17/14 17/330 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 19:00-00:00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/14 17/330 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE /15 16/1314 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN 17/16 17/523 KJØP AV GJELDSBREVKRAFT 17/17 17/559 GEBYRER KART OG OPPMÅLING - ENDRING 17/18 16/1963 GNR 136 BNR 5 - REGULERINGSPLAN SØLAND LANGSETERMARK ØST 17/19 16/3511 MELDINGER KOMMUNESTYRET Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman Ordfører

2 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 14/17 Arkivsaknr.: 17/330-2 Løpenr.: 2097/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Møteprotokoll fra SIDE: 1

3 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 15/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1668/17 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/12 Kommunestyret KS-17/15 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Formannskapets forslag til vedtak: Forslag til kommuneplanens arealdel for sendes på høring og offentlig ettersyn i perioden jf. plan- og bygningsloven Planforslaget består av, plankart, plankart m/temakart, planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Igangsetting av kommunedelplan for Prestfoss sentrum oppheves, og erstattes av en reguleringsplan for sentrumsområdet, jfr vedtak i sak 15/ Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Konsekvensutredning - Plankart - Plankart m/temakart - Planbeskrivelse - Bestemmelser og retningslinjer SAMMENDRAG Kommuneplanens arealdel bygger på mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel og som vil ha betydning for den langsiktige arealdisponeringen. Dette gjelder for områdene befolkningsutvikling, næringsutvikling, infrastruktur, sentrumsutvikling og folkehelse. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og utvikling, og samtidig sikre kommunens kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggere og besøkende. SIDE: 1

4 Sak 15/17 Planforslaget omhandler i hovedsak nye utviklingsområder for bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Forslaget bygger i sin helhet opp under samfunnsdelens satsingsområder og kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Det er i tillegg foretatt mindre omdisponeringer av arealbruken som følge oppdatering av gjeldende plankart og tilpasninger ihht. dagens bruk av området. Plankart og bestemmelser er tilpasset ny planlov. I behandlingen skal det tas stilling til om planforslaget kan legges ut på høring og offentlig ettersyn. Ihht. plan- og bygningslovens skal høringsperioden være på minimum 6 uker. Det legges her fram forslag til en høringsperiode på ca. 10 uker, inklusiv påske og fridager i mai. BAKGRUNN Kommuneplanens arealdel skal utformes og gjennomføres i tråd med plan- og bygningsloven kap. 11. Rettsvirkning av kommuneplanen er forankret i plan- og bygningsloven Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel bygger på kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i kommunestyret Samfunnsdelen beskriver hvilke prioriteringer og langsiktige satsingsområder som kommunen ønsker å fokusere på. Den overordnede målsettingen i samfunnsdelen er å gjøre Sigdal til en attraktiv kommune å bo i, investere i, ha fritidsbolig i og flytte til. Samfunnsdelen beskriver følgende seks fokusområder: Befolkningsutvikling Næringsutvikling og verdiskaping Infrastruktur Sentrumsutvikling Folkehelse Områdene er forankret i kommunens Planstrategi for , vedtak i kommunestyret i sak 62/14 og i Planprogrammet fra Hovedlinjene i utviklingsstrategien forholder seg videre til vedtak i formannskapet i sak 15/45. Der heter det at det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på 1,5 % fram mot år 2030, og den framtidige boligutviklingen skal foregå i områder med eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Dette innebærer en utvikling av de fire tettstedene i kommunen. I tillegg åpner vedtaket for spredt boligbygging, bl.a. for å opprettholde dagens struktur i roer/grender og for å styrke bosettingen generelt i kommunen. Når det gjelder utbygging og utvikling i fjellområdene skal dette vurderes i forhold til langsiktige virkninger med tanke på muligheter for varige arbeidsplasser. Utbyggingen skal i hovedsak foregå som fortetting og videreutvikling av eksisterende områder, og det skal ikke plasseres utbyggingsområder over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense, behandles særskilt etter søknad. SIDE: 2

