Gode bomiljø er viktig for å fremme folkehelse og trivsel i befolkningen. Nærheten fra Randheia til turområder, servicefunksjoner og idrettsanlegg kan ha betydning for deltagelse i fysisk aktivitet og i samfunnet for øvrig. Klima og miljø En boligutbygging vil i seg selv ikke være klimanøytral, men Randheias plassering er gunstig ettersom det etter utbygging er svært kort gåavstand til servicefunksjoner som barnehage, skole, kollektivtilbud, butikk, barnehage, og arbeidsplasser. På den måten genereres minst mulig personbiltrafikk i dagliglivet. Næringsperspektiv Boligutbygging er en viktig del av en kommunes næringspolitikk, ettersom arbeidsplassutvikling kan følge av økt tilflytting. En større boligutbygging som Randheia sikrer arbeid for flere aktører i byggeog anleggsbransjen. Vurderinger Risør kommune har forsøkt å komme i kontakt med utbyggere som ønsker å kjøpe område for videre utvikling og målsetningen har hele tiden vært å selge området. Når kommunens salgsprosess, med 6

7 hovedvekt på lokale aktører så langt har vært resultatløs, kan det være hensiktsmessig å overlate salget til en privat eiendomsmegler for bredere markedsføring. En eiendomsmegler vil ha kompetanse og kunnskap til å tiltrekke seg riktige investorer og aktører i byggebransjen, også utenfor vårt distrikt. De har en helt annen profesjonalitet og verktøy i forhold til salg som vil være viktig i dette tilfellet. Megler bør ha spesiell erfaring/kompetanse på utbyggingsområder, og deres nettverk kan være avgjørende. Alternativt vil kommunen ha et område ferdig planlagt som ligger klar til en eventuell utbygger melder sin interesse en gang og ønsker å kjøpe området. Annonse for salg av boligfeltet vil ligge tilgjengelig på Finn.no, samt kommunens nettside. Dette er en mer passiv løsning, og det vil kunne ta betydelig lengre tid før området blir solgt og bygget ut. Sjansene for å selge boligområdet for utbygging vil helt klart være styrket ved å benytte eiendomsmegler til oppdraget. Det er viktig å få bygget ut området for å kunne tilby attraktive boligtomter og for å nå kommunens hovedmålsetning om «vi skal vokse». Rådmannens konklusjon Salg av byggeområdene på Randheia bør gjennomføres av et profesjonelt meglerfirma. Kostnadene dette medfører tas opp i tertialrapporten. 7

8 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/ Arkiv: L12 Saksbeh: Camilla Trondsen Solli Dato: RUV Salg av tomter på Kalstadheia etter reguleringsendring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/17 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret viser til saksutredningen og overlater videre salg av de kommunale boligtomtene på Kalstadheia til privat eiendomsmegler. Fastsatt minstepris, jmf. Situasjonskart datert , skal være førende for prisvurderingen på de enkelte tomtene. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre den endelige prisfastsettingen på de enkelte tomtene i samråd med eiendomsmegler. Kommunen fortsetter forvaltning og salg av tilleggstomter innenfor planområdet. Salgssum på tilleggstomter til eksisterende boligeiendommer som er godkjent ved reguleringsendringsendringen 2017 beregnes ut fra arealet og opprinnelig tomtepris, jmf. Situasjonskart datert

