MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: mandag kl H: torsdag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 6/09 7/09 8/09 9/09 10/09 ORIENTERINGER NORDRE LAND ELDRERÅD - ÅRSMELDING 2008 SØKNAD FRA RANDSFJORDMUSEENE AS OM TILSKUDD TIL MUSEUMSBYGG MED MAGASIN, UTSTILLINGER OG VERKSTEDER MAL FOR ÅRLIG RAPPORTERING PÅ GRUNNSKOLEOMRÅDET FORDELER OG ULEMPER VED SAMMENSLÅING AV DOKKA UNGDOMSSKOLE OG DOKKA BARNESKOLE NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. mars Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 6/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 528/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/180 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Utvidelsen av Ormtjernkampen nasjonalpark v/fylkesmannen i Oppland. 2. Landsbykonferansen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. januar Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 7/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1024/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/303 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 &14 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Eldrerådet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: VIH Utskrift til: NORDRE LAND ELDRERÅD - ÅRSMELDING 2008 Sammendrag: Årsmelding for 2008 godkjennes. Vedlegg: Årsmelding for Nordre Land Eldreråd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I året 2008 har det vært litt mer aktivitet enn tidligere år. Nytt av året er at det ble avholdt et kurs i regi av Norges Pensjonistforbund sammen med Søndre Land eldreråd. Dette var et meget bra kurs og det kan fram mange ideer under gruppearbeidene. Disse innspillene er det viktig at eldrerådet tar fatt i. Eldredagen ble også i 2008 meget vellykket. Øivind Nerby, leder i Oppland fylkes eldreråd var invitert og holdt et interessant foredrag. Eldrerådet har fått seg forelagt de planer som har vært til behandling og har også valgt sin representant i arbeidet med rullering av trafikksikkerhetsplanen. Det ble sendt et brev til pensjonistforeningene med oppfordring om innspill på saker som opptar pensjonistforeningene. Det er pr. dato ikke kommet et eneste innspill. Betyr dette at eldrerådet gjør en god jobb og at pensjonistforeningene er fornøyd med kommunen de bor i?

4 Vurdering: Eldrerådet ønsker å arbeide videre med de innspill som kom i forbindelse med kurset og håper å få til en form for idedugnad på eldrerådet sine møter. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde eldrerådet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Årsmelding 2008 godkjennes. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. februar Bente Øverby kommunalsjef Vigdis Hagenborg Behandling i Eldrerådet: Vedtak: 1. Årsmelding 2008 godkjennes. Side 4

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 8/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 874/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2169 Saksbeh.: Svein Ladehaug Arkivnøkkel.: 223 C56 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Randsfjordmuseene AS Søndre Land kommune Økonomiavdelingen Revisjonen SØKNAD FRA RANDSFJORDMUSEENE AS OM TILSKUDD TIL MUSEUMSBYGG MED MAGASIN, UTSTILLINGER OG VERKSTEDER Sammendrag: Utvidelsen av administrasjonsbygget ved Lands museum er viktig og nødvendig for museets videre utvikling. Nordre og Søndre Land kommuner har tidligere støttet prosjektet med til sammen kr ,-. Etter som prosjektet nå er utvidet med konkrete beløp knyttet til faste utstillinger, søker Randsfjordmuseene AS, på oppfordring fra kulturdepartementet, om ytterligere tilskudd fra kommunene. Rådmannen foreslår å imøtekomme museets søknad med et tilskudd på kr ,- under forutsetning av at Søndre Land kommune yter et tilsvarende tilskudd. Vedlegg: 1. Søknad fra Randsfjordsmuseene AS, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad fra Randsfjordmuseene AS, datert Formannskapssak 79/07, Tilbygg ved Lands Museum søknad om støtte. Saksopplysninger: Søknaden fra Randsfjordmuseene AS gjelder tilbygget til administrasjonsbygningen på Lands Museum inkl. magasin, utstillinger og verksteder. Det søkes om kr ,- i tilskudd fra Nordre Land kommune og tilsvarende fra Søndre Land kommune. Prosjektet som går under tittelen Gjenbrukshus med miljøprofil Ny verdi til nullstilte ressurser, består i at den verneverdige låven på Nærløs i Søndre Land flyttes til Lands Museum og tas i bruk på nytt som tilbygg til administrasjonsbygget.

6 Bygningen på 370 m2 skal i 1. etg. inneholde verksteder for snekkere og taksidermist, mottaksrom for gjenstander, kontor for gjesteforsker og magasin for naturhistorisk materiale. 2. etg. skal i sin helhet benyttes til utstillinger. For at prosjektet allerede fra starten av skal være noe mer enn et byggeprosjekt, har museet etablert flere delprosjekter: Å gå foran med et godt eksempel praktisk bruk av erfaringer fra Sefrakprosjektet i Hadeland og Land. Dokumentasjon og kunnskapsoppbygging knyttet til gjenbruk av gamle hus en videreutvikling av bygningsvernprosjektet ved Ransfjordmuseene. Gjenbruk av gamle hus som næringstiltak og bygningsdelbank som ressurs i bygningsvernarbeidet. Minimalisering av ressursforbruket i et moderne museumsbygg. Samarbeid med Dokka VGS om innføring av ny læreplan for tømrere. Gjennomføring av av modul 4 i høgskoleutdanning i bygningsvern. Følgende utstillinger er planlagt: Biologisk mangfold i våtmark: Utstillingen blir et steg på veien mot et større informasjonssenter, og skal skape forståelse for at våtmarker er viktige for artsmangfoldet i naturen. Antatt kostnad: kr ,- Bygningshistorie: Utstillingen vil ta utgangspunkt i den utfordringen som ligger i å ta vare på bygninger i landbruket, med konkret henvisning til det gjenbruksprosjektet museet har gjennomført. Antatt kostnad: kr ,- Det naturhistoriske magasint skal ligge i 1. etg. og vil bestå av fryserom, kjølerom og klimastyrt magsin Randsfjordmuseene søkte også kommunene om tilskudd i 2005 og 2007 og fikk i formannskapssak 79/07 kr ,- i tilskudd fra Nordre Land og tilsvarende tilskudd fra Søndre Land. Søknaden i 2007 gjaldt selve byggeprosjektet og hadde en kostnadsramme på kr ,-. Randsfjordmuseene søker nå om ytterligere tilskudd fra kommunene fordi prosjektet nå har kommet et skritt videre ved at det er planlagt nye faste utstillinger med en tilleggskostnad på i overkant av 2 millioner. Nytt kostnadsoverlag (bygninger og utstillinger) oppgis nå til kr ,-. Finansieringsplan pr : Spillemidler kr ,- Egenkapital kr ,- Eget arbeid kr ,- Bistand fra Dokka VGS (anslått) kr ,- Tilskudd fra Nordre- og Søndre Land kommuner kr ,- Banklån kr ,- Tilskudd fra stiftelsen UNI kr ,- Tilskudd fra Gjensidige kr ,- Samlet finansiering kr ,- Ikke finansiert kr ,- Finansieringsbehov kr ,- Side 6

