Kvalitetsprogram for Florø havnepromenade. Smedsvig Landskapsarkitekter as og Opa Form as, 2012.

Transkript

1 Kvalitetsprogram for Florø havnepromenade, 2012.

2 Innledning Smedsvig landskapsarkitekter og OPA FORM er engasjert av Flora kommune til å utarbeide forprosjektet Folk i Sentrum, der en del av dette omfatter et kvalitetsprogram for havnepromenaden i Florø; den blå promenade. Når havnepromenaden bygges ut bit for bit av ulike utbyggere, skal dette programmet sikre kvalitet og helhetlige løsninger. I rapporten Grønn rute, blå promenade, utarbeidet av Asplan Viak 2011, er havnepromendaden vist fra Amfi til Kvalvågen. Dette kvalitetsprogrammet tar for seg første del av strekningen, Amfi - Fugleskjærskaia. Oppdraget er gjennomført på bakgrunn av rapporten Grønn rute og blå promenade. Prosessen har bestått av: befaringer i juni og september 2012 møter med Flora kommune og prosjektgruppe nedsatt av Flora kommune folkemøte/workshop gjennomført 3.oktober Prosjektet har vært ledet og tilrettelagt av plansjef Rolf Bjarne Sund og kultur og idrettskonsulent Siri Stavang. Benedicte Eriksen og Marte Maardalen har deltatt fra Smedsvig landskapsarkitekter as og Espen Folgerø, Gøran Dørheim og Ole Martin Støwer har deltatt fra OPA FORM as. Bergen, Smedsvig Landskapsarkitekter as og OPA FORM as 2

3 Innhold A B C INNLEDNING Trasèen... side 4 Overordnede mål for havnepromenaden... side 4 REGISTRERING OG ANALYSE Florø havns historie... side 5 Eksisterende kaifronter... side 6 Steinkaier, betongkaier, trekaier, steinfyllinger og plastringer... side 7 Hensyn til det eksisterende... side 8 Hva skal beholdes?... side 9 UTFORMING AV HAVNEPROMENADEN Fremtidige kaityper... side 10 Signatur... side 10 Betongkaier... side 11 Trekaier... side 12 Steinkaier... side Møblement... side 16 Elementer i rustfritt stål... side 17 Belysning... side 18 Tilnærming til sjø... side 19 Aktiviteter... side 19 Universell utforming... side 20 Havnebassenget... side 21 Detaljplaner... side 22 3

4 A innledning Trasèen Overordnede mål for promenaden Promenaden vil i hovedsak gå langs kaiene, bortsett fra på to steder. Dette gjelder ved Stensethbua og Hellesenbua, og ved Trovikkvartalet. Ved Trovikkvartalet kan det bli aktuelt at promenaden går igjennom kvartalet, men fram til en slik gjennomgang blir bygd, vil traséen gå opp i Strandgata før en på nytt kommer ned til sjøen ved Horne brygge. REKREASJON - skape en rute for trim, hygge, opphold UNIVERSELL UTFORMING - TILGJENGELIGHET FOR ALLE - ruten bør være uten trinn og andre hinder, og lett for alle å følge KNUTEPUNKTER / KULTURELLE MØTEPUNKTER - møtepunkter defineres og forsterkes, mulige punkter for kunst og scenografisk belysning BRUK AV EKSISTERENDE - verdifulle og identitetsskapende elementer ivaretas, brukbare dekker oppgraderes, nye dekker beholdes FORSTERKE KONTAKTEN MED VANNET - trapper ivaretas, nedsenket kaifront ønskelig for å komme ned til vannet, kontaktpunkter med vannet opprettes GI KAIFRONT ET MER OFFENTLIG PREG - øke flyten langs promenade, fjerne hinder, gjøre ruten langs kaien intuitiv, øke bredden der det er mulig OPPRETTHOLDE / FORSTERKE AKSENE MOT SJØEN - hinder fjernes, utsikter aksentueres Fugleskjærskaia Fugleskjærsgata Hotellkaia Amfi Meierikvartalet Pizzahjørnet Horne? Trovikkvartalet Strand gata Livius Smitt gata Brygge Stensethbua Torget Kolkaia Hellesenbua Haffen Hamnegata Strandgata 4

