NORSK ENTOMOLOGISK FORENING

Transkript

1 NORSK ENTOMOLOGISK FORENING Jmrsn. Av Arne Nielsen..... I Asymmetrical Genital Segments h Byleooetut? derms. stoldear L. (001.). By' R. Lyngnes... 81, A new qeaies of Camptoptera from Norway (Hymnoptam, Mymarldae). By Karl-Johan Wqdst Chalcld-fllw {Hjm. Chalcido, I of Bark Beetles in Nor- b way. I. By AM Bakke..., Two little known ~pecie~~of Xhalcdd-tllw from spurn cones in Norway (~taromalidae, Chalddoldae). By Alf k k e.. On the occurred~s cn*dtdis~bution of the Apamea Tr. lhydroeola aoot.) kpeoies In Norway (Lep. NooQ. By Nils.? ' I Utglft med statsbidrag, 1 av Norges almonvitenskapelige f ors~~ngdd

2 I NORSK ENTOMOLOGISK I 'TIDSSKRIFT vll se sln hovedoppgave 1 A tremme det entomologiske studlum 1 vllrt land og danne et blndeledd mellom de interesserte. Seknad om opptagelse I forenhgen sendes tu formamen. Medlemskontingenten er for tiden kr pr. Ar. Alle medlemmer fbr tldsskriht emps tilsendt. For ikke-medlemmer on 1 bokhandelen selges komplette bind for 6 pris beregnet etter kr pr. rlgsider. EnkelL herter selges ikke. Arbeider som enskes inntatt i NET skal innsendea ti1 redakteren som mask11 skreveb manuskript i trykkferdig stand. Tilleyelser eller rettelser I korrekburen som belaster trykningskontoen utorlioldsmessig, vil bli deblderb torfabkren. Avhaadllngene b r fortrlnnsvis omfatte nye lakttagelaer, og forfatteren er selv ansvarlig ior rikbigheten av disse. Starre arbelder skrlves pb engelsk, fransk eller tysk. Bare unnta~elsesvis moths arbeider pb norsk med resume pa ett av disse Gdk. ~oriattaren bar la en sprikmann gjennomgil manuskriptetper dette innsendes. Redaksjonen forbeholder see A la dot& u6fere ph forfatterens bekostniny. nar den Bnner det nodvendlg. ~llustrasjoner og tabellei begrenses ti1 det absoluit nedvendlge, og plassen hvor disse skal innloyes i teksten avmerkes i manuskrtptet. Tekstfigurer ber tegnee i strek med tusj. Alle illustrasjoner resp. tabeller nummereres fortlepende og forsynes med kort, klar tekst. Fortsgnelse over benyttet litteratur eettes ti1 slutt I manuskrlptet. ltteraturlortegnelsen ordnes alfabetisk etter forfattarnavn, og under disse 1 kronologisk orden. Etter forratternavn settetes avhandlingens trykkellr i parentas, dam: avhandlingens tlttel, event. kidaskrifteta tittel, bind og sidehenvfsnlng. I hksbn henvises ti1 litteraturfortegneleen ved B angi forfatterens navn og trykkehr; hvis forfatteren har ubgitl flere avhandllnger I samme Br, nummeres disse med a, b, c osv. Ti1 velledning for setteren skal brukes felgende tegn: hslfsts typer, med dobbelt strek under; halvfete rned enkelt strek, s p err e t med prikket linje og kursiv med balgellnja Forfatieren fir 60 ssrtrykk gratls. Onskes ytterligere smrtrykk, m0 bestilling innsendeer sammen rned manuskripbt. Deb henstill- tll lorfatterne at de ved angivelse av den geograflske utbredelse av norske arter nytter den inndellng 1 fal~nistiske omrader som er utarbeidet av A. Strand, NET, Bd. VI, side 208 o. flg. NORSK ENTOMOLOGISK FORENINOS STYRE OG TJENESTEMENN

3 Bidrag ti1 Rogalands macrolepidopterfauna, med saerlig henblikk pa Jaeren Av Arne Nielsen, Sandnes Under 8 Hrs innsamling ( ) har jeg i fellesskap med min splnn Tore fanget et ganske stort antall lepidopteraarter aom er nye for Rogalands fauna. Noen arter er ogsi nye for Norges fauna. Det har vist seg at fylket er betydelig rikere pi lepidoptera-arter enn hva litteraturen gir uttrykk for. Etter denne i dplmme, skulle Rogaland vaere et av landets artsfattigste fylker. Denne tilsynelatende artsfattigdom skyldes imidertid 'dels utilstrekkelige undersrakelser og dels har vaerforholdene vae~t ugunstige de fh ganger fylket tidligere har vaert undersplkt av lepidopterologer. I de siste 5 kene har vi gjort flittig bruk av kvikksralvlampe, og spesielt denne lysfangst har i sterk grad &et vlrt kjennskap ti1 lepidopterfaunaen her vest. Da vi bare i liten utstrekning har samlet i Rogalands fjell og indre strak, og har konsentrert vbr fangst om visse lokaliteter pi Jaeren, hsdde det forrnodentlig vaert riktigere i denne oversikten bare i behandle den jaerske fauna. Men da Jaeren ikke overalt skarpt avgrenses fra de tilgrensende fjelltrakter i Hetland, (Riska), Hplyland, Gjestal, Time og Bjerkreim, har vi ogsh tatt med materiale fra en del lokaliteter i disse herredene. Dette pointeres fordi det mh antas at Rogalands fauna i fjellomrhdene og i de indre dalfplrer er betydelig rikere ph arter en. vbrt materiale viser. Geologiske forhold: Fjellmasivet i Rogdand bestir hovedsakelig av granitt og andre krystallinske bergarter med en sparsom og a~tsfattig flora. Visse strak i det indre, spesielt ast og splr for Suldalsvatn, har store fyllittformasjoner og formodentlig en vesentlig rikere flora. Fyllitt og kalkholdige skifere dukker imidlertid ogsi opp pi enkelte steder pi Jaeren. Jaeren bestir mest av morener, dels formet av breen i istidsperiodene, dels trolig ogsi skrudd opp fra sjplbunnen htorsk Entomologisk Tidsskrift. Bd. X, h. 1,

4 2 Arne Nielsen av vestgbende is. Jevnt over Jaren er der torvmyrer, men mange av disse er nb drenert og dyrket. Noen steder finnes store kiselgurfelter. Morenene utjevner overgangene mellom det ytre flate og tildels myrete lende pb >>Lbg-Jarencr og det innenfor liggende ~Hrag-Jarencc med nuter og koller pi innti1 300 m hrayde o. h. Jaeren er ikke rikt pb vassdrag. Bortsett fra Figgjo- og Hbelvene, sum har sitt nedslagsfelt i fjellstrrakene, er det bare smielver og bekker som krys~ser flatlandet i srarvestlig retning mot havet. Tidligere har Jaren hatt en rekke store, grunne, vegetasjons- og fuglerike vatn pb Lbg-Jaeren, naer kystlinjen. Men mange av disse er blitt uttappet i brenes 10p og det innvunne land dyrket. Unntatt noen fb strarre vatn mm Fr~ylands-, Orre- og Horpestadvatna er der for det meste bare smb vatn og tjern. Noen av disse er meget vegetasjonsrike og kjent for sin fuglerikdom. Klimatiske f orhold: Davi i noen br hovedsakelig fanget pi sj~gbrdene Vik, Orre og Reve i Klepp og pi gbrden Dksnevad nar varstasjonen pb Klepp, (14 m o. h.), vil det vare av interesse b ta med en del data for temperatur og nedbrar som Meteorologiske Institutt, Oslo, elskverdigst har utarbeidet for denne stasjon. Middeltemperatur ' C April... 7,7 6,7 5, ,l 5,l Mai... 10,3 9,5 10,7 9,6 9,9 9,O Juni... 12,9 11,3 12,8 12,l ,9 Juli... 15,O 13,8 15,3 13,3 13,7 14,8 August... 14,l 13,7 16,2 15,2 14,l 14,7 September 12,O 15,4 11,7 13,4 9,7 12,5 Oktober.. 7,3 9,s 8,7 9, ,3 Middelverdi for nedbor i mm April Mai Juni Juli August September Oktober Normal: Instituttets vindstatistikk er basert pb 3 daglige observasjoner. I tabellene nedenfor gis antallet tilfelle for de hyp-

