17/10 17/521 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /12 16/1314 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Eggedal Borgerstue Møtedato: Tid: 16:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/10 17/521 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA /11 17/523 KJØP AV GJELDSBREVKRAFT 17/12 16/1314 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN 17/13 17/522 KLAGE PÅ BESLUTNING OM ENDRING I INNDELING AV LENSMANNS- OG POLITIDISTRIKTER OG TJENESTESTEDER I SØR-ØST POLITIDISTRIKT 17/14 17/436 STREAMING KOMMUNESTYREMØTER Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (sign.) (ordfører)

2 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 10/17 Arkivsaknr.: 17/521-1 Løpenr.: 1696/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Møteprotokoll fra SIDE: 1

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 11/17 Arkivsaknr.: 17/523-1 Løpenr.: 1675/17 Arkivnr.: 000 Saksbeh.: Jostein Harm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/11 KJØP AV GJELDSBREVKRAFT Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune øker sin eierandel i Ramfoss kraftlag gjennom bruk av forkjøpsrett til utløpte gjeldsbrevkraftavtaler. Sigdal kommune kjøper opp den andelen som tilfaller oss på bakgrunn av Buskerud Fylkeskommunes vedtak i fylkestinget april Oppkjøpet på kr / finansieres ved opptak av lån. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Notat - Oppkjøp av til gjeldsbrevkraftavtaler tilknyttet Ramfoss kraftverk 2. Verdivurdering Ramfoss Saksutredning Bakgrunn/Vurdering Ramfoss Kraftlag er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 med formål å eie og drive Ramfoss kraftverk. Ramfoss eies av Modum, Krødsherad og Sigdal kommuner og Buskerud fylkeskommune med følgende eierandeler: Modum kommune 36,35 % Krødsherad kommune 18,1 7% Sigdal kommune 9,48 % Buskerud fylkeskommune 36,00 % En del av fylkeskommunens andel er knyttet opp mot gjeldsbrevkraftavtaler. Noen avtaler er evigvarende, mens andre var tidsbegrenset til 50 år. De tidsbegrensede gjeldsbrevkraftavtalene er nå utløpt. SIDE: 1

4 Sak 11/17 Gjennom en avtale fra 2003 har Ramfoss Kraftlag forkjøpsrett til Buskerud Fylkeskommunes rettigheter for gjeldsbrevkraft. Eierandelen fordeles på eierne ut fra gjeldende eierbrøk, og de enkelte eierne finansierer selv oppkjøpet av den eierandelen som tilfaller dem. Rådet i Ramfoss gjorde følgende vedtak i sak 18/16: «Ramfoss kraftlag kjøper utløpte gjeldsbrevkraftavtaler fra Buskerud Fylkeskommune til prisen fastsatt av takstnemnden med justeringer per , forutsatt at de enkelte eiere finansierer oppkjøpet. De utløpte gjeldsbrevkraftavtalene tilsvarer en 6,83 % eierandel i Ramfoss kraftlag» Kjøpesummen fastsettes til markedsverdi gitt av ei takstnemnd på tre medlemmer. Ramfoss Kraftlag og Buskerud Fylkeskommune er representert i takstnemnda gjennom henholdsvis produksjonssjef Odd Røvang og Vardars økonomidirektør Iren Bogen. Sammen har de oppnevnt THEMA Consulting Group som utenforstående nøytralt tredje medlem. Takstnemnden konkluderer med at verdien av hele Ramfoss kraftlag er 574,6 mill. kr. De utløpte gjeldsbrevkraftavtalene utgjør en eierandel i Ramfoss kraftlag tilsvarende 6,83 %, og markedsverdien på denne eierandelen blir da 39,2 mill. kr. Fylkestinget i Buskerud fylkeskommune vedtok i budsjettbehandlingen, sak 86/16 pkt. 53 at «BFK selger sin andel i Ramfoss av utløpte gjeldsbrevkraftavtaler (6,83 %) som har "falt" tilbake til BFK som frikraft til de andre eierkommunene.» Buskerud Fylkeskommune skal på sitt fylkesting april vedta om de vil kjøpe tilbake den eierandelen som tilfaller dem, eller om de vil selge hele eierandelen på 6,83 %. Dette gir to alternative fordelinger: SIDE: 2