5 B registrering og analyse Florø havns historie Fisk, og da særlig sild, har langt tilbake i tid vært en viktig ressurs for folk i ytre Sunnfjord. På grunn av fiskens store betydning fikk Florø status som ladested i En byplan ble utarbeidet året etter i Planen la opp til en kvartalstruktur, det rådende byplanleggingsgrep på den tiden. Malen var storbyen. Veksten i byen stagnerte noe på 1860-tallet som følge av nedgang i fiskeriene, men skjøt fart igjen på slutten av 1880-årene. Utviklingen skjedde da langs Strandgata, som ligger parallelt med sjøen. Her ble det bygget bolig- og forretningshus, med tilhørende boder og sjøhus. Strandlinja ble fylt ut, og flere sjøboder kom til, se illustrasjon til høyre. En ny reguleringsplan kom i 1920, som tok noe mer hensyn til stedets topografi, men kvartalstrukturen fra 1860 ble likevel holdt i hevd. Kontakten til sjøen sto sterkt i Florø gjennom bygging av fabrikker tilknyttet fiskeriet. Sildefisket var dessuten rikt fram til 1960-tallet. Kontakten med overdenen foregikk hovedsaklig til sjøs, ettersom Florø ikke ble tilknyttet resten av fylket gjennom vegnett før i Ettersom sildefisket har vært sviktende etter 1960-tallet har Florø utviklet flere andre næringer, og har i dag flere bein å stå på, blant annet handel og service, og skips- og oljeindustri. Illustrasjon som viser strandlinja i ca 1860, og utfylling til dagens strandlinje. Hentet fra Arkitektur- og bygningshistorisk kartlegging, Nordplan. 5

6 B registrering og analyse Eksisterende kaifronter Kaiene i Florø havn er av ulike materialer og i ulik teknisk tilstand. De fleste kaiene har natursteinsfront, men flere av disse er fyllinger eller dårlige plastringer. For utarbeidelsen av denne rapporten er det ikke utført geoteknisk vurdering av kaiene. Dette bør gjennomføres før detaljprosjektering av de enkelte kaiene. Steinkai Steinplastring Steinfylling Trekai Betongkai Annet Sjøgløtt/ utsikt Fugleskjærskaia Fugleskjærsgata Hotellkaia Amfi Hamnegata Horne Brygge Trovikkvartalet Strandgata Livius Smitt gata Pizzahjørnet Kolkaia Strandgata Meierikvartalet Haffen Torget Hellesenbua Stensethbua Betongkai Steinkai med asfaltdekke. Skjørt i treverk. Trekai Trekai Betongkai. Steinfylling med asfaltdekke. Betongkai og slipp. Steinkai med skiferdekke Steinkai med tredekke. Trekai Steinplastring i dårlig tilstand. Delvis asfaltert. Ny steinkai. Steinplastring med asfaltdekke. Mur og toppdekke av ukjent betongprodukt. Eldre steinkai. Steinkai med asfaltdekke. Steinkai med asfaltdekke. Steinkai med brosteinsdekke. Betongkai med asfaltdekke Steinkai med betongkrone. Dekke av asfalt og betong. Steinkai med dekke av betongheller. Steinplastring med asfaltdekke 6