7 Museet har i tillegg søkt tilskudd fra Oppland fylkeskommune (ubehandlet). Det så langt bare i liten grad lykkes å oppnå støtte til prosjektet fra det lokale næringslivet. I sin søknad påpeker museet at kulturdepartementet ved to anledninger (2005 og 2008) har påpekt at fylkeskommunen ikke medvirker med investeringstilskudd og at kommunene kun yter et beskjedent tilskudd til prosjektet. Museet blir i departementets brev fra april 2008 bedt om å søke fylkeskommunen og kommunene om ytterligere tilskudd for om mulig å unngå låneopptak (evt. gjøre lånebehovet så lite som mulig). Vurdering: Nordre og Søndre Land kommuner har diskutert saken på administrativt nivå, og vurderer tilbygget som en viktig og nødvendig utvidelse av museets kapasitet. Prosjektet bidrar til å videreutvikle museet både med hensyn til faglig innhold, utstillinger og som attraksjon for en rekke målgrupper. Kommunenes eierskap, og lokaliseringen av tilbygget, gjør prosjektet særlig interessant for kommunene. Rådmannen innrømmer at kommunenes bidrag til nå kan synes lite i forhold til prosjektets samlede kostnader, særlig sett i lys av de positive virkningene utvidelsen vil medføre, men ser det som urealistisk og tilføre prosjektet tilskudd i den størrelsesorden det søkes om. Etter som prosjektet nå er utvidet med konkrete beløp knyttet til faste utstillinger, ser likevel rådmannen det som naturlig å imøtekomme museets søknad med et nytt tilskudd, og foreslår at Nordre Land kommune yter et tilskudd på ytterligere kr ,- til prosjektet. Rådmannen forutsetter at Søndre Land kommune yter et tilsvarende tilskudd. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Nordre Land kommune innvilger Randsfjordmuseene AS et tilskudd på kr ,- til tilbygg og utstillinger ved Lands Museum. Tilskuddet belastes disposisjonsfondet. 2. Det forutsettes at Søndre Land kommune bevilger tilsvarende tilskudd. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. februar Jarle Snekkestad Rådmann Svein Ladehaug Side 7

8 Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Nordre Land kommune innvilger Randsfjordmuseene AS et tilskudd på kr ,- til tilbygg og utstillinger ved Lands Museum. Tilskuddet belastes disposisjonsfondet. 2. Det forutsettes at Søndre Land kommune bevilger tilsvarende tilskudd. Side 8

9 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 9/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1355/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/425 Saksbeh.: Eric Martinussen Arkivnøkkel.: A20 &14 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: ERM Utskrift til: MAL FOR ÅRLIG RAPPORTERING PÅ GRUNNSKOLEOMRÅDET Sammendrag: Rådmannen legger i denne saken frem forslag til en mal for årlig rapportering ved skolene i Nordre Land kommune. Malen kan legges til grunn for den videre kvalitetsutvikling i kommunens grunnskole. Malen tar for seg tre hovedområder: Ressursbruk, resultater og tiltak. Det vises gjennom en oversikt i åtte punkter. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Stortingsmelding nr. 31 Kommunedelplan for Grunnskolen System og verktøy for skolebasert vurdering Kompetanseutviklingsplan Saksopplysninger: I den offentlige debatten om resultatene fra de siste internasjonale undersøkelsene har mange lærere og rektorer vært opptatt av at tiden på skolene ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. Observasjoner i klasserom viser også at mye av undervisningstiden går med til aktiviteter som ikke er knyttet til læring. Dette tyder på at det er nødvendig å se nærmere på bruken av tid og organisering av opplæringen. Regjeringen vil bidra til at de viktigste oppgavene i skolen prioriteres høyere både av nasjonale myndigheter, av kommunene og ved den enkelte skole. Ved valg av innsatsområder har regjeringen lagt vekt på tiltak som vil bidra til en bedre styring av grunnopplæringen.

10 Tiltakene omfatter både tydeligere krav og mer målrettet støtte til skoleeier og tiltak som gjør lærerne bedre kvalifisert til å lede elevenes læring i klasserommet. På denne bakgrunn ønsker rådmannen en årlig rapportering fra skolene i Nordre Land kommune, opp til politisk nivå, på drift og resultater. Rapporteringen vil ha tre hovedfokus: 1. Ressursbruk 2. Resultater og kvalitet i opplæringen 3. Tiltak Ressursbruken fremkommer gjennom budsjetter og GSI statistikk ( Grunnskolens informasjonssystem ) Resultater og kvalitet fremkommer gjennom resultater fra Nasjonaleprøver, eksamensresultater, brukerundersøkelser og kommunens eget verktøy for skolebasert vurdering. Tiltakene fremkommer gjennom Nordre Land kommune sitt planverk for området.(kommunedelplan for undervisning, system og verktøy for skolebasert vurdering og kompetanseutviklingsplan). Rådmannen legger frem understående punkter som utgangspunkt for en mal for årlig rapportering: Årlig rapportering ved skolene i Nordre Land kommune 1. GSI statistikk, uttrekk på relevante indikatorer, som f.eks: 1.1 Elevtall 1.2 Voksentetthet 1.3 Ressursbruk pr. elev 1.4 Andel elever med enkeltvedtak. 2. Samlet oversikt over resultatene for Nasjonaleprøver, herunder: 2.1 Lesing 5 årstrinn: Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2.2 Regning 5 årstrinn: Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 2.3 Lesing 8årstrinn:Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2.4 Regning 8årstrinn: Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 3. Grunnskolepoeng og eksamensresultater 3.1 Andel elever som presterer under det nasjonale gjennomsnittet 3.2 Andel elever som presterer under det nasjonale gjennomsnittet Side 10