5 Fordeling dersom Buskerud Fylkeskommune kjøper tilbake sin del av gjeldsbrevkraften: EIER NÅVÆRENDE EIERANDEL OPPKJØPT EIERANDEL PRIS PÅ OPPKJØPT EIERANDEL Sak 11/17 NY EIERANDEL Buskerud Fylkeskommune 36,00 % 2,46 % kr 31,63 % Modum kommune 36,35 % 2,48 % kr 38,83 % Krødsherad kommune 18,17 % 1,24 % kr 19,41 % Sigdal kommune 9,48 % 0,65 % kr 10,13 % Sum 100 % 6,83 % kr 100 % Fordeling dersom Buskerud Fylkeskommune selger hele andelen på 6,83 %: EIER NÅVÆRENDE EIERANDEL OPPKJØPT EIERANDEL PRIS PÅ OPPKJØPT EIERANDEL NY EIERANDEL Buskerud Fylkeskommune 36,00 % ,17 % Modum kommune 36,35 % 3,88 % kr 40,23 % Krødsherad kommune 18,17 % 1,94 % kr 20,11 % Sigdal kommune 9,48 % 1,01 % kr 10,49 % Sum 100 % 6,83 % kr 100 % Kjøpesummen for gjeldsbrevkraft er grundig vurdert og anbefalt av takstnemnda basert på forventet inntjening. SIDE: 3

6 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 12/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1668/17 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/12 KOMMUNEPLANENS AREALDEL PLANFORSLAG TIL HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til kommuneplanens arealdel for sendes på høring og offentlig ettersyn i perioden jf. plan- og bygningsloven Planforslaget består av, plankart, plankart m/temakart, planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: - Konsekvensutredning - Plankart - Plankart m/temakart - Planbeskrivelse - Bestemmelser og retningslinjer SAMMENDRAG Kommuneplanens arealdel bygger på mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel og som vil ha betydning for den langsiktige arealdisponeringen. Dette gjelder for områdene befolkningsutvikling, næringsutvikling, infrastruktur, sentrumsutvikling og folkehelse. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og utvikling, og samtidig sikre kommunens kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggere og besøkende. Planforslaget omhandler i hovedsak nye utviklingsområder for bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Forslaget bygger i sin helhet opp under samfunnsdelens satsingsområder og kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Det er i tillegg foretatt mindre omdisponeringer av arealbruken som følge oppdatering av gjeldende plankart og tilpasninger ihht. dagens bruk av området. Plankart og bestemmelser er tilpasset ny planlov. SIDE: 1

7 Sak 12/17 I behandlingen skal det tas stilling til om planforslaget kan legges ut på høring og offentlig ettersyn. Ihht. plan- og bygningslovens skal høringsperioden være på minimum 6 uker. Det legges her fram forslag til en høringsperiode på ca. 10 uker, inklusiv påske og fridager i mai. BAKGRUNN Kommuneplanens arealdel skal utformes og gjennomføres i tråd med plan- og bygningsloven kap. 11. Rettsvirkning av kommuneplanen er forankret i plan- og bygningsloven Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel bygger på kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i kommunestyret Samfunnsdelen beskriver hvilke prioriteringer og langsiktige satsingsområder som kommunen ønsker å fokusere på. Den overordnede målsettingen i samfunnsdelen er å gjøre Sigdal til en attraktiv kommune å bo i, investere i, ha fritidsbolig i og flytte til. Samfunnsdelen beskriver følgende seks fokusområder: Befolkningsutvikling Næringsutvikling og verdiskaping Infrastruktur Sentrumsutvikling Folkehelse Områdene er forankret i kommunens Planstrategi for , vedtak i kommunestyret i sak 62/14 og i Planprogrammet fra Hovedlinjene i utviklingsstrategien forholder seg videre til vedtak i formannskapet i sak 15/45. Der heter det at det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på 1,5 % fram mot år 2030, og den framtidige boligutviklingen skal foregå i områder med eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Dette innebærer en utvikling av de fire tettstedene i kommunen. I tillegg åpner vedtaket for spredt boligbygging, bl.a. for å opprettholde dagens struktur i roer/grender og for å styrke bosettingen generelt i kommunen. Når det gjelder utbygging og utvikling i fjellområdene skal dette vurderes i forhold til langsiktige virkninger med tanke på muligheter for varige arbeidsplasser. Utbyggingen skal i hovedsak foregå som fortetting og videreutvikling av eksisterende områder, og det skal ikke plasseres utbyggingsområder over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense, behandles særskilt etter søknad. Sammen med innspill fra innbyggerne, interessenter, grunneiere og andre, danner dette grunnlaget for planforslaget om en ny og langsiktig arealdisponering i Sigdal kommune. PLANPROSESSEN SIDE: 2

