Kvalitetsprogram for Damsgårdssundet havnepromenade. Smedsvig Landskapsarkitekter AS, 2007.

Transkript

1 Kvalitetsprogram for Damsgårdssundet havnepromenade, 2007.

2 FORORD Utviklingen av Damsgårdssundet er en oppgave som har høy prioritert i Bergen kommune. Ønsket med Kvalitetsprogram for havnepromenade ved Damsgårdssundet er å fastlegge en overordnet kvalitetsnorm for hele kaipromenaden rundt Damsgårdssundet som skal være styrende for planlegging av de aktuelle utbyggingsområder mot sjøen. Denne rapporten er utarbeidet av på bestilling fra Grønn etat. Rapporten er utviklet i et samarbeid mellom Ny Energi rundt Damsgårdssundet, Grønn etat og konsulentfirmaet. I reguleringsbestemmelsene for Damsgårdssundet Sør er det under plankravene bestemt at det skal utarbeides en samlet prinsipplan for promenaden på denne strekningen, herunder prinsippene for belysning, materialbruk og møblering. Kvalitetsprogram for havnepromenade ved Damsgårdssundet vil bidra til å fastlegge retningslinjene for dette aktuelle planarbeid, samt etterfølgende reguleringsplaner i området. Husbanken har bidratt økonomisk til utarbeidelse av rapporten. Bergen, 18. januar 2008, Mogens Lock Hansen, Byrådsavdeling for Klima, Miljø og Byutvikling. 1

3 INNHOLD A B INNLEDNING Målsetting og virkemidler... side 3 Overordnede mål for havnepromenaden... side 4 REGISTRERING OG ANALYSE Damsgårdssundets historie... side 5 Dagens arealbruk... side 6 Tiltak... side 7+8 Strakstiltak... side 9 Tilgjengelighet til sundet... side 10 Hensyn til det eksisterende... side 11 Eksisterende kaityper... side 12 Betongkaier... side 12 Steinkaier, trekaier, steinfyllinger... side 13 C UTFORMING AV HAVNEPROMENADEN Fremtidige kaityper... side 14 Prinsipp steinkai... side 14 Prinsipp trekai... side 15 Prinsipp betongkai... side 16 Kuturelle møtepunkter... side 17 Gjennomgående elementer... side 18 Behandling av eks. kaityper, materialkrav, materialmanual... side 19 Universell utforming... side 20 Ulike areaner... side 21 2

4 A innledning MÅLSETTING Målet for arbeidet med havnepromenaden er følgende: Gjøre Damsgårdssundet tilgjengelig for alle, og skape en kontakt med sjøfronten, spesielt for beboerne i området. Det bør kun gis avkall på sjøkontakt på korte strekninger. Skape gode møteplasser og pauser langs promenaden og mellom bebyggelsen. Øke trivselen og stedets kvalitet gjennom en god materialbruk og møblering. Ta vare på, understreke og utvikle Damsgårdssundets karakter og historie. Utnytte Damsgårdssundets potensiale, og gjøre det til et attraktivt sted med en aktiv sjøfront. Gi sundet et menneskelig ansikt, og gjøre det til et attraktivt sted for fremtidige prosjekter og næring. Gi byggherrer, arkitekter og andre involverte parter en manual for utforming og materialvalg i forbindelse med havnepromenaden. Skape en havnepromenade som er universelt utformet, og dermed tilgjengelig for alle. Skape en sammenhengende og gjennomgående standard for hele promenaden. VIRKEMIDDEL Virkemidlene vi vil bruke for å nå målene kan oppsummeres slik: Fastlegge en endelig trasé for hele havnepromenaden. Utarbeide en veileder for valg av ulike konstruksjonsprinsipp, materialbruk, møblering og belysning. Vise midlertidige løsninger for fri passasje langs hele sundet for vanskelige delstrekninger som foreløpig ikke har fått en framtidig utforming, slik at hele promenaden henger sammen. 3

5 A innledning Overordnede mål for havnepromenaden: Hvilke verdier er viktige å opprettholde og/eller etablere langs havnepromenaden? Miljø og fornybar energi Møteplasser Skape kontakt med vannet Gjenbruk av det eksisterende Universell utforming Rekreasjon Gode uterom for beboerne 4

