NORSK LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAPS TIDSSKRIFT

Transkript

1 NORSK LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAPS TIDSSKRIFT BIND 1. APRIL HEFTE : UTGITT AV NORSK LEPIDOPTEROLOGISK SELSKAP

2 ATALANTA utgis av Norsk Lepidopterologisk Selskap, Oslo. Formann: Overlaer Olav Kvalheim, Rusel~kka skole. Oslo 1. Sekre-r : Forskningsstipendiat Per 0. Seglen, Kirkeveien 50, Oslo 2. Redakter: Sivilingenier Magne Opheim, Zoologisk Museum, Sarsgt. 1. Oslo 5. Kontingenten er kr. lo.-. pr. k. Medlemmene fkr heftet gratis. Forfatterne er rnsvarlig for at deres opplys-er er riktige.

3 Viirens sommerfugler 1. De overvintrende dagsommerfugler Av Per Hafslund, Drammen ((En sommerfugl? Hvad mere smukt er ti1 det skabtes Skjernhed brugt, end Farven paa dens Vinge drysset, det Blomsterblad, af Livet kysset? Som paa et ferdigt Maleri det sidste Henstrerg af Geni du, ferrst da alt var Skabt, blev givet af Skaberfantasien Livet. Og saa hvert Aar det skjees ennu. Det ferrste Vaarens Bud er du, du melder ferrst, at Skabererjet end sees utover Alt fornerjet. Flyv, ferrste Sommerfugl, flyv ind! Varm dig ved Vindusrosens Kind! Tro Solen ei ennu! Dens Glerden kun lokker trolers dig i Derden. Imorgen flyv da om du vil. Men kom blot naar det kveller til. Det Solskin er kun Vintrens Smilen, den Lunkenhed kun Stormens Hvi1en.n ((Kom, Sommerfugl! Jeg dig forstaar! Du venter paa en bedre Vaar.o

4 Med disse skjernne strofer har Henrik Wergeland for evig tid gitt mennesket det ferlsomme sinns beskrivelse av mertet med vhrens ferrste sommerfugl. Og hver eneste vhr er ogsh vi - barn av sthlet og betongen - ph utkikk etter de dagsommerfugler sorn begynner h fly straks vinteren slipper taket. Og hver vhr er det like spennende h notere hvem sorn kommer ferrst, og rekkeferlgen for det ferrste merte med dem alle sammen. Her erstph hvor jeg bor, Drammen, lever bare 5 dagsommerfugler sorn konkurrerer om h bli tidligste vhrbud. Dagphfugleryet og neslesommerfuglen pleier h toppe min liste hvert hr, oftest er neslesommerfuglen nummer en. De ervrige varierer mer i rekkeferlgen, men serrgekappen er sorn regel sist. I 1966 ble det denne rekkeferlgen: Dagphfugleryet, neslesommerfuglen, sitronsommerfuglen, den hvite C og serrgekappen. I alt lever det ca. 100 forskjellige slag av dagsommerfugler i Norge, men bare de 5 nevnte, samt den sjeldne kirsebaersommerfuglen (Nymphalis polychloros L.) som vesentlig finnes ph enkelte lokaliteter ph Serrlandet, kan delta i ~Hrkapplerpet for det er bare disse sorn overvintrer i skikkelse av fullt utviklede insekter (imagines) hos oss. Alle de andre berger livet i den kolde hrstid, enten sorn egg, larver eller pupper. Og alle disse trenger kortere eller lengre tid ph vsrparten, for de er ferdige, flygedyktige sommerfugler. Siden det ikke er fler enn fem vanlige overvintrere her i landet, skal jeg fortelle litt om hver av dem. De er kanskje lette h kjenne fra hverandre ute i naturen tidlig ph vhren, og det hjelper godt % bruke bildene ved bestemmelsen. Dagphfugleryet (Numphalis io L.) kjennes lettest ph de markerte fargetegningene. Grunnfargen er m0rk kirsebaerrerd. Alle vingene har langs ytterkanten en grhbrun serm. I spissen ph hver forog bakvinge sitter en stor, svart myeflekk, blhtt bestervet og omgitt av en gulgrh ring. Det er denne fargetegningen sorn minner om ((erynenes i piifuglstjerten, og sorn har gitt sommerfuglen navn. Undersiden av alle vingene er svart og brunt marmorert. Vingefanget er omkring 6 cm. Hannen er litt mindre enn hunnen, men er vanskelig 5 skille ut, fordi begge har samme farge og tegninger.

5 Fig. 1, 2. NymPhalis io L. lbt. P. Hafslund.

6 Neslesommerfuglen (Aglais urticae L.) er gulrsd, og alle vingene har langs ytterkanten en svart s0m rned blh flekker i. I forkanten p% forvingene er det 3 svarte, 2 gule og en hvit flekk (ytterst), lenger inne ph forvingene to smh, svarte flekker og ved bakkanten en stor, svart flekk sorn utad er begrenset av et gult felt. Bakvingene er svarte inn mot kroppen (i vingeroten), rned et gult felt langs ytterkanten. Vingefanget er ca. 5 cm. Hannen er sorn regel litt mindre enn hunnen, men kjmnnene er likt farget. Sitronsommerfuglen (Gonepteryx rhamni L.) skiller seg markert ut fra vhre andre ~Hrsommerfugler ved H ha sitrongule vinger. Saerlig er hannens grunnfarge tydelig sitrongul, hunnens grunnfarge er mer lys, grrannhvit rned svak gul tone. PA begge vingeparene er det en branngul flekk, liten og rund. N&r sitronsommerfuglen sitter rned oppslhtte vinger, slik sorn ph bildet, har den en vakker, szerpreget agotisk)) vingekontur. Sitronsommerfuglen er formvrig en av de fh sommerfuglene sorn alater sorn om den er dmd~, nhr den blir fanget. En lang stund kan den bli liggende stille i hinden, rned oppslhtte vinger og bena trukket tett inntil kroppen. Da ligner den meget ph et vissent Imvblad. Den hvite C (Polygonia c-album L.) er lett H forveksle rned neslesommerfuglen. Men ser du en rmdbrun sommerfugl sorn ikke har svart bord rned blh flekker i, sa kan det vaere den hvite C. Greier du 5 holde %ye rned den en stund, oppdager du at ytre kanten av vingene er veldig innsvinget slik at den ser fillete ut, men vingenes bord er selvsagt symmetrisk. Avflmyne sommerfugler er gjerne uregelmessig fillete. Setter sommerfuglen seg, og sl%r den vingene opp over ryggen, vil du legge merke ti1 at den heiser forvingene sh meget frem at mesteparten av bakvingene kommer ti1 syne. Da vil du ogsa se ccsignaturen)) C midt ph undersiden av bakvingene, malt i hvitt, rned en malers kunstneriske nonchalanse. Den hvite C er litt mindre enn neslesommerfuglen, og den minste av vare overvintrere. I litteraturen sthr det at denne sommerfuglen er sjelden, men pa mine kanter kan den vzere ganske vanlig enkelte Hr. Det er et spmrsmh1 om ikke denne arten i stor utstrekning forveksles rned neslesommerfuglen. Vi vet i alle fall lite om den, sh enhver opplysning har stor interesse. SH send oss noen ord om du bevislig har truffet den.

