Kjerringøy kommunedelsutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kjerringøy kommunedelsutvalg Zahlfjøsen Biblioteket Dato: Tidspunkt: 19:30 Forsinket innkalling denne gangen, siden det har vært mangelfull oppdatering på Byggesakskontoret som har medført at saker som er ønsket uttalelse på ikke har kommet til rett adresse. Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 16/14 Anmodning om uttalelse deling av Eiendom: 127/70 PS 16/15 Anmodning om uttalelse fradeling 127/12 PS 16/16 Høring og offentlig ettersyn detaljregulering Brekka PS 16/17 Arealplan for Tranvika/Strandå PS 16/18 Rutetilbud Kjerringøy PS 16/19 STI-mulig PS 16/20 Fellesmøte PS 16/21 Referatsaker RS 16/5 Orientering fra komiteene RS 16/6 Evaluering av Informasjonsmøte EV 16/3 Eventuelt Bodø, 26. april 2016 Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Side2

3 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/16 Kjerringøy kommunedelsutvalg Anmodning om uttalelse deling av Eiendom: 127/70 Forslag til vedtak Ingen forslag til vedtak Sammendrag Kjerringøy KDU er anmodet om uttalelse i deling av eiendom 127/70 på fjære. (se vedlegg 1 og 2) Saken gjelder fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Formålet med fradeling etablering av to boligtomter. I følge NIBIO består omsøkte parseller av jorddekt fastmark og uproduktiv skog. Parsellene ligger i et område regulert til LNFR hensynssone landbruk. Hovedregelen er at innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i Søknaden er vurdert etter jordlovens 1 og 12 og rundskriv M-35/95, M-1/2013og M-6/2003 Saksopplysninger Saken har vært sendt til høring til andre instanser, under følger utdrag fra uttalelsene. Landbrukskontoret har behandlet søknaden etter jordloven og har gjort følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Ved fradeling skal det tas hensyn til at det blir passasje for beitedyr langs gårdsveien på Fjære og veien mot eksisterende bebyggelse. (se vedlegg 3 ) Side3

4 Byplankontoret har kommet med en uttalelse: Fjære er et viktig landbruksområde og området har et karakteristisk kulturmiljø som er verdt å ta vare på. Byplan mener fradeling av disse to boligtomtene vil komme i konflikt med hensynet til landbruket i området og kunne føre til negative konsekvenser for kulturmiljøet. Ny boligbygging bør skje innenfor avsatte og regulerte områder for dette. Byplan vil således anbefale at det ikke gis dispensasjon fra kommuneplanens i denne saken. (se Vedlegg 4) Fylkesmannen uttaler: Fradeling av to parseller til boligformål er i strid med overordnet avklaring av arealbruken i området. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Selv om fradelingene ikke kommer i konflikt med dyrka mark i området, vil omsøkte arealer ligge innenfor et viktig kulturlandskap. Fylkesmannen støtter for øvrig Byplankontorets vurdering om å være tro mot egen arealplan, og at ny boligutbygging bør skje innenfor avsatte byggeområder. (se vedlegg 5 ) Byggesakskontoret uttaler: (se vedlegg 6) Vurderinger Fjære er ett stort landbruksområde der store deler er klassifisert som kulturlandskap. Det finnes ledige tomter på Kjerringøy i andre deler av bygda, samtidig er det ønskelig med nyetablering på Kjerringøy. Det er også viktig at hensynet til hvor folk ønsker å bo blir ivaretatt. På omtalte område er det ikke dyrket mark, men beite. (se vedlegg 7 ) Side4

5 Konklusjon og anbefaling Saken gjelder søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter på eiendom 127/70. Det aktuelle arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF(R)-område. Innenfor dette området er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som inngår direkte som ledd i stedbunden næring. Denne delen av Kjerringøy er videre underlagt hensynssone for å synliggjøre de vesentlige landbruks- og kulturmiljøinteressene som finnes her. Det må også tas hensyn til at flere eiendommer på Fjære er, gjennom arv, kun benyttet til fritidseiendommer. Det er derfor viktig for Kjerringøy at vi har fastboende befolkning til å kunne drive og skjøtte områdene som er omtalt i denne saken. Dette krever at vi kan gi rom for bebyggelse som ikke bare huser fritidsbeboere. Fradelingen har ingen innvirkning på dyrket mark. Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Oversiktskart 127/70 2 Anmodning om uttalelse deling av Eiendom: 127/70 3 Uttalelse fra Landbrukskontoret 4 Uttalelse fra Byplan 5 Uttalelse fra Fylkesmannen 6 Uttalelse fra Byggesakskontoret 7 Temakart Utrykte vedlegg: Ingen Side5

6 Oversiktskart Fjære, gnr 127/70 1: Norkart AS 1) Det tas forbehold om feil i kartgrunnlaget 2) Ved utskrift fra PDF-fil kan målestokken bli unøyaktig 3) Kommuneplanen er laget for små målestokker og kan være unøyaktig hvis man zoomer mye inn i planen. Side6

7 Side7

8 Notat til oppfølging Byggesakskontoret Ole Martin Bendiksen Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:... Kjell Arne Skogheim Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /5990 Arkivkode:... Anmodning om uttalelse Eiendommens adresse: Fjære, 8093 KJERRINGØY Eiendom: 127/70 Erverver/søker: Oddbjørn Olsen og Maria Ramdal Hjemmelshaver: Tor Skille Formål: Eiendomsdeling - boligformål Viser til søknad om deling datert og søknad om dispensasjon datert Søknaden gjelder fradeling av to eiendommer til boligformål. Vi ber om Deres uttalelse i saken. Spesielt når det gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , om forbud mot tiltak i LNFR-område med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø Hovedregel innenfor sonen Innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i I henhold til plan- og bygningslovens 21-5 er andre myndigheter gitt en frist på 4 uker fra oversendelse til å fatte avgjørelse eller gi uttalelse. Når tiltaket ikke er betinget av tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, medfører fristoversittelse at bygningsmyndighetene kan avgjøre saken uten å ta hensyn til uttalelse som kommer inn senere. Dersom det er behov for lengre tidsfrist, må det anmodes om forlenget frist innen 4 uker. Med hilsen Kjell Arne Skogheim Saksbehandler Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift Side8

9 Notat til oppfølging Næring og etablering Kjell Arne Skogheim Byggesakskontoret Dato: Saksbehandler:... Dagrun Bergli Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /5990 Arkivkode:...127/70 Svar på anmodning om uttalelse Landbrukskontoret har behandlet søknaden etter jordloven og har gjort følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Ved fradeling skal det tas hensyn til at det blir passasje for beitedyr langs gårdsveien på Fjære og veien mot eksisterende bebyggelse. Det er sendt ut eget brev til søkerne med orientering om klageadgang Med hilsen Heidi Thommesen næringssjef Dagrun Bergli rådgiver landbruk/havbruk Dette brevet er elektronisk godkjent og mangler derfor underskrift Side9

10 Oddbjørn Olsen Lomtjønnveien KJERRINGØY Deling av grunneiendom gnr. 127 bnr. 70, Tor Skille, Fjære, Bodø kommune Vedtak søknad om deling av grunneiendom Eiendom: Gnr. 127 bnr. 70 Parter: Søker: Tor Skille Erverver: Maria Ramdal og Oddbjørn Olsen Saksopplysninger: Saken gjelder fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Formålet med fradeling etablering av to boligtomter. I følge NIBIO består omsøkte parseller av jorddekt fastmark og uproduktiv skog. Parsellene ligger i et område regulert til LNFR hensynssone landbruk. Hovedregelen er at innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i Søknaden er vurdert etter jordlovens 1 og 12 og rundskriv M-35/95, M-1/2013og M-6/2003 Vurdering: Søknaden gjelder fradeling til boligtomter. Jordlovens bestemmelser for fradeling jfr. 12: Svar på anmodning om uttalelse 2 av 4 Side10

11 «Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.» I forhold til føringene gitt i M-1/2013 vil en fradeling som omsøkt ikke ha innvirkning på bruksstrukturen eller bosettingen i området. En fradeling som omsøkt vil ikke ha innvirkning på landbruket i området, det vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95 og M-1/2013 omhandler de momentene som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: «bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, og odelsloven og skogbruksloven» er avgjørelse i denne saken delegert til kommunen. Omsøkte parseller er plassert slik at de ikke kommer i konflikt med dyrka mark i området. Parsellene er også plassert slik at de ikke vil føre til store endringer i kulturlandskapet. En fradeling som omsøkt ligger i område med dyr på beite. Det er store områder som beites på Fjære så det vil ikke få innvirkning på beitemulighetene i området. Det er ønskelig at parsell nr. 2 trekkes lenger mot sørøst, slik at parsellen grenser til parsell nr.1 Ved plassering av parsellene skal det påsees at det blir passasje for beitedyr langs gårdsveien på Fjære og veien mot eksisterende bebyggelse. Parsellene er avgrenset fra jordbruksarealer i drift med vei. Fjære ligger i et område definert som nasjonalt viktig kulturlandskap. Fjære er et variert og moderne jordbrukslandskap, med tydelige rester av botaniske verdier knyttet til det gamle kulturlandskapet.. En fradeling som omsøkt vil endre dette landskapet. Tiltaket er vurdert iht. lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangoldloven) sentrale prinsipper 8-12, jf. Lovens 7. Omsøkte parseller ligger innenfor Kulturlandskap, Fjære. Vi har vurdert det slik at en fradeling om omsøkt ikke vil ha innvirkning på dette kulturlandskapet, etter dets botaniske verdier. Svar på anmodning om uttalelse 3 av 4 Side11

12 Vurderingen er gjort med utgangspunkt i opplysninger i Naturbasen jf. 8 i Naturmangoldloven. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Ved fradeling skal det tas hensyn til at det blir passasje for beitedyr langs gårdsveien på Fjære og veien mot eksisterende bebyggelse. Vedtaket er også gjort i samsvar med Landbruksdepartementenes rundskriv M-35/95, M-1/2013 og M6/2003 og delegasjonsreglement for Bodø kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Nordland. Klagen skal sendes til Bodø kommune v/næring og utviklingsavdelingen/landbruk. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram, jfr. Forvaltningsloven 29 Gebyr: I følge Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2011 med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27 a, jf. kgl.res. av 23. desember 1988 nr. 1073, jf. delegasjonsvedtak av 8. desember 2003 nr Det skal i følge 1 b) kreves gebyr for søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12 mai Gebyret er på kr. 2000,- jfr. 2. Videre saksgang: Jordlovsvedtaket er en del av byggesakskontorets behandling av delingssøknaden. Søknaden skal også behandles etter plan- og bygningsloven. Med hilsen Heidi Thommesen næringssjef Dette brevet er elektronisk godkjent og mangler derfor underskrift Kopi til: Tor Skille Gammelveien BODØ Dagrun Bergli rådgiver landbruk/havbruk Svar på anmodning om uttalelse 4 av 4 Side12

13 Notat til oppfølging Byplankontoret Kjell Arne Skogheim Byggesakskontoret Dato: Saksbehandler:... Mats Marthinussen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /5990 Arkivkode:...127/70 Uttalelse fra Byplan - Fradeling og bolig - Fjære Viser til anmodning om uttalelse datert Saken gjelder fradeling av to eiendommer til boligformål på Fjære, Kjerringøy. Området er i kommuneplanens arealdel satt av til LNFR med særlige hensyn til landbruk og kulturmiljø. Innenfor dette området skal det som hovedregel ikke tillates spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Fjære er et viktig landbruksområde og området har et karakteristisk kulturmiljø som er verdt å ta vare på. Byplan mener fradeling av disse to boligtomtene vil komme i konflikt med hensynet til landbruket i området og kunne føre til negative konsekvenser for kulturmiljøet. Ny boligbygging bør skje innenfor avsatte og regulerte områder for dette. Byplan vil således anbefale at det ikke gis dispensasjon fra kommuneplanens i denne saken. Med hilsen Annelise Bolland Byplansjef Mats Marthinussen Arealplanlegger Notatet er elektronisk godkjent. Side13

14 Bodø kommune Postboks Bodø Saksb.: Ole Christian Skogstad e-post: Tlf: Vår ref: 2016/2390 Deres ref: 2015/5990 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanen - Fradeling - 127/70 - Bodø Fylkesmannen viser til oversendelse datert Saken gjelder søknad om dispensasjon for fradeling av to boligtomter på eiendom 127/70. Det aktuelle arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF(R)-område. Innenfor dette området er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som inngår direkte som ledd i stedbunden næring. Denne delen av Kjerringøy er videre underlagt hensynssone for å synliggjøre de vesentlige landbruks- og kulturmiljøinteressene som finnes her. Fradeling av to parseller til boligformål er i strid med overordnet avklaring av arealbruken i området. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Ordvalget i pbl innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. I tillegg til vilkåret om at hensynene bak LNF(R)-formålet ikke skal bli vesentlig tilsidesatt, er det en forutsetning at fordelene må være klart større enn ulempene for de offentlige interessene arealformålet, jf annet ledd annet punktum. Selv om fradelingene ikke kommer i konflikt med dyrka mark i området, vil omsøkte arealer ligge innenfor et viktig kulturlandskap. En fradeling som omsøkt vil endre dette landskapet. Kommunen må her ta stilling til i hvilken grad kulturlandskapet vil bli påvirket. Fylkesmannen støtter for øvrig Byplankontorets vurdering om å være tro mot egen arealplan, og at ny boligutbygging bør skje innenfor avsatte byggeområder. Dersom kommunen kommer til at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er til stede, vil det være tillagt kommunens frie skjønn å vurdere om en finner grunn til å dispensere eller ikke. Fylkesmannen ber om underretting i saken. Med hilsen Tore Vatne (e.f.) seksjonsleder Ole Christian Skogstad rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Side14

15 Notat til oppfølging Næring og etablering Kjell Arne Skogheim Byggesakskontoret Dato: Saksbehandler:... Dagrun Bergli Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /5990 Arkivkode:...127/70 Svar på anmodning om uttalelse Landbrukskontoret har behandlet søknaden etter jordloven og har gjort følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Ved fradeling skal det tas hensyn til at det blir passasje for beitedyr langs gårdsveien på Fjære og veien mot eksisterende bebyggelse. Det er sendt ut eget brev til søkerne med orientering om klageadgang Med hilsen Heidi Thommesen næringssjef Dagrun Bergli rådgiver landbruk/havbruk Dette brevet er elektronisk godkjent og mangler derfor underskrift Side15

