Årsrapport Norges Frisørmesterforbund og NFFs Servicekontor 1

Transkript

1 1

2 ORgANisAsjONsUtViKLiNg har VæRt Et sentralt OMRÅDE FOR styret Og ADMiNistRAsjONEN i DENNE perioden. FOR Å KUNNE ha gjennomføringskraft MÅ NFF VæRE EN sterk Og troverdig ORgANisAsjON. DEt har DERFOR blitt satset på Å øke ANtALL MEDLEMsbEDRiFtER, FORENKLE ORgANisAsjONsstRUKtUREN Og bedre AV økonomien. ARbEiDEt FOR gode Og FORUtsigbARE RAMMEbEtiNgELsER FOR bransjen ER helt sentralt i NFF, Og sammen MED ARbEiDEt FOR seriøsitet i bransjen har DEttE VæRt Et FOKUsOMRÅDE i perioden. DEN NyE FAgOppLæRiNgsREFORMEN, KVALitEtsLøFtEt, har FøRt til Et OMFAttENDE ARbEiD innen UtDANNiNgspOLitiKK i hele LANDsMøtEpERiODEN. NFF har ARbEiDEt både praktisk Og politisk MED EN LANg REKKE FORhOLD, gjennom NFF, NhO håndverk samt OFFENtLigE UtVALg. UtViKLiNg Og UtViDELsE AV MEDLEMsFORDELENE har hatt høy prioritet i hele perioden. DEt har VæRt FOKUsERt på At MEDLEMsKAp i NFF skal OppFAttEs Å gi KONKREtE FORDELER gjennom ULiKE innkjøpsavtaler, RÅDgiVNiNg, informasjon Og MøtEpLAssER. på de neste sidene vil styrets og administrasjonens arbeid under hvert av målene vises. NFF har i perioden satset på medlemsverving og medlemspleie. Det er gjennomført flere vervekampanjer, og etter flere år med nedgang i medlemstallet snudde tendensen i Den positive utviklingen har fortsatt i Det har også vært satset på en tydeliggjøring av NFFs viktigste medlemsfordeler og arbeidsområder gjennom informasjon til medlemsbedriftene og artikler i FRisøR. tendensen med mange utmeldinger har snudd og utmeldinger i perioden har vært færre enn tidligere år. Det er åpnet for medlemskap i NFF for andre kategorier innen samme bransje. Arbeidet med verving i tilstøtende fag, som bl.a. negledesign og hudpleie, er igangsatt. totalt har NFF fått en netto tilgang på over 50 bedrifter siden forrige landsmøte. Av disse er 12 i andre kategorier enn frisørbedrifter (negledesign). på de neste sidene vil styrets og administrasjonens arbeid under hvert av målene vises. både myndigheter, andre interesseorganisasjoner og mediene er interessert i å problematisere forhold knyttet til frisøryrket og bransjen. Dette må vi lære oss å leve med og å håndtere, først og fremst gjennom å spre faktakunnskap, noe som vil krever en stor grad av aktivt informasjonsarbeid, større profesjonalisering og økt prioritet også inn i neste landsmøteperiode. Dette stiller derfor krav til administrasjonen, NFFs styre og lokale tillitsvalgte. i denne landsmøteperioden har NFF arbeidet både med forholdet til myndighetene, og forholdet til mediene. Det er særlig tre saker som har stått på dagsorden: Mer informasjon om håndteringen av disse spørsmålene står under ulike punkter i årsrapporten. på de neste sidene vil styrets og administrasjonens arbeid under hvert av målene vises. Frisørfaget representeres gjennom henholdsvis arbeidsgivere, arbeidstakere og lærere i Faglig råd for design og håndverk. Rådet har som oppgave å ivareta kvaliteten i fagopplæringen for mer enn 40 håndverksfag. Leder i rådet er Morten Klemp, som også er nestformann i NhO håndverk. john petter Aambakk er varamedlem. NFF har spilt inn en rekke forslag og synspunkter til rådet gjennom hele landsmøteperioden, direkte eller gjennom det interne Faglige råd i NhO-håndverk. En rekke forhold er tatt opp i NhOs Kompetanseforum. Det er gitt en rekke høringsuttalelser til Faglig råd, NhO og utdanningsdirektoratet. NFF har vært representert i flere utvalg og arbeidsgrupper i regi av NhO og NhO-håndverk. Det er dessuten gjennomført møter med fagopplæringsetatene i flere fylker, samt et møte med lederen av Undervisningskomiteen, ine Marie Eriksen søreide. både i 2005 og 2006 ble ulike spørsmålet tatt opp på småtinget, hvor NFF var representert med en rekke tillitsvalgte. NFFs representanter i regionforeningen har tatt opp spørsmål med stortingsrepresentanter fra sine fylker. Alt i alt er det gjort en formidabel jobb i hele perioden for å sikre kvaliteten på utdanningen. på de neste sidene vil styrets og administrasjonens arbeid under hvert av målene vises. NFFs tilbud om rådgivning er en populær og verdsatt tjeneste. NFF tar i mot flere tusen henvendelser pr år ang store eller små problemer. i samarbeid med NhO-håndverk og NhO Regionskontorer tilbyr NFF rådgivning innen lønn, tariff, arbeidsrett og hms. NFF legger vekt på å bistå medlemmene så tidelig som mulig gjerne i form av hjelp til selvhjelp. i tillegg til rådgivningstelefonen har det derfor også vært holdt kurser i hms. Det avholdes også flere tvistesaker i året rundt om i landet. NFFs servicetilbud er en verdsatt tjeneste som stadig flere medlemmer bruker. Det ble i perioden avholdt ca 120 tvistesaker rundt om i landet. Det ble i perioden rapportert til NFF og NhO-h 1-en sak som er ført for bransjen. Innhold: NFFs styre og administrasjon har med utgangspunkt i landsmøtet 2005 nedfelt et hovedmål for organisasjonsutviklingen:. i tillegg er det satt opp tre sentrale målsettinger for NFFs organisasjonsarbeid. Disse er: Side 3 Innledning: Fra visjon til handling Side 4 Organisasjonsutvikling Mål om størrelse Mål om struktur Mål om økonomi NFFs styre og administrasjon har med utgangspunkt i landsmøtet 2005 nedfelt et hovedmål for næringspolitikken:. i tillegg er det satt opp tre sentrale målsettinger for NFFs næringspolitiske arbeid. Disse er: Side 10 Næringspolitikk Mål om etikk og omdømme Mål om arbeidslivspolitikk Mål om rammebetingelser Side 16 Kompetansepolitikk Mål om grunnutdanningen Mål om etter- og videreutdanningen Mål om kompetanseheving NFFs styre og administrasjon har med utgangspunkt i landsmøtet 2005 nedfelt følgende hovedmål for utdanningspolitikken:. i tillegg er det satt opp tre sentrale målsettinger for NFFs utdanningspolitiske arbeid. Disse er: Side 24 Medlemsfordeler Mål om kvalitet og tilgjengelighet Mål om informasjonsvirksomhet Side 28 Administrasjonen og tillitsvalgte Side 30 Styrets beretning og styret NFFs styre og administrasjon har med utgangspunkt i landsmøtet 2005 nedfelt et hovedmål for medlemsservice:. i tillegg er det satt opp tre sentrale målsettinger for NFFs medlemsarbeid. Disse er: 2