7 Fig. 3, 4. Aglais urticae L. Fot. P. Hafslund.

8 Ssrgekappen (Nymphalis antiopa L.) er lett kjennelig rned sine store, brunsvarte vinger, kantet rned en hvit eller gulhvit bord. Innenfor borden er alle vingene prydet rned en rad blh flekker. Forkanten ph forvingene har 2 gule flekker. Ssrgekappen er en av vhre store dagsommerfugler, rned et vingespenn ph opptil 7 CIII. Den flyger meget raskt og liker seg i skogkanter rned selje, osp, vier og bjsrk. Om vhren setter den seg gjerne ph lauvtrestammer for 5 suge i seg sevje som pipler ut fra shrflater i barken. Bemerkninger ti1 fig Fig. 1: DagpHfuglsyet sitter rned utslhtte vinger og soler seg ph hannseljens plommegule rakle. Den holder seg mest ti1 dyrket mark, hager og parker, men forekommer ogsh i %pent lende, i lauv- og blandingsskog. For sin formerings skyld er den bunnet ti1 steder hvor det vokser nesle, for larvene lever nemlig av bladene. Arten er stasjonar ph S~rlandet og den ssndre del men er funnet enkelte ganger utenfor dette onlrkdet, f. eks. ph Vestlandet og i nordre Gudbrandsdalen. Fig. 2: DagpHfuglsyet har luktet drikkevarer, og setter seg ph en vinterskhret bjsrkestamme hvor saften pipler frem. Saften suges inn gjennom den lange sugesnabelen. Den ligger opprullet som en urfjaer under hodet nhr den ikke brukes. N% er vingene slitt sammen over ryggen, og da er dagpiifuglsyet ikke det spor vakker lenger. Legg merke ti1 den fillete vingekonturen. Det viser at dette individet har hatt en lang flygetid hssten fsr. Fig. 3: En neslesommerfugl nyder vhrsolen ph en krokus. Den er en av vhre vanligste sommerfugler over store deler av landet. Foruten i lavlandet treffer man den ogsh ti1 fjells. Fjellformen (f. polaris Stgr.) er mindre og m~rkere i fargene enn hovedformen. OgsH denne arten er bunnet ti1 nesle fordi larvene lever av bladene. I motsetning ti1 dagpkfuglsyet ghr neslesommerfuglen tidlig i vinterdvale. Allerede i august sprker den seg vinteropphold ph mine kanter. Fig. 4 : Med vingene slhtt sammen over ryggen, og f~lehornene stukket inn mellom dem, satt en neslesommerfugl og sov dsgnet rundt hele vinteren igjennom nede i min msrke og kolde kjeller. Forst da ghsungene stod gule og lubne i gskanten en gang i april

9 Fig. 5. Gone$teryx rhamni L. Fot. P. Hafslund.

10 viiknet den ti1 nytt og aktivt liv. Jeg gav den friheten og tenkte med vemod ph at den skulle dm innen sommeren for alvor var kommet ti1 landet. Etter forplantningsakten i mai mined er nemlig dens liv ti1 ende - etter 8 mhneders dvale og hmyst 2 mineders aktivitet. Fig. 5 : Sitronsommerfuglen hviler ph en utsprungen hestehov. Den holder mest ti1 i glisne skogsbryn hvor det vokser trollhegg (Rhamnus frangula), for som larve lever nemlig denne sommerfuglen av trollheggens blad. Den er utbredt ti1 Nord-Trmndclag. Fig. 6: Den hvite C ser som kjent fillete ut i vingekantene, men den er jo skapt slik. Her starter den virflukten fra en hasselbusk. Denne sommerfuglen er ikke si strengt bunnet ti1 en enkelt plante som de foran nevnte arter. Larvene finner seg nemlig mat bide av bladene ti1 kirsebaer, solbaer, rips, nesle, humle, alm og hassel. Fig. 7: Ph hasselens lange hannrakle har denne funnet seg sin soveplass i virkvelden. Midt pi undersiden av bakvingen lyser tydelig signaturen C! Fig. 8: Smrgekappen pi besmk p% blomstrende selje. 0nsker du % laere vire tidlige dagsommerfugler % kjenne si bmr du stille deg opp ved en blomstrende selje, en solvarin virdag, for ccgisungene)) har meget blomsterhonning (nektar) 5 by sine flagrende bestovere. Fig. 9: Mett og trett sovner smrgekappen inn i virnatten. 2. De overvintrende nattsommerfugler Av Magne Opheim De arter som orntales nedenfor hmrer alle ti1 storsommerfuglene (Macrolepidoptera) som er de best kjente av ordenen. Det er mulig at vi i et senere hefte kan se litt p% vhrens smhsommerfugler (Microlepidoptera). Der er ingen tusmmrkesvermere (Sphingidae) og heller ingen arter av den heterogene gruppe som ~opulaert kalles spinnere som overvintrer i Norge, men blant nattflyene (Noctuoidex) er der hele 18. De fleste av disse hmrer ti1 den egentlige nattflyfamilie (Noctuidae), 13 i tallet, hvorav alle pi en ner er medlemmer av underfamilien Cucullinae med dc randhirede myne.

11 Fig. 6. Polygonia C-album L. Fot. P. Hafslund.

12 Farst kan nevnes den spinneraktige, mosegrernne Dasypolia templi Thnbg. med svakt utviklet sugesnabel. Sh har vi fire vakre Lithophane arter. Den vanligste er L. ingrica H. S., og L. socia Hufn. kan man relativt ofte treffe ph, mens L. lamda F. og L. furcifera er temmelig sjeldne. De sterrste i denne gruppe er kappeflyene, Xylena vetusta Hb. sorn i hvile ligner en tor avbrukket kvist og er ganske vanlig, og den yderst sjeldne X. exsoleta L. Sjelden er ogsh den lille grh Xylocampa areola Esp. Derimot meget alminnelig kan bprlgeflyet (Eupsilia transversa Hufn. (satellitia L.)) sies H vare, hvis larve av og ti1 kan gj$re stor skade ph frukttrzr. Arten kjennes lett ph en liten hvit eller gul trekantet flekk ph forvingen. Av Cucullinae kan vi tilslutt nevne slekten Conistra's 4 arter hvis forvinger er forholdsvis brede og rettvinklete ved spissen. Conistra vaccinii L. er vanlig i lavere strak. De tre andre sorn ogsh er lavlandsdyr, regnes sorn store sjeldenheter i Norge. Be er C. erythrocephala Schiff., C. vau-punctata Esp., samt den vakreste av dem alle, den oransjefargete C. rubiginea Schiff. Av underfamilien Amphipyrinae med de nakne pryne er der bare en art sorn overvintrer i Norge, nemlig agatflyet (Phlogophora meticulosa L.), lett kjennelig ph forvingens takkete utkant og det morke trekantede mittfelt. Nattflyfamilien Plusiidae har bare to overvintrende arter, det vanlige flikflyet (Scoliopteryx libatrix L.) samt et lite snutefly, Hypena rostralis L., sorn er en stor sjeldenhet og bare funnet ph 3 steder her i landet. Farnilien Hylophilidae sorn ogsh kalles Cymbidae, var i gamle dager anbrakt blant de uekte spinnere, men fikk sh senere plass blant nattflyene. Men i den aller nyeste tid ser det ut ti1 at de skal tilbake ph sin gamle plass ved siden axr Nolidae og Arctiidae (bjprrnespinnerne). Av familiens 5 norske representanter overvintrer de 3 arter av slekten Nycteola Hb. alle sorn voksne. De har vikleraktig utseende, sh selv noenlunde erfarne Macros-samlere har plasert dem blant sine tilfeldig innsamlede Micro-lepidoptera. VHre to vanligste arter er Nycteola degenerana Hb. sorn lever pb pi1 og selje, og N. revayana Scop. sorn er et eikeskogsdyr. Den tredje arten, N. siculana Fuchs er bare funnet en eneste gang i Norge (se side 20).

13 Fig. 7. Polygonia C-album L. Fot. P. Hafslund.

14 I Nord-Norge er der bare kjent to arter av de overvintrende nattfly, nemlig Dasypolia templi og Xylena vetusta. I den store milerfamilien (Geometridae) er det merkelig nok bare fire som overvintrer som imagines, hos oss, og samtlige harer til underfamilien Larentiinae. Eprrst har vi den store, mprrke og forholdsvis sjeldne Triphosa dubitata L. som er lett H forveksle med Calocalpe cervinalis Scop., men denne flyger bare ph vhrparten. T. dubitata kan skilles fra den annen ved sin meget sterkere innskhme sarm ph bakvingen. De prvrige 3 som er Cidaria Tr. arter, er ganske vanlige i Norge. De er fprlgende, C. (Chloroclysta) siterata Hufn., C. (C.) miata L. og C. (Xanthorhoe) fluctuata L. De to sistnevnte er ogs; funnet i Nord-Norge. Alle de 28 overvintrende arter ph et par naer er funnet i Oslofjordomrhdet og p% Sprrlandet, mens det indre 0stland bare figurerer med 17 arter. I Bergensdistriktet er der phvist 13, knapt halvparten av det totale antall og Nord-Norge har hittil bare kunnet oppvise 6 arter. De fleste arter flyger i april og mai, noen f% ti1 ut i juni, og sb kommer neste generasjon i slutten av sommeren og ph hostparten. 3. VArens klekkede sommerfugler Av Magne Opheim Vi skal sh se ph de arter som overvintrer som pupper og klekkes tidlig ph vhren fra februar ti1 og med april. PH denne tid er det ikke sh vanlig H treffe ph nyklekkede dagsommerfugler, bare guldvingen, Lycaena phlaeas L. og en av de smh kgsommerfugler, Pieris rapae L. kan man vente H finne sh tidlig under normale forhold. Farrst omkring 1. mai begynner klekkningen av dagsommerfuglene for alvor. Blant de ekte spinnere er der 5 tidlige virarter i Norge. Det er de praktfulle arter, nattphfuglpryet, Saturnia pavonia L. og Endromis versicolora L., de to Eriogaster arter, E. lanestris L. og den naerst Hende dvergbj erkspinner, E. arbusculae Err., som begge hprrer til familien Lasiocampidae. Tilslutt har vi den nattflylignende Achlya flavicornis L. (Polyploca cinerea Goeze) som representant for familien Polyplocidae.

