Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte

Transkript

1 Synsuka Temauke om syn og det å være blind Arbeidshefte Monica Aanstad og Arne Kjeldstad STATPED SKRIFTSERIE NR. 58 B

2

3 Forord Arbeidsheftet ble opprinnelig laget i forbindelse med Synsuka 2006 for 5. trinn på Vestbygda skole i Drammen. Erfaringene fra uka har medført at vi har supplert heftet med en del informasjon og oppgaver. Vårt håp er at flere vil se viktigheten av å gjennomføre ei synsuke på ulike trinn. Arbeidsheftet kan benyttes som et idéhefte. Læreren kan plukke den informasjon og de oppgaver som passer for trinnet. Oslo / Drammen, desember 2007 Monica Aanstad synspedagog Vestbygda skole Arne Kjeldstad seniorrådgiver Huseby kompetansesenter 3

4 Innhold Forord...3 Del Fakta om øyet...6 Oppsummering av øyets anatomi...9 Synsfunksjon...10 Visste du at...12 Oppgaver om syn...13 Løsninger på oppgavene Del Punktskrift...26 Oppgaver punktskrift...28 SLÅ RING...30 Aktuelle nettsteder...31 Informasjon om øyet og syn Annet

5 Del 1 Tema - syn Utgangspunktet for dette heftet er VISION - A School Program for Grades 4-8 National Eye Institute 5

6 Fakta om øyet Øyet består av flere deler Kilde: Lyset kommer inn gjennom hornhinna. Derfra går lyset forbi regnbuehinna og linsa, gjennom glasslegemet før det treffer netthinna. Linsa: Linsa og hornhinna bryter lysstrålene slik at det kan dannes et skarpt bilde på netthinnen. 6

7 Linsa blir holdt på plass ved hjelp av mange fine fibre. Disse fibrene er festet til muskler som gjør at linsa kan forandre form. Når det en ser på kommer nærmere, må linsa forandre form for at en skal se gjenstanden klart. Pupillen: Pupillen er den svarte prikken en ser midt i øyet. Lyset kommer inn i øyet gjennom denne. Pupillens størrelse avhenger av hvor lyst eller mørkt det er. I sterkt lys blir pupillen liten. Da kommer det lite lys inn i øyet og vi unngår å bli blendet. Når det er mørkt, blir pupillen stor, og det kommer mye lys inn i øyet. Regnbuehinna: Når vi ser inn i øyet, er det en farget ring rundt pupillen: Dette er regnbuehinna. Vanligvis er den brun eller blå, men det finnes mange forskjellige varianter. Et annet navn på regnbuehinna er iris. Regnbuehinna er med på å regulere lyset som kommer inn i øyet og treffer netthinna. Hornhinna: Hornhinna sitter ytterst på øyet. Den har ingen blodårer (da ville den ikke vært gjennomsiktig og for lite lys ville kommet gjennom). Noen kaller hornhinna for "øyets vindu". Den er noe buet. Hornhinna har en diameter på mm. 7

8 Hornhinna har flere viktige oppgaver. Den beskytter den ytre delen av øyet. Sammen med linsa bryter hornhinna lyset. Ved sprut mot øyet, kan hornhinna bli skadet. Dette gir mye smerter. Ved å fjerne det som har kommet inn på hornhinna, vil den gro sammen igjen. Hvis det ikke er en alvorlig skade, blir den like fin som før. Senehinna: Senehinna utgjør den ytterste veggen på øyeeplet og beskytter øyet. Den er sterk og seig. Det hvite i øynene er senehinna. Årehinna: Årehinna inneholder blodårer som forsyner øyet med blod. Netthinna: Netthinna består av sanseceller som fanger opp synsinntrykk. Den består av ca. 125 millioner staver og ca. 6 millioner tapper. Tappene gir fargesyn og skarpt syn, og stavene gir svart-hvittsyn og syn i mørke. Fra netthinna sendes synsinntrykkene via synsnervene til synssentret bak i hjernen. Der tolkes synsinntrykkene. Den gule flekken (synsgropa): Den gule flekken er et lite område av netthinna som er formet som en grop. Her sitter synscellene tettest. Det er dette området på netthinna en bruker når en skal se på detaljer. Synsnerven: Synsnerven samler synsinntrykkene fra stavene og tappene på netthinna og sender dem videre til hjernen. Synsnerven går fra øynene til synssentret bak i hjernen. Den blinde flekken: Den blinde flekken er et lite område i øyets netthinne. Der forlater synsnerven øyet. I dette lille området er det ingen sanseceller, og et blindt felt oppstår. Hjernen fyller ut dette blinde feltet med informasjon delvis fra det andre øyet, slik at vi vanligvis ikke er oppmerksomme på den blinde flekken. Glasslegemet: Glasslegemet er en klar geleaktig væske inni øyet. 8