3 Landsmøteperioden : Fra visjon til handling Landsmøtet i 2005 hadde som oppgave å gjøre viktige vedtak om NFFs fremtid. Resultatet ble en helt ny visjon, nye verdier, nye løfter og prioriterte arbeidsområder. NFFs nye visjon: Vi skal skape en bedre hverdag for våre medlemmer! NFFs nye verdigrunnlag: Vi skal være modige endringsvillige engasjerte sjenerøse NFFs viktigste arbeidsråder: Organisasjonsutvikling Næringspolitikk Kompetansepolitikk Medlemstjenester og produkter NFFs løfter til medlemmene: Vi lover å være en tidsaktuell organisasjon! Vi lover å være en sterk medspiller! Vi lover å være i sentrum for utvikling! Vi lover at det skal lønne seg å være medlem! Landsmøtet ga i tillegg konkrete føringer i forhold til arbeidet med organisasjonsutvikling; disse var: Utarbeide nye og forenklede lover for NFF, samt ny lovnorm for laug. Utarbeide en ny kontingentmodell og ta denne i bruk. Avvikle fylkesforeningene, og erstatte disse med fylkeskontakter. Etablere nettverk, basert på interessefellesskap, ikke geografi. Endre gjennomføringsmodellen for landsmøtet, og arrangere landsdelskonferanser i mellomårene i stedet for en landskonferanse. Åpne organisasjonen for assosiert medlemskap for organisasjoner av betydning for bransjen, som opplæringskontorer, private frisørskoler og andre grupperinger. Åpne organisasjonen for virksomheter i tilstøtende fag, som negledesignere, make-up artister og hudpleiere. Etter landsmøtet har styret og administrasjonen arbeidet for å gjennomføre det landsmøtet vedtok. Det er arbeidet frem en konkret målplan innenfor hvert av de fire hovedsatsningsområden, med ett hovedmål, tre delmål og underliggende arbeidsoppgaver. Dette gjør at styret, administrasjonen og laugene kan arbeide sammen for å nå forbundets visjon om å skape en bedre hverdag for medlemmene. Denne årsrapporten er delt inn i de fire arbeidsområdene, og forteller hva som er gjort for å nå de ulike målene. Medlemsfordeler Medlemsbedrift Næringspolitikk Organisasjonsutvikling Kompetansepolitikk 3

4 ORGANISASJONSUTVIKLING NFF lover å være en tidsaktuell bransjeorganisasjon! Organisasjonsutvikling har vært et sentralt område for styret og administrasjonen i denne perioden. For å kunne ha gjennomføringskraft må NFF være en sterk og troverdig organisasjon. Det har derfor blitt satset på å øke antall medlemsbedrifter, forenkle organisasjonsstrukturen og bedre økonomien. 4

5 NFFs styre og administrasjon har med utgangspunkt i landsmøtet 2005 nedfelt et hovedmål for organisasjonsutviklingen: NFF skal være en sterk og troverdig næringsorganisasjon. I tillegg er det satt opp tre sentrale målsettinger for NFFs organisasjonsarbeid. Disse er: Organisasjonsutvikling Mål 1: Mål 2: Mål 3: NFF skal være største bransjeorganisasjon i hår- og skjønnhetsbransjen. NFF skal ha en effektiv organisasjonsstruktur som fremmer engasjement og deltakelse. NFF skal ha en sunn økonomi. På de neste sidene vil styrets og administrasjonens arbeid under hvert av målene vises. Organisasjonsutvikling Mål 1: NFF skal være største bransjeorganisasjon i hår- og skjønnhetsbransjen Et stort forbund betyr gjennomslagskraft i viktige saker! Det har derfor blitt jobbet med flere tiltak for å styrke NFFs betydning som et sterkt og seriøst forbund for bransjen. Medlemsverving og medlemspleie NFF har i perioden satset på medlemsverving og medlemspleie. Det er gjennomført flere vervekampanjer, og etter noen år med nedgang i medlemstallet, snudde tendensen i Den positive utviklingen har fortsatt i Det har også vært satset på en tydeliggjøring av NFFs viktigste medlemsfordeler og arbeidsområder gjennom informasjon til medlemsbedriftene, artikler i FRISØR og gjennom egne brosjyrer. Det er også åpnet for medlemskap i NFF for andre kategorier innen samme bransje. Arbeidet med verving i tilstøtende fag, som bl.a. negledesign og hudpleie, er igangsatt. Totalt i 1. halvår har NFF fått 103 nye medlemsbedrifter dvs. en netto tilgang på over 50 bedrifter siden forrige landsmøte. Av disse er 12 i andre kategorier enn frisørbedrifter (negledesign). 5

