Vennlig hilsen. Odd Magne Rødseth Styreleder. Øystein Lie Dekan. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab. Vår ref.

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Vår ref. 14/ Deres ref. Dato Innkalling til fakultetsstyremøte 22. mai 2015 Det innkalles til dette til styremøte for Fakultet for veterinærmedisin og Biovitenskap fredag 22. mai 2015 fra kl til 14:30. Møtested, Styrerommet, Cirkus, campus Ås. Forslag til sakliste S 17/2015 (B) Godkjenning av innkalling og saksliste S 18/2015 (B) Godkjenning av møtebok fra S 19/2015 (O) Referat fra ID møtet 19. mai 2015 S 20/2015 (O) Dekanen orienterer a) Forberedelser til styringsdialogmøte mellom fakultet og rektor b) Rapport fra Arbeidsmiljøundersøkelsen c) Andre orienteringer S 21/2015 (B) Instituttleder Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap tilsetting S 22/2015 (B) Langtidsbudsjett S 23/2015 (B) Revidert årsplan 2015 S 24/2015 (B) Rapportering fakultetets strategiske midler per 1. tertial S 25/2015 (B) Fremragende utdanning og forskning ved NMBU S 26/2015 (B) Opptaksrammer for studieåret 2015/16 S 27/2015 (B) NMBU i Horisont 2020 og ERA og forslag om nye tiltak for å øke deltakelsen S 28/2015 (B) Rapport «gjennomgang av instituttstruktur Adamstuen» S 29/2015 (B) Samlokalisering av Institutt for plantevitenskap Eventuelt Vennlig hilsen Odd Magne Rødseth Styreleder Øystein Lie Dekan Postboks ÅS Hans Gran hans.gran@nmbu.no post@nmbu.no

2 2 Kopi til: Norges miljø og biovitenskapelige universitet v/halvor Hektoen, Norges miljø og biovitenskapelige universitet v/mari Sundli Tveit, Administrasjonsavdelingen v/birger Kruse, Økonomi og eiendomsavdelingen v/siri Margrethe Løksa

3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtebok for Fakultetsstyret for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Tid: fredag 13. februar kl Til stede: Odd Magne Rødseth (leder), representanter for faste vitenskapelig ansatte: Frode Lingaas (for Siri Fjellheim) fra kl , Tor Einar Horsberg og Birger Svihus, representant for midlertidig vitenskapelig ansatte: Kristin Olstad, representant for teknisk/administrativt ansatte: Linda Godager, representant for studentene: Liv Nedrebø og Mari Røken, eksterne representanter: Idun Christie, Gaute Einevoll, og Sverre Bjørnstad (for Marit Valseth) Forfall: Marit Valseth og Siri Fjellheim Fra Administrasjonen; dekan Øystein Lie, prodekan Per Einar Granum og seniorrådgiver Hans Gran Saksliste: S 3/2015 (b) Godkjenning av innkalling og saksliste S 4/2015 (b) Godkjenning av møtebøker fra 25. november 2014 og sirkulasjonssak. S 5/2015 (o) Referat fra ID møte S 6/2015 (o) Dekanen orienterer om bl.a.: Årsrapport 2014 Oppfølging av styrets vedtak S 7/2015 (o) Styret evaluerer sitt eget arbeid S 8/2015 (b) Årsplan 2015 S 9/2015 (b) Årsregnskap for 2014 S 10/2015 (b) Gjennomgang av instituttstruktur Campus Adamstuen S 11/2015 (b) Instituttleder Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap oppnevning av innstillingsutvalg S 12/2015 (o) Orientering om brukermedvirkning og campusprosjektet S 13/2015 (o) Felles fakultetsstyreseminar S 14/2015 (o) Referat fra Instituttstyremøter S 15/2015 Eventuelt S 3/2015 Godkjenning av innkalling og saksliste Det har kommet en ekstra styresak meldt inn av dekan; Langtidsbudsjett for fakultetet. Styret diskuterte om prinsipielle forhold knyttet til arbeids og ansvarsfordeling mellom dekan og prodekan skulle settes opp. Ble enige om å sette

4 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet opp saken som en beslutningssak rett etter styrets vurdering. Styret ønsket at dekanen skulle prøve å få sendt ut sakspapirene mer samlet. Vedtak: Innkalling og sakslisten er godkjent med de endringene som er meldt over. S 4/2015 (b) Godkjenning av møtebøker fra 25. november 2014 og sirkulasjonssak. Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møtebok for 25. november 2014 og for sirkulasjonssak S 1/2015 S 5/2015 (o) Referat fra ID møte Vedtak: Fakultetsstyret tar referatet fra ID møtet til orientering. S 6/2015 (o) Dekanen orienterer om bl.a.: Årsrapport 2014 (B) Vedtak: Fakultetststyret slutter seg til årsrapporten men ber om at årsrapporten strammes opp og får inn kommentarer. Fakultetsstyret gir styreleder fullmakt til å godkjenne endelig rapport. Oppfølging av styrets vedtak Vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens redegjørelse for oppfølging av styrevedtak til orientering. S 7/2015 (o) Styret evaluerer sitt eget arbeid Fakultetsstyret hadde i lukket møte med kun styret til stede en grundig diskusjon om sin arbeidsform og sine oppgaver. Styreleder og sekretær arbeider videre med et forslag til oppsummering som sendes ut til styrets medlemmer og som legges ved møteboka S 8/2015 (b) Årsplan 2015 Utkast til årsplan var sendt ut på forhånd. Som en del av arbeidet med årsplan orienterte Solveig Fossum Raunehaug og Ole Jørgen Torp orienterte om prosjektet «Fremragende utdanning og forskning» som er et av hovedfokuset