5 Sammen med innspill fra innbyggerne, interessenter, grunneiere og andre, danner dette grunnlaget for planforslaget om en ny og langsiktig arealdisponering i Sigdal kommune. PLANPROSESSEN Arbeidet med kommuneplanens arealdel har vært organisert som et prosjekt, med en prosjektgruppe på administrativt nivå og med formannskapet som planmyndighet og styringsgruppe. Sak 15/17 Arbeidet har lagt vekt på samspill og utveksling av kunnskap og erfaringer underveis. Det har bl.a. vært gjennomført befaringer, både fra Fylkesmannen, administrasjonen og planutvalget, det har vært fellesmøter med kommunene Flå og Krødsherad i forbindelse med arealbruken og framtidige planer for Norefjellplatået og det har vært studietur til Hemsedal kommune for å innhente erfaringer fra en etablert turist- og alpindestinasjon. Planarbeidet ble i tidlig fase lagt fram for regionalt planforum i Buskerud for innspill og tilbakemeldinger. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning av innspillene startet parallelt med sluttfasen av arbeidet med samfunnsdelen høsten Det kom inn ca. 70 innspill - de fleste var forslag til ny fritidsbebyggelse. Mange av innspillene inneholdt flere mindre forslag. Analysearbeidet er utført av fagpersoner i kommuneadministrasjonen, sammen med prosjektgruppa for planarbeidet. Innspillene til ny arealdisponering ble vurdert i to omganger, før det ble sendt til planutvalget for videre vurdering. Det ble først foretatt en grovsiling av alle innspillene. Deretter ble det gjennomført en mer omfattende konsekvensutredning av de innspillene som ikke ble tatt ut etter første gjennomgang. Alle innspillene er blitt vurdert og planutvalgets forslag til ny arealdisponering for hvert enkelt innspill framkommer i konsekvensutredningen (se vedlegg). Forslag til nytt plankart er utarbeidet i tett samarbeid mellom administrasjonen i kommunen og Norkart As. Kommunestyret gjorde i sak 85/16 følgende vedtak: Sigdal kommune vil omgående ta initiativ til å utarbeide en reisemålsanalyse for hele Norefjell. Dette skjer i et samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skal danne grunnlag for arbeidet med en egen kommunedelplan. Foreslåtte utbyggingsområder Tempelseter Djupsjøen til Krødsherad grense samt Eggedal sentrum tas ut av arealdelen i kommuneplanen. Det settes i gang prosess med en kommunedelplan i disse områdene. Prosessen for alle andre områder i arealplanen går videre etter oppsatt tidsplan. Det engasjeres umiddelbart ekstern bistand til å gjennomføre prosess med kommunedelplan. Målet er at kommunedelplanen kan gjennomføres i løpet av Finansiering: Disposisjonsfondet. I tillegg søkes Buskerud fylkeskommune om finansiering av reisemålsanalysen. Administrasjonen legger fram en egen sak om bemanningssituasjonen innen teknisk sektor og administrasjonen. SIDE: 3

6 Sak 15/17 Alle innspill bør være i samsvar med samfunnsdelens bestemmelser om at det ikke skal plasseres utbyggingsområdet over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense behandles særskilt etter søknad. På bakgrunn av vedtaket over ble alle innspill i området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum «løftet» ut av kommuneplanen for å behandles som egen kommunedelplan. I tillegg ble det vedtatt å igangsette arbeidet med en reisemålsanalyse for Norefjell i samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skal legges til grunn for nevnte kommunedelplan. Informasjon Det er blitt gitt informasjon om arbeidet med kommuneplanens arealdel på kommunens hjemmeside, åpne politiske møter (arbeidsmøter i planutvalget, møter i formannskapet og kommunestyret), møter i regi av grunneiere og hytteeierforeninger, gjennom lokalavisen og gjennom kommunens informasjonsskriv (sendes til alle innbyggerne i kommunen). I tillegg har forslagsstillere/grunneiere gitt orientering om enkeltinnspill på arbeidsmøter i planutvalget, noe som har bidratt til økt offentlig informasjon og dialog mellom interessegrupper. INNHOLD Arealdelen som nå foreslås lagt ut på høring og offentlig ettersyn gjelder for hele Sigdal kommune, bortsett fra følgende områder: - Området avsatt til ny kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum - Gjeldende kommunedelplanen for Norefjell Vest Forslag til nytt plankart viser nåværende og framtidig (ny) arealdisponering, samt hensynssoner for det aktuelle høringsområdet. De to områdene som er nevnt over og som ikke legges ut på høring er farget hvitt. Her vil gjeldende kommuneplan for gjelde for det nye området som er avsatt til ny delplan, og eksisterende delplan for Norefjell Vest vil fortsatt også gjelde inntil videre. Delplanen for Norefjell Vest vil opphøre og inngå som en del av kommunedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum når denne vedtas. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av denne kommuneplanen når den vedtas. Boligbebyggelse Sigdal kommune har i mange år hatt en svak nedgang i befolkningen (ca. 0,07 % pr. år siden år 2000) og prognosene fra SSB av befolkningsutviklingen (prognoser for middel nasjonal vekst)viser en nedgang i Sigdal på ca. 80 personer i perioden fra 2015 til 2030, dvs. en forventet nedgang på ca. 0,1 % pr. år. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at den framtidige arealdisponeringen til boligområder skal muliggjøre en årlig befolkningsvekst på 1,5 % i perioden Dette innebærer et årlig behov for ca. 30 nye boenheter og et totalt arealbehov på ca. 870 daa i planperioden. Det er i nytt plankart lagt inn ca. 620 daa til nye boligarealer. Sammen med arealer avsatt i eksisterende plan, men der tiltak ikke er iverksatt, utgjør de totale arealene SIDE: 4