6 Organisasjonsutvikling Mål 2: NFF skal ha en effektiv organisasjonsstruktur som fremmer engasjement og deltakelse En effektiv organisasjonsstruktur er en forutsetning for å fremme engasjement og deltakelse. Det har derfor vært jobbet aktivt for å gjennomføre landsmøtets vedtak om dette. NFFs lover og lovnorm for laug Det er utarbeidet ny lovnorm for laug, og denne legges fram for landsmøtet til orientering. Teksten i lovnormen er redusert med om lag 25 % i forhold til tidligere. Flere laug, blant annet Bergen og Oslo, deltok i høringsarbeidet, og disse har tatt den nye normen i bruk. NFFs lover er på samme måte gjennomgått og forenklet, og landsmøtevedtakene fra 2005 er innarbeidet, sammen med de administrative forenklinger som styret fikk i oppdrag å beslutte. Ny kontingentberegningsmodell Styret vedtok i 2006 å lage en ny kontingentberegningsmodell som skulle forenkle informasjonen som medlemmene må gi, samt lage en mer rettferdig kontingentmodell. Våren 2007 gikk derfor NFF over fra årsverksbasert til lønnskostnadsbasert beregning (samme som NHO). Fylkeskontakter og -foreninger Fylkesforeningene er nå avviklet, og eventuelle midler er overført NFF. Det er arbeidet med å etablere fylkeskontakter i hvert fylke, men dette har vist seg tidkrevende. Så langt er det valgt fylkeskontakter i 8 fylker: Oslo, Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. NFF regner med at man i løpet av 2007 er oppe i mer enn halvparten av landets fylker. Kontaktene vil bli kalt inn til et felles møte høsten Nettverk NFF har foreløpig arbeidet med utviklingen av tre ulike nettverk, med noe ulikt resultat: Storbedriftsnettverket har hatt ett møte i 2006, med tema rundt tariff og OTP. Flere møter planlegges for Konkurransenettverket har fått i gang flere aktiviteter, blant annet kurser og et system for konkurranseinformasjon. Det er god og økende oppslutning, og høy deltakelse både i nasjonale og internasjonale konkurranser. Negledesignernettverket har hatt møter i tilknytning til messen, og det gis ut egen informasjon mot denne gruppen i fagbladet. 6

7 Landsdelskonferanser I tråd med landsmøtets vedtak arrangerte NFF fire landsdelskonferanser i 2006 i Nord-Norge, Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge med alt fra 20 til 70 deltagere. Det var gode tilbakemeldinger fra alle konferansene, men det er bare på Vestlandet at oppslutningen kan sies å være tilfredsstillende. På Østlandet ble det dessuten arrangert en konferanse 6. juni 2007, i Arendal, med om lag 20 deltakere. Styrets arbeid Styret gjennomførte i alt ni ordinære styremøter i landsmøteperioden, samt ett telefonstyremøte. To av disse møtene gikk over to dager. Til disse to, samt to andre møter, har alle vararepresentantene deltatt. Det er behandlet i alt 50 saker, 28 av disse har vært beslutningssaker. Laugenes situasjon Styremedlemmene har hatt jevnlig kontakt med laugene i hele landsmøteperioden. Det meldes om liten oppslutning i stadig flere av laugene, noe som vekker bekymring. I en rekke laug er det svært liten eller ingen aktivitet, og dette gjenspeiles i oppslutningen på landsmøtene, der laug har vært fraværende ved hvert av de siste tre landsmøtene. Vi ser dessverre at flere og flere laug legger ned det lokale arbeidet. NFF står derfor i fare for å miste viktig lokal representasjon i stadig flere distrikter. Haugesund Frisørlaug har meldt at de har lagt ned lauget vinteren Follo Frisørlaug ble lagt ned i NFF har i dag 43 laug mot 53 laug i 1997, forsetter denne nedgangen vil dette få alvorlige konsekvenser for det viktige lokale arbeidet. Enkelte laug har meldt om utmeldelser etter at medlemsbedriften ble fristilt fra pliktig medlemskap. Situasjonen er ikke lik over alt. Noen laug har hatt framgang både i medlemstall og aktiviteter, og noen få har fått enkelte nye laugsmedlemmer uten forbundstilknytning. NFFs administrasjon orientert laugene fortløpende om ulike saker gjennom ulike rundskriv i perioden. NFFs administrasjon og tillitsvalgte har deltatt på en rekke arrangementer i regi av laugene i løpet av toårs perioden. Organisasjonskurs Styret og administrasjonen har videreutviklet organisasjonskursene, slik at disse kan bidra til å øke kunnskapen om NFFs arbeid og fokusområder. NFF har lagt opp en plan for målgrupper og gjennomføring i perioden Kursene legges nå opp i tre trinn: Trinn 1: Grunnleggende organisasjonskunnskap er for alle medlemmer Trinn 2: Organisasjonskunnskap er for tillitsvalgte i laug og nettverk Trinn 3: Organisasjonsledelse er for topptillitsvalgte i styret, komiteer og utvalg. Det første kurset, trinn 2, ble gjennomført i Oslo i mars 2007, med svært gode tilbakemeldinger fra nærmere 20 deltakere. 7

8 Organisasjonsutvikling Mål 3: NFF skal ha en sunn økonomi En sunn økonomi betyr at NFF har ressurser til å gjennomføre sine mål. Det har derfor blitt gjort en rekke tiltak i denne landsmøteperioden for å bedre forbundets økonomiske situasjon. Siden landsmøtet i 2005 har administrasjonen fortsatt arbeidet med å bringe forbundets økonomi i balanse. En rekke rasjonaliseringstiltak ble satt i gang i 2004 og Disse tiltakene har blitt fullført i landsmøteperioden: NHO Servicepartner har overtatt regnskapsførsel, medlemsdatabase, sentralbord og drift av datasystemer. Noen oppgaver innen medlemshåndtering, fakturering og overordnet økonomistyring er fremdeles ivaretatt internt i NFF. Administrasjonen ble nedbemannet fra 8 til 6 årsverk i løpet av I 2006 sluttet to medarbeidere, og det ble da bestemt å kun bemanne opp den ene stillingen inntil videre, i påvente av mulige stordriftsfordeler av samlokalisering med NHO Håndverk og andre håndverksbransjer. Et eget utvalg er nedsatt i regi av NHO Håndverk for å utrede dette. NFF reduserte i løpet av 2006 leiearealet i tråd med disse nedbemanningene. Foreløpig er samlokalisering med HBL og Mesterbrevnemnda i NHOs renoverte lokaler vedtatt fra Bemanningssituasjonen pr tilsier at man er sårbar for fravær ved ferier eller sykdom, og at man må være mer selektiv i utvelgelse av arbeidsområder og aktiviteter, og prioriterer de riktige sakene. Inntektsbringende arbeid har hatt høy prioritet, og de fleste aktiviteter er i stor grad selvfinansierende eller gir et positivt bidrag til økonomien. Arbeidet har resultert i at NFF og NFFS har oppnådd solide overskudd i årene 2005 og 2006, og det må kunne hevdes at NFF er over den økonomiske krisen. Det vises til eget bilag med regnskaper og noter til disse. NFF 100 år i 2007 Et viktig område for styret har vært å bidra til en bred markering av NFFs 100-årsjubileum. Styret besluttet at jubileumsåret skulle markeres med tre hovedarrangementer: Hår & Skjønnhet 2007, lokale arrangementer på stiftelsesdagen den 22. mai, og jubileumslandsmøtet i Bergen i oktober. 8