16 Oddbjørn Olsen Lomtjønnveien KJERRINGØY Deling av grunneiendom gnr. 127 bnr. 70, Tor Skille, Fjære, Bodø kommune Vedtak søknad om deling av grunneiendom Eiendom: Gnr. 127 bnr. 70 Parter: Søker: Tor Skille Erverver: Maria Ramdal og Oddbjørn Olsen Saksopplysninger: Saken gjelder fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Formålet med fradeling etablering av to boligtomter. I følge NIBIO består omsøkte parseller av jorddekt fastmark og uproduktiv skog. Parsellene ligger i et område regulert til LNFR hensynssone landbruk. Hovedregelen er at innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i Søknaden er vurdert etter jordlovens 1 og 12 og rundskriv M-35/95, M-1/2013og M-6/2003 Vurdering: Søknaden gjelder fradeling til boligtomter. Jordlovens bestemmelser for fradeling jfr. 12: Svar på anmodning om uttalelse 2 av 4 Side16

17 «Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.» I forhold til føringene gitt i M-1/2013 vil en fradeling som omsøkt ikke ha innvirkning på bruksstrukturen eller bosettingen i området. En fradeling som omsøkt vil ikke ha innvirkning på landbruket i området, det vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95 og M-1/2013 omhandler de momentene som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: «bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, og odelsloven og skogbruksloven» er avgjørelse i denne saken delegert til kommunen. Omsøkte parseller er plassert slik at de ikke kommer i konflikt med dyrka mark i området. Parsellene er også plassert slik at de ikke vil føre til store endringer i kulturlandskapet. En fradeling som omsøkt ligger i område med dyr på beite. Det er store områder som beites på Fjære så det vil ikke få innvirkning på beitemulighetene i området. Det er ønskelig at parsell nr. 2 trekkes lenger mot sørøst, slik at parsellen grenser til parsell nr.1 Ved plassering av parsellene skal det påsees at det blir passasje for beitedyr langs gårdsveien på Fjære og veien mot eksisterende bebyggelse. Parsellene er avgrenset fra jordbruksarealer i drift med vei. Fjære ligger i et område definert som nasjonalt viktig kulturlandskap. Fjære er et variert og moderne jordbrukslandskap, med tydelige rester av botaniske verdier knyttet til det gamle kulturlandskapet.. En fradeling som omsøkt vil endre dette landskapet. Tiltaket er vurdert iht. lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangoldloven) sentrale prinsipper 8-12, jf. Lovens 7. Omsøkte parseller ligger innenfor Kulturlandskap, Fjære. Vi har vurdert det slik at en fradeling om omsøkt ikke vil ha innvirkning på dette kulturlandskapet, etter dets botaniske verdier. Svar på anmodning om uttalelse 3 av 4 Side17

18 Vurderingen er gjort med utgangspunkt i opplysninger i Naturbasen jf. 8 i Naturmangoldloven. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av to parseller til boligtomt på henholdsvis 1200 m2 og 1000m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 70. Ved fradeling skal det tas hensyn til at det blir passasje for beitedyr langs gårdsveien på Fjære og veien mot eksisterende bebyggelse. Vedtaket er også gjort i samsvar med Landbruksdepartementenes rundskriv M-35/95, M-1/2013 og M6/2003 og delegasjonsreglement for Bodø kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Nordland. Klagen skal sendes til Bodø kommune v/næring og utviklingsavdelingen/landbruk. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram, jfr. Forvaltningsloven 29 Gebyr: I følge Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2011 med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27 a, jf. kgl.res. av 23. desember 1988 nr. 1073, jf. delegasjonsvedtak av 8. desember 2003 nr Det skal i følge 1 b) kreves gebyr for søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12 mai Gebyret er på kr. 2000,- jfr. 2. Videre saksgang: Jordlovsvedtaket er en del av byggesakskontorets behandling av delingssøknaden. Søknaden skal også behandles etter plan- og bygningsloven. Med hilsen Heidi Thommesen næringssjef Dette brevet er elektronisk godkjent og mangler derfor underskrift Kopi til: Tor Skille Gammelveien BODØ Dagrun Bergli rådgiver landbruk/havbruk Svar på anmodning om uttalelse 4 av 4 Side18

19 Side19

20 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/17 Kjerringøy kommunedelsutvalg Anmodning om uttalelse fradeling 127/12 Forslag til vedtak Ingen forslag til vedtak Sammendrag Kjerringøy KDU er anmodet om uttalelse i deling av eiendom 127/12 på fjære. (se vedlegg 1 og 2) Saken gjelder fradeling av en parsell til boligtomt på 1700 m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 12. Formålet med fradeling etablering av boligtomt. I følge NIBIO består omsøkte parsell av jorddekt fastmark. Parsellen ligger i et område regulert til LNFR hensynssone landbruk. Hovedregelen er at innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i Søknaden er vurdert etter jordlovens 1 og 12 og rundskriv M-35/95, M-1/2013og M-6/2003 Det er også registrerte kulturminner på parsellen. Saksopplysninger Det er gjennomført ei intern høring i saken og det foreligger uttalelser fra Bodø kommune, Byplankontoret og fra Kulturkontoret. Byplankontoret er kritiske til fradeling for boligformål i området og anbefaler ikke dispensasjon. Det foreligger også vedtak om godkjenning av fradeling iht. jordloven fra Bodø kommune, Næring og etablering v/ Landbrukskontoret. Det vises til vedlegg 3 og 4 Det er også anmodet om uttalelse fra Fylkesmannen, Nordland fylkeskommune, sametinget og Side20

21 Duokta reinbeitedistrikt. Disse er det ikke kommet noen uttalelse på når saken nå skrives. Vurderinger Fjære er ett stort landbruksområde der store deler er klassifisert som kulturlandskap. Det finnes ledige tomter på Kjerringøy i andre deler av bygda, samtidig er det ønskelig med nyetablering på Kjerringøy. Det er også viktig at hensynet til hvor folk ønsker å bo blir ivaretatt. På omtalte område er ikke betegnet dyrket mark, men beite. (se vedlegg 5) Det må også tas hensyn til kulturminner i området. Kartutsnitt fra Konklusjon og anbefaling Saken gjelder søknad om fradeling av eiendom til boligformål 127/12. Det aktuelle arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF(R)-område. Innenfor dette området er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som inngår direkte som ledd i stedbunden næring. Denne delen av Kjerringøy er videre underlagt hensynssone for å synliggjøre de vesentlige landbruks- og kulturmiljøinteressene som finnes her. Det må også tas hensyn til at flere eiendommer på Fjære er, gjennom arv, kun benyttet til fritidseiendommer. Dette krever at det kan være rom for bebyggelse i de områdene folk ønsker å bo. Siden det er registrert kulturminner i området, som nevnt i begrunnelsen fra søker (se vedlegg 6), kan det være fordelaktig å avvente en anbefaling av området, frem til det foreligger en uttalelse fra Nordland fylkeskommune. Side21

22 Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Anmodning om uttalelse fradeling 127/12 2 Oversiktskart 127/12 3 Uttalelse Landbrukskontoret 4 Uttalelse fra Byplan 5 Temakart av området 6 Begrunnelse for søknad Utrykte vedlegg: Side22

23 Notat til oppfølging Byggesakskontoret Ole Martin Bendiksen Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:... Kjell Arne Skogheim Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /631 Arkivkode:... Anmodning om uttalelse Eiendommens adresse: Lomtjønnveien 7, 8093 KJERRINGØY Eiendom: 127/12 Hjemmelshaver/søker: Helga Jeanne Jensen Erverver: Jean Vanderloock Formål: Eiendomsdeling - boligformål Viser til søknad datert Søknaden gjelder fradeling av eiendom til boligformål. Vi ber om Deres uttalelse i saken. Spesielt når det gjelder søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , om forbud mot tiltak i LNFR-område med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø Hovedregel innenfor sonen Innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i I henhold til plan- og bygningslovens 21-5 er andre myndigheter gitt en frist på 4 uker fra oversendelse til å fatte avgjørelse eller gi uttalelse. Når tiltaket ikke er betinget av tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, medfører fristoversittelse at bygningsmyndighetene kan avgjøre saken uten å ta hensyn til uttalelse som kommer inn senere. Dersom det er behov for lengre tidsfrist, må det anmodes om forlenget frist innen 4 uker. Med hilsen Kjell Arne Skogheim Saksbehandler Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift Side23

24 Oversiktskart Fjære, gbnr 127/12 1: Norkart AS 1) Det tas forbehold om feil i kartgrunnlaget 2) Ved utskrift fra PDF-fil kan målestokken bli unøyaktig 3) Kommuneplanen er laget for små målestokker og kan være unøyaktig hvis man zoomer mye inn i planen. Side24

25 Side25

26 Notat til orientering Næring og etablering Kjell Arne Skogheim Byggesakskontoret Dato: Saksbehandler:... Dagrun Bergli Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /631 Arkivkode:...127/12 Svar på anmodning om uttalelse Landbrukskontoret har behandlet søknaden etter jordloven og har gjort følgende vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av parsell til boligtomt på 1700 m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 12. Det må tas hensyn til kulturminne, lokalitets ID 59435, ved utbygging av parsellen. Det er sendt ut eget brev til søkerne med orientering om klageadgang Med hilsen Knut Valberg landbrukssjef Dagrun Bergli rådgiver landbruk/havbruk Dette brevet er elektronisk godkjent og mangler derfor underskrift Side26

27 Deling av grunneiendom gnr. 127 bnr. 12, Helga Jeanne Jensen, Fjære, Bodø kommune Vedtak søknad om deling av grunneiendom Eiendom: Gnr. 127 bnr. 12 Parter: Søker: Helga Jeanne Jensen Saksopplysninger: Saken gjelder fradeling av en parsell til boligtomt på 1700 m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 12. Formålet med fradeling etablering av boligtomt. I følge NIBIO består omsøkte parsell av jorddekt fastmark. Parsellen ligger i et område regulert til LNFR hensynssone landbruk. Hovedregelen er at innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i Søknaden er vurdert etter jordlovens 1 og 12 og rundskriv M-35/95, M-1/2013og M-6/2003 Vurdering: Søknaden gjelder fradeling til boligtomt. Jordlovens bestemmelser for fradeling jfr. 12: «Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til Svar på anmodning om uttalelse 2 av 4 Side27

28 vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.» I forhold til føringene gitt i M-1/2013 vil en fradeling som omsøkt ikke ha innvirkning på bruksstrukturen eller bosettingen i området. En fradeling som omsøkt vil ikke ha innvirkning på landbruket i området, det vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95 og M-1/2013 omhandler de momentene som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: «bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, og odelsloven og skogbruksloven» er avgjørelse i denne saken delegert til kommunen. Omsøkte parsell er plassert slik at de ikke kommer i konflikt med dyrka mark i området. En fradeling som omsøkt ligger i område med dyr på beite. Det er store områder som beites på Fjære så det vil ikke få innvirkning på beitemulighetene i området. Parsellen vil ikke komme i konflikt med dyrka arealer. Fjære ligger i et område definert som nasjonalt viktig kulturlandskap. Fjæreer et variert og moderne jordbrukslandskap, med tydelige rester av botaniske verdier knyttet til det gamle kulturlandskapet.. En fradeling som omsøkt vil endre dette landskapet. Tiltaket er vurdert iht. lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangoldloven) sentrale prinsipper 8-12, jf. Lovens 7. Omsøkte parseller ligger innenfor Kulturlandskap, Fjære. Vi har vurdert det slik at en fradeling om omsøkt ikke vil ha innvirkning på dette kulturlandskapet, etter dets botaniske verdier. Kulturminne lokalitets ID ligger i tilknytning til omsøkte parsell. Kulturminnet er en boplass, datert til yngre steinalder og er automatisk fredet. Det må tas hensyn til kulturminnet ved utbygging av parsellen. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i opplysninger i Naturbasen jf. 8 i Naturmangoldloven. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling av parsell til boligtomt på 1700 m2 fra eiendom gnr. 127 bnr. 12. Det må tas hensyn til kulturminne, lokalitets ID 59435, ved utbygging av parsellen. Svar på anmodning om uttalelse 3 av 4 Side28

29 Vedtaket er også gjort i samsvar med Landbruksdepartementenes rundskriv M-35/95, M-1/2013 og M6/2003 og delegasjonsreglement for Bodø kommune. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Nordland. Klagen skal sendes til Bodø kommune v/næring og utviklingsavdelingen/landbruk. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram, jfr. Forvaltningsloven 29 Gebyr: I følge Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2011 med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 27 a, jf. kgl.res. av 23. desember 1988 nr. 1073, jf. delegasjonsvedtak av 8. desember 2003 nr Det skal i følge 1 b) kreves gebyr for søknader om delingssamtykke etter lov om jord av 12 mai Gebyret er på kr. 2000,- jfr. 2. Videre saksgang: Jordlovsvedtaket er en del av byggesakskontorets behandling av delingssøknaden. Søknaden skal også behandles etter plan- og bygningsloven. Med hilsen Knut Valberg landbrukssjef Dagrun Bergli rådgiver landbruk/havbruk Dette brevet er elektronisk godkjent og mangler derfor underskrift Svar på anmodning om uttalelse 4 av 4 Side29

30 Notat til oppfølging Byplankontoret Kjell Arne Skogheim Byggesakskontoret Dato: Saksbehandler:... Susanne Dale Jomås Telefon direkte:... Deres ref.:... Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /631 Arkivkode:...127/12 Uttalelse fra Byplan- deling av grunneiendom, Lomtjønnveien Byggesak ber Byplan om uttalelse til en søknad som gjelder fradeling av eiendom til boligformål, og ber spesielt om uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, om forbud mot tiltak i LNFR- område, med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø. Området hvor det søkes om fradeling av eiendom til boligformål er under hensynssone for landbruk i KPA, hvor det ifølge ikke tillates spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Hensikten med hensynssone for landbruk er å sikre større sammenhengende arealer med vesentlige landbruksverdier, jfr. 6.3 i KPA. Området som søkes fradelt ligger ikke i tilknytning til eksisterende bebyggelse, og tiltaket vil føre til at landbruksarealer oppstykkes og omdisponeres. I dispensasjonssøknaden er det ikke oppgitt begrunnelse for at området søkes fradelt til bolig. Siden tiltaket er i strid med ovennevnte bestemmelser, og siden det ikke kommer frem fordeler ved fradeling i dispensasjonssøknad, mener Byplan at fordelene ved å gi dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Byplan fraråder derfor at det gis dispensasjon til søknaden. Med hilsen Annelise Bolland Byplansjef Susanne Dale Jomås Arealplanlegger Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/18 Kjerringøy kommunedelsutvalg Høring og offentlig ettersyn detaljregulering Brekka Forslag til uttalelse Det er viktig med tilvekst på Kjerringøy, fritidsbeboere er også en ressurs for øya. Så fremst skiløype som er anvist med hensynssone og produktiv matjord ikke benyttes Stiller Kjerringøy kommunedelsutvalg seg positiv til omreguleringen. Sammendrag I forbindelse med detaljreguleringsplan for Brekka, Gnr. 124, Bnr. 12, Kjerringøy. Planlegges regulert med sikte på utbyggelse av 14 fritidsboliger på Brekka,. Planen utarbeides på vegne av Byggmester Villy Bård Solvoll. Dette er en del av område H 134, som i kommuneplanen er øremerket for fritidsbebyggelse. Planen omfatter også en ny adkomst fra fylkesvei 571. Byplansjefen har vedtatt å legge denne saken ut til offentlig ettersyn og sende den til høring. Hensikten med offentlig ettersyn og høring er å gi de som berøres av planen mulighet til å komme med innspill og uttalelser til saken. Saksopplysninger Planområdet på 32,5dekar vil bli regulert til 14 fritidsboliger, vei, parkering, tekniske anlegg tilknyttet fritidsboligene og til LNFR - Naturformål. Oppstartsmøte ble avholdt 16. april 2015 og oppstart ble annonsert i Avisa Nordland 26. september Planlegger har mottatt 8 innspill etter varsel om oppstart av planarbeid, innspillene er vurdert av planlegger i planbeskrivelsen.ingen av innspillene har slik karakter at de er til hinder for å legge planen ut til offentlig ettersyn og høring. Tiltakshaver er byggmester Villy Bård Solvoll, Kjerringøy. Planlegger er Boarch Arkitekter AS. Side34