6 B registrering og analyse Damsgårdssundets historie Damsgårdssundet ligger i Puddefjorden, som starter ved Nordnespynten og ender ved Store Lungegårdsvann. Fjorden var opprinnelig bredere enn i dag, men industrialiseringen som tok til har i siste kvartal av 1800-tallet førte til en kraftig forandring i Puddefjordens utseende. Puddefjorden var ingen viktig del av Bergen by i dens eldre historie. Indre del av jorden var preget av sterk strøm og grunner (Nygårdsstrømmen) og var ingen naturlig innseilingshavn slik Vågen var. Det er først i 1560 at fjorden blir omtalt for første gang. Puddefjorden ble ikke regnet som en del av Bergen før rundt midten av 1800-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble områdene rundt Damsgårdssundet utbygd, da blomstret industri og sjøtransport opp. Det ble bygget brygger og det ble tilrettelagt for større skipstrafikk. Områdets landskapelige utseende ble sterkt forandret i denne perioden. Allerede rundt 1850 hadde Bergen Mekaniske Verksted etablert seg i Solheimsviken, i 1851 ble Nygårdsbroen åpnet, og i 1956 ble Gyldenpris knyttet sammen med Bergen da Puddefjordsbroen ble åpnet. Flere ulike institusjoner og bedrifter har holdt til i området rundt Damsgårdssundet, blant annet Marinen og Bergen Museum, men det er først og fremst tungindustri, som verft og mekanisk industri som har preget denne delen av byen langt inn i våre dager. Dette har ført til store miljøskader og sterkt forurensede sedimenter med både kvikksølv og PCB. 5

7 B registrering og analyse Dagens arealbruk Tradisjonelt er det industrien som har vært dominerende i Damsgårdssundet. Slik er det fremdeles, i tillegg til ulike typer næringsvirksomhet

8 B registrering og analyse Tiltak Damsgårssundet framstår i dag som et slitt område beliggende i en bakevje i dagens bysituasjon. Sundet har tidligere hatt en industriell glansperiode, men har de siste tiårene hatt en nedadgående utvikling, noe som har ført til at slitasjen her har blitt meget påfallende. Den nær forestående boligutbyggingen langs sundets sørside, og næringsutviklingen som skjer på Marineholmen, vil gi økt tyngde til hele dette området i forhold til Bergen sentrum. Omfattende tiltak Enkle tiltak Ikke behov for tiltak 7

9 B registrering og analyse Omfattende tiltak Enkle tiltak Ikke behov for tiltak 8

10 B registrering og analyse Strakstiltak For at Damsgårdssundet skal kunne fungere som et attraktivt område som folk vil ønske å ta i bruk, må det settes i gang noen strakstiltak. Området huser en god del industri og næringsaktivitet som har en skjemmende og negativ framtoning. Det kan se ut som det har vært frie tøyler i forhold til hvordan arealene kan disponeres, noe som har ført til utflytende aktiviteter, med mye lagring og deponering av avfall og materialer utendørs. Dette gjør området utrivelig, uryddig og mange steder utilgjengelig. Eierne langs Damsgårdssundet bør derfor sette i gang en opprydningsaksjon og tydeliggjøre hvor grensene for deres virksomhet går. Dette kan være første ledd i områdets ansiktsløftning, og legge forholdene bedre til rette for en framtidig havnepromenade. 9

11 B registrering og analyse Tilgjengelighet til sundet Utilgjengelig Lett tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Barriere Lett tilgjengelig Vanskelig tilgjengelig Utilgjengelig Barrierer 10

12 B registrering og analyse Hensyn til det eksisterende Nye elementer i området I Solheimsviken og ved Møhlenpriskaien har det de senere årene foregått en oppgradeingsprosess, med bygging av et moderne boligkompleks ved Møhlenpris og opparbeidelse av gammelt industriområde i Solheimsviken. Materialbruken og møblementet bør taes med i det videre arbeidet i Damsgårdssundet, slik at framtidige prosjekter ikke går helt på tvers av disse. Gamle elementer i området Damsgårdssundet har en gammel industrihistorie. Enkelte av elemenetene fra denne perioden bør bevares og inkorporeres i nye prosjekter for ikke å kutte båndene til fortiden. De kan bidra til å gi havnepromenaden særpreg. Slike komponeneter kan for eksempel være gamle kaiskinner, pullerter, sviller, kraner osv. Gamle elementer Nye elementer (I tillegg kommer jernbaneskinnene langs store deler av eksisterende kai) 11