9 Oppsummering av øyets anatomi Kilde: 9

10 Synsfunksjon Nærsynt og langsynt Noen trenger briller fordi de er nærsynt eller langsynt. Nærsynthet og langsynthet kommer av en brytningsfeil i øyet. Dette kan gjøre det vanskelig å se og lese. Både barn og voksne kan ha behov for å få korrigert øynene med briller. Synsfelt Ulike øyesykdommer gir forskjellig synsfelt. Sentralt utfall gir vansker ved lesing. Perifert utfall gjør det vanskelig å orientere seg og ta seg fram ute. Normalt syn Svaksynt Perifert synsfeltsutfall Sentralt synsfeltsutfall Uregelmessig synsfeltutfall Fargesynet Fargesyn er evnen til å oppfatte ulike farger. Dårlig fargesyn finner vi oftest hos menn. Det mest vanlige er å ha redusert evne til å skille rødt fra grønt. Rødt og grønt oppfattes da som nyanser i grått. I slike tilfeller sier vi at vedkommende er fargesvak. Noen svært få personer er helt fargeblinde. 10

11 Vi ser ikke bare med øynene Øynene våre er satt sammen av mange deler som jobber sammen. De tar imot det visuelle bildet, fokuserer og sender beskjed bak til hjernen. Det er tre forutsetninger som må til for å ha syn: øye, synssenter som fungerer (hjerne) og lys. Når lysstrålene passerer hornhinna og linsa, blir de brutt. Da dannes det et bilde opp-ned på netthinnen. Synsnerven sender impulser til synssentret i hjernen. Her tolker hjernen det vi ser. Optisk illusjon - hva ser du nå? Det er ikke alltid vi ser det vi tror vi ser. Noen ganger lar vi oss lure. Hjernen styrer synsinntrykket vi får. Dette kan gi ulike oppfatninger av hva vi ser. Optiske illusjoner kan vise oss hvordan øyet og hjernen jobber sammen for å skape syn. Test deg selv med oppgavene på s. 13. Ta vare på øynene! Øyeskader er en av årsakene til nedsatt syn og blindhet. Det er viktig å ta vare på øynene. Mange av de uhellene som skjer, kan en unngå. Øynene er følsomme, og en merker fort hvis man har fått rusk på øyet. Det er fint er at øynene våre er godt beskyttet mot støv og rusk. - Øynene våre ligger litt innsunket i hodeskallen. Dette beskytter øynene ved for eksempel slag mot hodet - Øyebrynene fanger opp lys, slik at ikke alt lys treffer øyet. - Øyelokkene lukker seg og hindrer at ting kommer inn på øyet. - Øyelokkene hindrer også at øynene tørker når vi sover. - Øyevippene vokser på utsiden av øyelokkene og beskytter også mot ting som kan komme inn på øyet. Tårer holder øynene fuktige. Men tårer hjelper også til med å vaske bort rusk som kan irritere øyet. 11