5 Bidrag ti1 Rogalands macrolepidopterfauna 3 pigste vindretninger i minedene juli-september i Hrene NW ti1 N XW W SW ti1 W SW S rve; SEtilS Suli: August: Hva nedbrarmengden anggr, kan en stort sett si at den raker fra kysten og innover i landet. Obrestad (ved sjraen) har en Hrsnormal for nedbrar ph 1018 mm, mens Srayland i G3esta.l (225 m o. h.) har 2135 mm. NHr jeg har omtalt de mest fremtredende vindretninger i mhnedene juli-september, er det for om mulig derved b bidra ti1 b Marlegeg vilkbrene for innflyging av arter fra oversjraiske land som England, Danmark, Tyskland og Baltikum. At innflyging av noen arter kan ha sammenheng med vindforholdene, synes H fremgi av fralgende: Den 26. og 27. juni 1952 blbste tdet i de ytre kyststrrakene en sorlig eller ~rostlig frisk bris, mens det i Sandnes og lenger inne i landet naermest var vindstille. Ti1 tross for den sterke vinden besluttet vi oss for H forsrake lampefangst ph Vik, fordi vi under biltur hadde merket adskillig noctuideflukt. I lrapet av en times fangst fikk vi da 17 temmelig sterkt avflrayne Agrotis ypsilon Rott. og omtrent same antall avflrayne Phytametra gamma L. (PH grunn av blesten mbtte vi ha steiner i hhven for H kunne fh noctuidene ned i glasset).

6 4 Arne Nielsen Da ypsilon ikke pleier b vise seg pb disse kanter far i august --september, og ikke var blitt pbvist som friske eksemplarer ved fang~t pb samme sted en uke tidligere, ligger det naer b tro at disse avfleryne eksemplarer var fort inn over Jaeren med vinden smfra. Siden Phytometra gammsc vanligvis forekommer i juni i sterkt avfleryen tilstand og aldri er pbtruffet av oss rned den vakre glans som annen generasjon i september har, tar man vel ogsb her regne rned innflyging. En mb ogsb regne rned at Peridrom margaritosa Haw. (Rhyacia saucia Hb.) og muligens AporophyZa Zutulenta Bkh. er innfilygere. De opptrer i august--september. Eiendommelig er riktignok vlrt funn av P. margaritosa pb honningdogg pb Vik sb tidlig som 24. og 29. juni 1950, men Skat Hoffmeyer (1949) anfplrer i >De dmske uglercc (p. 52) om margaritosa at: >>Sommerfuglen flyver fra (sidst i august) fplrst i septemhr ti1 langt hen i november; men immigranterne kommer formodentlig ogsb i forsornmeren.cc At vinden er en faktor av vesentlig betydning for Jaerens fauna er rimelig nok, for lendet er bpent og flatt og i det store og hde skogbart. F l o r a: I Barthsl reiseskildring fra Jaeren i 1875 fremstilles landskapet som spredtbygget rned store, lyngkledde morener og myrer rned tallrike grunne, men fugle- og vegetasjonsrike vatn i lbglandet, det hde fullstendig skogbart og rned en carkenaktig ytre kyststripe, gold og avsvidd av tnrrke og brlig sandflukt. Bondegbrdene lb sm& og fattigslige pb hauger og morenerygger, omgitt av myrer og store, plde, lyng- og graskledde beitemarker rned artsfattig vegetasjon. Jaeren i dag er helt anderledes. Sandflukten er stoppet ved marehdmplanting (EZymus) og le-belter av buskfuru og gran. Mange vakn og myrstrekninger er blitt uttappet og gir nb fdig og rik jord. De store, lyngkledde morenene er dels oppdyrket, dels avsvidd for lyng og omdannet ti1 grcanne, frodige kulturbeiter. Omkring de fleste hus er det nb hager med diverse slag prydbus;ker, traer og blomster. Med det intense mlandbruket er floraen blitt en annen enn frar, men likevel ensidig. Lyngen er blitt fodrengt, mens landbrukets ugrasplanter er blitt dominerende: Taraxacum vubgare, Cirsium arvense, AchiZZea mizzefolium, Senecio vulgaris og S. jsccobaea, Tussilago farfara, Sonchus arvensis, Anchusa officinalis, Mentha arvensis, Lamium purpureum, 1 J. B. B a r t h : Naturskildringer og Optegnelser fra mit J~eger- og Reiseliv. Kristiania, 1877.

7 Bidrag ti1 Rogaknds macrolepidopterfauna 5 GaZeopsis tetrahit og G.specissa, Fumaria officindis, Sinapis arvensis, Ctardamine pratensis, Hypericum maculutum, AZchemilh vulgaris, Rosa canina, Vicia cracca, Trifolium pratense, repens og hybridum, Chamaensrium angustifolium (noen steder), en del arter av Umbellater, SQene cucubalus, Mehndryum rubrum (utbredt langs grafter og veger), Chenoplodium album, Euphorbia helioscrgpia, Urtica dioica, Polygonium og diverse grasarter, for b nevne de dominerende urter. Av trar finnes Sorbus aucuparia, Crataegus oxyacantha, Sambucus nigra, Acer plataddes, UZmus glubra, Betulu odorata (sjelden), Salix-arter, Juniperus og plantinger med Pinus og Picea. Som et kuriosum nevnes at jeg pb en liten myr (ca. 10 m o. h.) fant et begrenset omrbde bevokset med Betulu nana. Denne fortegnelsen over urter og trar gjar pb ingen mbte krav pi fullstendighet, men markeres kun for b illusltrere den monotone flora pb de dyrkede omrbder. En noe mer inngiende baskrivelse av strandfloraen falger i lokditetsbeskrivelsen av Orre-Reve-Vik. Av dagsommerfugler har vi funnet bare 29 arter pb Jaren, og de ses sjelden i starre antall, nbr unntas pb varme stille solskinnsdager i det blomsterrike flygesandsfeltet. Under gunstige vaerforhold vil man derimot ved fangst ph lamp og kc~der forbauses over det store antall noctuider. V t fangst, sbvel dag- som nattfangst pb Jaren, har for det meste funnet sted pb noen fb, men flittigt besakte lokaliteter. Mer tilfeldig har vi fanget p& en del lokalithr pii Hag-Jaren og i de indre, hayereliggende dalstrakene. I min framstilling har jeg brukt samme nomenklatur sorn No~dstrom og Wahlgreen i >>Svenska Fjarilarcc (Stockholm ). Oppstillingen omf atter : I. Lokalitetsbeskrivelser, tildels med orientering om geologiske og botaniske forhold, saenlige funn og fangstmbter. 11. Fortegnelse over arter som vi anser som alminnelige pl de fleste lokaliteter Spesiell oppgave over og tildels mer utfarlig omtale av sjeldnere arter. I. Lokalitetsbeskrivelser, De hyppigst besakte lokalitetene f k i det falgende en utfarligere omtale. Lokaliteter med geologisk-botaniske likhetspunkter beskrives under ett.