9 Hår & skjønnhet Jubileumsåret 2007 startet med den tradisjonelle Hår & Skjønnhet messehelgen i februar i Oslo, sammen med NM i frisering, make-up og negledesign. Det var i år også en internasjonal konkurranse. Helgen bestod også i prisfesten for konkurransen Årets Frisør feststemte mennesker fra inn- og utland overvar en flott prisfest i Oslo Konserthus. Se side 21 og 22 for mer detaljer. Fødselsdag 22. mai er NFFs stiftelsesdato. Styret oppfordret til at laugene skulle lage lokale tiltak og arrangementer, for egne medlemmer og for publikum. En rekke laug over hele landet har gjort en kjempeinnsats, og satt seg selv, bransjen og NFF på dagsorden. NFF sentralt sluttet seg til Oslo Frisørlaugs arrangementer, og markerte NFF med show på Karl Johan for vanlig publikum på dagtid. Om kvelden var det bransjefest med frisyreshow og underholdning på Latter på Aker Brygge. Landsmøtet Landsmøtet i Bergen den oktober markerer avslutningen på jubileumsåret 2007, selv om noen laug følger egne tradisjoner og legger sine aktiviteter til andre tidspunkter. Alt i 2003 besluttet styret å lage et historisk jubileumsskrift, og dette vedtaket ble fornyet i Resultatet foreligger som historiebok på landsmøtet, forhåpentligvis til nytte og glede både for nåværende og fremtidige bransjeutøvere. 9

10 NÆRINGSPOLITIKK NFF lover å være en sterk medspiller! Arbeidet for gode og forutsigbare rammebetingelser for bransjen er helt sentralt i NFF, og sammen med arbeidet for seriøsitet i bransjen har dette vært et fokusområde i perioden. 10

11 NFFs styre og administrasjon har med utgangspunkt i landsmøtet 2005 nedfelt et hovedmål for næringspolitikken: NFF skal skape gode og forutsigbare rammebetingelse for næringen!. I tillegg er det satt opp tre sentrale målsettinger for NFFs næringspolitiske arbeid. Disse er: n æ r i n g s p o l i t i k k Mål 1: Mål 2: Mål 3: Bidra til god etikk og godt omdømme Skape en helhetlig arbeidslivspolitikk Bidra til best mulige rammebetingelser På de neste sidene vil styrets og administrasjonens arbeid under hvert av målene vises. n æ r i n g s p o l i t i k k Mål 1: Bidra til god etikk og godt omdømme Høy etisk standard - og dermed et godt omdømme - blir en stadig viktigere del av næringslivets rammebetingelser. Dette gjelder også for frisørfaget og frisørbransjen, som har vært både i myndighetenes og medienes søkelys i hele landsmøteperioden. Styret i NFF har tatt disse utfordringene på alvor, og prioritert dette området høyt gjennom hele landsmøteperioden. Både myndigheter, andre interesseorganisasjoner og mediene er interessert i å problematisere forhold knyttet til frisøryrket og bransjen. Dette må vi lære oss å leve med og å håndtere, først og fremst gjennom å spre faktakunnskap, noe som vil krever en stor grad av aktivt informasjonsarbeid, større profesjonalisering og økt prioritet også inn i neste landsmøteperiode. Dette stiller derfor krav til administrasjonen, NFFs styre og lokale tillitsvalgte. I denne landsmøteperioden har NFF arbeidet både med forholdet til myndighetene, og forholdet til mediene. Det er særlig tre saker som har stått på dagsorden: Billigsalonger og svart arbeid Helseproblemer og produktegenskaper Priser og prispolitikk Mer informasjon om håndteringen av disse spørsmålene står under ulike punkter i årsrapporten. 11

12 n æ r i n g s p o l i t i k k Mål 2: Skape en helhetlig arbeidslivspolitikk Hvordan bransjen og faget blir oppfattet i opinionen, påvirker den enkelte bedrift. Et godt omdømme betyr mye for tilgangen på arbeidskraft. I en tid med stor og økende kamp om de beste arbeidstakerne er det derfor viktig at gode kandidater ikke velger bort yrket eller slutter på feilaktig grunnlag. Derfor har styret og administrasjonen jobbet hardt for en helhetlig arbeidslivspolitikk. Dette omfatter tariff, inkluderende arbeidsliv (IA) og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Lønnsutvikling og tariffspørsmål Gjennomsnittlønnen økte fra kr. 154 pr time i 2005 til kr. 161 pr. time i I de to siste oppgjørene har det derimot vært nødvendig med en viss oppjustering av garantilønnssatsene, da avstanden mellom reelt gjennomsnitt og minimumslønnene fortsatte å øke. Lønnsnivået har likevel falt sammenlignet med industrigjennomsnittet, og er nå på kun 93 % av industrilønn. Minimumskravet for ikke å bli et lavlønnsfag, slik frisøryrket var frem til 1997, er på 90 % av industrigjennomsnittet. Svennelønnen lå for få år siden på hele 97 % av industrigjennomsnittet, noe som bidro sterkt til høyere status for yrket. Dersom frisørfaget igjen blir offisielt lavlønnsfag, vil dette forsterke rekrutteringsproblemene. Et mål for tariffpolitikken er derfor å sikre tilgangen på kvalifisert arbeidskraft på lang sikt, ikke minst i lys av den sterkt økende konkurransen om arbeidskraft fra andre fag. Overenskomsten for frisørfaget mellom NFF og NHO Håndverk på den ene siden, og Frisørenes fagforening og Fagforbundet, er pr 2007 juridisk bindende for om lag 100 bedrifter. En kampanje vinteren 2007 fra Fagforbundet for å få flere tariffbundne bedrifter har vist seg å ikke få så stor effekt. En rekke bedrifter har i samarbeid med sine ansatte heller inngått lokale avtaler som sikrer de ansatte tariffrettigheter, men uten formelt å binde bedriftene. Overenskomsten er sterkt normdannende for hele bransjen, og i henhold til NFFs lover anbefales avtalen brukt i alle bedrifter. NHO Håndverk og NFF har som ledd i hovedoppgjøret 2006 og mellomoppgjøret i 2007 oppfordret medlemsbedriftene til å følge avtalen. I tilknytning til utsendelse av forhandlingsresultatene er det gitt informasjon om en rekke forhold knyttet til lønnsavtaler og -beregninger. Inkluderende arbeidsliv (IA) NFF har samarbeidet med NHO-Håndverk og NHO om IA avtalen. Om lag 400 bedrifter har gått på IA - kurser de siste tre årene, og en rekke bedrifter har inngått IA - avtale. Sykefraværet har stabilisert seg på et litt lavere nivå for frisørbransjen. Etter regjeringsskiftet fikk næringslivet en kraftig utfordring høsten 2006, da regjeringen varslet at reglene om arbeidsgivers betaling av sykefraværet skulle endres midt i avtaleperioden. En intens innsats mot regjering og Storting resulterte i at regjeringen trakk tilbake forslaget i november Det er hevet over enhver tvil at dette er det viktigste eksempelet på at NFFs kollektive tilslutning til NHO-felleskapet lønner seg. Bare på dette området kan vi anta at den årlige besparelsen er mange ganger større enn samlede kontingentutgifter. 12