9 Vedlegg: 1 Opprinnelig tomtepris ut fra gammel plan, datert Minstepris beregnet ut fra ny plan, datert Kort resymé Detaljreguleringsplanen for Kalstadheia har nylig gjennomgått en omreguleringsprosess. Planen sluttbehandles av bystyret Formålet med omreguleringen har vært å tilpasse planen bedre etter etterspørselen i boligmarkedet, etter dispensasjoner som er gitt og etter beboernes ønske om tilleggstomter. For å kunne markedsføre tomtene bedre, og selge flere tomter for mer aktivitet i boligfeltet, er det nå ønskelig å overlate hele salgsprosessen til et privat eiendomsmeglerfirma. I denne saken skal det tas stilling til om salget av tomtene skal gjennomføres av eiendomsmegler til markedspris, der kommunens minstepris som skal ligge til grunn for prisvurdering av de enkelte tomtene. Det innstilles på at salg av tomter på Kalstadheia overlates til privat eiendomsmegler, og at kommunens minstepris skal ligge til grunn for prissetting. Rådmannen får fullmakt til å gjøre den endelige prisfastsettingen i samråd med megler. Alternativt må kommunen fortsette tomtesalg ved etterspørsel, med utgangspunkt i minstepris for tomter datert Tilleggstomter til eksisterende boligtomter som er tatt med i reguleringsendringen som sluttbehandles skal fortsatt håndteres av kommunen, og beregnes ut fra areal og opprinnelig tomtepris for den aktuelle tomta. Saksopplysninger Detaljreguleringsplanen for Kalstadheia har gjennomgått en omreguleringsprosess og sluttbehandles av bystyret Formålet med omreguleringen har vært å tilpasse planen bedre etter etterspørselen i boligmarkedet, etter dispensasjoner som er gitt og etter beboeres ønske om tilleggstomter. Resultatet er en plan som fremstår med større tomter, høyere tillatt utnyttelsesgrad og bestemmelser som gir stor grad av valgfrihet. Ved omregulering har flere av de tidligere eiendomsgrensene blitt justert. Plankartet gir mulighet for tilleggstomter til de eksisterende eiendommene som har fremmet ønske om dette. Disse tilleggstomtene går utover de tidligere planlagte boligtomter og bør derfor prissettes med utgangspunkt i opprinnelig tomtepris, jmf. situasjonskart datert og arealet. Til nå har kommunens administrasjon solgt tomter fortløpende ved etterspørsel. Salgannonse for tomtene ligger tilgjengelig på Finn.no og kommunens hjemmeside. Det ble gjennomført et mindre prosjekt i 2013, der man fikk bistand fra eiendomsmegler til å lage et prospekt over de kommunale tomtene til boligannonsene. For å kunne markedsføre tomtene bedre, og selge flere tomter for mer aktivitet i boligfeltet, er det nå ønskelig å overlate hele salgsprosessen til et privat eiendomsmeglerfirma. Megler skal da ta seg av markedsføring, salg og det formelle papirarbeidet. Kommunens minstepris er førende for prissetting. Dersom det er flere interessenter på en tomt, vil det kunne bli en budprosess som styres av megler. Referansegruppa til Risør Utvikling og Vekst (RUV) har diskutert tomtene på Kalstadheia i møtet og samlet referansegruppe anbefalte da at tomtene burde markedsføres bedre. 9

10 Prosessen med å innhente tilbud hos eiendomsmeglerfirma følger av lov om offentlige anskaffelser. Økonomi Kalstadheia er utbygget etter selvkostprinsippet. Dermed har de opprinnelige tomteprisene blitt beregnet ut fra totale utbyggingskostnader. Ut fra den opprinnelige tomteinndelinga og salgspriser, gjenstår det inntekter for kr for tomtesalg. Ved omregulering ble noen tomter slått sammen, noen fikk større areal, og det ble lagt opp til flere tilleggstomter. Til sammen har det medgått 200 timer a` 442 kr for arbeidet med reguleringsplanen. Det må i tillegg beregnes utgifter til å blende noen stikkledninger som allerede er lagt ut til tomtene. Til sammen bør salg av tomter utgjøre totalt kr + meglerhonorar. Det antas at tilleggstomter til sammen vil gi salgsinntekter for ca avhengig av endelig oppmålt areal. Dersom kommunen skal kunne få igjen kostnadene med utbygging av boligfeltet, med nye planleggingskostnader og arbeid med redusering av stikkledninger, bør følgende minstepris være gjeldende for de nye tomtene: BKS1: (større område for konsentrert bebyggelse) BKS2: (større område for konsentrert bebyggelse) Eneboligtomt 3: Eneboligtomt 5: Eneboligtomt 7: Eneboligtomt (solgt i reguleringsprosessen til pris beregnet ut fra arealet) Eneboligtomt 9: (uendret fra opprinnelig plan) Eneboligtomt 19: Eneboligtomt 37: (uendret fra opprinnelig plan) Minsteprisene er beregnet ut fra opprinnelig tomtepriser, areal, og utgifter knyttet til planlegging, samt ekstrakostnader til sammenslåing av tomter. Minsteprisene skal ligge til grunn for meglers prisvurdering. Dersom flere personer er interessert i samme tomt, vil det kunne bli budrunde, og noen tomter vil kunne bli solgt for over minstepris. Flere solgte boligtomter i området gir også en merverdi i forhold til øking i folketall, økte skatteinntekter og mer aktivitet i lokalområdet. De opprinnelige tomteprisene på Kalstadheia er ikke indeksregulert eller justert siden feltet ble utbygget i 2006/2007. Utgifter til megler legges til tomteprisene ved salg. Det er vanskelig å si noe om på forhånd hvor mye honorar pr. tomt vil være, ettersom tjenesten må ut på anbud. Kommuneplan Omregulering og salg av tomter på Kalstadheia er i samsvar med kommunens hovedmålsetning, vi skal vokse og satsingsområdet attraktivitet. Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut og da må kommunen til en hver tid kunne tilby et variert boligtilbud med attraktive og byggeklare tomter. I henhold til kommuneplanens arealstrategier har Risør kommune tre lokalsentre i tillegg til Risør sentrum - Søndeled, Sandnes/Hope, Moen/Akland. Disse lokalsentrene skal utvikles og styrkes som attraktive bosteder, gjerne med mer konsentrert bebyggelse. Kort avstand til skole, barnehage, nærbutikk og attraktive leke- og friluftsområder er viktige kvaliteter ved lokalsentrene. Søndeled er i kommuneplanen definert som et spesielt viktig satsningsområde med tanke på nærhet til E-18 10