7 Sak 15/17 ca daa. Dette innebærer at arealbehovet i planperioden kan være dekket for å kunne imøtekomme ønsket befolkningsvekst. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Det skal legges til rette for at nye og større utbyggingsområder skal ha en differensiert boligmasse, som bl.a. innebærer et større innslag av leiligheter og mindre enheter enn det som har vært tidligere. Den økte boligbyggingen vil først og fremst kunne komme i tilknytning til tettstedene Nerstad, Prestfoss og Nedre Eggedal, og med gang- eller sykkelavstand til skole og barnehage. Kommuneplanens samfunnsdel åpner også for utbygging i tilknytning til roer og grender, bl.a. for å kunne opprettholde dagens boligstruktur. Nye boligarealer i disse områdene ligger i gang- eller sykkelavstand til nærmeste bussholdeplass. Alle de nye boligområdene, unntatt området på Bråtaroa og Båsheim, vurderes å ha en direkte positiv konsekvens for utvikling av tettstedene i kommunen. Området på Bråtaroa ligger et stykke utenfor Nerstad sentrum, men er tatt med fordi det bidrar til å opprettholde bosettingen i det aktuelle området. Det framkommer i konsekvensutredningen at det anbefales kun en begrenset utvikling i dette området. Båsheim ligger mellom Nedre Eggedal og Prestfoss. Området vil inngå som en del av konseptet «økogrend» i tilknytning til Evje Gård Økologisk Kultur Senter. Utvikling av dette området vurderes som en positiv tilvekst for kommunen. Hensynet til jordvern har veid tungt, spesielt utenfor sentrumsnære områder. Det er i hovedsak ikke anbefalt nye boligområder der det er påvist arealkonflikt med høyproduktiv dyrket mark. Ca. 25 daa jordbruksarealer av høy og middels produktivitet vil bli erstattet av områder avsatt til boligformål. De berørte jordbruksarealene ligger i Prestfoss sentrum og sentralt på Nerstad. Fritidsbebyggelse Videreutvikling av fritidsbebyggelse og -områder ansees for å være en av de viktigste kildene til vekst og utvikling i kommunen. Det er i dag nærmere hytter i kommunen og de fleste ligger i tilknytting til områdene Djupsjøen, Tempelseter, Skare/Sandvassetra, Vestbygda og Haglebu. Det er totalt lagt inn ca daa nye arealer til fritidsbebyggelse i forslag til ny arealplan. Disse er fordelt på områdene Vestbygda, Haglebu, avkjørsel Sandvasseterveien, samt noen få områder ved Skalland Djupsjø og andre områder. Over halvparten av området er foreslått i områdene Vestbygda og avkjørsel Sandvasseterveien. Det ligger fortsatt områder i gjeldende kommuneplan som er avsatt til fritidsbebyggelse, men der tiltak ikke er iverksatt. Omregnet utgjør dette ca daa. Til sammen med nye foreslåtte områder utgjør dette ca daa som kan realisere til fritidsbebyggelse i kommende planperiode. Med dagens utbyggingstakt på ca. 70 hytter pr. år og en gjennomsnitt arealbruk på ca. 3 daa på nye områder (inkl. infrastruktur) tilsvarer dette utviklingsmuligheter i ca år framover. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Andre områder Store deler av de sentrale delene av Haglebu nord for Haglebuvannet er lagt inn som sentrumsformål. Dette ansees for å være dekkende for den variasjon av aktiviteter området har i SIDE: 5

8 Sak 15/17 dag og for ønsket framtidig utvikling. Formålet omfatter også fritidsbebyggelse og campingplass med bl.a. utleiehytter. Området nær barnehagen og skolen i Prestfoss er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Dette for å kunne imøtekomme evt. utvidelse av disse eller andre tjenester i framtida. Kommunen har i gjeldende kommuneplan svært få områder som er avsatt til fritids- og turistformål, og det har vært et ønske om å tilrettelegge for utleiehytter i områdene ved Haglebu og da spesielt i tilknytning til alpinlegget på stedet. Det er avsatt ca. 51 daa til dette formålet i nytt plankart. Det legges i planperioden opp til næringsområder enten som en utvidelse av eksisterende områder eller i umiddelbar nærhet til disse. Det legges inn totalt ca. 326 daa med nye næringsområders i forslaget til nytt planutkast. De største finner vi i Nedre Eggedal, i og i nærheten av Prestfoss sentrum. Det er satt av ca. 15 km ny trasé til sykkelsti fra Haglebu til Hollerudsetra (grensen til ny kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum). Videreføring av traséen til Tempelseter vil bli vurdert i forbindelse med den nye kommunedelplanen. I tillegg er det satt av et område på Nerstad til formålet idrettsanlegg. Når det gjelder samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er det satt av ca. 900 meter med som framtidig gang- og sykkelvei langs Fv. 287 på Nerstad. Foreslåtte nye boligarealer i området forutsetter gang- og sykkelvei. I tillegg er hovedveier, adkomstveier og samleveier oppdatert ihht. N50 Kartdata for samferdsel. SLUTTKOMMENTAR Planforslaget til kommuneplanens arealdel er et resultat av et grundig arbeid basert på oppfølging av vedtak av kommuneplanens samfunnsdel og politiske vedtak fattet underveis. Det høye antallet innspill til nye arealformål gjør at det er nedlagt et omfattende arbeid med krav til vurderinger av mange ulike hensyn. Spesielt har hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og hensynet til jordvern stått sterkt i vurderingen av nye boligområder. Videre har hensynet til eksisterende sti- og løypetraséer, villreinens virkeområde og forholdet mellom bruk, holdbarhet og vern av områdene på fjellet stått sterkt i vurderingen av nye fritidsområder. Et sentralt mål for planarbeidet har vært å utarbeide en arealdel som skal fungere som et verktøy for planadministrasjonen og gi forutsigbarhet for grunneiere/utviklere/innbyggere og andre for å sikre best mulige betingelser for gjennomføring av tiltak. Det er derfor gjort forsøk på å tilpasse både planbeskrivelsen og bestemmelser og retningslinjene til flere brukere, med vekt på et klart og entydig språk. Det har videre vært en målsetting i planarbeidet å få til en god og konstruktiv prosess med regionale myndigheter, grunneiere, forslagsstillere og andre interessenter. Dette for å rydde unna evt. feil og mangler underveis i prosessen og å unngå/redusere innsigelser og dermed utsettelse av planprosessen. Imidlertid har det vært et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i stand til å oppnå den ønskede vekst og utvikling som er beskrevet bl.a. i samfunnsdelen. SIDE: 6