35 Området for fritidsboligene er i kommuneplanens arealdel avsatt til fritidsbebyggelse framtidig slik at den del planforslaget er i overensstemmelse med overordnet plan. Atkomstveien til feltet, som er ca 180 m lang, er planlagt over areal avsatt til LNFR og er dermed ikke i samsvar med overordnet plan. Vurderinger Byplansjefens vurdering: Planforslaget er i hovedsak i samsvar med føringer gitt i kommuneplanens arealdel. Unntaket er atkomstveien til feltet som vil beslaglegge et areal på ca. 900 kvm avsatt til LNFR. Veien kan også benyttes i forbindelse med drift av landbruksarealene slik at formålet vurderes til å være innenfor det som kan tillates i LNFR området og i kulturlandskapet. I vurderingen er det vektlagt at veiformålet har en beskjeden bredde på 5m og er godt tilpasset terrenget og beslaglegger ikke produktivt landbruksareal. Kjerringøy KDU må vurdere om skiløype som i dag går over Brekka blir ivaretatt, denne løypen er flittig brukt om vinteren og blir også tilrettelagt med skispor som legges ved bruk av snøscooter. Også viktig at utbygging av vei eller tomter ikke vil beslaglegge dyrka mark. Konklusjon og anbefaling Det er viktig med tilvekst på Kjerringøy, fritidsbeboere er også en ressurs for øya. Så fremst skiløype som er anvist med hensynssone og produktiv matjord ikke benyttes Stiller Kjerringøy kommunedelsutvalg seg positiv til omreguleringen. Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: 1 Høring og offentlig ettersyn forslag til detaljregulering Brekka 2 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. 3 Planbeskrivelse for Detaljreguleringsplan Rev ROS analyse. 5 Brekka_kjerringøy reguleringsplan-a2-l Side35

36 Utrykte vedlegg: Side36

37 Byplankontoret «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «KONTAKT» «POSTNR» «POSTSTED» Dato: Saksbehandler:...David Losvik Telefon direkte: Deres ref.:...«ref» Løpenr.: /2016 Saksnr./vår ref.: /1687 Arkivkode:...L13 Høring og offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Brekka, Kjerringøy Byplansjefen har vedtatt å legge denne saken ut til offentlig ettersyn og sende den til høring. Hensikten med offentlig ettersyn og høring er å gi de som berøres av planen mulighet til å komme med innspill og uttalelser til saken. Planområdet ligger sørøst for Fylkesveien (FV 571) på Brekka, Kjerringøy. Området grenser opp mot planområdet for hyttebebyggelsen på Kråkåsen. Hensikten med planen er å tilrettelegge for 14 fritidsboliger med atkomst fra FV 571. Dokumentene tilhørende plansaken er tilgjengelige på servicetorget Postgården, Stormen Bibliotek, på Kjerringøy nærmiljøkontor og på Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til David Losvik David.Losvik@bodo.kommune.no Uttalelser/merknader merkes 2015/1687 og sendes: Bodø kommune, Postboks 319, 8001 Bodø eller postmottak@bodo.kommune.no. Høringsfristen er 09. mai Med hilsen Annelise Bolland Byplansjef Brevet er elektronisk godkjent. David Losvik Ingeniør/ saksbehandler Byplankontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: Besøksadresse: Ekspedisjon: david.losvik@bodo.kommune.no Bankkonto: Herredshuset, 8010 Bodø Telefax: Side37

38 Kopi til: Tor Åseng Ingunn Lie Mosti Arne Vinje Hedvig Pedersen Holm Annelise Bolland Kristin Stavnes Jordbru Vesa Jäntti Bjørn-Inge Ingvaldsen Svein Ove Moen Hallgeir Karlsen Arne Lyngmo Adresseliste TVERBACK KRISTIN TVERBACK STEINAR EDVARDSEN ELLEN ANNA SIMONSEN INGE NILS H PEDERSEN HEROLD MATHISEN PERLY KATHRINE NOHR MILDRID ANIE KVARVEN UL OG IL LØVOLD HEGE WISTH WISTH TRUDE CECILIE WISTH RUNE MYRVOLL TOR EVEN NOHR ANNIKEN SIMONSEN BRITA PERNILLE SIMONSEN ODD SIGMUND LARSSEN LEIF INGE LARSSEN PAULA V JÄRVINEN OLSEN ARVID INGEBRIGTSEN CHRISTIN DAASVATN THOMAS MOREL KVANUM MARIT KRISTIN HOVET SOLVEIG I JOHNSEN HOVET JOHN TORMOD LYNGMO BENT-ROGER Nordland Fylkeskommune Fylkesmannen i Nordland Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen NVE region Nord Duokta reinbeitedistrikt v/ Mats Pavall Salten Brann IKS Barnetalspersonen v/ Øivind Mathisen SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt SvarUt Høring og offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Brekka, Kjerringøy 2 av 2 Side38

39 Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1687 L13 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Brekka, gnr 124, bnr 12, Kjerringøy Byplansjefen har etter delegasjon, gitt i medhold av Bodø kommunes delegasjonsreglement, behandlet påfølgende sak og fattet slikt vedtak: VEDTAK Byplansjefen vedtar å legge forslag til detaljregulering for Brekka, gnr 124, bnr 12, Kjerringøy ut til offentlig ettersyn, samtidig som planforslaget sendes på høring. Planforslaget er vist på kart datert med arealplan-id , i bestemmelser sist endret og i planbeskrivelse datert Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens 12-11, jf Sammendrag Hensikten med planen er å tilrettelegge for 14 fritidsboliger på Brekka, Kjerringøy med atkomst fra FV 571. Området for fritidsboligene er i kommuneplanens arealdel avsatt til fritidsbebyggelse framtidig slik at den del planforslaget er i overensstemmelse med overordnet plan. Atkomstveien til feltet er planlagt over areal avsatt til LNFR i kommuneplanens arealdel. Hensynene til jordvern og til kulturlandskap er ivaretatt ved at veien er godt terrengtilpasset og lagt i randsonen mellom dyrket mark og utmark. Byplansjefens vurdering er tiltaket innenfor det som kan tillates i LNFR område og i kulturlandskapet. Byplansjefen finner dermed at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar med gjeldende lov- og forskrifter og kommunens overordnede planer. Planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Saksopplysninger Hensikten med planen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse på Brekka, Kjerringøy. Planområdet på 32,5dekar vil bli regulert til 14 fritidsboliger, vei, parkering, tekniske anlegg tilknyttet fritidsboligene og til LNFR - Naturformål. Side39

40 Oppstartsmøte ble avholdt 16. april 2015 og oppstart ble annonsert i Avisa Nordland 26. september Planlegger har mottatt 8 innspill etter varsel om oppstart av planarbeid, innspillene er vurdert av planlegger i planbeskrivelsen. Ingen av innspillene har slik karakter at de er til hinder for å legge planen ut til offentlig ettersyn og høring. Tiltakshaver er byggmester Villy Bård Solvoll, Kjerringøy. Planlegger er Boarch Arkitekter AS. Området for fritidsboligene er i kommuneplanens arealdel avsatt til fritidsbebyggelse framtidig slik at den del planforslaget er i overensstemmelse med overordnet plan. Atkomstveien til feltet, som er ca 180 m lang, er planlagt over areal avsatt til LNFR og er dermed ikke i samsvar med overordnet plan. Byplansjefens vurdering og konklusjon Vurdering Planforslaget er i hovedsak i samsvar med føringer gitt i kommuneplanens arealdel. Unntaket er atkomstveien til feltet som vil beslaglegge et areal på ca. 900 kvm avsatt til LNFR. Veien kan også benyttes i forbindelse med drift av landbruksarealene slik at formålet vurderes til å være innenfor det som kan tillates i LNFR området og i kulturlandskapet. I vurderingen er det vektlagt at veiformålet har en beskjeden bredde på 5m og er godt tilpasset terrenget og beslaglegger ikke produktivt landbruksareal. Konklusjon Byplansjefen finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens overordnede planer. Planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. BODØ KOMMUNE Annelise Bolland Byplansjef David Losvik Ingeniør/ saksbehandler Vedtaket er elektronisk godkjent Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til reguleringskart Vedlegg 2: Forslag til reguleringsbestemmelser Vedlegg 3: Planbeskrivelse Vedlegg 4: ROS analyse 2 av 2 Side40

41 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR BREKKA, KJERRINGØY Utarbeidet av Boarch Arkitekter as Bodø Kommune Side 1 av 18 Side41

42 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning? Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. Planprogram Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer... 5 Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet... 6 Beliggenhet... 6 Avgrensning og størrelse på planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Landskap Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Landbruk Trafikkforhold Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold... 9 Stabilitetsforhold... 9 Ledninger Støyforhold Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Risikomatrise, alle relevante forhold skal vurderes Beskrivelse av planforslaget Side 2 av 18 Side42

43 5.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens høyde Grad av utnytting Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Kjøreatkomst Utforming av veger Krav til samtidig opparbeidelse Varelevering Tilgjengelighet for gående og syklende Universell utforming Uteoppholdsareal Privat og felles uteoppholdsareal Størrelse, lokalisering, kvalitet på uteoppholdsareal Begrunnelse for evt. avvik fra vedtekter/normer Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon Friområder Arealstørrelse Turveier Atkomst og tilgjengelighet Sesongbruk Landbruksfaglige vurderinger Kollektivtilbud Kulturminner Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Plan for avfallshenting Rekkefølgebestemmelser Konsekvensutredning Virkninger/konsekvenser av planforslaget Side 3 av 18 Side43

44 7.1 Overordnede planer Landskap Stedets karakter Formgivning og estetikk Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Rekreasjonsbruk Uteområder Trafikkforhold ROS Jordressurser/landbruk Innkomne innspill Side 4 av 18 Side44

45 1 Sammendrag 1.2 Bakgrunn I kommuneplanens arealdel faller Brekka, ca. 28 daa av Gnr. 124 Bnr. 12, innenfor H134, et areal som er avsatt til fritidsbebyggelse. 1.3 Hensikten med planen Å legge forholdene til rette for oppføring av hytter. 1.4 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Byggmester Villy Bård Solvoll. Plankonsulent er Boarch Arkitekter AS Arealet eies av Elsa Marie Nilssen, 8093 Kjerringøy 1.5 Tidligere vedtak i saken Kommuneplanens arealdel viser dette arealet, H134, som fritidsbebyggelse. 1.6 Krav om konsekvensutredning Under oppstartsmøtet, 16 april 2015, ble det bekreftet av Bodø Kommune at «saken ikke faller inn under forskrift om konsekvensutredning». 2 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. Planprogram Oppstartsmøte ble avholdt torsdag 16 april Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommuneplanen, vedtatt 13 februar 2014 Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel er området avsatt til framtidig byggeområde for fritidsbebyggelse. 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Ingen 3.3 Tilgrensende planer Reguleringsplan for Kråkåsen Øst, vedtatt 16 mai 2000 Plan ID 43 Side 5 av 18 Side45

46 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Beliggenhet Planområret er i dag en del av Gnr 124, Bnr 12. Det ligger sørøst for Fylkesveien (Fv 571) og grenser opp mot planområdet for hyttebebyggelsen på Kråkåsen. Side 6 av 18 Side46

47 Avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet skilles ut fra Gnr.124, Bnr.12. Planens begrensning, levert av Geodatakontoret, følger eksisterende grenselinjer. Disse faller ikke helt sammen med begrensningslinjene av kommuneplanens parsell H134, slik som den vises i Kommuneplanen. Den største delen av planområdet ligger innenfor område avsatt til framtidig byggeområde for fritidsbebyggelse (H134), den delen av planområde som ligger innenfor LNFR- sonen i kommuneplanen er avsatt til grønnstruktur og vil ikke bli bebygd. Et areal mot sørspissen av H134 er i annet eie og ligger utenfor det aktuelle planområdet. Planområdet, sammen med adkomstveien utgjør ca. 32,5 daa. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk 4.3 Stedets karakter Struktur og estetikk Utmark som grenser opp mot dyrket innmark mot nordvest og mot et nyetablert areal for fritidsbebyggelse mot øst og sør-øst. Eksisterende bebyggelse Ingen Side 7 av 18 Side47

48 4.4 Landskap Topografi og landskap Et dalsøkk faller fra øst mot vest og deler området i to tilnærmet like store arealer. Dalsøkket har det lokale navnet Brekka, som har gitt navnet til Planen. Den nordre delen er lettere kupert med en del tettvoksende bjørkekratt og enkeltstående, store furutrær. Den søndre delen er opp mot 10m høyere og her står furutrærne tettere. Terrenget er her brattere og gjennomskåret av naturlige sprekker. Utsikten over havet strekker seg fra øst mot nord og vest. Mot sør ser man over et myrområde mot Kråkåsen, som er 20 30m høyere enn Brekkas høyeste punkt. Solforhold Fra sent på høsten til tidlig på våren kommer morgen-sola sent. Området ligger fint til og i sommerhalvåret vil man kunne se sola uhindret fra øst, rundt via nord og mot vest. Lokalklima Åpent terreng mot vest, nord og øst. Utsatt for vind fra disse himmelretninger, men mer beskyttet av Kråkåsen mot sør. Estetisk og kulturell verdi 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Ingen kjente kulturminner i planområdet. 4.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder En gammel skiløype følger Brekka. Den brukes lite i dag. 4.7 Landbruk På Gnr. 124, Bnr. 12 ligger gården Nygård. Dyrket mark er avgrenset mot sørøst av en dreneringsgrøft. Langs grøfta ligger et område med kratt og sted-egen vegetasjon, som et naturlig skille mellom gården og planområdet. 4.8 Trafikkforhold Kjøreatkomst Ingen opparbeidet adkomstvei til Brekka fra Fv 571 finnes i dag, men en gammel skogsvei vises tydelig i terrenget. Side 8 av 18 Side48

