Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker PS 9/09 RS 4/09 Rundskriv H-03/09 kommunedelen av tiltakspakken 2008/765 RS 5/09 Ny plandel til plan og bygningsloven - kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse Saker til behandling 2007/253 PS 10/09 Valg av ny representant til Midt-Troms friluftsråd 2007/528 PS 11/09 Interkommunal veterinærtjeneste for kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen 2007/719 PS 12/09 Fiberutbyggingen - status og plan for aksessnettet 2007/159 PS 13/09 Tverrveien 27. Vesentlig reguleringsendring Finnlandsmoen. FO 10 og SP 3 til forretning /industri. 2007/868 PS 14/09 Søknad om startlån fra Husbanken til videre utlån 2007/191 PS 15/09 Ansettelse av rådmann X 2009/80 Rolf Espenes ordfører

3

4

5

6

7

8

9

10 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Kommunene 6q1,zJ3-1/ W 2ar, Deres ref Vår ref :zcc 0 i t W Dato ^ ^, M^R^, 700,1 Ny plandel til plan- og bygningsloven - kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse. Ny plandel av plan- og bygningsloven vil tre i kraft fra 1. juli Det er viktig at kommunene utarbeider et delegasjonsreglement før ny plandel til planog bygningsloven trer i kraft. Dette følger bl.a. av at bestemmelsen om plikt til å ha et fast utvalg for plansaker oppheves. Kommunene må derfor ta stilling til hvordan de oppgavene som loven tidligere la til dette utvalget skal løses. Kommunene må også ta stilling til hvilken ordning som skal gjelde for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen. Hovedregler for delegasjon I 3-3 annet ledd i ny plandel er det slått fast at kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Det er også kommunestyret selv som skal vedta kommunal planstrategi kommuneplan og reguleringsplan. Når uttrykket kommunestyret selv er brukt innebærer det at det lagt inn en delegasjonssperre. Hvis noen av disse oppgavene skal kunne delegeres videre krever det særskilt hjemmel, jf andre ledd og andre ledd. Etter 3-3 tredje ledd skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser. Kommunen organiserer for øvrig arbeidet med kommunal planlegging, oppretter de Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for internasjonalt Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt samarbeid Hans Jacob Neumann 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Org no. Telefaks

11 uvalg og treffer de tiltak som er nødvendig for å gjennomføre planleggingen Når det gjelder andre oppgaver enn de som er lagt til kommunestyret selv står kommunestyret i utgangspunktet fritt til å delegere videre i samsvar med kommunelovens regler. I kommuneloven skilles det mellom delegasjon til faste uvalg og til administrasjonssjefen. Etter 10 nr.l i kommuneloven kan kommunestyret opprette de faste utvalg det har behov for. Etter nr. 2 kan slik utvalg tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Det framgår av 23 nr. 4 i kommuneloven at administrasjonssjefen kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer av saker om ikke er av prinsipiell betydning. tilsvarende saker som behandles som bebyggelsesplan etter 28-2 i gjeldende lov (pbl.85). I Endring og oppheving av reguleringsplan er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfylling innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonssjefen. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdige negative konsekvenser for noen berørte parter eller interesser. Etter bestemmelsen er det adgang til å overlate mer bagatellmessige saker til administrasjonssjefen. Det er viktig at kommunene tar stilling til fordelingen av oppgaver og avgjørelsesmyndighet mellom faste utvalg og administrasjonssjef. Bestemmelsen i kommuneloven gir en viss veiledning, men det må foretas en konkret vurdering ut i fra forholdene i den enkelte kommune. I en mindre kommune vil forholdene kunne tilsi at flere oppgaver legges til et fast utvalg enn i en større kommune. Som et eksempel på et spørsmål kommunen bør ta stilling til er hvilket organ som skal tillegges myndigheten til å nedlegge midlertidig dele- og byggeforbud etter kapittel 13 i ny plandel. le Jen ekspedisjonssjef 1Hans.jacob Neumann Avdelingsdirektør Seerregle I Utarbeiding av planprogram som gjelder for kommuneplan framgår det av annet ledd at planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. I annet punktum åpnes det for å delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Dette bør begrenses til å gjelde mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. I 12-9 Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger som gjelder reguleringsplaner fremgår det av tredje ledd at planprogrammet ordinært fastsettes av kommunestyret. Etter annet punktum kan kommunestyret delegere myndigheten etter kommunelovens regler. Ved bruk ordet ordinært er det tatt høyde for at det kan tenkes tilfelle hvor andre enn kommunen skal fastlegge planprogrammet. Dette blir i tilfelle fastsatt i forskrift. Når det gjelder videre delegering i kommunen gjelder kommunelovens regler. I Vedtak av reguleringsplan, er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å deleger sin myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner. Det er også her kommunelovens regler som er rammer for delegeringen. Det betyr at det også er en begrenset mulighet for å delegere til administrasjonssjefen. Vilkåret for å kunne delegere er at planen er i tråd med rammer og retningslinjer i kommuneplanens arealdel når denne er mindre enn fire år gammel. Bestemmelsen forutsettes brukt for Kopi: Fylkesmennene Side 2 Side 3