11 Folkehelse og levekår Boligområder med nærhet til friområder, sjøen, skole, barnehager og lekeplasser er spesielt viktig for barnefamilier. Gode bomiljø er viktig for å fremme folkehelse og trivsel i befolkningen. Nærheten fra boligområdet til turområder, idrettsplass og servicefunksjoner kan ha betydning for deltagelse i fysisk aktivitet og i samfunnet for øvrig. Klima og miljø Selve salget av boligtomter vil ikke gi noen konsekvenser for klima og miljø. Næringsperspektiv Boligutbygging og salg av boligtomter er en viktig del av en kommunes næringspolitikk, ettersom arbeidsplassutvikling kan følge av økt tilflytting. Kalstadheia ligger i nærheten av det regionale bo- og arbeidsmarkedet, med kort avstand til E-18, og flere av nabokommunene. Vurderinger Salg av de kommunale boligtomtene i kommunen er i dag en del av arbeidsoppgavene som gjøres i tillegg til andre forvaltningsoppgaver på enhet for plan- og byggesak. Tomtene er annonsert på Finn og selges ved etterspørsel, det svares på spørsmål og man er behjelpelige med å vise området. Likevel oppleves ikke dette nok for å markedsføre tomter bredt, og holde et kontinuerlig trykk på salg av tomtene. Ettersom man nå har gjennomført en reguleringsendring for å tilpasse tomtene bedre etter markedet på Kalstadheia, vurderes det samtidig som hensiktsmessig å overlate salget til profesjonelle aktører for å få solgt flest mulig av boligtomtene. Eiendomsmeglere har mer kompetanse på området, kjenner markedet og har et mye større nettverk med markedsføringsmuligheter enn det kommunen har. Alternativt må kommunen fortsette å selge tomter ved etterspørsel ut fra nye minsteprissatser datert Kjøp av tilleggstomter krever egen saksbehandling, og det er derfor hensiktsmessig at disse fortsatt selges av kommunen. Tilleggstomter godkjent og tatt med i reguleringsendringen, består av tidligere boligtomter og bør selges ut fra areal og tomtas opprinnelige salgspris, for å unngå økonomisk tap i boligfeltet. Standard pris på 25kr pr. m2 for tilleggstomter bør derfor fravikes her. Dette kostnadsprinsippet for tilleggstomter har blitt benyttet tidligere i tilfeller der man har fradelt en opprinnelig boligtomt. Nyere eksempel på dette er i Spirekleiv. Rådmannens konklusjon Videre tomtesalg på Kalstadheia bør gjennomføres av eiendomsmegler. Kommunen fortsetter forvaltning og salg av tilleggstomter. 11