49 Vegsystem En nyetablert vei forbinder Kråkåsen hyttefelt med fylkesveien. Topografien tilsier imidlertid at delt adkomst til Brekka fra sør-siden er vanskelig å etablere uten større inngrep. Trafikkmengde Lett trafikk på Fylkesveien (ÅDT 200) og ingen trafikk innenfor planområdet. Ulykkessituasjon Ingen statistiske opplysninger. Trafikksikkerhet for myke trafikanter Ingen statistiske opplysninger. Fylkesvei uten fortau eller gangvei. Lett trafikk medfører relativt lav risiko. Kollektivtilbud Tilreisende hytteeiere kan komme med buss og de må komme med ferge. Når de først er på plass, ligger området innen gang-avstand fra Kjerringøy sentrum og fra sjøen. 4.9 Universell tilgjengelighet Terrenget er kupert og stigning på veier vil dikteres av stedlige forhold. Ingen anlegg eksisterer som gjør adkomsten enklere Teknisk infrastruktur Vann og avløp Ingen anlegg eksisterer. Trafo Eksisterende trafo ved fylkesveien. Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme mm. Ingen påkoblings-tilbud på alternativ energi i utmarka Grunnforhold Stabilitetsforhold Landskapet består i hovedsak av lyng- og mosegrodde bergrabber og en del løs stein. Hyttene vil bli lagt der jordsmonnet er grunt, så fundamentering kan hvile på solid underlag og stort sett unngå store dybder og store utgravninger. Ledninger En høyspentkabel ligger nedgravet i en bue over Nygård s innmark. Strømkabelen som forsyner Kråkåsen ligger også nedgravet, men lenger mot vest. Valg av trasé for adkomstvei må ta disse forhold i betraktning. Side 9 av 18 Side49

50 4.12 Støyforhold Landlig idyll 5.16 Luftforurensing Ingen vesentlig forurensing er kjent Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Risikomatrise, alle relevante forhold skal vurderes Rasfare - ingen Flomfare Vind Støy - ingen - utsatt, men ikke uvanlig for stedet. Frodig vegetasjon og høye, rake furutrær tyder på relativt rolige vindforhold. - lite Luftforurensing og forurensing i grunnen Ingen kjente forhold Beredskap og ulykkesrisiko Ingen kjente forhold Andre relevante ROS tema Ingen 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk En parsell på ca. 32,5 daa skilles ut fra Gnr. 124, Bnr. 12 og legges ut til 14 hyttetomter. Sammen med adkomstveien utgjør planområdet ca. 32,5 daa. Kommuneplanen begrenser fritidstomter til maksimum 1da. Her ønskes imidlertid en mer spredt bebyggelse, med åpne arealer mellom noen av tomtene og langs planens periferi, tilpasset for å bevare store, etablerte furutrær Reguleringsformål Fritidsbebyggelse 14,03daa LNFR arealer Veger Hensynssone frisikt 14,48daa 3,94daa 0,03da Hensynssone friluftsliv 0,58da Side 10 av 18 Side50

51 5.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål BFF - Fritidsbebyggelse: Hytter plasseres der de kan utnytte utsikten sammen med god byggegrunn og der man kan unngå store inngrep i terrenget og bevare mange store furutrær. LNA naturformål av LNFR: Arealet forgrener seg mellom hyttetomtene for å oppnå den spredte bebyggelsen man ønsker. Mot nordvest i planområdet legges en del av dette arealet som skille mellom hyttene og den dyrkede innmarka. Den gamle skiløypa gjennom området følger dalsøkket Brekka, innenfor en ny hensyns-sone. SKV / SVT / SPP- Ny adkomstveg legges langs østkanten av den dyrkede innmarka, over en lav forhøyning av berg som ligger til dels i dagen. Vegen følger en tracé som tidligere har vært i bruk som skogsvei, før den forgrener seg inn i planområdet. To slamutskillere plasseres nær parkering i hver sin utkjørsel, hvor tankbil også kan stoppe. Disse to utkjørsler kan også brukes som gjesteparkering for opp til 4 biler. Side 11 av 18 Side51

52 5.2.1 Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives Fritidsbebyggelsen grenser mot et åpent, myrlendt område, mot mer fritidsbebyggelse langs Kråkåsen og mot landbruk (Nygård). Adkomstveien plasseres slik at konflikter med kraftforsyning unngås. For øvrig ønsker man å la landskapet diktere en utbygging som tilsier minimale inngrep. BFF SKV / SPP / SVT f_lna Hensynssone 14 daa fordelt på 14 hyttetomter 3,9 daa kjørevei med grøfter og to parkeringslommer 14,4 daa ubebygd friareal 0,6daa beskyttelse av gammel etablert skiløype 5.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bygningene plasseres slik at de har minimal innvirkning på terrenget. Bygninger tenkes utviklet med en viss familiær samhørighet Bebyggelsens høyde En etasje med muligheter for hems. Det er ikke praktisk å bestemme begrensende kote-høyder da terrenget varierer over hele området, men den planlagte utbygningen tar utgangspunkt i kommuneplanens maks. gesims-høyde på 4,5m og møne-høyde på 6,5m over terreng Grad av utnytting Kommuneplanen setter begrensning på utbygging til maks. 120m2 BYA, pluss parkering på bakken. Evt. garasje (maks. 30m2) innenfor ei tomt, vil inngå i BYA. Antall fritidsboliger er Parkering. Ingen sentral parkeringsplass. Parkering legges innenfor hver enkelt tomt, i den utstrekning terrenget tillater. I tillegg etableres to parkeringslommer, hver med plass til to biler, i tilknytning til to slamutskillere slik at de også kan benyttes av tankbil. Totalt gir dette 18 parkeringsplasser. Kommuneplanens arealdel forutsetter 1,2 plasser pr. fritidsbolig (14 x 1,2 = 17 plasser) 5.5 Tilknytning til infrastruktur Vann og strøm ligger langs fylkesveien. Nye ledningsføringer legges i tilknytning til nye veier. Avløp legges til samlekummer / slamutskillere med adkomst for tankbil. Overløpsledning fra disse føres langs den nye adkomstveien, via en pumpe-kum og tilkoples kommunalt anlegg ved fylkesveien. Side 12 av 18 Side52

53 5.6 Trafikkløsning Ny avkjørsel fra Fylkesveien, nær eksisterende trafo og lysstolpe. Avkjørselen dimensjoneres for hovedveg med 50 km/t fartsgrense og med fri sikt på 70m i begge retninger. Adkomstveien legges i grensen mellom Nygårds inn- og utmark, der den vil unngå konflikt med nedgravde kraftlinjer; en høyspent-kabel og en mindre kabel som forsyner Kråkåsen hyttefelt. 5.7 Kjøreatkomst Tilknytning til overordnet vegnett Adkomstveien fra fylkesveien legges i sørøstlig retning, langs kanten av innmarka, til den krysser en dreneringsgrøft. Røret under veien vil bli oppgradert til større kapasitet og «brua» gjenbygd for å ta tyngre anleggstrafikk. Etter brua legges veien oppover Brekka, litt nord for det dypeste dalsøkket der det er myrlendt, og forgreiner seg mot nord og sør. Stikkveien som går sørover kan følge naturlige sprekkdannelser i terrenget, noe som tilsier at mye av veien og feltets rørføringer vil kunne skjules fra omliggende områder, blant naturlige terrengformasjoner. 5.8 Utforming av veger Bredde og stigningsforhold Adkomstveg, 3m bred, over dreneringsgrøfta og videre oppover langs Brekka. Gjennomsnittlig stigning på 1:18. Stikkveier, 2,5m brede med varierende stigning opp til 1:12. Avkjørsler og snuplasser dimensjoneres for lastebiler med tanke på anleggstrafikk, tømming og vedlikehold av avløp og slamutskillere. 5.9 Krav til samtidig opparbeidelse All infrastruktur skal bygges ut samtidig som, eller før fritidsboligene bygges Varelevering Via vegnett beskrevet over Tilgjengelighet for gående og syklende A1 adkomstveg: ingen krav om egne gang- og sykkelveger (vegnormalen) Universell utforming Plan og bygningsloven - Tek10 gjelder. Alle hytter vil kunne nås med bil. Fra parkering og inn til enkelte hytter kan forflytning bli vanskelig. Selve bygningene og deres utearealer vil bli tilrettelagt, så sant dette er praktisk. Det er ønske om at det naturlige terrenget skal få bestemme mye av plasseringen av hytter og adkomstveger. Derfor regner vi ikke med å kunne tilby alle plasseringene med full universell adkomst. 5 eller 6 hytter vil forbli vanskelige for funksjonshemmede å nå uten assistanse Uteoppholdsareal Privat og felles uteoppholdsareal Kun private arealer vil bli opparbeidet til uteopphold innenfor planområdet. Side 13 av 18 Side53

54 Størrelse, lokalisering, kvalitet på uteoppholdsareal Små opparbeidde arealer som utnytter terrengets naturlig tilrettelagte plasser, der de ligger orientert mot sol og utsikt. Terrasser legges fortrinnsvis på terreng. Naturlige oppholdsarealer benyttes der terrenget tilsier. Begrunnelse for evt. avvik fra vedtekter/normer Universell adkomst, som beskrevet i Plan og Bygningsloven er vanskelig å forene med følsomt plassert, spredt bebyggelse i kupert terreng. Som beskrevet over, har man valgt å følge lovens føringer der dette er praktisk gjennomførbart, og latt terrenget ligge der det kreves større inngrep for å følge lovens bokstav fullt ut. Ivaretakelse av eksisterende og evt. ny vegetasjon Området er bevokst av bjørk og bjørkekratt med en del store furutrær; noen få nord i området og flere i den sørlige halvparten. Bjørkekrattet forutsettes ryddet i vesentlig grad. Både veiføringene og hyttene vil bli endelig plassert med tanke på å beholde så mange som mulig av de store furutrærne. Friområder Skiløypa følger sin etablerte tracé gjennom et LNFR område, underlagt en egen hensyns-sone. LNFR formålet forgrener seg rundt planområdets periferi og inn mellom en del av tomtene. Det mest kuperte terreng forutsettes ikke bebygd. Arealstørrelse Fritidsbebyggelse LNFR arealer Veger Total 14,03daa 14,48daa 3,94daa 32,45daa Turveier Den gamle skiløypa gjennom Brekka beholdes. Ingen andre turveger berøres av planen. Atkomst og tilgjengelighet Nye fritidseiendommer ligger mellom ca. 180m og 350m fra Fylkesvegen. Ny adkomstveg fører fram til samtlige hytter. Alle hyttene vil kunne ha sin egen parkeringsplass innenfor tomtegrensen. Sesongbruk Ny infrastruktur planlegges for å sikre helårsbruk Landbruksfaglige vurderinger Ingen dyrket mark inngår i planområdet. Side 14 av 18 Side54

55 5.15 Kollektivtilbud Ved fylkesveien 5.16 Kulturminner Ingen kjente kulturminner berøres av planforslaget Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Nye ledningsføringer vil følge nye vei-tracéer. Strøm hentes fra eksisterende trafo, ved avkjørselen, sør for fylkesveien. Vannledningen ligger nord for fylkesveien og tilkoplings-ledningen vil krysse den. Avløp legges til samlekummer / slamutskillere med adkomst for tankbil. Overløps-ledning fra disse føres langs den nye adkomstveien, via en pumpe-kum og tilkoples kommunalt anlegg ved fylkesveien Plan for avfallshenting Det legges ikke opp til sentralisert henting av avfall. Hytte-eierne vil være ansvarlige for å fjerne sitt eget søppel Rekkefølgebestemmelser Adkomstveger og annen infrastruktur skal være på plass før hyttene bygges. 6 Konsekvensutredning Det foreligger ikke krav om konsekvensutredning. Adkomstvegen, som også fortsetter i bruk som landbruksveg, medfører ikke konflikter med forhold under punkt a q i konsekvensutredningsforskriftens vedlegg III. 7 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 7.1 Overordnede planer Planlagt utbygging i tråd med Kommuneplanens intensjoner. 7.2 Landskap Utbygging planlagt for å unngå store inngrep i et kupert landskap. 7.3 Stedets karakter Uberørt utmark med spredt hyttebebyggelse 7.4 Formgivning og estetikk Bygningene plasseres slik at de har minimal innvirkning på terrenget. Bygninger tenkes utviklet med en viss familiær samhørighet. Side 15 av 18 Side55

56 7.5 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Ingen kjente kulturminner å ivareta 7.6 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Naturverdier Uberørt utmark med god utsikt og gode solforhold. Biologisk mangfold Det er ikke registrert truede/sårbare arter eller viktige naturtyper innenfor planområdet i den nasjonale basen; Miljøstatus.no, men større grøntområder blir liggende uforandret, til fordel for etablerte arter. I tråd med «føre-var-prinsippet» er fritidsboliger og infrastruktur plassert med hensikt for å unngå inngrep i den lokale topografien og for å beholde store deler av planområdet uberørt. Verdifull vegetasjon Store, vel etablerte furutrær på lyng- og mosekledte bergrabber. 45% av planområdet ligger utenfor definerte tomter og vil forbli uberørt utmark. Sammen med de ubebygde deler av tomtene vil grønne arealer utgjøre rundt 80% av planområdet. Viltinteresser Ingen. Planområdet ligger inntil ny-etablerte hyttefelt og en jordbrukseiendom, med fylkesveien ikke langt unna. 7.7 Rekreasjonsbruk Fritidsbebyggelse med lav tetthet 7.8 Uteområder I samsvar med kommuneplanens arealdel 7.9 Trafikkforhold Vegforhold Beskrevet over Trafikkøkning Minimal Kollektivtilbud Ikke relevant i planområdet. Side 16 av 18 Side56

57 7.10 ROS Rasfare Ingen Flomfare Ingen Vind Utsatt, men ingen spesielle forhold. Støy Ubetydelig Luftforurensning Ingen kjent Forurensning i grunnen Ingen kjent Beredskap og ulykkesrisiko Ingen Endringer som følge av planen 7.11 Jordressurser/landbruk Dyrket innmark berøres ikke 7.12 Teknisk infrastruktur Vann og avløp Nye anlegg er en del av utbyggingen av feltet. Trafo Eksisterende, ved Fylkesveien Økonomiske konsekvenser for kommunen Ingen. All infrastruktur bygges ut og vedlikeholdes privat Konsekvenser for næringsinteresser Øket aktivitet ved lokale butikker og andre tilbud. Side 17 av 18 Side57