9 Sak 15/17 Det er i konsekvensutredningen for enkelte områder gitt føringer og forutsetninger som skal hensyntas ved den videre detaljreguleringen av området. Dersom anbefalingene ivaretas, vurderes tiltakene i de aktuelle områdene å få liten eller ingen negative konsekvenser for miljø og samfunn. Arealdelen legger ikke opp til detaljstyring i utnyttelsen av de nye utbyggingsområdene. Den legger derimot vekt på at detaljplanene tar hensyn til at bebyggelsen plasseres slik at den er minst mulig eksponert i landskapet, spesielt gjelder dette ny fritidsbebyggelse, og at landskapstrekkene og områdets byggeskikk blir ivaretatt. Kommunen ønsker med dette å åpne for initiativ og være en samarbeidspartner frem mot realisering av de arealinnspill som er foreslått tatt inn i planen. Videre framdrift for kommuneplanarbeidet er at planens arealdel legges fram for kommunestyret for endelig godkjenning i løpet av høsten Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommuneplanens arealdel for sendes på høring og offentlig ettersyn i perioden jf. plan- og bygningsloven Planforslaget består av, plankart, plankart m/temakart, planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Formannskapet behandlet saksnr. 12/17 den Behandling: Det ble fremmet et felles tilleggsforslag: "Igangsetting av kommunedelplan for Prestfoss sentrum oppheves, og erstattes av en reguleringsplan for sentrumsområdet, jfr vedtak i sak 15/ " Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. SIDE: 7

10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 16/17 Arkivsaknr.: 17/523-1 Løpenr.: 1675/17 Arkivnr.: 000 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/11 Kommunestyret KS-17/16 KJØP AV GJELDSBREVKRAFT Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune øker sin eierandel i Ramfoss kraftlag gjennom bruk av forkjøpsrett til utløpte gjeldsbrevkraftavtaler. Sigdal kommune kjøper opp den andelen som tilfaller oss på bakgrunn av Buskerud Fylkeskommunes vedtak i fylkestinget april Oppkjøpet på kr / finansieres ved opptak av lån. Sigdal kommune ønsker å benytte forkjøpsretten til ytterligere økning av sin eierandel dersom andre eiere velger å ikke kjøpe/kjøpe tilbake sin andel av de utløpte gjeldsbrevkraftavtalene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Notat - Oppkjøp av til gjeldsbrevkraftavtaler tilknyttet Ramfoss kraftverk 2. Verdivurdering Ramfoss Saksutredning Bakgrunn/Vurdering Ramfoss Kraftlag er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 med formål å eie og drive Ramfoss kraftverk. Ramfoss eies av Modum, Krødsherad og Sigdal kommuner og Buskerud fylkeskommune med følgende eierandeler: Modum kommune 36,35 % Krødsherad kommune 18,1 7% Sigdal kommune 9,48 % Buskerud fylkeskommune 36,00 % En del av fylkeskommunens andel er knyttet opp mot gjeldsbrevkraftavtaler. Noen avtaler er evigvarende, mens andre var tidsbegrenset til 50 år. De tidsbegrensede gjeldsbrevkraftavtalene er nå utløpt. SIDE: 1