11 4. Brukerundersøkelser (Elevundersøkelsen) 4.1 Andelen som trives godt 4.2 Andelen som mobbes. 4.3 Andelen som får nok utfordringer i skolen. 4.4 Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå 4.5 Andelen som får faglige tilbakemeldinger 5. Brukerundersøkelse (NL kommune eget verktøy for kvalitetsutvikling) 5.1 Verdiplattform 5.2 Ledelse og kvalitetsutvikling 5.3 Rammefaktorer 5.4 Elevenes læringsutbytte og lærings ressurser 5.5 Undervisning og læringsprosess 5.6 Oppfølging av elever 6. Brukerunderøkelse(NL kommune sin medarbeiderundersøkelse) 6.1 Medarbeiderundersøkelse 7. Kompetanseutviklingstiltak hos de ansatte : 7.1 Oversikt over tiltakene 8. Virksomhetsplaner årlige virksomhetsplaner for hver skole Vurdering: Skoledrift er en kompleksvirksomhet. Det fremlagte forslag til mal for årlig rapportering vil gi skoleeier oversikt over ressursbruk, resultater og tiltak, som vil gi nødvendig beslutningsgrunnlag for videre prioriteringer på skoleområdet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen tilrår at hovedutvalg for levekår legger saken fram for kommunestyret med følgende forslag til mal for årlig rapportering for skolene i Nordre Land kommune: Årlig rapportering ved skolene i Nordre Land kommune 1. GSI statistikk, uttrekk på relevante indikatorer, som f.eks: 1.5 Elevtall 1.6 Voksentetthet 1.7 Ressursbruk pr. elev 1.8 Andel elever med enkeltvedtak. Side 11

12 2. Samlet oversikt over resultatene for Nasjonaleprøver, herunder: 2.1 Lesing 5 årstrinn: Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2.2 Regning 5 årstrinn: Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 2.3 Lesing 8årstrinn:Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2.4 Regning 8årstrinn: Andelen elever som presterer på laveste nivå ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 3. Grunnskolepoeng og eksamensresultater 3.1 Andel elever som presterer under det nasjonale gjennomsnittet 3.2 Andel elever som presterer under det nasjonale gjennomsnittet 4. Brukerundersøkelser (Elevundersøkelsen) 4.1 Andelen som trives godt 4.2 Andelen som mobbes. 4.3 Andelen som får nok utfordringer i skolen. 4.4 Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå 4.5 Andelen som får faglige tilbakemeldinger 5. Brukerundersøkelse (NL kommune eget verktøy for kvalitetsutvikling) 5.1 Verdiplattform 5.2 Ledelse og kvalitetsutvikling 5.3 Rammefaktorer 5.4 Elevenes læringsutbytte og lærings ressurser 5.5 Undervisning og læringsprosess 5.6 Oppfølging av elever 6. Brukerunderøkelse(NL kommune sin medarbeiderundersøkelse) 6.1 Medarbeiderundersøkelse 7. Kompetanseutviklingstiltak hos de ansatte : 7.1 Oversikt over tiltakene Side 12

13 8. Virksomhetsplaner årlige virksomhetsplaner for hver skole NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. mars Aage Sandlie Kommunalsjef Eric Martinussen Saken behandles i hovedutvalg for levekår 11. mars d.å. Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet. Side 13

14 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 10/09 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 1080/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1569 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: A20 &20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /08 Formannskapet adm /08 Kommunestyret /08 Hovedutvalg for levekår /09 Nordre Land Ungdomsråd /09 Formannskapet adm /09 Kommunestyret /09 Saksbehandler: ASA Utskrift til: FORDELER OG ULEMPER VED SAMMENSLÅING AV DOKKA UNGDOMSSKOLE OG DOKKA BARNESKOLE Sammendrag: Rådmannen anbefaler ikke at det opprettes en skolesjefstilling/enhetsleder grunnskole, da dette bryter med kommunens valgte tonivåmodell, men anbefaler at skoleutviklings- og koordineringsressursen i kommunens administrasjon styrkes. Rådmannen anbefaler primært å slå sammen enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole til en enhet, under en helhetlig ledelse. Dette fordi det gir den nye enheten bedre utnyttelse av ressurser; administrasjon, fagkompetanse, økonomi og lokaler og dessuten større fleksibilitet i organisasjonen og bedre sammenheng i det 10-årige skoleløpet. Sekundært anbefaler rådmannen at det ikke gjøres organisatoriske endringer, men at det iverksettes prosesser for å sikre et bedre samarbeid og en bedre samordning innenfor det tiårige skoleløpet. Uansett om det blir en eller to enheter, anbefales det at man gjennom bygge- og rehabiliteringsprosjektet ved Dokka barneskole, sikrer samlokalisering av personalrom, kantine, administrasjon og ledelse sentralt i skoleområdet, og at hensiktsmessig sambruk av spesialrom fastlegges i romprogrammet for utbyggingen. Vedlegg: 1. Prosjektgruppas rapport av Notat fra skolebesøk i Aurskog-Høland og Søndre Land kommuner

15 3. Referansegruppenes uttalelser 4. Styringsgruppas anbefaling vedr grunnskolens organisering behovet for en skolesjef/skoleenhet 5. Styringsgruppas tilråding vedrørende sammenslåing/ikke sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjektplan for forprosjekt Utredning av organisering av grunnskolen i Nordre Land og eventuell sammenslåing av enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole Saksopplysninger: Den første utredningen av en mulig sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole ble gjennomført våren I behandlingen av denne, i kommunestyrets sak 51/08, besluttet kommunestyret å iverksette en ny utredning, der det skulle brukes noe mer tid på prosess. Kommunestyrets bestilling lød slik; Det arbeides videre med en bredere utredning av organiseringen av grunnskolen i Nordre Land, herunder en eventuell sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. Parallelt arbeides det med forprosjekt for rehabilitering av Dokka barneskole. Forprosjektet skal ta høyde for både 1 eller 2 enheter med skisser, men det legges føringer om at spesialrom skal ha sambruk. Utredningen skal ikke forsinke oppstart av rehabiliteringen. Ressursene til skolene skal ikke reduseres. Formannskapet fastsetter i august klare mål for en grundigere utredning høsten Formannskapet i administrative saker vedtok i sak 10/08: Plan for forprosjekt for utredning avorganisering av grunnskolen i Nordre Land og eventuell sammenslåing av enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole bl.a. :Styringsgruppa konkretiserer målene i prosjektet Med utgangspunkt i at: forprosjektet skal levere en bred utredning om hvordan grunnskolen i Nordre land skal organiseres: 1. Evaluering i alle tre grunnskolene om måloppnåelse i forhold til tonivåmodellen. 2. Vurdere om en sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole vil gi bedre innhold og læringsresultater innenfor det 10-årige opplæringsløpet enn ved dagens organisering, samt vurdere overgangsordningen i grunnskolen 3. Beskrive og vurdere alternative administrative organiseringer. For punkt 2 må i tillegg pedagogiske og fysiske løsninger(bl.a. felles bruk av spesialrom) beskrives og vurderes. konkretiserte styringsgruppa følgende mål for prosjektet og de spørsmål utredningen skal gi svar på slik: Side 15

