Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Bymiljøetaten Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: SKSK Emnekode: ESARK-03 Til: Fra: Seksjon juridisk v/ Unn Hovda Sandven Bymiljøetaten Dato: 26. januar 2017 Uttalelse fra Bymiljøetaten. Høringsuttalelse til Byrådsavdeling for byutvikling - Vedr. forslag om oppheving av vannscooterforskriften. Vi viser til mottatt henvendelse fra Byrådsavdeling for byutvikling den der Bymiljøetaten bes å gi innspill til høring av forslag om oppheving av forskrift om bruk av vannscooter og lignende (FOR ). Dagens regelverk om bruk av vannscooter ble vedtatt i 2013 etter en endring i småbåtloven. Dette var en oppmykning av den gangen totalforbud mot bruk av vannscootere i Norge. Bakgrunnen for lovendringen kom resultat av innvendinger mot EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som mente de norske reglene var uforholdsmessig strenge sett opp mot interessene regelverket var ment å beskytte. ESA har ikke hatt innvendinger mot gjeldende regelverk fra Vista analyse m.fl. (2014) har gjennomført en evaluering av regelendringen fra 2013 for å gjøre en vurdering av om regelverket fungerer etter sin hensikt. Miljø, sikkerhet og kontroll er de tre temaene som har blitt nærmere vurdering i denne evalueringen. Rapporten konkluderer med at regelverket ivaretar hensynet til natur og friluftsinteresser, de sikkerhetsmessige sidene ved vannscooterbruk, men at håndheving og kontroll er vanskelig. Brukere og publikum opplever at regelverket er vanskelig å anvende i praksis. Etter lovendringen i 2013, der det egentlig ble foretatt et speilvendingsprinsipp som gjorde at vannscootere gikk fra å være ulovlige til lovlige, har salget av vannscootere økt kraftig. Dette til tross for forskriften som setter forbudssoner mot kjøring 400 meter fra land i sjø og 500 meter i vassdrag. Vi mener dette kan være et resultat av at reglene i forskriften er underkommuniserte, og at det stort sett gjennom media kun ble kommunisert at vannscooterkjøring ble gjort lovlig. Dette har medført at reglene flittig har blitt brutt flere steder, sannsynlighet i ren uvitenhet om hvilke regler som faktisk gjelder, og politiet virker ikke å ha hatt ressurser til å følge opp denne typen regelbrudd. I 2015 leverte Miljødirektoratet en anbefaling til Klima og miljødepartementet om hvordan evalueringen fra Vista analyse skulle følges opp. Miljødirektoratet anbefaler at

2 hovedprinsippene i dagens regelverk videreføres, og at det ikke gjøres endringer i reglene om forbudsområder. Av sikkerhetsmessige grunner mener direktoratet det kan vurderes å oppheve fartsbegrensningen på 5 knop transportkjøring gjennom forbudssonene, slik at transportkjøring sidestilles med reglene for småbåter generelt. Dette betyr ikke at det anbefales at forbudssonene bør oppheves og at vannscootere sidestilles med småbåt fullt ut. Bymiljøetaten er enig i at fartsbegrensningen på 5 knop transportkjøring i forbudssonene kan vurderes endret slik at vannscootere kan holde samme fart som andre båter i farleden, så fremt det fortsatt er et krav om at transporten skal foregå i rett strekke uten sikk-sakk-kjøring og hopp for å ivareta hensynet til sikkerhet. Bymiljøetaten ser også at det for brukere kan være krevende å vite hvor 400-metersgrensen fra land i sjø går når en er ute å ferdes. Dette til tross, så finnes det lett tilgjengelige kart på Miljødirektoratets hjemmesider som viser forbudssonene tydelig. Dersom du kjører vannscooter er du pliktet til å lese deg opp på det regelverket som gjelder, og det er fullt mulig å forberede seg og gjøre seg kjent innenfor kommunen sin med hvor det er mulig å kjøre. Det er også anledning for kommunene å regulere inn egne organiserte trenings- og konkurranseområder for vannscooterkjøring innenfor forbudssonene. Bergen kommune er i prosess for å få dette til gjennom rullering av kommuneplanens arealdel. Det er ikke tilstrekkelig gjennom en evaluering ett år etter forskriften er trådt i kraft å konkludere med at kommunene ikke i stor nok grad har benyttet seg av denne muligheten. Både reguleringsplanprosess og rullering av kommuneplanens arealdel er noe som tar lang tid. For Bergen kommunes del har organisert vannscooterkjøring vært løst gjennom en midlertidig dispensasjon gitt av Klima- og miljødepartementet, som gjelder inntil kommunen har løst bruken gjennom regulering etter plan- og bygningsloven. Dagens