7 B registrering og analyse Steinkaier Flere av kaiene i Florø havn er steinkaier. Noen er gamle og bærer preg av tidens tann, mens andre er nye. Det er ønskelig å bevare flest mulig steinkaier, men det bør gjøres en geoteknisk vurdering av tilstanden på disse kaiene i forbindelse med detaljplanlegging av de enkelte områdene. Betongkaier Betongkaiene er av noe nyere dato. Tilstanden er variabel, men stort sett brukbart. Enkelte steder er det setninger i dekket, mens kaifronten er i akseptabel tilstand. Det bør også her gjøres en geoteknisk vurdering av tilstanden på disse kaiene i forbindelse med detaljplanlegging av de enkelte områdene. Meierikvartalet/Kolkaia Torgkaia Kaia ved Meierikvartalet Kaia og slippen ved Stensethbua Trekaier Steinfyllinger og plastringer Trekaiene er relativt nye og i god tilstand. Disse trenger derfor ingen oppgradering, men beholdes i sin nåværende tilstand. Enkelte steder er møte mellom sjø og land en fylling eller en plastring. Fyllingene gir et rufsete og tilfeldig uttrykk, og plastringene kan være noe upraktiske siden det hverken går an å legge til med båt eller er spesielt egnet for fisking. Hotellbrygga Kolkaia Plastring ved Meieritkvartalet/Kolkaia Kaia ved Amfi 7

8 B registrering og analyse Hensyn til det eksisterende En framtidig havnepromenade vil kreve et helhetlig ansiktsløft av store deler av kaifronten. Det er likevel viktig å ha i mente at det slitte og skjeve er med på å fortelle en historie. Dersom alt det gamle fjernes og erstattes av noe nytt, vil man sakte men sikkert tappe Florø for dens identitet. Eldre og utidsmessige bygninger har ofte lavere husleie og gir rom for virksomheter med liten omsetning. Dette kan være kunstnere, uavhengige butikker, verksteder osv, som gir aktivitet og mangfold til et bysentrum. Florøs historie er preget av fiskeri og industriell virksomhet knyttet til havet og sjøen, og denne virksomheten er visuelt synlig i Florø i dag også. Fiskebåter, hurtigbåter, veteranbåter og supplybåter er et hverdagslig syn her, og bekrefter daglig Florøs maritime tilknytning. Dette er med på å gi liv og særpreg til Florø havn. Fiskerihistorien er også godt synlig dersom man tar seg en tur langs promenaden. Her er det gamle reklameskilter for fiskemat og sildeprodukter. Florø havn har en klar intim og småskala struktur med små trehus og smale smau. Fra Strandgata finnes det opp til flere smau ned mot havna. Disse er viktige å holde åpne, slik at de kan fortsette å fungere som snarveier mellom havn og gate. De gamle sjøbodene som står på murer eller påler i sjøen er med på å gi Florø en egenartet karakter. Disse særtrekkene bør tas godt vare på. 8

9 B registrering og analyse Hvilke kaier beholdes? Det er flere forhold som bør være avgjørende for om kaiene bør beholdes eller skiftes ut. Kaier som er historiefortellende bør beholdes. Dette gjelder f.eks. betongkaia og slippen ved Stensethbua. Kaier som er av god kvalitet og egnet til sitt formål bør beholdes. Dette gjelder f.eks. betongkaia til Fugleskjærskaia og trekaia ved hotellet. Der det er god kvalitet i kaifronten, men dårlig toppdekke, kan toppdekke skiftes ut. Dette foreslås f.eks. på Torget (steinkai og asfaltdekke) og på betongkaia ved Meierikvartalet, der betongdekket er i dårlig tilstand og bør få en ny påstøp. Kaifront og toppdekke beholdes Kaifront beholdes, toppdekke skiftes Kaifront og toppdekke skiftes Fugleskjærskaia Fugleskjærsgata Hamnegata Hotellkaia Horne Brygge Trovikkvartalet Strandgata Livius Smitt gata Pizzahjørnet Kolkaia Strandgata Meierikvartalet Haffen Torget Hellesenbua Stensethbua Amfi 9