15 Fig. 8, 9. Nym~halis antiea L. Fot. P. Hafslund.

16 Seljeflyenes 8 arter (Orthosia 0. (Monima Hb.)) utgj0r flertallet av de aprilflygende nattfly. De herrer ti1 underfamilien Hadeninae som er karakterisert ved de hhrete eryne. De vanligste arter er 0. gothica L. rned det merrke beryleformete merke ph forvingen (hos formen gothicina H. S. er merket meget blekere), 0. incerta Hufn. rned vatrede forvinger og 0. stabilis Schiff. rned store lyskantede merker. De mvrige 5, 0. populi Strerm, 0. advena Schiff. (opima Hb.), 0. gracilis Schiff., den lille 0. cruda Schiff. (~ulverulenta Esp.) og 0. miniosa Schiff. er relativt sjeldne. Underfamilien Cucullinae som hadde sh mange overvintrere, er bare representert rned en eneste vhrklekket art, nemlig den askegrh spinnerlignende Brachionycha nubeculosa Esp. Den har ogsh som mange spinnere sterkt redusert snabel. Den r~d- og blh-grh Cerastis rubricosa F. er Hrets ferrste representant for underfamilien Agrotinae. Tilslutt mh man vel ta rned det lille grh nattflyet, Caradrina clavi$alpis Scop., som i senere Hr ser ut til H ha utviklet seg ti1 det rene husdyr. Den smussigbrune larve har fhtt for vane H krype inn i beboelseshus om hmsten for H forpuppe seg, og kan da klekkes sh tidlig som i januar. Zoologisk Museum fhr stadig tilsendt larver fra folk, som er redd for at de kan gjerre skade i huset. Arten tilherrer underfamilien Amphipyrinae. Maerne (Geometridae) kan oppvise vel et dusin arter som klekkes fra februar ti1 og rned april, og familien begynner Q gjerre seg mere gjeldende, der var som kjent bare 4 arter som overvintret. VHrbjerkem5leren (Brephos parthenias L.) er en av de ferrste ti1 H vise seg, flygende rundt toppen av bjerketrerne, mens sneen ennu ligger ph marken. En noe sjeldnere art er B. notha Hb. som er bundet ti1 asp. Slekten Brephos 0. sthr systematisk noksh isolert, tidligere anbrakt i slutten av nattflyene, men nh ferrst blant maerne i underfamilien Brephinae. VHr aller tidligste maer er vintermhleren Phigalia pilosaria Schiff. (fledaria F.) som man kan finne allerede i ferrste halvdel av februar, spesielt ph Vestlandet rned de milde vintre. Den er en typisk kystart som er utbredt fra More rundt kysten ti1 Oslofjorden, og hmrer ti1 underfamilien Geometrinae hvorav vi har 5 arter ti1 som kan regnes rned blant de tidlige vhrformer. Vintermiilerens hunn er praktisk talt vingelms. En annen art rned liknende utbredelse

17 og hvis hunn ogsh har sterkt reduserte vinger, er den vestlandske frostmhler (Erannis marginaria F.). Man finner den vanligvis i april, like som den spissvingede Alsophila aescularia Schiff. Vingene hos dennes hunn er ogsh kraftig reduserte. Store aprildyr rned tykk bakkropp og sugesnabelen redusert ti1 et par trhdformige utvekster, er de spinnerlignende arter Lycia hirtaria C1. og den langt sjeldnere Biston stratarius Hufn. Av underfamilien har vi tilslutt den vanlige mhnemhler (Selenia bilunaria Esp.), som gjerne klekkes ferrst fra midten av april. En sommergenerasjon kan forekomme i august. Mhnemhleren har en tynn lys mheliknende flekk ved spissen av forvingen. Underfamilien Larentiinae har 5 arter sorn klekkes tidlig om vhren, nemlig to rotflikmhlere, Nophopteryx carpinata Bkh. som er lys grh og ganske vanlig, og den sjeldnere N. polycommata Schiff. sorn er lysebrun rned merrke felter. Begge har smh bakvinger sorn har en flik ved roten hos hannen. Av de ervrige tre arter kan ferrst nevnes den meget sjeldne granfrostmhler (Malacodea regelaria Tngstr.) rned de halvt gjennomsiktige vinger rned tydelige svarte ribber, og hvis hunn har sterkt reduserte vinger. Tilslutt har vi den lysebrune Earophila badiata Schiff. rned det sterkt innskhrne tverrbhnd og den lille, spissvingede Eupithecia lanceata Hb. rned smh bakvinger. Den siste herrer ti1 den gruppe mdere som englenderne kaller for t(pugs~. Sommerfugler som i gode hr hvor vhren kommer tidlig, kan klekkes allerede i slutten av april, men som har sitt optimum i mai-juni vil bli omtalt i et senere avsnitt. (Forts. i neste hefte).

18 En sjelden form av Erannis erosaria Schiff. Blant noen Lepidoptera som cand. real. Per Pethon fanget ved hjelp av kvikksmlvlampe 3. september 1966 ph Tokenes, Nmttermy (VE) og som han skjenket ti1 Zoologisk Museum, Oslo, var der en Q av mhleren En.nomos erosnria Schiff. av et ganske aparte utseende. De to mellomlinjer ph forvingen er som regel vidt atskilt (fig. 14), men her var de forenet ved innkanten og fjernet seg ubetydelig mot utkanten (fig. 15). En lignende form er beskrevet fra Reims i Frankrike under navnet ab. angulifera Demaison (Seitz, A.: Die Spanner d. Pal. Faunageb. Suppl. 4 (1954), p. 325 i Die Grosschmetterlinge d. Erde). Jeg skrev ti1 min gode Venn, laege Ove Hmegh-Guldberg, Horsens, og spurte om han kjente ti1 om denne form forekom i Danmark. Han svarte beredvillig at han hadde aldri truffet p% den, og han visste heller ikke om andre samlere hadde funnet den. M. Opheim. RBd og vink ved fangst av Lepidoptera Av bmker som behandler fangst av Lepidoptera kan nevnes to danske, nemlig Wilhelm van Deurs: ((Indsamling av Sommerfugle)) fra 1948, og den nyere, Torben W. Langer: ((Sommerfugle - Indsamling og Preparation)) fra Enn videre kan anbefales, ((Jeg ser ph insekter)) (Politikens Hhndbmker nr. 239,

19 1961). Egne norske barker om emnet har vi dessverre ikke, men god og kort orientering finnes i N. Knabens fra fransk ombearbeidete sommerfuglbok (Det lille universitet) som kom ut i Sommerfuglhoven. Ringen ti1 denne kan lages av en ca. 120 cm lang stdtrhd. Endene av stdtrhden baryes vinkelrett og bor vaere en 4-5 cm lange. En enkel mite H feste skaftet ti1 ringen ph, er forst h skjare ut to riller i enden av skaftet, og sh banke et tynt metallr0r (4-5 cm langt) ned ph dette. Endene av ringen kan man sh presse eller banke forsiktig inn i rillene. Nettet kan lages av nylon eller lign. stoffer. Det skulle vel vare mulig H fh litt kvinnelig hjelp ti1 dette arbeide. Man trenger et stykke som er 115 cm langt og 65 cm bredt ti1 et nett. Fangstglass. Et hensiktsmessig fangstglass kan lages shledes: I glasset fyller man farrst smh cellulloid biter ti1 vel 6n cm's haryde. Deretter helles sh meget eddiketer opph at den sthr litt over celluloiden. Korken settes sh ph for at ikke eddiketeren skal fordampe. Etter en stund dannes der en noenlunde fast gel& Sh dekkes geleen med et lag bomull eller vatt, over dette legger man en rund pappskive og sh en passende mengde gullsmedvatt arverst. Et slikt glass skulle vare brukbart i 1 B 2 mineder. Begynner giftvirkningen H bli dhrlig, tar man ut bomull og vatt, og fyller phytt med eddiketer ti1 gelden og ghr frem ph samme mhtc som tidligere anvist. Insektntller. For macrolepidoptera er insektnhler nr. 1 og 2 meget anvendbare (knappentller frargdes). Sommerfulen settes hoyt ph nilen ca. 113 fra nilehodet, sh der blir plass ti1 etiketter med lokalitet, dato og finnerens navn.