13 Helse miljø og sikkerhet: Arbeidstilsynets kampanje Arbeidstilsynets kampanje mot frisørbransjen ble gjennomført i perioden , og nærmere 1000 bedrifter ble kontrollert. Størstedelen av disse var NFF-bedrifter, og bare et lite mindretall var uten ansatte. Myndighetene og media fremla informasjon om et stort antall feil og mangler i de kontrollerte bedriftene, men ved nærmere undersøkelser fra NFF viste det seg at de fleste manglene var mindre, formelle feil, som manglende papirer eller dokumentasjoner. Det ble gitt en lang rekke pålegg om utbedring av ventilasjon, og dette resulterte i stor misnøye, særlig fordi slike pålegg ble gitt på til dels subjektivt grunnlag, ofte med ulik behandling av sammenlignbare bedrifter som resultat. NFF protesterte kraftig på dette, og brukte dessuten store ressurser på mediehåndteringen av den negative omtalen av resultatene. NHO Håndverk ga underveis verdifull bistand til en lang rekke medlemsbedrifter i enkeltsaker. Inneklima-standarden Alt før kampanjen startet tok NFF opp behovet for en bransjenorm for ventilasjon. Dette ble avlått av myndighetene. Kampanjen ble gjennomført uten en enhetlig standard, med de før nevnte uholdbare forholdene som resultat. Etter lang tids bistand fra bl.a. NHO Håndverk og NHO Telemark ble det avholdt møte med Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) den , med det formål å få støtte til et prosjekt for å få til en bransjenorm for ventilasjon. NHO Håndverk og NHO bistod i den politiske prosessen internt og eksternt. Arbeidstilsynet støttet prosjektet med kr ,- under forutsetning av at NHOs Arbeidsmiljøfond gjorde det samme. Fondet ga i november 2005 tilsagn om kr ,-. Initiativet til prosjektet ble tatt av Telemark Frisørlaug, og ble støttet av NHO Telemark. Telemark sentralsykehus var faglig ressurs, sammen med blant annet Ventilasjonsbransjen og Frisørleverandørenes forening. Bedrifter i Telemark stilte velvillig opp i utprøvingsarbeidet. Prosjektet ble igangsatt den og konkret arbeid startet i januar Også Arbeidstilsynet bidro vesentlig mer i det praktiske enn først antatt. Prosjektet ble ferdig sommeren 2006, og rapporten ble godkjent også av Arbeidstilsynet i oktober Den ble distribuert i desember 2006 til alle medlemsbedrifter, og danner nå grunnlaget for mer enhetlig behandling av alle bedrifter i bransjen, i tillegg til at den hjelper bedriften til mer kostnadseffektive utbedringer. Styret mener denne tjener som eksempel på godt samarbeid på tvers av NHO-fellesskapet, og at langsiktig arbeid gir uttelling. Kjemikaliehåndtering NFF har hatt løpende kontakt med Mattilsynet som er tilsynsorgan for blant annet frisør- og kosmetikkprodukter. Det er stor forståelse i Mattilsynet for problemet med mindre seriøse importører av frisørkjemikalier, herunder parallellimport og internettsalg. Slike aktører øker faren for manglende produktmerking og mangelfulle deklarasjoner. Mattilsynet er enig i at disse skal prioriteres fremfor de større aktørene i kontrollene framover. NFF er også informert om at Statens folkehelseinstitutt vil etablere et register for skader og sykdommer forårsaket av kosmetikk og hårpleieprodukter. Helseproblemer og produktegenskaper Som et resultat av Arbeidstilsynets kampanje mot frisørbransjen i perioden , samt ulike undersøkelser i tilknytning til denne, har medieoppmerksomheten vært betydelig i landsmøteperioden. En lang rekke oppslag med påstander om helseskader har påført NFF et betydelig arbeid med å få fram faktainformasjon. Parallelt med dette har den generelle oppmerksomheten om mulige skadevirkninger av frisørkjemikalier økt. En rekke oppslag det siste året har gjort at dette er et område av økende betydning. Både Mattilsynet, forbrukermyndigheter og medier varsler økt fokus på dette området, blant annet er det i 2007 opprettet et bivirkningsregister for kosmetikk. 13