16 1. om skolene skal ha en koordinerende ledelse mellom grunnskolene og rådmannen i form av en skolesjef eller ikke 2. om Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole skal slås sammen til en enhet eller ikke, herunder vurdere mulige organisatoriske (ledelse og administrasjon), pedagogiske, fysiske løsninger og økonomiske konsekvenser som kan skisseres ved enten sammenslåing eller ved å fortsette som i dag. Styringsgruppa la til grunn kommunestyrets forutsetning rom at spesialrom skal sambrukes, det skal vises til de fordeler dette vil gi elevene, og det er et krav at daglig sambruk blir mest mulig praktisk og effektiv. Videre at ressursene til skolene ikke skal reduseres og at utredningen ikke skal forsinke rehabiliteringen ved Dokka barneskole. Prosessen: Prosjekteiere har vært ordfører og rådmann. Det ble etablert en styringsgruppe med kommunalsjef Aage Sandlie som leder og prosjektansvarlig, ordfører Liv Solveig Alfstad, familierådgiver, og senere flyktningkonsulent Marit Ørstad, kommunalsjef Inger Berit Heimdal og rådmann Jarle Snekkestad. Rådmannen trakk seg fra styringsgruppa den 6. februar, før styringsgruppa formelt hadde fått behandlet prosjektgruppas rapport, og gjort seg opp en mening om sin anbefaling. Rådmannen gjorde dette for å kunne gjøre en egen vurdering og fremme en selvstendig innstilling i saken. Det ble etablert en prosjektgruppe, og Anna Opheim, rektor ved Snertingdal skole, ble rekruttert inn som prosjektleder, for å sikre en ekstern og mest mulig uhildet ledelse av prosessen. Prosjektgruppa har ellers bestått av kommunens tre rektorer og en lærerrepresentant fra hver skole. Referansegrupper (bl.a. høringsinstanser) har vært Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved de tre skolene, Utdanningsforbundet, lærerkollegiene ved de tre skolene, PP-tjenesten, Barnevernet, Skolehelsetjenesten, Ungdomsrådet og Hovedutvalg for levekår. Informasjon og kommunikasjon har vært vektlagt i prosessen, og det har vært rikelig med muligheter til å ytre sine synspunkter, både i møter, i skriv og i media. Prosjektgruppas medlemmer har brakt informasjon tilbake til sine skoler, det har vært arrangert et kick-off møte med ledelsen ved skolene, tillitsvalgte og FAU-lederne, et eget informasjonsmøte for alle ansatte i skolene og et informasjonsmøte for alle foreldre som har barn i barnehage og skole, der også formannskapet, hovedutvalg for levekår og samtlige ansatte ble invitert. Møtet talte over 70 deltakere. Prosjektansvarlig og prosjektgruppa har reist på ekskursjon til Aurskog-Høland og Søndre Land kommuner. I Aurskog-Høland kommune har man på tre steder har slått sammen en barneskole og en ungdomsskole. Dette er Aursmoen skole (527 elever), Bjørkelangen skole (ca 490 elever) og Bråte skole (ca 420 elever). I denne kommunen hadde det blitt vedtatt politisk, uten noen forutgående faglig prosess, at disse skolene skulle slås sammen og at skolesjefstillingen skulle gjeninnføres. Side 16

17 På alle disse tre skolen ble det gitt en grundig informasjon om fordeler og ulemper ved den nye organiseringen. Skolelederne var i overveiende grad positive, og påpekte særlig samhandlingen/samarbeidet mellom alle trinn i det 10-årige skoleløpet som den største gevinsten. Et samarbeid de ikke hadde fått til å fungere ved gammel organisering. Det ble også rapportert om god medarbeidertilfredshet. Det andre reisemålet var Søndre Land. Her er Søndre land ungdomsskole og Fryal barneskole lokalisert i samme bygningsmasse, men man har valgt å beholde skolene som separate skoler med hver sin administrasjon bestående av rektor og inspektør. De var også fornøyd med sin organisering og understreket nærhet til både de ansatte og elevene ved dagens organisering Når det gjaldt samarbeid mellom trinnene avgrenset dette seg i hovedsak til å gjelde overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Til informasjonsmøtet i Nordre Land, i auditoriet ved Dokka ungdomsskole, med alle foreldre i skole og barnehage invitert, dessuten ansatte og politikere; deltok rektor ved Bråte skole i Aurskog-Høland og rektorene ved Søndre Land ungdomsskole og Fryal skole og fortalte om sine erfaringer. Anbefaling vedr skolesjef eller ikke: Når det gjaldt spørsmålet om å gjeninnføre skolesjeffunksjonen eller ikke (en enhetsleder for de tre skoleenhetene), la styringsgruppa opp prosessen slik at den først vurderte dette spørsmålet og formet et standpunkt (med bakgrunn i et notat forfattet av rådmannen), som deretter ble sendt til prosjektgruppa for drøfting, før prosjektgruppas synspunkter kom tilbake til styringsgruppa. Styringsgruppa anbefalte ikke innføring av skolesjef/enhetsleder og en egen skoleenhet i Nordre Land kommune, men pekte på behovet for å styrke den skoleadministrativ ressursen (skolekoordinator). Omorganiseringen som er gjort av rådmannens ledergruppe fra skal kunne ivareta behovet for noe styrket overordna ledelse på skolesiden. Prosjektgruppa sluttet seg til denne vurderingen. Anbefaling vedr å slå sammen til en enhet, eller fortsette som to: Prosjektgruppa la til grunn en rekke ønsker for grunnskolen i Nordre land, som alle var enige om. Utdrag fra dette er; gode læringsresultater, likverdige tilbud, gode overganger fra barneskole til ungdomsskole, bedre samarbeid mellom barneskolen og ungdomsskolen, få til en bedre, konstruktiv åpenhet mellom skolene, at de to administrasjonene i skolene(dokka b- skole og Dokka u-skole) nærmer seg hverandre, mer samarbeid på tilsvarende trinn mellom alle tre skolene, fagsamarbeid fra 1-10, funksjonelle skolebygg osv. Jamfør prosjektgruppas rapport for uttømmende liste. Prosjektgruppa ser mange fordeler med å være en 1-10 skole, representantene fra Torpa barne- og ungdomsskole kan være med å understreke det. De kan også bekreftes at det er ikke sjølsagt at alle de opplistede fordelene utnyttes og er optimale i en 1-10 skole, noe besøksskolene også var tydelige på. De var også svært tydelige på at suksessfaktorer for å få til en god sammenslåing av barneskole og ungdomsskole er at byggene ligger tett sammen, har felles personalrom og samlokalisert administrasjon. Side 17