5 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet for rektor i Viktige punkter men styret ønsker at synergiene fokuseres enda mer. Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til hovedpunkter i årsplanen for 2015 men ber om at dekan prioriterer tiltak som fremmer en felles kulturbygging og synergier mellom tidligere NVH og UMB instituttene ved VetBio innen utdanning, forskning og innovasjon. Fakultetsstyret slutter seg til budsjettforslaget. S 9/2015 (b) Årsregnskap for 2014 Økonomidirektør Jan Eskil Aldal orienterte om årsregnskapene for instituttene. Vedtak: Fakultetsstyret tar regnskapsrapportene til etterretning. S 10/2015 (b) Gjennomgang av instituttstruktur Campus Adamstuen Styret ber om at man i starten av gjennomgangen ikke har bundet seg til et bestemt resultat. Vedtak: Fakultetsstyret ber dekanen utrede om instituttstrukturen ved NMBU, Veterinærhøgskolen er hensiktsmessig organisert både i forhold til antall institutter og hvor de ulike fagområdene organisatorisk er samlet. Utredningen bør også hensynta den fremtidige samlokaliseringen og hvordan en eventuell ny instituttstrukturen kan fremme instituttenes kvalitet og produktivitet knyttet til undervisning og forsking samt økt studentattraktivitet Fakultetsstyret ber om at en rapport blir lagt fram for fakultetsstyret på møtet 20. mai S 11/2015 (b) Instituttleder Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap oppnevning av innstillingsutvalg og godkjenning av utlysningstekst. Det forelå et notat (sirkulasjonssak S 2/2015 på utlysningstekst med korrigering sendt 12. februar) og notat om innstillingsutvalg. Etter en sirkulasjonsrunde vedtok fakultetsstyret innstillingsutvalg. Fakultetsstyret merker seg at det i personalreglementet legges opp til et overveiende internt innstillingsutvalg, og ber dekan arbeide for en endring i personalreglementet Vedtak:

6 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Utlysningsteksten er godkjent med endring av søknadsfrist. Fakultetsstyret oppnevner følgende innstillingsutvalg for instituttlederstillingen ved IKBM: Øystein Lie (leder), Yngve Stenstrøm, Åsa Frostegård, Else Marie Aasen og student Ole Johan R. Holtet. S 12/2015 (o) Orientering om brukermedvirkning og campusprosjektet Prosjektstyreleder Olaf Medbøe, «prosjekt Campus» orienterte om prosjektet. S 13/2015 (o) Vedtak: Fakultetsstyret tar orienteringen fra Olaf Medbøe til orientering. Felles fakultetsstyreseminar Vedtak: Fakultetsstyret tar tidspunkt og tema for fakultetsstyreseminaret til orientering. S 14/2015 (o) Referat fra Instituttstyremøter Vedtak: Fakultetsstyret tar referatene fra instituttstyrene til orientering. S 15/2015 Prodekan Styret har diskutert oppgave og myndighetsforhold mellom dekan og prodekan i lukket møte. Styret er klar på at det er dekan man forholder seg til som styre. Prodekan er observatør på styremøter. Vedtak: Fakultetsstyret ber styreleder ha en samtale med dekan som oppsummerer styrets diskusjon. S 16/2015 Langtidsbudsjett Det forelå notat datert 12. februar Notatet inneholdt langtidsbudsjett for seks av sju institutter. Vedtak: Fakultetsstyret utsetter saken til neste styremøte når langtidsbudsjett foreligger for alle instituttene.

7 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedlegg møtebok Styrets vurdering av eget arbeid: Innledning: Dette er en oppsummering av Fakultetsstyrets diskusjon på styremøtet 13. februar 2015, om arbeidet de har gjort i Styret hadde en grundig diskusjon basert på de oppgavene som er definert i styringsreglementet. Evaluering: Fakultetsstyret mener at de har fungert for kort tid til å foreta en grundig evaluering av det arbeidet de har gjort. De brukte i stedet tid på om styret fungerer i møtene og om sakspapirene er tilfredsstillende. Hovedfokus var på om styret mente de fikk de riktige sakene til behandling. Fakultetsstyret var meget tilfreds med dekanen. Styresammensetning og møtene Styret mente sammensetningen av medlemmer var god, og at det var gode diskusjoner i møtene. Men at medlemmene sammen kan bli flinkere til å lytte til hverandre. Enkelte styrer har en kort evaluering etter hvert møte, og kanskje skal vi forsøke det. Antall møter er OK. Styrepapirene er greie, men man kan ha enda mer fokus på hvilke dokumenter som er nødvendige for saken, og vurdere vedlegg. Passe på at det ikke blir for mye detaljer når det er på strategisk og overordnet nivå man beslutter. Type saker: Generelt mener styret at de i løpet av det første året har funnet et riktig strategisk nivå som grunnlag for styrets arbeid. Fakultetsstyret var opptatt av å konsentrere seg om de sakene der de kunne gjøre en forskjell, og som bidrar til å realisere NMBUs overordnede strategiske mål. Dette gjelder spesielt fakultetets rolle som bindeledd mellom instituttene og pådriver for å skape synergi. Fakultetsstyret ønsker å bidra i kulturbygging og bygge ned barrierene mellom campusene og instituttene. Dette vil styret ha på dagsorden på hvert møte. Det er ønske om å skape en fellesfølelse på fakultetet. Fakultetsstyret ønsket ikke å få mange saker på universitetsstyrenivå der fakultetsstyret bare skulle sette stempel på. Viktigste konkrete oppgaven er tilsetting av instituttledere. Det ble tatt opp å få tilstrekkelig informasjon for strategiske beslutninger. For eksempel trengs det en god del informasjon om instituttenes situasjon (regnskap, resultater og bemanning) for å kunne sette opp realistiske strategiske mål for fakultetet. Konklusjon: Fakultetsstyret ønsker å være en tilrettelegger og fasilitator for å skape synergi og faglig kvalitet. Det å skape en felles identitet og kultur vil være svært viktig. Veien videre: Fordele de viktige oppgavene på riktig nivå på NMBU. Det ble spurt om styret hadde nødvendig autoritet til å sørge for brobygging, og aktiviteter på tvers av instituttene. Det er viktig for å ha fokus og styringsevne og ikke behandle saker på alle nivå.

8 S 22 /2015 Langtidsbudsjett VetBio Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Økonomi og eiendomsdirektør og dekan Torgeir Pedersen Forslag til vedtak: Langtidsbudsjettet til fakultetets institutt og dekanen tas til etterretning med følgende kommentarer: Fakultetsstyret ønsker å få en vurdering av konsekvensene det manglende handlingsrommet har for forskningen og utdanningen ved fakultetet. Dato: 13. mai 2015 Øystein Lie Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