13 B registrering og analyse Eksisterende kaityper Damsgårdssundet består av mange ulike kaityper, men det er hovedsaklig betongkaier og steinkaier som er dominerende. Det finnes også noen trekaier. Enkelte av kaiene er fremdeles i god stand, mens andre er dårlig vedlikeholdt og har vært ute av drift i mange år. På sørsiden er det flere bygninger som står med sokkel i sjø. Kun i Solheimsviken og på Møhlenpris finnes det nyrenoverte kaifronter. Steinkai Betongkai Trekai Steinfylling Betongkaier Det finnes flere betongkaier langs Damsgårdssundet i dag. Flere av disse vil være solide nok til fremtidig bruk, men vil likevel trenge rehabilitering. Betongkaiene kan kombineres med andre materialer, og passer godt i forhold til Damsgårdssundets industrielle historie. Eksempel på rehabilitering av betongkai, Solheimsviken 12

14 B registrering og analyse Steinkaier Flere steder langs Damsgårdssundet er det steinkaier i dag. Noen av de er gamle og dårlig vedlikeholdt, men er likevel solide nok til å kunne fungere som kaifronter langs en framtidig havnepromenade. Steinkaiene har et robust preg. De vil kunne la seg kombinere samme med både betong og treelementer, der det kan være aktuelt. Trekaier Trekaiene som eksisterer i dag er i generelt dårlig stand, og må mest sannsynlig rives og bygges opp på nytt. Steinfyllinger Størsteparten av sundets møte med sjøen er utbygd som kaier, men noen steder er det kun steinfyllinger. Dette gir mulighet ti å etablere en annen kaitype, med en gradvis tilnærming til sjøen over flere trinn. 13

15 C utforming av havnepromenaden Fremtidige kaityper Damsgårdssundet består av flere delområder som har forskjellige karaktertrekk og ulik bruk. Utforming og materialbruk kan derfor variere mellom ulike delområder, men bør likevel ha en fellesnevner og være gjenkjennelig langs hele promenaden. Den bør være enkel, robust og fleksibel. Vi foreslår tre ulike standarder for møblering og materialbruk: Steinkai, trekai og betongkai. I det følgende legges det fram ulike prinsipper for de forskjellige kaitypene. Disse er ment å fungere som retningsgivende for utforming av promenaden. På enkelte strekk er det likvevel sannsynlig at prinsippene må fravikes. Da er det viktig at en alternativ utforming står i tråd med prisnsippene, og ikke introduserer en ny type design. Noen steder vil en kombinasjon av de ulike prisnippene og de ulike kaitypene være naturlig. De samme anmodningene om å holde seg til introdusert design gjelder også i slike tilfeller. Steinkai Havnepromenaden skal ha en gjennomgående bredde på min. 5 meter. Gangarealet bør ha en bredde på min. 3 meter. Steinkai m/betong Oppholdssone Gangareal Gjennomgående benker Kaiskinne Eks. steinkai Prinsippsnitt for utforming av steinkai Det finnes mange gamle steinkaier langs Damsgårssundet. Noen fungerer som sokkel for bygninger, andre er intakte og i bruk i aktive kaisoner, for eksempel på Møhlenpris. Der hvor steinkaiene fremdeles er i brukbar stand skal disse bevares, og eventuelt rehabiliteres. Gangarealet innenfor steinkaien skal bestå av betongdekke der dette lar seg gjøre. Eksisterende kaiskinner og pullerter beholdes, nye av samme type legges til der de mangler. 14

16 C utforming av havnepromenaden Trekai Trekai Oppholdssone Nedsenket gangareal Gjennomgående benker Bysted lyspullert Prinsippsnitt for utforming av trekai Skjørt Trekaier har lang tradisjon i Norge, og har et mykere uttrykk enn de fleste andre materialer. Etterhvert som Damsgårdssundet får stadig flere boligområder, passer trekaiene godt inn i bildet. Det finnes et fåtall trekaier her fra før, og disse må mest sannsynlig rehabiliteres eller skiftes ut med nye materialer. Kaiskinner og eksisterende pullerter skiftes ut med detaljer i tre(tilsvarende i bildet over). Integrert i trekaiene er det muligheter for å lage trappetrinn og sitteplasser uten at dette vil gå på tvers av hoveddesignet. 15