12 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2007/528 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Valg av ny representant til Midt-Troms friluftsråd Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 10/ Saksopplysninger Vedtekter Midt-Troms friluftsråd 2: Alle kommunene i Midt-Troms regionråd er medlemmer i Midt-Troms friluftsråd. Hver kommune oppnevner en representant med vararepresentant. Valgperioden gjelder for 2 år, mens leder velges for et år av gangen og skal alternere mellom kommunene. Vedtak F-skap ref. sak K-styre : Dyrøy kommunes representant i styret Jørgen Bjørkli. Vararepresentant: Randi Vaeng. Administrasjonens vurdering Det må velges ny representant til Midt-Troms friluftsråd etter at oppnevnt representant for Dyrøy kommune Jørgen Bjørkli, slutter i sin stilling som landbruksleder Rådmannen foreslår at ny landbruksleder oppnevnes. I h.h.t. vedtektene 2 for friluftsrådet, er valgperioden for oppnevnt representant og vararepresentant 2 år. Det må derfor også foretas gjenvalg av vararepresentant Randi Vaeng. Rådmannen foreslår at valgene gjøres gjeldende ut denne kommunevalgperioden i Rådmannens forslag til vedtak: Ny landbruksleder oppnevnes som Dyrøy kommunes representant i Midt-Troms friluftsråd ut inneværende kommunevalgperiode. Randi Vaeng gjenvelges som vararepresentant ut inneværende kommunevalgperiode. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag.

13 Rolf Espenes Ordfører Hogne Eidissen rådmann

14 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: V50 Saksmappe: 2007/719 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Interkommunal veterinærtjeneste for kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 11/ Saksopplysninger Dyrøy kommune har tidligere i år vedtatt ny rammeavtale mellom KS og DNV (Den Norske Veterinærforeningen). Salangen kommune har nå rettet en henvendelse om saken til deltakerne i det interkommunale samarbeidet rundt Salangen vetrinærsenter. Salangen kommune ber deltakerkommunene om å vedta en rekke punkter som forankret samarbeidet. Kommunene Bardu, Lavangen, Dyrøy, Ibestad og Salangen har inngått en interkommunal samarbeidsavtale for å sikre kommunene en tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Dette samarbeidet omfatter også administrasjon av ordningen med klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. Salangen er vertskommune for tjenesten og har et overordnet administrativt ansvar. Det vises til vedtak gjort i kommunene. Som vertskommune for den interkommunal veterinærtjenesten har Salangen kommune inngått individuell avtale om deltakelse i Veterinærvakten i samsvar med Rammeavtale mellom DNV og KS (A-rundskriv nr. 1/2007). Administrasjonens vurdering Rådmannen ser at det er nødvendig at samarbeidskommunene vedtar forhold knyttet til organisering og administrering av den interkommunale veterinærtjenesten herunder: Interkommunal veterinærtjeneste - Kommunenes ansvar. Ny rammeavtale. Vaktavtaler. Administrasjonskostnader Kommuneveterinærtjeneste og vaktordning. Driftsbudsjett/stimuleringstilskudd Kommuneveterinærtjeneste. Tilskuddsmidler Kommuneveterinærstillingene Omgjøring av kommuneveterinærstillingene A. Interkommunal veterinærtjeneste - Kommunenes ansvar. Ny rammeavtale. Vaktavtaler. I følge lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell har kommunene ansvar for å sikre tilgang på veterinærtjenester og å administrere klinisk vaktordning. Kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen har et interkommunalt samarbeid om veterinærtjeneste og veterinærvakt.