8 6 Arne Nielsen Fig. 1. Lokaliteter ordnet etter herreder: S a n d n e s: 1 Sandnes; H 0 y l a n d: 2 Riggjo, 3 Brhtein, 4 Myrland, 5 Sviland, 6 Austdt, 7 Hana, 8 Brudand, 9 Sandved, 10 Vatne, 11 Lutsi, 12 Trones, 13 Lura; He tl and: 14 Forus, 15 Gausel, 16 Dale; S o 1 a: 17 Tananger; Kl egp: 18 Idksnevad, 19 Stangeland, 20 Grude, 21 Bore, 22 Hodne, 23 Reve, 24 Orre, 25 Vik; G j e s t a 1: 26 Ravndal; B j e r k r e i m: 27 Vaule, 28 Berkreim, 29 Malmin; T irn e: 30 Asland, 31 0degArdsvatn; R a n d a b e r g: 32 Visted; H 0 1 e: 35 Hale. Figgjo (2) -Brbstein (3) -0ksnevad(.18) Disse lokaliteter ligger ved Figgjoelven, de frarstnevnte i Hrayland, den aiste i Klepp, ca. 8 km nedenfor. Figgjoelven er ingen typisk Vestlandselv. Den danner fb og smb fosser og stryk og vassfraringen er relativt st0. Ved Bdstein forlater den Hog-Jaerens fjelltrakter for videre b

9 slynge seg i rdig lap gjennom flatlandets morener og myrer i Hayland og Klepp ti1 Sele (2-3 km nord for Reve) hvor den laper ut i havet. Den frodige vekst av busker og blomster og mange 'slags gras langs breddene danner grunnlag for et rikt insektliv. F i g g j o har vart besakt 7-8 ganger, dels i rakletiden om vbren, ldels pb dagfangst i juni og dels for lysfangst i september-ktober. Pb rakler av Salix er her funnet mange eksemplarer av Dich~onia areola og Monima gracilis, pb dagfangst Papilio machaon, Brenthis selene, Hesperia malvae, Haemorrhagia tityus m. W. Pb kader og lampe er bl. a. tatt Rhyacia glareosa og dahlii, Meganephria oxyacanthae, Arenostola pygmim, Carsia sororiata, Nothopteryx carpinata, Calocalpe undulata, Cictccria suffumata og C. taeniata, Lomaspilis marginuta, Boarmia cinctaria og B. bistortata. Langs elvebreddene i det trange dalfaret ved B r b s t e i n vokser et stwt antall grasarter og skjermplanter, videre Epiraea, Valerianu, Salix-arter, Alnus, Myrica, Quercus, Populus og Betula. I urer og pb knauser vokser Corylus, Rubus, Lonicera, Prunus og mange slags blomster. Den 24. april 1950, en varm og stille kveld, far raklene var sprung& ut, ble her pi 15 kadringssteder tatt mer enn 300 noctuider. Foruten de vmllige Monima-arter som gothica, stabilis og incerta og Conistra vaccinii fantes ogab M. populi samt et vakkert eksemplar av Lithophune furcifera, foravrig det eneste eksemplar vi har tatt her i fylket. Dessuten er pa denne lokaliteten tatt falgende arter: Agrotis segetum, Dichonia *.reola, Mlonima gracilis, Cosmia lutea og fulvago, Triphsa dubitata, Cidaria suffumata og Boarmia cinctaria. Brbstein er utvilsomt en meget god lokalitet som ved systematiske undersakelser burde gi et starre antall arter. Det har imidlertild ikke vaent. anledning ti1 lysfangst her. Ved 0 k s n e v a d f orenes dvebreddens flora med f loraen fra myr og tjern. Her finnes furu- og granskog med einer, ag lier med blanding av eik og bjark. Denne lokaliteten har vart besrskt ganger i krene , dels for lysfangst, dels for fangst pb kader og blomster. Lokaliteten har vist seg meget god, og det er her bl. a. tatt falgende arter: Notodonta xicxac og dromedarius, Pheosia tremula og dictaeddes, Lophoptheryx camelinu, Rhycia dahlii, glaerom, cande81amcm, umbrosa, Oligia fasciuncula, Hylophila prasimna, Phytometra chrysitis og festucae, Chrysoptera moneta, BomoJochu fontis, Cidaria bioolorata og taeniata, Macaria liturata og Eupithecia valerianata (larver pb Valeriana officinalis).

10 8 Arne Nielsen Lutsi (llj -Dale (15)- Gausel (16) Sandnes ligger ved Jaerens nord-0stlige grense, der flatlandet temmelig bratt gbr over i Langfjellenes kuperte utlrapere. Gandsfjorden, Ryfylkefjordenes srarligste arm, strekker seg i nord-srarlig retnilng i ca. 10 km lengde inn ti1 Sandnes, hvorfra et par vide, flate dalfrarer grener seg ut i Midt- og Hrag-Jaeren. Fjellene sorn danner Gandsfjordens raatgrense, hever seg, dels med snaufjell, dels i frodige lier temmelig steilt opp fra stranden inntil vel 300 m o. h. Denne f jellryggen, Lif jellet, langs Gandsf jordens 0stre bredd, adskiller seg geologisk neppe fra fjellmassivet ellers, idet det meg bekjendt ikke fins sedimentaere bergarter her. Floraen er derimot ikke bare den vanlige. PB Hanafjellet, innerst i fjorden, vokmr urter og busker som man ellers mb langt av sted for B finne. Foruten viltvoksende Digitalis purpurea vokser her Geranium sanguineum, Sanicda europaea, Viburnum opulus og viltvoksende Cratlsegus. L u t s i ligger pb rastsiden av fjellryggen med sor-vestvendte bratte skrenter med ur og frodige lier ved Dybingen. Vegetasjonen er rik og vekslende. Her har vi fanget pb lys 6 8 ganger og bl. a. funnet fralgende sjeldenheter: Rhyacia dahlii, R. ghreosa, R. umbrosa, Triphaena janthina (21 stk. pb en kveld), Hyphihre lithargyria, Brachionycha nubeculosa, Cryrnodes rubrirsna, Apamea oculea, Pschycnemia hippocastanaria, Phigalia pedaria og Lithosia 1uridetDla. Herfra er ogsb klekket Orgyia antiqua fra egg. D a 1 e ligger i en fjellgryte ved Gandsfjorden, vestvendt med frodige lier under Dalsnuten som er 322 m o. h. Her har vi fanget 8-10 ganger med lampe vbr og hast og bl. a. tatt: Euxoa nigricans, Rhyacia glareosa, dahlii, umbross, castanea, Triphuena janthiws, Monima pulverulentrr, Sideridis impura, Apmophyh ZutuZsnta, Dichonia areola, Agriopis aprilina, Dryobotodes protos, Amathes litura, Cosmia lutea, Parastichtis ophiogramma (ny for Norges fauna), Hoplodrina bhnda, Apamea crinctnensis, Ipimorpha subtusa, Calymnia trapexina (i stort antall), Zancb~gnatha nemomlis, Zodis lactearia, Scopuh floslactata, Sterrha aversata, Cidaria corylata, Anagoga pulveraria, Ellopia fasciaris, Ennornos alniaria og erosaria, Erannis aurantiaria, Gnophos obscurata og Pachycnemia hippocastanaria. G a u s e 1 ligger vis a vis Dale ved fjordens vestside, lunt og smbkupert der terrenget i slag stigning hever seg opp mot JBttenuten (136 m o. h.) og senker seg videre mot lavlandet ved Hafrsfjord. Vegetasjonen synes her rikere enn ellers pb Jaeren og i tilgrensende fjellstrrak, vel som fralge av