11 Sak 16/17 Gjennom en avtale fra 2003 har Ramfoss Kraftlag forkjøpsrett til Buskerud Fylkeskommunes rettigheter for gjeldsbrevkraft. Eierandelen fordeles på eierne ut fra gjeldende eierbrøk, og de enkelte eierne finansierer selv oppkjøpet av den eierandelen som tilfaller dem. Rådet i Ramfoss gjorde følgende vedtak i sak 18/16: «Ramfoss kraftlag kjøper utløpte gjeldsbrevkraftavtaler fra Buskerud Fylkeskommune til prisen fastsatt av takstnemnden med justeringer per , forutsatt at de enkelte eiere finansierer oppkjøpet. De utløpte gjeldsbrevkraftavtalene tilsvarer en 6,83 % eierandel i Ramfoss kraftlag» Kjøpesummen fastsettes til markedsverdi gitt av ei takstnemnd på tre medlemmer. Ramfoss Kraftlag og Buskerud Fylkeskommune er representert i takstnemnda gjennom henholdsvis produksjonssjef Odd Røvang og Vardars økonomidirektør Iren Bogen. Sammen har de oppnevnt THEMA Consulting Group som utenforstående nøytralt tredje medlem. Takstnemnden konkluderer med at verdien av hele Ramfoss kraftlag er 574,6 mill. kr. De utløpte gjeldsbrevkraftavtalene utgjør en eierandel i Ramfoss kraftlag tilsvarende 6,83 %, og markedsverdien på denne eierandelen blir da 39,2 mill. kr. Fylkestinget i Buskerud fylkeskommune vedtok i budsjettbehandlingen, sak 86/16 pkt. 53 at «BFK selger sin andel i Ramfoss av utløpte gjeldsbrevkraftavtaler (6,83 %) som har "falt" tilbake til BFK som frikraft til de andre eierkommunene.» Buskerud Fylkeskommune skal på sitt fylkesting april vedta om de vil kjøpe tilbake den eierandelen som tilfaller dem, eller om de vil selge hele eierandelen på 6,83 %. Dette gir to alternative fordelinger: Fordeling dersom Buskerud Fylkeskommune kjøper tilbake sin del av gjeldsbrevkraften: EIER NÅVÆRENDE EIERANDEL OPPKJØPT EIERANDEL PRIS PÅ OPPKJØPT NY EIERANDEL EIERANDEL Buskerud Fylkeskommune 36,00 % 2,46 % kr 31,63 % Modum kommune 36,35 % 2,48 % kr 38,83 % Krødsherad kommune 18,17 % 1,24 % kr 19,41 % Sigdal kommune 9,48 % 0,65 % kr 10,13 % Sum 100 % 6,83 % kr 100 % Fordeling dersom Buskerud Fylkeskommune selger hele andelen på 6,83 %: EIER NÅVÆRENDE EIERANDEL OPPKJØPT EIERANDEL PRIS PÅ OPPKJØPT NY EIERANDEL EIERANDEL Buskerud Fylkeskommune 36,00 % ,17 % Modum kommune 36,35 % 3,88 % kr 40,23 % Krødsherad kommune 18,17 % 1,94 % kr 20,11 % Sigdal kommune 9,48 % 1,01 % kr 10,49 % Sum 100 % 6,83 % kr 100 % SIDE: 2

12 Sak 16/17 Kjøpesummen for gjeldsbrevkraft er grundig vurdert og anbefalt av takstnemnda basert på forventet inntjening. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune øker sin eierandel i Ramfoss kraftlag gjennom bruk av forkjøpsrett til utløpte gjeldsbrevkraftavtaler. Sigdal kommune kjøper opp den andelen som tilfaller oss på bakgrunn av Buskerud Fylkeskommunes vedtak i fylkestinget april Oppkjøpet på kr / finansieres ved opptak av lån. Formannskapet behandlet saksnr. 11/17 den Behandling: Behandling: Senterpartiets Torstein Aasen fremmet følgende tilleggsforslag: "Sigdal kommune ønsker å benytte forkjøpsretten til ytterligere økning av sin eierandel dersom andre eiere velger å ikke kjøpe/kjøpe tilbake sin andel av de utløpte gjeldsbrevkraftavtalene" Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. SIDE: 3

13 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 17/17 Arkivsaknr.: 17/559-1 Løpenr.: 1878/17 Arkivnr.: 231 L30 &21 Saksbeh.: Rita Khatib Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/17 GEBYRER KART OG OPPMÅLING - ENDRING Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til matrikkelloven 32 og vedtar endring av gebyrregulativ for kart og oppmåling Endringen består i å fjerne rad under punkt «areal fra kvm, fritidsboliger» med et beløp på ,- og legge det under en pris på ,- samt utvidelse av areal til kvm. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Gebyrer kart og oppmåling 2017 (gjeldende) Gebyrer kart og oppmåling 2017 (endret) Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen anbefaler at endringen vedtas da avdelingen var uheldig med opprettelse av dette punktet i gebyrregulativet. Bakgrunn og vurdering: Endringen er nødvendig i forhold til selvkost for avdelingen, da avdelingen var uheldig med opprettelse av dette punktet i gebyrregulativet for Utvidelse av arealet til kvm vil gjøre det enklere for saksbehandler ved oppmåling om tomten skulle overskride det bestilte arealet slik at man slipper uenigheter om pris og areal. De fleste tomtene som skal måles har areal på rundt 1000 kvm, avdelingen vil fort gå i underskudd ved denne oppdelingen som er gjort i gebyrregulativet. Rad «areal fra kvm, fritidsboliger» med en pris på ,- under punkt Oppretting av grunneiendom og festegrunn er fjernet. Dette arealet er lagt til under punkt «areal fra kvm, fritidsboliger» som er endret til «areal fra kvm, fritidsboliger» med en pris på ,-. Administrasjonen anbefaler at gebyret endres slik at det blir et større areal å gå på. SIDE: 1