15 Salangen kommune er vertskommune for tjenesten. Refusjonskravet til de deltakende kommunene baserer seg på en fordelingsnøkkel etter storfeenhetsmodellen, hvilken omfatter samtlige produksjonsdyrearter og er representativ for tjenestens omfang i de ulike kommunene. Samtlige samarbeidende kommuner har fattet nødvendige vedtak i forhold til å vedta rammeavtale ASA 2510 VETERINÆRTJENESTEN: Rammeavtale mellom den norske veterinærforening (DNV) og KS om organisering av og godtgjøring for klinisk veterinærvakt. Det interkommunale samarbeidet om kommuneveterinærtjenesten er etablert og en velfungerende ordning gjennom mange år. Vaktordningen derimot, har tidligere vært et statlig ansvarsområde, og underlagt Mattilsynet administrativt. Ansvaret for vaktordningen er fra den i sin helhet overført til kommunene. Det nye interkommunale samarbeidet om administrasjon av vaktordningen bør derfor formaliseres. Samtlige deltakende kommuner har fattet vedtak om at vertskommunen skal skrive individuelle avtaler med veterinærer som skal delta i vaktordningen, sikre og administrere bemanning av vakt og betale ut vakttilskudd etter utført vakt. Vertskommunen har inngått individuelle avtaler med veterinærer som skal delta i vaktordningen, vaktordningen administreres av kommuneveterinæren og vertskommunen i samarbeid, og vaktordningen er vel fungerende. Sakens dokumenter Rundskriv 52/08 fra Statens landbruksforvaltning av den 27. januar 2009 som erstatter rundskriv 57/2007 omhandler fordeling av tilskudd til kommunale veterinærtjenester. SLF forvalter tilskuddene og midlene til fylkesmennene. Avtalen mellom KS og DNV regulerer inndeling i vaktområder og organisering av vakta. Kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen er delt av til Salangen veterinærdistrikt og er tildelt et vakttilskudd for døgnkontinuerlig vakt. Rapport fra den interkommunale veterinærtjenesten for Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen til Fylkesmannen i Troms av den viser at differansen mellom tildelt vakttilskudd og faktiske utbetalinger i 2008 er kr Forslag til vedtak: Kommunenes lovpålagte ansvar for å sikre tilgang på veterinærtjenester og klinisk veterinærvakt er ivaretatt i avtalen om interkommunal veterinærtjeneste og felles klinisk vaktordning for kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen. Det interkommunale samarbeidet om kommuneveterinærtjenesten videreføres, og utvides til også å omfatte klinisk veterinærvakt. Modell og tall for storfeenheter per kommune året før budsjettåret legges fortsatt til grunn for fordelingen av kostnader mellom kommunene. Salangen kommune er vertskommune og administrerer veterinærtjenesten og vaktordning. Deler av administrasjonen av vaktordningen delegeres til kommuneveterinærene. Dyrøy kommune gir vertskommunen v. administrasjonssjefen fullmakt til å melde ifra til fylkesmannen slik at vakttilskuddet blir overført direkte til rett kommune. B. Administrasjonskostnader Kommuneveterinærtjeneste og vaktordning. Fylkesmannen fordeler administrasjonstilskudd med kr per år per kommune. Dette skal bidra til å dekke kommunenes administrasjonskostnader. I tilfeller hvor det er samarbeid mellom kommuner og de velger å ha en spesiell kommune som administrerer ordningen, kan