14 I samarbeid med Frisørleverandørenes forening (FL) har NFF og NHO Håndverk arbeidet for at Norge fortsatt skal følge EUs regler om produktmerking og produktdatablader, og at det ikke skal være særbestemmelser for Norge. Etter lang tids uenighet med Arbeidstilsynet ble saken avgjort av departementet våren Samarbeidet med FL har også bestått i ny utgivelse av det kjente produktinformasjonsheftet, som ble distribuert til alle medlemsbedrifter vinteren Heftet kan også lastes ned fra internettsidene. Gjennom medlemskapet i den europeiske frisørorganisasjonen Coiffure EU deltar NFF i EUs Sosiale Dialog. I 2005 ble partene enige om en avtale om Helse, Miljø og Sikkerhet for profesjonelle utøvere i frisørbransjen. Målet er å få vedtatt et eget direktiv for profesjonelle brukere av frisørkjemikalier og kosmetikk. Dette vil danne basis for målet om autorisasjon av fagutøvere, for bedre forbrukersikkerhet og minimering av skader og sykdommer hos arbeidstakere. NFF og Frisørenes Fagforening ratifiserte denne avtalen i mars 2007, og legger avtalen til grunn for arbeidet på det dette området i Norge. n æ r i n g s p o l i t i k k Mål 3: Bidra til best mulige rammebetingelser Seriøse bedrifter trenger gode og forutsigbare rammebetingelser. Det er derfor viktig at NFF kan påvirke myndighetene i saker som er viktige for bransjen. Samtidig som det er uakseptabelt at bedrifter som ikke følger lover og regler eller ikke betaler skatter og avgifter, bruker dette som et konkurransefortrinn! Derfor har styret og administrasjonene hatt fokus på kampen mot svart arbeid, priser og prispolitikk, offentlig tjenestepensjon (OTP) samt bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende. Billigsalonger og kampen mot svart arbeid NFF har tatt opp spørsmålet om billigsalonger og svart arbeid med myndighetene både lokalt og sentralt. Lokale initiativ i flere fylker, bl.a. i Rogaland i 2006, ga ikke de forventede resultatene, og bransjen fikk negativ omtale i mediene. Ved å løfte dette spørsmålet opp til Samarbeidsforum mot svart arbeid, via NHO, ønsker NFF å få sentrale myndigheter til å prioritere denne delen av bransjen høyere. Vi konstaterer at skattemyndighetene, bl.a. i Oslo, ser ut til å prioritere dette høyt også i tiden framover. Priser og prispolitikk NFF har hatt stor pågang fra media knyttet til henvendelser fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, samt oppslag i Forbrukerrapporten. Påstandene fra myndighetene har vært at kvinner og menn betaler ulike priser for samme tjenester. NFF tilbakeviste dette, og hevdet at tjenestene prises i henhold til tidsbruk og vareinnsats, men at bruken av gammeldagse begreper som dameklipp og herreklipp er egnet til forvirre forbrukere og medier unødig. NFF forela høsten 2005 problemstillingen for et utvalg bedrifter, og kom deretter med anbefalinger til medlemsbedriften om å benytte annen terminologi. Myndighetene har tidlig i 2007 akseptert dette, men mediene tar likevel problemstillingen opp med jevne mellomrom. Årsaken er blant annet at et stort antall medlemsbedrifter ennå ikke har tatt NFFs oppfordring til følge, noe som kan skape unødig negativ omtale. 14

15 Offentlig Tjenestepensjon - OTP. Pensjonsreformen trådte i kraft , med betalingsplikt fra På et tidlig stadium gikk styret i NFF inn for at NFF skulle skrinlegge arbeidet med en egen ordning, og slutte seg til NHOs arbeid. NHO inngikk i mars 2006 avtale med Storebrand. NFF deltok aktivt i utforming av regelverk og rutiner i regi av NHO. Dette for å sikre best mulige praktiske løsninger for småbedriftene, noe man for en stor del har lykkes med. NFF bidro aktivt til markedsføringen av ordningen mot frisørbransjen, og ved årsskiftet 2007 var nærmere 700 bedrifter i frisørbransjen tilknyttet. Ordningen omfatter totalt mer enn 3000 bedrifter med i alt ansatte, og gir store årlige besparelser for medlemsbedriftene. Avtalefestet pensjon - AFP NFF vedtok på landsmøtet i 2003 å arbeide for å avskaffe AFP. Spørsmålet er svært komplekst, som følge av vedtak i regjeringen om videreføring av avtalen til LO ønsker å beholde ordningen, til tross for en nylig vedtatt reform av folketrygden som i all hovedsak overflødiggjør ordningen. Internt i NHO er det uenighet mellom landsforeningene. NHO Håndverk har, med full støtte fra NFF, støttet to andre landsforeninger i kravet om å få en mer rettferdig fordeling av innbetalinger og utbetalinger, men har ikke vunnet fram internt i NHO. Saken kommer opp i forbindelse med hovedoppgjøret i Signalene fra NHOs ledelse er at man ønsker en alminneliggjøring av ordningen, noe som i klartekst betyr at den skal omfatte alle lønnstakere. Dette vil kreve økte innbetalinger eller reduserte ytelser, noe NFF er i mot. NFFs prinsipielle standpunkt er at ordningen avskaffes helt, da den nye folketrygden dekker behovet. bedre sosiale rettigheter Arbeidet med mer rettferdige sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende har stått på agendaen i flere år, og var et hovedtema på landskonferansen i NFF og NHO Håndverk har arbeidet kontinuering med sakene i flere år, og det synes nå som om enkelte forbedringer vil komme. Regjeringens lovforslag er etter NFFs syn for lite omfattende til å dekke de næringsdrivendes behov, og stimulere til etableringsvirksomhet blant kvinner spesielt. Innholdet i statsbudsjettet for 2007 ga små forbedringer, men NHO har nå prinsipielt støttet et forslag fra Høyre som tar opp i seg flere av de elementer som NFF og NHO-Håndverk har påpekt i en årrekke, blant annet retten til offentlig støtte når ved pass av syke barn. Regjeringen har varslet at de vil utrede dette nærmere, noe som gir håp for statsbudsjettet for Dette betyr også at NFF og NHO-Håndverk har fått delvis gjennomslag internt i NHO-systemet, for synspunkter NHO ikke uten videre støttet for tre år siden. Statistikk, undersøkelser og dokumentasjon. FAFO - undersøkelsen fra 2003 er fremdeles etterspurt av medier, myndigheter og andre, og har vært til stor hjelp i håndteringen av medier og myndigheter i landsmøteperioden. Styret i NFF vil fortløpende måtte vurdere behovet for ytterligere undersøkelser, og NFF vil arbeide for å finne ressurser også til en bedriftsøkonomisk bransjestatistikk. Arbeidet med dette har blitt utsatt av kapasitetsmessige og økonomiske grunner. 15

16 KOMPETANSEPOLITIKK NFF lover å være i sentrum for utviklingen! Den nye fagopplæringsreformen, Kvalitetsløftet, har ført til et omfattende arbeid innen utdanningspolitikk i hele landsmøteperioden. NFF har arbeidet både praktisk og politisk med en lang rekke forhold, gjennom NHO-Håndverk, NHO, samt offentlige utvalg. 16

