Følgende medlemmer meldte forfall: Navn Funksjon Representerer Elen Lauvhjell Nestleder AP Lill Jorunn B. Larsen Medlem KRF

Transkript

1 1 RISØR KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kantina - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 17:30 20:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Lunden Leder AP Ragni MacQueen Leifson Medlem AP Magnus Stø Kittelsen Medlem FRP Petter Emil Gundersen Medlem H Stian Lund Medlem V Følgende medlemmer meldte forfall: Navn Funksjon Representerer Elen Lauvhjell Nestleder AP Lill Jorunn B. Larsen Medlem KRF Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Tove Hansen Elen Lauvhjell AP Ole Henrik Grønn Lill Jorunn B. Larsen AP På grunn av at høringsfristen er 23. mars 2017 foreslo ordføreren å behandle følgende sak som en tilleggssak: "Forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende." Det ble enstemmig vedtatt å behandle saken som en tilleggssak. Orienteringer: Ordføreren orienterte om: Rygjarheim grendehus Det Digitale Agder støtte til nye bredbåndsutbygginger i Risør Statlige arbeidsplasser til Risør kommune: Kystkultur og fartøyvern

2 Camilla Trondsen prosjektleder RUV: Randheia videre salgsprosess Kalstadheia sluttbehandles 30. mars 2017 Rønningsåsen Kyststien Næringssjef Kamilla Solheim: Protokoll fra møtene i Regionalt næringsfond for Østregionen Bystyrets temadag 30. mars «Næring og samfunnsutvikling» Etablering i risør Næringspark Rådmann Trond Aslaksen: Budsjettoppfølgingen med enhetene Eventuelt: Stian Lund (V): 2 Stian Lund ønsker at sykefraværsstatistikker legges fram for formannskapet kvartalsvis. Rådmannen vil sørge for dette. Viste til oppslag i aviser om kommunale gebyrer knyttet til byggesaker. Kan det være nyttig for Miljø- og teknisk komite å se på de kommunale gebyrene? Rådmannen viste til fellesmøte knyttet til økonomiplan som holdes mai. Fram til denne samlingen vil administrasjonen utarbeide en oversikt over gebyrer i egen og i sammenliknbare kommuner som et grunnlag for videre arbeid. Saksnr Innhold PS 9/17 Godkjenning av protokoll fra møte i Formannskapet PS 10/17 PS 11/17 PS 12/17 PS 13/17 PS 14/17 RUV - Salg av Randheia for utbygging RUV Salg av tomter på Kalstadheia etter reguleringsendring Kommunale festetomter - Innløsning av næringstomter Ettergivelse av lån til RTA AS Høring - Forslag om å oppheve forskrift om bruk av vannscooter og lignende

3 PS 9/17 Godkjenning av protokoll fra møte i Formannskapet Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. 3 Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte godkjennes. PS 10/17 RUV - Salg av Randheia for utbygging Petter Emil Gundersen ønsket en drøfting i formannskapet knyttet til om Per Kristian Lunden er inhabil i denne sak. Saken ble drøftet. Det ble konkludert med at det ikke skal foretas habilitetsvurdering i denne saken. Ragni MacQueen Leifson (A) fremmet følgende tilleggsforslag: Risør kommune skal ha en boligutbygging der det også gis gode boligtilbud til ungdom og andre førstegangsetablerere. Det vil si at det må være tilbud av attraktive tomter i et bredt spekter av priser og størrelser. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget til Ragni MacQueen Leifson ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Petter Emil Gundersen (H). Formannskapets innstilling til Bystyret: Bystyret viser til saksutredningen og overlater salg av utbyggingsområdet, Randheia, til privat eiendomsmegler. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre prisvurdering i samråd med megler og fastsette salgspris. Utgifter til meglerhonorar og markedsføring tas opp i tertialrapport. Risør kommune skal ha en boligutbygging der det også gis gode boligtilbud til ungdom og andre førstegangsetablerere. Det vil si at det må være tilbud av attraktive tomter i et bredt spekter av priser og størrelser.