20 Spennebretter. Det tar litt tid h lage et godt spennebrett. Man kan f. eks. kjerpe ett eller to brett og bruke dem som modell. Faste spennebrett er h foretrekke fremfor innstillbare brett som ogsh er kostbarere. Insektkasser. Som bunnmateriale i insektkasser er ((mollplatten)) de beste, men de mh nok fhes fra utlandet (Tyskland). Ellers er de hvite isoporplater brukbare. De kan kj~pes her i landet i byggningsartikkelfirmaer. Insektkassene berr ha not og fjaer sa de blir helt tette. Sommerfugler som nettopp er tatt av spennebrettet, b@r sth en stund i ((karantene)) i en mindre eske, for det kan jo slumpe at ett eller annet skadeinsekt kan ha lagt egg pi% sommerfuglen, mens den har statt i spenn. M. Opheim. (Forts.) Fig. 10,ll. Uncus og tegumen sett i profil. 10. Autographa gracilis Lempke, Oslo. 11. A. festucae L., Trom~y (AAy). Del. M. Opheim.

21

22 Nye Lepidoptera for Norge, samt noen feilaktig anferte arter M. Opheim Zoologisk Museum, Oslo Nycteola siculana Fuchs. (fig. 17) I ((NBgra anteckningar rorande Europas Nycteola Hb.)) (Ent. Tidskr. 81 (1960) : 63-73) nevner Torstenius at N. siculana med stor sannsynlighet burde finnes i Norge. I Sverige var den nemlig pq vestkysten tatt sb langt nord som ved Saltbacken (Svinesund). Ved gjennomgkelse av Zoologisk Museums (Oslo) Nycteola materiale oppdaget jeg en Q av N. siculana blant N. revayana Scop. eksemplarene. Den var blitt funnet pq Nordstrand (Oslo) av W. M. Schmyen i begynnelsen av dette Brhundre. Bestemmelsen ble bekreftet ved genitalunders~kelse av dyret. Den skandinaviske form er ssp. svecicus Bryk. Autographs (Plusia auct.) gracilis Lempke. Det var vel B vente at denne cctvillingart~ av A. festucae L., oppdaget av Lempke, ogsb skulle bli pqvist i Norge, da den er utbredt i Danmark, Finland (Hoffmeyer: De danske mblere, 2. utg. 1966, p. 352) og Sverige (I. Svensson in litt.). I Zoologisk Museums samlinger var der to $8 fra Oslo, etikettert henholdsvis Esmark og Moe, som viste seg Q tilhmre A. gracilis. Der var ingen datoeph etikettene, men dyrene kan antas Q vare ca. 100 Br gamle. Utbredelsen i Norge vil kanskje vise seg Q vaere arstlig, i sammenheng med den svenske utbredelse.

23

24 Lempke har i ((Notes on the genus Autographs Hiibner, subgenus Chrysaspidia Hiibner)) (Ent. Ber. 26 (1966) : 64-71)), gode billeder av de to arter, samt av deres genitalier (8, 9). Noen forskjell i lengden ph uncus kan jeg ikke se at der er, det er vel bare tilsynelatende, da A. festucae har en jevnt bmyet uncus, mens den hos A. gracilis er mer vinkelformet (se fig. 10, 11). Ampulla er kraftigere bygget hos den siste og omtrent dobbelt sh bred sorn hos A. festucae. Den er ogsk sorn Lempke har pbvist, noe lengere hos A. gracilis. En viktig forskjell er stmrrelsen av cornutus i aedoeagus, den er minst hos den siste. Ph forvingen er den nederste apexflekk mindre hos A. gracilis enn hos den annen art (fig. 12, 13). Pediasia (Crambus F.) aridella Thnbg. (salinella Tutt). Alle eksemplarer i Zoologisk Museums Norges-samling, bestemt som Crambus contaminellus Hb., viste seg ph ett nzr h hmre ti1 P. aridella Thnbg. Det ene eksemplar (d), fra Lzerdal (SFi), fanget og bestemt av E. Strand, ble genitalundersmkt og funnet h vcere Agriphila inquinatella Schiff. En (3 tatt ph Spro (AK) 13 VII 1919 av Haanshus og bestemt av denne ti1 Crambus geniculeus Haw. og av Barca ti1 C. tristellus Schiff. v. aquilella Hb. viste seg h ha samme genitalier sorn P. aridella. I Norge ble P. aridella (en $) fmrst funnet av Siebke 5 VIII 1873 ved Toftemo ph Dovre (On), og sh tok Schmyen den i stort antall i Bmverdalen 30 VII Foruten ovennevnte eksemplar fra Spro har Haanshus to ti1 fra samme lokalitet, tatt 9 VIII 1920 og 1 VIII Der ble ennvidere funnet en 8 pii en ekskursjon sammen med lzge Ove Hmegh-Guldberg ti1 Jomfruland (TEy) 18 VII Utbredelsen i Norge minner litt om Euxoa cursoria's med den isolerte forekomst i Nord-Gudbrandsdal, mens den ellers mh regnes sorn en halofil art. Larvens n~ringsplante er oppgitt ti1 h vzre Atyopis maritima (Bleszynski, Crambinae (1965) i Microlep. Pal.), sorn finnes langs kysten hos oss. I Sverige er P. aridella phvist sh langt nord sorn Lule Lappmark, mens P, contaminella bare ghr ti1 Vastergotland.

25 Chilo phragmitellus Hb. OgsH denne art er blitt forvekslet, nemlig med Schoenobius gigantellus Schiff., som ble angitt ny for Norge av Haanshus i Norsk Ent. Tidsskr. 2 (1927): 152 fra Spro (AK). De to arter hmrer ti1 hver sin underfamilie, og er svart like, men skilles lett ved at nedre kant av cellen ph bakvingens overside er hhret hos C. phragmitellus, men naken hos S. gigantellus. Haanshus fanget bare ett eksemplar, det var en Q (9 VII 1926). I Sverige finnes begge arter, C. phragmitellus er den mest utbredte. Larven lever ph Phragmites. Udea (Pionea Guen.) ferrugalis Hb. Arten er anfmrt for Akershus fylke i Haanshus' fortegnelse, men jeg har ikke kunnet finne noe i litteraturen om dette funn, heller ikke finnes det noe eksemplar av U. ferrugalis i Zoologisk Museums (Oslo) samling. Man kan kanskje gh ut fra at angivelsen skyldes en feilbestemmelse. Arten er ikke stasjonaer i Skandinavia, men kommer 5r om annet flygende hertil fra Smreuropa. Da jeg besmkte Universitetets reservat ph Tjmme i slutten av juni i fjor (1966), var jeg sh heldig H fange en noe defekt 8 den 26. like i strandkanten. Fra den danske lepidopterolog N. L. Wolff fikk jeg melding om at arten hadde litt av et flygegr i Danmark i fjor. Acleris walkerana McDunn. (boreana Wolff). Slekten Acleris Hb. har tidligere hett henholdsvis Teras Tr., Acalla Hb. og Peronea Curt. Vikleren A. walkerana har en ganske interessant historie. Den ble fmrst funnet ph Grmnland men ansett som en form av den vanlige art A. maccana Tr. som er utbredt bhde i Nord-Amerika og Europa. De Lesse og Viette som bestemte Microlepidoptera fra den franske Grmnlandekspedisjon i 1949, mente at den grmnlandske Acleris art var Peronea caryosphena som Meyrick beskrev i 1937 ogsh etter materiale fra Grmnland (Ann. Soc. Ent. France 115 (1949) : 81-92).