12 12

13 13 Minstepris tomter Målestokk 1:2000 Risør kommune

14 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/ Arkiv: 16/363 Saksbeh: Ann-Iren Trommestad Dato: Kommunale festetomter Innløsning av næringstomter Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/17 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet viser til saksfremstillingen og godkjenner at næringsfester kan innløses på samme vilkår som bolig- og fritidsfester etter tomtefesteloven 37, dvs. 25 ganger årlig festeavgift (justert etter konsumprisindeksen). 14

15 Kort resymé Kommunen har fått flere henvendelser og en konkret søknad om innløsning av næringsfeste. CL Invest AS søker om å innløse næringstomtene gnr. 16 bnr. 363 og 364, Hasdalgata 43. Med bakgrunn i dette ønsker Rådmannen å lage en prinsipiell sak om innløsning av næringstomter. Formannskapet skal ta stilling til om næringsfeste kan innløses på samme vilkår som innløsning av bolig- og fritidsfeste, dvs. i henhold til tomtefesteloven 37 om innløsning som sier at innløsningssummen skal være 25 ganger årlig festeavgift (KPI justert). Rådmannen innstiller på at næringsfeste kan innløses på lik linje som bolig- og fritidsfeste ihht. tomtefesteloven 37. Saksopplysninger Gnr. 16 bnr. 363 og 364 eies i dag av CL Invest AS. De har forespurt Risør kommune om et tilbud på innløsning av tomtene. Festekontrakten for gnr. 16 bnr. 363 er tinglyst , og festekontrakten for gnr. 16 bnr. 346 er tinglyst Kommunale festetomter har tidligere vært behandlet i bystyret i sak 57/06 og sak 25/09. Sak 57/06 omhandlet innløsning av boligtomter og sak 25/09 omhandlet innløsning av fritidstomter. Kommunen har siden den gang hatt et mål om å innløse alle festetomtene i kommunen. Tomtefesteloven (tfl) kapittel 6 ( 32-38) har regler om innløsning og forlengelse av festerett. Tomtefesteloven skiller mellom bolig- og fritidsformål på den ene siden og næringsformål på den annen side. 37 har regler om innløsningsvilkår, og sier at ved innløsning av tomt som er festa bort til bolighus eller fritidshus, skal innløsningssummen være 25 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløsningstiden. Det er vanlig at næringsfester innløses etter avtale. Det foreslås at næringsfeste skal kunne innløses på lik linje som bolig- og fritidsfeste etter 37. Det vil i dette tilfelle utgjøre en sum på kr for gnr. 16 bnr. 363 og kr for gnr. 16 bnr I tillegg kommer tinglysingsgebyr, dokumentavgift og administrasjonsgebyr. Hvor mange næringsfester har Risør kommune i sentrumsområdet? Oversikten nedenfor tar utgangspunkt i det som er registrert som næring i matrikkelen, og kan avvike. Adresse: Gnr/bnr: Årlig festeavgift: Linddalsveien 9C, gnr. 16 bnr ,- Buvikveien 23, gnr. 16 bnr. 824, 1311, ,- Buvikveien gnr. 16 bnr ,- Buvikveien 13, gnr. 16 bnr. 817 snr. 1, 2 0,- Buvikveien 21, gnr. 16 bnr ,- Furumoveien 25, gnr. 14 bnr ,- Strandgata 6, gnr. 16 bnr ,- Strandgata 2, gnr. 16 bnr ,- Strandgata 14, gnr. 16 bnr ,- Kranveien 4C, gnr. 16 bnr ,- Tangensgt. 16 gnr. 16 bnr ,- Melkeveien 9 gnr. 16 bnr ,- 15