4 Rådmannens innstilling: Bystyret viser til saksutredningen og overlater salg av utbyggingsområdet, Randheia, til privat eiendomsmegler. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre prisvurdering i samråd med megler og fastsette salgspris. Utgifter til meglerhonorar og markedsføring tas opp i tertialrapport. 4 PS 11/17 RUV Salg av tomter på Kalstadheia etter reguleringsendring Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Stian Lund (V). Formannskapets innstilling til Bystyret: Bystyret viser til saksutredningen og overlater videre salg av de kommunale boligtomtene på Kalstadheia til privat eiendomsmegler. Fastsatt minstepris, jmf. Situasjonskart datert , skal være førende for prisvurderingen på de enkelte tomtene. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre den endelige prisfastsettingen på de enkelte tomtene i samråd med eiendomsmegler. Kommunen fortsetter forvaltning og salg av tilleggstomter innenfor planområdet. Salgssum på tilleggstomter til eksisterende boligeiendommer som er godkjent ved reguleringsendringsendringen 2017 beregnes ut fra arealet og opprinnelig tomtepris, jmf. Situasjonskart datert Rådmannens innstilling: Bystyret viser til saksutredningen og overlater videre salg av de kommunale boligtomtene på Kalstadheia til privat eiendomsmegler. Fastsatt minstepris, jmf. Situasjonskart datert , skal være førende for prisvurderingen på de enkelte tomtene. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre den endelige prisfastsettingen på de enkelte tomtene i samråd med eiendomsmegler. Kommunen fortsetter forvaltning og salg av tilleggstomter innenfor planområdet. Salgssum på tilleggstomter til eksisterende boligeiendommer som er godkjent ved reguleringsendringsendringen 2017 beregnes ut fra arealet og opprinnelig tomtepris, jmf. Situasjonskart datert

5 5 PS 12/17 Kommunale festetomter - Innløsning av næringstomter Ordfører besluttet at saken skal behandles av Bystyret med innstilling fra Formannskapet. Per Kristian Lunden (A), fremmet følgende forslag: Bystyret viser til saksfremstillingen og godkjenner at næringsfester kan innløses på samme vilkår som bolig- og fritidsfester etter tomtefesteloven 37, dvs. 25 ganger årlig festeavgift (justert etter konsumprisindeksen). Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens innstilling og forslaget fra Per Kristian Lunden ble forslaget fra Per Kristian Lunden enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Petter Emil Gundersen (H). Formannskapets innstilling til Bystyret: Bystyret viser til saksfremstillingen og godkjenner at næringsfester kan innløses på samme vilkår som bolig- og fritidsfester etter tomtefesteloven 37, dvs. 25 ganger årlig festeavgift (justert etter konsumprisindeksen). Rådmannens innstilling: Formannskapet viser til saksfremstillingen og godkjenner at næringsfester kan innløses på samme vilkår som bolig- og fritidsfester etter tomtefesteloven 37, dvs. 25 ganger årlig festeavgift (justert etter konsumprisindeksen). PS 13/17 Ettergivelse av lån til RTA AS Stian Lund sitter i styret til RTA AS. Han stilte derfor spørsmål til formannskapet knyttet til sin habilitet i behandling av denne saken. Ordfører innstilte at han er inhabil i behandlingen av denne saken. Formannskapet vedtok enstemmig at Stian Lund er inhabil. Ingen vara tiltrådte. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Per Kristian Lunden (A).

6 Formannskapets innstilling til Bystyret: 6 RTA AS overtar alle forpliktelser knyttet til etterdrift av Hestemyr avfallsanlegg mot at RTAs lån i Risør kommune på kr ,80 ettergis. RTA sørger da for at etterdriftsfond blir belastet korrekt avdeling og står selv for finansiering av eventuelle økninger i etterdriftsfondet hvis det blir aktuelt. Rådmannens innstilling: RTA AS overtar alle forpliktelser knyttet til etterdrift av Hestemyr avfallsanlegg mot at RTAs lån i Risør kommune på kr ,80 ettergis. RTA sørger da for at etterdriftsfond blir belastet korrekt avdeling og står selv for finansiering av eventuelle økninger i etterdriftsfondet hvis det blir aktuelt. PS 14/17 Høring - Forslag om å oppheve forskrift om bruk av vannscooter og lignende Det ble enstemmig vedtatt å behandle saken som en tilleggssak. Ordførerens forslag til høringsuttalelse ble sendt formannskapets medlemmer 14. mars Per Kristian Lunden (A) fremmet følgende forslag til høringsuttalelse: Risør kommunes høringsuttalelse til forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. (Høringsfrist ) En oppheving av forskrift om bruk av vannscooter vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter. Risør kommune anser det som tydeligere at en nasjonal forskrift begrenser bruken av vannscooter, en farkost som er preget av mye støy, svært høy fart og liten eller ingen nyttebruk. Selv om kommunens etter høringsutkastet gis muligheter til kommunale vurderinger mener vi et nasjonalt forbud vil hindre misforståelser om bruken lokalt og gi en og tydelig overordnet holdning til bruken av vannscooter. Risør kommune støtter synspunktene til en bred allianse av miljø- og friluftsorganisasjoner som har uttalt seg i saken. Disse organisasjonene påpeker at mer vannscooterkjøring vil gå på bekostning av alle de som bruker kysten og innsjøene som rekreasjonsområde. Flere vannscootere i høy fart nær land vil bety mer støy, flere konflikter og flere ulykker i skjærgården