16 vertskommunen melde ifra til fylkesmannen slik at tilskuddet blir utbetalt direkte til rett kommune. Dyrøy, Ibestad og Lavangen kommune mangler vedtak på at administrasjonstilskuddet skal utbetales til vertskommunen for å dekke administrasjonskostnader. Bardu fattet vedtak om dette allerede ved innføringen av ordningen - formannskapssak nr.2/08 den Forslag til vedtak: Dyrøy kommune vedtar at administrasjonstilskuddet skal overføres direkte til vertskommunen. Vertskommunen gis fullmakt til å melde ifra til fylkesmannen, slik at administrasjonstilskuddet blir overført direkte til rett kommune. Vedtaket innebærer ingen økonomiske konsekvenser sammenlignet med dagens ordning. C. Driftsbudsjett/stimuleringstilskudd Kommuneveterinærtjeneste. Tilskuddsmidler. Kommunene har fått et lovpålagt ansvar for å sørge for en tilfredsstillende veterinærtjeneste på dagtid, og for en fungerende vaktordning. Det interkommunale samarbeidet om kommuneveterinærtjenesten ivaretar ansvaret på en tilfredsstillende måte. Kommuneveterinærene har fått økt ansvar og arbeid med å delta i administrasjonen av den nye ordningen m.v. Det er derfor naturlig å innvilge kommuneveterinærtjenesten et driftsbudsjett for dekning av leie i Bardu og Salangen, kostnader for renhold, telefoni m.v. Kommunene kan fra år 2008 og videre søke fylkesmannen om stimuleringstilskudd for å dekke slike tiltak som iverksettes for å sikre veterinærdekningen. I omtale av den nye ordningen skriver LMD og KS bl.a. følgende: Etableringstilskudd eller driftsstøtte kan være aktuelt. Andre ordninger som rimelige lokaler, jobbtilbud til andre medlemmer i husstanden, og andre økonomiske virkemidler kan også være hensiktsmessig for å sikre tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell. Andre stimuleringstiltak kan tenkes og ytterligere konkretisering må overlates til kommunen. Stimuleringstilskudd kan ikke benyttes til å dekke kostnader til klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, da disse dekkes av eget tilskudd omtalt ovenfor. Det oppfordres til samarbeidsprosjekter mellom flere kommuner for å få mest mulig effekt av midlene. Vertskommunen Salangen har på vegne av de samarbeidende kommunene søkt om stimuleringstilskudd for 2008 og Fylkesmannen har innvilget kr ,- til kommuneveterinærtjenesten med bakgrunn i søknaden for På vegne av det interkommunale samarbeidet har Salangen kommune søkt om stimuleringstilskudd for 2009, men på grunn av forsinkelser i fordeling av tilskudd er tildelt beløp ikke kjent. Forslag til vedtak: Dyrøy kommune vedtar at vertskommunen gis fullmakt til å godkjenne et driftstilskudd i samsvar med tildelt stimuleringstilskudd. Tilskuddet skal dekke driftsomkostninger som leie, strøm, telefoni, renovasjon, forsikring, renhold, kontorutstyr og -materialer, IT m.v. Driftskostnader for 2008 finansieres av tildelt stimuleringstilskudd for Dersom tildelt stimuleringstilskudd for et år er større enn drifts- og kontorkostnad for kommuneveterinærtjenesten det samme året, skal overskytende beløp brukes til kompetansehevende tiltak.