14 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 18/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 724/17 Arkivnr.: GNR 136/5 Saksbeh.:Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/31 Kommunestyret KS-17/18 GNR 136 BNR 5 - REGULERINGSPLAN SØLAND LANGSETERMARK ØST Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og vedtar reguleringsplan Søland Langsetermark øst med gnr 136 bnr 5 og med planid og tilhørende bestemmelser datert og reguleringskart datert Til pkt. 9, rekkefølgebestemmelser, endres til; Det skal foreligge skriftlig avtale mellom grunneier og Eggedal turlag om opparbeidelse av sti til Madonnastatuen over grunneiers eiendom som vist i reguleringsplanen, før det kan fradeles og bebygges på nye tomter. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart 1: Reguleringsbestemmelser datert Reguleringskart datert Saksutredning Konklusjon: Det er ikke innsigelser eller merknader som hindrer at planen kan vedtas. Planen har vært på ny høring/nytt offentlig ettersyn i 2016 da planprosessen har gått over mange år, og det er lenge siden forrige høring. Bakgrunn: Grunneier er Niels Christian Ihlen. Området ligger sør for Frøvollseter med avkjøring fra FV287 ved Pletan i Eggedal. Reguleringsplanen var ute på høring/offentlig ettersyn i 2002, og det ble vedtatt å gå til mekling med Fylkesmannen. Denne ble ikke gjennomført. Planen ble utsatt blant annet på grunn av at den lå innenfor vurderingsområdet for Trillemarka- SIDE: 1

15 Sak 18/17 naturreservat. Når kommunen ville ta planen opp igjen til behandling for noen år siden, mente Fylkesmannen i Buskerud at klagesaken i en annen reguleringsplan som delvis overlapper denne, måtte avklares først. Klagesaken for den delvis overlappende reguleringsplanen er nå ferdig behandlet. Da det har gått lang tid siden planen var på offentlig ettersyn, ble planen lagt ut på nytt offentlig ettersyn til hjemmelshavere innenfor planområdet, naboer til planområdet, offentlige instanser med høringsinteresse og til organisasjoner som Eggedal utmarkslag og Naturvernforbundet i Buskerud. I tillegg var det annonsert i Bygdeposten som er den avisa som er mest lest i nærområdet. Den delen av området hvor det er lagt inn tomter er avsatt til byggeområde i kommunedelplanen for Trillemarka-Rollagsfjell som ble vedtatt Hensikten med reguleringsplanen er å utvikle området for ny hyttebebyggelse og adkomstveier. Det er gjort noen små endringer siden forrige gang planen var på høring. Tomt 4 er fjerna og det er gjort endringer i bestemmelsene slik at de samsvarer med måleregler i dagens tekniske forskrift. Planen var ute på offentlig ettersyn for andre gang i perioden til , og det kom inn 6 merknader til planen. De er fra; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Niels Christian Ihlen Grunneieren i området har hatt befaring langs skiløypa med noen av hytteeierne som var redde for at et parti av skiløypa kunne bli bratt og at spesielt overgangen til bilveien blir veldig brå. De foreslår derfor å legge skiløypa på vestsida av bekken mellom Kattenbergveien og Liaveien. Administrasjonens vurdering Det er viktig at skiløypa legges der det er best terreng for det, og slik at det ikke blir for bratt. Spesielt i forbindelse med veikryssing. Hyttenaboene i området som går på ski er antagelig de beste til å bedømme skiløypa. Det kommer også fram av kartet at der skiløypa vil krysse over bekken er det forholdsvis flatt, slik at det er mulig å bremse ned og stoppe. Forslaget til endring er derfor tegna inn i kartet. Denne endringen er vurdert å være så liten, at den ikke har vært på ny høring. Nærmeste hytte ligger ca. 70 meter unna, og det er i tillegg en vei imellom. Eggedal utmarkslag v/ Helje Medalen De bemerker at påtegna skiløyper må ha forbindelse med det eksisterende løypenettet, og at dette er vanskelig å bedømme ut i fra plankartet. Administrasjonenes vurdering Der hvor skiløypa ender i nord og sørenden av plankartet samsvarer godt med der skiløypa er tegna inn i sti og løypeplanen. Det er lengst i nord tegnet skiløype helt til plangrensa. Mattilsynet De skriver at praksis og regelverk er under endring slik at det ved etablering av nye hyttefelt i området vil stilles strengere krav til utbyggere om å finne felles løsninger for drikkevannsforsyning. De forventer at kommunen har til hensikt å følge opp de nasjonale målene SIDE: 2