10 C utforming av havnepromenaden Fremtidige kaityper Havnepromenaden går igjennom to ulike karakterområder - den eldre småskala strukturen med små trehus, smau og en variert kailinje, og den nyere storskala strukturen på fyllingene ved Amfi og Fugleskjærskaia. Disse ulike utrykkene bør også gjenspeiles i materialvalg og kaibredder o.l. På Fugleskjærskaia kan betongkaien beholdes, mens ved Amfi bør det anlegges en ny romslig betongkai tilrettelagt for folk og båter. Ved Amfi mener vi også at potensialet er stort og at området vil kunne tåle et mer moderne og spenstig uttrykk som ikke behøver å hensynta miljøet i like stor grad som småskalastrukturen. STORSKALASTRUKTUR SMÅSKALASTRUKTUR STORSKALASTRUKTUR I den eldre strukturen vil det være viktig å ta vare på de historiefortellende elementene, samt at det nye som tilføres underlegger seg det historiske. I dette området vil det være en variasjon av kaityper - slik det er i dag. Variasjonen vil bestå av steinkai med tredekke, brostein eller betongdekke trekai eller betongkai Bredden på promenaden vil variere. Noen steder vil promenaden være smal, mens det andre steder er rom for å gi en større bredde. Nyanlagte kaier bør ha et gangareal med minimumbredde på to meter. Signatur Det er ønskelig at havnepromenaden har et helhetlig uttrykk og en egenartet karakter. En slik helhet skapes ved en utvalgt materialpalett og et møblement som benyttes på hele promenaden. Tanken er at signaturen skal prege hele profilet langs promenaden, det vil si fra gulvet, i form av materialvalg på kaier, gjennom møblement og andre elementer, til taket, i form av belysningen. Signaturen bygges altså opp av følgende komponenter: Materialvalg i kaier (side 11-15) Møblement (side 16) Elementer i rustfritt stål (side 17) Belysning (side 18) Materialvalg i kaier Plasstøpt betong, med kostet overflate Rettsatt, slipt storgatestein. Ubehandlet eik, 48x

11 C utforming av havnepromenaden 1 4 Betongkaier 1. Fugleskjærskaia Betongkaia beholdes, men møbleringen må være i tråd med promenaden for øvrig. Ev. skilt og andre installasjoner som ikke omtales i kvalitetsprogrammet skal gis en design og plassering som harmonerer med promenadens form og funksjon. 2. Meierikvartalet Eksisterende betongkai beholdes, men det må støpes nytt kaidekke. Trang passasje ved nordvestre hjørne må detaljprosjekteres. Fyllingen mot Haffen erstattes med en betongtrapp som gir et annet møte med sjøen, enn strekningen forøvrig. 3. Kai og slipp ved Stensethbua Kaia og slippen bør beholdes og tas vare på som et historiefortellende element i området. 4. Kai ved Amfi En ny betongkai med god bredde og variasjon i form og funksjon. 2 3 Fugleskjærskaia Meierikvartalet 11

12 C utforming av havnepromenaden Trekaier Generelt Eksisterende trekaier beholdes, men det er behov for ulike tiltak. 1. Kai vest for hotellet Det anbefales trekai for å gi sammenheng med hotellkaia. 2. Hotellkaia Kaia med tredekket beholdes, men tilgangen for allmennheten må ikke bare sikres, den må også vises. Ferdselsonen ytterst mot sjøen må holdes fri for hindringer som møblement og planteurner. Viser det seg at dette ikke er mulig (f.eks. på grunn av skjenkeloven) bør det vurderes å utvide kaien med en gangsone, gjerne på et lavere nivå. Møblering i hht. standard Kai ved Horne brygge Eksisterende trekkai ved starten av Horne brygge beholdes, men det må gjøres tiltak for å få en god overgang mot den nye delen av Horne brygge. Kaien her er smal, og det er gitt tillatelse fra kommunen til å fordoble bredden på denne strekningen. 4. Pizzahjørnet Eksisterende betongkai og betongkai med tredekke må gis ny helhetlig utforming. Det anbefales tredekke som en videreføring av trekai og tredekker på Kolkaia. Høydeforskjeller må tas opp i ramper som integreres i kaianlegget. 5. Kolkaia Denne strekningen har to utfordringer. Det ene er områdets private karakter, det andre er baksidekarakteren. Både møblement og ev. kunst i dette området kan bidra til å endre på dette. Steinfyllingen mellom Kolkaia og Meieritomta erstattes med en utkragende trebrygge, som åpner opp det trange hjørnet inn mot Kolkaia. 6. Hellesenbua Eksisterende fylling/mur må erstattes med ny kai. Det anbefales trekai for å underbygge den intime karakteren dette rommet har. Hotellkaia Kolkaia 12