9 2 Saksframlegg Formål Alle enheter ved NMBU er pålagt å utarbeide langtidsbudsjett hvert år. Krav om langsiktig budsjettering kommer delvis som en konsekvens av de bestemmelser KD har satt i sin økonomiinstruks til alle universitet og høyskoler. Videre følger kravet som en konsekvens av det behov institutt, faktultets og universitetstyret har til å påse at enhetene driver i økonomisk balanse over tid. Foruten drift i balanse er formålet også å ha en dialog med enhetene om handlingsrommet til å utvikle aktiviteter som er i henhold til den strategi NMBU og enhetene har valgt. Særlig fokus i de fremlagte budsjetter for instituttene er utviklingen i stillingsstrukturen ved den faste stab, utvikling i inntekter fra eksterne finansieringskilder og oversikt over fremtidige forpliktelser. Budsjettprinsipp og prosess Økonomistyringa ved NMBU følger prinsippene om rammebudsjettering. Budsjettenhetene er ansvarlige for å oppnå fastsatte resultatmål innenfor budsjettrammene. Det benyttes nettobudsjettering ved tildeling av ordinære rammer. Dette betyr at midlene er å betrakte som inntekter for budsjettenhetene og blir gitt som nettoramme. Enhetenes foreløpige økonomiske rammer for 2015 ble vedtatt av US 6. november (sak 134/2014), og ligger til grunn for langtidsbudsjetteringa. Langtidsbudsjettene vil bli inkludert i enhetenes årsplaner. Når årsplanene skal godkjennes av rektor, vil det bli lagt vekt på at årsplanen er lagt innenfor realistiske økonomiske forutsetninger, og at den økonomiske ramma overholdes. Budsjettenhetene må ved utgangen av 2015, med grunnlag i realistiske budsjettforutsetninger, minst ha dekning for sine forpliktelser knyttet til rekrutteringsstillinger og særskilte tildelinger (eksempelvis utstyr), eller kunne påvise fremtidig dekning. Det forutsettes at budsjettenhetene i planperioden iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at enhetens økonomi ved utgangen av 2015 tilfredsstiller kravet til godkjenning over, og at tiltakene og effekten av disse dokumenteres i årsplanen. Den økonomiske rammen for framskrivingen av økonomien for 2016 og 2017 er i utgangspunktet at budsjettramma for 2015 ligger flatt. Hele langtidsbudsjettet er i 2015 kroner med en budsjettert lønnsvekst på 2 prosent i Dekanens langtidsbudsjett Universitetsstyret har tildelt dekanen 1,55 mill. kroner til finansiering av dekanens lønn og driftskostnader i I tillegg har dekanen blitt tildelt 3 mill. kroner i satsningsmidler. Det antas i langtidsbudsjettet at dekanens tildeling forblir på dette nivået, og at dekanens kostnadsnivå ikke overskrider tildelt beløp. NMBU Fakultetsstyret Dato

10 3 BasAms langtidsbudsjett BasAM Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler BasAms regnskapsresultat for 2014 i form av endring av bevilgningsfinansierte 1 midler endte på økning med 116. Økonomien var i balanse ved inngangen til Det er knytta usikkerhet til to av instituttets utestående fordringer, og det er usikkert om et oppdragsprosjekt som finansierer to faste årsverk blir videreført etter BasAm budsjetterer med å øke BFV stillinger ekskl. stipendiater med 2,3 årsverk fra 2014 til BasAm budsjetterer med stabile refusjoner fra BOA til BFV, i form av dekning og lønn og overhead justert for egeninnsats, på mellom 3 og 3,5 mill. kroner, og stabil BOAomsetning på rundt 20 mill. kroner. Når det gjelder stipendiater finansiert av bevilgningsfinansiert virksomhet, budsjetterer instituttet med økt stipendiattildeling fra 2,3 mill. kroner i 2014 til 3,2 i 2017, samtidig som antallet stipendiatårsverk reduseres fra 12 til 4,7. Instituttet har avsatt 3,2 mill. kroner ved utgangen av 2017 til stipendiater. I 2017 budsjetterer instituttet med 4,7 stipendiatårsverk. ProdMeds langtidsbudsjett ProdMed Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler I denne saken brukes begrepene bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og oppdrags og bidragsaktivitet (BOA) hyppig. Økonomien ved NMBU er todelt med et skille mellom aktivitet som er finansiert av Kunnskapsdepartementet, omtalt som bevilgningsfinansiert virksomhet, og aktivitet som er finansiert av bidrag og oppdrag fra eksterne kilder, omtalt som bidrags og oppdragsaktivitet. Endring i BFV er i tabellene i denne saken kategorisert som «Resultat». Innen bidrag og oppdragsaktivitet kan oppdrag gi overskudd/underskudd. I tillegg til midler overført fra tidligere år innen BFV utgjør overskudd/underskudd og endring i BFV («Resultat») utgående balanse («ubrukte midler»). Selv om det er et strikt skille mellom BFV og BOA i presentasjonen av regnskapet, må BFV og BOA ses i sammenheng. BOA kan for eksempel påvirke BFV positivt gjennom refusjon av dekningsbidrag («overhead») og finansiering av lønn til fast ansatte, mens BOA kan påvirke BFV negativt gjennom finansiering av tid til fast ansatte («egeninnsats») og eventuell finansiering av andre kostnader innen bidragsaktiviteten. NMBU Fakultetsstyret Dato

11 4 ProdMeds regnskapsresultat for 2014 i form av endring av bevilgningsfinansierte midler endte på Økonomien var i balanse ved inngangen til ProdMed budsjetterer med å øke BFV stillinger ekskl. stipendiater med 0,3 årsverk fra 2014 til ProdMed budsjetterer med 0,3 mill. kroner i årlige refusjoner fra BOA til BFV i form av dekning og lønn og overhead justert for egeninnsats. I 2014 regnskapet utgjorde refusjonene 2,8 mill. kroner. ProdMed BOA omsetning er budsjettert til rundt 10 mill. kroner årlig i langtidsperioden. Instituttet har avsatt 0,7 mill. kroner ved utgangen av 2017 til stipendiater. I 2017 budsjetterer instituttet med 9 stipendiatårsverk. MatInfs langtidsbudsjett MatInf Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler MatInfs regnskapsresultat for 2014 i form av endring av bevilgningsfinansierte midler endte på minus Instituttet er inne i en omstillingsfase etter at det mistet et stort oppdragsprosjekt. MatInf budsjetterer med å redusere BFV stillinger ekskl. stipendiater med 0,3 årsverk fra 2014 til Instituttet budsjetterer med stabile refusjoner fra BOA til BFV, i form av dekning av lønn og overhead justert for egeninnsats, på ca. 1 mill. kroner, og svakt økende BOAomsetning i perioden til 25 mill. kroner i Imidlertid gikk BOAomsetninga ned fra 41 til 23 mill. kroner fra 2013 til Når det gjelder BFV finansierte stipendiater budsjetterer instituttet med en reduksjon i stipendiatårsverk fra 15,3 til 12, og en reduksjon i stipendiattildeling som tilsvarer reduksjonen i årsverk. Instituttet har avsatt 1,2 mill. kroner ved utgangen av 2017 til stipendiater. I 2017 budsjetterer instituttet med 12 stipendiatårsverk. MatInf hadde 5,8 mill. i virksomhetskapital til disposisjon ved utgangen av Dette medfører at fremtidige forpliktelser fremkommer som et negativt beløp i tabellen over. Virksomhetskapitalen 2 som overføres fra 2014 kommer med andre ord i tillegg til ordinære midler overført innen bevilgningsfinansiert virksomhet. 2 Ved utgangen av 2014 ble det overført følgende beløp i virksomhetskapital til 2015: 2,4 mill. kroner BasAm, 0,3 ProdMed, 0,9 SportFaMed og 5,8 MatInf. Virksomhetskapital som opptjenes i form av overskudd på oppdragsprosjekt etter blir overført til instituttene tillegg til ordinær tildeling, slik NMBU Fakultetsstyret Dato