11 Bidrag ti1 Rogalands macrolepidopterfauna 9 fyllittforekomster, som flere steder i knauser og smbkoller stikker opp av morenen. I de sliste 5 kene har vi fanget ofte pk Gausel, szrlig v t og herst. Denne dokaliteten er nok den beste som vi hittil er kommet over. PB blomster og pb lamp er her bl. a. tatt ferlgende: Sphinx ligustri, Phs~sits tremulu og dictaeoides, Notodonta xicxac og drornedurius, Peridea anceps (ny for Norges fauna), Odontosia carmelita, Pterostoma pslpinum, Phalera bucephalu, Drepana lacertinaria, Euxoa vobelisca og nigricans, Rhyacia glureosa, grisescens, dahlii, triangulum og umbrosa, Triphaena janthina, Scotogramma triftolii, Harmodia bicruris og nana, Monimu pulverulenta og populi, Cucullia umbratica, Aporophylu nigra, Agriopis apriliana, Dry~botodes protea, Amathes litura, Parastichtis illyria, ophiograrnma og obscura, Procus strigilis, lutrz~nculus og haworthii, EupZexia lucipara, Apamea crinanensis, Zpimorphu subtusa, Calymnia trapexinu, Arenostola pygmina, Hylophilu prasinana, Phytometra festume og iota, Chrysoptera mneta, Zanclogrcatha tarsipennalis og rcemoralis. Av geometrider kan nevnes Hipparchus papilionarius, Sterrha aversata, Operophthera fagata, Oporinia dilutata og christyi, Cidaria ruberata, Venusia cambrica, Hydrelia flammeohria, Eupithecia plumbeolata, pulchelluta, venosata, absinthiata, assimilata, vulgata, denotata, mstigata, nanlrcta, dodoneata og tantillaria, Chloroclystis rectangulata, Ennoms alniaria og erosaria, Colotois pennaria, Crocallis elingunria, Erannis aurantiaria og marginaria, Alsophila uescularia, Phigalia pedaria og Pachycnemia hipp~castanaritrc. Vaule (27) -Bjerkreim (28) -Malmin (29) I Bjerkreim herred finnes fjellbygder med frodige dalstrerk med dels barskog, dels blandet lauvskog. Skog, baiter og utslktter kan vzre meget frodige og blomsterrike. Fjellene nbr inntil 700 m o. h. Her er ogsb store, hergtliggende morener. Pb gbrden V a u 1 e (ca. 230 m o. h.), hvor vi begynte B samle Lepidoptera (1948), har vi bl. a. tatt den sjeldne Ruralis quercus og Rhyacia castanea. Det har vzrt rikt med larver her, og herav er klekket Eudia pavonia, Dicnznura vinula, Pterostoma palpinum, Phalera bucephala, Pygaera pigm og Acronycta euphorbiae. Her har vi og& fanget Vanessa antiopa, Colias palueno, Argynnis cydippe, Eurois occulta, Amathes suspects, Gonospileia mi, Phytometra festucue, Nothopteryx carpincxta, Cidaria montanata, hastata, subhastata, Eupithecia castigata, Anagoga pulveraris.

12 10 Arne Nielsen Pb gbrden Bjerkreim, ca. 100 m o. h. ble under et enkelt bescak fanget vbre eneste eks. av Monima opima. Pl gbrden M a 1 m i n, ca. 160 m o. h. fanget Tore Nielsen et meget skarpt tegnet, rerdbrunt eksemplar av Crymodes maillardi samt Apkctoides speciosa og Crymodes rubrirzna. Ved fangst pi kcader august 1954 ble funnet tallrike Cerastis sobrina, flere meget vakre Rhyacia castanea og Amathes suspecta. Gbrd'en mangler elektrilsk strcam for kvikkscalvlampen. Den er utvilsomt en meget god lokalitet. Reve (23)- Orre (24)- Vik (25) I Klepp herred Iigger gbrdene i nevnte rekkefcalge langs en ca. 5 km lang sandstrand, Reve lengst nord, Vik lengst s0r. Det ytre, flate flygesandsfeltet er nesten uten vegetasjon, kun enkelte steder mellom steinene med sparsom vekat av strandred'dik (Cakile maritima) og strandnellik (Armeri~z vulgaris). &t ytre flygesandsfeltet hever seg, ca. 50 m fra stranden, kil et m bredt belte av >>sandkuler<< (dvs. klitter, sanddyner) bevokset med marehalm (Elymus). Mange kuler er lave, avrundet, men noen steder hever de seg med bratte skrenter ti m hcayde. Fra toppen av kulene henger marehalmrcattene flere steder nedover de bratte skrentene som luge fletninger eller >>gardiner<<, saerlig hvor sandkulens kant er underminert. I sandkulene legger en merke ti1 foruten marehalm en del blomsterplanter : svever (Hieracium), strandskolm (Lathyrus maritimus), tiriltunge (Lotus corniculatus), stedmorsblomst (Vwla triador) og enkelte, spredte, herye bjerrnekjeks (Archangelica). Innenfor sandkulene forsvinner marehalmen, og vegetasjonen pb de lawre, eldre kuler er et mose- og lavdekke med gwke rik, men artsfattig blomsterbwtand. De dominerende blomster er rundskolm (Anthyllis vulneraria), stedmorsblomst, tiriltunge, r0d og kvimt smlvoksen karve (Carum carvi), strandnelkk, ggsemure (Potentilk anserina), maure (Galium) og krypvier (Salix repens). Innenfor dette tcarre, haugete felt blir marken flat, fuktig og mer vegetasjonsrik, ti1 dels dyrket, enkelte steder rned grunne smb pytter. De mest utbredte blomster er her, foruten flere av de foran nevnte, ljbblom (Parnassius pazustris), vainlig mariklpe (AZchemiZJz vulgaris), bakkescate (Gentiam campestris), gulskolm (Lathyrus pratensis), bekkeblom (CaZthea pazustris), engsoleie (RanuncuZus acris), r0d- og kvitklcaver (Trifolium pratense og repens), enkelte tistler

13 Bidrag ti1 Rogalands rnacrolepidopterfauna Fig. 2. Bilde som viser sandkulene ved stranden pl Jaeren. (Cirsium ZunceoZatum), land~yda (Senecio jacobae) og 2 arter ikke alminnelige orchideer. Hvor det fuktige beiteland ca. 100 m lenger inne hever seg ti1 en morenerygg, er det dels felter med einer (Juniperus communis), dels plantninger med buskfuru og gran. Her vokser noen steder vanlig roslyng (Calluna vulgaris), krekling (Empetrum nigrum) og adskillig krypvier (Slclix repens). Visse omrbder av morenen er dyrket, Bkerland, andre omrbder er beitemark eller >>kulturbeitecc. Bortsett fra beplantningene vokser ikke busker og traer. Gbrdene ligger ca m fra stranden. Innenfor gbrdene, som ligger I&-20 m o. h., faller lendet noe av. Her finnes myrer og tildels noksb store, grunne vann. Enkelte myrer og vann er uttappet og dyrket. Pb myrene vokser lyng, myrull (Erioph~orum angustifolium) og forskjellige grasvekster. Pb en liten myr pb Ase i Klepp fantes et lite felt bevokset med Betula nana. (Fig. 3). Langs gr~fter og steingjerder vokser rikt med praktstjerne (Mel~lcndryum rubrum), pb enger og bkerland foruten >>landoydacc og tistler (Cirsium lanceolatum og arvznse) de vanlige ugrasarter. Siden 1949 har vi om sommeren hatt vbrt faste tilhold pb en av Vik-gbrdene, som derfor er blitt vkt hovedfangstomrbde. Av saerlige fangstmbter kan nevnes:

14 12 Arne Nieben a) Fangst pa rnarehalmrertter. Buntmaker Fritz Jensen, Stavanger lzrte oss denne teknikk, som han selv hadde brukt noen br. Mange insekter holder ti1 i de ferr omtalte marehalmgardiner, dels for b sake ly om dagen, vel ogsl for rov. Pl gunstige, helst vindstille dager, kunne man ryste ut av r~ttene et ganske stort antall av noctuider, biller, fluer, humler og edderkopper. Selv Vanessa cardui og Macroglossa stel63ctarurn har Iatt seg ryste ut pb denne mbten. Hyppigst forekommende var imidlertid Agrotider, Euxoa cursoria i tallrike varianter, Agrotis vestigalis og exclarnationis, Triphaena pronuba og orbona og ved en enkelt anledning ogslb Trichoclea albicolon. b) Fangst pa unge granskudd. Under fangst pb kader i gran- og buskfurufelt pb Orre 8. juli 1951 ble vi oppmerksomme pb at mange noctuider svermet i retning av unge, 2-3 m haye graner. De s~kte de unge granskuddene ytterst pb grenene, hvor de slo seg ned, og hvorfra de lot seg sops rett ned i glassene. Fangsten pb denne miiten ble ganske bra, og vi tok bl. a. den relativt sjeldne Triphaena subsequa. Av andre arter kan nevnes Agrotis Corticea, vestigialis og exclamationis, Rhyacia porphyrea, rnendica og c-nigrurn, Triphciena pronuba, Naenia typica, Barathra brassicae, Sideridis pallens og Arenbostola elyrni. Vi antar at et aromatisk stoff er blitt tilbake etter at skuddenes brune dekk-kapsler var falt av, og at dette stoffet har virket lokkende. Nbr vi i de ferlgende 4 brene ikke har opplevet det samme, skyldes det kanskje at regnet i de fuktige somrene har vasket stoffet bort. C) Fangst pa praktstjerne (Melandryurn rubrurn). Denne urt egner seg godt for fangst. Om dagen blir blomsten lite beserkt av lepidoptera, men i tusmerrket kan man langs veiter, hvor planten vokser frodig, gjerre rik fangst. Tidlig om kvelden svermer helst Phytornetra gamma og de livlige Procus fasciunculus, stundom ogsb en og annen Cekrio galii. Senere kommer andre arter, Cucullia urnbratica allltid nbr det er markest. d) Fangst pd landeryda (Senecio jacobaea). Denne utbredte ugrasplante serkes om dagen sjelden av lepidopterne. Ti1 tross for sin blomsterprakt, virker den eryensynlig lite tiltrekkende. Blomstene besakes imidlertid om natten, szrlig i strandfeltet, ganske livlig av Apamea-arter. e) Fangst pa >>hlonningdoggcc pa hyll (Sarnbucus nigra). I 1950 var sommeren meget terrr. En heklk av hyll rundt hagen pb ggrden Vik ble herunder utsatt for et sterkt angrep av svarte bladlus som stykkevis fullstendig dekket

15 Bidrag ti1 Rogalands macrolepidopterfauna 13 Fig. 3. Dvergbjerrk (Befula nana) fra Ase i Klepp. unge skudd og bladstilker. Hele hekken var glinsende og klissen av bladlusens ekskreter. Hekken lokket om kvelden og natten lepidoptera i utrolige mengder, og man kunne fanget nattfly i tusenvis. Fangsten er omtalt i N.E.T. for I de falgende Br har angrepene vzrt svakere, og fangsten derfor forholdsvis liten, i 1954 og 55 absolutt ingen. Pb honningdogg ble tatt: Euoxa cursoria i store mengder, rikt variert i fargenyanser, E. tritici, Agrotis segetum og vestigialis, Rhyacia saucia (nb Psridroma margaritosa), simuihns, mendica, dahlii, umbrosa og putris, Naenia typic~z, Triphaena subsequa, Trichoclea albicolon, Amphipyra trag9- poginis, Trigonopkwa meticdosz, Parastichtis oblonga og basilinea, monoglyphu bl. a. i marke varianter, secalis i tallrike varianter, Procus bicolorius ogsb i rik variasjon, Crymodes furva, Arenostola elymi, Eupithecia centaureata. f) Lysfangst med kvikks0lvlampe. I det bpne lendet har denne fangstmbten vzrt alle andre overlegen. Ved lampefangst i sandkulene i 1953 opptrbdte Aremstola elymi hyppigere enn ved gbrden, men ellers var tilflukten av stranddyr ved Vik-gbrdene meget god tross den lange avstand. Foruten de nevnte artene tatt pb honningdogg ble pb lampen tatt: Sphinx pinastri, Amorpkz populi, Pheosia tremuih, Notodonta xicxac og dromedarius, Phalera bucephala, Lophoptera camelina, Palimpsestis flavicornis, Stilpnotiz

16 14 Arne Nielsen salicis, Arctica caja. Uventet var fangst av 4 stk. Dendrolimus pini i 1951 i dette skogfattige atrrak, og fangst av denne art i marehalmsfeltet pi Orre i Av noctuider ble bl. a. fanget: Acvonycta megacephala, Rhyacia glareow, candelaruln, Actebia praecox, Triphaen*, janthina, Polia dissimilis, Harmodia bicruris og nana, Aplecta nebubsa, Trichoclea albicobn, Dasypdiz templi, Cucullia umbratica, Procus fasciunculus og bicolorius, Thalpophila matura, Petilampa arcuosa, Gortyna leucostigma, Zpimorpha subtusa, Arenostola elymi, Apamea-arter, Plusia-arter som festucae, pulchrina, chrysitis, moneta, jota og Abrostola tripzrtita. Av geometrider er funnet: Cidaria variata, fluctuata, lignata, pectinataria, paralelblineata og et enkelt eksemplar av caesiata. Videre: Pelurga comitata, EupithRcia centaureata, zbsinthiata, nanata og pulchellata, den sisrte et meget overraskende funn. Den sjeldne Cabthysanis amataria ble tatt inne i huset, lokket av lampen. 11. Fortegnelse over arter som synes h vaere alminnelige pa det undersekte omrhde R h o p all o c e r a: Pieris bmssicae L., Vanessa urticae L., Pyrameis atalanta L., Acidalia aglaja L., Erebia ligea L., Satyrus semek L., Epinephek jurtina L., Psrarge maera L., Coenonympha pamphilus L., Callophrys rubi L., Heodes phlaeas L., Polyommatus idas L., Polyommatus icarus Rott. G r y p o c e r a: Nisoniades tages L. B o m b y c e s: Pheosia tremub Cl., Pheosia dictaeoides Esp., Notodonta ziczac L., N. dromedarius L., Lasiocampa quercuc L., Palimpsestis fluvicornis L. (or F.), Polypb~ca cinerea Goeze. N o c t u a e: Agrotis ypsibn Rott., A. exclamationis L., Rhyzcia porphyrea Schiff., R. mendica F. et ab. festiva Schiff., R. baja F., R. c-nigrum L., R. plecta L., R. xanth-ographa Schiff., Cerastis rubricosa Schiff., Triphaea pronubal., T. orbma Hufn., Barathm brassicae L., Polia thalassina Rotst., P. oleracea L., P. pid L., Monima gothica L. et ab. gothicina H. S., M. stabilis View., et ab. rufa Tutt., M. incerta Hufn., Ceropteryx graininis L., Sideridis pzllens L., Conistra vaccinii L., Amat7tes lota Cl., A. circellaris Hufn., A. helvola L., Amphipyra tragopoginis L., Parastichtis rurea F. et ab. alopecurus ESP., P. monglypha Hufn., P. lateritia