16 Andre næringstomter som har blitt innløst: Flisvika: Innløsning av festetomter i Flisvika ble lagt til grunn i utbyggingsavtalen som er datert den Her har utbygger inngått avtale om overtakelse av festerett, men rett til å frikjøpe gnr. 16 bnr. 24, 25, 26, 27, 1248 og del av bnr. 1 fra Risør kommune for til sammen kr Innløsningen av tomtene ble formelt gjennomført i 2016, men selve innløsningssummen ble fastsatt for en del år tilbake. Hvordan man kom fram til denne summen ved utarbeidelsen av utbyggingsavtalen er uklar, og vi har ikke klart å finne noe dokumentasjon som forklarer summen. Buvikveien 22: Eier av gnr. 16 bnr. 843 innløste festetomten etter tomtefesteloven 37 dvs. «25-gangen» i Dette ble lagt til grunn fordi det var søkt bruksendring fra næring til boligformål på bygget. Formannskapet behandler ikke saken som forvaltningsorgan etter forvaltningsloven, men som grunneier (ingen klageadgang). Økonomi Ved innløsning etter 25 ganger årlig festeavgift, justert etter konsumprisindeksen (KPI), vil det utgjøre en sum på kr totalt for de to tomtene. Innløsning vil også medføre administrasjonsgebyrer på kr Kommuneplan Hovedmålet i kommuneplanen er at vi skal vokse gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet. Vi mener at innløsning av næringsfester på samme vilkår som bolig- og fritidsfester vil være attraktivt for kommunen, samtidig som det i de senere år har vært et mål for Risør kommune å innløse alle festetomtene. Folkehelse og levekår Ikke relevant. Klima og miljø Ikke relevant. Næringsperspektiv Sett i et næringsperspektiv vil det være en fordel at næringsbedrifter eier tomta som bygningen står på. Viser videre til vurderinger nedenfor. Vurderinger Kommunen har siden 2006 hatt et mål om å innløse flest mulig festetomter. I dag innløses bolig- og fritidsfester etter tomtefesteloven 37 (KPI-justert årlig festeavgift ganger 25). Spørsmålet i denne saken er om næringsfester kan innløses på samme vilkår. På den ene siden vil det være positivt å innløse næringsfester på samme vilkår. Det vil medføre en rimelig pris for fester samtidig som administrasjonen kan behandle søknadene effektivt. Det vil forhåpentligvis være flere som er interessert i å innløse festetomtene, og kommunen vil nærme seg 16

17 målet om å få innløst alle festetomtene. Det er liten sannsynlighet for at kommunen som bortfester kan kreve å ta tilbake råderetten over tomtene. På den andre siden kan man innløse næringsfester basert på avtalen. I slike tilfeller er innløsningssummen et resultat av forhandling. Det kan i de fleste tilfeller medføre en høyere innløsningssum enn 25 ganger årlig festeavgift (KPI-justert). Den kan også gi store variasjoner i innløsningssummene, lengre saksbehandlingstid og mulighet for rettslige tvister. Avtalene er kompliserte og må i et slikt tilfelle vurderes individuelt ved juridisk bistand. Dette ansees som en tidkrevende prosess. Ettersom kommunen har som mål å innløse alle sine festetomter, anbefaler vi at innløsning av næringsfeste skjer på lik linje som bolig- og fritidsfeste. Rådmannens konklusjon Formannskapet viser til saksfremstillingen og godkjenner at næringsfester kan innløses på samme vilkår som bolig- og fritidsfester etter tomtefesteloven 37. Dvs. 25 ganger årlig festeavgift (justert etter konsumprisindeksen). 17

18 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2016/ Arkiv: 151 Saksbeh: Halvor Halvorsen Dato: Ettergivelse av lån til RTA AS Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/17 Formannskapet Bystyret Rådmannens innstilling: RTA AS overtar alle forpliktelser knyttet til etterdrift av Hestemyr avfallsanlegg mot at RTAs lån i Risør kommune på kr ,80 ettergis. RTA sørger da for at etterdriftsfond blir belastet korrekt avdeling og står selv for finansiering av eventuelle økninger i etterdriftsfondet hvis det blir aktuelt. 18