bruk forholder seg til tidligere lokal forskrift i kommunen om vannscooterbruk. Oppheving av forskriften vil innebære at vannscooterbruk sidestilles med bruk av småbåt og andre fartøy, og at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at lokale interesser kan ivaretas. En slik regulering er hjemlet i havne- og farvannsloven og motorferdselloven. Fastsetting av egne lokale forskrifter vil medføre merarbeid for kommunene, samtidig som det er vanskelig å skulle gå inn å innskrenke for eksempel fartsgrenser eller begrense bruk når det plutselig gjelder alle fartøy og ikke bare kun vannscooter. En oppheving av den nasjonale vannscooterforskriften og likestilling av vannscooter med båt vil medføre en sterk økning i antall vannscootere og kjøring med høy fart nært land. Det er svært sannsynlig at dette vil medføre økt støybelastning for beboere og friluftsfolk som oppholder seg og ferdes ved sjø, samt en belastning på naturmiljøet gjennom økt grad av forstyrrelser og nærhet. Også Vista analyse sin rapport viser til dette. Av hensyn til naturmiljø med særlig vekt på sårbar sjøfugl og vannfugl mener Bymiljøetaten føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 må tillegges stor vekt i avgjørelsen av hvorvidt det er fornuftig med frislipp av vannscooterbruk. Hvorvidt kommunene har bedre oversikt enn sentrale myndigheter hva gjelder kunnskap om påvirkning på natur av økt vannscooterbruk er høyst diskutabelt. Store kommuner har gjerne ressurser nok til å kunne inneha slik kunnskap og anvende den på en fornuftig måte. Mindre kommuner innehar ofte ikke slik kunnskap. Effekten på eksempelvis sjøfuglbestanden er også noe som strekker seg langt utover den enkelte kommunegrense, og er til syvende og sist et nasjonalt anliggende. I et slikt tilfelle bør kommunene gjennomføre tiltak som legger til rette 2 av 5

3 for at sjøfuglbestandene får best mulige forhold, men forslag til tiltak bør komme fra nasjonalt eller regionalt hold. Forslaget om å oppheve vannscooterforskriften innebærer at kommunene skal bruke ressurser på å kartlegge og avveie ulike hensyn, og at de kan vurdere å ta i bruk mulighetene som havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir til lokal regulering. Friluftsliv på sjø med kajakk/kano Friluftsliv bading og strandliv Støy fra land Konsekvenser for innsjøer og vassdrag i Bergen kommune Dersom vannscooterforskriften oppheves vil det være motorferdsellovens bestemmelser som regulerer bruken av vannscooter for innsjøer og vassdrag. Det er et sterkt behov for å forskjellsbehandle vannscooter og andre fritidsfartøy da vi mener disse ikke er direkte sammenlignbare. Dette fordi det er andre momenter enn kun fart og støy isolert som gjør seg gjeldende. Vannscooterbruk skiller seg vesentlig fra bruk av småbåt og lignende grunnet fart, rask akselerasjon, brå vendinger, støy - ikke nødvendigvis i antall desibel, men en ujevn støy som stiger og faller i volum og som gjerne blir værende i et område over lengre tid enn en småbåt da vannscooterbruk gjerne knyttes til lek i større grad enn transport. Konsekvenser for natur og fugleliv Vannscootere kommer seg fram på langt grunnere vann enn en vanlig småbåt, og gjør slik sett hele kystsonen langt mer tilgjengelig enn tidligere. Det er positivt med tilgjengelighet, men det er langt fra alle steder det er ønskelig med trafikk og ferdsel. Særlig gjelder dette hekkeog rasteområder for sjøfugl, og myteområder for vannfugl. Sjøfugl er i dramatisk tilbakegang over hele landet, og dette gjelder også for sjøfugl i Bergensområdet. Økt vannscooterbruk vil medføre en tilleggsbelastning på allerede utsatte fuglearter. Andefugl er kanskje spesielt utsatt i forhold til økt ferdsel og støy. Andefugler mister alle vingefjærene sine samtidig på sommeren, kalt myting, noe som gjør at de ikke kan fly i en kortere periode. Dette er en svært sårbar tid for disse fuglene. Blir forstyrrelsene for omfattende i et område skyr fuglene det helt, og de mister da levestedet sitt. Med tanke på de arealene vannscootere har potensiale til å ta i bruk, både nært land samtidig som store arealer dekkes på kort tid, kan konsekvensene for fugler til vann og sjø bli alvorlige. Dette vil ikke være i tråd med naturmangfoldloven. Norsk Ornitologisk Forening er svært bekymret for hvilke konsekvenser frislipp av vannscooterkjøring vil få for fuglelivet, og en har for lite kunnskap om effektene av en slik