17 C utforming av havnepromenaden Betongkai Betongkai med nedsenket gangareal Oppholdssone Nedsenket gangareal Gjennomgående benker Bysted lyspullert Kaiskinne Betongkai Skjørt Prinsippsnitt for utforming av betongkai De allerede eksisterende betongkaiene langs Damsgårdssundet bør bevares så lenge de fortsatt er intakt. Det må legges en påstøp på topplan og på sidene der betongen er slitt og avskallet. Under kaikantene legges det skjørt slik at båter kan legge til og fortøye (vist i snittet til venstre). Eksisterende kaiskinner og pullerter beholdes, nye av samme type legges til der de mangler. Enkelte steder kan gangarealet senkes to eller flere trinn, slik illustrasjone over til høyre viser. Dette vil gjøre promendaen mer spennende og og variert. Trappetrinnene gir dessuten flere sittemuligheter. 16

18 C utforming av havnepromenaden Møtepunkter Tverrforbindelser Kulturelle møtepunkter Enkelte steder kan kulturytringer- eller aktiviteter bidra til å løfte havnepromenaden. Et spenstig utvalg av utemøbler, samt kunsterisk utsmykning på enkelte sentrale steder kan bidra ti å gjøre havnepromenaden til et interessant sted å besøke. Disse kunstneriske punktene kan også virke som et av de viktigste bindemidlene som holder promenaden sammen. Og ikke minst kan disse smykkene gjøre havnepromenaden til en attraksjon i seg selv. Det vil være naturlig at disse punktene legges til de stedene der de ulike ferdselsårene møtes, og der tverrforbindelsene når fram til sjøen, som vist i illustrasjonen over. Eksempel på slike kulturpunkter kan være ateliéer, kaféer, ulike verksteder, konsertarena osv. Verftshallen ved Marienholmen er et interessant område i denne forbindelsen. Hallen er omgitt av sjø på tre sider, en egenskap som kan gi stedet en ekstra dimensjon. Rundt dette bygget kan havnepromenaden inngå i mange ulike løsningsalternativer. Dette området vil bli et ankerpunkt for hele havnepromenaden. Det er her den nye gangbroa over Puddefjorden får sitt ene brofeste. Veien vil være kort over fjorden og til Markusplassen. Her krysser dessuten den grønne forbindelsen mellom Nygårdshøyden og Løvstakken, slik at noe av den grønne atmosfæren fra Nygårdshøyden vil kunne dras med ned i retning verftshallen. 17

19 C utforming av havnepromenaden Gjennomgående elementer Det må være en sammenheng mellom møblementet langs havnepromenaden. En hovedbenk skal så langt det er mulig gå igjen. Tre er et foretrukket materiale, det er både lunt og slitesterkt. Benkene må ha romslige dimensjoner i de aktive brukssonene. I forhold til valg av møbel bør det legges vekt på variasjonsmuligheter innenfor en serie, da promenaden og tilstøtende arealer vil kreve ulike løsninger. Det bør også legges vekt på universell utforming, det vil si at varianter med armlen og ryggstøtte også skal inn langs promenaden. Vi ser for oss Urban -serien fra Vestre eller tilsvarende som gjennomgående møbel. 18