19 Kort resymé Hestemyr Avfallsplass ble driftet av Risør kommune fra oppstart i 1976 til 1/ Fra 1/ overtok Risør- og Tvedestrandsregionens Avfallsselskap AS, heretter kalt RTA, Hestemyr avfallsanlegg og deponiet. Etterdriftsansvaret for deponiet skal fordeles mellom Risør kommune og RTA utfra antall tonn deponert i de respektive periodene partene har driftet avfallsanlegget. Saksopplysninger RTA overtok i 2006 anleggsmidler fra Risør og Tvedestrand, som ble taksert og ført inn som en fordring på RTA i kommunens balanse med kr Fordringen skulle nedbetales årlig over 5 år med kr ,-. Dette ble nedbetalt i årene og stoppet deretter opp som følge av uklarheter om fremtidige forpliktelser pga forskriftsendringer som ville påvirke RTA. Tilbakebetalingen ble da satt i bero. Som følge av at Risør kommune står ansvarlig for den delen av avfallsdeponiet som er knyttet til næringsavfall er kommunen også forpliktet til å sikre etterdriften av disse deponiene. RTA har, i samarbeid med Evidan momentum AS, gjort beregninger av fordeling av mengder næringsavfall og husholdningsavfall for perioden , og følgelig estimert forpliktelsen til etterdriftsansvaret for Risør kommune. Ved å ettergi fordringen på RTA fraskrives kommunen ansvaret for etterdriften av deponiet, og legger alle forpliktelser over til RTA for fremtiden. Samme arbeid ble gjort mot Tvedestrand kommune for noen år siden, som også valgte samme løsning som rådmannen nå innstiller på. Økonomi Ettergivelsen av lånet på kr ,80 vil for Risør kommune ikke gi noen driftsmessig konsekvens, da fordringene kun «tapsføres» i balansen. Dersom kommunen ikke ettergir lånet, og opprettholder etterdriftsansvaret vil kostnaden trolig ligge på et sted mellom 1,2 mill og 1,6 mill fordelt over etterdriftsperioden. Kostnaden vil være avhengig av hvor mye som utnyttes av restkapasiteten i deponiet. Denne kostnaden vil måtte belastes kommunens driftsbudsjett. Klima og miljø Kommunen er ansvarlig for avslutning og etterdrift av deponier som er eid av kommunen, interkommunalt avfallsselskap hvor kommunene er medlem, eller organisert som et kommunalt foretak. Ifølge avfallsforskriften 9-10 er det et krav om at deponi skal ha tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at forpliktelsene som følger av tillatelsen og avfallsforskriften 9-15, herunder avslutnings- og etterdriftsprosedyren, kan oppfylles i en periode på minimum 30 år. Det vises i denne forbindelse til Veileder om krav til finansiell garanti for avfallsdeponier (TA-2150) fra Miljødirektoratet. Kommunens kostnader i denne forbindelse er kostnader forbundet med avfallssektoren, jf. Forurensningslovens 34, og skal dermed dekkes over avfallsgebyret. Dette gjelder også for utgifter knyttet til å hindre miljøproblemer fra tidligere tiders avfallsdeponering. Det kan f.eks. være fjerning av forurensede masser, tildekking av strandsonen, tildekking av deponi, avskjæring av overflatevann, utbedring av utslippsledninger og opprydding som er knyttet til tidligere avfallshåndtering. 19

20 Vurderinger Deponiet på Hestemyr består av både husholdningsavfall og næringsavfall. Det er gjort beregninger på fordelingene av dette. Den delen som gjelder husholdningsavfall er dekket inn gjennom de kommunale avgiftene over tid. Den delen som gjelder næringsavfall skulle teoretisk vært betalt av «den som forurenser». De som har deponert næringsavfall i perioden er ikke lenger identifiserbare, slik at kravet kan ikke stiles til dem. Da sier Forurensingslovens 7-1 ledd at «dersom ikke den ansvarlige for forurensningen kan identifiseres, kan imidlertid grunneier holdes ansvarlig», i dette tilfelle Risør kommune. Periode Tonnasjer Husholdning Næring juli juli Sum deponert pr ,9 % 20,9 % Restkapasitet Total kapasitet ,8 % 16,3 % Tabellarisk oversikt over deponerte tonnasjer på Hestemyr Basert på estimert behov på kr.7,5 mill for å tilfredsstille forpliktelsen til etterdrift av deponiet vil Risør kommunes forpliktelser knyttet til næringsavfallet utgjøre 20,9 %, tilsvarende ca 1,57 mill pr deponert tom Forutsatt at restkapasitet blir benyttet i deponiet vil forpliktelsen reduseres til 16,3 %, tilsvarende kr.1,22 mill. Rådmannen ønsker å fjerne usikkerheten ved å overføre fremtidige forpliktelser til etterdrift til RTA ved å ettergi takstgjelden fra 2006, på lik linje med det Tvedestrand har gjort overfor RTA tidligere. Rådmannens konklusjon RTA AS overtar alle forpliktelser knyttet til etterdrift av Hestemyr avfallsanlegg mot at RTAs lån i Risør kommune på kr ,80 ettergis. RTA sørger da for at etterdriftsfond blir belastet korrekt avdeling og står selv for finansiering av eventuelle økninger i etterdriftsfondet hvis det blir aktuelt. 20