12 5 SportFaMeds langtidsbudsjett SportFaMed Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler SportFaMeds regnskapsresultat for 2014 i form av endring av bevilgningsfinansierte midler endte på minus SportFaMed budsjetterer med å øke BFV stillinger ekskl. stipendiater med 5 årsverk fra 2014 til SportFaMed budsjetterer med økning refusjoner fra BOA til BFV i form av dekning og lønn og overhead justert for egeninnsats på 0,5 mill. kroner til totalt 0,8, og økt BOAomsetning fra 1,1 til 2,6 mill. kroner. Når det gjelder stipendiater finansiert av bevilgningsfinansiert virksomhet, budsjetterer instituttet med en reduksjon i stipendiatårsverk fra 6,4 til 3,1 og en reduksjon i stipendiattildeling som tilsvarer reduksjonen i årsverk. Instituttet har avsatt 0,1 mill. kroner ved utgangen av 2017 til stipendiater. I 2017 budsjetterer instituttet med 3,1 stipendiatårsverk. IKBMs langtidsbudsjett IKBM Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler IKBMs regnskapsresultat for 2014 i form av endring av bevilgningsfinansierte midler endte på IKBM budsjetterer med å øke BFV stillinger ekskl. stipendiater med 1,7 årsverk fra 2014 til IKBM budsjetterer med en reduksjon av refusjoner fra BOA til BFV i form av dekning og lønn og overhead justert for egeninnsats med 0,8 mill. kroner til totalt 7,6 fra 2014 til Budsjettert BOA omsetning er redusert fra 53 mill. kroner i 2014 til 45 mill. kroner i at det blir enhetlig praksis for alle instituttene ved NMBU. Virksomhetskapital opptjent før 2014 forblir behandla som virksomhetskapital inntil instituttene har benyttet seg av den. NMBU Fakultetsstyret Dato

13 6 Stipendiatstillinger på bevilgningsfinansiert virksomhet antas å økes med 0,2 årsverk, og tildelt beløp til stipendiater øker tilsvarende. Instituttet har avsatt 5 mill. kroner ved utgangen av 2017 til stipendiater. I 2017 budsjetterer instituttet med 21,5 stipendiatårsverk. IHAs langtidsbudsjett IHA Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler IHAs regnskapsresultat for 2014 i form av endring av bevilgningsfinansierte midler endte på IHA budsjetterer med å redusere BFV stillinger ekskl. stipendiater med 6,1 årsverk fra 2014 til IHA budsjetterer med en reduksjon av refusjoner fra BOA til BFV i form av dekning og lønn og overhead justert for egeninnsats med 3,8 mill. kroner til totalt 8,2 fra 2014 til Budsjettert BOA omsetning er omtrent uendra på ca. 60 mill. kroner i både 2014 og Stipendiatstillinger på bevilgningsfinansiert virksomhet antas redusert med 5,9 årsverk, men tildelt beløp til stipendiater er likevel budsjettert til å øke med 1,6 mill. kroner. Instituttet har avsatt 10,3 mill. kroner ved utgangen av 2017 til stipendiater. I 2017 budsjetterer instituttet med 11 stipendiatårsverk. IPVs langtidsbudsjett IPV Regnskap 2013 Prognose 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 (alle tall i tusen kroner) Resultat Overskudd OA Midler overført fra foregående år Sum (utgående balanse) Herav bundet til fremtidige forpliktelser Herav frie midler IPVs regnskapsresultat for 2014 i form av endring av bevilgningsfinansierte midler endte på minus Instituttet var ikke i økonomisk balanse ved utgangen av IPV budsjetterer med å redusere BFV stillinger ekskl. stipendiater med 1,6 årsverk fra 2014 til Instituttet budsjetterer med økte refusjoner fra BOA til BFV i form av dekning og lønn og overhead justert for egeninnsats fra 8,4 mill. kroner i 2014 til 10,3 i Budsjettert BOA omsetning i perioden øker fra ca. 26 til ca. 31 mill. kroner i NMBU Fakultetsstyret Dato

14 7 Når det gjelder stipendiater finansiert av bevilgningsfinansiert virksomhet, budsjetterer instituttet med ei økning i stipendiatårsverk fra 8,8 til 11,8 og ei økning i stipendiattildeling som tilsvarer økninga i årsverk. Instituttet har avsatt 1,4 mill. kroner til stipendiater ved utgangen av I 2017 budsjetterer instituttet med 12 stipendiatårsverk. Bemanning bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) ved fakultetets institutt Endring antall årsverk BFV fra ,0 4,0 2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 BasAm ProdMed MatInf SportFaMed IKBM IHA IPV ,1 0,3 2,7 4,9 1,6 5,6 3, ,9 0,3 2,8 3,6 1,7 8,8 1, ,0 0,3 3,6 1,7 1,8 12,0 1, BasAms reduksjon i årsverk fra 2014 til 2017 er knytta til antall stipendiatårsverk, som reduseres med 7,3, mens øvrige BFV årsverk øker med 2,3. ProdMeds økning med 0,3 årsverk er knytta til BFV stillinger ekskl. stipendiater. MatInfs reduksjon i årsverk fra 2014 til 2017 er knytta til antall stipendiatårsverk, som reduseres med 3,5, mens øvrige BFV årsverk øker med 0,3. SportFaMeds økning med 5 årsverk fra 2014 til 2017 er knytta til BFV stillinger ekskl. stipendiater, mens stipendiatårsverk reduseres med 3,4. IKBMs økning med 1,7 årsverk er knytta til 1,5 årsverk BFV stillinger ekskl. stipendiater og 0,2 stipendiatårsverk. IHAs reduksjon i årsverk med 12 fra 2014 til 2017 består av 5,9 stipendiatårsverk og 6,1 øvrige BFV årsverk. IPVs økning i årsverk fra 2014 til 2017 er knytta til stipendiatstillinger, som økes med 3, mens øvrige BFV stillinger reduseres med 1,6 årsverk. NMBU Fakultetsstyret Dato