dramatisk lovendring kan få. Regjeringen argumenterer med at de alminnelige ferdselsreglene til sjøs, som gjelder alle fartøy, inneholder tilstrekkelige regler og fullmaktsbestemmelser for å sikre en fornuftig og trygg bruk av farvannene. Det er i denne sammenheng naturlig å stille spørsmål ved vannscooterens funksjon som fartøy. Vannscooteren er laget som et leketøy, der målet er høy fart, rask akselerasjon, brå vendinger og hopp. Dette gir en helt annen bruk enn en vanlig båt. Det er riktig at flere småbåter kan brukes på samme måte som en vannscooter, men det er nok heller unntakene enn regelen som benytter småbåter til dette. Med vannscooter er det heller regelen enn unntaket som vil bruket fartøyet på en slik måte. Dette er helt sentralt og en 3 av 5

4 vesentlig stor forskjell mellom vannscooter og andre fartøy, og dermed grunnen til hvorfor det ikke er naturlig å likestille disse. Det er lite sannsynlig at gjeldende regelverk vil være tilstrekkelig for å oppnå en kjøring og bruk som i stor nok grad tar hensyn til øvrige samfunnsinteresser slik som friluftsliv, behovet for stillhet, sikkerhet og hensyn til naturmiljø med vekt på sårbar sjøfugl. Sjekk ut Vista Analyses rapport om vurdering av regelverket for vannscootere. Grunnlag for hvorfor forskrift foreslås opphevet. kjøremønsteret fra vannscootere som regel er preget av varierte hastigheter, uforutsigbare retningsendringer og hopping på vannoverflaten. Klima- og miljødepartementet viser til at det i regjeringens politiske plattform er uttrykt at vannscooterforbudet ønskes fjernet. Bymiljøetaten mener det er lite gjennomtenkt å gå inn for å fjerne de restriksjoner som foreligger for vannscooter i Norge. Dersom det først åpnes opp for å sidestille vannscooter med øvrige fartøy på vann, og forbudssonene og andre restriksjoner oppheves, vil det være svært vanskelig å gå tilbake til å innføre restriksjoner igjen. Dersom forslaget om oppheving av vannscooterforskriften kun er knyttet til politisk prestisje mener vi dette er svært uheldig da dette kan få omfattende skadelige og irreversible effekter for friluftsliv og naturmiljøet. Friluftslivet i Norge står sterkt knyttet til kystkulturen vår. Norges kystlinje er langstrakt og full av øyer, holmer og skjær. Kjøring med vannscooter må nødvendigvis foregå innaskjærs for å unngå for høy sjø. Slik som for Bergen, er all transport på sjø og vann omgitt av land på minst to sider, og avstanden til land er relativt kort. Grovt sett er avstanden som regel ikke større enn 1000 meter, ofte ned i fra meter. Det er kun sør i Bergen kommune, rundt Raunefjorden, Fanafjorden og Lysefjorden at avstanden øker fra 1000 meter til opp mot 3000 meter. Lyden bærer langt til sjøs, og reflekteres av land. Dette gjør kysten vår kanskje litt ekstra følsom for støy, sammenlignet med land nedover i Europa der vannscooterkjøring er tillatt men der kun åpent hav ligger utenfor landstripen. 18 organisasjoner som representerer natur, friluftsliv og hyttefolk m.fl. har levert et felles opprop til Klima- og miljødepartementet mot forslaget om oppheving av vannscooterforskriften. Blant disse finner vi miljøorganisasjoner slik som Norsk Ornitologisk Forening og Norsk Zoologisk Forening, sammen med sterke friluftsorganisasjoner som Norsk Friluftsliv, Norges seileforbund, Padleforbundet, Norges Speiderforbund, Norges Dykkerforbund og Den Norske Turistforening. Vannscooteres arealbruk og støy er det som skaper størst konflikter. Det er allerede et høyt konfliktnivå mange steder ut fra bruk, og regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Det er særlig aktiviteter slik som bading, seiling, roere og padlere, fridykkere og dykkere Båtførerprøven dersom oppheve forskrift? Dersom det skal være opp til kommunene å regulere bruken av vannscooter gjennom annet regelverk, vil dette med stor sannsynlighet gjøre det vanskeligere og ikke enklere, for brukere av vannscooter å forholde seg til hva som gjelder der hen ferdes. En vannscooter tilbakelegger store avstander på kort tid, og passerer gjerne gjennom eller er innom flere kommuner på én tur. Dette er et argument som klart slår i hjel regjeringens argument om at en oppheving av dagens forskrift vil gjøre det enklere for brukerne av vannscootere. 4 av 5

5 ****** Ikke skriv eller endre det som står ******* ****** på de 4 linjene. ******* ****** Elektronisk godkjenning ******* ****** flettes inn her ******* 5 av 5