21 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/438-0 Arkiv: P40 Saksbeh: Eva Swane Dato: Høring - Forslag om å oppheve forskrift om bruk av vannscooter og lignende Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/17 Formannskapet Rådmannens innstilling: 21

22 Vedlegg: 1 Orientering til Formannskapet Forslag høringsuttalelse om bruk av vannscooter og lignende Kort resymé Saksopplysninger På grunn av at høringsfristen er foreslo ordføreren å behandle følgende tilleggssak i dagens møte: "Forslag om å oppheve forskrift av 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende." Ordførerens forslag til høringsuttalelse ble sendt Formannskapet pr. e-post 14. mars Økonomi Kommuneplan Folkehelse og levekår Klima og miljø Næringsperspektiv Vurderinger Rådmannens konklusjon 22

23 FR9-111/3 Til formannskapets medlemmer Etter min mening bør Risør kommunes gi en høringsuttalelse til forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. (Høringsfrist ) Vi rekker dessverre ikke en bystyrebehandling før høringsfristen, og jeg vil be formannskapet vurdere om vi kan gi en høringsuttalelse fra formannskapet i møtet 16. mars. Denne høringsuttalelsen er i stor grad bygget på et felles uttalelse fra ulike miljø- og friluftsorganisasjoner. Disse er: Erling Lae, styreleder i Norsk Friluftsliv Nils Øveraas, generalsekretær i Den Norske Turistforening Christian Steel, generalsekretær i Sabima Sven Nordby Anderssen, generalsekretær i Padleforbundet Mathias B. Dannevig, Norges Hytteforbund Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet Steinar Saghaug, styreleder i Friluftsrådenes landsforbund Espen Guttormsen, generalsekretær i Norges Seilforbund Per Hillesund, generalsekretær i Forbundet KYSTEN Sølve Stubberud, generalsekretær i Norges Dykkeforbund Pål Jensen, daglig leder i Trafikkaksjonen Kari Rigstad, leder i Norsk Zoologisk Forening Ulf Winther, generalsekretær i Norsk Forening mot støy Jens Morsø, generalsekretær i Norges speiderforbund Heidi Furustøl, generalsekretær i Norges KFUK-KFUM Speiderne Johanna Solberg, generalsekretær i Klatreforbundet Rune Svensson, direktør i Oslofjordens Friluftsråd De fleste av disse organisasjonene støtter disse. har også lokale lag i Risør, og jeg synes det er viktig at vi Risør 14/3-17 Per Kr. Lunden, ordfører 23

24 1 Til Klima- og miljødepartementet Risør kommunes høringsuttalelse til forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. (Høringsfrist ) En oppheving av forskrift om bruk av vannscooter vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter. Risørkommuneanserdet som tydeligereat en nasjonalforskrift begrenserbrukenav vannscooter,enfarkost som er preget av mye støy, sværthøyfart og liten eller ingen nyttebruk. Selvom kommunensetter høringsutkastetgismuligheter til kommunale vurderingermener vi et nasjonaltforbud vil hindre misforståelserom brukenlokalt og gi en og tydeligoverordnetholdningtil brukenav vannscooter. Risør kommune støtter synspunktene til en bred allianse av miljø- og friluftsorganisasjoner som har uttalt seg i saken. Disse organisasjonene påpeker at mer vannscooterkjøring vil gå på bekostning av alle de som bruker kysten og innsjøene som rekreasjonsområde. Flere vannscootere i høy fart nær land vil bety mer støy, flere konflikter og flere ulykker i skjærgården og ved norske innsjøer. Den økte trafikken vil også gå hardt utover sårbare sjøfuglbestander. Frislipp av vannscootere er en korttenkt politikk som vil gagne få, og ødelegge for veldig mange. Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Prinsippet er at vannscooterne ikke skal ødelegge natur, andres naturopplevelser, sikkerhet eller trivsel langs kysten. Dersom regelverket for vannscooter fjernes, blir reglene for vannscooter de samme som for båt. Da blir det i praksis fritt fram til å kjøre nærmest overalt. Problemet er at vannscootere er laget for fartslek, og det kjøres ofte med høy fart og brå vendinger på samme område over lengre tid. Konsekvensen av regelendringen vil være flere vannscootere med høy fart og høy lyd, nærmere land. Organisasjonene som representerer natur, friluftsliv og hyttefolk med flere har derfor gått sammen om å be regjeringen ta vare på trivselen ved sjøen og beholde dagens restriksjoner på bruk av vannscooter. Her er mange gode grunner for ikke å tillate mer vannscooterkjøring: 1 Fortrenger de myke trafikantene 24