17 NFFs styre og administrasjon har med utgangspunkt i landsmøtet 2005 nedfelt følgende hovedmål for utdanningspolitikken: NFF skal sørge for motiverte yrkesutøvere med riktig kompetanse!. I tillegg er det satt opp tre sentrale målsettinger for NFFs utdanningspolitiske arbeid. Disse er: kompetansepolitikk Mål 1: Mål 2: Mål 3: NFF skal sikre høy kvalitet på grunnutdanningen. NFF skal sikre kvalitet, valgfrihet og tilbud innen etter- og videreutdanning. NFF skal sikre kompetanseheving gjennom høy konkurransedeltagelse! På de neste sidene vil styrets og administrasjonens arbeid under hvert av målene vises. kompetansepolitikk Mål 1: NFF skal sikre høy kvalitet på grunnutdanningen Tilgangen på nok arbeidskraft med god nok kompetanse er helt avgjørende for frisørbransjens vekst og utvikling. Ingen annen enkeltfaktor har større direkte innflytelse over bedriftenes muligheter til å klare seg enn arbeidskraftssituasjonen. NFFs utdanningspolitikk skal ivareta arbeidsgivernes synspunkter ovenfor myndigheter, skoler og en rekke andre aktører, og har vært høyt prioritert gjennom hele landsmøteperioden. Fagopplæringen Frisørfaget representeres gjennom henholdsvis arbeidsgivere, arbeidstakere og lærere i Faglig råd for design og håndverk. Rådet har som oppgave å ivareta kvaliteten i fagopplæringen for mer enn 40 håndverksfag. Leder i rådet er Morten Klemp som også er nestformann i NHO Håndverk. John Petter Aambakk er varamedlem i rådet. NFF har spilt inn en rekke forslag og synspunkter til rådet gjennom hele landsmøteperioden, direkte eller gjennom det interne Faglig råd i NHO-Håndverk. En rekke forhold er tatt opp i NHOs Kompetanseforum. Det er gitt en rekke høringsuttalelser til Faglig råd, NHO og utdanningsdirektoratet. NFF har vært representert i flere utvalg og arbeidsgrupper i regi av NHO og NHO-Håndverk. Det er dessuten gjennomført møter med fagopplæringsetatene i flere fylker, samt et møte med lederen av Undervisningskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide. Både i 2005 og 2006 ble ulike spørsmålet tatt opp på Småtinget, hvor NFF var representert med en rekke tillitsvalgte. NFFs representanter i regionforeningen har tatt opp spørsmål med stortingsrepresentanter fra sine fylker. Alt i alt er det gjort en betydelig jobb i gjennom perioden for å sikre kvaliteten på utdanningen. 17

18 Praktisk svenneprøve Beslutningen om evalueringsform for frisørfaget er pr juni 2007 ikke endelig fattet av utdanningsdirektoratet. Blant de viktigste sakene i landsmøteperioden har vært argumentasjonen for å bevare en praktisk avsluttende svenneprøve. NFFs standpunkt er at mappevurdering og andre evalueringsformer ikke fullt ut kan erstatte den praktisk eksamen som dokumentasjon på oppnådd faglig nivå. Dette synet støttes av NHO sentralt og en rekke andre bransjer gjennom deres uttalelser. I etterkant av tidligere prøveprosjekter har enkelte fylkeskommuner, i påvente av landsomfatende bestemmelser fra Utdanningsdirektoratet, ønsket å avskaffe den praktiske svenneprøven til for del for ren mappevurdering. Det har vært nødvendig med sterk felles innsats mot denne fragmenterte utdanningspolitikken. God støtte fra NHOs regionforeninger og næringslivets representanter i Yrkesopplæringsnemndene har inntil videre satt en stopper for denne utviklingen. Nye læreplaner Det andre hovedområdet har vært det løpende arbeidet med nye læreplaner, og før det med ny Kompetanseplattform for frisørfaget. En ekstra utfordring har vært å tilpasse denne til den situasjonen at to fag skal slås sammen til et fag, uten tillegg i læretiden. Dette vedtaket er noe bransjen selv har ønsket, og vedtok på landsmøtet i Styremedlem Lise Ramsøy har vært oppnevnt av Undervisningsdepartementet som fast medlem i læreplangruppen fra arbeidsgiversiden. Gruppen har arbeidet kontinuerlig i mer enn to år med henholdsvis Kompetanseplattformen, læreplan for VG 2 Frisørlinja og for VG 3 Bedriftsopplæringen. Gruppen, som også har bestått av representanter for henholdsvis Frisørenes fagforening og Frisørlærerforbundet, har hatt en meget krevende jobb. De nye lærerplanene skal forene en rekke synspunkter og hensyn, under til dels stort tidspress. NFFs øvrige styremedlemmer, samt blant annet fylkeskontaktene og lederne av ulike opplæringskontorer har blitt holdt løpende orientert om arbeidet. Styret er meget tilfreds med arbeide så langt, og arbeider hardt for å kvalitetssikre gjennomføringen. Læreplanene for VG1 ble vedtatt våren 2006, og ble tatt i bruk samme høst. Læreplanene for VG 2 er også vedtatt, mens VG 3 har høringsfrist i september. De første elevene på Frisørlinja starter høsten Disse blir lærlinger i henhold til VG3-planen fra sommeren 2008, og tar svenneprøven i NFF har hatt løpende dialog med andre fag om dette, i regi av NHO-Håndverk. Det er for tidlig å konkludere om reformen er god nok for bransjens behov. En rekke forhold er så langt uavklart, eller man har begrenset erfaringsgrunnlag. Som for eksempel: elevenes mulighet for fordypning i skoletiden samarbeidet bedrift skole økonomiske ressurser og kvalitetskrav til lærebedrifter utdanning av faglig ansvarlige i lærebedriftene utdanning av prøvenemnder økonomisk støtte til nye læremidler spørsmålet om sentralt utarbeidede svenneprøver Ikke minst: Vil frisørfaget få lov å beholde den praktiske, avsluttende svenneprøven? Det er avgjørende å holde fokus på lærerplanene, også i kommende landsmøteperiode, til beste for faget og bransjen. 18