17 Vedtaket innebærer ingen økonomiske konsekvenser sammenlignet med dagens ordning. D. Kommuneveterinærstillingene Omgjøring av kommuneveterinærstillingene Kommuneveterinærstillingene er ikke forandret de siste 20 årene, og stillingene står i et lavt lønnstrinn med motsvarende høy stillingsprosent. Det er ønskelig å plassere stillingene på riktig lønnsnivå for veterinærer. Dette vil innebære at stillingsprosenten blir redusert tilsvarende. Konsekvensen av dette blir at stillingene ikke lenger vil bli pensjonsgivende. Grunnet endrede arbeidsforhold innenfor kommuneveterinærtjenesten er det behov for også å endre stillingsprosenten slik at alle i utgangspunktet får samme prosentandel. Dette med unntak av kommuneveterinær I, som ønskes definert som leder for veterinærtjenesten. Det vil være av vesentlig betydning for administrasjonssjefen å kunne delegere ansvar til en leder. Dette er av stor betydning dersom det skulle oppstå konfliktsituasjoner og håndtering av disse. Det skal blant annet gjennomføres medarbeidersamtaler, oppfølging av sykemeldte, tilsettinger, anvisnings-/ attestasjonsmyndighet osv. Det er derfor naturlig å øke stillingsprosenten til kommuneveterinær I. Eksisterende stillinger pr. i dag: Navn St % Årslønn 1/1 stilling Børre Ertzaas Kom.vet I Børre Ertzaas (fisk) Kom.vet I Veslemøy Herskedal, Kom.vet II Maria Løksa Kom.vet III Hege Hasvold Kom.vet IV Forslag til ny organisering og fordeling: Årslønn Kostnad inkl. sos.utg (17 % arb.g.del pensjon) 65,5 % ,90 30,0 % ,10 65,5 % ,90 42,0 % ,- 42,0 % , % ,80 Navn St % Årslønn 1/1 st Årslønn Kostnad inkl sos utg. Maria Løksa 37, Kom.vet I Veslemøy Herskedal 25, Kom.vet II Børre Ertzaas 25, Kom.vet III Hege Hasvold 25, Kom.vet IV 113, Forslag til vedtak:

18 Kommuneveterinærstillingene omgjøres i henhold til forslag om ny organisering innenfor dagens kostnadsramme. Stillingsprosent for fiskehelsetjeneste omgjøres til å dekke også klinisk veterinærtjeneste, likt de andre stillingsprosentene, og fordeles heretter etter storfeenhetsmodellen. Kommuneveterinær I defineres som leder for veterinærtjenesten. De foreslåtte endringer vil skje innenfor kostnadsrammene som allerede eksisterer. Rådmannens forslag til vedtak: Kommunenes lovpålagte ansvar for å sikre tilgang på veterinærtjenester og klinisk veterinærvakt er ivaretatt i avtalen om interkommunal veterinærtjeneste og felles klinisk vaktordning for kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen. Det interkommunale samarbeidet om kommuneveterinærtjenesten videreføres, og utvides til også å omfatte klinisk veterinærvakt. Modell og tall for storfeenheter per kommune året før budsjettåret legges fortsatt til grunn for fordelingen av kostnader mellom kommunene. Salangen kommune er vertskommune og administrerer veterinærtjenesten og vaktordning. Deler av administrasjonen av vaktordningen delegeres til kommuneveterinærene. Dyrøy kommune gir vertskommunen v. administrasjonssjefen fullmakt til å melde ifra til fylkesmannen slik at vakttilskuddet blir overført direkte til rett kommune. Dyrøy kommune vedtar at administrasjonstilskuddet skal overføres direkte til vertskommunen. Vertskommunen gis fullmakt til å melde ifra til fylkesmannen, slik at administrasjonstilskuddet blir overført direkte til rett kommune. Dyrøy kommune vedtar at vertskommunen gis fullmakt til å godkjenne et driftstilskudd i samsvar med tildelt stimuleringstilskudd. Tilskuddet skal dekke driftsomkostninger som leie, strøm, telefoni, renovasjon, forsikring, renhold, kontorutstyr og -materialer, IT m.v. Driftskostnader for 2008 finansieres av tildelt stimuleringstilskudd for Dersom tildelt stimuleringstilskudd for et år er større enn drifts- og kontorkostnad for kommuneveterinærtjenesten det samme året, skal overskytende beløp brukes til kompetansehevende tiltak. Kommuneveterinærstillingene omgjøres i henhold til forslag om ny organisering innenfor dagens kostnadsramme. Stillingsprosent for fiskehelsetjeneste omgjøres til å dekke også klinisk veterinærtjeneste, likt de andre stillingsprosentene, og fordeles heretter etter storfeenhetsmodellen. Kommuneveterinær I defineres som leder for veterinærtjenesten. Ordførers innstilling: Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