17 Bidrag ti1 Rogalunds macrolepidopterfauna 15 Hufn., P. secalis L., Crymodes furva Schiff., Eluphriu chipalpis Scop., Apamea fucosa Frr., Hydroeck micacea Esp., Phytometra glcmma L., og Hypena probosciduzis L. G e o m e t r a e: ScopuZa ternata Schrank., Sterrha biselata Hufn., Operophthera brumata L., Lygris prunata L., L. popuhta L., Cidaria ocelluta L., C. obeliscata Hb., C. siterata Hufn., C. miata L., C. citrata L., C. caesiata Schiff., C. bizimata L., C. affinitata Steph., C. furcata Thnbg., Eupithecia absinthiata Cl., E. icterata Vill., E. sobrkata Hb., Abnlcxas grossuluriata L., Cabera pusaria L., Gonodontis bidentllcta Cl., Campaea margaritata L., Opisthogmptis ZuteoZata L., Emturga atomaria L., Semilothisa wauaria L. og S. fulvark Vill. Arctiina: Arctia caja L. J u g a t a e: HepioZus fusconebuzosus Deg De svrige arter Rhopalocera PapiZio machaon L.: Imagines tatt pb Brbstein og Figgjo. Larver funnet pi umbellater i flygesandsfeltet pi Reve. Arten veksler i antat1 br om annet, er vanligvis sjelden. Pb toppen av Aslandsnuten (300 mo. h.), som skrbner bmtt ned mot Brbstein, tok Tore eksemplarer. Nuten er meget vegetasjonsfattig og uten umbellater, hvorimot elvelapet ved Brhtein (60 m o. h.) er nikt pb dem. Pieris rapue L.: Vaule, Figgjo, Orre, Vik. Pieris napi L.: Vaule, BrHstein, Hanit. Et usedvanlig lite eksemplar (v. b. 33 mm) ble tatt pa Brbstein CoZ& palaem L.: Vaule i 2 eks., 1017 og Gonopteryx rhamni L.: Vaule, BrHstein, Figgjo, Vik. Som regel alminnelig, men er enkelte Lr sjelden. Leptidea sinapis L.: 1 eks. tatt i buskfuruplantning pb Orre Vanessa io L.: Obsemert pi Sandnes 1949 og eks. ble tatt ph Vik Vanessa antiopa L.: Er tatt pi Vaule og Figgjo, fomvrig observert pb Hana og ved Sandved. Enkelte br er den blitt sett flere ganger, andre br ikke. Pyrameis cardui L.: Ski b si brviss sensommers pb Vik, Orre og Reve, men vekslende i antall. Lamer er funnet p& Urtica og Cirsium.

18 16 Arne Nielsen Rathora latonia L.: Arvias og i stort antall i Elymus-feltene pb Reve og Orre, ellers ikke alminnelig. Argynnis cydippe L.: Et enkelt eksemplar tatt pb Vaule i juli Brenthis sezene Schiff.: Tatt pb myr og fuktige bakker pb Figgjo og Ogna. lkke sjelden. Brenthis euphrosyne L.: Tatt pb Bjerkreim , ikke alminnelig. Ruralis quercus L.: Et enkelt eksemplar av denne sjeldne art. ble tatt pa Vaule i juli 1948 pb ung eik i en utslbtt. Cupido minimus Fuessl.: Flay i stort antall blant Elymus pb Orre ; i de fdgende br spredet og enkeltvis pb Orre og Reve. Den er ogsb tatt ved stranden pb Sola. Celastrina argiolus L.: Tatt i flere eksemplarer pb Ravndal Den er ikke funnet i lavere strak. Grypocera Hesperia malvae L.: Tatt pb Figgjo i juni 1948 og pb Ogna Sphinges Acherontia atropos L.: Et eksemplar ble i 1924 funnet i bikube pb Ase i Hayland. Et levende eksemplar ble innlevert ti1 oss uten at finner og lokalitet ble oppgitt. Den antas b vaeret att i Sandnes eller Hoyland. Herse convolvuli L.: I 1950 tatt pb Vik 2 eks og pb Sandnes Arten synes ikke b opptre hvert br. Sphinx ligustri L.: Arten er tatt pb lys p6 Gausel, foravrig funnet som larve i hager pb Sandnes; ikke sjelden. Sphinx pirumtri L.: Et enkelt eks. tatt pl lys pb det skogfattige Vik Haemorrhagia tityus L. : Arten opptrbdte i stort antall juni 1950, ble tatt p6 Bjerkreim, Vaule og Figgjo. Senere er den ikke gjenfunnet. Macroglossa stellatarum L.: Ogsb denne art forekom utbredt i Den ble tatt pb Vik (pb tistler og i elymusratter), p& Vaule og pb Stangeland naer Sandnes. Fra flere kanter ble den meldt ti1 avisene som >>kolibricc. Celerw galii Rott.: Tatt pb Vik pb Melandryum rubrum , dessuten funnet dad pi Skadsem i Klepp En dad larve funnet i Elymus-feltet pb Reve juli 1949, og friske larver samme sted september Arten forekommer lokalt og er ikke alminnelig.

19 Bidrag ti1 Rogalands w~acrolepidopterfaunn 17 Bombyces Cerura furcula L.: Et enkelt eks. ble funnet i vbrt vedskjul pa Sandnes Dicmnura vinula L.: Klekket av larver fra Vaule Peridea anceps Goeze.: Arten ble tatt som ny for Norges fauna pb Gausel Er gjenfunnet pb samme lokalitet i flere eks og 1954, (ultimo mai og primo juni). Synes H vzre lokal, men ikke sjelden. Odontosia carmelita Esp.: Gausel 1815 og samt , 1 eks. hver gang. Pterostoma palpinum L.: Tatt pb Gausel og Dale, dessuten klekket av larve fra Vaule. Ikke sjelden. Phalera bucephah L.: Tatt ph lys enkeltvis og sjelden pb Vik og Gausel. Dessuten klekket i stort antall fra larvekoloni funnet pb Salix pa Vaule. Eudia pavonia L.: Levende imago innbrakt fra Myrland Dad imago funnet pb Vik. Flere eks. klekket av larver fra Vaule. Arten synes B vaere brviss og utbredt, men ikke alminnelig; er aldri tatt pb lys. PoeciZocampa p~puli L.: Gausel og Lutsi, hvert Br i stort antall pb lys. Lasiocamp trifolii Esp.: Flere d~de imagines funnet hvert br i Elymus-feltet pb Orre og Reve, hvor larven er alminnelig, men vanskelig lar seg klekke. Tatt pb Orre pb lys. Dendrolimus pini L.: 4 eks. ble batt pb lys primo august 1951 og pb Orre 1 eks. pb lys juli Sb lite barskog som her finnes, er dette en eiendommelig forekomst. Orgyia antiqua L.: Tore klekket 4 eks., 2 hanner og 2 hunner, fra egg funnet pb Lutsi Imago og larver ikke funnet i de f~lgende br. Dasychira fascelina L.: Er funnet flere ganger som larver pb Sola og Vik, men klekking har ikke lykkes. Arten er ikke tatt pb lys. Stilpnotia salicis L.: Tatt ph lys ph Vik hvert Br, , dertil kleklket i antall fra larver funnet der, hvor den synes b gj~re ikke uvesentlig skade pi poppel. Drepana Zacertinaria L.: Maudal, Gausel og Dale, ikke alminnellig. Palimpsestis duphris L.: Tatt ph Gausel, Lutsi og Dale pb lys, ikke sjelden. Arten synes forekomme mer alminnelig i 1954 enn de foregbende br. Norsk Entomologisk Tidsskrift. Bd. X, h. 1,