8 Sak 12/17 Arbeidet med kommuneplanens arealdel har vært organisert som et prosjekt, med en prosjektgruppe på administrativt nivå og med formannskapet som planmyndighet og styringsgruppe. Arbeidet har lagt vekt på samspill og utveksling av kunnskap og erfaringer underveis. Det har bl.a. vært gjennomført befaringer, både fra Fylkesmannen, administrasjonen og planutvalget, det har vært fellesmøter med kommunene Flå og Krødsherad i forbindelse med arealbruken og framtidige planer for Norefjellplatået og det har vært studietur til Hemsedal kommune for å innhente erfaringer fra en etablert turist- og alpindestinasjon. Planarbeidet ble i tidlig fase lagt fram for regionalt planforum i Buskerud for innspill og tilbakemeldinger. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning av innspillene startet parallelt med sluttfasen av arbeidet med samfunnsdelen høsten Det kom inn ca. 70 innspill - de fleste var forslag til ny fritidsbebyggelse. Mange av innspillene inneholdt flere mindre forslag. Analysearbeidet er utført av fagpersoner i kommuneadministrasjonen, sammen med prosjektgruppa for planarbeidet. Innspillene til ny arealdisponering ble vurdert i to omganger, før det ble sendt til planutvalget for videre vurdering. Det ble først foretatt en grovsiling av alle innspillene. Deretter ble det gjennomført en mer omfattende konsekvensutredning av de innspillene som ikke ble tatt ut etter første gjennomgang. Alle innspillene er blitt vurdert og planutvalgets forslag til ny arealdisponering for hvert enkelt innspill framkommer i konsekvensutredningen (se vedlegg). Forslag til nytt plankart er utarbeidet i tett samarbeid mellom administrasjonen i kommunen og Norkart As. Kommunestyret gjorde i sak 85/16 følgende vedtak: Sigdal kommune vil omgående ta initiativ til å utarbeide en reisemålsanalyse for hele Norefjell. Dette skjer i et samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skal danne grunnlag for arbeidet med en egen kommunedelplan. Foreslåtte utbyggingsområder Tempelseter Djupsjøen til Krødsherad grense samt Eggedal sentrum tas ut av arealdelen i kommuneplanen. Det settes i gang prosess med en kommunedelplan i disse områdene. Prosessen for alle andre områder i arealplanen går videre etter oppsatt tidsplan. Det engasjeres umiddelbart ekstern bistand til å gjennomføre prosess med kommunedelplan. Målet er at kommunedelplanen kan gjennomføres i løpet av Finansiering: Disposisjonsfondet. I tillegg søkes Buskerud fylkeskommune om finansiering av reisemålsanalysen. Administrasjonen legger fram en egen sak om bemanningssituasjonen innen teknisk sektor og administrasjonen. Alle innspill bør være i samsvar med samfunnsdelens bestemmelser om at det ikke skal plasseres utbyggingsområdet over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense behandles særskilt etter søknad. SIDE: 3