18 Prosjektgruppa har vurdert fordeler og ulemper ved en eller to enheter ut fra følgende forhold; fysiske løsninger, innhold i skolen, læringsresultater, overgangsordninger, økonomi og foreldrenes rolle. Rådmannen har kommentert disse i sin vurdering under. Prosjektgruppa peker på to faktorer de mener er meget betenkelige: - Hvis Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole slås sammen vil elevtallet bli ca 560 med en liten nedgang de nærmeste årene. Prosjektgruppa mener dette kan bli en for stor skole. - Det er stor motstand mot sammenslåing i barneskolepersonalet og i FAU ved skolen. Motstanden er ikke så stor i ungdomsskolen, men den er absolutt til stede. Sammenslåingsprosessen vil kreve mye tid og ressurser. Prosjektgruppas utsagn tyder på at den mener dette ikke er riktig i den nåværende situasjonen. Prosjektgruppas anbefaling er derfor at skolene bør fortsette som to separate enheter, men mener det må gjøres endringer ved at gode tiltak fra ekskursjonskommunene implementeres i vår kommune, det skapes et bedre fagsamarbeid mellom alle skolene i kommunen, at samarbeidet mellom Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole må styrkes umiddelbart på flere områder. Prosjektgruppa mener at økonomiske midler må benyttes til en veileder som kan hjelpe rektorene i det fremtidige krevende arbeidet for å få til varig forpliktende samarbeid mellom alle grunnskolene i Nordre Land. En slik satsing vil være gull verdt for framtidig grunnskoleutvikling i kommunen. Styringsgruppas anbefaling: Ut fra en samlet vurdering av de utfordringer som ligger i samhandling og samarbeid innenfor det 10-årige skoleløpet ved grunnskolene på Dokka har styringsgruppa gitt slik uttalelse: Alt. a): Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole slås sammen til en resultatenhet fra Det skal være et felles personalrom/kantine for enheten og administrasjonen skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape en felles kultur og faglig og pedagogisk samarbeid i personalet. Alt. b) Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole opprettholdes som to enheter. Det skal være felles personalrom/kantine for de to enhetene og administrasjonene skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape økt faglig og pedagogisk samarbeid mellom de to skolene. Styringsgruppa mener at fordelene ved å ha en felles rektor og en samlet ledelse for de to skolene har det største utviklingspotensialet i forhold til å skape sammenheng, felles kultur og verdiplattform i det 10-årige skoleløpet. En slik organisering gir også det beste utgangspunktet for god utnyttelse av ressurser; administrasjon, fagkompetanse, økonomi og lokaler, og gir i tillegg fleksibilitet i organisasjonen. Samlet sett gir dette det beste utgangspunkt for elevenes læring. Styringsgruppa holder alternativ a som det klart beste. Det forutsettes at prosesser som beskrevet i alternativene også omfatter Torpa skole. Side 18

19 Oppsummering av referansegruppenes uttalelser: I tillegg til denne oppsummeringen er alle uttalelser samlet i eget hefte, som vedlegges saken. I oppsummeringen under er det kun tatt med referansegruppenes syn på de to hovedproblemstillingene 1. Skolesjef/ikke skolesjef 2. Sammenslåing/ikke sammenslåing av enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. I mange av uttalelsene er det framført en argumentasjon, en anbefaler derfor at uttalelsene leses i sin helhet for å få et riktig bilde, da oppsummeringen alene ikke yter uttalelsene full rettferdighet. Nr Uttalelse fra Sammenfatning av uttalelsen 1 Hovedutvalg levekår 1. Dagens tonivåmodell med rektorene som enhetsleder beholdes 2. Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole beholdes som to resultatenheter. Det legges klare føringer på at samarbeidet mellom skolene skal styrkes og videreutvikles. Samarbeidet skal videreutvikles mellom alle grunnskolene i Nordre Land 2 Utdanningsforbundets klubb ved Dokka barneskole * 1. Skolesjef: Ønsker en koordinator som er over rektorene og jobber for skolene på kommunenivå 2. Ønsker at Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole skal være to selvstendige 3 Samarbeidsutvalget ved Dokka barneskole * 4 Personalet ved Dokka barneskole 5.FAU ved Dokka barneskole 6 Utdanningsforbundets klubb ved Dokka ungdomsskole * enheter som fungerer godt sammen. 1. Skolesjef: Samarbeidsutvalget mener kommunen bør ha egen skolesjef som koordinerer alle skolene i Nordre Land. Det bør opprettes en skolesjefstilling. Vi mener det er uheldig at dette arbeidet skal ligge som en del av kommunalsjefens oppgaver. 2. Samarbeidsutvalget går sterkt i mot å slå sammen Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. Skolene må bestå som egne enheter med hver sin administrasjon. 1. Ønsker en skolekoordinator/skolesjef som jobber for skolene på kommunenivå 2. Ønsker ikke en sammenslåing av skolene. 1. Skolesjef: FAU går inn for å ha en skolesjef som kan øke samarbeidet mellom skolene og koordinere dette. 2. FAU stiller seg negative til en sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. 1. Skolesjef/ikke skolesjef kommenteres ikke 2. Ønsker ikke en skolesammenslåing og mener Side 19