20 18 Arne Nieben Noctuae Acronycta megacephala F.: Siden 1950 er enkelte eks. tatt brlig pi Vik ph lys. Ikke alminnelig. Acronycta menyanthides View.: Et eks. ble tatt ca. 550 m o. h. naer Maudal. (M. Opheim leg.) Acronycta auricoma F.: Ogsb av denne art ble et eks. tatt naer Uaudal i ca. 600 m o. h. (M. Opheim leg.) Acronycta euphorbiae Schiff.: Klekket av larver fra Vaule 1950 og Bortsett fra megacephah synes alle Acronytca-arter b vaere sjeldne pb Jaeren. Euxoa obelisca Hb.: Et eks. ble tatt pii Gausel ' Det er i vingeform og tegning en obelisca og adskiller seg tydelig fra des terkt varierte cursoria fra Vik, Orre og Reve. Euxoa cursoria Hufn.: Denne art forekommer brviss, tallrik og meget rikt variert pb Vik, Orre og Reve i hele september. Den forekommer meget villig ti1 lys. Euxoa nigricans L.: I motsetning ti1 foran nevnte er denne bare tatt enkeltvis ph Figgjo, Brbstein, Lutsi, Dale og Gausel. Den synes b vaere brviss, men ikke alminnelig. Euxoa tritici L.: Tre meget mrarke eks. som ble tatt pi Vik ultimo august 1951 skilte seg ved en hvitlig ytre bralgelinje ut fra det store cursoria-materiale fra samme tid. Fotografi av dyrene (fig. 4) er forevist de danske entomologer Hoffmeyer, van Deurs og Feddersen som alle kom ti1 at det var tritici. Agrotis segetum Schiff. : Denne art er sjelden pb Jaren ; er av oss bare htt li tre eks.: pb rakler pb Brbstein og pb Vik , Orre Agrotis corticea Hb.: Bare tatt pb Orre, naer flygesandsfeltet, dels pb lys juli 1954, dels pb unge granskudd i barskogfdtet her (to eks ). Meget lokal i utbredelse, men ikke sjelden der. Agrotis vestigialis Rott.: Alminnelig og brvis~ pb Vik, Orre og Reve, saerlig i Elymus- og flygesandsfeltet. Rhyacia saucia Hb. (Peridromu murgaritosa HW.) : Tatt som nyhet for Norges fauna pb Vik pb krader, senere, pb samme lolkalitet pb honningdogg pb hylilehekk (Sambucus niger) 2416 og Et sterkt avvikende eks. ble tatt av Torgeir Arneson, Sandnes, i Time Ingen funn av denne sjeldne art de fralgende br. Rhyacia subrosea Steph. f. subcoeruka Stgr.: En 9 ble tatt pb Dale

21 Bidrag ti1 Rogalands nzacrolepidopterfauna 19 Fig. 4. Euxoa tritici L. fra Vik. x 1.3. Rhyacia glareosa Esp.: Etter 1951, da arten ferrste gang ble funnet av oss, har den vaert Brviss og alminnelig pb lys og k~der: Figgjo, Brbstein, Forus, Gausel, Lutsi, Stangelland, aksnevad, Orre og Vilk, Gramstad. Rhyacia grisescens F.: Bare tatt i to eks.: Forus pb kerder og Gramstad pb lys. Sjelden. Rhyacia sirnuzans Hufn.: Bare to eks., begge fra Vik. Et eks. ble tatt pb honningdogg , et eks. ble tatt bak gardin innenderrs Sjelden. Rhyacia candehrurn Stgr.: Av denne sjeldne art er tatt 3 eks., 2 pb Vik pb lys , 1 pb 0ksnevad pb kerder Rhyacia dahzii Hb.: Sommeren 1949 bile et enkelt eks. funnet pb honningdogg pb Vik. (Se N. Knaben N.E.T., 1950.) Arten er senere pbvist Brviss pb flere lokaliteter: Figgjo, aksnevad, Lutsi, Dale og Gausel. Rhyacia brunnea F.: Mens denne art inntil 1951 bare var tatt i to eks. pb lys pb Vik, er den i de f~lgende Br tatt alminnelig og Arviss pb Vik, aksnevad, Lutsi, Gausel og Dale. Rhyacia trianguzum Hufn.: Et enkelt eks. ble tatt pb lys pb Gausel i I de ferlgende Ar alminnelig pb denne lokalitet. Rhyacia urnbrosa Hb.: I kene ble det funnet enkelte eks. pb hver av lokaliteterne: Figgjo, Lutsi, Dale, Oksnevad, Orre og Vik. I 1954 er arten ikke pbtruffet.

22 20 Arne Aii,elsen. Rhyacia putris L.: Bare funnet pa Vik, 27/ pa honningdogg og og pb lys. Rhyacia castanea Esp.: Av denne sjeldne art ble funnet 2 eks. pa Vaule pb kerder I de ferlgende br har vi ikke kunnet finne den, innen den i 1954 igjen syntes 5 ha stcirre frekvens: Malmin : tre eks. pb kerder. Gramstad : to eks. pb lys. Alle eks. har dyp kobberrerd farge. Rhyacia augur F.: Noen fb eks. er tatt i brenes lerp pb Gausel, Dale, Vik og Orre. Actebia praecox L. : 4 eks. er fanget pb Vik pb lys i august -september i 1951 og Et enkelt eks. ble fanget pb lys pb Gramstad Cerastis sobrina Gn.: Alminnelig pb Malmin pb kerder. Dels askegrb, dels dypt kobberrcid. Aplectoides speciosa Hbn.: Et stort og meget skarpt tegnet eks. ble fanget pb kerder pb Malmin Euvois occulta L.: Ikke arviss. Fra Vaule og Orre i fb eks og I 1954 pb flere lokaliteter og mer alminnellig: Malmin, Vik og Orre. Naenia typica L.: Alminnelig pb Vik enkelte br. Triphaena subseqw Schiff.: I motsetning ti1 den lokalt nesten svarte orbona, som er utbredt og alminnelig, er denne art sjelden, kun fanget i to eks. pb unge granskudd pb Orre Triphaena janthina Schiff.: ble et eks. funnet i kjellervindu pb Vik. Arten er senere ikke funnet her, men har pb andre lokaliteter som: Dale, Lutsi og Gausel i de ferlgende br fbtt erket frekvens. Pb Lutsi ble den dledes fanget pb lys i 21 eks. pb en kveld. Scotogrammu trifolii Rott.: Gausel og Vik, ikke alminnelig. Polia contigw Schiff.: Arten synes vaere sjelden pb Jaeren. Bare et enkelt eks. funnet pb Vik Polia dissimilis Kn.: Vik 1950, 1951 og 1952, enkeltvis. Polia nana Hufn.: Arlig pb Gausel, aksnevad, Vik, Orre og Malrnin. Harmodia bicruris Hufn.: Alminnelig pb praktstjerne (Melandryum rubrum) pb Vik, Orre og Gausel, sjelden pa lys. Harmodia nana Rott.: Ikke alminnelig. Vik og Gausel 1952, 1953 og 1954 pa lys og Silene. Alplecta nebulosa Hufn.: Et enkelt eks., Vik p5 lys. Trichoclea albicolon Hb.: Ble publisert som ny for Norges fauna i 1950, da den ble tatt pb honningdogg pb Vik.

23 Bidrag ti1 Rogalands macrolepidopterfauna 2 1 Et senere identifisert eks. som var funnet pi Sande (i Randaberg) 26/ av Fritz Jensen, viser seg $ tilhrare denne art. Monima populi Strram.: Figgjo, Brbstein og Gausel pb krader og lys. Ikke alminnelig. Monima pulverdenta Esp.: Gausel og Dale 1952 og Ikke alminnelig. Monima opima Hbn.: Tre eks. ble tatt pb k~der pa Bjerkreim. Monima gracilis F.: Figgjo og BrAstein langs elvelrapet. $kke sjelden. Hyphilare lithargyria Esp.: Lutsi , to eks. pii lys. Sideridis comma L.: Orre juli 1954, der den syntes forekomme meget lokalt, men alminnelig. Sideridis impura Hbn.: Lutsi, Gausel, Dale og Vik. Ikke sjelden. (Knaben det.) Cucullia umbratica L.: Vik og Gausel 1950 og Tatt p$ Melandryum rubrum. Synes ikke b gb pb krader, og sjelden ti1 lys. Brachionycha nubeculosa Esp.: Et enkelt eks. tatt pb Lutsi Dasypolia templi Thunb.: Et eks. funnet dadt pb Vik 1950, et eks. tatt pb lys samme sted , et eks. pbgausel. Blombycia viminahs F.: Et enkelt eks. tatt naer Dale Aporophyla lutulenta Bkh.: Tatt ny for Norges fauna pi Reve Senere fanget pi Orre, Reve og Vik, dels pa krader, dels pb lys i september 1950, 1951, 1953 og ble ogsb et eks. tatt pa lys pb Dale. Da Agrotis ypsilon og Phytometra gamrna hrasten 1955 var sjelden, mens lutulenta ble tatt i 3 eks. pb Orre og Reve, kan dette kanskje tale for at arten er stasjonzer her. Aporophyla nigra Hw.: Pb lys i to eks. pb Gausel 1619 og Lithophane furcifera Hufn.: Et enkelt eks. tatt pb krader pb BrAstein Xylinu vetusta Hb.: Tatt enkeltvis pii Sandnes, Lutsi og Vaule om hrasten. Ikke alminnelig, vi har laldri funnet den pb rahler om vbren. Xylim exoleta L.: Et enkelt eks. tatt pb Orre pi krader. Dichonia areola Esp.: Tatt i 1950, 1951 og 1952 pb rakler og krader pb Brbstein, Figgjo og Dale, dessuten pb Gausel og Sandved. Ikke alminnelig.