58 8 Innkomne innspill 8.1 Merknader Nordland Fylkeskommune Fylkeskommunen ber om at følgene forhold vurderes i planarbeidet: Framtidige klima-endringer Alternative energikilder Universell utforming Hensyn til barn og unge Plan og bygningslovens bestemmelser Naturmangfoldloven Ingen kulturminner er registrerte i planområdet, men fylkeskommunen ønsker å vurdere en arkeologisk befaring når planforslaget foreligger. Overstående forhold er vurdert i planforslaget. En arkeologisk befaring er mulig, om Fylkeskommunen skulle ønske det. Statens Vegvesen Fylkesveg 571 har fartsgrense på 50 km/t på strekningen der en ny avkjørsel planlegges. Avkjørselen må planlegges i henhold til Vegnormalen N100. Avkjørselen må ferdigstilles før bygging av fritidsboliger begynner. Parkering langs fylkesvegen må unngås. Overstående forhold er vurdert og tatt med i planforslaget. Sametinget Avventer endelig uttalelse til utarbeidelse av kart og planmateriale med mer spesifikk angivelse av tiltakets art foreligger. Notert. Norges Vassdrag og Energidirektorat NVE har ingen merknader. Notert Irene og Kjetil Krutnes (Gnr. 124 Bnr. 120) Påpeker at tomta lengst mot øst i planen vil ligge med stor overhøyde over deres tomt, med risiko for direkte innsyn. Ønsker befaring på stedet. Befaring kan arrangeres. Side 18 av 18 Side58

59 Risiko- og sårbarhetsanalyse Sak: DETAKJREGULERINGSPLAN FOR BREKKA, Gnr.124, Bnr.12, Kjerringøy Forfatter: Boarch arkitekter AS Forslagsstiller til planforslag: Byggmester Villy Bård Solvoll Dato: 25 januar 2016 Sammendrag med anbefalinger Analysen viser at planen ikke innebærer spesielle risiko. Oppsummerende tabell Virkning: Sannsynlighet: Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under. Det anbefales følgende tiltak: (INGEN) Bakgrunn og nøkkelopplysninger Kommuneplanen identifiserer et område, H134 som er regulert til fritidsbebyggelse. Forslagsstiller ønsker å bygge ut en del av H134 med fritidsboliger. Individuelle tomter legges ut som 1da, men for å oppnå en mer spredt bebyggelse, forgrener et grønt-område seg langs plan-områdets periferi og inn mellom noen av tomtene. Tomtene kan bebygges med opp til 120m2 BYA, pluss parkering på bakken. Garasje på inntil 30m2 kan bygges, men inngår i tillatt BYA. Veger og ny infrastruktur legges langs naturlige formasjoner som vil skjule nye arbeider og unngå store inngrep. Parkering forutsettes etablert innenfor tomtegrensene. Metode Analysen er basert på forslag til detaljregulering. Mulige uønskede hendelser skal ut fra en generell/teoretisk vurdering sorteres i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming m.m., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis virkninger for og virkninger av planforslaget. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen Aktuelt. Side59

60 Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift Klassifikasjon med fargekoder Virkning: Sannsynlighet: Svært sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Uønskede hendelser, virkninger og tiltak Tabell med mulige uønskede hendelser. Side 2 av 4 Side60

61 Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og å ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Hendelse/situasjon Aktuelt Risiko Sannsynlig Virkning ja/nei ja/nei Kommentar Natur-, klima og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred nei 2. Snø / isras nei 3. Flomras nei 4. Elveflom nei 5. Tidevannsflom nei 6. Radongass nei 7. Vind ja Sannsynlig Mindre alvorlig 8. Nedbør ja Sannsynlig Mindre alvorlig 9. Sårbar flora nei 10. Sårbar fauna - fisk nei 11. Naturvernområder nei 12. Vassdragsområder nei 13. Fornminner nei 14. Kulturminner nei Bygde omgivelser Kan tiltak i planen få virkninger for: 15. Veg, bru, nei kollektivtransport 16. Havn, kaianlegg nei 17. Sykehus, nei omsorgsinstitusjon 18. Skole barnehage nei 19. Tilgjengelighet for nei utrykningskjøretøy 20. Brannslukningsvann nei 21. Kraftforsyning ja Sannsynlig Mindre alvorlig 22. Vannforsyning ja Sannsynlig Mindre alvorlig 23. Forsvarsområde nei 24. Rekreasjonsområder nei Forurensningskilder Berøres planområdet av: 25. Akutt forurensing nei 26. Permanent forurensing nei 27. Støv og støy; industri nei 28. Støv og støy; trafikk nei 29. Støy; andre kilder nei 30. Forurenset grunn nei 31. Høyspentlinje nei 32. Risikofylt industri nei Utsatt. Nybygg vill ikke endre situasjonen i vesentlig grad Som over Øket forbruk. Ny kabel fra Trafo ved fylkesveien Øket forbruk. Ny ledning franær fylkesveien Side 3 av 4 Side61

62 33. Avfallsbehandling nei 34. Oljekatastrofeområde nei Forurensing Medfører tiltak i planen: 35. Fare for akutt nei forurensing 36. Støy og støv fra trafikk nei 37. Støy og støv fra andre nei kilder 38. Forurensing av sjø nei 39. Risikofylt industri nei Transport - Er det risiko for: 40. Ulykke med farlig gods nei 41. Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet ja Sannsynlig Mindre alvorlig 42. Ulykke i av- og ja Mindre Mindre påkjørsler sannsynlig alvorlig 43. Ulykker med gående - ja Mindre Mindre syklende sannsynlig 44. Ulykke ved nei Mindre anleggsgjennomføring sannsynlig Andre forhold - Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 45. Fare for nei terror/sabotasje 46. Regulerte vannmagasin nei med usikker is /varierende vannstand 47. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende nei 48. Andre forhold nei alvorlig Mindre alvorlig Variabelt vær Liten risiko Liten risiko Byggeplass av lav risiko Side 4 av 4 Side62

63 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/19 Kjerringøy kommunedelsutvalg Arealplan for Tranvika/Strandå Forslag til vedtak KDU leser gjennom de ulike reglene som gjelder for området og ser på hva en eventuell reguleringsendring kan medføre. Og sender vedtak som ett innspill videre til prosjektgruppa for kommuneplanens arealdel. Svein Rekkedal informeres om KDU`s vedtak/innstilling. Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av Kommuneplanens arealdel har Svein Rekkedal kontaktet Nærmiljøleder for å bringe denne saken inn til Kjerringøy kommunedelsutvalg. (se vedlegg 1) Svein Rekkedal ønsker at Kjerringøy KDU ser på muligheten for at områder i og rundt Tranvika, der det ikke er mulig å opparbeide arealer til dyrket mark, kan bli avsatt eller regulert til annet formål enn LNFR. Det er ønskelig at Kjerringøy KDU kommer med innspill, til overnevnte plan, og bringer det videre til kommunen. Svein Rekkedal kommer med innspill på at det er områder som er godt egnet til spredt fritids- og boligbebyggelse uten vesentlige terrenginngrep. Saksopplysninger I forkant av høringsutkast gjeldende for Kommuneplanens arealdel, er det mulig å komme med innspill til plankomiteen i Bodø kommune. Det jobbes fortløpende for å øke tilflytting og tilrettelegging for bebyggelse på kjerringøy. og det er ønskelig med bebyggelse spredt over større geografiske områder, enn bare sentrum, på kjerringøy. Områdene det gjelder er vedlagt som kartutsnitt (vedlegg 2 0g 3) og link til kommunens kartportal er også vedlagt. Området er i dag regulert til LNFR a, som i motsetning til underkategori b, ikke innbefatter spredt boligbygging. Side63

64 Vurderinger Dette er ett område regulert som LNFR a, og dermed ikke regulert for spredt bebyggelse, slik som LNFR b. Vedlagt er link til regjeringens sider der det redegjøres for de begreper og regler som gjelder i LNF områder. Det er utarbeidet en rapport i forbindelse med utvikling av LNFR-områder Denne er også linket til i vedlegg. Konklusjon og anbefaling Det er ønskelig fra Kommunedelsutvalget at det tilrettelegges for utvikling og næring på Kjerringøy, slik at det kan skapes arbeidsplasser og sikre befolkningsøkning. Det anbefales at KDU leser gjennom de ulike reglene som gjelder for området og ser på hva en eventuell reguleringsendring kan medføre. Og sender deretter innspill videre til prosjektgruppa for kommuneplanens arealdel. Svein Rekkedal informeres om KDU`s vedtak/innstilling. Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Side64

65 Trykte vedlegg: 1 Innspill fra Svein Rekkedal 2 Kartutsnitt Tranvika 3 Kartutsnitt Tranvika 2 Utrykte vedlegg: ii/md/veiledninger_og_brosjyrer/2006/plan-og-kart-etter-plan-og-bygningsloven/14/0403- Kategorier-bestemmelser/19/id450067/ Side65

66 Innspill til kommuneplanens arealdel Vi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika, som ligger på Strandå, Kjerringøy. Bakgrunn Fra befolkningen på Kjerringøy er det et sterkt ønske om å etablere flere områder for spredt bebyggelse i bygda, for ikke å legge fullstendig lokk på stedets utviklingsmuligheter, og møte et lokalt behov for boliger som inkluderer hele Kjerringøy. Eksisterende områder for spredt boligbebyggelse ligger i dag tilknyttet Kjerringøy sentrum. Kjerringøy har lenge hatt som målsetning å nå et folketall på 400 innbyggere, og for å en slik målsetning er det viktig å tilrettelegge for boligbygging ulike steder på øya. Det er en del yngre familier som har flyttet tilbake til Kjerringøy de senere årene. Der dette har vært mulig har de etablert seg på den delen av øya der de vokste opp. Områdebeskrivelse Området ligger i dag i et LNFR-område med særlig hensyn til landbruk (tidl. LNF-2). Det foreslåtte området på 50 dekar ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse på Strandå, og vurderes å ha et potensial på 3 boligtomter. Området har i dag ingen verdi for landbruket, det ligger skjermet i landskapet, og har ingen bestemte restriksjoner for naturmiljø eller friluftsliv. Det vokser kratt, mose og lyng på stedet i dag. Figur 1. Området som spilles inn (Tranvika), ligger ca 5km kilometer nord-øst for Kjerringøy sentrum. Det er behov for flere boliger på Stråndå Til tross for at flere hus står tomme, eksisterer det ikke et reelt boligmarked på Strandå. Det har vært en stagnasjon av folketallet, men grunneierne sitter fremdeles med eiendommene og bruker dem som fritidsboliger. Derfor er det små muligheter for å bosette seg i bygden, hvis man ikke selv disponerer en gårdseiendom. For å oppnå målsettingen om " livskraftige bygder og bygdesamfunn" 1 må man derfor synliggjøre mulighetene for å bosette seg der. Opprettelse av flere soner for spredt bebyggelse kan være et slikt grep. Denne muligheten nevnes også i «Næringsplan for landbruket i Bodø kommune» side Kommuneplan for Bodø Strategisk samfunnsdel Side66

67 Før i tiden bodde det flere familier under samme tak, og flere familier på samme tun. Dette har endret seg, så hvis man skal opprettholde bosettingen på bygdene, må man også legge til rette for boliger som ikke ligger inne på selve gårdstunet. "Spredt utbygging" er et riktig plangrep for Kjerringøy På Kjerringøy er det gjort noen forsøk på mindre feltutbygginger, uten at det har vært noen stor suksess. En viktig årsak til dette ser ut til å være at terskelen for å sette prosjekter i gang er for høy. Utbyggers finansieringsplan legger opp til å selge et visst antall hus FØR prosjektet igangsettes, noe som passer dårlig for en bygd med relativt lavt utbyggingspress. Et boligbehov oppstår "nå og da", og kan løses greit med spredt utbygging. Til sammenligning finnes det i liten grad utbyggere som er i stand til, eller har interesse av å tilrettelegge boligfelt i et langt og usikkert tidsperspektiv, når utbyggingsbehovet er såpass lavt. Hele bygden står samlet bak ønsket om spredt boligbygging Til denne kommuneplanrulleringen sendes det også et generelt innspill fra Kjerringøy kommunedelsutvalg, med ønske om bedre muligheter for spredt boligbygging i denne delen av kommunen. Utvalget er orientert om vårt innspill i Tranvika, som da er et eksempel på denne typen satsing. Kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget på gården I tillegg til å møte et lokalt boligbehov, kan boligbygging her i Tranvika ha en funksjon med å styrke næringsgrunnlaget på gården dersom noen av boligene bygges som utleiebolig. På gården er det behov for «flere bein å stå på», og utleieboliger enten for kortere eller lengre perioder kan være en ekstra inntektsmulighet. Det satses mye på gårdsdriften, men dette bruket har begrensede muligheter for ekstrainntekter i utmarka, på grunn av brukets båndlagte arealer i Strandåvassbotn naturreservat, Strandå/Os landskapsvernområde og Låter friluftsområde. Mulighetene for å styrke næringsgrunnlaget må derfor finnes i områdene nær innmarka. Stedet er godt egnet til boligformål Det er gode forhold for boligbebyggelse på det angitte stedet, nærmere spesifisert av følgende punkter: - Eksisterende infrastruktur. Det eksisterer både vannforsyning og privat veg til dagens bebyggelse, og det trengs derfor bare lettere oppgradering ifht. dette. - Kort avstand (kun 600 meter) til hovedveg - Solrikt, men likevel diskré beliggenhet. - Gode grunnforhold, lett å opparbeide Side67

68 Figur 2. Det foreslått området har en størrelse på ca 50 dekar, og ligger i forlengelsen av eksisterende bebyggelse, og kan benytte eksisterende infrastruktur i området. Side68