7 og ved norske innsjøer. Den økte trafikken vil også gå hardt utover sårbare sjøfuglbestander. Frislipp av vannscootere er en korttenkt politikk som vil gagne få, og ødelegge for veldig mange. Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Prinsippet er at vannscooterne ikke skal ødelegge natur, andres naturopplevelser, sikkerhet eller trivsel langs kysten. 7 Dersom regelverket for vannscooter fjernes, blir reglene for vannscooter de samme som for båt. Da blir det i praksis fritt fram til å kjøre nærmest overalt. Problemet er at vannscootere er laget for fartslek, og det kjøres ofte med høy fart og brå vendinger på samme område over lengre tid. Konsekvensen av regelendringen vil være flere vannscootere med høy fart og høy lyd, nærmere land. Organisasjonene som representerer natur, friluftsliv og hyttefolk med flere har derfor gått sammen om å be regjeringen ta vare på trivselen ved sjøen og beholde dagens restriksjoner på bruk av vannscooter. Her er mange gode grunner for ikke å tillate mer vannscooterkjøring: 1. Fortrenger de myke trafikantene Det er allerede et høyt konfliktnivå på sjøen på grunn av høy fart og mye støy. Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Vi frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere - og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag. 2. Trussel mot dyre- og fuglelivet Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke- og yngleplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Når vi vet at hver tredje fugleart står på rødlista, som betyr at de kan forsvinne fra Norge, representerer vannscooterne en ny belastning for sårbare og utsatte sjøfuglbestander. 3. Øker risikoen for ulykker Fjernes vannscooterregelverket, blir vannscooternes raske og ofte uforutsigbare kjøremønster en økende sikkerhetsrisiko for ikke-motoriserte aktiviteter i sjø og innsjøer. Aktiviteter som padling i kano og kajakk øker stadig i popularitet, og er et verdifullt tilskudd til helsefremmende aktiviteter. Økt risiko for ulykker burde derfor alene være grunn god nok til å beholde dagens regelverk. 4. På tvers av faglige anbefalinger En evaluering fra Vista Analyse i 2014 konkluderer med at vannscooterkjøring kan ha vesentlige negative innvirkninger på friluftsopplevelsen til andre grupper. Dagens vannscooterfrie sone langs land spiller derfor en viktig rolle for å minske konflikter og motsetninger mellom brukergrupper. Rapporten konkluderer med at dagens regelverk ivaretar hensynet til natur og friluftslivsinteresser. 5. Trenger håndheving av regelverket ikke fjerning Vannscootere har bare vært tillatt i Norge i tre år, og ulovlig kjøring har allerede blitt et stort problem. Derfor trenger vi en bedre håndheving av reglene. Løsningen er ikke å ta dem