9 Sak 12/17 På bakgrunn av vedtaket over ble alle innspill i området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum «løftet» ut av kommuneplanen for å behandles som egen kommunedelplan. I tillegg ble det vedtatt å igangsette arbeidet med en reisemålsanalyse for Norefjell i samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skal legges til grunn for nevnte kommunedelplan. Informasjon Det er blitt gitt informasjon om arbeidet med kommuneplanens arealdel på kommunens hjemmeside, åpne politiske møter (arbeidsmøter i planutvalget, møter i formannskapet og kommunestyret), møter i regi av grunneiere og hytteeierforeninger, gjennom lokalavisen og gjennom kommunens informasjonsskriv (sendes til alle innbyggerne i kommunen). I tillegg har forslagsstillere/grunneiere gitt orientering om enkeltinnspill på arbeidsmøter i planutvalget, noe som har bidratt til økt offentlig informasjon og dialog mellom interessegrupper. INNHOLD Arealdelen som nå foreslås lagt ut på høring og offentlig ettersyn gjelder for hele Sigdal kommune, bortsett fra følgende områder: - Området avsatt til ny kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum - Gjeldende kommunedelplanen for Norefjell Vest Forslag til nytt plankart viser nåværende og framtidig (ny) arealdisponering, samt hensynssoner for det aktuelle høringsområdet. De to områdene som er nevnt over og som ikke legges ut på høring er farget hvitt. Her vil gjeldende kommuneplan for gjelde for det nye området som er avsatt til ny delplan, og eksisterende delplan for Norefjell Vest vil fortsatt også gjelde inntil videre. Delplanen for Norefjell Vest vil opphøre og inngå som en del av kommunedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum når denne vedtas. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av denne kommuneplanen når den vedtas. Boligbebyggelse Sigdal kommune har i mange år hatt en svak nedgang i befolkningen (ca. 0,07 % pr. år siden år 2000) og prognosene fra SSB av befolkningsutviklingen (prognoser for middel nasjonal vekst)viser en nedgang i Sigdal på ca. 80 personer i perioden fra 2015 til 2030, dvs. en forventet nedgang på ca. 0,1 % pr. år. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at den framtidige arealdisponeringen til boligområder skal muliggjøre en årlig befolkningsvekst på 1,5 % i perioden Dette innebærer et årlig behov for ca. 30 nye boenheter og et totalt arealbehov på ca. 870 daa i planperioden. Det er i nytt plankart lagt inn ca. 620 daa til nye boligarealer. Sammen med arealer avsatt i eksisterende plan, men der tiltak ikke er iverksatt, utgjør de totale arealene ca daa. Dette innebærer at arealbehovet i planperioden kan være dekket for å kunne imøtekomme ønsket befolkningsvekst. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Det skal legges til rette for at nye og større utbyggingsområder skal ha en differensiert boligmasse, som bl.a. innebærer et større innslag av leiligheter og mindre enheter enn det som har SIDE: 4

10 Sak 12/17 vært tidligere. Den økte boligbyggingen vil først og fremst kunne komme i tilknytning til tettstedene Nerstad, Prestfoss og Nedre Eggedal, og med gang- eller sykkelavstand til skole og barnehage. Kommuneplanens samfunnsdel åpner også for utbygging i tilknytning til roer og grender, bl.a. for å kunne opprettholde dagens boligstruktur. Nye boligarealer i disse områdene ligger i gang- eller sykkelavstand til nærmeste bussholdeplass. Alle de nye boligområdene, unntatt området på Bråtaroa og Båsheim, vurderes å ha en direkte positiv konsekvens for utvikling av tettstedene i kommunen. Området på Bråtaroa ligger et stykke utenfor Nerstad sentrum, men er tatt med fordi det bidrar til å opprettholde bosettingen i det aktuelle området. Det framkommer i konsekvensutredningen at det anbefales kun en begrenset utvikling i dette området. Båsheim ligger mellom Nedre Eggedal og Prestfoss. Området vil inngå som en del av konseptet «økogrend» i tilknytning til Evje Gård Økologisk Kultur Senter. Utvikling av dette området vurderes som en positiv tilvekst for kommunen. Hensynet til jordvern har veid tungt, spesielt utenfor sentrumsnære områder. Det er i hovedsak ikke anbefalt nye boligområder der det er påvist arealkonflikt med høyproduktiv dyrket mark. Ca. 25 daa jordbruksarealer av høy og middels produktivitet vil bli erstattet av områder avsatt til boligformål. De berørte jordbruksarealene ligger i Prestfoss sentrum og sentralt på Nerstad. Fritidsbebyggelse Videreutvikling av fritidsbebyggelse og -områder ansees for å være en av de viktigste kildene til vekst og utvikling i kommunen. Det er i dag nærmere hytter i kommunen og de fleste ligger i tilknytting til områdene Djupsjøen, Tempelseter, Skare/Sandvassetra, Vestbygda og Haglebu. Det er totalt lagt inn ca daa nye arealer til fritidsbebyggelse i forslag til ny arealplan. Disse er fordelt på områdene Vestbygda, Haglebu, avkjørsel Sandvasseterveien, samt noen få områder ved Skalland Djupsjø og andre områder. Over halvparten av området er foreslått i områdene Vestbygda og avkjørsel Sandvasseterveien. Det ligger fortsatt områder i gjeldende kommuneplan som er avsatt til fritidsbebyggelse, men der tiltak ikke er iverksatt. Omregnet utgjør dette ca daa. Til sammen med nye foreslåtte områder utgjør dette ca daa som kan realisere til fritidsbebyggelse i kommende planperiode. Med dagens utbyggingstakt på ca. 70 hytter pr. år og en gjennomsnitt arealbruk på ca. 3 daa på nye områder (inkl. infrastruktur) tilsvarer dette utviklingsmuligheter i ca år framover. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Andre områder Store deler av de sentrale delene av Haglebu nord for Haglebuvannet er lagt inn som sentrumsformål. Dette ansees for å være dekkende for den variasjon av aktiviteter området har i dag og for ønsket framtidig utvikling. Formålet omfatter også fritidsbebyggelse og campingplass med bl.a. utleiehytter. Området nær barnehagen og skolen i Prestfoss er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Dette for å kunne imøtekomme evt. utvidelse av disse eller andre tjenester i framtida. SIDE: 5