69 Figur 3. Det aktuelle området ligger i forlengelsen av eksisterende bebyggelse i Tranvika. Bildet er tatt fra det markerte området på kartet, i retning mot øst. Ingen konflikter med grønne interesser Ifølge kartportalen «naturbase» er det ingen bestemte restriksjoner for naturmiljø eller friluftsliv i det angitte området. Landskapsmessig ligger det diskré plassert, delvis bak noen høydedrag, så det ikke skal eksponeres for mye mot sjøen. Den markerte grensen for spredt boligbebyggelse er lagt i god avstand fra sjøen/ funksjonell strandsoneavgrensing. Stedet ligger i en forlengelse av eksisterende bebyggelse, slik det fremgår av kart og bilder. En forsiktig utnyttelse av dette området (vi har kun foreslått 3 hus), vil bevare det eksisterende inntrykket av spredt landbruksbebyggelse i bygden. Hensynet til landbruk blir ivaretatt Tranvika ligger innenfor hensynssone landbruk, ifølge temakart Landbruk. Det er derfor lagt vekt på å finne areal for spredt boligbygging som underordner seg landbrukets behov, og ikke endrer karakteren av kulturlandskapet. Med den begrensede, spredte bebyggelsen som her foreslås, er det mulig å ivareta denne type hensyn. Området ligger skjermet i landskapet, fullstendig utenfor arealet som benyttes til landbruk. Det vokser kun kratt, mose og lyng på stedet i dag, og betraktes heller ikke som noe potensielt beiteland for jordbruket. Det kan i tillegg være formålstjenlig å lage strenge bestemmelser til området, som omhandler byggeskikk, materialbruk osv. Vilkårene for fradeling etter jordloven er oppfylt Ifølge jordloven kan deling av jordbrukseiendommer forsvares dersom "deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi". Mulige drifts- eller miljømessige ulemper er en del av dette. Vi kan ikke se at en fradeling på dette stedet på noen måte vil kunne redusere ressursgrunnlaget for jordbruksdriften. Vi minner også om formuleringen side 24 i "Næringsplan for Side 69

70 landbruket i Bodø kommune", der det presiseres at jordlovens formålsbestemmelse innebærer at delingsbestemmelsen må praktiseres i lys av samfunnsutviklingen i området eiendommen ligger. Vi har tidligere påpekt at bosettingsmønsteret på bygdene er annerledes nå enn tidligere, og at boligbehovet må regnes på en annen måte nå. Etter vårt syn bør hensynet til opprettholdelse av livskraftige bygder og bygdesamfunn 2 i denne saken være overordnet de teoretiske (nærmest ikkeeksisterende) virkningene for landbruksdriften. 2 Dette er en målsetting i kommuneplanens samfunnsdel. Side70

71 Side71

72 Side72

73 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/20 Kjerringøy kommunedelsutvalg Rutetilbud Kjerringøy Forslag til vedtak Det foreslås at Kjerringøy KDU er proaktiv i sin rolle i forkant av høringsprosessen. At de nødvendige statistikker foreligger for trafikkeringen av strekningen Festvåg-Misten, slik at eventuelle kutt i rutetrafikken ikke rammer pendlere og næring på Kjerringøy. Sammendrag Hurtigbåt og ferjeutvalget i Nordland fylkeskommune har startet arbeidet med å se på tilbudet for båttransport i nordland. Det har i den forbindelse vært dialogmøter i de ulike regionene, deriblant Bodø. I etterkant av møtene er det utarbeidet forslag for fremtidig struktur av hurtigbåt- og fergetilbud. Denne prosessen skal til behandling og forventes behandlet på fylkestinget Des Det er planlagt kutt i fergetilbudet til Kjerringøy og det kan få konsekvenser for det arbeidet som Kjerringøy KDU har gjort over flere år. Ett kutt på opptil 15% av ruten er foreslått. Det er også foreslått at hurtigbåt fra Tårnvik, som Torghatten og NFK mener ikke er benyttet av fastboende eller pendlere, kuttes. Nærmiljøleder har vært i kontakt med Tormod Christensen ang tilgang på database for fergetrafikk. Vurderinger Det er viktig at kommunikasjon til Kjerringøy opprettholdes, men at vi kan se på det totale tilbudet Og jobbe med de avganger som kanskje ikke er mest trafikkert og dermed kan skåne viktige pendleravganger og avganger som er viktig for næringslivet på Kjerringøy. Side73

74 Konklusjon og anbefaling Det foreslås at Kjerringøy KDU er proaktiv i sin rolle i forkant av høringsprosessen. At de nødvendige statistikker foreligger for trafikkeringen av strekningen Festvåg-Misten, slik at eventuelle kutt i rutetrafikken ikke rammer pendlere og næring på Kjerringøy. Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Ferje og hurtigbåtutvalget NFK 2 Analyse av trafikk 3 Endringer i rutestruktur Utrykte vedlegg: Side74

75 Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder 18. Juni 2015 Side75 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille

76 Fylkesrådets bestilling Tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer. Hovedstrukturene for hurtigbåt- og fergeløsninger de neste 20 (30) årene. Arbeidet skal skje i samråd med befolkning og næringsliv. Prosjektet skal være et verktøy for fylkestingets beslutning desember Side76 2

77 Framtidas ferge- og hurtigbåtilbud. 1. Tilbudet skal utformes for å fremme regional utvikling. Bolig- og arbeidsmarked Næringslivets transportbehov - fra kyst til marked Offentlige og private servicetjenester 2. Utvikling av prinsipielle alternative modeller Basert på brukernes behov Basert på ulike fartøytyper/alternative transportmidler Basert på kostnadsberegninger (også samfunnsøkonomisk) 3. Målet er det beste realiserbare tilbudet 3 Side77

78 Konseptvalgutredninger (KVU) Politisk beslutningsgrunnlag 1. Konseptvalgsutredning er en faglig utredning og analyse av alternative transportløsninger i et området. 2. KVU skal ha et helhetlig og tydelig samfunnsperspektiv vurdere alternative transportløsninger ut fra de mål som gjelder for investeringene. 3. Den skal konkludere med et forslag til den samlet sett beste transportløsning for det aktuelle område. Samfunnsøkonomi og kost /nytteberegninger går inn i vurderingsgrunnlaget. 4 Side78

79 Konseptvalgutredning som metodeverktøy Konseptvalgutredning er et planverktøy som brukes når det planlegges investeringer over 750 mill. De brukes på et tidlig stadium for velge de hovedprinsipper som skal legges til grunn for framtidige transportløsninger Formål bedre styring på store prosjekter mer strategiske vurderinger i tidlig planfase mer helhetlig utvikling av transportnettet styring ressurser inn mot de realistiske tiltakene Denne metodikken brukes nå også på fylkesvegnettet og i andre store offentlige investeringsprosjekter Side79 5

80 Framtidige transportløsninger må ha brei forankring i samfunnet Politikere og brukere må ha felles og god nok kunnskap om premissene for de politiske beslutningene hvis de skal bli akseptert Befolkning, næringsliv, kommuner og andre offentlige interessenter skal involveres i utredningsprosessen gjennom deltakelse i prosessen Det er et politisk valg å fastsette hvilken standard som «storsamfunnet» skal tilby på de ulike tjenester. 6 Side80

81 Felles kunnskapsgrunnlag - forutsetning for gode politiske valg 1. Hvordan brukes dagens samferdselstjenester av befolkning og næringsliv 2. Hva er behovene for samferdselstjenester sett fra brukernes side. Brukerundersøkelse høst og vår Verksted/dialog om framtidas behov for befolkning og næringsliv november 3. Metodikk for å beregne kostnadsnivået ved ulike samferdselstjenester med hurtigbåter og ferger. Modellutvikling 2. halvår Side81 7

82 Opbygging - konseptvalgutredning 1. Behovsanalyse a) Overordnede føringer b) Verksted/ dialog 2. Strategi og mål a) Samfunnsmål b) Effektmål 3. Konseptutredninger a) Alternative konsepter- viktig basis vil være brukerinnspill 4. Analysera) Måloppnåelser b) Samfunnsøkonomi c) Fylkesbudsjettet 5. Tilrådning(anbefaling) 8 Side82

83 Tidsperspektiv Fase Måned År Produkt 0 April 2015 Fylkesrådet vedtar oppstart Oktober 2015 Situasjonsbeskrivelse A Oktober/november 2015 Gjennomføring av verksted. Definering av behov B Januar 2016 Mål defineres C Mars/april 2016 Konseptbeskrivelser ferdig D April/Mai 2016 Måloppnåelse Samfunnsøkonomisk analyse Drøfting og anbefaling Juni 2016 Rapportutkast sendes fylkesrådet Juni-Sept 2016 Utredning på høring Okt 2016 Høringsfrist 1.oktober Desember 2016 Fylkestingsbehandling 9 Side83

84 Behovsanalyse (okt/nov 2015) Interessentanalyse Interessentanalysen skal kartlegge hvem interessentene i prosjektet. Situasjonsbeskrivelse Definering av mål Informasjonsopplegg oktober «Verksted /dialog» november» Verksted/dialogen utføres normalt i løpet av en til to dager og gir innspill til behov, mål og konsepter. Behovsanalyse Definering av behov utføres med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen og arbeidsverkstedet. Konseptutvikling Konseptanalyse Drøfting og anbefaling Høring og fylkestingsbehandling 10 Side84

85 Konseptutvikling (februar - april 2016) Referansealternativet er dagens situasjon. Identifisering av konseptalternativer har som formål å sikre at alle reelle løsningsalternativer blir vurdert. Situasjonsbeskrivelse Behov Definering av mål Alternative konsepter skal være prinsipielt ulike og vise genuint forskjellige måter å dekke behovene og oppfylle målene på. Konseptanalyser Drøfting og anbefaling Høring og fylkestingsbehandling 11 Side85

86 Drøfting og anbefaling (april-mai 2016) Samfunnets behov og samfunnsmessige effekter skal legges til grunn. Konseptvalgutredningen skal anbefale konsept på grunnlag av måloppnåelse, samfunnsøkonomisk analyse og andre konsekvenser. Konsepter som har liten eller ingen virkning på måloppnåelse taes ikke med som alternativ Utredningen skal være utformet slik at grunnlaget for anbefalingen lett kan etterprøves. Situasjonsbeskrivelse Behov Definering av mål Konseptutvikling Konseptanalyse Høring og fylkestingsbehandling Side86 12

87 Høring og fylkestingbehandling (juni - des 2016) Situasjonsbeskrivelse Det legges opp til at fylkesrådet sender konseptvalgutredningen på høring i perioden juni okt og at saken behandles i fylkestinget i des Behov Definering av mål Konseptutvikling Konseptanalyse Drøfting og anbefaling s Side87 13

88 Prosjekteier Fylkesrådet/fylkesråd for samferdsel Styringsgruppe Prosjektleder Samferdselssjef Ølonomisjef Leder ferger SVV Politisk samrådsgruppe Fylkesråd for Samferdsel Ordførere i kommuner i hvert delområde Ledere aktuelle regionråd Referansegrupper Hurtigbåt- og fergeutvalget Prosjektgruppe Prosjektleder Personell fra Statens vegvesen Region nord Personell fra Nordland fylkeskommune, avdeling for samferdsel Ulike interessentgrupper - Brukere.. - Næringsliv - Havbruk - Reiseliv - etc 14 Side88

89 Politisk samråd ved viktige milepæler Deltakere i disse samrådene Samferdselsråden (leder samrådet) den politiske ledelse i de kommunene som omfattes av prosjektet. Et slik politisk samråd tjener to formål: sikre at kommunenes synspunkter på de forutsetninger som legges til grunn i prosjektet blir vurdert av prosjektet og er kjent for fylkesråden. holde kommunene orientert om framdrift og innhold i arbeidet i prosjektet Nordland har mange kommuner og det vil være naturlig å organisere flere geografiske «samrådsområder». 15 Side89

90 Aktuelle milepæler for politisk samråd Behov og mål - januar 2016 Konsept beskrivelser - Mars/april 2016 Drøfting anbefalinger - mai Side90

91 Tilgrensende utredninger og andre viktige planprosesser Andre utredninger som har betydning i dette arbeidet By og regionsenterpolitikk for Nordland Øvrige relevante handlingsprogram i Transportplan Nordland Rullering av Transportplan Nordland 17 Side91

92 Gjennomføringen av ny transportstruktur Første del er å utforme prinsippene for den nye strukturen Disse godkjennes fylkestinget Andre del vil være å gjennomføre strukturen i form av konkret ruteplanlegging og innkjøp av transporttjenestene. Dette er fylkesrådets ansvar 18 Side92

93 Planleggingsområder 19 Side93

94 Tidsplan gjennomføring Gjennomføringen av «Nytt samferdselskart «avhenger av anbudsperiodene 2017 utløper mange anbud Ny transportstruktur bør legges før sommeren 2016 Tilhørende ruteplanlegging må starte så tidlig som mulig og vil følge de vanlige rutinene for høringer ved anbudsinnkjøp Det er fylkesrådets intensjon at en gjennom arbeidet med «nytt samferdselskart» også forenkler disse høringsprosessene. Side94 20

95 Side95

96 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/21 Kjerringøy kommunedelsutvalg STI-mulig Forslag til vedtak Ta kontakt med aktuelle lag og foreninger for å se om dette er noe de kan ta tak i. Sammendrag Etter Henvendelse fra Jan Mossin ang STI-muli prosjekter der det fremheves ønsker og behov for utvidet tilbud til syklister, bes KDU ta en evaluering på mulige prosjekter. Saksopplysninger I f.sak 15/1 STImuli status og videreføring, ble det vedtatt å videreføre prosjektet i 4 nye år. Fra 2013 ble Kjerringøy med i prosjektet, og i perioden er det satt av kr til tiltak på Kjerringøy. Det har vært avholdt et positivt samarbeidsmøte med våtmarksenteret RamSalten, Kjerringøy kommunedelsutvalg og Kvarven U&IL, der det ble diskutert bruk og fordeling av STImuli midler. Fra tidligere sak 15/46, henviser da til søknader om STI-muli midler. Har KDU besluttet følgende: Forslag Kjerringøy kommunedelsutvalg anbefaler at det gis støtte til begge søknadene med de omsøkte beløp. Votering Enstemmig vedtatt Vedtak Kjerringøy kommunedelsutvalg anbefaler at det gis støtte til begge søknadene med de omsøkte beløp. Vurderinger Det krever store resurser for å kunne opparbeide nye sykkelstier, og med begrenset kapasitet I form av folk kan det tenkes at dette er en jobb som må gå over flere år. Side96

97 Det er startet arbeid for å se på muligheten for sykkelsti kombinert med skiløype om vinteren fra Fjære til Liaveien. Dette gjennom Kvarven U&IL. Konklusjon Ta kontakt med aktuelle lag og foreninger for å se om dette er noe de kan ta tak i. Nærmiljøleder Øyvind Søderbom Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknad fra Ramsalten Utrykte vedlegg: Side97

98 Prosjektbeskrivelse Naturrom Kjerringøy, 2015/2016 Prosjektering og bygging av to naturrom på Kjerringøy, RamSalten våtmarksenter Bilde tatt mot Fjære Naturreservat fra planlagt naturrom Foto: T. Sandvik Tone J F Sandvik, prosjektleder ved RamSalten våtmarksenter, Kjerringøy 8093 Kjerringøy post@ramsalten.no Tlf Side98