26 Ferrst i 1963 begynte der h bli mer klarhet i saken, da viklerspesialisten Obraztsov ved underserkelse av genitaliene i de Lesse og Viettes ((Peronea caryosphena)) materiale, fant at de stemte overens med McDunnough's A. walkerana's fra Ontario og Quebec, beskrevet i 1934 (Can. Journ. Res. 11: ). Men den endelige lersning ph problemet kom kort tid etter, i , ved Wolffs underserkelser. Meyricks holotype av Peronea caryosphena viste seg h herre ti1 en ganske annen gruppe innen Acleris, og var meget lik A. tripunctana Hb. (ferrugana auct.), og er vel etter mih oppfatning naermest en grernlandsk underart av den siste. Wolff som imidlertid ikke kjente Obraztsovs avhandling fra 1963, beskrev den andre grernlandske art som A. boreana i sin monografi ((The Lepidoptera of Greenland)) (1964) (Medd. om Grernland 159, 11 : 1-74). Ikke lenge etter fikk Wolff anledning ti1 h underserke holotypen av A. walkerana (var ikke underserkt av Obraztsov) og kom da ti1 det resultat at hans endemiske A. boreana var synonymisk med den nearktiske A. walkerana McDunn. (Notes on the Synonyms of Acleris walkerana McDunn., Opusc. Ent. 31 (1966) : 39-42). Men der var enda flere overraskelser i vente, denne gang av zoogeografisk art. Under tilbakereisen fra den meget givende ekspedisjon ti1 Paltsa og Tuoipal (i det aller nordligste hjerrne av Sverige) i 1964, samlet Ingvar Svensson og Roland Johansson mange viklerlarver ph Salix glauca og S. lapponum ved Lappeasuando (mellom Kiruna og Gallivare). Foruten A. ferrumixtana Ben. ble der overraskende nok klekket en god del av den nearktiske arten A. walkerana fra disse. (Se Opusc. Ent. 30 (1965) : 130). Herr Johansson har vart sh elskverdig h forare meg en $. og en Q av A. walkerana. Den store og praktfulle $ er gjengitt ph fig. 19. Der burde jo vaere en sjanse for H finne arten ogsh i fjelltraktene i Norge, og da helst i det insektrike Dovreomrhdet hvor sh mange sjeldne arter er blitt phvist i hrenes 10p. Det falt seg sh heldig at jeg fikk en invitasjon fra konservator Nils Knaben om H tilbringe en del av ferien ph hans hytte ph Furuhovde i Dalholen (HEn). Jeg var der fra 27. juli ti1 4. august 1966, og begynte straks i umiddelbar naerhet av hytten h se etter sammenspundne blader av Salix glauca. Utbyttet ble vel 30 larver og pupper,

27 hvorav der ble klekket 8 88 og 6 QQ samt 4 snylteveps av familien Ichneumonidae i tiden fra 16. august ti1 7. september. Alt i alt kom der ut 3 arter av slekten Acleris, nemlig 4 $8 og 2 QQ av A. ferrumixtana, klekket august, 2 $8 og en Q av A. walkerana august og 2 $8 og 3 QQ av A. fimbriana, klekket 23. august ti1 7. september. A. walkerana var forskjellig fra de to andre ved H ha en tydelig ryggdusk, men larven ligner meget ph A. ferrumixtana's med sin gronne kropp og svarte hode, mens larven ti1 A. fimbriana var tydelig forskjellig med sine smh lyse prikker ph kroppen. Det var litt overraskende H finne den sistes larver ph vier, da de ellers bare er funnet ph Vaccinium og Prunus. A. fimbriana varierer meget sterkt, hva fig. 20, 21, 23, 24 tydelig viser. Min ene Q av A. walkerana fra Dalholen er vist ph fig. 22. Den er meget monoton i forhold ti1 den svenske $. A. walkerana er vel nzrmest en subarktisk-subalpin art med vesentlig ~stlig utbredelse i Norge. Lokaliteten i Dalholen ligger ph vel900 m 0.h. Lengere vest omkring Hjerkin st. (1000 m 0.h.) fant jeg ingen Acleris-arter ph Salix. Eucosma exfiallidana Haw. Barcas ((Efiiblema fulvana v. jaceaaa H. S.o (0stfolds Lep. fauna, Ent. Tidsskr. 1 : ) tilh~lrer denne art, og likeledes en 8 fra Tgyen, Oslo, tatt av Siebke. Denne og de to f~lgende arter er omtalt mer utforlig i rnin avhandling ((The Norwegian species of Bactra Steph. and Eucosma Hb.)) i Opusc. Ent. 31. (1967), hefte 1-2. E. saussureana Ben. Arten ble funnet av stud. real. Arild FjeldsH ved Krokstrand i Dunderdalen (Nsi) i 1965 og ved Bod0 (Nsy) bide i 1965 og 1966, siste 2r i antall. Bactra lacteana Car. (gozmanyana Toll). B. lacteana har lenge vzrt sammenblandet med B. lanceolana Hb., men ble sh i 1958 utskilt fra den siste. I Norge er B. lacteana mer sorlig, utbredelsen nhr ikke 62".

28 Lobesia (Polychrosis Rag.) bicinctana Dup. Barca nevner i Ent. Tidsskr. for 1922 (42: 35-40) at han fanget en 8 av Polychrosis artemisiana Z. ph Rauer (0) 30 V 1920, og at arten var ny for Norge. Eksemplaret som nh finnes i Zoologisk Museums samling, viste seg ved genitalundersakelse H tilhore den nzrstbende art L. bicinctana Dup. Ett annet eksemplar i samlingen, tatt av Rygge ph Tofteholmen (B0) 16 V 1921, var uten bakkropp, men tilhprrer sikkert denne art. Ifprlge Benander (Anmerkninger ti1 hans microskatalog, 1946) har der ridet usikkerhet hvorvidt de svenske dyr herrte ti1 L. artemisiana eller L. bicinctana. Men ved H undersprke genitaliene bhde av L. artemisiana fra Zellers samling og av L. bicinctana fra Frankrike, fant han at de svenske eksemplarer utelukkende var L. bicinctana. Det er derfor forsthelig at Barca ikke klarte H komme frem til det rette navn for eksemplaret fra Rauer. Nylig har vi fhtt et nytt funn av L. bicinctana, denne gang fra vestsiden av Oslofjorden. Blant en del micros Karl R. Gjertsen sendte meg fra Tjprme (VE), oppdaget jeg nemlig en 8, funnet 9 VI Det er pussig at her ph Ostlandet er arten bare funnet ph pryer. Larvens nzringsplante er Sedum etter Benanders opplysning, Alli~m etter Hannemanns. L. artemisiana mh man helt ned til Berlin for 5 finne, sh det ville vaere litt av en begivenhet om denne art kunne phvises i Norge. Defiressaria nervosa Haw. Karvemprllet (D. nervosa Haw.) er nevnt i W. M. Scheryen: ((De for Ager, Eng og Have skadeligste Insekter og Smaakryb)) (Christ. 1875), at den bl. a. lever ph karve og pastinakk, men der stgr ingenting om at den var funnet i Norge. I Sverige er der spredte f un fra Skdne ti1 Nordbotten, sg vi skulle vel forlengst ha phvist den her i landet, men ferrst 25. mai i fjor (1966) lykkedes det stud. real. Arild FjeldsH H fange en 8 ph den gode lokalitet, Myrevann i Fana (HOy), hvor han tidligere har funnet sh mange arter, hvorav flere nye for ytre Hordaland.

29 Gelechia (Filatima) incomptella H. S. Blant Barcas Gelechia (Aroga) velocella Dup. materiale, fant jeg en 9 av denne for Norge nye art. Barca tok den ved Sarpsborg 7. juni I Sverige er den funnet helt opp ti1 Vasterbotten. Larven lever ph Salix arter. Gelechia (Chionodes) fumatella Dgl. (oppletella H. S.). En Q tatt av E. Strand i Austad (AAi) i august 1902, ble genitalunderserkt og funnet h hore ti1 G. fumatella. Den var ubestemt av Strand. Feilaktig anforte Lepidoptera fra Norge Agriphila (Crambus F.) geniculea Haw. Som nevnt under Pediasia aridella Thnbg. var Haanshus' eksemplar av ((Crambus geniculeuso en $ av P. aridella. Ellers er der ikke angitt noen funn av A. geniculea i Norge. I Sverige er den bare phvist i Skhne og Halland. Pediasia (Crambus F.) contaminella Hb. I Norge har arten for det meste vaert forvekslet med P. aridella (se under denne). Arten er ennu ikke med sikkerhet p&vist i Norge. I Sverige ghr den nord ti1 Vastergotland. Schoenobius gigantellas Schif f. Denne herrer ogsh ti1 de forvekslede arter (se under Chilo phragmitellus). Endothenia (Argyroploce auct.) nigrocostana Haw. I ((Rettelser og tilfecielser ti1 Fortegnelse over Norges Lepidoptera)) (Norsk Ent. Tidsskr. 4 (1935): 84-86) nevner Barca at han tok 2 $8 av denne art 22 VII 1928 ved Strand i Bzerum (AK), og at den var ny for Norge.