15 8 Lønnskostnad BFV ved fakultetets institutt 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Endring lønnskostnad fra 2014 i mill. NOK BasAm ProdMed MatInf SportFaMed IKBM IHA IPV ,0 2,2 2,5 1,8 1,4 2,8 3, ,7 2,4 2,8 1,1 2,3 0,8 2, ,0 2,4 2,8 0,0 0,7 2,8 2, Fra 2014 til 2015 er det budsjettert med to prosents lønnsøkning. Deretter budsjetteres det med 2015 kroner i påfølgende år. Det medfører at lønnskostnaden vil øke med 2 prosent gitt uendra antall årsverk i langtidsperioden. For BasAm, SportFaMed, IKBM og IHA er ikke utviklinga i lønnskostnad intuitiv med tanke på endringa i årsverk for disse instituttene. For øvrige institutt virker sammenhengen mellom utvikling i antall årsverk og lønnskostnad naturlig. NMBU Fakultetsstyret Dato

16 9 Omsetning bidrags og oppdragsaktivitet (BOA) ved fakultetets institutt 90 Omsetning BOA i mill. NOK BasAm ProdMed MatInf SportFaMed IKBM IHA IPV For fakultet som helhet øker budsjettert BOA omsetning fra 131 mill. kroner i 2014 til 137 i IHA er ikke inkludert. Foruten IKBM, som budsjetterer med en liten nedgang, budsjetterer instituttene med uforandra eller noe økende BOA omsetning fra 2014 til Økonomidirektørens vurdering Økonomidirektøren vurderer BasAms økonomiske situasjon som relativt solid, selv om det ikke er stort handlingsrom. Økning i bemanning av BFV ansatte ekskl. stipendiater med 2,3 årsverk i langtidsperioden, kombinert med usikker ekstern finansiering av to årsverk etter 2015 øker risikoen til instituttets økonomi. Økonomidirektøren vurderer ProdMeds økonomiske situasjon som relativt solid, selv om det ikke er stort handlingsrom. Økonomidirektøren vurderer at MatInf har solid økonomi og forutsetninger for å klare omstillinga etter den plan instituttet har lagt for de kommende budsjettår. Økonomidirektøren vurderer SportFaMeds økonomiske situasjon som utfordrende. Økning i bemanning av BFV ansatte ekskl. stipendiater med 5 årsverk i langtidsperioden øker risikoen knytta til økonomien. Økonomidirektøren vurderer IKBMs økonomi som svært solid og ser liten risiko for at bildet skal endre seg betydelig i langtidsperioden. Økonomidirektøren vurderer IHAs økonomi som solid, og instituttet virker godt rusta til å gjennomføre et generasjonsskifte i den vitenskapelige staben. NMBU Fakultetsstyret Dato

17 10 Økonomidirektøren vurderer IPVs økonomiske situasjon som utfordrende. Instituttet er ikke i økonomisk balanse ved utgangen av 2014, og er avhengig av betydelige refusjoner fra BOA til BFV for å oppnå økonomisk balanse. Dekanens vurdering Dekanen har lest langtidsbudsjettene for instituttene, og mener at det for enkelte av instituttene er grunn til bekymring. Dekanen har god kommunikasjon med økonomidirektøren i arbeidet med iinstituttenes økonomiske situasjon. IKBM, IHA og MatInf ser ut til å ha god kontroll på budsjettene fremover, og har reserver som både gir handlingsrom, og buffer til å håndtere uforutsette utgifter. For BasAm og ProdMed er det også relativt god økonomi, men en utfordring vil være å skape mer handlingsrom blant annet gjennom eksterne midler. Et større handlingsrom vil bidra til at instituttene kan satse strategisk og håndtere uforutsette utgifter. SportFaMed har en krevende økonomisk situasjon. Dekanen er tungt inne i arbeidet med utredningen av universitetssykehuset (Melbø utvalget), og det arbeides med konkrete planer for både å sikre økonomien og posisjonen som et godt dyrehospital. Den krevende økonomiske situasjonen gjør det vanskelig å rekruttere og holde på nøkkelkompetanse der også konkurransen fra private kjeder er utfordrende, og å investere i dyrt utstyr. Dekanen vil presentere Melbø utvalgets arbeid høsten IPV jobber godt for å kunne skape mer handlingsrom. Dekanen samarbeider med instituttet for å sikre finansiering av nøkkelpersoner. Det arbeides med å ta noen strategiske kostnader på felles NMBU tiltak (Imagingsenter) ut av IPVs budsjetter. Videre arbeides det med samlokalisering av instituttet. Dekanen vil informere om at det fortsatt er noen virkninger etter fusjonen som ikke er løst. Felleskostnader for infratruktur til veterinær og dyrepleierstudiene ble tidligere tildelt fra NVH styret mens det på UMB var forutsatt at instituttene dekket dette. Slike utgifter har ikke blitt overført til instituttene på Adamstuen ved fusjonen, og det har vært uavklart hvordan dette finansieres. Dekanen har i revidert budsjett spilt inn behovet for nye praksisbiler og mikroskoper i undervisningslaboratoriene. Dekanen har sammen med instituttlederne diskutert budsjettmodellen, og ser behovet for å se på om budsjettmidlene bør fordeles med en annen ratio mellom studentproduksjon og forskning. Det å endre budsjettmodell er et langsiktig arbeid. Dekanen vil likevel be om at fakultetsstyret nevner dette i vetdaket i denne saken. Det kan vurderes om man på sikt utvikler fakultetsspesifikke modeller, og det kan være hensiktsmessig å koble prosessen til «nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler.» NMBU Fakultetsstyret Dato

18

19

20

21

22

23 S 24 /2015 Rapportering fakultetets strategiske midler per 1. tertial 2015 Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Dekan Øystein Lie Seniorrådgiver Hans Gran Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar orienteringen om bruken av fakultetets strategiske midler til orientering. Dato: 13. mai 2015 Øystein Lie Dekan NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

24 2 Hva saken gjelder Dekanen ønsker å gi fakultetsstyret en kort orientering om hvordan de strategiske midlene har blitt benyttet i 1. tertial Fakultetsstyret vedtok på sitt møte 25. november 2014: «Dekans forslag til disponering av fakultetets strategiske midler vedtas med omtrent følgende fordeling, hensyntatt synspunkter som framkom i møtet.: o Brobyggingsprosjekter: kr 1,8 mill o Innovasjon og kommunikasjon: kr 0,5 mill o Fri «buffer» til løpende tiltak: kr 0,7 mill.» Dekanen presenterte på møtet 13. februar en fordeling av de tre millionene som er satt av til strategiske midler ved VetBio 2015: Forskning Brobyggingsprosjekter (5x100') Konkurranseprosjekter (ideer) (5x100') Utdanning Stipend unge talenter "pre phd" Innovasjon Bioraffinering pilot (IKBM, IHA, IMT) Eksterne samarbeidprosjekt Blågrønne klyngen: Heidner/"digitalt liv" GCE Sum Ad. Hoc. midler Totalt Foreløpig tildelt: Foreløpig har Dekanen fordelt midler på denne måten: Brobyggingsprosjekter "Bioinformatikk i fiskehelse: identifisering av nye virus hos laks med NGS teknologi" v/lars Gustav Snipen, IKBM "Bioinformatikk i fiskehelse: identifisering av nye virus hos laks med NGS teknologi" v/espen Rimstad, MatInf Gjenstående NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