20 7 FAU ved Dokka ungdomsskole 8 Personalet ved Dokka ungdomsskole 9 Personalet ved Torpa barne- og ungdomsskole 10 FAU ved Torpa barne- og ungdomsskoe 11 Utdanningsforbundet i Nordre Land dette vil være overveiende negativt i forhold til elevenes læring og lærernes arbeid. 1. Skolesjef: FAU tror det vil gi positive effekter å gjeninnføre en stilling som skolesjef i Nordre Land kommune. 2. Mener det både er mange fordeler og mange ulemper ved sammenslåing og ved å beholde to enheter. Valg av én eller to enheter er bl.a. avhengig av organisering. 1. Skolesjef/ikke skolesjef kommenteres ikke 2. Ved avstemning ble fordelingen 12 mot sammenslåing og 8 for, 1 blank stemme. 1. Ønsker å få tilbake et skolekontor og en skolesjef. 2. Føler de står litt utenfor diskusjonen når det gjelder sammenslåing/ikke sammenslåing av Dokka-skolene, peker imidlertid på at en sammenslåing vil føre til en tung overgangsperiode for de to skolene, noe som vil stjele mye tid og krefter fra personalet. Vanskelig å se fordelene ved en sammenslåing. 1. Vil heller ha et skolekontor med en pedagogisk ballast overordnet rektorene på grunnskolene enn 2. sammenslåing av skolene på Dokka. Mener er viktig å være små for å få en attraktiv skole hvor elevene trives og oppnår gode resultater. 1. Går inn for en skolesjef, gjerne som en støttefunksjon som avlaster rektorene i visse saker. 2. Går i mot en sammenslåing av Dokkaskolene. 12 Familie og helse Synes det er vanskelig å komme med klare uttalelser i forhold til hva som vil være best for grunnskolene i framtiden, ut fra at det ikke er sagt noe om hvordan skolene, etter en eventuell sammenslåing, skal organiseres. Samarbeidspartnerne i Familie og helse ser det som en stor fordel hvis skolene har et større samarbeid, slik at vi kan møte en enhetlig skole i Nordre Land i forhold til for eksempel kompetansedeling, satsingsområder, verdier, holdninger og liknende. Dette bør være mulig å få til enten de to grunnskolene på Dokka er en eller to enheter. 13 Ungdomsrådet 1. skolesjef: 10 stemte mot, én stemte for innføringen av skolesjefstilling. 2. Sammenslåing av Dokka barneskole og Side 20

21 Dokka ungdomsskole: 7 stemte for og 4 stemte mot. De mest gjentatte argumenter i mot en sammenslåing er at skolen blir stor, større enn anbefalt fra myndighetenes side, at rektor får et stort kollegium å lede og i praksis må lede gjennom inspektører/assisterende rektorer, at overgangen mellom barneskole og ungdomsskole kan bli mer utydelig, noe som er negativt for noen elever. Det vises til uttalelsene. Vurdering: Innledningsvis vil rådmannen understreke at skolestrukturen i Nordre Land kommune er svært sentralisert og meget effektiv. Vi har store og velfungerende skoler, med særegne kvaliteter, med dyktige ledere og kompetente medarbeidere. Økonomistyringen i 2008 har vært tilfredsstillende. Skolene er i utvikling, og har maktet å sette det pedagogiske utviklingsarbeidet høyt på dagsorden. Rådmannen vil samtidig peke på at inntrykket av manglende samarbeid og for tette vegger mellom ungdomsskolen og barneskolen til en viss grad er blitt forsterket i denne prosessen. Dette er ikke tilfredsstillende, uansett organisering i en eller to enheter. Begge skoler har ansvaret for å sikre et godt tiårig skoleløp for alle elever, gjennom et tett og godt samarbeid. Rådmannen kan konkludere med at det har vært gjennomført en god prosess, i den forstand at alle som har en mening og blir berørt, har fått muligheten til å fremme sitt syn, samt at det er hentet inn gode og meget relevante eksempler fra Aurskog-Høland og Søndre Land. Prosjektansvarlig og prosjektledelse skal berømmes for dette. Ikke alle har vært tilfredse med prosessen. Både Utdanningsforbund og FAU har fremmet ønske om å sitte i styringsgruppa, men har ikke fått den muligheten. Dette fordi rådmannen er av den oppfatning at prosjektet må styres av de som er gitt ansvaret for å nå målene med utredningen, nemlig rådmannen, og den kompetansen som rådmannen mener må inn i prosjektet. Utdanningsforbundet skal dessuten delta i sluttbehandlingen av saken, i Formannskapet i administrative saker (F-admin). Prosjektgruppa og styringsgruppa er i mot innføring av en skolesjef, mens mange av referansegruppene har uttalt seg positivt til innføring av stilling som skolesjef. De fleste peker på behovet for å styrke koordineringen og utviklingsressursen på kommunenivå. Når det gjelder sammenslåing har nesten alle referansegrupper, bort sett fra to, gått i mot en sammenslåing. Den eneste gruppen som er for en sammenslåing er Ungdomsrådet. Det er interessant at Ungdomsrådet, som består av elever, gjerne ser en skole der samhandlingen er større. Styringsgruppa anbefaler på sin side en sammenslåing, og vektlegger behovet for samhandling og de muligheter for bedre ressursutnyttelse i bred betydning til grunn for sin anbefaling, og peker på de muligheter en slik organisering gir i forhold til elevenes læring. Det er utvist et stort og levende engasjement i denne prosessen, spesielt blant de ansatte og FAU ved Dokka barneskole, og rådmannen har ikke kunnet unngå å registrere stor motstand mot sammenslåing av enhetene. Side 21

22 Rådmannen vil omtale de viktigste argumenter og påstander som er ført i marken i sin vurdering under. Rådmannens vurdering av skolesjef eller ikke: Rådmannen vil ikke anbefale en innføring av skolesjefstilling/enhetsleder grunnskole som et nytt administrativt ledd mellom rådmannen og skolene, slik at skolene i realiteten samlet ville blitt en enhet. Dette vil være å innføre et tredje ledernivå, og dermed bryte med prinsippet om kun to ledernivåer i kommunen. En innføring av skolesjef vil måtte få konsekvenser for ressursbruk, og vil kunne influere på andre enheter enn skolene. Hvis en slik funksjon blir innført, vil lederressursen måtte hentes fra rådmannens ledergruppe, da det ikke finnes ledige lederressurser i dag. Dette for å ikke svekke skolene. Rådmannen mener videre at oppbyggingen av et slikt hierarki vil ha negative effekter på rektorenes og skolenes følelse av ansvar for egen virksomhet, det kan redusere kreativiteten og hindre gode lokale løsninger som dagens myndiggjorte skoleledere i stor grad sikrer. Rådmannen ser imidlertid at skolen, med sine spesielle utfordringer til utvikling av kvalitet i læringsarbeidet og økt læringsutbytte, har behov for et styrket ressurs på kommunenivå, som kan bistå skolene i dette. Rådmannen tolker det også slik at det er denne ressursen de fleste høringsinstansene savner, ikke nødvendigvis en funksjon som får benevnelsen skolesjef. Begrunnelsen for at denne styrkingen bør komme er at ved innføring av tonivåmodellen ble nye oppgaver lagt under rektors ansvar, uten at ressursen ble økt. Samtidig ble det koordinerende ledd på kommunenivå tatt bort. Denne ressurser ble til dels gjeninnført i 2005, ved opprettelse av en 70% skole- og barnehagekoordinator, men dette er ikke tilstrekkelig. Økt ressurs til veiledning/koordinering vil bringe skoleverket i vår kommune nærmere de ressurser som øvrige kommuner i Gjøvik-regionen bruker på tilsvarende funksjoner. Rådmannens vurdering av fysiske forhold: Rådmannen støtter prosjektgruppas vurderinger vedr samlokalisering av flere av skolenes funksjoner, og legger uansett organisering, til grunn at det i forbindelse med bygge- og rehabiliteringsprosjektet ved DBS, sikres samlokalisering av begge skolers personalrom, felles kantine, felles administrasjonslokaler og samlokalisering av ledelse. Videre at spesialrom sambrukes, og at dette avklares i romprogrammet. Rådmannen mener at en slik samlokalisering må gjøres selv om det skulle bety noe fordyrende tiltak. Rådmannen vektlegger dette, med basis i de erfaringene skolene i Aurskog-Høland har høstet. Der ble det alle steder poengtert at det var to suksesskriterier ved sammenslåing av skoler; Felles personalrom og at administrasjonen var samlokalisert. I Søndre Land er også administrasjonen samlokalisert, selv om det er to skoler med hver sin rektor, så har de kontor ved siden av hverandre og er fornøyd med en slik løsning. I vår kommune er en nå i den gunstige situasjonen at det parallelt med spørsmålet om organisering av skolene på Dokka, foregår planlegging av nybygg/rehabilitering ved Dokka barneskole, der det er lagt til grunn at spesialrom skal sambrukes. En slik mulighet til å se to prosesser i sammenheng får en sannsynligvis ikke igjen. Side 22