19 Privat utdanning NHO-Håndverk og NFF arrangerte i januar 2007 et møte mellom NOKUT og private frisørskoler, med sikte på å avklare hvorvidt disse kommer inn under regelverket om fagskoler. Disse skolene vil få problemer med å bli godkjent under dette regelverket. Regjeringen har innskjerpet mulighetene for private videregående skoler, med den konsekvens at privatskolene muligens ikke lenger blir godkjente i Lånekassen. De private skolene er i flere fylker, bla. a i Oslo, den viktigste rekrutteringsbasen for bransjen. Det er derfor av bransjemessig stor verdi at disse får en avklart situasjon, ikke minst i en tid med stor kamp om arbeidskraften. Saken følges opp gjennom NHO-Håndverk. kompetansepolitikk Mål 2: NFF skal sikre kvalitet, valgfrihet og tilbud innen etter- og videreutdanning Mangelen på lederkompetanse er en annen stor utfordring for bransjen. Størstedelen av bransjen har nedprioritert systematisk kompetansebygging på områdene ledelse, økonomi og markedsføring. Resultatet er dårligere økonomiske resultater og et langt større antall problemer og konflikter enn nødvendig. NFF arbeider systematisk for å bedre situasjonen, gjennom egenutviklede kurs og gjennom samarbeid med andre ordninger. Mesterutdanningen NFFs styremedlem Kari Sabbasen har vært oppnevnt i Mesterbrevnemnda de siste 8 årene, og ble våren 2007 oppnevnt for nye 4 år. NFF har i hele perioden vært i dialog med Mesterbrevnemnda om utvikling av en kortere og mer bransjerettet mesterutdanning. Bakgrunnen er at antallet nye mestere er relativt lavt, og at det på grunn av aldre vil bli stort frafall i løpet av den neste årene. Samtidig er det et stort potensial blant nåværende ledere og eiere, særlig dersom forholdene legges til rette. Målet fra NFFs side er at denne kan tilbys som alternativ til dagens ordning. Det kan tenkes at denne må knyttes til utvidet krav om praksis, men med undervisning i moduler, helgesamlinger med nettbasert støtte. Mesterbrevnemnda ser positivt på dette, men beslutning avventes. Mesterutdanningen, med Folkeuniversitetet som kursholder, har søkt om godkjenning som fagskole, og vil etter alt å dømme få dette. Det arbeides også med høyskolegodkjenning. NFF har parallelt støttet et prosjektet ved Universitet i Tromsø om oppstart av et studium i ledelse for personer med fagutdanning. Internasjonalt arbeid NFF har deltatt i aktivt i EUs Sosiale Dialog i hele landsmøteperioden, gjennom medlemskapet i Coiffure EU. Partene i arbeidslivet drøfter her hovedsakelig utdanningsspørsmål i tillegg til HMS-relaterte problemstillinger, som nevnt under kapittelet om Næringspolitikk. Det har vært avholdt om lag 8 møter og konferanser. Fast representant fra NFF har vært president John Petter Aambakk. Utgangspunktet for det utdanningspolitiske samarbeidet er avtalen fra 1997 om felles standard for svennebrevet, Level B. Denne standarden er lagt til grunn for svennebrevet på nasjonalt nivå i flere land, bla. a Danmark. I Norge har standarden gitt premisser for NFFs synspunkter i arbeidet med nye læreplaner i Kvalitetsløftet. NFF har i tillegg kurset et antall tillitsvalgte i 19

20 Level Bs regelverk. Sosial Dialog har i de siste to år også arbeidet med en internasjonal standard for mesterutdanning, kalt Level C. NFF har verifisert at norsk mesterutdanning alt tilfredsstiller denne standarden. I EUs Sosiale Dialog besluttet man i 2006 å se på hvordan Level B og arbeidet med Level C kan koordineres med dette nye systemet for kompetansebeskrivelse, European Qualification Framework (EQF) Det ble søkt om midler til et større prosjekt i regi av partene i Sosial Dialog, hvor målet er nettopp å integrere både Level B og de enkelte lands utdanninger i EQF-systemet. NFF har gitt tilsagn om å delta i ett av seks delprosjekter, ikke minst for å derved å bidra til kvalitetssikring av nasjonal utdanning. Det arbeides i Sosial Dialog med ulike planer for implementering av Level B i de enkelte medlemsland. Parallelt med dette har NFF tatt initiativ til et møte med Utdanningsdirektoratet som fant sted i mars 2006, og hvor vi orienterte om Level B og EQF. Det var positiv respons fra direktoratet til et pilotprosjekt. Prosjektet kom i gang våren 2007, og frisørfaget blir ett av fagene for utvikling av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Avtalen om sertifisering og autorisasjon er sendt EU-kommisjonen med det formål å få i stand et eget direktiv for profesjonelle utøvere og virksomheter. NFF og NHO Håndverk har våren 2007 ratifisert avtalen sammen med Frisørenes Fagforening. Tilbud innen etter og videreutdanning NFFs arbeider for at kursopplegget Frisørlederskolen kan få status som godkjent mesterutdanning, med 5 7 moduler à timer. For øvrig har NFFs medlemmer så langt vist liten interesse for opplegget, og videre satsning vil bli løpende vurdert. Våren 2006 ble det i samarbeid med Procter & Gamble arrangert et delkurs i Egypt med temaet Ledelse. I alt var det 32 personer med på turen. 23 av disse var kursdeltakere. kompetansepolitikk Mål 3: NFF skal sikre kompetanseheving gjennom høy konkurransedeltakelse! Høy frisørfaglig kompetanse er et grunnelement i den daglige virksomheten. Tiltak for å styrke det faglige nivået, og dyktiggjøre den enkelte medarbeider, har betydning for trivsel og lønnsomhet. NFF satser derfor sterkt på å tilby ulike konkurranser og arenaer for faglig utvikling, og området har vært i god utvikling i hele landsmøteperioden. I perioden har konkurranseutvalget gjennomgått og forbedret strategiplanen for NFFs konkurransevirksomhet. Dette er i tråd med vedtakene fra landsmøtet i NFF skal i følge strategiplanen: Ha kompetanse i konkurranser og konkurranseledelse etter internasjonale krav Styrke de lokale konkurransene Lage attraktive NM Tilretteleggelse for VM deltakelse tilpasset NFFs økonomi Videreutvikle Årets Frisør som et populært og stabilt arrangement Delta i WorldSkills (Yrkes-OL) Etablere et Nettverk for konkurranseinteresserte Delta i internasjonale fora og internasjonale konkurranser 20