25 3 Konkurranseprosjekter Delstøtte for å beholde forskertalent Runa Rørtveit, BasAM Gjenstående Det blir lyst ut konkurranse om resterende midler i løpet av kort tid. Stipend unge talenter "pre phd" Deler av lønnsmidler for å beholde John Debenham, SportFaMed/MatInf Gjenstående Det blir lyst ut konkurranse om resterende midler i løpet av kort tid. Innovasjon Bioraffineringspilot støtte til HEIDNER Gjenstående Dekanen har satt av totalt til klyngesamarbeid og støtte til ideer i samarbeid med TTO. Det gjenstående beløpet på vil gå til å støtte opp om spesielt lovende ideer. Dekan har i samarbeid med TTO blitt enige om å støtte til «start ups» Ad. Hoc. midler støtte til PhD kurs Veterinær ekstra kostnad ved endret opplegg undervisning Sandnes Deler av lønnsmidler for å beholde John Debenham, SportFaMed/MatInf NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

26 4 brofinansiering studieadm (garantisum sannsynligvis dekkes det av andre midler) Gjenstående Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar orienteringen om bruken av fakultetets strategiske midler til orientering. NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

27 S 22/2015 Fremragende forskning og utdanning ved NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v/ forskningsdirektør Ragnhild Solheim og studiedirektør Ole-Jørgen Torp Saksbehandler(e): Solveig Fossum-Raunehaug og Katarina Klaren Arkiv nr: 15/ Vedlegg: 1. Rektors bestillingen til instituttene og enhetene Forslag til vedtak: Fakultetsstyret gir sin tilslutning til rektors ambisjon og satsing på fremragende forskning og utdanning ved NMBU samt foreslåtte tiltak og videre arbeid. 10. mai 2015 Øystein Lie Dekan NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

28 2 Innledning NMBU er et universitet som skal utdanne kandidater som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. I tillegg skal NMBU være et forskningsintensivt universitet med forskning på høyt internasjonalt nivå, og verdensledende innenfor utvalgt områder (jf. NMBUs strategi ). I denne saken presenteres elementer og forslag til konkrete tiltak som skal bidra til at NMBU når sine ambisjoner og mål. Universitetsstyret har satt av strategiske midler og forventer at rektor kommer med forslag til tiltak til det beste for utvikling av NMBUs faglige virksomhet. Som svar på universitetsstyrets forventning har rektor lansert satsingen «Fremragende forskning og utdanning». Rektor har lagt til grunn at satsingen skal forankres i alle ledd i organisasjonen noe som har krevd og fortsatt vil kreve, engasjement og interesse på hele universitetet og fra alle ansatte. Det har derfor vært lagt opp til debatt, involvering og mulighet for medvirkning ved instituttene, fakultetene og i de ulike utvalgene ved NMBU. Dette har vært viktig for best å få fram hvordan satsingen kan og bør utformes og hvordan de ulike enhetene involveres og ansvarliggjøres for å sikre god gjennomføring. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Regjeringen ønsker å satse på utvikling av flere verdensledende fagmiljøer og har som ambisjon å ta kvalitetssatsingen et skritt videre. Denne ambisjonen er nedfelt i «Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ». Dette har blitt fulgt opp av universitetsstyret ved NMBU som har vedtatt at NMBU skal utvikle enda mer fremragende forskning og utdanning enn i dag. Målet er at NMBU skal bli enda bedre på alle fagfelter og at NMBU i tillegg skal utvikle og konsolidere noen fagmiljøer som er internasjonalt fremragende. Rammen for dette arbeidet er gitt i NMBUs målstruktur og strategi for NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

29 3 Redegjørelse for saken NMBUs satsning på fremragende forskning og utdanning består av tre elementer: Kvalitet i alle ledd: Kvalitet i alle ledd av organisasjonen er viktig for at NMBU skal ivareta sitt samfunnsoppdrag og grunnlaget for å utvikle ledende fagmiljøer. De elleve virksomhetsmålene som er satt for NMBU er retningsgivende for virksomheten og setter institusjonens ambisjonsnivå. NMBU ønsker å styrke forskning og utdanning samtidig da dette vil medføre positive synergier mellom studenter og vitenskapelig ansatte. Tiltakene skal favne bredt og ikke betraktes som ekstraordinære, men som en del av en kontinuerlig utvikling av organisasjonen. Det må legges til rette for at den enkelte underviser og organisasjonene rundt studieprogrammene kan drive et kontinuerlig utviklingsarbeid. I tillegg må ledelsen og det administrativt støtteapparatet til enhver tid være satt sammen på en måte som støtter opp under dette utviklingsarbeidet. Tiltak som går på å utvikle samhandling, rutiner og prosesser må prioriteres. Satsing på talenter: NMBU ønsker flere fremragende fagmiljøer og ønsker å satse på noen talenter som både har potensial, vilje og ønske å utvikle seg som forskere og undervisere. NMBUs talentutviklingsprogram foreslås å være rettet mot enkeltforskere som får mulighet til å bygge opp CV er for å være aktuelle som søkere til konkurransebaserte finansieringsordninger nasjonalt og internasjonalt. Talentene skal også kunne utvikle sin CV med mål om å bli dyktig veileder for studenter på alle nivåer. Miljøer utvikler innovativ undervisning i tråd med NMBUs læringsfilosofi skal løftes frem. Det må bygges insentiver parallelt til dem innen forskningen for å få opp flere talenter innen undervisning. Det må videre bygges strukturer for erfaringsutveksling og dialog for å sikre spredning av kompetanse til andre felt. Prestisjeprosjekter: NMBU ønsker å få tilslag på flere prestisjeprosjekter gjennom Horisont 2020 og Forskningsrådets toppforskningprogrammer (FriPro, SFF, SFI, FME) både fordi disse ordningene gir langsiktig finansiering og fordi disse gjør NMBU enda mer synlig i forskningslandskapet. Tilsvarende gjelder for Sentre for fremragende utdanning (SFU). For å nå dette målet ønsker man å styrke noen forskningsmiljøer gjennom rekruttering av 1 2 internasjonalt ledende toppforskere (jf. Langtidsplanen for Forskning og høyere utdanning og KDs tildelingsbrev for 2015). NMBU gir i dag støtte til enkeltforskere og forskergrupper som ønsker å søke om finansiering fra Horisont 2020, Forskningsrådets toppforskningsprogrammer og andre tilsvarende toppforskningprogrammer. Dette gjelder både i søknadsfasen og i driftsfasen av prosjektene i form av administrativ støtte NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