12 Visste du at.. babyer har veldig dårlig syn når de blir født? Derfor er det viktig at de får lys og synsinntrykk de første ukene de lever... røde øyne på bilder er refleksjon fra netthinna? Når blitzlyset treffer netthinna reflekteres lyset tilbake... et menneske blunker hvert femte sekund? Det betyr at de fleste har øynene lukket i nesten 30 minutter mens man er våken, hver dag... skorpioner har tolv øyne?.. rovfugler som falk og ørn, ser åtte ganger bedre enn mennesker? Ørnen kan se et lite bytte på en kilometers avstand... tropiske fisker og mange dyr med sterke farger har flere synsceller enn mennesker? Dette gjør at disse fiskene og dyrene kan se farger vi ikke kan se. 12

13 Oppgaver om syn 1. Optiske illusjoner Er de øverste linjene på figurene like lange? Hvilken av froskene har størst munn? Er linjene (strekene) rette eller bøyde? Er hatten breiere enn den er lang? Er det linje A eller B som fortsetter som C? Hvilke dyr ser du her? Hvor mange menn ser du? Hvor mange ansikter ser du? Går det å bygge ei slik trapp? Hva er feil her? 13

14 2. Sett riktig navn på rett sted. Bruk tegningene foran i heftet hvis du trenger hjelp. 14

15 3. Finn seks ting på dette bildet som kan være farlig for øynene. Fargelegg bildet etterpå

16 4a. Hvilke tall ser du i sirklene? 16

17 4b. Hvilke tall ser du i sirklene? 17

18 5. Tegn et bilde som kan vise to forskjellige ting (optisk illusjon). 6. Studer øynene dine i et speil, Velg et av øynene som du skal tegne. Tegn så nøye og likt som mulig. Husk øyevipper og bryn. Sett navn på de ulike delene når du er ferdig å tegne. 7. Skriv et øyedikt (eventuelt sang/rap) 8. Her har du både norske og engelske navn på deler av øyet. Skriv de engelske navnene inn på tegningen, side 14. Norske navn Bindehinne (Senehinne) Kammerveske Hornhinne Pupill Linse Regnbuehinne Strålelegeme Synsnerve Årehinne Netthinne Glasslegeme Synsgrop (Den gule flekk) Den blinde flekk Engelske navn Sclera Aqueous humour Cornea Pupil Lens Iris Ciliary body Optic nerve Choroid Retina Vitreous body Fovea Optic nerve head 18

19 9. Sett inn riktig ord. Ordene du skal bruke er: øyevipper øyebryn øye munn lese tåre briller nese stokk 10. Ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Øye - Linsa - Netthinna - Hornhinna - Pupillen S T R Å L E L E N A Y B B I N D E E D K Ø Y E H K L T G L A S S L E H T N G N M N Y J M H E I I S M E N O I L P U P I L L E N E I I S M E N O N H O R N H I N N A 19

20 11. Ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Regnbuehinna - Glasslegemet - Bindehinna - Strålelegemet - Øye - Kammerveska - Synsnerven - Synsgropa - Pupillen - Årehinna - Netthinna - Hornhinna - Den blinde flekk S T R Å L E L E G E M E T D A Y B B I N D E H I N N A E D K N F A H K L O P E E C N G L A S S L E H E M E T H B N G N M N Y J M N U A T O L E I I S M E N O Æ N T H R I L P R Å T E R S T Y E I N N L Ø B R O V R V G A B N H D I K A E C D A V E R L N I E P H G H P C H J E N O A N F U M O I Ø S I A K S L P N J P J T N R Y V U W A K V A E R E G N B U E H I N N A T K A F C A U G I K H N D S B K 12. De engelske ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Eye - Lens - Retina - Cornea - Pupil E Y E S A E L E N A Y B B I N D E E D K Ø Y E H K L T G L E N S L E H R N G N M N Y J M E E I I S M E N O T L P U P I L L E I E I I S M E N O N H O R C O R N E A 20