19 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 064 Saksmappe: 2007/159 Saksbehandler: Hogne Eidissen Dato: Saksframlegg Fiberutbyggingen - status og plan for aksessnettet Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 12/ Saksopplysninger Utbyggingen av fiber i Dyrøy kommune har gått etter planen. Men innslag av dugnad måtte tas ut etter at vi i samarbeid med fylkeskommunen/bredbandsfylket Troms måtte ut på det profesjonelle markedet for å få gjennomført utbygginga. Stamnettet stod ferdig ved årsskiftet, og fra januar måned har kundeaksessene fortløpende blitt koblet til fibernettet. Dette vil fortsatt pågå utover våren og sommeren. I tillegg vil opsjonene i stamnettet, Vinje og Skøvatnet, bli ferdigstilt i løpet av sommeren. Det er budsjettert med ,- totalt for hele utbyggingsprosjektet. Av disse midlene er ,- tilskudd. Det budsjetterte beløpet på byggingen av stamnettet ligger innenfor rammene. Noen opsjoner er ikke bestilt. Disse bestilles i hht registrert interesse. Ved budsjetteringen var det noen ukjente faktorer. I all hovedsak kundeaksessene. Både antall aksesser og kostnadene ved disse er variabler som så langt har vist seg å bli dyrere enn budsjettert. Prosjektet er også påført ekstrakostnader ved graving, skogrydding, samt oppsett av stolper. I tillegg har nødvendig utskifting av stolper i eksisterende veilystrasé gitt store ekstrakostnader. Dette skyldes etterslep på vedlikeholdsarbeidet de siste årene. Dette er i overslaget ikke skilt ut som eget kostnadselement. Økonomisk oversikt pr Regnskapsført utgifter pr kr Eventuelle tilleggsarbeid kr Stipulerte kostnader for 300 aksesser kr Utlegg for 300 bynettilknytninger ihht kontrakt kr Opsjoner: Skogshamn kr Sandvik kr Vinje kr kr kr Inntekter: Salg av 300 abonnementer kr Sum kostnad kr