13 C utforming av havnepromenaden Steinkai med brosteindekke 1. Kai i enden av Hamnegata Eksisterende steinkai med skiferfortau som toppdekke, og med tilhørende trapp ned mot sjø beholdes. 2. Kai ved Horne Brygge Eksisterende steinkai beholdes. Brostein legges som toppdekke. 3. Kai i enden av Livius Smittgata Steinkai med brosteinsdekke er utført med god kvalitet og bør beholdes. Steinkai Generelt Torget Steinkai med trapp bevares. Toppdekket bør ses i sammenheng med dekket forøvrig på torgarealet. På tidspunktet for utarbeidelsen av denne rapporten pågår et prosjekt for integrering av skateanlegg på torget. Konkret materialvalg bør avvente dette prosjektet. Brosteinsdekke på kaia i enden av Livius Smittgata Steinkai og skiferdekke i enden av Hamnegata 13

14 C utforming av havnepromenaden Steinkai med tredekke 1. Horne Brygge Ny steinkai er anlagt. Det anbefales at det legges tredekke som toppdekke. 2. Kai mellom Hjørnevikbua og Pizzahjørnet Betonghellene mot Hjørnevikbua er i dårlig tilstand og bør skiftes ut med tredekke. Det bør utarbeides en plan for dette området, som ses i sammenheng med promenaden mot Kolkaia, men også med Strandgata. Nivåforskjellen bør løses med integrerte ramper. 3. Kolkaia Vestre del av Kolkaia har steinkai med tredekke. Dette beholdes, og tredekket videreføres inn mot Pizzahjørnet. Nivåforskjeller må tas opp i ramper som integreres i kaianlegget Kolkaia har steinkai med tredekke i tillegg til trekaia i front av bildet Nybygget steinkai ved Horne brygge 14

15 C utforming av havnepromenaden Steinkai med betongdekke 1. Kai ved Fugleskjærsgata Her må det først og fremst sikres tilgjengelighet langs sjøen. Det må vurderes om det er mulig å unngå parkering på kaia. For å oppnå en helhet i materialer, bør det legges et betongdekke eller tredekke, avhengig av behov for kjøring. Hvis det skulle vise seg å være vanskelig å sikre allmenn tilgjengelighet på kaia, kan det ev. bygges en trekai utenfor, den eksisterende kaia. 2. Meieritomta Eksisterende steinkai beholdes. Det støpes nytt toppdekke i betong. 1 2 Steinkai med treskjørt og asfaltdekke ved Fugleskjærsgata Steinkai med betongdekke ved Meieritomta 15