16 Sak 18/17 for vann og helse, og følgelig legger til rette for felles system for både vann og avløp som hytter i området knytter seg til. For å være forberedt på strengere krav i drikkevannsforskriften må en vurdere om flere brønner i dette området kan kobles sammen til et felles vannbehandlingsanlegg. Dette blir på lik linje med at tomtene innenfor planområdet knytter seg til felles avløpssystem. De skriver videre at det må opprettes en helhetlig plan for vann og avløp som følger reguleringsplanen, og at det er viktig å tenke langsiktig og legge til rette for felles vannforsyninger som kan dekke behov for drikkevann til flere hytter. Det må også vurderes om de enkelte felter kan knyttes sammen for å være bedre forberedt på strengere krav i drikkevannsforskriften Administrasjonens vurdering Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene om at det skal utarbeides en helhetlig vann og avløpsplan for området før det kan legges inn vann i hyttene. Buskerud Fylkeskommune De skriver at de ikke er kjent med at det er automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. De ber likevel om at teksten; «Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet dukker opp automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og fylkeskommunens kulturavdeling må varsles, jfr. Lov om kulturminner 8. Det er viktig at de som utfører arbeid i marken gjøres kjent med denne bestemmelsen» innarbeides i bestemmelsene. Administrasjonens vurdering Punkt 2.1 i bestemmelsene er endret slik at de samsvarer med det Buskerud Fylkeskommune ber om. Fylkesmannen i Buskerud De har kommentarer til konsekvensutredningen av naturverdier og naturmiljø, manglende kotehøyder og myrområder i plankartet, hensynet til vann og vassdrag, tilrettelegging av skiløyper og manglende ROS-analyse. Fylkesmannen har i høringsperioden fått oversendt tidligere utgave av Naturverdier og konsekvensutredning, naturmiljø som er utarbeidet av Asplan Viak. De mener kommunen burde lagt ved den originale utgaven av konsekvensutredningen med en begrunnelse for hvorfor kommunen ikke følger de hensyn og vurderinger som er gjort. Det fremgår ikke på hvilket grunnlag kommunen har funnet det nødvendig å endre konsekvensutredningen. Kommunen har heller ikke redegjort for hvilken faglig bakgrunn endringen er basert på. De går ikke i mot en utbygging i området, men forutsetter at kommunen foretar de nødvendige vurderingene og utredningene som må foreligge for å kunne åpne for utbygging i området. De oppfordrer også kommunen til å trekke bebyggelsen lenger bort fra vernegrensa, og ber kommunen om å ta en ny vurdering av hvorvidt det er en ønskelig situasjon at det kan bli konflikt mellom hytteeiere og verneområdet. Fylkesmannen stiller en planfaglig forutsetning om at kommunen foretar en ny vurdering av naturmangfoldloven 49 før vedtak. Dette gjelder også 8 12 og forklare hvorfor vurderingene til Asplan Viak ikke gjør seg gjeldende. De skriver også at høydekurver og myrområder ikke er innarbeidet i reguleringskartet og at derfor ikke kan vurdere hvorvidt utbyggingen følger føringer og anbefalinger i «Planlegging av fritidsbebyggelse» og «Natur for livet». I tillegg ber de kommunen om å vurdere å flytte tomtene SIDE: 3

17 Sak 18/17 H20, G30 og G8 som de mener er plassert i nær tilknytning til en bekk som renner igjennom planområdet. De ber også om at kommunen vurderer å flytte tomt 107/H7. De bemerker også at ROS- analyse ikke er vedlagt og forutsetter at dette er utarbeidet. ROSanalyse ble ettersendt. Administrasjonens vurdering Fylkesmannen viser til et oppdragsdokument utført av Asplan Viak for Sigdal kommune med konsekvensutredning av natur og miljø for det aktuelle utbyggingsområdet. Når Sigdal kommune mottok dette dokumentet var vår faglige vurdering at saksbehandleren hos Asplan Viak strakk sine vurderinger for langt i forhold til konsekvensene for natur og miljø ved den omsøkte utbyggingen. Vi startet derfor en prosess mot oppdragstaker for å enes om vurderingene som ligger i rapporten. Av forskjellige årsaker lyktes dessverre ikke denne prosessen. Sigdal kommune foretok derfor sin egen vurdering basert på feltregistreringene fra Asplan Viak, og med våre fagfolk på området med biologisk kompetanse. Våre vurderinger i forhold til naturmangfoldlovens 49 baseres på at det nærliggende verneområdet er landets største barskogreservat, og at den omsøkte utbyggingen i svært liten grad vil påvirke verneområdet. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8 til 12: 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. De registrerte naturverdiene innenfor det foreslåtte utbyggingsområdet har lav verneverdi. Hensynet til naturverdiene ivaretas derfor gjennom de foreslåtte tiltakene i planen. 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Naturfaglige registreringer i området og tilgjengelige databaser over registrerte naturverdier viser at det er små verneverdier innenfor området. Førevar-prinsippet anses derfor ivaretatt gjennom de tiltak som er forslått i planen. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Den foreslåtte utbyggingen anses ikke å belaste økosystemet i en slik grad at det vil være begrensende for tiltaket. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) SIDE: 4