23 Rådmannens vurdering av en eller to enheter: Rådmannen vil konkretisere hvordan disse to alternativene i praksis vil arte seg; - hvis DUS og DBS slås sammen, vil det bli tilsatt en enhetsleder/rektor, og eksempelvis tre inspektører. Det kan bety en inspektør for småskoletrinnet, en for mellomtrinnet og en for ungdomstrinnet, som sammen med rektor, ivaretar ledelsen av enheten, pedagogisk utviklingsarbeid og medarbeiderne. Personalgruppa blir på omkring personer. Elevene vil fortsatt være adskilt fysisk, omtrent som i dag, med småskoletrinn og mellomtrinn på barneskolen, og ungdomstrinnet på ungdomsskolen. Alle fellesfunksjoner og samlokaliserte funksjoner vil være lokalisert sentralt, med kortest mulig avstand til barneskolen og ungdomsskolen. I en overgangsfase må det brukes ekstra ressurser på sammensmelting og kulturbygging. - hvis dagens to enheter fortsetter som egne enheter, vil det være nødvendig å ha et ekstra fokus og bruke ekstra ressurser på økt samarbeid og samordning. Rådmannen ser at prosjektgruppa har lagt fram vurderinger av fysiske løsninger (samlokalisering, sambruk osv.). Disse synspunktene vil bli tatt med inn i bygge- og rehabiliteringsprosjektet, og omtales ikke nærmere her. Når det gjelder prosjektgruppas vurdering av fordeler og ulemper ved sammenslåing, vil rådmannen gi sine vurderinger til dette under; Organisering, administrativt/pedagogisk: Fordelen prosjektgruppa har pekt på er muligheten til en enhetlig ledelse og en felles kultur. Etter rådmannen syn har prosjektgruppe ikke pekt på fordelene med et større pedagogisk miljø, bredere spekter av kompetanse og muligheten til å bruke kollegers spesialkompetanse i større grad. Det samme gjelder muligheten for tettere fagsamarbeid på tvers av hovedtrinnene. De ulemper prosjektgruppa har pekt på er at elevtallet blir for stort, og at mye ledelse må delegeres til inspektørene. Rådmannen mener dette kan være utfordrende, men på vil påpeke at både antallet ledere (4) er det samme som i dag (med det samme antall ansatte), og at elevtallet vil være det samme som i dag. Det er etter rådmannens syn lite sannsynlig at elevene vil oppleve noe negativt knyttet til denne omorganiseringen, da dette jo handler om en endring i ledelsen av skolene. Lærerne vil fortsatt bli fulgt opp av en leder, om denne er rektor/enhetsleder selv, eller en inspektør/assisterende rektor. Rådmannen er videre uenig i påstanden om at alle de positive effekter kan hentes ut selv om man fortsetter med to enheter. All organisasjonspsykologi viser at avdelingsskiller eller organisasjonsskiller skaper både formelle, praktiske og psykologiske hindringer for god samordning på tvers. Dette vil derfor etter rådmannens syn, være en ekstra utfordring hvis det opprettholdes to enheter, og må håndteres deretter. Innhold og læringsresultater: Prosjektgruppa har pekt på en rekke fordeler ved begge punkt som rådmannen deler fullt ut, men det kreves en omstillings- og utviklingsprosess for å hente ut disse gevinstene. Eksempler fra Aurskog-Høland har vist at det er mulig. Side 23