21 13. De engelske ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Iris - Eye - Retina - Lens - Cornea - Macula - Pupil - Cell - Nerve - Sclera - Fovea - Vitreous body - Choroid R A C L I N E R V E A S D P E E Y E Y T E A O Y C C B S R E T N E A C A C C W H N K P U P I L U E C L O G O E F N E S R N Y N O E R K R I O A P I I V A R T N N A O M V E I E S P A N Y S E H I N E M E I V A N I T E A O D V A E A S U O E R T I V T L R A T E C T A C U L A P I E R S O D D U T I E S D A L E Y A F L E N L L D L N S L U K R D O R V E A M A L C U R L Y A V I T R E O U S B O D Y O 21

22 Løsninger på oppgavene Sett inn riktig ord. ø ø l b m s n t ø y y e r u t e å y e e s i n o s r e v b e l n k e e i r l k r p y e p n r e r 10. Ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Øye - Linsa - Netthinna - Hornhinna - Pupillen L I N S A E L E N A Y B B I N D E E D K Ø Y E H K L T G L A S S L E H T N G N M N Y J M H E I I S M E N O I L P U P I L L E N E I I S M E N O N H O R N H I N N A 22

23 11. Ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Regnbuehinna - Glasslegemet - Bindehinna - Strålelegemet - Øye - Kammerveska - Synsnerven - Synsgropa - Pupillen - Årehinna - Netthinna - Hornhinna - Den blinde flekk S T R Å L E L E G E M E T D A Y B B I N D E H I N N A E D K N F A H K L O P E E C N G L A S S L E H E M E T H B N G N M N Y J M N U Å T O L E I I S ME NO Æ N T H R I L P R Å T E R S T Y E I N N L Ø B R O V R V G A B N H D I K A E C D I V E R L N I E P H G H P C H J E N O A N F U MOI Ø S I A K S L P N F P J T N R Y V U W A K V A E R E G N B U E H I N N A T K A F C A U G I K H N D S B K 12. De engelske ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Eye - Lens - Retina - Cornea - Pupil E Y E S A E L E N A Y B B I N D E E D K Ø Y E H K L T G L E N S L E H R N G N M N Y J M E E I I S M E N O T L P U P I L L E I E I I S M E N O N H O R C O R N E A 23

24 13. De engelske ordene nedenfor har gjemt seg her. Kan du finne dem? - Iris - Eye - Retina - Lens - Cornea - Macula - Pupil - Cell - Nerve - Sclera - Fovea - Vitreous body - Choroid R A C L I N E R V E A S D P E E Y E Y T E A O Y C C B S R E T N E A C A C C W H N K P U P I L U E C L O G O E F N E S R N Y N O E R K R I O A P I I V A R T N N A O M V E I E S P A N Y S E H I N E M E I V A N I T E A O D V A E A S U O E R T I V T L R A T E C T A C U L A P I E R S O D D U T I E S D A L E Y A F L E N L L D L N S L U K R D O R V E A MAL C U R L Y A V I T R E O U S B O D Y O 24

25 Del 2 Tema - punktskrift Louis Braille ( ) Kilde: Kilde: Rusten, R (2002). Selvinstruerende kurs i punktskrift. 25

26 Punktskrift Punktskriftalfabetet ble oppfunnet av Louis Braille i Louis Braille var en gutt fra Frankrike, og han ble blind som treåring. Louis var bare 16 år da han oppfant punktskriften. Punktskriftsystemet består av vanlige bokstaver, tall, skilletegn, matematiske tegn og notesystem. Punktskriftalfabetet tar utgangspunkt i det vi kaller en punktcelle, med seks opphøyde punkter. Punktcelle: Hver prikk i punktcella har fått sitt nummer: Punktskriften leses med det ytterste leddet på pekefingrene. Det er ikke lett å skille de forskjellige tegnene. Kilde: 26

27 27

28 Oppgaver punktskrift 1. Hvem oppfant punktskriftalfabetet, og når ble det oppfunnet? 2. Hva er en punktcelle, og hvordan ser en punktcelle ut? 3. Hva står det her? 4. Prøv å skriv navnet ditt på Braille-skriveren. Hvis du greier det, kan du lime det inn under her: 5. Skriv navnet ditt ved å merke de riktige punktene. Skriv også alderen din, navnet på skolen du går på og navna på noen av medelevene dine. 28