20 C utforming av havnepromenaden Behandling av eksisterende kaier Der kaifronten fremdeles er i brukende stand skal denne bevares, og ved behov settes i en slik stand slik at den tilfredstiller de estetiske og praktiske krav som stilles til en moderne havnepromenade. Der det finnes betongkaier som fremdeles er brukbare bevares disse, og det legges til en toppkant og evnt. en forblending vertikalt der det er behov for det. Ny betong som legges skal være plasstøpt, hvit og kostet. Steinkaiene er ønskelig å bevare, og kan fint la seg kombinere sammen med betong (se illustrasjon under), evnt. andre steinmaterialer. Disse steinmaterialene skal gå i fargetonene grå til hvit. Både stein- og betongkaiene som eksisterer i dag kan danne fundamentet for trekonstruksjoner som kan legges oppå disse. Krav til materialer Trematerialer som brukes skal være oljebehandlet eik. Det skal ellers legges vekt på at materialer som brukes skal være slitesterke, ha lang levetid, tåle salt miljø og ikke avvike for mye fra fargebruk ellers i området. Ved innkjøp av fastmonterte møbler, som søppelspann, lyspullerter- og master, kaipullerter, benker osv, skal disse være av samme type som denne manualen viser til. Dersom det ikke lar seg gjøre er det svært viktig at formspråk og fargebruk er tilnærmet likt det som blir beskrevet i manualen, slik at uttrykket langs hele promenaden er så homogent som mulig. Havnepromenaden skiller seg fra Vågen i Sentrum, noe det må taes hensyn til ved utforming og materialvalg. Der Vågen har en historisk og mer tradisjonell tilnærming, har Damsgårdssundet en nyere historie med industrielle overtoner. Stilen her bør derfor ha et mindre finslig, gjerne røffere preg, med grovere overflater. Her ligger det muligheter for et mer moderne og dristig formspråk. Materialmanual Kortenstål er et materiale som har et røft uttrykk, og som går svært godt sammen med industrielle elementer som det finnes mange av langs Damsgårdssundet. Norsk tre er i vinden, og er et solid og tradisjonsrikt materiale. Det har et mildt uttrykk, og har en varmere overflate enn de felste andre materialer, og passer derfor godt som sitteunderlag på kalde vinterdager. Eksempel på hvordan steinkaifrontene kan bevares og kombineres med nye materialer Betong er et et materiale det finnes mye av langs Damsgårdssundet i dag. I tillegg er det et billig materiale som er lett å forme, og som går godt overens med mange andre materialer, for eksempel stein, tre og kortenstål. Der det er mulig beholdes betongkaiene, og det legges til en påstøp 19

21 C utforming av havnepromenaden Universell utforming Det er svært viktig at universell utforming ligger i bunnen når promenaden utformes. Promenaden skal være tilgjengelig og anvendelig for alle. Alle fall og stigninger i gangarealet må ha ramper som ikke overstiger 1:12, og de må være minimum 0,9 m brede. Dersom gangarealet er nedsenket over et langt sammenhengende strekk, må det legges inn ramper per 250 meter. Materialene skal være sklisikre, d.v.s. at polerte overflater må unngåes. Om nødvendig skal rilller e.l. slipes inn i belleget om det er fare for å skli. Ledelinjer eller en utforming som indikerer retning skal etterstrebes langs hele promenaden. Blinde og svaksynte skal kunne ta seg fram uten problemer. Her kan man veksle mellom naturlige retningsindikatorer, som f.eks. kantsteiner, hekk, bygningsfasader m.m., eller mer konkret i form av ribber som legges i belegget. Tre i gangbanen er et godt valg, da materialet og måten det er lagt på kan fungere som retningsgivende i seg selv. Overgangen mellom to ulike materialer, f.eks. betong og stein, fungerer også som en ledelinje. Selve kaikanten må ha taktile flater som indikerer fare for blinde og svaksynte. I krysspunktene mellom ulike ferdselsårer bør det legges inn markeringer i dekket som signaliserer retning. Retningsindikatorer og takltile overflater i gangbanen Sitteelementer må ha en utforming som gir god støtte. De bør ha armlener, som gjør det lettere å reise seg igjen. Trær og planter som kan virke allergifremkallende skal unngåes, som bjørk, or og hassel, samt alle gresstyper og burot. Brotilknytning med universell utforming Eksempel på universelt utformet rampe, fra Haugesunds havnepromenade Eksempel på utforming som sikrer tilgjengelighet, Tuborg brygge, Köbenhavn 20

22 C utforming av havnepromenaden Ulike arenaer ved Damsgårdssundet Kajakkhus og sjøbad kan være flotte areaner for beboerne langs Damsgårdssundet til å kunne ta sjøen mer aktivt i bruk. Universitetet i Bergen har et aktivt kajakkmiljø, her kan de få mulighet til å utvide sin virksomhet og til å få nye lokaler ved sjøen tilpasset sine behov. Kajakkhuset på bildene under er fra Köbenhavn. Her ser vi at lokalet er en integrert del av promenaden. På denne måten blir den en naturlig del av spasèrturen langs sjøen, og bidrar til å skape variasjon for de gående. En slik type løsning vil kunne fungere godt langs damsgårdssundet, som i framtiden vil trenge lokale aktiviteter for beboerne sine. Et sjøbad er en annen arena hvor sjøen taes aktivt i bruk. Selv om det er sesongavhengig aktivitet, vil et slikt sjøbad bryte opp en monoton promenade, og gi folk en mulighet til å komme nærmere vannet, sommer som vinter. 21

23