24 Prosjektgruppa har pekt på at ulemper kan være et tungrodd system, der pedagogikk vil komme i bakgrunnen, fordi mer tid vil gå med til organisering, og at man lett kan miste oversikten. Prosjektgruppa mener man kan få samme effekt ved å samarbeide som to selvstendige skoler. Rådmannen på sin side vil mene at disse mulige ulempene i liten grad vil være risikofaktorer, da inndelingen av trinnene og den fysiske plasseringen av elevene i svært liten grad vil bli endret. Videre vil rådmannen hevde at muligheten til å drive pedagogisk utviklingsarbeid vil øke, i takt med større økonomisk handlefrihet, og mulighet til å styre ressurser til de trinn som har det største behov. Dette uavhengig av om det for eksempel er mellomtrinn eller ungdomstrinn. Dessuten åpner en sammenslåing for økt bruk av kompetansen i elevgruppa på tvers av hovedtrinnene. Det har vært framhevet at for store skoler ikke er gunstig for elevenes læringsresultat. Her er det vanskelig å vise til entydige resultater. Det har for eksempel vist seg at resultater fra nasjonale prøver har blitt bedre etter at skoler har blitt sammenslått, slik at en har fått bedre sammenheng i det 10-årige skoleløpet. Det er svært mange andre faktorer enn skolens størrelse som er med på å påvirke læringsresultatet, bl.a. kvaliteten på undervisningen i den enkelte gruppe, klasseledelsen, relasjonen mellom lærer og elev osv. Overgangsordninger: Prosjektgruppa peker på at ulemper kan være at elevene mister den naturlige overgangen mellom barneskole og ungdomsskole og at noen elever trenger sjansen til å begynne helt på nytt. Rådmannens vurdering er at overgangen fysisk sett vil være den samme som i dag, og de vil i all hovedsak oppleve å få nye lærere når de starter på ungdomstrinnet. Rådmannen ser derfor kun positive effekter av en sammenslåing når det gjelder overgangen, da lærerne i større grad kan samtale om å lage gode overganger for den enkelte. Det at noen elever kan ønske å starte helt på nytt, med blanke ark, er ikke grunn god nok til å skrinlegge en sammenslåing. Da bør man i stedet spørre om det ikke er i elevens beste interesse at overgangen blir best mulig for dem? Om dette kan ivaretas selv om det er to skoler, er selvsagt mulig, men det er trolig enklere hvis det er en skole. Økonomi: Rådmannen slutter seg til opplistingen av de økonomiske muligheter en enhet kan gi. Rådmannen ser prosjektgruppas betenkeligheter knyttet til at man ved en sammenslåing, lager en stor enhet, som kan være mer utfordrende å styre økonomisk. Dagens to enheter styres av myndiggjorte enhetsledere, som tar ansvar for den frihet de er gitt. Det blir viktig å videreføre denne arbeidsformen i en eventuell ny og større enhet. *** Rådmannen erkjenner at en sammenslåing av de to enhetene vil gi en stor enhet. Spørsmålet er om den blir for stor? Enheten Teknisk drift og eiendom har omkring 90 ansatte, ledet av en enhetsleder og to (tre) avdelingsledere. Enheten Omsorg og rehabilitering har ca. 350 ansatte og ledes av en enhetsleder og et sett med avdelingsledere. Hvis vi får en Dokka barne- og ungdomsskole, vil for eksempel rektor/enhetsleder og tre inspektører være å sammenligne med for eksempel Teknisk drift og eiendom. Selvsagt er forskjellene i virksomhetens art Side 24

25 mange, men det handler likevel om en sammenlignbar ledelsesutfordring. Erfaringene er at dette kan fungere godt. Størrelsen kan derfor ikke være et tungt argument mot sammenslåing. I realiteten blir heller ikke skolen større. Det er ikke snakk om å flytte sammen elever fra flere skoler. Elevene ved barneskolen skal i all hovedsak gå i barneskolens lokaler og elevene på ungdomsskolen skal bruke ungdomsskolens lokaler. Det som det er snakk om er å samle skolene under én administrasjon. Dette vil kreve en annen måte å lede på. Det vil si at rektor i større grad må lede gjennom andre. Ved de sammenslåtte skolene prosjektgruppa besøkte ble dette løst ved at det var en inspektør for småskoletrinnet, en for mellomtrinnet og en for ungdomstrinnet. Disse og rektor utgjorde dermed skolens ledergruppe. Antall personer i administrasjonen reduseres ikke og nærhet til både personalet og, enda viktigere, til elevene kan ivaretas i like godt som med dagens ordning. Inspektørene må da ta seg av den daglige driften mens rektor får mer tid til overordnet ledelse og utviklingsarbeid. Hvis vedtaket blir sammenslåing, bør denne iverksettes raskt, slik at rektor for en sammenslått enhet kan ha betydelig innflytelse på prosessen med nybygg/rehabilitering. Slik som den merkantile bemanningen i dag er ved de to skolene har hver av dem en stilling i 80 %. En samlokalisering av disse kan gi betydelige gevinster. Det er betydelig motstand fra de ansatte, særlig ved Dokka barneskole, mot å slå sammen de to enhetene. En kan derfor spørre om det er fornuftig å gjennomføre en sammenslåing når det er så stort engasjement i mot. Hvis en likevel velger sammenslåing må det investeres i svært gode prosesser i arbeidet videre dersom en skal lykkes. Ettersom en har lykkes med dette i rimelig grad i andre kommuner, må det også være mulig i vår kommune. Uansett hvilket vedtak som fattes i saken, så står samarbeid mellom skolene som en utfordring det må gripes fatt i. Det som legges fram til behandling i denne saken er sluttbehandlingen av et forprosjekt. Dette må tas videre i et hovedprosjekt, der målene må fastsettes i forhold til vedtaket som fattes. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet-adm. til å fatte slikt vedtak: 1. Det opprettholdes en ren tonivåmodell i skoleverket, og det opprettes ikke en stilling som skolesjef som et ledernivå mellom rådmannen og resultatenhetene. Dagens ressurser til koordinering/veiledning på kommunenivå styrkes med virkning fra Dette innarbeides i handlingsplan/økonomiplan for perioden Primært: Alt. a): Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole slås sammen til en resultatenhet fra Det skal være et felles personalrom/kantine for enheten og administrasjonen skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape en felles kultur og faglig og pedagogisk samarbeid i personalet. Side 25

26 Sekundært: Alt. b) Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole opprettholdes som to enheter. Det skal være felles personalrom/kantine for de to enhetene og administrasjonene skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape økt faglig og pedagogisk samarbeid mellom de to skolene. 3. Prosesser som går på økt samarbeid i det 10-årige skoleløpet skal også omfatte Torpa barne- og ungdomsskole. NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. februar Jarle Snekkestad Rådmann Aage Sandlie Behandling i Formannskapet adm.: Ordfører orienterte om at hun ønsker å sette denne saken opp som referatsak på sakslista til kommunestyret, slik at kommunestyret selv kan ta stilling til om de ønsker å trekke fullmakten om behandling av slike saker i formannskapet-administrative saker. Dersom kommunestyret ikke gjør vedtak om å realitetsbehandle saken, blir behandlingen i F-adm stående som endelig vedtak i saken. Rådmannen redegjorde om innholdet og prosessen i saken, og refererte uttalelser fra rektorene ved Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole, og en mail fra Tove Vesterås, som ikke var mottatt da sakspapirene ble utsendt. Kommunalsjef Aage Sandlie supplerte med noe informasjon. Arnfinn Eng (BL) fremmet forslag om å vedta innstillingens pkt. 1 og 3, og pkt. 2, alt. b, med følgende endring: Den midterste setningen om felles personalrom/kantine strykes. Første og siste setning beholdes. Avstemning: Pkt. 1: Enstemmig vedtatt. Pkt. 2, alt. a: Falt med 7 mot 3 stemmer. Pkt. 2, alt. b: Arnfinn Engs forslag falt med 7 mot 3 stemmer. Pkt. 2, alt. b: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Pkt. 3: Enstemmig vedtatt. Side 26