11 Sak 12/17 Kommunen har i gjeldende kommuneplan svært få områder som er avsatt til fritids- og turistformål, og det har vært et ønske om å tilrettelegge for utleiehytter i områdene ved Haglebu og da spesielt i tilknytning til alpinlegget på stedet. Det er avsatt ca. 51 daa til dette formålet i nytt plankart. Det legges i planperioden opp til næringsområder enten som en utvidelse av eksisterende områder eller i umiddelbar nærhet til disse. Det legges inn totalt ca. 326 daa med nye næringsområders i forslaget til nytt planutkast. De største finner vi i Nedre Eggedal, i og i nærheten av Prestfoss sentrum. Det er satt av ca. 15 km ny trasé til sykkelsti fra Haglebu til Hollerudsetra (grensen til ny kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum). Videreføring av traséen til Tempelseter vil bli vurdert i forbindelse med den nye kommunedelplanen. I tillegg er det satt av et område på Nerstad til formålet idrettsanlegg. Når det gjelder samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er det satt av ca. 900 meter med som framtidig gang- og sykkelvei langs Fv. 287 på Nerstad. Foreslåtte nye boligarealer i området forutsetter gang- og sykkelvei. I tillegg er hovedveier, adkomstveier og samleveier oppdatert ihht. N50 Kartdata for samferdsel. SLUTTKOMMENTAR Planforslaget til kommuneplanens arealdel er et resultat av et grundig arbeid basert på oppfølging av vedtak av kommuneplanens samfunnsdel og politiske vedtak fattet underveis. Det høye antallet innspill til nye arealformål gjør at det er nedlagt et omfattende arbeid med krav til vurderinger av mange ulike hensyn. Spesielt har hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og hensynet til jordvern stått sterkt i vurderingen av nye boligområder. Videre har hensynet til eksisterende sti- og løypetraséer, villreinens virkeområde og forholdet mellom bruk, holdbarhet og vern av områdene på fjellet stått sterkt i vurderingen av nye fritidsområder. Et sentralt mål for planarbeidet har vært å utarbeide en arealdel som skal fungere som et verktøy for planadministrasjonen og gi forutsigbarhet for grunneiere/utviklere/innbyggere og andre for å sikre best mulige betingelser for gjennomføring av tiltak. Det er derfor gjort forsøk på å tilpasse både planbeskrivelsen og bestemmelser og retningslinjene til flere brukere, med vekt på et klart og entydig språk. Det har videre vært en målsetting i planarbeidet å få til en god og konstruktiv prosess med regionale myndigheter, grunneiere, forslagsstillere og andre interessenter. Dette for å rydde unna evt. feil og mangler underveis i prosessen og å unngå/redusere innsigelser og dermed utsettelse av planprosessen. Imidlertid har det vært et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i stand til å oppnå den ønskede vekst og utvikling som er beskrevet bl.a. i samfunnsdelen. Det er i konsekvensutredningen for enkelte områder gitt føringer og forutsetninger som skal hensyntas ved den videre detaljreguleringen av området. Dersom anbefalingene ivaretas, vurderes tiltakene i de aktuelle områdene å få liten eller ingen negative konsekvenser for miljø og samfunn. SIDE: 6