24 2 2 Arne Nielsen Meganephria oxyacanthae L. : Figgjo, Myrland, Sandved, Vaule og Hale pi kader. Ikke sjelden. Eumichtis adusta Esp.: Vik, Vaule, Dale, 0ksnevad og Gausel. Agriopis aprilina L.: Gausel og Dale 1952, 1953, 1954 og drviss og ikke sjelden. Dryobotodes protea Bkh. : Gausel, Lutsi og Dde 1952,, 1953, 1954 og 1955 pb lys. Ikke sjelden. Antitype chi. L.: Vik, Gausel, Gramstad, enkeltvis og sjelden. Eupsilia satellitia L.: Lutsi, Sandved, Gausel og Dale. Alminnelig, gir sarlig vi~llig ti1 eikesaft. Amathes litura L.: I 1953 ble tatt flere eks. pi Dale og Gausel. Tidligere er bare tatt et eks. pi Sandnes Amathes suspecta Hb.: Et enkelt eks. Vaule I 1954 synes den mer alminnelig utbredt, tatt i flere eks. pb Malmin, Dale og Gramstad. Cosmia lutea Stram.: Figgjo, Bristein, Lutsi, Dale og Gausel, men oftest enkeltvis, ikke alminnelig. C~osmia fulvago L.: Forekomst og hyppighet som lutea Stram. Parastichtis oblonga Haw.: Bare tatt pb Vik i to eks., pb honningdogg og pi gardin innendars. Parastichtis obscura Haw.: Gausel, Dale, Orre, Vik og Vaule. Ikke sjelden. Parastichtis illyria Frr.: Et enkelt eks. tatt pi lys pb Dale Parastichtis basilinea Schiff.: Vik, Orre, Gausel og Dale, oftest enkeltvis, ikke sjelden. Parastichtis ophiogramma Esp.: ble et eks. tatt pb Dale; ny for Norges fauna ble tatt et enkelt eks. pb Gausel. Procus strigilis Cl.: Gausel 3016 og , , enkeltvis og sjelden. Procus f asciunc Jus Haw. : drviss pi Vik pi blomster, (Mekndryum rubrum) og lys, i rradbrune og olivengri former samtidig. Ved solnedgang kan den pitreffes svermende i stort antall langs stranden, og ble herunder fanget 30 eks. i lapet av kort tid. Arten er ogsa tatt i flere eks. pb 0ksnevad pb lys. Procus latrunculus Hb.: Noen eks., tilharende denne art, ble tatt pi Gausel 3016 og samt og

25 Bidrag ti1 Rogalunds mucrolepidopterfuutza Fig. 5. Proclcs bicolorius ab.!ntistriatn Hoffm. & Knudsen. x 2,3. Procus bicolorius Vill.: Meget rikt variert og arviss, men vekslende i antall pa Vik, hvor den i skumringen ofte pbtreffes svermende langs aker og veger. Ab. insulicola Stdgr. synes b vzre den dominerende type med overganger ti1 ab. terminalis Hw. og rufuncula Hw. Ab. Zatistriata Hoffmeyer & Knudsen og overganger fra denne ti1 andre typer er tatt i relativt fb eks. Procus haworthii Curt.: Et enkelt eks. tatt pfi Gausel pb koder 13/ i myret terreng. Tallrik pb myr p5 Vaule september Crymodes maillardi Hb.-G.: Et enkelt, meget klart tegnet, rodbrunt eks. ble tatt pa Malmin Crymodes rubrirena Tr.: Denne sjeldne art er tatt pb Malmin, Oksnevad, Lutsi og Gramstad, enkeltvis pb koder og lys. Et meget vakkert eks. som satt pb en hyttevegg ved Oygardsvatn i Time (125 m o. h.), ble med sikkerhet observert, men unnslapp. Arten synes b vzre utbredt, men sjelden, helt ned pb Jzrens lavland. Euplexia Zucipara L.: Gausel, Oksnevad, Grude, Vik og Vaule. Lkke sjelden. Trigonophora meticubosa L.: Denne art veksler br om annet sterkt i antall, ble tatt pb de fleste undersokte lokaliteter hosten 1950 og 1951, men har vzrt relativt sjelden de siste br. Er ogsb tatt tidlig om vbren. Talpophila matura Hufn.: 4 eks. ble tatt 1951 pb koder og lys pb Orre og Vik.

26 24 Arne Nielsen Hoplodrina blandu Schiff.: Brbstein, aksnevad, Dale og Vik, enkeltvis. Elaphria morpheus Hufn.: Vik og Dale, ikke dminnelig. Petilampa arcuosa Haw. (minima Aur.) : Tatt enkeltvis pb Vik pb lys juli-august 1951 og 1952, bare hanner. Gortyna leucostigma Hbn.: Vik og Gramstad, enkeltvis, sjelden. Apamea oculea L.: Tatt pb Vik og Apamea crinanensis Burrows: Tatt pb Gausel, Dale og Vik, 1951 og Sjelden. Apamea lucens Frr.: Tatt pb Figgjo, Oksnevad og Vik. Ikke alminnelig. Zpimorpha subtusa F. : Vik, Gausel, Gramstad, enkeltvis. Calymnia trapexina L.: Gausel, Dale, Lutsi. Lokal, men alminnelig. Arenostola elymi Tr.: Hvert br tatt pb Reve, Orre og Vik pb lys og krader. Arenostola pygmina Haw.: Tatt pb Figgjo pb lys i 2 eks I 1953 tatt i mange eks. pb Gausel. Anarta myrtilli L. : Et enkelt eks. tatt naer Maudal HyZophila prasinana L.: Tatt i eikeskog pb Figgjo, Gausel og Bksnevad, pb lys. Gonospdeia mi Cl.: Sola, Vik, Orre og Gausel, ikke sjelden. Syngraphu interrogationis L.: Et enkelt eks. tatt pb lys pb Vik Pb Malmin ble tatt flere eks. pb krader Phytometra festucae L.: Pb blomster og lys pb Gausel, Dksnevad, Vik og Vaule. I 1953 relativt alminnelig. Phytometra chrysitis L.: Tatt pb Vik og 0ksnevad. Anses her sjeldnere enn festucae. Phytomstra iota L. : Tatt i flere eks. pb Gausel pb blomster og pb lys 1953 og I 1954 ogsb 1 eks. fanget pb lys pb Vik. Phytometra pulchrina Haw. : Gausel, aksnevad, Vik, Malmin og Vaule. Alminnelig. Polychrysia moneta Haw.: Gausel, Dale, 0ksnevad og Vik. Alminnelig. Abrostola tripartita Hufn.: Enkeltvis pb Sandnes, Vik og Gausel. Scoliopteryx Zibatrix L.: Tatt enkeltvis hrast og vbr p% Figgjo, Gausel, Vik og Vaule. Prothymia viridaria Cl.: Orre og Ogna, alminnelig i solskinn pb lyngbakker. Zanclognatha tarsipennalis Tr.: Gausel og Dale pb dys, ikke alminnelig.