99 Prosjektets eier Zahlfjøsen AS, 8093 Kjerringøy, Organisajonsnummer Kort beskrivelse av RamSalten våtmarkssenter Målsettingen for RamSalten våtmarksenter, Kjerringøy, er at senteret skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om våtmarker, natur og lokal kulturhistorie. Grunnlaget for dette skal være formidling og læring gjennom aktiv deltakelse og opplevelse i naturen. Våtmarkssenteret er etablert i Zahlfjøsen i Kjerringøy sentrum. Senterets etablering er finansiert av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune og Bodø kommune. Prosjektering og bygging av to naturrom i Karsvika og Fjære, utarbeidelse av undervisningsopplegg og informasjonsmateriell til begge naturrom, er neste steg i prosjektet. Prosjektbeskrivelse Et mål vi har er å inspirere folk til å bli glad i naturen, gjennom å gi dem gode opplevelser og å legge til rette for friluftsliv. Skoleelever, barnefamilier, besøkende og turister er viktige målgrupper, sammen med lokalbefolkningen. Et senter utenom det vanlige med fokus på aktivitet og opplevelse ute! Senteret er nå etablert med enkle grep og lave investeringsbehov i Zahlfjøsen, sentralt i Kjerringøy sentrum. Ut fra dette «navet» er det tenkt etablert to «naturrom» i forbindelse ved våtmarksområdet Karsvikstranda og verneområdet Fjære naturreservat. Side99

100 Foto: R Johansen Naturrommene er installasjoner ute i naturen koblet sammen med nødvendig infrastruktur som parkering, skilting, informasjon, og ikke minst høy kvalitet på tilretteleggingen. Ut fra naturrommene skal turløyper ta de besøkende videre. Det skal være mulig å nå naturrommene til fots eller med sykkel fra senterets «nav» i Zahlfjøsen. Før naturrommene er fysisk på plass vil det bli utarbeidet enkle guideopplegg for de ulike områdene i form av turkort/kart, og naturveiledningstilbud for skoleklasser og andre grupper. Slik vil senteret kunne bidra til nytenking og utvikling av naturinformasjons- og veiledningstilbud uten store investeringsbehov. Naturrommene skal: - Ha fokus på opplevelser, aktiviteter og egen sansing tilpasset de enkelte stedenes særpreg. - Ha universell utforming (følge NS 11005:2011) så langt som mulig, og tilrettelegges med skilting, parkering, merking og informasjon tilpasset stedets egenart. - Inspirere til videre utforskning av naturen. - Være et turmål i seg sjøl eller et utgangspunkt for videre turer. - Ha en utforming som er tilpasset landskapet og de natur- og kulturverdiene som er aktuelle på hvert sted. - Være mulig å nå ved hjelp av sykkel (ved siden av bil) - Kunne benyttes både med og uten guide. Det er meningen at folk kan benytte fasilitetene og finne informasjon og opplevelser på egen hånd, også utenom senterets åpningstider og bemanning. Bakgrunn Karlsøyvær naturreservat ved Kjerringøy har Ramsarstatus, sammen med Bliksvær naturreservat som 2 av 13 i Nordland/58 i Norge. Ramsarstatus innebærer at området er med på den internasjonale våtmarkskonvensjonens liste over viktige våtmarker i verden. Side100

101 Foto: R. Johansen Kjerringøy har også fire andre verneområder med kobling til våtmark; Strandåvassbotn naturreservat, Strandå/Os landskapsvernområde med fuglelivsfredning, Fjære naturreservat og deler av Barnas nasjonalpark Sjunkhatten nasjonalpark. I disse dager utarbeides det planer om et marint vern av Karlsøyfjorden, havområdet mellom Karlsøyvær og Kjerringøy. For å snu fokus fra at vern av natur oppleves som noe negativt, til at vern blir en positiv ressurs for lokalbefolkning og næringsliv, var det drevet fram en idé om utvikling av et våtmarkssenter/ Ramsarsenter på Kjerringøy. Et opplevelses- og informasjonssenter om våtmark, med fokus på aktivitet og opplevelse ute. Prosjektidéen ble opprinnelig initiert av Kjerringøy lokalutvalg tilbake i 2004, med basis i et nasjonalt initiativ om å etablere flere våtmarksentre spredt i Norge. Kjerringøy Markedsråd BA, som er en sammenslutning av lokale aktører, tok på seg ansvaret med å videreutvikle idéen med å gjennomføre et forprosjekt. Zahlfjøsen AS har nå overtatt prosjektet, og etableringen av selve våtmarksenteret er gjennomført. Senteret er det eneste etablerte i Nordland. Det er et nasjonalt mål om å autorisere 10 våtmarksentre i Norge. RamSalten er en del av et nettverk etablerte sentre og sentre under etablering. RamSalten våtmarksenter søkte Miljødirektoratet om autorisasjon som besøkssenter våtmark, sommeren En autorisasjon utløser et driftstilskudd til våtmarkssentre fra Miljødirektoratet. Våtmarksenteret var et av ni senter som søkte sertifisering uten å nå helt opp denne gangen (Lista våtmarksenter ble autorisert som eneste senter i 2015). Begrunnelsen på avslag fra Miljødirektoratet var blant annet at senteret hadde lavt besøkstall, noe som er naturlig siden vi åpnet 20. mars Samtidig er vi i en prosjektog utviklingsfase og ikke i en driftsfase. Aktivitet i senteret og tilrettelegging ute i naturen var også et av kriteriene vi ikke nådde helt opp på denne gangen. Dette ønsker vi å gjøre noe med slik at vi står sterkere ved neste sertifiseringsrunde. Det kan her nevnes at det per dags dato ikke er sertifiserte besøkssentre for våtmark nord for Trondheimsfjorden. Side101

102 Foto: R. Johansen Oddbjørn Olsen forteller historien bak senteret på åpningen 20. mars Prosjektmål Å etablere to universelt utformede naturrom i våtmarksområder på Kjerringøy vil gi RamSalten våtmarksenter en større mulighet til å sette fokus på, og drive formidling av naturglede og læring i naturen til barn, unge og voksne i hele Saltenregionen. Naturrommene skal brukes som utgangspunkt for naturformidling om våtmarksområder og verneområder på Kjerringøy og Norge generelt. Det skal lages undervisningsopplegg knyttet til hvert enkelt naturrom der en naturveileder gjennomfører opplegg sammen med grupper (skoleklasser eller andre besøkende). Naturrommene skal i tillegg være tilgjengelig for alle besøkende, uten naturveileder, og gi nødvendig og informativ informasjon om området de ligger i. Det skal gå sti ut fra naturrommet som skal motivere til videre aktivitet i naturen. Det skal settes opp natur- og kulturinfo om områdene stiene går gjennom. Når prosjekt- og utviklingsfasen er over, er det et mål at senteret skal ha oppnådd autorisasjon som besøkssenter våtmark, inkludert fast driftsstøtte og en fast heltidsstilling som daglig leder, samt sesongansatte. Prosjektorganisering Prosjektet er overført fra Kjerringøy Markedsråd BA til Zahlfjøsen AS. Det er opprettet ei styringsgruppe på 4 personer, Bodø kommune bidrar med en person i styringsgruppen. Fylkesmannens miljøvernavdeling bidrar med bisitter. Det har vært tilsatt prosjektleder i 40% stilling fra 1. august 2014 med utvidelse til 50% stilling fra 1. august 2015 og ut året. Prosjektleder har formell kompetanse som agronom, produksjonsgartner og adjunkt med tilleggsutdanning og realfagslærer. Hun har gått etablererkurs, driver eget firma og jobber blant annet med naturformidling i skoleverket. Hun har permisjon fra sin nåværende undervisningsstilling i grunnskolen ut juni 2016 i første omgang. Bosatt på Kjerringøy. Side102

103 Grunneiere er positive samarbeidspartnere i prosjektet og Statens vegvesen har allerede fysisk startet arbeidet med å legge til rette for avkjøringer/parkeringsplasser på to av naturrommene. En veiundergang er allerede på plass. Det er naturrommene i tilknytning til disse parkeringsplassene vi vil starte byggingen av. Vi har fått en muntlig avtale med Byggmester Gunnar Johansen (Byggmakker, Bodø), om sponsing av materialer og verktøy til prosjektet. Denne avtalen følger vi opp. Arkitekt Sami Rintala og RamSalten våtmarksenter har inngått en avtale om byggingen av naturrommen. Arkitektstudenter fra Oulo og Umeå skal sammen med Sami Rintala tegne og bygge naturrommene sommeren Dette blir den første nordkalottworkshop noensinne. Samarbeidspartnere Det ligger et stort arbeide i forprosjektet. Her har bidragsyterne vært Fylkesmannen i Nordland, Miljødirektoratet, Nordland Fylkeskommune, Statsskog og DA Bodø. - Det er allerede bevilget skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland for Videre vil vi søke om skjønnsmidler for STImulimidler søkes i løpet av Irisfondet søkes det midler fra, september Byggmakker v/gunnar Johansen har sagt seg villig til å bidra med materialer og verktøy til workshop. Andre: - Nordland Nasjonalparksenteret (NNPS) i Saltdal er gode samarbeidspartnere når det gjelder naturveiledning og naturformidling. Vi har både norske og utenlandske besøkende, det samme har NNPS. Vi kan dra nytte av deres kunnskaper og erfaringer rundt dette. Avtale foreligger. - Universitetet i Nordland, UIN, ønsker vi å trekke inn i prosjektet når det gjelder forskning og aktiviteter inne biologi og akvakultur. Vi er i dialog med UIN. - Kjerringøy skole skal samarbeide med oss om utarbeidelse og utprøving av undervisningsopplegg. Dette for å sikre kvaliteten på, og utbytte elevene vil ha av oppleggene. Nå undervisningsoppleggene er klare, skal tilbudet gå ut til alle skoler og barnehager i regionen. - Salten Naturlag er allerede gode samarbeidspartnere når det gjelder kurs/aktiviteter. De innehar stor kompetanse på artskunnskap som har gitt, og gir prosjektet viktig kompetanse innen områdene vi jobber med. - Kvarven U&IL vil vi samarbeide med om tilrettelegging av sti og skilting. Side103

104 Vi er nå inne i en prosess der vi ser på mulighetene til å samarbeide med andre aktører innen naturformidling og artskunnskap, samt aktiviteter. Havørnklubben og NOF er naturlige faglige samarbeidspartnere og ser nytten av et gjensidig samarbeide med RamSalten. Det utarbeides i disse dager en ny virksomhetsplan for 2016, der de nevnte aktørene bidrar. Aktiviteter Midlene prosjektet får tilført skal brukes til prosjektering, bygging/tilrettelegging, skilting og utarbeiding av informasjons- og undervisningsmateriale for de to naturrommene, Karsvika og Fjære. Det skal i tillegg etableres stier ut fra naturrommene. Målgrupper - Skoleelever/skoleklasser. Det skal utarbeides undervisningsopplegg for skoleklasser i grunnskolen, slik at skoler kan benytte seg av opplegg ute i naturen i tilknytning til naturrommene. Med eller uten naturveileder. - Videregående skoler har i dag tilgang til selve senteret og kan legge deler av undervisningen hit. Både til feltarbeid, men også som læringsarena. - Familier/lokalbefolkning bruker selve senterets aktiviteter i dag. De vil dra nytte av naturrom som er tilrettelagt på en trygg og god måte for barna, samtidig som de kan bruke naturrommene som samlingssted og utgangspunkt for vider utforskning av og i naturen. - Turister/besøkende er mer aktive på opplevelser ute i naturen nå enn før. Tilrettelagte naturrom øker infrastrukturen og er med på å "styre" gruppen inn til områder de kan få gode naturopplevelser på. Med å gi god naturinformasjon på disse stedene, vil den allmenne kompetansen økes. - Bevegelseshemmede skal nås ved at naturrommene skal være universelt utformede og lette å nå frem til fra etablert parkeringsplass. Målgruppene involveres på forskjellig vis; Det gis informasjon om naturrommene i selve våtmarksenteret i Zahlfjøsen. Informasjonsmateriell i form av brosjyrer, turkort og kart. Naturrommene kan besøkes på egenhånd, eller det kan tilbys naturveiledning/guiding fra senteret. Her vil det også etter hvert bli mulighet for å leie sykler slik at de som ønsker det, kan komme seg til naturrommene på en miljøvennlig måte. Naturrommene skiltes med relevant naturinformasjon om våtmark og verneområder. Side104

105 De etablerte naturrommene skal være et springbrett for videre naturutforsking ved hjelp av merkede stinett. Resultat Vi ønsker å videreformidle viktig naturkunnskap til mange, spesielt barn og unge. Gjennom dette utvikle forståelse og respekt for natur og miljø. Vi ønske å oppmuntre til fysisk aktivitet og trivsel i naturen. Dette vil gi en fysisk og psykisk gevinst for brukerne. Det å dra ut i naturen blir et lavterskeltilbud pga god tilrettelegging. Å legge til rette for funksjonshemmede bidrar til at flere kommer seg ut og får oppleve naturen på en god og sikker måte. Det kan nevnes at det generelt er mangel på infrastruktur for besøkende som ønsker aktive opplevelser på Kjerringøy, og RamSalten med sine naturrom er et svar på dette. Tilrettelegging av parkering og turmål gir også en trafikksikker gevinst. Effekter RamSaltens naturrom vil bidra til økt helseeffekt, miljøeffekt og større forståelse for sammenhenger i naturen og hvorfor enkelte naturområder er vernet. Naturvennlig bruk av verneområder og våtmarksområder står sentralt. RamSalten vil bidra sterkt til å utvide tilbudet til turister som besøker Kjerringøy. Reiselivsaktører får flere tilbud å spille på. RamSalten med naturrom av høy kvalitet og ulike opplevelsestilbud vil bidra til å øke Kjerringøys attraksjonskraft. Dette vil igjen skape ringvirkninger innen reiselivsnæringen og dette gir rom for flere arbeidsplasser innen reiseliv på Kjerringøy. Momenter som er avgjørende for suksess: - Først og fremst økonomi til å gjennomføre prosjektet. - En prosjektleder med sterkt engasjement og kompetanse i prosjektet. - God kommunikasjon og godt samarbeide mellom prosjekt, kommune, fylke og samarbeidspartnere. Naturrommene og naturveiledningstilbud vil sette RamSalten våtmarsenter i en bedre posisjon ved neste søknadsrunde hos Miljødirektoratet om sertifisering som besøkssenter våtmark. Side105