8 8 bort - det bør heller settes i verk tiltak som begrenser de negative konsekvensene av vannscooterkjøring. Av hensyn til sikkerhet og håndheving må det også innføres registreringsplikt til sjøs (også for vannscooter), slik at det blir enklere å identifisere førere. 6. Norskekysten er uoversiktlig Den norske kystlinjen er uoversiktlig, full av trange sund, holmer og skjær. Store deler av vår kyst passer derfor dårlig for lek med vannscooter. Begrenset oversikt gir økt fare for påkjørsler ved vannscooterkjøring og faren øker dersom vannscootere får operere nært land, slik regjeringens forslag vil innebære. 7. Går på bekostning av reiselivet i Norge Norge opplever en sterk vekst innenfor naturbasert reiseliv og aktive opplevelser, i hovedsak ikke-motoriserte aktiviteter. Vi frykter at en økning i vannscooterkjøring vil gjøre det mindre attraktivt å oppsøke Norge for friluftslivsopplevelser langs kysten. Det vil bidra til å svekke den unike merkevaren Norge og det norske reiselivsproduktet. 8. Regjeringen går imot egne argumenter Dersom forslaget vedtas, går regjeringen på tvers av sin egen stortingsmelding om friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader. Svaret på denne utviklingen kan ikke være å åpne flere områder for mer støy og høy hastighet nær land. Miljø- og friluftsorganisasjoner mottar mange henvendelser fra folk som opplever at vannscooterkjøringen allerede er et problem, og er bekymret for sikkerheten dersom denne trafikken øker. Vi ber derfor regjeringen tenke seg om en ekstra gang før de åpner for mer vannscootertrafikk langs vår flotte kyst. I stedet kan vi velge å ta vare på trivselen og de gode opplevelsene i den norske skjærgården, så vi kan glede oss til sommeren 2017 og alle de som kommer etter det. Magnus Stø Kittelsen (FrP) fremmet følgende forslag til høringsuttalelse: Det særegne regelverket på vannscooter/vannjett oppheves og kjøretøyene legges inn i det allmenne regelverk som man i dag har for annen motorisert ferdsel på sjøen. Stian Lund (V) fremmet følgende forslag til høringsuttalelse: Risør kommune ser positivt på å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. Slik at vannscooter sammenliknes med andre typer motorisert ferdsel på sjøen. Magnus Stø Kittelsen (FrP) trakk sitt forslag. Votering: Ved alternativ votering mellom forslaget til Per Kristian Lunden og Stian Lund ble forslaget til Per Kristian Lunden vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak: Risør kommunes høringsuttalelse til forslag om å oppheve forskrift 21. juni 2013 nr. 701 om bruk av vannscooter og lignende. (Høringsfrist )

9 9 En oppheving av forskrift om bruk av vannscooter vil innebære at det ikke lenger finnes en nasjonalt fastsatt særregulering for bruk av vannscootere, men de generelle reglene for bruk av fartøy vil fremdeles gjelde for bruk av vannscooter. Forslaget innebærer at kommunene gis ansvaret for å regulere bruken av vannscootere i sammenheng med regulering av andre fartøy slik at de lokale interessene blir ivaretatt. Havne- og farvannsloven og motorferdselloven gir kommunene mulighet til å regulere bruken av vannscootere og øvrige fartøy etter lokale vurderinger. I høringsnotatet gis det en oversikt over slike bestemmelser og hvilke muligheter kommunene har til å fastsette lokale forskrifter. Risør kommune anser det som tydeligere at en nasjonal forskrift begrenser bruken av vannscooter, en farkost som er preget av mye støy, svært høy fart og liten eller ingen nyttebruk. Selv om kommunens etter høringsutkastet gis muligheter til kommunale vurderinger mener vi et nasjonalt forbud vil hindre misforståelser om bruken lokalt og gi en og tydelig overordnet holdning til bruken av vannscooter. Risør kommune støtter synspunktene til en bred allianse av miljø- og friluftsorganisasjoner som har uttalt seg i saken. Disse organisasjonene påpeker at mer vannscooterkjøring vil gå på bekostning av alle de som bruker kysten og innsjøene som rekreasjonsområde. Flere vannscootere i høy fart nær land vil bety mer støy, flere konflikter og flere ulykker i skjærgården og ved norske innsjøer. Den økte trafikken vil også gå hardt utover sårbare sjøfuglbestander. Frislipp av vannscootere er en korttenkt politikk som vil gagne få, og ødelegge for veldig mange. Inntil 2013 var det forbudt å bruke vannscooter i Norge. I dag er det tillatt så lenge man holder seg minst 400 meter fra land på sjøen, og 500 meter fra land i ferskvann. Det er lov å passere denne vannscooterfrie sonen for å komme til et område for lovlig kjøring, men da bare i veldig lav fart; maks 5 knop. Prinsippet er at vannscooterne ikke skal ødelegge natur, andres naturopplevelser, sikkerhet eller trivsel langs kysten. Dersom regelverket for vannscooter fjernes, blir reglene for vannscooter de samme som for båt. Da blir det i praksis fritt fram til å kjøre nærmest overalt. Problemet er at vannscootere er laget for fartslek, og det kjøres ofte med høy fart og brå vendinger på samme område over lengre tid. Konsekvensen av regelendringen vil være flere vannscootere med høy fart og høy lyd, nærmere land. Organisasjonene som representerer natur, friluftsliv og hyttefolk med flere har derfor gått sammen om å be regjeringen ta vare på trivselen ved sjøen og beholde dagens restriksjoner på bruk av vannscooter. Her er mange gode grunner for ikke å tillate mer vannscooterkjøring: 1. Fortrenger de myke trafikantene Det er allerede et høyt konfliktnivå på sjøen på grunn av høy fart og mye støy. Regjeringens forslag vil øke konfliktene ytterligere. Vi frykter at den økte motortrafikken som vannscooterne medfører nær land, vil fortrenge myke trafikanter som padlere, badende, roere, seilere og dykkere/fridykkere - og redusere rekreasjonsverdien for turgåere, hyttefolk, turister og alle de som oppholder seg ved kysten vår, på innsjøer og ved vassdrag.