30 4 og tildeling av ph.d. og postdoktorstillinger. Disse støtteordningene skal videreutvikles for å sikre tilslag på søknader og god gjennomføring av prosjektene. Det er et mål at NMBU skal få et Senter for fremragende utdanning (SFU) i neste søknadsrunde. Ordningen har siden opprettelsen fått en høy status blant utdanningsinstitusjonene og antallet søknader er økende. Det er flere miljøer som peker seg ut og noen av disse har allerede meldt sin interesse. Disse bør premieres og støttes opp under. Prosessen: NMBUs satsing på fremragende forskning og utdanning skal føre fram mot innføring av nye tiltak for å heve den generelle kvaliteten i alle ledd av forskning, forskerutdanning og utdanning. Satsingen er forankret i organisasjonen. Diskusjoner har vært gjennomført i Forskningsutvalget, Studieutvalget, rektors ledermøter, fakultetsstyremøter og møter med organisasjonene. Møtebøker ligger her: Forskningsutvalget: FU møte FU møte Studieutvalget: SU møte I tillegg har institutter og enheter spilt inn hva de mener NMBU bør iverksette for å bli enda bedre på forskning og utdanning basert på en bestilling fra rektor (vedlegg 1). Rektor gjennomfører også uformelle samtaler med alle institutter om temaet. Universitetsstyret vil bli forelagt en prioritert tiltaksplan som baserer seg på disse innspillene og fakultetsstyrenes vurderinger. Oppsummering av innspill fra instituttene: Instituttene ved NMBU arbeider kontinuerlig med tiltak for å heve kvaliteten innen forskning og utdanning. Målene er definert gjennom fakultetenes og instituttenes strategier hvor økt publiseringsaktivitet og kvalitet, økt gjennomstrømming av studenter (bachelor, master og ph.d. grader) og innovativ undervisning fremstår som hovedtrekkene. I tillegg har instituttene mål om å innhente flere eksterne prosjekter. For å nå disse målene har det blitt fremsatt ulike forslag til tiltak innen forskning, forskerutdanning og utdanning. NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

31 5 Forskning: Forskning i internasjonal toppklasse krever en langsiktig og ambisiøs plan for rekruttering av de beste kandidatene. Bruk av innstegsstillinger kan være et hjelpemiddel. Fokus i rekrutteringen bør ligge på forskningskompetansen, men undervisning og pedagogiske ferdigheter må også legges til grunn. Nyansatte talenter bør tilordnes startpakker i form av stillinger og driftsmidler for oppbygging av faggruppe. For videreutvikling av vitenskapelig ansatte og faggrupper bør det stilles mål og klare forventninger som utarbeides og evalueres i medarbeidersamtaler. Kompetansehevende tiltak for ph.d. kandidater og vitenskapelig ansatte bør være repeterende aktiviteter som ligger innenfor ordinært budsjett. Det er uttrykt ønske om å lage en «kurspakke» som er åpen for alle typer vitenskapelig ansatte med fokus på generiske ferdigheter som søknadsskriving, akademisk skriving, presentasjonsteknikk, prosjektledelse, forskningsledelse m.m. Forskningsledelse (faglig ledelse) har spesielt blitt fremhevet for utvikling av sterke forskningsgrupper. For økt publiseringsaktivitet og kvalitet, gjennomstrømming av studenter og innhenting av eksterne midler bør det innføres insentivordninger. Dette bør tilordnes instituttene og legges inn i deres budsjettmodell. Internasjonal toppforskning og gjennomslag i toppforskningprogrammer krever oppdatert vitenskapelig utstyr. Det bør være fokus på økte investeringer i vitenskapelig utstyr som også må omfatte god organisering og tilgjengelighet for alle som ønsker å benytte seg av utstyret. Mange forskningsmiljøer etterspør også infrastruktur/ prosjektverktøy for å ivareta informasjonsflyt og deling av data og dokumenter med «3. part» forskere både nasjonalt og internasjonalt. NMBU bør generelt bli mer internasjonal i sin forskning. Tiltak som fremmer forskermobilitet bør derfor støttes og videreutvikles. NMBUs talentutviklingsprogram, som har til hensikt å få fram flere fremragende forskere som stiller sterkere i konkurranse om prestisjeprosjekter, støttes. For ytterligere styrking av NMBUs evne til å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer som kan nå opp i konkurransen om prestisjeprosjektene foreligger det er forslag om å rekruttere 1 2 toppforskere. Dette forslaget støttes, men det vises til viktigheten av å satse på de unge talentene. For allerede pågående prestisjeprosjekter med finansering fra EU og Forskningsrådet er det viktig med støtte til økonomi og administrasjon. Det administrative støtteapparatet må være profesjonelt og bør kunne tjene flere institutter samtidig. Samhandling mellom de administrative enhetene er viktig for å oppnå ønsket resultat. Det bør vurderes om noen støttefunksjoner kan samordnes innen fakultetene. NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