18 Sak 18/17 Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Ut fra vurderingene over er det ikke avdekket kostnader ved miljøforringelse som må bæres av tiltakshaver. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. En utbygging med skånsomme terrenginngrep, og godkjente vannog avløpsløsninger anses å være akseptable metoder miljømessig. Artskart og naturbasen er sjekket uten funn innenfor planområdet. En del av planområdet ligger innenfor naturreservatet Trillemarka- Rollagsfjell, og den delen er avmerka som hensynssone i kartet. Det skal ikke fradeles tomter innenfor vernegrensa. Slik administrasjonen ser det er det allment kjent at en ikke kan hugge eller gjøre andre tiltak på annen manns grunn, og vi anser det derfor som lite sannsynlig at hyttefolk vil ta seg til rette innenfor verneområdet. At folk går på tur der, må bare være fint, slik at flere får oppleve den spesielle naturen. Plankartet er nå endret slik at høydekurver er inntegnet i kartet, datert Dette kartet er i følge Norkart i henhold til planforskriften. Det er også laget et kart hvor myrområdene kommer tydelig fram. Dette kartet er sendt Fylkesmannen i Buskerud. Det viser seg at tomt 107/H7 ligger delvis inne på myr, og denne tomta er derfor flyttet noe vekk fra myra til et tørt område ved vegkrysset. Bekken fra Svarttjern har ikke helårsvannføring og defineres derfor ikke som en del av vassdraget det skal være formell byggegrense til. Hensynet til bekken ivaretas gjennom avstanden fra bekken til tomtene G8, H20 og G30. Veien øst for tomt G48 ser ut til å krysse over myr. Der veien krysser over avmerka myr, er det vegetasjon og ikke spesielt vått. Lengst sørøst i planområdet, er det også tegnet vei over området avmerka som myr. Disse er allerede bygd og inngår i reguleringsplan vedtatt i 1997 Terrenget i G-området er bratt, men det er hyller i terrenget som gjør at veier og tomter blir mindre eksponert. Det er viktig at disse utnyttes ved anleggelse av infrastruktur og opparbeidelse av tomtene. Andre vurderinger Skiløypa som går nord-sør igjennom planområdet samsvarer bra med slik den er tegna inn i sti og løypeplanen. Det er internløyper som går innenfor planen og en ser på løypa som tilførselsløyper til hovednettet. Det er derfor ikke så alvorlig at det er vegkryssinger selv om det selvfølgelig er best å unngå det. At skiløypa ligger nær noen tomter gjør heller ikke så mye siden det er internløype det dreier seg om. NVE sitt skrednett er sjekket og det er ikke avmerka fare for jord, flom og snøskred eller steinsprang i delen av planområdet hvor det er avsatt til hyttebygging. Det er deler mot øst hvor SIDE: 5

19 Sak 18/17 det kan være innenfor fareområde. Dette er innenfor verneområdet og helt i nordøst hvor det er avsatt til LNF. Det er lagt inn et rekkefølgekrav om at det skal utarbeides en samlet vann og avløpsplan for området før det kan legges inn vann i hyttene. Der er det naturlig at det sees på om noen hytter kan ha felles brønn og avløpsløsning. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og vedtar reguleringsplan Søland Langsetermark øst med gnr 136 bnr 5 og med planid og tilhørende bestemmelser datert og reguleringskart datert Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 31/17 den Behandling: Tore Kåre Bekken (AP) fellesforslag med SP: Til pkt. 9, rekkefølgebestemmelser, endres til; Det skal foreligge skriftlig avtale mellom grunneier og Eggedal turlag om opparbeidelse av sti til Madonnastatuen over grunneiers eiendom som vist i reguleringsplanen, før det kan fradeles og bebygges på nye tomter. Rådmannens forslag til vedtak med tilleggsforslag, enstemmig vedtatt. SIDE: 6

20 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Sak 19/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 2075/17 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-17/19 MELDINGER KOMMUNESTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding Trillemarka Rollagsfjell Naturreservat Klage på beslutning om endring i inndeling av lensmanns- og politidistrikter og tjenestesteder i Sør-øst Politidistrikt o Klage på beslutning om endring i inndeling av lensmanns- og politidistrikter og tjenestesteder i Sør-øst Politidistrikt o Klage på politidirektoratets beslutning om lokal struktur fra Sigdal kommune SIDE: 7