30 Ved genitalunderserkelse viste det seg at dyrene var feilbestemt og at de herrte ti1 Neosphaleroptera (Cnephasia auct.) nubilana Hb., det vil si ti1 en annen underfamilie. Denne art ble forresten angitt ny for landet i 1937 av Grernlien som fant den ved Brevik (TEy) (Tillegg ti1 Norges Lepidopterfauna, Norsk Ent. Tidsskr. 5: 29-31). Backa furfurana Haw. I Barcas ovennevnte publikasjon er ogsh denne art feilaktig anferrt som nyhet for landet. Hans to $8 fra Nordstrand, Oslo, tatt 8 VIII 1923, er den vanlige arten, B. lanceolana Hb. (Se forervrig min avhandling i Opusc. Ent. for 1967, hefte 1-2). Lobesia (Polychrosis) artemisiana Z. Som tidligere nevnt er Barcas 8 fra Rauer L. bicinctana Dup. Cymolomia latifasciana Haw. Er nevnt fra FlHm (SFi) i A. Lerkens Ekskursjonsberetning i Norsk Ent. Tidsskr. 13 (1966): Vikleren var riktig bestemt av finneren, A. Fj eldsh, ti1 Acleris latijascialza Haw., men p. g. a. nomenklatorisk lapsus blitt anferrt som ovenstiende art, som forresten nh heter Argyroploce aurofasciana Haw. I Sverige er denne bare kjent fra SkHne og Halland. For lin av materiale av Lepidoptera takker jeg hjerteligst konservator A. Lillehammer, Zoologisk Museum, Oslo, stud. real. Arild FjeldsH, Bergen og herr Karl R. Gjertsen, Tjerme. Likeledes er jeg stor takk skyldig ti1 kunstmaler Roland Johansson, Vaxjo, Sverige, for gaven av to Acleris walkerana fra Torne Lappmark. Ingenierr N. L. Wolff, Hellerup, Danmark, har vennligst gitt meg opplysninger om migranten Udea ferrugalis' forekomst i Danmark i Ti1 slutt mh jeg fh takke cand. real. R. Mehl, Zoologisk Museum, Oslo, for de gode fotografier.

31 Nye lokaliteter for norske Lepidoptera, samt sjeldnere funn I fmlgende fellesliste er der foruten nye funn for de enkelte omrhder (etter Strands inndeling )ogsh tatt med lokaliteter for nyere funn som er prikket inn i Opheims Catalogue I-II. En del samlere har velvilligst levert inn lister over sine funn ti1 dette hefte, og vi hhper at ennu flere blir med i det neste. De fleste av de nedennevnte funn skriver seg fra fmlgende omrhder og samlere : Vestre Buskerud (Bv), Sigdal -Eggedal , P. Rader (R). Vestfold (VE), Nmttermy, Tokenes 1961, 1966, P. Pethon (P), Tjmme, Budal 1963 og R G (Univ. ~ reserv.) 1966, M. Opheim (0), Tjmme, Krhkere , K. R. Gjertsen (G). Y tre Tekmark (TEy), Kragerm - Jomfruland 1963, 0. Hmegh- Guldberg og M. Opheim (HG-0), samme distrikt , Opheim (0). Ytre Vest-Agder (VAy), Lista, Eikvhg -Loshavn , P. Rzder (R). Ytre Hordaland (HOy), Bergen, Fana og Sunnhordland , Opheim (0), Bergen og Fana , A. Fjeldsd (F). Ytre Smr-Trmndelag (STY), Orland, Bjugn og Afjord, og Indre Nord-Tr~ndelag (NTi), Nordli 1950, R. Dahlby og Opheim (D-0). Smndre ytre Nordland (Nsy), Bindal, Velfjord og Smmna, og Smndre indre Nordland (Nsi), Grane 1947, Opheim (0). Nordre mstre Nordland (Nnra), Narvik og Skjomen, og Nordre vestre Nordland (Nnv), Svolvzr og Vestvhgmy 1951, K. Fauchald og Opheim (F-0). Dessuten inneholder listen enkelte funn av fmlgende samlere: Inger Eriksen, 0. Kvalheim, C. F. Liihr, Grete Nass, H. Rui, N. D. Schaug og Annelise Ulla (t). Anggende nomenklatur er denne litteratur benyttet, for Macrolepidoptera: Opheim, Catalogue of the Lepidoptera of Norway I-II (1958, 1962) og Catalogus Lepidopterorum Fenniae et regionurn adiacentium (1962), for Microlepidoptera: Hannemann, Kleinschmetterlinge I-II (1961, 1964) i Die Tienvelt Deutschland, og Benanders Forteckning over Sveriges smhfjarilar (Opusc. Ent. 11: 1-82). M. Opheim.

32 Macrolepidoptera Satyridae Lasiommata petropolitana F. Bv: Sigdal, Lauvlia 24 VI 64 (R). Erebia Pandrose Esp. HEs: Sjusjeren 22 VI 64 (G). Aphantopus hyperanthus L. Bv: Sigdal, Foss 18 VII 65 (R). Maniola jurtina L. Bv: Sigdal, Foss 18 VII 65 (R). Nymphalidae Argynnis ino Rott. MRi: Tafjord, 0yeskredene 7 VII 66 (0). A. freija Thnbg. 0s: Nordseter 9 VII 65 (G), Bv: Eggedal, Flentenseter 18 VII 65 (R). Lycaenidae Cupido minimus Fuessl. MRi: Tafjord og 0yeskredene 6-7 VII 66 (0). Lysandra icarius Esp. (amandus Schn.) VE: Tjerme 25 VI 66 (O), TEy : Kragerer, T%tny 4 VII 64 (0). Lycaena helle Schiff. 0s: Nord-Aurdal, Hjelle 3 VI 52 (0). Hesperiidae Ochlodes venata Brem. & Grey. Bv: Sigdal, Lauvlia 24 VII 64 (R). Erynnis tages L. MRi: Tafjord, Oyeskredene 7 VII 66 (0). Notodontidae Notodonta anceps Goeze. HOy: Fana, Myrevann 6 22 V 65 (F). Odontosia carmelita Esp. HOy: Fana, Myrevann 8 7 V 65 (F). Pterostoma palpinurn L. HOy : Fana, Myrevann 14 V 65 (F). Endromididae Endromis versicolora L. HOy: Fana, Myrevann 8 29 IV 65 (F). Lasiocampidae Poecilocampa p@uli L. VE: Tj~me 6 X 62 (G). Macrothylacia rubi L. Bv: Sigdal, Lauvlia, larve 7 IX 60 (R). Lyrnantriidae Dasychira fascelina L. VAy: Lista 16 VII 61 (R). Lymantria monacha L. VE: Tjerme 10 VIII 64 (G).