20 Finansiering: Tilskudd stat (Høykom) kr Tilskudd Troms fylkeskommune kr Vedtatt låneopptak 2007 kr Vedtatt låneopptak 2008 kr Vedtatt låneopptak 2009 kr kr Manglende finansiering kr Sum finansiering kr Hver ny abonnent utover de 300 som er med i kalkylen vil koste om lag kr netto. Årlig driftsutgift til Pronea i henhold til kontrakt beløper seg til kr Driftsinntekten til Dyrøy kommune utgjør kr I tillegg vil driftsinntektene øke med kr for hvert abonnement som selges utover de første 100 abonnentene. Forventet driftsinntekter for 300 abonnenter er kr Det er ikke tatt stilling til tilknytning i kommunale boliger og utleiebygg. Det vil også føre til en økning i husleie for de som ikke ønsker å benytte seg av fibertilkobling. I investeringen vil økte kostnader for 50 brukerenheter utgjøre kr Tilknytningsavgift vil tilsvarende utgjøre kr Dyrøy boligstiftelse har 10 utleieenheter. Kostnadene for disse vil utgjøre kr Tilknytningsavgift vil tilsvarende utgjøre kr Administrasjonens vurdering Det er i saksutredningen gjort beregninger for salg av 300 aksesser. I tillegg er det gjort beregninger for tilknytning til de kommunale boligene, samt til leietakerne i de kommunale utleiebyggene. Dersom en velger en utbygging som også innbefatter alle utleieleilighetene og næringsaktører vil dette beløpe seg til totalt kr Den kommunale kostnaden utgjør dermed kr som tenkes inndekt gjennom de enkeltes driftsbudsjetter. Dersom salget av aksesser blir større enn beregnet vil netto kostnadsøkning beløpe seg til om lag kr pr. aksess. Administrasjonen vil om mulig søke framtidige tilskudd for nedbetaling av investeringskostnader vedrørende bredbåndsutbyggingen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar utredningen om status for bredbåndsutbyggingen til orientering. 2. Kommunestyret legger i det videre arbeid til grunn ei utbygging av aksessnett for om lag 300 abonnenter som vil dekke kommunale boliger, boliger eiet av boligstiftelsen, private husstander, hytter og fritidsboliger og bedrifter. 3. Total netto utbyggingskostnad kr Tidligere finansiert kr Manglende finansiering kr Finansiering: Bruk av disposisjonsfond kr Låneopptak kr

21 5. Framtidige driftsinntekter etter kontrakt med Pronea settes av til drifting av nettet. Eventuelt akkumulert overskudd går til nedbetaling av lån. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

22 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 611 Saksmappe: 2007/868 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg Tverrveien 27. Vesentlig reguleringsendring Finnlandsmoen. FO 10 og SP 3 til forretning /industri. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 8/ Kommunestyret 13/ Vedlegg 1 BB 1.Reguleringsbestemmelser Saksopplysninger Det er annonsert oppstart reguleringsendring i to aviser for området rundt Demas as ned mot Stallheim. Reguleringsendringen går ut på å tillegge formål Blandet formål forretning/industri arealer ut mot Litjeelva. FO 10 (kiosktomt) legges også til formålet. Reguleringsendringen begrunnes i ønske om å utvide bedriften med nytt tilbygg på 800 m². Likeså har bedriften ønske om å etablere park mellom Tverrveien 27 og Stalheim forsamlingsh. Fig.1 Situasjonen i dag med tilbygg

23 Administrasjonens vurdering Område for formålet industri og eiendommen 3/134 er svært begrenset mot sørvest. Her går formål og eiendomsgrensen i veggen. Forslaget går ut på å gi bedre rom rundt bygget på sørvestsiden. Formålet industri legges fram til spesialområde nå SP 6, friluftsområde(litjeelva). Gangveien langs Fossmoveien forlenges tilsvarende. Fig.2 Etter reguleringen Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til reguleringsendring: BB 1 utvides ved endring av formål friluftsområde SP 3 og FO 10 til 12,4 da. Spesialområde friluftsområde SP 3 opprettholdes. Formålet gang- og sykkelsti utvides tilsvarende. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Saksopplysninger ble det sendt annonse i to aviser om offentlig ettersyn av reguleringsforslaget med svarfrist Tiltakshaver Demas as ble tilskrevet i eget brev med saksframlegg som vedlegg i saken. Det kom ingen merknader til planforslaget.