12 Sak 12/17 Arealdelen legger ikke opp til detaljstyring i utnyttelsen av de nye utbyggingsområdene. Den legger derimot vekt på at detaljplanene tar hensyn til at bebyggelsen plasseres slik at den er minst mulig eksponert i landskapet, spesielt gjelder dette ny fritidsbebyggelse, og at landskapstrekkene og områdets byggeskikk blir ivaretatt. Kommunen ønsker med dette å åpne for initiativ og være en samarbeidspartner frem mot realisering av de arealinnspill som er foreslått tatt inn i planen. Videre framdrift for kommuneplanarbeidet er at planens arealdel legges fram for kommunestyret for endelig godkjenning i løpet av høsten SIDE: 7

13 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 13/17 Arkivsaknr.: 17/522-1 Løpenr.: 1671/17 Arkivnr.: X30 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/13 KLAGE PÅ BESLUTNING OM ENDRING I INNDELING AV LENSMANNS- OG POLITIDISTRIKTER OG TJENESTESTEDER I SØR-ØST POLITIDISTRIKT Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune klager på avgjørelsen om å legge ned Sigdal lensmannskontor og ber om at beslutningen blir omgjort. Ordfører får fullmakt til å utforme endelig klage med utgangspunkt i teksten som fremgår av saksfremlegget. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Brev fra politidirektoratet med politidirektørens beslutning om endring av inndeling i lensmanns- og politidistrikt og tjenestesteder i Sør-Øst politidistrikt. 2. Politimesterens tilrådning/forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Sør-Øst distrikt. 3. Vedlegg til politimesterens tilrådning i Sør-Øst distrikt 4. Sigdal kommunes høringssvar til Politimesteren i Sør-Øst politidistrikt 5. Høringsbrev fra Politimesteren i Sør-Øst politidistrikt Saksutredning Det vises til formannskapssak 114/16 høringsuttalelse forslag til politiets lokale tjenestestruktur. Politimesteren i Sør-Øst politidistrikt har etter at formannskapet sendte sin høringsuttalelse, avgitt sin endelige tilråding/forslag til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder, jfr. vedlegg 2 og 3. Politidirektøren/politidirektoratet har deretter besluttet endringer i inndeling, jfr. vedlegg 1. Det vises til brevet fra politidirektoratet der endringene i lensmann- og politidistrikter og tjenestesteder i Sør-Øst politidistrikt som er besluttet av politidirektøren fremgår. Av brevet står bl.a. følgende: SIDE: 1