106 Geografi Naturrom Fjære Naturrommet har lokalisering ved Fjære naturreservat. Fjære naturreservat ligger på andre siden av veien og naturrommet vil ha god utsikt mot reservatet. Se kart under. Fjære naturreservat er et verdifullt kystområde, med naturlig tilknyttet planteog dyreliv. Det har et spesielt særegent sanddynesystem. Brunt: Gangsti og naturrom Lyseblått: Sti ut fra naturrommet mot forhistorisk strand og gjerdeklyv Gult: Parkeringsplass Ut fra parkeringsplassen etableres det en gangsti opp mot naturrommet. Dette arbeidet begynner så snart telen går, våren Gangstien skal være universelt utformet og ha utforming som ei kai. Dette for å sikre en god og sikker tilgang til naturrommet for funksjonshemmede. Området har et sanddynesystem og er beplantet med furu for å holde på sanden. Stedet kan brukes som referanseområde for informasjon om naturreservatets særegenheter. Både når det gjelder sanddynesystem, plante- og dyreliv. Ved stiens ende ligger ei åpen forhistorisk strand som viser havnivået under istiden. Stranden ligger om lag 40 meter over dagens havnivå og er et godt utgangspunkt for undervisning om geologi og historikk. Side106

107 Forslag til hvordan naturrom Fjære kan se ut fra innsiden: Fra utsiden: Arkitekttegninger Rintala Egertsson Arcitects Side107

108 Naturrom Karsvikstranda Naturrommet har lokalisering på Karsvikstranda mot Misten Fergeleie. Dette er ei strand som er mye brukt i dag til rekreasjon og friluftsliv. Statens vegvesen har nå etablert parkeringsplass og veiundergang, noe som er viktig for sikker ferdsel ned mot stranda. Det er etablert strandvolleyballbane midt oppe på strandområdet- Se kart under. Sandstrand som ligger like ved hovedveien. Her er det god utsikt mot Mistfjorden i Sjunkhatten nasjonalpark og Karlsøyfjord som er foreslått som marint vernet område. Her vil det være naturlig å fokusere på marin økologi og livet i havet fra 0-6 m dyp. I tillegg vil det være naturlig å fokuseres det på dyre- og plantelivet i området. Brunt: Gangsti og naturrom Lyseblått: Sti ut fra naturrommet mot Litjvika, ei mye brukt strand for friluftsliv og rekreasjon Gult: Parkeringsplass og veiundergang Ut fra veiundergangen etableres det gangbane mot naturrommet og sti mot Litjvika. Ei lita, men meget godt brukt strand. I dag er det ingen opparbeidet sti fra undergangen til Litjvika. Det er klipper og berg man må forsere for å komme dit i dag, og dette hindrer ferdselen, samt skaper farlige situasjoner for de som ferdes der i dag. Tidsplan Sensommer/høst/vinter prosjektering av naturrom Korsvika og Fjære, samt utarbeidelse av undervisningsopplegg og informasjonsmateriale. Side108

109 Byggestart av naturrommene i Korsvika og på Fjære, sommer Sensommer/høst Åpning av naturrommene i Korsvika og på Fjære. Økonomi Kostnadsplan Budsjettpost SUM Anlegning av parkeringsplasser Dugnadsarbeid Innleid maskinarbeid Kost/losji til deltagere workshop Materialer/utstyr Prosjektering naturrom, utarbeiding av undervisningsopplegg Skilting/infotavler Sti ut fra naturrommene Universelt utformet gangsti, Fjære Workshop med Sami Rintala SUM kostnader Finansieringsplan Finansieringspost SUM DA-midler, Nordland fylkeskommune Egeninnsats/dugnad Irisfondet, tilskudd Skjønnsmidler, Fylkesmannen i Nordland Sponsing Byggmakker, Bodø Statens vegvesen Stimulimidler Olav Thon Stiftelsen SUM finansiering Kjerringøy Tone Sandvik Prosjektleder, RamSalten våtmarksenter Saksbehandler: Gotfred Jensen Side109

110 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/22 Kjerringøy kommunedelsutvalg Fellesmøte Forslag til vedtak. Kjerringøy KDU stiller på møtet og gjør nødvendig forarbeid i de ulike komiteene. Sammendrag Fellesmøter mellom kommunedelsutvalgene og avdelinger i Bodø kommune våren Den 26. juni 2015 ble det avholdt et møte mellom kommunedelsutvalgene og nevnte avdelinger. Formålet med møtet var følgende: Å klarlegge hvordan man kan skape økt samhandling mellom kommunedelsutvalg, nærmiljøledere og avdelinger i kommunens administrasjon med fokus på stedsutvikling og nærmiljøarbeid. Saksopplysninger På møtet den 26. juni 2015 var et av innspillene at prioriterte tiltak fra kommunedelsutvalgene i større grad måtte samordnes med de avdelingsvise budsjettprosessene. På bakgrunn av dette var det enighet om at det avholdes årlig møte mellom hvert enkelt kommunedelsutvalg og NUA, kultur og evt teknisk avdeling, der utvalgene forbereder prioriterte saker de ønsker forankret i kommunen fra sin kommunedel. Kjerringøy kommunedelsutvalg har fått avsatt tid til fellesmøte med de kommunale avdelingene: Onsdag 25. mai kl Side110

111 Vurderinger Kjerringøy KDU, må i forkant av møtet, finne de saker som de ønsker å fremlegge til de ulike avdelingene. Det må også bestemmes hvem som stiller på møtet. Konklusjon og anbefaling Kjerringøy KDU stiller på møtet og gjør nødvendig forarbeid i de ulike komiteene. Det kan også være lurt at hver enkel komite er representert i forhold til hvilken avdeling det henvendes til. Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: 1 Referat fra fellesmøte Utrykte vedlegg: Side111

112 Notat til orientering Politisk sekretariat Dato: Saksbehandler:... Berit Skaug Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2015 Saksnr./vår ref.: /4139 Arkivkode:... Referat fra fellesmøte Tid og sted: Formannskapssalen, rådhuset kl Deltakere: Asgeir Jordbru, nærings- og utviklingsavdelingen Arne Vinje, kulturkontoret Berit Skaug, politisk sekretariat Gotfred Jensen, nærmiljøleder Skjerstad Synnøve Blix, nærmiljøleder Tverlandet/ Saltstraumen Ida Bendiksen, nærmiljøleder Kjerringøy Odd Willy Hansen, Saltstraumen kommunedelsutvalg Elisabeth Nilsen, Saltstraumen kommunedelsutvalg Kirsten Limstrand, Tverlandet kommunedelsutvalg Kristin Sandstrak, Tverlandet kommunedelsutvalg Møtets formål: Å klarlegge hvordan man kan skape økt samhandling mellom kommunedelsutvalg, nærmiljøledere og avdelinger i kommunens administrasjon med fokus på stedsutvikling og nærmiljøarbeid. 1. Innspill fra kommunedelsutvalgene Saltstraumen: Områdereguleringsplan er ute på høring vedtas av bystyret til høsten. Skal følges opp med handlingsplan og midler i forhold til økonomiplan og budsjett. Må få midler til oppfølging. Organisering av stedsutvikling er en utfordring. NUA må ta ansvaret for de store føringene som legges. Profesjonalisering av rollen med søknadsutforming. Nærmiljøkontorene viktig for det frivillige arbeidet i lokalmiljøene. Formål: å utvikle gode og levende lokalsamfunn. Det ligger et uforløst potensiale her prosesser kommer ikke videre på grunn av manglende forankring i kommunen. Noen må ta tak i stedsutviklingsprosjektene og drive disse videre på vegne av BK. Nærmiljøkontorene blir sentrale aktører for koordinering av frivillig innsats i lokalmiljøet. Kommunedelsutvalgene og nærmiljøledernes innspill må i større grad integreres i kommunens planverk og prosjektportefølje. Vanskelig å få gjennomslag for prosjekter/ søknader eksternt uten denne tilknytningen. Tverlandet: Side112

113 Fokus på å skape møteplass på Tverlandet torgfunksjon/ parkfunksjon. Bruke midler tilsvarende Stimuliprosjektet i forhold til det å skape møteplasser. Velkommen til Tverlandet behov for infotavler i lokalmiljøene. Mangel på utleieleiligheter. Trenger kommunen som drahjelp. Stor utvikling på Tverlandet med mange nytilflyttere, viktig med tiltak som skaper sentrum i sentrum for å bevare lokal identitet. Handlingsplanen må iverksettes. Nærmiljølederen er viktig for koordinering. Kjerringøy: Som nærmiljøleder er man avhengig av god hjelp og støtte i forhold til hvordan man kan jobbe med stedsutvikling. Trenger administrativ backup. Boligutvikling står på stedet hvil. Utleieboliger mangler. Byjubileumet viktig med avklaring på andel av midler. Skjerstad: Boligbygging er et gjennomgangstema som opptar alle kommunedelsutvalgene. Viktig å komme i god dialog med kommunen på hvordan dette kan løses. Ønskelig å få kommunen med på å bygge utleieboliger. 2. Nærings- og utviklingsavdelingen v/asgeir Jordbru: God søknadsskriving er en vesentlig suksessfaktor. NUA kan bidra med søknadsskriving. NUA har et bredt nedslagsfelt som virker inn på mange av områdene som utvalgene jobber med. Stedsutviklingsmidler det satses på de ti store stedene i Nordland. Lokalsamfunnene kan søke, men det må ha kommunal forankring med det formål å bidra til regional utvikling på tvers av kommunegrensene. Kommunedelsutvalgene/ nærmiljølederne må være aktive på å få sakene inn til NUA. Nøkkelen ligger der. Krav til finansiering av enkeltprosjekter politisk forankring er avgjørende. Det jobbes med Skjerstad i forhold til boliger. Ulike støtteordninger må ses i en sammenheng. Bodø kommune skal overta forvaltningen av vernede naturområder. 3. Kulturkontoret v/ Arne Vinje: Viktig med prinsipiell avklaring i forhold til stedsutvikling hvordan skal man få til godt samarbeid? Behov for å avstemme innhold, økonomi og interesser. Kultur ofte enkeltprosjekter som kan ha elementer av stedsutvikling. Kulturprosjektene inngår i en plan som er politisk vedtatt. Kulturkontoret henter ut i midler gjennom prosjekter, kan yte stor bistand prosjektmessig og søknadsmessig. Skape dialog men man må være inneforstått med behovet for prioriteringer. Prisverdig med engasjement - men klarer ikke løse alle oppgaver. 4. Øvrige innspill/ diskusjon til oppfølging:! Bruke kommunens ansatte eks parkvesenet til å gjøre oppdrag også i distriktene. Beplanting i lokale sentra mm. Referat fra fellesmøte av 3 Side113

114 ! Ønske om seminar om lokal næringsutvikling/stedsutvikling i lokalmiljøene.! Viktig å få inn lokal egeninnsats/ dugnad som egenkapital i prosjektsøknader.! Kan det utarbeides en oversikt over hvor kan man søke om midler?! Jobbe på tvers av utvalgene møte på interessegrunnlag?! Stormøte med hvert kommunedelsutvalg i forkant av budsjettarbeidet mai/ juni. Aktuelle saker meldes inn i forkant slik at relevante saksbehandlere stiller med representasjon fra NUA, kulturkontoret og teknisk avdeling.! Kommunal garanti for utleieboliger? Evt. bruke til kommunale formål.! Byjubileumet kulturkontoret har ansvaret for hoveduka. Det er gitt tilsagn på til kommunedelsutvalgene. De andre midlene skal brukes på organisasjoner mm som gjennomfører tiltak.! Nærmiljølederne bør gjennomføre møte med prosjektledelsen for byjubileumet snarest. Må få avklart hva det kan søkes til.! Arrangere distriktsdag i Stormen? 5. Aksjonspunkter: 1. Nærmiljølederne må være aktive inn mot kommunens øvrige administrasjon. Dette både i forhold til løpende oppfølging av saker i kommunedelsutvalgene, og også ha «radar» i forhold til saker som skal til politisk behandlingen som vedrører kommunedelene. 2. Saksbehandlere i kommunen må ha økt bevissthet på å sette saker som fremmes til politisk behandling til behandling i kommunedelsutvalgene. Det samme gjelder å invitere nærmiljøledere/ kommunedelsutvalg med i relevante prosesser, arrangementer, kurs m.m. 3. Det avholdes møte mellom hvert enkelt kommunedelsutvalg og NUA, kultur og evt teknisk avdeling årlig og som beskrevet i referatet. Berit Skaug Referent Referat fra fellesmøte av 3 Side114

115 PS16/23Referatsaker Side115

116 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/5 Kjerringøy kommunedelsutvalg Orientering fra komiteene Saksopplysninger Sammendrag av arbeidet i de ulike komiteene fra sist møte Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side116

117 Kjerringøy nærmiljøkontor Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2822 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/6 Kjerringøy kommunedelsutvalg Informasjonsmøte Sammendrag Kjerringøy kommunedelsutvalg avholdt møte på Kjerringøy bryggehotell. Saksopplysninger Kommunedelsutvalg ønsker å jobbe tett med lokalmiljøet, og derfor ble det valgt en mer uformell setting for møtet på hotellet. Det var også en fin mulighet for å få presentert nærmiljøleder. Vurderinger Konklusjon Kommunedelsutvalget kan evaluere dette møtet og sette eventuelt nye saker inn i handlingsplanen. Dette gjøres frem mot møtet Øyvind Nohr Søderbom Nærmiljøleder Saksbehandler: Øyvind Nohr Søderbom Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Referat fra folkemøte Utrykte vedlegg: Ingen Side117

118 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /2822 Referat Kjerringøy nærmiljøkontor Dato: Møtestart: Sted: Kjerringøy bryggehotell Referat fra folkemøte Til stede: Kommunedelsutvalg Torgeir Eide (Leder) Ingvild Greve Alsos Lisa Solheim Rita Nohr Jan Mossin Marianne Nyheim Eide Øyvind Nohr Søderbom (nærmiljøleder/sekretær) Folkeoppmøte: 12 stk Formålet med møtet var for Kommunedelsutvalget å starte samarbeidet med lokalmiljøet. Møtet ble derfor avholdt på Hotellet i uformelle omgivelser, med servering av frukt og kaffe. Møtet åpnes ved at nærmiljøleder ønsker alle velkommen. Leder av kommunedelsutvalget (utvalget) har en kort presentasjon av utvalget. Medlemmene presenterer seg selv. Nytilsatt nærmiljøleder presenterer seg, og om funksjon som sekretær for utvalget. Presentasjon av struktur for utvalget og arbeidet gjennom komitearbeid. Hvem som er leder i komiteene og kort presentasjon av disse. Torgeir Eide presenterer Bodø kommunes rammevedtekter for kommunedelsutvalgene. Nærmiljøleder presenter Kjerringøy som bygd. Hvilke muligheter det er her innen lag/foreninger, arbeidsmarked og natur. Og ønsket samspill mellom bygd, kommunedelsutvalg og nærmiljøkontor. Torgeir Eide framlegger utkast til handlingsplan for utvalget (se vedlegg 1) Etter dette åpnes det for innspill og dialog med oppmøtt befolkning. Det var flere som hadde innspill til utvalget. Side118