33 Noctuidae Colocasia coryli L. HOy: Fana, Myrevann 15 V 65 (F). Apatele megacephala Schiff. STY: Bjugn, Mebostad 26 VI 50 (D-0); Nsy : Sermna, SandvBg 18 VII 47 (0). A. psi L. TEy: Kragerer, TBtery, larve p% eik 21 VII 63 (HG-0). A. menyanthidis View. 0: Jelery, Refsnes 29 V 54 (0). A. auricoma F. TEy : Kragerer, larve 15 VII 63 (HG-0). Cryphia divisa Esp. Lista 21 VII 61 (R). Euxoa recussa Hb. VE:,Tjerme 24 VIII 63 (0); TEi: Rauland, Svalestogo VIII 47 (Rui). E. obelisca Schiff. VE: Tjerme 26 VIII 63 (0). E. cursoria Hufn. VAy: Lista 2 VIII 60 (R). E. nigricans L. VE: Tjerme 25 VIII 63 (0); HOy: Fana, Myrevann, IX 65 (F). Agrotis ypsilon Rott. Nsy: Sprmna, SandvBg 2 88, 9 19 VII 47 (0). A. clavis Hufn. TEy: Jomfruland 18 VII 63 (HG-0). A. vestigialis Rott. VAy: Lista 2 VIII 60 (R). A. exclamationis L. VE: Tjerme 6 VI 64 (G); HOy: Fana, Grimstad VI 57 (Naess). Lycophotia varia Vill. TEy: Kragerer, Fossing 13 VII 63 (HG-0); Nnv: VestvBgery, Leitet 22 VII 51 (F-0). Actebia praecox L. VAy: Lista 14 VIII 61 (R). Chersotis cuprea Schiff. VAy: Lista 5 VIII 61 (R). Coenophila subrosea Steph. AK: Asker, 0stenstad 24 VIII 54 (0). Diarsia brunnea Schiff. TEy : Krager~ 15 VII 63 (HG-0); Nsy : Bindal, Lande og Sylten; Velfjord, Flatmo; Sermna, SandvBg VII 47 (0). D. dahlii Hb. B0: Kongsberg VIII 45 (Rui). D. festiva Schiff. TEy: Kragerer, Fossing 13 VII 63 (HG-0). D. rubi View. Nsi: Majavatn 7 VII 47 (0); Nnv: VestvBgery 24 VII, Svolv~r 28 VII 51 (F-0); HOy : Bergen 8 VII 56 (0). Ochropleura plecta L. Nsi : Majavatn 7 VII 47 (0). Amathes castanea Esp. HOy: Tysnes, FlatrBker 2 IX 54, Eidsvag 1 IX 54 (O), Fana, Myrevann 31 VII 65 (F). A. baja Schiff. TEy: Jomfruland 18 VII 63 (HG-0); Nnv: Svolvsr 28 VII 51 (F-0). A. c-nigrum L. VE: Tjerme 26 VIII 63 (0); Nsy: Velfjord, Flatmo; Sermna, SandvBg; Bindal, Sylten VII 47 (0). A. triangulum Hufn. TEy : Kragerer og Jomfruland VII 63 (HG-0); TEi: Kviteseid 27 VII 55 (0); HOy: Bergen 22 VII 56 (0). A. sexstrigata Haw. Ber: Stensfjorden, Elvik 11 VIII 56 (0); VAy: Lista 4 VIII 60 (R). Anomogyna speciosa Hb. Nsy: Bindal, Sylten 23 VII 47 (0). Axylia putris L. VAy: Lista 15 VII 61 (R).

34 Eurois occulta L. Bar: Sundvollen 20 VIII 49 (0); Nsy: Bindal, Tosdalen og Sylten; Velfjord, Flatmo, Sermna, SandvAg VII 47 (0). Cerastis rubricosa Schiff. 0s: Lunner, Svea 25 IV 53 (0); Bt?: Kongsberg 19 V 56 (0); VAy : Lista 21 IV 62 (R). C. sobrina B. Nsy : Bindal, Sylten VII 47 (0). Ammoconia caecimacula Schiff. B0: Aros 30 IX 62 (0); VE: Nertterery 3 IX 66 (P). Naenia typica L. VAy: Lista 6 VIII 62 (K). Scotogramma trifolii Root. VE: Natterery VIII 61 (P). Hadena caesia Schiff. VAy: Lista 25 VI 61 (R); SFi: krdal, Stuvane 4 VII 54 (0). Tholera ces9itis Schiff. Ba: Sundvollen 20 VIII 49; TEy: Jomfruland 20 IX 63 (0); VAy: Lista 17 VIII 66 (R). Anarta myrtilli L. STY: Afjord, Storskarheia 29 VI 50 (D-0). Orthosia cruda Schiff. (pulverulenta Esp.) AK : Asker, Gullhella 3 V 52 (0). 0. advena Schiff. (opima Hb.) VAy: Lista 21 IV 62 (R). 0. gracilis Schiff. AK: Lerrenskog 26 IV 52 (0). Panolis flammea Schiff. VE: Tjame 29 1V 65 (G); AAy : Evjemoen 4 V 63 (R). Leucania conigera Schiff. VAY: Lista 31 VII 61 (R). Cucullia umbratica L. On: Otta 4 VII 48 (0). C. lucifuga Schiff. TEy: Kragerer, larve p5 Plantago, 20 VII 63 (HG-0). C. lactucae Schiff. TEy: Jomfruland, larve p& Lactuca muralis 16 VII 63 (HG-0). Dasypolia templi Thnbg. 0s : Lunner, Svea 25 IV 53 (0); VE: Tjerme 30 IX 65 (G). Bombycia viminalis F. VE: Tjame 25 VIII 63 (O), 7 VIII 64 (G); VAy: Lista 15 VIII 61 (R); HOy: Tysnes, FlatrLker 2 IX 54 (0); Nn0: Skjomen, Fjellbu, larve 16 VII, klekket VIII 51 (0). Lithomoia solidaginis Hb. VE: Tjume 24 VIII 66 (0). Lithophane ingrica H.-S. HOy: Fana, Myrevann 5 V 66 (F). Xylocampa areola Esp. VAy: Lista 21 IV 62 (R). Allophyes oxyacanthae L. VE: Tjerme 6 X 62 (G); TEy: Jomfruland 20 IX 63 (0). Calotaenia celsia L.B0: Kongsberg primo IX 46 (Rui); VE: Nertterery 31 VIII 61 (P). Eumichtis satura Schiff. VE: Nutter~y 31 VIII 61 (P), Tjerme 26 VIII 63 (O), 7 VIII 64 (G). Griposia aprilina L. HOy: Fana, Myrevann 4 IX 65 (F). Dryobotodes eremita F. (protea Bkh.) VE: Nuttercay 3 IX 66 (P); HOy : Herdla 25 IX 65 (F). Antitype gemnaea Tr. Bu: Aros 30 IX 62 (0); VE: Nratterery 31 VIII 61 (P), Tjerme 24 VIII 63 (O), 20 IX 65 (G); TEy: Jomfruland 20 IX 63 (0); VAy: Lista 13 VIII 61 (R); HOy: EidsvAg 1 IX 54 (O), Fana, Myrevann 3 IX 65 (F).

35 A. chi L. VAy: Lista 4 VIII 61 (R). Conistra vau-punctata Esp. VE: Hvasser VIII 61 (Kvalheim), Tjame 6 IV 65 (G); VAy: Lista 21 IV 62 (R). Agrochola lota C1. VAy: Lista 3 X 65 (R). A. macilenta Hb. AK: Oslo, Bestum 15 IX 51 (0); Ber: Aros 30 IX 62 (0). A. heluola L. VE : Nertteray 3 IX 66 (P); TEy : Jomfruland 20 IX 63 (0). Parastichtis suspecta Hb. HOy: Tysnes, FlatrAker 2 IX 54 (O), Fana, Myrevann IX 65 (I?). Cirrhia aurago Schiff. RK: Oslo, Tayen 5 IX 50 (O), Berum, Ramstad 2 IX 53 (0). Ett eksplr. p% hvert sted. C. lutea Stram. VE: Nertterery 31 VIII 61 (P), Tjame 24 IX 65 (G). C. gilvago Esp. AK: Oslo, Frogner 3 30 IX 62 (0). Annet norske eksplr. Amphipyra pyramidea L. AK: Asker, Gullhella 31 VIII 53 (O), Oslo, Tayen 26 VIII 54 (0). A. perflua F. VE: Nstterery VIII 61 (P), Tjame 9 VIII 64 (G), 1 X 66, dadt eksplr. (0); TEy: Skien, Gjerpen 1 VIII 65 (Eriksen). A. tragopoginis L. VAy : Lista 3 VIII 60 (R). Apamea monoglypha Hufn. Nsy: Bindal, Lande og Sylten; Velfjord, Flatmo, Sermna, SandvAg VII 47 (0). A. crenata Hufn. Nn0: Skjomen, Fjellbu 16 VII 51 (F-0). A. lateritia Hufn. Nsy : Bindal, Lande og Sylten : Sumna, SandvAg VII 47 (0). A. remissa Hb. VE: Tjerme 13 VII 64 (G); VAy: Lista 18 VII 62 (R); HOy: Bergen 8 VII 56 (0); Nsy: Bindal, Lande og Sylten, Samna, SandvAg VII 47 (0). A. furva Schiff. TEy: Jomfruland 18 VII 63 (HG-0); TEi: Kviteseid 27 VII 55 (0). Procus strigilis L. TEy: Kragera 15 VII, Jomfruland 18 VII 63 (HG-0). Luperilza testacea Schiff. VAy : Lista 13 VIII 60 (R). Trachea atriplzcis L. TEy: Jomfruland 18 VII 63 (HG-0). Thalpofihila matura Hufn. VAy: Lista 29 VII 60 (R). Hyppa rectilinea Esp. Nsy: Bindal, Lande 14 VII; Velfjord, Flatmo 16 VII 47 (0); Nna: Skjomen, Fjellbu 11 VII 51 (F-0). Caradrina morfiheus Hufn. On : Otta 4 VII 48 (0); TEy : Jomfruland 18 VII 63 (HG-0); NTi: Nordli, Kvemoen 12 VII 50 (D-0); Nsi: Majavatn 7 VII 47 (0). C. cinerascens Tngstr. TEi: Kviteseid 27 VII 55 (0). C. clavi$alpis Scop. Nsi: Grane, Holmvassdal 8 VII 47 (0); Nnv: Vestv%gay, Leitet 24 VII 51 (F-0). Celaena leucostigma Hb. VE: Tjerme 25 VIII 63 (0); HOy: Fana, Myrevann 3 Sd, 9 2 IX 65 (I?). Zenobia subtusa I?. VAy: Lista 4 VIII 61 (R); TEy: Skien, Gjerpen 1 VIII 65 (Eriksen).