14 Sak 13/17 «Sammenslåing av Hønefoss politistasjonsdistrikt og lensmannsdistriktene Jevnaker, Modum, Krødsherad og Sigdal, til Hønefoss politidistrikt. Politidistriktet har følgende tjenestesteder: Hønefoss politistasjon og Modum lensmannskontor. Administrasjonssted er lagt til Hønefoss. Politidistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Krødsherad og Sigdal.» Sigdal lensmannskontor blir, dersom beslutningen opprettholdes, nedlagt. Politidirektoratets avgjørelse kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet i medhold av forskrift ( ) Klagen må fremsettes innen åtte uker fra det tidspunkt kommunen mottok underrettelsen om avgjørelsen (frist ) Klagen skal sendes til politidirektoratet. Klagen skal være skriftlig og begrunnet, og skal angi hvilke endringer i avgjørelsen kommunen ønsker, eller om kommunen ønsker avgjørelsen helt eller delvis opphevet på grunn av forhold ved saksbehandlingen. Med mindre departementet bestemmer noe annet, kan den avgjørelsen klagen gjelder, ikke gjennomføres før klagen er ferdigbehandlet. Høringssvaret fra Sigdal kommune blei enstemmig vedtatt i formannskapet og i melding til kommunestyret, er ikke hensyntatt hverken i politimesterens forslag eller i politidirektørens beslutning. Rådmannen har samrådet seg med ordfører som ønsker at kommunen påklager avgjørelsen. Begrunnelsen for klagen er basert på forslag fra ordfører og de momenter formannskapet sluttet seg til ved behandling av høringssvaret. Klage på avgjørelsen om å legge ned Sigdal lensmannskontor Begrunnelse: Formannskapet i Sigdal viser til høringsuttalelsen som følger vedlagt. Vi kan ikke se at noen av kommunens tilbakemeldinger er hensyntatt eller vurdert. Politiets eget analysegrunnlag; geodataanalysen har konkludert med at lensmannskontoret i Sigdal skal legge ned selv om responstiden er hensyntatt. Politianalysen der befolkning også med fritidsbeboere er vektet, har samme konklusjon. Beslutningen om å legge ned lensmannskontoret fremstår derfor å bygge på noe synsing og ikke et analytisk grunnlag. Arbeidsgruppas mindretall bemerket i forslaget til politimesteren at avstand til nærmeste politisted blir for stor opp mot konkret responstid. I tillegg har, som politimesteren påpeker, Sigdal kommune et stort antall fritidsbeboere. Sigdal er Norges fjerde største hyttekommune med nærmere 5000 hytter. Dette trekkes fram, men hensyntas ikke. Ved beregning av responstid brukes også avstand mellom tettsteder som begrunnelse, mens avstanden til de store hytte- og turistområdene er betydelig lengre og responstiden ytterligere lengre. Det er ikke vektlagt at det i Krødsherad, Flå og Sigdal, som alle sogner til Norefjell, oppholder seg personer, inkludert fastboende, i store deler av året. Det er i forlaget fra politimesteren ikke noe lensmannskontor /tjenestested i de fem kommunene Rollag, Flesberg, Sigdal, Krødsherad og Flå. Sett i forhold til responstid er dette uakseptabelt mens det i nedre del av Buskerud, i tillegg til Drammen, foreslås opprettholdt lensmannskontor i Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Avstand og kjøretid mellom disse kontorene er liten/kort. Sivile tjenester: sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver som i stor grad utføres av sivilt ansatt representerer kontinuitet og lokalkunnskap ved lensmannskontoret. En sentralisering av disse funksjonene vil svekke lokal forankring i nærmiljø. De sivile oppgavene må utføres lokalt. SIDE: 2

15 Sak 13/17 Forebygging: sentraliseringen av politiet innebærer at man mister lokalkunnskap. Verdien av kunnskap til bygda og lokalsamfunnet kan ikke måles. Ved ikke å ha tilstedeværende politi vil det svekke forebyggende arbeid mot ungdom, og manglende kontakt med innbyggere og fritidsbeboere vil også svekke tillitten mellom politi og innbyggere. Nærhet, lokalkunnskap og tillit skapes ved at vi har et lokalt lensmannskontor. Sigdal lensmannskontor er de siste årene bygd ned, og dette brukes nå i argumentasjonen for å legge ned lensmannskontoret i Sigdal. Nødetatene: utviklingen er at brannvesenet i stor grad er først på skadestedet. Dette er en tjeneste kommunene i dag har ansvar for det organisatoriske og det økonomiske. En svekkelse av politiberedskapen i Sigdal og andre kommuner vil forsterke dette ytterligere og påføre kommunen økte kostnader og belastning for lokalt mannskap. Det er behov for å se nødetatenes innsats under ett, og økonomiske overføringer må følge med. Når det gjelder lokaliteter, har Sigdal nye og moderne lokaler på kommunehuset med fem kontorplasser, ventecelle og garasje. Trillemarka politibetjent: i forbindelse med vernet av Trillemarka-Rollagsfjell i 2008, blei det gjort et politisk vedtak sentralt om å tilsette en politibetjent i 100 % stilling, med stedsplassering i Sigdal, for å ivareta verneområdet. Det var øremerket midler over justisdepartementet for å finansiere denne stillingen. Politibetjenten var også en ekstra ressurs for lensmannskontorene i Sigdal og Rollag. Etter at politibetjenten fikk permisjon til å jobbe i Økokrim, har utstyret han disponerte; bil og snøscooter blitt overflyttet til Geilo. Kommunen ikke mottatt noen forklaring, og det kan ikke Sigdal kommune godta. Vi må kunne forvente et svar på hvorfor stillingen er fjernet. Formannskapet i Sigdal ber derfor om at beslutningen om å legge ned Sigdal lensmannskontor gjøres om. Vi ønsker at lensmannskontoret opprettholdes slik at vi får et reelt nærpoliti som har lokalkunnskap, gir forebygging og andre tjenester til innbyggere, fritidsbeboere og næringsliv i kommunen. Dette er i tråd med politiets egne analyser; geodata, responstid og politianalysen. SIDE: 3