10 10 2. Trussel mot dyre- og fuglelivet Vår kyst har et rikt fugle- og dyreliv, med viktige hekke- og yngleplasser. Forskning viser at vannscooterkjøring virker negativt på dyrelivet gjennom støy og bevegelse. Når vi vet at hver tredje fugleart står på rødlista, som betyr at de kan forsvinne fra Norge, representerer vannscooterne en ny belastning for sårbare og utsatte sjøfuglbestander. 3. Øker risikoen for ulykker Fjernes vannscooterregelverket, blir vannscooternes raske og ofte uforutsigbare kjøremønster en økende sikkerhetsrisiko for ikke-motoriserte aktiviteter i sjø og innsjøer. Aktiviteter som padling i kano og kajakk øker stadig i popularitet, og er et verdifullt tilskudd til helsefremmende aktiviteter. Økt risiko for ulykker burde derfor alene være grunn god nok til å beholde dagens regelverk. 4. På tvers av faglige anbefalinger En evaluering fra Vista Analyse i 2014 konkluderer med at vannscooterkjøring kan ha vesentlige negative innvirkninger på friluftsopplevelsen til andre grupper. Dagens vannscooterfrie sone langs land spiller derfor en viktig rolle for å minske konflikter og motsetninger mellom brukergrupper. Rapporten konkluderer med at dagens regelverk ivaretar hensynet til natur og friluftslivsinteresser. 5. Trenger håndheving av regelverket ikke fjerning Vannscootere har bare vært tillatt i Norge i tre år, og ulovlig kjøring har allerede blitt et stort problem. Derfor trenger vi en bedre håndheving av reglene. Løsningen er ikke å ta dem bort - det bør heller settes i verk tiltak som begrenser de negative konsekvensene av vannscooterkjøring. Av hensyn til sikkerhet og håndheving må det også innføres registreringsplikt til sjøs (også for vannscooter), slik at det blir enklere å identifisere førere. 6. Norskekysten er uoversiktlig Den norske kystlinjen er uoversiktlig, full av trange sund, holmer og skjær. Store deler av vår kyst passer derfor dårlig for lek med vannscooter. Begrenset oversikt gir økt fare for påkjørsler ved vannscooterkjøring og faren øker dersom vannscootere får operere nært land, slik regjeringens forslag vil innebære. 7. Går på bekostning av reiselivet i Norge Norge opplever en sterk vekst innenfor naturbasert reiseliv og aktive opplevelser, i hovedsak ikke-motoriserte aktiviteter. Vi frykter at en økning i vannscooterkjøring vil gjøre det mindre attraktivt å oppsøke Norge for friluftslivsopplevelser langs kysten. Det vil bidra til å svekke den unike merkevaren Norge og det norske reiselivsproduktet. 8. Regjeringen går imot egne argumenter Dersom forslaget vedtas, går regjeringen på tvers av sin egen stortingsmelding om friluftsliv. Her påpeker regjeringen nettopp at motorisert ferdsel som vannscooterkjøring utgjør en sikkerhetsrisiko for de som padler, seiler, ror eller bader. Svaret på denne utviklingen kan ikke være å åpne flere områder for mer støy og høy hastighet nær land. Miljø- og friluftsorganisasjoner mottar mange henvendelser fra folk som opplever at vannscooterkjøringen allerede er et problem, og er bekymret for sikkerheten dersom denne trafikken øker.

11 Vi ber derfor regjeringen tenke seg om en ekstra gang før de åpner for mer vannscootertrafikk langs vår flotte kyst. I stedet kan vi velge å ta vare på trivselen og de gode opplevelsene i den norske skjærgården, så vi kan glede oss til sommeren 2017 og alle de som kommer etter det. 11