25 Det er allerede et høyt konfliktnivå på sjøen på grunn av høy fart og mye støy. Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Vi frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere - og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag. 2 Trussel mot dyre- og fuglelivet Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke- og yngleplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Når vi vet at hver tredje fugleart står på rødlista, som betyr at de kan forsvinne fra Norge, representerer vannscooterne en ny belastning for sårbare og utsatte sjøfuglbestander. 3 øker risikoen for ulykker Fjernes vannscooterregelverket, blir vannscooternes raske og ofte uforutsigbare kjøremønster en økende sikkerhetsrisiko for ikke-motoriserte aktiviteter i sjø og innsjøer. Aktiviteter som padling i kano og kajakk øker stadig i popularitet, og er et verdifullt tilskudd til helsefremmende aktiviteter. Økt risiko for ulykker burde derfor alene være grunn god nok til å beholde dagens regelverk. 4 På tvers av faglige anbefalinger En evaluering fra Vista Analyse i 2014 konkluderer med at vannscooterkjøring kan ha vesentlige negative innvirkninger på friluftsopplevelsen til andre grupper. Dagens vannscooterfrie sone langs land spiller derfor en viktig rolle for å minske konflikter og motsetninger mellom brukergrupper. Rapporten konkluderer med at dagens regelverk ivaretar hensynet til natur og friluftslivsinteresser. 5 Trenger håndheving av regelverket ikke fjerning Vannscootere har bare vært tillatt i Norge i tre år, og ulovlig kjøring har allerede blitt et stort problem. Derfor trenger vi en bedre håndheving av reglene. Løsningen er ikke å ta dem bort - det bør heller settes i verk tiltak som begrenser de negative konsekvensene av vannscooterkjøring. Av hensyn til sikkerhet og håndheving må det også innføres registreringsplikt til sjøs (også for vannscooter), slik at det blir enklere å identifisere førere. 6 Norskekysten er uoversiktlig Den norske kystlinjen er uoversiktlig, full av trange sund, holmer og skjær. Store deler av vår kyst passer derfor dårlig for lek med vannscooter. Begrenset oversikt gir økt fare for påkjørsler ved vannscooterkjøring og faren øker dersom vannscootere får operere nært land, slik regjeringens forslag vil innebære. 7 Går på bekostning av reiselivet i Norge Norge opplever en sterk vekst innenfor naturbasert reiseliv og aktive opplevelser, i hovedsak ikke-motoriserte aktiviteter. Vi frykter at en økning i vannscooterkjøring vil gjøre det mindre attraktivt å oppsøke Norge for friluftslivsopplevelser langs kysten. Det vil bidra til å svekke den unike merkevaren Norge og det norske reiselivsproduktet. 25

26 8 Regjeringen går imot egne argumenter Dersom forslaget vedtas, går regjeringen på tvers av sin egen stortingsmelding om friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader. Svaret på denne utviklingen og høy hastighet nær land. kan ikke være å åpne flere områder for mer støy Miljø- og friluftsorganisasjoner mottar mange henvendelser fra folk som opplever at vannscooterkjøringen allerede er et problem, og er bekymret for sikkerheten dersom denne trafikken øker. Vi ber derfor regjeringen tenke seg om en ekstra gang før de åpner for mer vannscootertrafikk langs vår flotte kyst. I stedet kan vi velge å ta vare på trivselen og de gode opplevelsene i den norske skjærgården, så vi kan glede oss til sommeren 2017 og alle de som kommer etter det. 26