24 Administrasjonens vurdering Kommunestyret må behandle planendringen fordi den er vesentlig, idet formål endres, jfr.plan og Saksprotokoll i Plan og naturutvalget Utvalgsleders innstilling enst. vedtatt. Vedtak i Plan og naturutvalget Med hjemmel i plan og bygningslovens 28-1 pkt. 1 endres reguleringsplanen for Finnlandsmoen planident. Nr som følger. Endringen er vesentlig: BB 1 utvides ved endring av formål friluftsområde SP 3 og FO 10 til 12,4 da. Spesialområde friluftsområde SP 3 opprettholdes. Formålet gang- og sykkelsti utvides tilsvarende. Reguleringskart gis ny oppdatering Det faste utvalg i plansaker (PNU) legger fram saken for kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret vedtar reguleringsplanen for Finnlandsmoen sist revidert bygningslovens 28-1 og 27. På bakgrunn av forannevnte, fremmes følgende forslag: Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens 28-1 pkt.1 endres reguleringsplanen for Finnlandsmoen planident. Nr som følger. Endringen er vesentlig: BB 1 utvides ved endring av formål friluftsområde SP 3 og FO 10 til 12,4 da. Spesialområde friluftsområde SP 3 opprettholdes. Formålet gang- og sykkelsti utvides tilsvarende. Reguleringskart gis ny oppdatering Saken legges fram for det faste utvalg i plansaker(pnu) som anbefales å legge saken fram for kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret vedtar reguleringsplanen for Finnlandsmoen sist revidert Utvalgsleders innstilling: Med hjemmel i plan og bygningslovens 28-1 pkt. 1 endres reguleringsplanen for Finnlandsmoen planident. Nr som følger. Endringen er vesentlig: BB 1 utvides ved endring av formål friluftsområde SP 3 og FO 10 til 12,4 da. Spesialområde friluftsområde SP 3 opprettholdes. Formålet gang- og sykkelsti utvides tilsvarende. Reguleringskart gis ny oppdatering Det faste utvalg i plansaker (PNU) legger fram saken for kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret vedtar reguleringsplanen for Finnlandsmoen sist revidert

25 BLANDA FORMÅL a) Området BB 1 skal benyttes til blanda formål forretning og industri. I området tillates ikke etablert virksomhet som vil medføre ulemper som støy, røyk eller lukt for tilstøtende områder. b) Før byggearbeidet starter i BB 1 kreves bebyggelsesplan. Planen skal fastlegge arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og uteareal for utbyggingen. Den må også vise hvordan bortledning av overvann tenkes løst. c) Innenfor området BB 1 skal det gis tillatelse til drift og vedlikehold av kommunale anlegg. d) Bygget i BB 1 oppføres med røsting og takkonstruksjon om mulig som FO 6. Gesims-/mønehøyde settes i h.h.t. plan- og bygningslovens bestemmelser. Den ubebygde del av tomta tillates ikke benyttet til lagring. e) Avkjørsel i BB 1 til kommunal vei opparbeides i henhold til bebyggelsesplan. Parkeringsareal opparbeides i h.h.t reguleringsbestemmelsene for Finnlandsmoen Industri 4 f.

26 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 251 Saksmappe: 2007/191 Saksbehandler: Håkon Einar Haug Dato: Saksframlegg Søknad om startlån fra Husbanken til videre utlån Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 14/ Saksopplysninger Dyrøy kommune har i henhold til budsjettvedtaket for 2009 tatt opp kr ,- i startlånsmidler til videre utlån. Situasjonen er for øyeblikket som følgende: Rest 2007 Kr ,- Innlån 2008 kr ,- Utlån kr ,- Til disp 2009 kr ,- Innlån 2009 kr ,- Totalt 2009 kr ,- Utlånt kr ,- Til disp pr april kr ,- Administrasjonens vurdering De resterende startlånsmidlene til videre utlån vil ikke være tilstrekkelig til å imøtekomme mer enn en til to søknader om startlån. I forbindelse med kommunens satsing på å rekruttere flere innbyggere vil det være viktig å ha tilstrekkelig med startlånsmidler tilgjengelig. Rådmannen vil derfor foreslå å ta opp ytterligere kr ,- i startlånsmidler til videre utlån. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune søker om ytterligere kr i startlånsmidler til videre utlån. Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak Rolf Espenes ordfører Hogne Eidissen rådmann

27