29 %%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%% %%%%%%%%%%%%%% 29

30 SLÅ RING Tekst og melodi: Jahn Teigen Sangen om livet, er sangen om oss og alt det vi skaper i lag. Sangen om alt det vi en gang har gjort, og det vi skal gjøre i dag. For langt har vi reist og langt skal vi dra, og veien mot målet er lang. Men hvis vi står sammen om det som skal bli vil framtida bli som vår sang. Hold ut, hold sammen slå ring om det vakre som fins. Slå ring om hverandre, slå ring om din bror, og alt det som spirer og gror. Sannheten lever i deg og i meg og alle som våger å se. Men den kan være en vanskelig venn vi må lære oss å leve med. Men hvis vi seiler på ukjente hav mot steder vi aldri var før, da har vi reist både lenge og langt. Men lengst har vi reist i oss sjøl. Hold ut, hold sammen slå ring om det vakre som fins. Slå ring om hverandre, slå ring om din bror, og alt det som spirer og gror. (synges 3 ganger) 30

31 Aktuelle nettsteder Informasjon om øyet og syn Norges Blindeforbund. Velkommen til synshemningssimulatoren Norges Blindeforbund. Øyesykdommer. Informasjonsbrosjyrer om forskjellige øyesykdommer. Ver=1 Norges Blindeforbund. Se våre brosjyrer. En oversikt over Norges Blindeforbunds brosjyrer. &Ver=1 Synskadades Riksförbund. Synskador. Tusen sätt at se. Informasjonsbrosjyre Synskadades Riksförbund. De vanligaste ögonsjukdomarna Lighthoyse International. All about low vision. Hjemmeside på engelsk med mye stoff om syn og svaksynthet. Ohio LIONS Eye Research Foundation. Simulations of Vision Loss. Hjemmeside på engelsk med gode simuleringer av ulike typer svaksynthet. NOAA s National Weather Service. Section 508. Accessibility. Hjemmeside på engelsk med gode simuleringer av ulike typer svaksynthet. Vitensenteret. Øyet. Enkel beskrivelse av øyet. Åskollen skole, Drammen. Skolestua vår. Øyet. Informasjon om øyet og syn. 31

32 Annet Blindes Produkter. I hjelpemiddelkatalogen fra Blindes Produkter finner en bl.a. forskjellige spill. goalball.com. Nettsted med mye informasjon om goalball. goalball.com. Goalball. Hefte med informasjon om goalball. Norges Blinderforbund. Orienterings- og mobilitetsopplæring. Norges Blindeforbund. Enkle ledsagerteknikker. eknikker.pdf Norges Blindeforbund. Braille eller punktskrift. Norges Blindeforbund. Louis Braille. Solum forlag. På denne nettadressen finner en flere bøker som er tilrettelagt for synshemmede. 32

33

34

35

36 Synsuka Arbeidshefte Heftet tar utgangspunkt i et opplegg for å bedre trivsel og læringsmiljø i en elevgruppe på 5. trinn, hvor en av elevene er blitt blind. Tanken er at jo mer kunnskap elevene har om syn og om det å være synshemmet, jo enklere er det å lykkes i faglig og sosialt fellesskap. Elevaktivitetene i dette arbeidsheftet kan forhåpentligvis gi ideer og være til inspirasjon for arbeid på andre trinn, kanskje også i forhold til andre funksjonsvansker. Til arbeidsheftet hører også et hefte som beskriver bakgrunnen for og gjennomføringen av Synsuka (Skriftserien nr. 58 A). Begge hefter kan lastes ned på Forfattere: Monica Aanstad, Vestbygda skole og Arne Kjeldstad, Huseby kompetansesenter Utgiver: Huseby kompetansesenter Bestilling: Gamle Hovsetervei 3, 0768 OSLO Telefon: Faks: E-post: huseby@statped.no Utgivelsesår: 2007 Statped skriftserie nr 58 B Rettigheter: Huseby kompetansesenter ISSN X ISBN