36 Cosmia trapezina L. HOy: Bergen 6 IX 54 (O), Fana, Myrevann 22 VIII 65 (F). Enargia paleacea Esp. TEy: Skien, Gjerpen 1 VIII 65 (Eriksen). Rhizedra lutosa Hb. HOy: Fana, 0vsttun 24 IX 64 (F). Arenostola elymi Tr. VE: Tjerme 26 VI 66 (0); VAy: Lista 5 VIII 64 (R). A. pygmina Haw. VE: Tjame 25 VIII 63 (O), 4 IX 65 (G). Nonagria typhae Thnbg. AK: Oslo, Gaustad 9 IX 55 (0). Pyrrhia umbra Hufn. VP: Tjerme 26 VI 66 (0). Cymbidae (Hylophilidae) Bena prasinana L. &a : Eikeren, Brekke 30 V 46 (0). Nycteola revayana Scop. TEy: Kragerer, Tfitery 23 V 64 (0). N. degenerana Hb. VE: Tjerme 25 IX 65 (G). Plusiidae Eustrotia uncula C1. AK: Bjerrkelangen 27 VI 46, Oslo, Movatn 13 VI 50 (0). Euclidimera mi C1. VAy: Lista 14 VI 64 (R). Plusia interrogationis L. Nsy: Sermna, Sandvfig 19 VII; Bindal, Sylten 24 VII 47 (0). P. bractea Schiff. Ber: Sylling, Reryne 11 VII 64 (R); VE: Tjerme 17 VII 65 (G); TEi: Kviteseid 25 VII 55 (0); VAy: Lista 21 VII 61 (R). P. chrysitis L. Nsy: Sermna, Sandvfig, 19 VII 47 (0) P. pulchrina Haw. Nsy: Sermna, Sandvkg 21 VII 47 (0); Nsi: Grane, Homvassdal9 VII 47 (0). Unca tripartita Hufn. VAy: Lista 13 VII 64 (R). Scoliopteryx libatrix L. On: Otta 4 VII 48 (0). Lygephila pastinum Tr. TEy: Kragerer, Thy VII 64 (Schaug). L. viciae Hb. On: Vinstra 2 VII 46 (0). L. craccae Schiff. VE: Nertterery 31 VIII 61 (P). Trisateles emortualis Schiff. B0 : Eikeren, Brekke 30 V 46 (0). Parascotia fuliginaria L. TEy: Jomfruland 18 VII 63 (HG-0). Zanclognatha tarsiplumalis Hb. TEy : Kragerer, T%tray 21 VII 63 (HG-0): VAy : Lista 26 VII 61 (R). 2. pennalis Tr. TEi: LArdal21 VII 64 (0). 2. nemoralis I?. B0: Eikeren, Brekke 30 V 46 (0); VE: Tjrame 25 VI 66 (0); VAy : Lista 19 VII 61 (R). Bomolo~7za fontis Thnbg. B0 : Sigdal 24 VI 64 (R). Hypena proboscidalis L. Nsy: Bindal, Tosdalen og Lande; Velfjord, Flatmo; Sermna, Sandvkg VII 47 (0).

37 Geometridae Geometra papilionaria L. Nsy: Bindal, Lande og Sylten; Sermna, Sandvhg VII 47 (0). Rhodostrophia vibicaria C1. TEy: Kragerer, Fossing 14 VII 63 (HG-0). Scopula temata Schrk. Nnv: Svolvaer; Vestv%gery, Skifjord og Merrkedalsvatn VII 51 (F-0). S. immutata L. VE: Tjerme 12 VII 64 (G). Sterrha bisetata Hufn. VE: Tjerme 10 VIII 64 (G). S. seriata Schrk. TEy: Jomfruland 18 VII 63 (HG-0). Odezia atrata L. NTi: Nordli, Kvemoen 16 VII 50 (D-0); Nsy : Sermna, Vig 26 VII 47 (0). Lobophora halterata Hufn. TEy: Krageter, T%tery 23 V 64 (0). Malacodea regelaria Tngstr. 0s : Lunner, Svea IV 53 (0). Triphosa dubitata L. VE: Tjerme 15 VIII 66 (G). Calocalpe undulata L. Nsy: Bindal, Tosebotn 12 VII, Sermna, Sandv%g 19 VII 47 (0). Lygris prunata L. Nsy : Sermna, Sandvig 20 VII 47 (0). L. testata L. VE: Tjerme 5 VIII 64 (G). Plemyria.bicolorata L. Nsy : Bindal, H%rstad 24 VII 47 (0). Thera obeliscata L. Nner : Skjomen, Grernvoll 15 VII 51 (F-0). T. juniperata L. VE: Tjerme 10 X 65 (G). T. firmata Hb. HOy: Fana, Espegrend 13 IX 52, Flesland 21 IX 53 (0). T. serraria 2. NTi: Nordli, Kvemoen og Storfjellet VII 50 (D-0). Chloroclysta miata L. VE: Tjerme 1 X 64 (G); Nnv: Svolvzr 28 VII 51 (F-0). Dysstroma infuscata Tngstr. TEi: Fyresdal, Tovslid 24 VII 64 (0). D. latefasciata Stgr. 0s: Etnedal, Espelien 19 VII 53 (0). Xanthorhoe designata Hufn. STY: 0rland 22 V 50 (D-0); Nsy: Bindal, Tosdalen 11 VII 47 (0); Nn0: Narvik, Kvitsand 7 VII 51 (F-0). Colostygia peckinataria Knoch. TEy: Jomfruland 18 VII 63 (HG-0), Nsy: Bindal, Lande og HBrstad; Velfjord, Hommelster; Sermna, Sandvig VII 47 (0). C. Parallelolineata Retz. VE: Tjerme 21 VIII 65 (G), 24 VIII 66 (0). Lampropteryx minna Btlr. (otregiata Metc.) AK: Bjerrkelangen VI 46 (0). Ente9hria flavicinctata Hb. HOy: Samnanger, Gullbotten 16 VII 61 (0); HOi: Kvam, Tokagjel VII 60 (0); Nsi: Bindal, Tosdalen 11 VII 47 (0). Coenotephria derivata Schiff. VE: Tjerme 8 V 65 (G); TEy: Kragerer, Thy 23 V 64 (0); HOy : Fana, Myrevann 10 V 65 (F). Euphyia unangulata Haw. 0s: Lillehammer 2 VII 65 (G). E. lzcctuata Schiff. Nna: Skjomen, Fjellbu 11 VII 51 (F-0). E. silaceata Schiff. Nsy: Bindal, Tosdalen og Tosebotn VII 47 (0); Nnv: Vestv&gnry, Mlarkdalsvatn 23 VII,Svolvaer 28 VII 51 (F-0).