16 C utforming av havnepromenaden Møblement Møblementet skal plasseres i en møbleringssone på innside av promenadens ferdselsone. Det skal tilstrebes et enhetlig møblement langs havnepromenaden. Benken skal være universellt utformet med ryggstø og armlene. Flere benker bør kunne settes sammen til en lang rekke og armlener skal plasseres etter ønske. Sete og rygg skal være av furu som er varmere enn f.eks. stål og betong. Benken skal være robust og ha et tidløst uttrykk. Enkelte steder kan det være behov for møbler med en mer åpen karakter. Dette kan være modulbaserte benker som kan settes sammen til ulike strukturer, både vertikalt og horisontalt. Det skal benyttes furu i sete. Ståldetaljene lakkeres i enten RAL 7015 (grå), 1023 (gul) eller 3011 (rød). Den gule og røde fargen gjentar fargene fra bebyggelsen, men må brukes med bevissthet. For møblene med åpen karakter kan kravet til universell utforming fravikes. For å sikre at det likevel ikke blir for langt mellom benkene med universell utforming, er det angitt omtrentlig plassering av denne benken med blått på kartet på neste side. Nøyaktig plassering og antall må vises i landskapsplanen til de ulike byggetrinnene. Avfallspann plasseres i samråd med kommunen. Eksempel på universellt utformet benk. Vestre, Block. Eksempel på avfallspann i samme design som benk. Vestre, Bloc. Code, modulbasert benk med fleksible møbleringer 16

17 C utforming av havnepromenaden Elementer i rustfritt stål Florø har industri med kompetanse på rustfritt stål. Materialet er godt egnet til bruk i utemiljø ved sjø fordi det vil tåle vær, vind og et saltholdig miljø godt. Det kan derfor være fordelaktig å utvikle enkelte elementer i rustfritt stål, som kan plasseres på utvalgte steder langs havnepromenaden. Bruk av lokale produsenter og materialer vil også kunne bidra til å gi Florøs befolkning et eierskap til promenaden, og samtidig gi promenaden en lokal identitet Elementene har et tidløst design og materiale og gir rom for de ulike kunstneriske uttrykk som vil komme med kunstplanen (se vedlegg). I kartet til venstre vises objektene med rødt. Tallet bak henviser til et bestemt element. Nøyaktig plassering må vises i landskapsplanene til de ulike byggetrinnene. 1 Ramme 2 Trapp 3 Bro 4 Undervannskikkert 5 Fiskeluke Fastmontert undervannskikkert. Press ned kikkerten og se hva som gjemmer seg! Trapp for nærkontakt med sjøen 2 1 Ramme for opphold i lè Bro over hopen ved Meierikvartalet 3 Fiskeluke. Krakk, luke ned i sjøen og oppbevaringskar i ett! 5 17

18 C utforming av havnepromenaden Belysning Det bør utarbeides en helhetlig lysplan for promenaden av en lysdesigner. En lysplan vil bruke dagslys, kunstig lys og mørke til å gi identitet til promenaden. God belysning fremhever Florø og dens arkitektur, og kan fungere som en identitetsskapende faktor - også etter mørkets frembrudd. Riktig bruk av lys kan skape økt trivsel, trygghet og tilgjengelighet. En lysdesigner kan bidra med utarbeidelse av dynamiske lysplaner. Dette innebærer at lyset brukes som et foranderlig moment, inspirert av døgnets rytme. Om dagen er det det åpne dagslyset som gir inspirasjon, mens ettermiddagen og kvelden preges av det urbane og intime lyset. Om natten dempes lyset til et minimum. Disse endringene foregår langsomt og naturlig. På den måten unngår man en lyssetting som oppleves som hektisk og glorete. Et av hovedmålene med dynamisk lyssetting er å ikke bare forklare rom, men også tid. I norske byer og tettsteder er ofte belysningen basert på enkle og billige løsninger som skal sikre nok lys. Kvaliteten og energiforbruket er ikke gjennomtenkt. Ved god fordeling av lys og demping av lys om natten spares mye energi. 5 En lyssetting av havnepromenaden med aksentuering av strategiske områder Eksempler på ulik bruk av lys 18