32 6 Forskerutdanning: Ph.d. veiledernes kompetanse ansees som et av de viktigste tiltakene for å utdanne ph.d. kandidater som gjennomfører innenfor normert tid og med høy kvalitet på avhandlingene. Utvikling av et veilederkurs støttes og det bør vurderes om dette skal være obligatorisk for de som er hovedveiledere for første gang. Rekruttering av de beste ph.d. kandidatene er viktig for kvalitet og gjennomføring. Rekrutteringsprosessene må utvikles og kobles tett opp mot kravene som stilles for opptak til ph.d. programmene. Ph.d. kandidatene bør tilbys emner av høy faglig kvalitet og det bør derfor utvikles flere felles emner på tvers av institutter og fakulteter. Emner innen generell metode og filosofi fremheves som emner som kan utvikles tverrfaglig. For utvikling av ph.d. kandidatenes generiske ferdigheter bør dette sees i sammenheng med «kurspakken» som er beskrevet for alle typer vitenskapelig ansatte (se over). For å sikre bedre gjennomstrømming har det blitt foreslått å etablere egne forskerskoler i tilknytning til de nye ph.d. programmene. Tilbakemeldingene på dette forslaget har ikke vært entydig positive og deltakelse i nasjonale forskerskoler fremstår som mer attraktivt. Ca 50 60% av utdannende ph.d. kandidater fortsetter et karriereløp innen akademia mens de resterende 40 50% går over til næringsliv eller forvaltning. For å spisse kompetansen til ph.d. kandidatene mot en fremtidig karrierevei bør det vurderes å designe en ph.d. utdanning for de som søker mot næringsliv eller forvaltning og en ph.d. utdanning for de som søker mot akademia. Utdanning: Det fremgår av innspillene at det foregår et kontinuerlig arbeid for å utvikle undervisningen. Flere, både eksisterende og potensielle, fremragende undervisningsmiljøer blir nevnt konkret. Utvikling i bruk av IKT, herunder e læring, interaktiv undervisning, streaming av forelesninger, «flipped classroom» mv., er hyppig nevnt både som igangsatte og fremtidige tiltak for å utvikle undervisningen. Innføring av kollegaveiledning/mentorordning for å utvikle kompetansen som underviser blir også nevnt. Etablering av Universitetsskole på Campus er pekt på som et konkret tiltak for å bidra til at lærerutdanningen får forsknings og praksisarenaer for utvikling av undervisning innen bærekraftig utvikling. For å øke koblingen mellom forskning og utdanning foreslås det i større grad å trekke med studenter i forskningen. Det foreslås også at det etableres en prøveordning for et integrert master og ph.d. løp innenfor noen utdanninger. NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

33 7 Det foreligger også innspill om mer offensiv markedsføring og synliggjøring av NMBUs studietilbud for å rekruttere flere, gode søkere. Kravene til søkerne bør settes opp. Det pekes i den forbindelse på at NMBU i en periode må tåle stagnasjon i veksten av studenter. Når det kommer til utfordringer og hindringer for utvikling, pekes det flere steder på kapasitetsproblemer både når det gjelder utstyr, lokaliteter og personale. Det foreslås konkret at det gis mulighet for midlertidige ansatte til å gi undervisning og også stipendiater bør brukes i høyere grad. Det er stor tilslutning om de tiltakene som blir foreslått i bestillingen, jf. nedenstående. Det blir imidlertid påpekt i ett av innspillene at mye av det som arbeides med og foreslås i dag av tiltak, ligger innenfor rammene av en foreldet undervisningstradisjon. Institusjonen er nødt til å ta skrittet videre mot et skift hvor studentens læring settes i sentrum og at det bør tenkes i nye baner rundt tiltak for å få dette til. Dette er en forutsetning for å fullt ut operasjonalisere NMBUs Læringsfilosofi. Innspill fra studentene: Som første ledd i dette arbeidet ønsker Studenttinget at Universitetsstyret i 2015 bruker strategiske satsningsmidler på å øke kunnskapen om, og bruken av aktive læringsformer hos underviserne ved NMBU. Studenttinget vil at NMBU skal (i prioritert rekkefølge): Styrke forelesers kunnskaper om aktive læringsformer Stimulere til at aktive læringsformer i større grad kan tas i bruk i alle undervisningsemner Skape et miljø for innovasjon som styrker kandidatenes kompetansefortrinn Legge til rette for at studenter kan være med i undervisningen gjennom f.eks. hjelpelærerprogrammer Styrke det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i alle beslutningsprosesser Gjennomgå program og emneporteføljen med mål om å tilby utdanning som reflekter samfunnets langsiktige og kortsiktige behov La studenter delta i forskning og stimulere til at NMBU kandidater har førstehåndskunnskap. Sikre gode undervisningslokaler til alle studenter ved NMBU Oppsummering av innspill fra enhetene i universitetsadministrasjonen: Profesjonalitet og samhandling mellom de ulike administrative enhetene ved NMBU er viktig for å nå målet om mer fremragende forskning og utdanning. Det bør bli mer samarbeid på tvers av de ulike enhetene og mellom enhetene og instituttene. Det bør arbeides fram en velfungerende og uformell matriseorganisasjon hvor antall NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato

34 8 administrative enheter bør vurderes. Fysisk samlokalisering vil i noen tilfeller være nødvendig for god samhandling. Flere sentrale administrative enheter er delt på de to campus, eksempel biblioteket. IT støtte og infrastruktur er delt på instituttene og foreslås å samles i en enhet. NMBU har valgt en styringsmodell med tre fakulteter. Fakultetenes rolle bør avklares i forhold til om man ønsker å legge administrative funksjoner og oppgaver til dette nivået. Enhetenes innspill når det gjelder behov for bedre samhandling, koordinering og mer effektiv bruk av saksbehandlings og andre IKT verktøyer beskrives som viktige elementer i arbeidet med å få til mer fremragende utdanning. Det pekes på også på et uutnyttet potensial hos fakultetene for adressering av tverrfaglige satsinger innen utdanning og forskning og initiering av samarbeid mellom institutter. Behovet for systematisk lederutvikling over tid er også nevnt. Videre er det viktig å utvikle hvordan man jobber mot og har kontakt med eksterne miljøer. Dette gjelder både innenfor utdanningen av master og ph.d. kandidater i samarbeid med instituttsektoren og næringslivet og kommersialisering og næringsutvikling knyttet til forskning utført ved NMBU. NMBU TTO sin rolle må tydeliggjøres og det foreslås å opprette et kontaktpunkt for god kommunikasjonsflyt mellom NMBU og eksterne miljøer. NMBU bør vurdere å opprette et søknadssenter som kan gi støtte til vitenskapelig ansatte som ønsker å søke om eksterne prosjekter og prestisjeprosjekter. Rekrutteringsprosessen av ph.d. kandidater og vitenskapelig ansatte må bli mer smidig og effektiv og det bør utarbeides felles standarder som gjelder for hele universitetet. Internasjonalt samarbeid må styrkes gjennom en helhetlig struktur som omfavner både studenter og vitenskapelig ansatte. Basert på innspillene fra institutter og administrative enheter er det i denne saksframstillingen fremsatt forslag til tiltak. Tiltakene er delt i to hovedpunkter A. Fremragende forskning og B. Fremragende utdanning. A. Tiltak Fremragende forskning Tiltak som kan gi økt kvalitet i forskning og forskerutdanning og tiltak for å få fram «Flere framragende forskningsmiljøer» har vært diskutert ved instituttene og i Forskningsutvalget ved NMBU. Det foreslås et program med tre underkategorier: «NMBUs program for mer fremragende forskning (NFF)» 1. NMBUs talentutviklingsprogram NMBU Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtedato