MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 1/09 2/09 3/09 REKRUTTERINGSTILTAK - PRIORITERING AV BARNEHAGEPLASS LIVSFASEPOLITIKK - SENIORTILTAK FORDELER OG ULEMPER VED SAMMENSLÅING AV DOKKA UNGDOMSSKOLE OG DOKKA BARNESKOLE NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. februar Liv Solveig Alfstad ordfører

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 1/09 Utvalg: Formannskapet adm. Lnr.: 921/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/276 Saksbeh.: Inger Berit Heimdal Arkivnøkkel.: A10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet adm /09 Saksbehandler: IBH Utskrift til: REKRUTTERINGSTILTAK - PRIORITERING AV BARNEHAGEPLASS Sammendrag: Nordre Land kommune ønsker å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere til stillinger i kommunen, slik at vi kan opprettholde og utvikle kvalitet på tjenestene våre. I den forbindelse har vi benyttet barnehageplass som rekrutteringstiltak for de yrkesgruppene som til enhver tid er vanskeligst å rekruttere til. For barnehageåret 2009/2010 prioriteres følgende stillinger til barnehageplass som rekrutteringstiltak: Sykepleiere i Omsorg og Rehabilitering Kommunale ledere Vernepleiere i Omsorg og Rehabilitering og Familie og Helse Ingeniører Lærere, ved helt spesielle rekrutteringsbehov i grunnskolen Ansatte i barnevern m/helse- og sosialfaglig høgskole Førskolelærere i barnehagene. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Administrasjonsutvalget gjorde i sak 022/91 følgende vedtak om endring i sak 002/01: 1. Nøkkelpersonell som er vanskelig å rekruttere til/beholde i kommunale stillinger gis barnehageplass som rekrutteringstiltak.

3 2. Hvilke grupper som skal omfattes av rekrutteringstiltak vurderes hvert år, før nytt inntak i barnehagene. 3. Tilsettingsrådet innstiller til formannskapet-adm. Om hvilke grupper som bør prioriteres til rekrutteringstiltak. Når det gjelder pkt. 3, vil det i praksis være enhetslederne som nå anbefaler hvilke stillinger som bør prioriteres, etter at disse ble gitt delegert myndighet i tilsettingssaker. Tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser, da tiltaket kun gjelder tildeling av barnehageplass. De som blir gitt barnehageplass, betaler ordinære satser. For barnehageåret 2008/2009 var følgende grupper prioriterte: Sykepleiere i Omsorg og Rehabilitering Vernepleiere i Omsorg og Rehabilitering og Familie og Helse Leger i helsetjenesten Lærere ved helt spesielle rekrutteringsbehov i grunnskolen Ingeniører. Vurdering: Enhetslederne er forespurt om hvilke grupper som bør prioriteres neste barnehageår. Behovet vurderes helt konkret i forhold til erfaringer med rekruttering siste år, samt de behov enhetene ser på dette tidspunkt. Tilbakemeldingene går ut på at sykepleiere, vernepleiere, lærere og ingeniører bør opprettholdes. I tillegg er det ønskelig at ansatte innen barnevern og førskolelærere i barnehagene tas inn. Jeg har forespurt barnehagene om hvor stor andel av plassene som gis disse gruppene. Det viser seg at kun ca. 1 % av plassene blir benyttet til dette rekrutteringstiltaket, og dermed ikke fortrenger andre søkere i stor grad. Jeg anbefaler derfor at tiltaket opprettholdes, inntil vi innfører barnehagegarantien, og at de foreslåtte yrkesgruppene prioriteres til barnehageplass som rekrutteringstiltak 2009/2010. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet-adm. til å fatte slikt vedtak: 1. Følgende stillinger prioriteres til barnehageplass som rekrutteringstiltak barnehageåret 2009/2010: Sykepleiere i Omsorg og Rehabilitering Kommunale ledere Vernepleiere i Omsorg og Rehabilitering og Familie og Helse Ingeniører Lærere, ved spesielle rekrutteringstiltak i grunnskolen Førskolelærere i barnehagene Fagstillinger i barnevernet. Side 3

4 2. Med tilbud om barnehageplass menes en ordinær barnehageplass i tråd med det tilbudet kommunen til enhver tid har i barnehagesektoren. Fortrinnsretten gjelder i utgangspunktet ved hovedopptaket til barnehagene og evt. Ledige plasser i løpet av året. 3. Barnehageplass som rekrutteringstiltak prioriteres etter funksjonshemmede barn, jfr. barnehagelovens Barnehageplass som rekrutteringstiltak prioriteres etter barn som er henvist fra barnevernet. 5. Barnehageplass som rekrutteringstiltak prioriteres etter barn med helsemessige, sosiale eller psykiske problemer. Opplysningene må være dokumentert av lege, PP-kontor eller sosialkontor, og tydeliggjøre hvor viktig barnehageplass er for barnet, jfr. vedtektenes 6, pkt Barnehageplass som rekrutteringstiltak prioriteres etter barn fra hjem der det er sosiale, psykiske eller store helsemessige problemer. Dokumentasjon må følge søknaden, og tydeliggjøre hvor viktig barnehageplass er for barnet, jfr. vedtektenes 6, pkt. 5. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. februar Jarle Snekkestad Rådmann Inger Berit Heimdal Side 4

5 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 2/09 Utvalg: Formannskapet adm. Lnr.: 913/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/275 Saksbeh.: Inger Berit Heimdal Arkivnøkkel.: 034 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet adm /09 Saksbehandler: IBH Utskrift til: LIVSFASEPOLITIKK RETNINGSLINJER FOR SENIORTILTAK Sammendrag: Det er en utfordring for kommunen å holde på verdifull kompetanse fordi ansatte går ut av arbeidslivet tidlig. Den reelle pensjoneringsalderen i kommunen er lav, og det vil være nødvendig å øke denne for å møte rekrutteringsbehovet i framtiden. For å få ansatte til å stå lenger i stillingen, foreslår rådmannen å følge opp seniorer særskilt med god dialog, tilrettelegging og ulike økonomiske tiltak som kan avtales individuelt. Rådmannen foreslår at Formannskapet-adm vedtar foreslåtte retningslinjer for seniortiltak i Livsfasepolitikken. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F-adm sak 11/08 Saksopplysninger: Seniorpolitiske tiltak er en del av vår livsfasepolitikk, som er en integrert del av arbeidsgiverpolitikken. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har en målsetting om å øke den reelle pensjoneringsalder. Behovet for framtidig arbeidskraft i kommunesektoren blir en utfordring. Andelen av befolkningen som er i aldersgruppen år vil vokse kraftig i de nærmeste årene, og andelen seniorer er stor i kommunesektoren. Gode AFP-ordninger har gjort at mange av disse vurderer å gå av ved 62 år. Seniorer sitter inne med mye erfaring og spesifikk kompetanse fra egen arbeidsplass. Store etterkrigskull er på veg ut av arbeidslivet, og vi vil oppleve en stor generasjonsveksling,

6 som vi ikke tidligere har opplevd. Det kan bli en utfordring for oss å erstatte kompetansen som dermed går tapt. Antall medarbeidere som når alder for mulig uttak av AFP: I forbindelse med arbeidet med verdiene i arbeidsgiverpolitikken, har hele organisasjonen uttalt seg om hvilke seniortiltak de ønsker. Dette er tiltakene som er oftest nevnt: 80 % stilling med full lønn (fridager/ kortere arbeidsdager/ mer ferie) Arbeidsmengde tilpasses den reduserte stillingsstørrelse Godt arbeidsmiljø, fellesskap, føle seg nyttig Årlige seniorsamtaler åpen og god dialog Delvis AFP Mer overlapping av oppgaver Mindre krevende arbeidsoppgaver og ansvar Trim/fysioterapi/veiledning av fysioterapeut Tilrettelegging/individuell tilpasning (fleksibel arbeidstid, universell utforming, ønsketurnus, jobbe 2 og 2 sammen i omsorg, økt grunnbemanning etc.) Vi har allerede en del eksisterende tiltak for seniorer: Lærere gis nedsatt lesetid med 5,8 % fra 55 år og12,5 % fra 60 år. Fleksible arbeidstidsordninger Lønnstillegg kr 7.000,- til ansatte fra år som ikke tar ut AFP Tilrettelegging på arbeidsplassene Medarbeidersamtaler med fokus på livsfase Trimtiltak med og uten fysioterapeut Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker som har fylt 62 år rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Ny arbeidsgiverpolitikk fokus på kommunikasjon og nærvær Vurdering: En attraktiv seniorpolitikk vil være et aktuelt virkemiddel for å beholde arbeidskraft i framtiden. F-adm drøftet seniorpolitiske tiltak på møte Det kom fram ønsker om at de ulike tiltakene må være universelle, og gjelde for alle, individuelt avtalt mellom leder og medarbeider. Det var enighet om at 80% stilling med full lønn er for kostnadskrevende. De ønsket mer fokus på ikke materielle tiltak, slik som godt arbeidsmiljø, god dialog, god ledelse og utnyttelse av seniorenes kompetanse. Det bør være balanse mellom rettigheter og plikter også når det gjelder seniortiltak. Mange kommuner har for noen år tilbake vedtatt gunstige seniorpolitiske tiltak. Fram til 2006 var det redusert arbeidsgiveravgift for ansatte over 62 år, det frigjorde midler til seniortiltak. Samtidig hadde noen av disse kommunene valgt 100% egenrisiko for AFP-kostnadene, altså Side 6

7 betalt alle kostnadene selv. Derfor var det meget lønnsomt å få flere ansatte til å jobbe utover 62 år. I dag har vi ikke frigjorte midler i arbeidsgiveravgiften, og Nordre Land kommune har valgt 50% egenrisiko i KLP, det betyr at kostnadene blir utjevnet blant alle kommuner med samme ordning. Statens pensjonskasse har full utjevning, slik at staten tar utgiftene for lærerne. I dag er det ikke store forskjeller i pensjonkostnadene til AFP-/tidlig pensjon sammenlignet med den totale pensjonspremien vi betaler for øvrige ansatte. Rent økonomisk er det mindre å tjene på redusert tidligavgang nå enn det var tidligere. Vi vil allikevel holde pensjonskostnadene nede ved å ikke rekruttere flere arbeidstakere. På denne bakgrunn vil det være hensiktsmessig for organisasjonen å motvirke tidlig avgang, både på grunn av økonomi og for å beholde verdifull kompetanse. Utfordringen er å finne de incitamenter som motiverer for å stå lenger i arbeid. Uførepensjonering er den viktigste forklaringen på at arbeidstaker går ut av arbeidslivet før oppnådd pensjonsalder. For denne gruppen vil muligheten for tilpasset arbeidstempo, arbeidsoppgaver og arbeidstid ofte være det som ville fått dem til å stå lenger i arbeid. Kanskje vil et godt arbeidsmiljø i hele yrkesløpet være viktigere enn tilbud om tilrettelegging i sluttfasen; vi må skape god dialog og tenke individrettet for å skape helsefremmende arbeidsplasser. Det er derfor mange forhold som bør hensyntas i valg av tiltak. Rådmannen vil følge opp formålet og verdiene i arbeidsgiverpolitikken med å foreslå følgende retningslinjer for å motivere ansatte til å stå lenger i jobb: LIVSFASEPOLITIKK RETNINGSLINJER FOR SENIORTILTAK 1. INTENSJONER Vi har ledere som etterlever verdier og holdninger i arbeidsgiverpolitikken Vi har gode ledere som ser ressursene i seniorene Seniorene føler seg verdsatt av ledere og kolleger Seniorene ønsker å fortsette i jobb ut over 62 år Vi beholder og nyttiggjør verdifull kompetanse Vi tilrettelegger for å redusere/unngå fysisk og psykisk slitasje Vi tilrettelegger etter individuelt behov, uavhengig av alder Seniortiltakene gir et positivt økonomisk bidrag til helheten 2. OPPFØLGINGSTILTAK Det gjennomføres seniorsamtaler med alle ansatte fra 55 år Det gjennomføres seniorseminar og dialogsamlinger med seniorene Lederutvikling/lederopplæring med fokus på livsfase-kunnskap Prosesser på arbeidsplassene med fokus på verdier og holdninger Tilbud om trimaktiviteter Seniorer gis mulighet for faglig utvikling 3. ØKONOMISKE TILTAK Redusert arbeidstid med full lønn, verdi inntil kr ,-. Redusert leseplikt for lærerne kan erstattes med fridager fra 62 år, verdi inntil kr ,- Side 7

8 Tiltak på arbeidsplassen for inntil kr ,- for tilrettelegging (frikjøp av helgevakter, avlastningshjelp, hjelpemidler etc.) Kr ,- som seniorbonus ved 63 år til ansatte som ikke tar ut AFP Videreføre tillegg på kr 7.000,- til ansatte fra år som ikke tar ut AFP Arbeidsplasser som beholder ansatt i arbeid utover 62 år gis et tilskudd på kr ,- som skal benyttes til arbeidsmiljøtiltak og/eller tilrettelegging for hele avdelingen 4. FORUTSETNINGER For å få tilbud om de økonomiske incitamentene må du ha vært tilsatt i Nordre Land kommune de siste 5 år. Det inngås individuelle avtaler mellom leder og medarbeider om bruk av seniortiltak De ulike økonomiske tiltakene kan ikke kombineres. (Må velge ett av tiltakene) Størrelsen på det økonomiske tiltaket gis forholdsmessig etter stillingsstørrelse Arbeidstidsreduksjon med full lønn kan ikke kombineres med AFP Medarbeiderne må ta ansvar for egen helse og bidra til godt arbeidsmiljø Medarbeiderne må være villig til utvikle, nyttiggjøre og dele verdifull kompetanse Medarbeiderne deltar aktivt i dialogsamtaler, seminar og tilrettelegging Vi foretar evaluering av tiltakene etter 2 år. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet-adm. til å fatte slikt vedtak: Formannskapet-adm vedtar forslaget til retningslinjer for Livsfasepolitikk retningslinjer for seniortiltak NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. februar 2009 Jarle Snekkestad Rådmann Inger Berit Heimdal Side 8

9 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 3/09 Utvalg: Formannskapet adm. Lnr.: 1080/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1569 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: A20 &20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /08 Formannskapet adm /08 Kommunestyret /08 Hovedutvalg for levekår /09 Nordre Land Ungdomsråd /09 Formannskapet adm /09 Saksbehandler: ASA Utskrift til: FORDELER OG ULEMPER VED SAMMENSLÅING AV DOKKA UNGDOMSSKOLE OG DOKKA BARNESKOLE Sammendrag: Rådmannen anbefaler ikke at det opprettes en skolesjefstilling/enhetsleder grunnskole, da dette bryter med kommunens valgte tonivåmodell, men anbefaler at skoleutviklings- og koordineringsressursen i kommunens administrasjon styrkes. Rådmannen anbefaler primært å slå sammen enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole til en enhet, under en helhetlig ledelse. Dette fordi det gir den nye enheten bedre utnyttelse av ressurser; administrasjon, fagkompetanse, økonomi og lokaler og dessuten større fleksibilitet i organisasjonen og bedre sammenheng i det 10-årige skoleløpet. Sekundært anbefaler rådmannen at det ikke gjøres organisatoriske endringer, men at det iverksettes prosesser for å sikre et bedre samarbeid og en bedre samordning innenfor det tiårige skoleløpet. Uansett om det blir en eller to enheter, anbefales det at man gjennom bygge- og rehabiliteringsprosjektet ved Dokka barneskole, sikrer samlokalisering av personalrom, kantine, administrasjon og ledelse sentralt i skoleområdet, og at hensiktsmessig sambruk av spesialrom fastlegges i romprogrammet for utbyggingen. Vedlegg: 1. Prosjektgruppas rapport av Notat fra skolebesøk i Aurskog-Høland og Søndre Land kommuner 3. Referansegruppenes uttalelser

10 4. Styringsgruppas anbefaling vedr grunnskolens organisering behovet for en skolesjef/skoleenhet 5. Styringsgruppas tilråding vedrørende sammenslåing/ikke sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjektplan for forprosjekt Utredning av organisering av grunnskolen i Nordre Land og eventuell sammenslåing av enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole Saksopplysninger: Den første utredningen av en mulig sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole ble gjennomført våren I behandlingen av denne, i kommunestyrets sak 51/08, besluttet kommunestyret å iverksette en ny utredning, der det skulle brukes noe mer tid på prosess. Kommunestyrets bestilling lød slik; Det arbeides videre med en bredere utredning av organiseringen av grunnskolen i Nordre Land, herunder en eventuell sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. Parallelt arbeides det med forprosjekt for rehabilitering av Dokka barneskole. Forprosjektet skal ta høyde for både 1 eller 2 enheter med skisser, men det legges føringer om at spesialrom skal ha sambruk. Utredningen skal ikke forsinke oppstart av rehabiliteringen. Ressursene til skolene skal ikke reduseres. Formannskapet fastsetter i august klare mål for en grundigere utredning høsten Formannskapet i administrative saker vedtok i sak 10/08: Plan for forprosjekt for utredning avorganisering av grunnskolen i Nordre Land og eventuell sammenslåing av enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole bl.a. :Styringsgruppa konkretiserer målene i prosjektet Med utgangspunkt i at: forprosjektet skal levere en bred utredning om hvordan grunnskolen i Nordre land skal organiseres: 1. Evaluering i alle tre grunnskolene om måloppnåelse i forhold til tonivåmodellen. 2. Vurdere om en sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole vil gi bedre innhold og læringsresultater innenfor det 10-årige opplæringsløpet enn ved dagens organisering, samt vurdere overgangsordningen i grunnskolen 3. Beskrive og vurdere alternative administrative organiseringer. For punkt 2 må i tillegg pedagogiske og fysiske løsninger(bl.a. felles bruk av spesialrom) beskrives og vurderes. Side 10

11 konkretiserte styringsgruppa følgende mål for prosjektet og de spørsmål utredningen skal gi svar på slik: 1. om skolene skal ha en koordinerende ledelse mellom grunnskolene og rådmannen i form av en skolesjef eller ikke 2. om Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole skal slås sammen til en enhet eller ikke, herunder vurdere mulige organisatoriske (ledelse og administrasjon), pedagogiske, fysiske løsninger og økonomiske konsekvenser som kan skisseres ved enten sammenslåing eller ved å fortsette som i dag. Styringsgruppa la til grunn kommunestyrets forutsetning rom at spesialrom skal sambrukes, det skal vises til de fordeler dette vil gi elevene, og det er et krav at daglig sambruk blir mest mulig praktisk og effektiv. Videre at ressursene til skolene ikke skal reduseres og at utredningen ikke skal forsinke rehabiliteringen ved Dokka barneskole. Prosessen: Prosjekteiere har vært ordfører og rådmann. Det ble etablert en styringsgruppe med kommunalsjef Aage Sandlie som leder og prosjektansvarlig, ordfører Liv Solveig Alfstad, familierådgiver, og senere flyktningkonsulent Marit Ørstad, kommunalsjef Inger Berit Heimdal og rådmann Jarle Snekkestad. Rådmannen trakk seg fra styringsgruppa den 6. februar, før styringsgruppa formelt hadde fått behandlet prosjektgruppas rapport, og gjort seg opp en mening om sin anbefaling. Rådmannen gjorde dette for å kunne gjøre en egen vurdering og fremme en selvstendig innstilling i saken. Det ble etablert en prosjektgruppe, og Anna Opheim, rektor ved Snertingdal skole, ble rekruttert inn som prosjektleder, for å sikre en ekstern og mest mulig uhildet ledelse av prosessen. Prosjektgruppa har ellers bestått av kommunens tre rektorer og en lærerrepresentant fra hver skole. Referansegrupper (bl.a. høringsinstanser) har vært Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved de tre skolene, Utdanningsforbundet, lærerkollegiene ved de tre skolene, PP-tjenesten, Barnevernet, Skolehelsetjenesten, Ungdomsrådet og Hovedutvalg for levekår. Informasjon og kommunikasjon har vært vektlagt i prosessen, og det har vært rikelig med muligheter til å ytre sine synspunkter, både i møter, i skriv og i media. Prosjektgruppas medlemmer har brakt informasjon tilbake til sine skoler, det har vært arrangert et kick-off møte med ledelsen ved skolene, tillitsvalgte og FAU-lederne, et eget informasjonsmøte for alle ansatte i skolene og et informasjonsmøte for alle foreldre som har barn i barnehage og skole, der også formannskapet, hovedutvalg for levekår og samtlige ansatte ble invitert. Møtet talte over 70 deltakere. Prosjektansvarlig og prosjektgruppa har reist på ekskursjon til Aurskog-Høland og Søndre Land kommuner. I Aurskog-Høland kommune har man på tre steder har slått sammen en barneskole og en ungdomsskole. Dette er Aursmoen skole (527 elever), Bjørkelangen skole (ca 490 elever) og Bråte skole (ca 420 elever). I denne kommunen hadde det blitt vedtatt politisk, uten noen Side 11

12 forutgående faglig prosess, at disse skolene skulle slås sammen og at skolesjefstillingen skulle gjeninnføres. På alle disse tre skolen ble det gitt en grundig informasjon om fordeler og ulemper ved den nye organiseringen. Skolelederne var i overveiende grad positive, og påpekte særlig samhandlingen/samarbeidet mellom alle trinn i det 10-årige skoleløpet som den største gevinsten. Et samarbeid de ikke hadde fått til å fungere ved gammel organisering. Det ble også rapportert om god medarbeidertilfredshet. Det andre reisemålet var Søndre Land. Her er Søndre land ungdomsskole og Fryal barneskole lokalisert i samme bygningsmasse, men man har valgt å beholde skolene som separate skoler med hver sin administrasjon bestående av rektor og inspektør. De var også fornøyd med sin organisering og understreket nærhet til både de ansatte og elevene ved dagens organisering Når det gjaldt samarbeid mellom trinnene avgrenset dette seg i hovedsak til å gjelde overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Til informasjonsmøtet i Nordre Land, i auditoriet ved Dokka ungdomsskole, med alle foreldre i skole og barnehage invitert, dessuten ansatte og politikere; deltok rektor ved Bråte skole i Aurskog-Høland og rektorene ved Søndre Land ungdomsskole og Fryal skole og fortalte om sine erfaringer. Anbefaling vedr skolesjef eller ikke: Når det gjaldt spørsmålet om å gjeninnføre skolesjeffunksjonen eller ikke (en enhetsleder for de tre skoleenhetene), la styringsgruppa opp prosessen slik at den først vurderte dette spørsmålet og formet et standpunkt (med bakgrunn i et notat forfattet av rådmannen), som deretter ble sendt til prosjektgruppa for drøfting, før prosjektgruppas synspunkter kom tilbake til styringsgruppa. Styringsgruppa anbefalte ikke innføring av skolesjef/enhetsleder og en egen skoleenhet i Nordre Land kommune, men pekte på behovet for å styrke den skoleadministrativ ressursen (skolekoordinator). Omorganiseringen som er gjort av rådmannens ledergruppe fra skal kunne ivareta behovet for noe styrket overordna ledelse på skolesiden. Prosjektgruppa sluttet seg til denne vurderingen. Anbefaling vedr å slå sammen til en enhet, eller fortsette som to: Prosjektgruppa la til grunn en rekke ønsker for grunnskolen i Nordre land, som alle var enige om. Utdrag fra dette er; gode læringsresultater, likverdige tilbud, gode overganger fra barneskole til ungdomsskole, bedre samarbeid mellom barneskolen og ungdomsskolen, få til en bedre, konstruktiv åpenhet mellom skolene, at de to administrasjonene i skolene(dokka b- skole og Dokka u-skole) nærmer seg hverandre, mer samarbeid på tilsvarende trinn mellom alle tre skolene, fagsamarbeid fra 1-10, funksjonelle skolebygg osv. Jamfør prosjektgruppas rapport for uttømmende liste. Prosjektgruppa ser mange fordeler med å være en 1-10 skole, representantene fra Torpa barne- og ungdomsskole kan være med å understreke det. De kan også bekreftes at det er ikke sjølsagt at alle de opplistede fordelene utnyttes og er optimale i en 1-10 skole, noe Side 12

13 besøksskolene også var tydelige på. De var også svært tydelige på at suksessfaktorer for å få til en god sammenslåing av barneskole og ungdomsskole er at byggene ligger tett sammen, har felles personalrom og samlokalisert administrasjon. Prosjektgruppa har vurdert fordeler og ulemper ved en eller to enheter ut fra følgende forhold; fysiske løsninger, innhold i skolen, læringsresultater, overgangsordninger, økonomi og foreldrenes rolle. Rådmannen har kommentert disse i sin vurdering under. Prosjektgruppa peker på to faktorer de mener er meget betenkelige: - Hvis Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole slås sammen vil elevtallet bli ca 560 med en liten nedgang de nærmeste årene. Prosjektgruppa mener dette kan bli en for stor skole. - Det er stor motstand mot sammenslåing i barneskolepersonalet og i FAU ved skolen. fmotstanden er ikke så stor i ungdomsskolen, men den er absolutt til stede. Sammenslåingsprosessen vil kreve mye tid og ressurser. Prosjektgruppas utsagn tyder på at den mener dette ikke er riktig i den nåværende situasjonen. Prosjektgruppas anbefaling er derfor at skolene bør fortsette som to separate enheter, men mener det må gjøres endringer ved at gode tiltak fra ekskursjonskommunene implementeres i vår kommune, det skapes et bedre fagsamarbeid mellom alle skolene i kommunen, at samarbeidet mellom Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole må styrkes umiddelbart på flere områder. Prosjektgruppa mener at økonomiske midler må benyttes til en veileder som kan hjelpe rektorene i det fremtidige krevende arbeidet for å få til varig forpliktende samarbeid mellom alle grunnskolene i Nordre Land. En slik satsing vil være gull verdt for framtidig grunnskoleutvikling i kommunen. Styringsgruppas anbefaling: Ut fra en samlet vurdering av de utfordringer som ligger i samhandling og samarbeid innenfor det 10-årige skoleløpet ved grunnskolene på Dokka har styringsgruppa gitt slik uttalelse: Alt. a): Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole slås sammen til en resultatenhet fra Det skal være et felles personalrom/kantine for enheten og administrasjonen skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape en felles kultur og faglig og pedagogisk samarbeid i personalet. Alt. b) Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole opprettholdes som to enheter. Det skal være felles personalrom/kantine for de to enhetene og administrasjonene skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape økt faglig og pedagogisk samarbeid mellom de to skolene. Styringsgruppa mener at fordelene ved å ha en felles rektor og en samlet ledelse for de to skolene har det største utviklingspotensialet i forhold til å skape sammenheng, felles kultur og verdiplattform i det 10-årige skoleløpet. En slik organisering gir også det beste utgangspunktet for god utnyttelse av ressurser; administrasjon, fagkompetanse, økonomi og lokaler, og gir i Side 13

14 tillegg fleksibilitet i organisasjonen. Samlet sett gir dette det beste utgangspunkt for elevenes læring. Styringsgruppa holder alternativ a som det klart beste. Det forutsettes at prosesser som beskrevet i alternativene også omfatter Torpa skole. Oppsummering av referansegruppenes uttalelser: I tillegg til denne oppsummeringen er alle uttalelser samlet i eget hefte, som vedlegges saken. I oppsummeringen under er det kun tatt med referansegruppenes syn på de to hovedproblemstillingene 1. Skolesjef/ikke skolesjef 2. Sammenslåing/ikke sammenslåing av enhetene Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. I mange av uttalelsene er det framført en argumentasjon, en anbefaler derfor at uttalelsene leses i sin helhet for å få et riktig bilde, da oppsummeringen alene ikke yter uttalelsene full rettferdighet. Nr Uttalelse fra Sammenfatning av uttalelsen 1 Hovedutvalg levekår 1. Dagens tonivåmodell med rektorene som enhetsleder beholdes 2. Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole beholdes som to resultatenheter. Det legges klare føringer på at samarbeidet mellom skolene skal styrkes og videreutvikles. Samarbeidet skal videreutvikles mellom alle grunnskolene i Nordre Land 2 Utdanningsforbundets klubb ved Dokka barneskole * 1. Skolesjef: Ønsker en koordinator som er over rektorene og jobber for skolene på kommunenivå 2. Ønsker at Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole skal være to selvstendige 3 Samarbeidsutvalget ved Dokka barneskole * 4 Personalet ved Dokka barneskole 5.FAU ved Dokka barneskole enheter som fungerer godt sammen. 1. Skolesjef: Samarbeidsutvalget mener kommunen bør ha egen skolesjef som koordinerer alle skolene i Nordre Land. Det bør opprettes en skolesjefstilling. Vi mener det er uheldig at dette arbeidet skal ligge som en del av kommunalsjefens oppgaver. 2. Samarbeidsutvalget går sterkt i mot å slå sammen Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. Skolene må bestå som egne enheter med hver sin administrasjon. 1. Ønsker en skolekoordinator/skolesjef som jobber for skolene på kommunenivå 2. Ønsker ikke en sammenslåing av skolene. 1. Skolesjef: FAU går inn for å ha en skolesjef som kan øke samarbeidet mellom skolene og Side 14

15 6 Utdanningsforbundets klubb ved Dokka ungdomsskole * 7 FAU ved Dokka ungdomsskole 8 Personalet ved Dokka ungdomsskole 9 Personalet ved Torpa barne- og ungdomsskole 10 FAU ved Torpa barne- og ungdomsskoe 11 Utdanningsforbundet i Nordre Land koordinere dette. 2. FAU stiller seg negative til en sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole. 1. Skolesjef/ikke skolesjef kommenteres ikke 2. Ønsker ikke en skolesammenslåing og mener dette vil være overveiende negativt i forhold til elevenes læring og lærernes arbeid. 1. Skolesjef: FAU tror det vil gi positive effekter å gjeninnføre en stilling som skolesjef i Nordre Land kommune. 2. Mener det både er mange fordeler og mange ulemper ved sammenslåing og ved å beholde to enheter. Valg av én eller to enheter er bl.a. avhengig av organisering. 1. Skolesjef/ikke skolesjef kommenteres ikke 2. Ved avstemning ble fordelingen 12 mot sammenslåing og 8 for, 1 blank stemme. 1. Ønsker å få tilbake et skolekontor og en skolesjef. 2. Føler de står litt utenfor diskusjonen når det gjelder sammenslåing/ikke sammenslåing av Dokka-skolene, peker imidlertid på at en sammenslåing vil føre til en tung overgangsperiode for de to skolene, noe som vil stjele mye tid og krefter fra personalet. Vanskelig å se fordelene ved en sammenslåing. 1. Vil heller ha et skolekontor med en pedagogisk ballast overordnet rektorene på grunnskolene enn 2. sammenslåing av skolene på Dokka. Mener er viktig å være små for å få en attraktiv skole hvor elevene trives og oppnår gode resultater. 1. Går inn for en skolesjef, gjerne som en støttefunksjon som avlaster rektorene i visse saker. 2. Går i mot en sammenslåing av Dokkaskolene. 12 Familie og helse Synes det er vanskelig å komme med klare uttalelser i forhold til hva som vil være best for grunnskolene i framtiden, ut fra at det ikke er sagt noe om hvordan skolene, etter en eventuell sammenslåing, skal organiseres. Samarbeidspartnerne i Familie og helse ser det som en stor fordel hvis skolene har et større samarbeid, slik at vi kan møte en enhetlig skole i Nordre Land i forhold til for eksempel kompetansedeling, satsingsområder, verdier, holdninger og liknende. Dette bør være mulig å Side 15

16 få til enten de to grunnskolene på Dokka er en eller to enheter. 13 Ungdomsrådet 1. skolesjef: 10 stemte mot, én stemte for innføringen av skolesjefstilling. 2.Sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole: 7 stemte for og 4 stemte mot. De mest gjentatte argumenter i mot en sammenslåing er at skolen blir stor, større enn anbefalt fra myndighetenes side, at rektor får et stort kollegium å lede og i praksis må lede gjennom inspektører/assisterende rektorer, at overgangen mellom barneskole og ungdomsskole kan bli mer utydelig, noe som er negativt for noen elever. Det vises til uttalelsene. Vurdering: Innledningsvis vil rådmannen understreke at skolestrukturen i Nordre Land kommune er svært sentralisert og meget effektiv. Vi har store og velfungerende skoler, med særegne kvaliteter, med dyktige ledere og kompetente medarbeidere. Økonomistyringen i 2008 har vært tilfredsstillende. Skolene er i utvikling, og har maktet å sette det pedagogiske utviklingsarbeidet høyt på dagsorden. Rådmannen vil samtidig peke på at inntrykket av manglende samarbeid og for tette vegger mellom ungdomsskolen og barneskolen til en viss grad er blitt forsterket i denne prosessen. Dette er ikke tilfredsstillende, uansett organisering i en eller to enheter. Begge skoler har ansvaret for å sikre et godt tiårig skoleløp for alle elever, gjennom et tett og godt samarbeid. Rådmannen kan konkludere med at det har vært gjennomført en god prosess, i den forstand at alle som har en mening og blir berørt, har fått muligheten til å fremme sitt syn, samt at det er hentet inn gode og meget relevante eksempler fra Aurskog-Høland og Søndre Land. Prosjektansvarlig og prosjektledelse skal berømmes for dette. Ikke alle har vært tilfredse med prosessen. Både Utdanningsforbund og FAU har fremmet ønske om å sitte i styringsgruppa, men har ikke fått den muligheten. Dette fordi rådmannen er av den oppfatning at prosjektet må styres av de som er gitt ansvaret for å nå målene med utredningen, nemlig rådmannen, og den kompetansen som rådmannen mener må inn i prosjektet. Utdanningsforbundet skal dessuten delta i sluttbehandlingen av saken, i Formannskapet i administrative saker (F-admin). Prosjektgruppa og styringsgruppa er i mot innføring av en skolesjef, mens mange av referansegruppene har uttalt seg positivt til innføring av stilling som skolesjef. De fleste peker på behovet for å styrke koordineringen og utviklingsressursen på kommunenivå. Når det gjelder sammenslåing har nesten alle referansegrupper, bort sett fra to, gått i mot en sammenslåing. Den eneste gruppen som er for en sammenslåing er Ungdomsrådet. Det er interessant at Ungdomsrådet, som består av elever, gjerne ser en skole der samhandlingen er større. Styringsgruppa anbefaler på sin side en sammenslåing, og vektlegger behovet for samhandling og de muligheter for bedre ressursutnyttelse i bred betydning til grunn for sin anbefaling, og peker på de muligheter en slik organisering gir i forhold til elevenes læring. Side 16

17 Det er utvist et stort og levende engasjement i denne prosessen, spesielt blant de ansatte og FAU ved Dokka barneskole, og rådmannen har ikke kunnet unngå å registrere stor motstand mot sammenslåing av enhetene. Rådmannen vil omtale de viktigste argumenter og påstander som er ført i marken i sin vurdering under. Rådmannens vurdering av skolesjef eller ikke: Rådmannen vil ikke anbefale en innføring av skolesjefstilling/enhetsleder grunnskole som et nytt administrativt ledd mellom rådmannen og skolene, slik at skolene i realiteten samlet ville blitt en enhet. Dette vil være å innføre et tredje ledernivå, og dermed bryte med prinsippet om kun to ledernivåer i kommunen. En innføring av skolesjef vil måtte få konsekvenser for ressursbruk, og vil kunne influere på andre enheter enn skolene. Hvis en slik funksjon blir innført, vil lederressursen måtte hentes fra rådmannens ledergruppe, da det ikke finnes ledige lederressurser i dag. Dette for å ikke svekke skolene. Rådmannen mener videre at oppbyggingen av et slikt hierarki vil ha negative effekter på rektorenes og skolenes følelse av ansvar for egen virksomhet, det kan redusere kreativiteten og hindre gode lokale løsninger som dagens myndiggjorte skoleledere i stor grad sikrer. Rådmannen ser imidlertid at skolen, med sine spesielle utfordringer til utvikling av kvalitet i læringsarbeidet og økt læringsutbytte, har behov for et styrket ressurs på kommunenivå, som kan bistå skolene i dette. Rådmannen tolker det også slik at det er denne ressursen de fleste høringsinstansene savner, ikke nødvendigvis en funksjon som får benevnelsen skolesjef. Begrunnelsen for at denne styrkingen bør komme er at ved innføring av tonivåmodellen ble nye oppgaver lagt under rektors ansvar, uten at ressursen ble økt. Samtidig ble det koordinerende ledd på kommunenivå tatt bort. Denne ressurser ble til dels gjeninnført i 2005, ved opprettelse av en 70% skole- og barnehagekoordinator, men dette er ikke tilstrekkelig. Økt ressurs til veiledning/koordinering vil bringe skoleverket i vår kommune nærmere de ressurser som øvrige kommuner i Gjøvik-regionen bruker på tilsvarende funksjoner. Rådmannens vurdering av fysiske forhold: Rådmannen støtter prosjektgruppas vurderinger vedr samlokalisering av flere av skolenes funksjoner, og legger uansett organisering, til grunn at det i forbindelse med bygge- og rehabiliteringsprosjektet ved DBS, sikres samlokalisering av begge skolers personalrom, felles kantine, felles administrasjonslokaler og samlokalisering av ledelse. Videre at spesialrom sambrukes, og at dette avklares i romprogrammet. Rådmannen mener at en slik samlokalisering må gjøres selv om det skulle bety noe fordyrende tiltak. Rådmannen vektlegger dette, med basis i de erfaringene skolene i Aurskog-Høland har høstet. Der ble det alle steder poengtert at det var to suksesskriterier ved sammenslåing av skoler; Felles personalrom og at administrasjonen var samlokalisert. I Søndre Land er også administrasjonen samlokalisert, selv om det er to skoler med hver sin rektor, så har de kontor ved siden av hverandre og er fornøyd med en slik løsning. I vår kommune er en nå i den gunstige situasjonen at det parallelt med spørsmålet om organisering av skolene på Dokka, foregår planlegging av nybygg/rehabilitering ved Dokka barneskole, der det er lagt til grunn at Side 17

18 spesialrom skal sambrukes. En slik mulighet til å se to prosesser i sammenheng får en sannsynligvis ikke igjen. Rådmannens vurdering av en eller to enheter: Rådmannen vil konkretisere hvordan disse to alternativene i praksis vil arte seg; - hvis DUS og DBS slås sammen, vil det bli tilsatt en enhetsleder/rektor, og eksempelvis tre inspektører. Det kan bety en inspektør for småskoletrinnet, en for mellomtrinnet og en for ungdomstrinnet, som sammen med rektor, ivaretar ledelsen av enheten, pedagogisk utviklingsarbeid og medarbeiderne. Personalgruppa blir på omkring personer. Elevene vil fortsatt være adskilt fysisk, omtrent som i dag, med småskoletrinn og mellomtrinn på barneskolen, og ungdomstrinnet på ungdomsskolen. Alle fellesfunksjoner og samlokaliserte funksjoner vil være lokalisert sentralt, med kortest mulig avstand til barneskolen og ungdomsskolen. I en overgangsfase må det brukes ekstra ressurser på sammensmelting og kulturbygging. - hvis dagens to enheter fortsetter som egne enheter, vil det være nødvendig å ha et ekstra fokus og bruke ekstra ressurser på økt samarbeid og samordning. Rådmannen ser at prosjektgruppa har lagt fram vurderinger av fysiske løsninger (samlokalisering, sambruk osv.). Disse synspunktene vil bli tatt med inn i bygge- og rehabiliteringsprosjektet, og omtales ikke nærmere her. Når det gjelder prosjektgruppas vurdering av fordeler og ulemper ved sammenslåing, vil rådmannen gi sine vurderinger til dette under; Organisering, administrativt/pedagogisk: Fordelen prosjektgruppa har pekt på er muligheten til en enhetlig ledelse og en felles kultur. Etter rådmannen syn har prosjektgruppe ikke pekt på fordelene med et større pedagogisk miljø, bredere spekter av kompetanse og muligheten til å bruke kollegers spesialkompetanse i større grad. Det samme gjelder muligheten for tettere fagsamarbeid på tvers av hovedtrinnene. De ulemper prosjektgruppa har pekt på er at elevtallet blir for stort, og at mye ledelse må delegeres til inspektørene. Rådmannen mener dette kan være utfordrende, men på vil påpeke at både antallet ledere (4) er det samme som i dag (med det samme antall ansatte), og at elevtallet vil være det samme som i dag. Det er etter rådmannens syn lite sannsynlig at elevene vil oppleve noe negativt knyttet til denne omorganiseringen, da dette jo handler om en endring i ledelsen av skolene. Lærerne vil fortsatt bli fulgt opp av en leder, om denne er rektor/enhetsleder selv, eller en inspektør/assisterende rektor. Rådmannen er videre uenig i påstanden om at alle de positive effekter kan hentes ut selv om man fortsetter med to enheter. All organisasjonspsykologi viser at avdelingsskiller eller organisasjonsskiller skaper både formelle, praktiske og psykologiske hindringer for god samordning på tvers. Dette vil derfor etter rådmannens syn, være en ekstra utfordring hvis det opprettholdes to enheter, og må håndteres deretter. Innhold og læringsresultater: Side 18

19 Prosjektgruppa har pekt på en rekke fordeler ved begge punkt som rådmannen deler fullt ut, men det kreves en omstillings- og utviklingsprosess for å hente ut disse gevinstene. Eksempler fra Aurskog-Høland har vist at det er mulig. Prosjektgruppa har pekt på at ulemper kan være et tungrodd system, der pedagogikk vil komme i bakgrunnen, fordi mer tid vil gå med til organisering, og at man lett kan miste oversikten. Prosjektgruppa mener man kan få samme effekt ved å samarbeide som to selvstendige skoler. Rådmannen på sin side vil mene at disse mulige ulempene i liten grad vil være risikofaktorer, da inndelingen av trinnene og den fysiske plasseringen av elevene i svært liten grad vil bli endret. Videre vil rådmannen hevde at muligheten til å drive pedagogisk utviklingsarbeid vil øke, i takt med større økonomisk handlefrihet, og mulighet til å styre ressurser til de trinn som har det største behov. Dette uavhengig av om det for eksempel er mellomtrinn eller ungdomstrinn. Dessuten åpner en sammenslåing for økt bruk av kompetansen i elevgruppa på tvers av hovedtrinnene. Det har vært framhevet at for store skoler ikke er gunstig for elevenes læringsresultat. Her er det vanskelig å vise til entydige resultater. Det har for eksempel vist seg at resultater fra nasjonale prøver har blitt bedre etter at skoler har blitt sammenslått, slik at en har fått bedre sammenheng i det 10-årige skoleløpet. Det er svært mange andre faktorer enn skolens størrelse som er med på å påvirke læringsresultatet, bl.a. kvaliteten på undervisningen i den enkelte gruppe, klasseledelsen, relasjonen mellom lærer og elev osv. Overgangsordninger: Prosjektgruppa peker på at ulemper kan være at elevene mister den naturlige overgangen mellom barneskole og ungdomsskole og at noen elever trenger sjansen til å begynne helt på nytt. Rådmannens vurdering er at overgangen fysisk sett vil være den samme som i dag, og de vil i all hovedsak oppleve å få nye lærere når de starter på ungdomstrinnet. Rådmannen ser derfor kun positive effekter av en sammenslåing når det gjelder overgangen, da lærerne i større grad kan samtale om å lage gode overganger for den enkelte. Det at noen elever kan ønske å starte helt på nytt, med blanke ark, er ikke grunn god nok til å skrinlegge en sammenslåing. Da bør man i stedet spørre om det ikke er i elevens beste interesse at overgangen blir best mulig for dem? Om dette kan ivaretas selv om det er to skoler, er selvsagt mulig, men det er trolig enklere hvis det er en skole. Økonomi: Rådmannen slutter seg til opplistingen av de økonomiske muligheter en enhet kan gi. Rådmannen ser prosjektgruppas betenkeligheter knyttet til at man ved en sammenslåing, lager en stor enhet, som kan være mer utfordrende å styre økonomisk. Dagens to enheter styres av myndiggjorte enhetsledere, som tar ansvar for den frihet de er gitt. Det blir viktig å videreføre denne arbeidsformen i en eventuell ny og større enhet. *** Rådmannen erkjenner at en sammenslåing av de to enhetene vil gi en stor enhet. Spørsmålet er om den blir for stor? Enheten Teknisk drift og eiendom har omkring 90 ansatte, ledet av en enhetsleder og to (tre) avdelingsledere. Enheten Omsorg og rehabilitering har ca. 350 ansatte Side 19

20 og ledes av en enhetsleder og et sett med avdelingsledere. Hvis vi får en Dokka barne- og ungdomsskole, vil for eksempel rektor/enhetsleder og tre inspektører være å sammenligne med for eksempel Teknisk drift og eiendom. Selvsagt er forskjellene i virksomhetens art mange, men det handler likevel om en sammenlignbar ledelsesutfordring. Erfaringene er at dette kan fungere godt. Størrelsen kan derfor ikke være et tungt argument mot sammenslåing. I realiteten blir heller ikke skolen større. Det er ikke snakk om å flytte sammen elever fra flere skoler. Elevene ved barneskolen skal i all hovedsak gå i barneskolens lokaler og elevene på ungdomsskolen skal bruke ungdomsskolens lokaler. Det som det er snakk om er å samle skolene under én administrasjon. Dette vil kreve en annen måte å lede på. Det vil si at rektor i større grad må lede gjennom andre. Ved de sammenslåtte skolene prosjektgruppa besøkte ble dette løst ved at det var en inspektør for småskoletrinnet, en for mellomtrinnet og en for ungdomstrinnet. Disse og rektor utgjorde dermed skolens ledergruppe. Antall personer i administrasjonen reduseres ikke og nærhet til både personalet og, enda viktigere, til elevene kan ivaretas i like godt som med dagens ordning. Inspektørene må da ta seg av den daglige driften mens rektor får mer tid til overordnet ledelse og utviklingsarbeid. Hvis vedtaket blir sammenslåing, bør denne iverksettes raskt, slik at rektor for en sammenslått enhet kan ha betydelig innflytelse på prosessen med nybygg/rehabilitering. Slik som den merkantile bemanningen i dag er ved de to skolene har hver av dem en stilling i 80 %. En samlokalisering av disse kan gi betydelige gevinster. Det er betydelig motstand fra de ansatte, særlig ved Dokka barneskole, mot å slå sammen de to enhetene. En kan derfor spørre om det er fornuftig å gjennomføre en sammenslåing når det er så stort engasjement i mot. Hvis en likevel velger sammenslåing må det investeres i svært gode prosesser i arbeidet videre dersom en skal lykkes. Ettersom en har lykkes med dette i rimelig grad i andre kommuner, må det også være mulig i vår kommune. Uansett hvilket vedtak som fattes i saken, så står samarbeid mellom skolene som en utfordring det må gripes fatt i. Det som legges fram til behandling i denne saken er sluttbehandlingen av et forprosjekt. Dette må tas videre i et hovedprosjekt, der målene må fastsettes i forhold til vedtaket som fattes. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet-adm. til å fatte slikt vedtak: 1. Det opprettholdes en ren tonivåmodell i skoleverket, og det opprettes ikke en stilling som skolesjef som et ledernivå mellom rådmannen og resultatenhetene. Dagens ressurser til koordinering/veiledning på kommunenivå styrkes med virkning fra Dette innarbeides i handlingsplan/økonomiplan for perioden Primært: Side 20

21 Alt. a): Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole slås sammen til en resultatenhet fra Det skal være et felles personalrom/kantine for enheten og administrasjonen skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape en felles kultur og faglig og pedagogisk samarbeid i personalet. Sekundært: Alt. b) Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole opprettholdes som to enheter. Det skal være felles personalrom/kantine for de to enhetene og administrasjonene skal samlokaliseres. Det iverksettes prosesser for å skape økt faglig og pedagogisk samarbeid mellom de to skolene. 3. Prosesser som går på økt samarbeid i det 10-årige skoleløpet skal også omfatte Torpa barne- og ungdomsskole. NORDRE LAND KOMMUNE, den 18. februar Jarle Snekkestad Rådmann Aage Sandlie Side 21