19 C utforming av havnepromenaden Ulik tilnærming til sjø Langs havnefronten i Florø finnes trapper og en slipp. Dette gir variasjon i tilnærmingen til sjøen og mulighet til å komme nær sjøen. Når nye biter av havnepromenaden skal rustes opp, bør møtet med sjøen varieres. En trapp gjør at du kan gå ned til sjøen, kjenne på vannet, og det gir også et sted å sette seg ned. Den direkte kontakten med sjøen skaper også grunnlag for de små aktivitetene som ikke kan bedrives fra båt, så som fisking, vading, kajakkpadling, bading, stuping osv. Slike aktiviteter kan bidra til å skape mer liv langs promenaden og gi den et mer familievennlig preg. Aktiviteter Havna i Florø er nordvendt og vindutsatt. Det vil derfor være en kald og luftig fornøyelse å vandre langs kaiene mange dager i året. Trafikken av små og store båter aktiviserer havna og gir noe å se på og snakke om. Når nye kaier skal bygges, eller rustes opp bør det også legges til rette for båttrafikken, men også andre sjørelaterte aktiviteter. Fiskeplass, kajakkbrygge, krabbefiske for barn, reketrapp, bading, fastmontert undervannskikkert m.m. 19

20 Utfordringer langs kaiene Universell utforming Ferdselsone fri for hinder Trinnfri hovedrute Det er viktig at universell utforming ligger i bunnen når promenaden utformes. Promenaden skal være tilgjengelig og anvendelig for alle. Alle fall og stigninger i gangarealet må ha ramper som ikke overstiger 1:12, og de må være minimum 0,9 m brede. Dersom gangarealet er nedsenket over et langt sammenhengende strekk, må det legges inn ramper per 250 meter. Materialene skal være sklisikre, d.v.s. at polerte overflater må unngås. Om nødvendig skal rilller e.l. slipes inn i belegget om det er fare for å skli. Ledelinjer eller en utforming som indikerer retning skal etterstrebes langs hele promenaden. Blinde og svaksynte skal kunne ta seg fram uten problemer. Her kan man veksle mellom naturlige retningsindikatorer, som f.eks. kantstein, hekk, bygningsfasader m.m., eller mer konkret i form av ribber som legges i belegget. Tre i gangbanen er et godt valg, da materialet og måten det er lagt på kan fungere som retningsgivende i seg selv. Overgangen mellom to ulike materialer, f.eks. betong og stein, fungerer også som en ledelinje. Selve kaikanten må ha taktile flater som indikerer fare for blinde og svaksynte. I krysspunktene mellom ulike ferdselsårer bør det legges inn markeringer i dekket som signaliserer retning. Sitteelementer må ha en utforming som gir god støtte. De bør ha ryggstø og armlener, som gjør det lettere å reise seg igjen. Trær og planter som kan virke allergifremkallende skal unngåes, som bjørk, or og hassel, samt alle gresstyper og burot. Gode eksempler Ramper integrert i utformingen av promenaden Ledelinje 20

21 C utforming av havnepromenaden Havnebassenget Dette er et kvalitetsprogram for havnepromenaden - inne på land. Det er like fullt viktig å ha i minne hva som gjør havnepromenaden interessant. Her ligger mye av svaret i havnebassenget. Sjøen med sine lukter og lyder. Store og små båter som tøffer sakte eller freser av sted. Familiene som losser båten for helgetur. Det må være plass til de store båtene og de små båtene, men det må også være åpen sjø. Det er derfor viktig at havnebassenget ikke bygges igjen av pirer og marinaer. Tilgjengeliggjøring av pirene kan bidra til å utvide boltreplassen i Florø havn, og gi promenaden en ekstra dimensjon. 21

22 Detaljplaner Kvalitetsprogrammet for havnepromenaden gir overordnede føringer for kaityper, materialvalg og møblering. Dette er tilstrekkelig på de kaiene som skal beholdes i større eller mindre grad, mens på kaiområdene som trenger utskifting vil det være nødvendig med en detaljplan som løser det enkelte områdets utfordring. Områdene som særlig krever detaljplan er vist i kartet under. 22