16 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 14/17 Arkivsaknr.: 17/436-1 Løpenr.: 1389/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/14 STREAMING KOMMUNESTYREMØTER Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å gå videre med prosessen og skaffe tilbud på enkel og avansert streaming, samt en oversikt over fordeler og ulemper med løsningene. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: Kommunestyret fattet følgende vedtak , KS sak 16/103: «Administrasjonen utreder muligheten for å strømme kommunestyremøtene på internett (for eksempel via Facebook Live. Det tas kontakt med andre kommuner som allerede gjennomfører dette (for eksempel Øvre Eiker) for å finne ut hvilke løsninger som kan benyttes. Sak fremlegges for politisk vurdering i løpet av første kvartal Målet er å fremme innbyggerengasjement og gjøre kommunestyremøtene mer tilgjengelig for publikum». Vurdering: Mulighetene for å strømme kommunestyremøter finnes og er i bruk hos mange kommuner i dag. I utredelsen ser administrasjonen at det finnes mange ulike løsninger for dette, men at kvaliteten på det som strømmes er varierende. Direkteoverføring av kommunestyremøter via internett (såkalt «streaming»), kan gjennomføres på ulike måter, fra den enkleste form med enkelt opptaksutstyr via «Facebook Live» til mer avanserte løsninger, utviklet av firmaer med god kompetanse på lyd- og bildeopptak. Nedenfor følger fire eksempler på kommuners valg av løsning med link til et møte pr kommune og kort beskrivelse av løsning. Øvre Eiker kommune har valgt å bruke kommunens facebook-profil til publisering, og benytter enkelt opptaksutstyr med utfordringer på lyd- og bildekvalitet. SIDE: 4

17 Sak 14/17 Modum kommune har inngått avtale med TV Modum som stiller med utstyr og personell til en fast pris pr. møte. God kvalitet på lyd og bilde og flere kameraer i bruk. Ikke kobling mot saksliste. Drammen kommune har kjøpt en ferdig løsning fra leverandør som har spesialisert seg på nettløsninger, der seerne til en enhver tid ser hvilken sak som behandles. Opptakene kan også enkelt finnes igjen i arkivet. Sør-Odal kommune har også kjøpt ferdig løsning fra leverandør med kobling mot saksliste og arkivfunksjon. Ut fra det som er listet opp over er det to alternativer administrasjonen ser som aktuelle for Sigdal kommune: 1. Enkel streaming ved hjelp av for eksempel «Facebook Live» 2. Avansert løsning fra ekstern leverandør med saksgang- og arkivfunksjon Fordelene ved alternativ 1 vil være lave direkte kostnader og mulighet for chat underveis i møtene. Ulempene vil være knyttet til egen utvikling av løsning og kravene til kvalitet på lyd og bilde. Med tanke på målsetning om økt innbyggerengasjement og økt tilgjengelighet for publikum er det viktig med god kvalitet fra første sending. Fordelene ved alternativ 2 vil være å få ferdig oppsett tilpasset kommunestyresalen og god kvalitet på sendingene fra første møte. En slik løsning vil også gjøre det mulig å streame andre arrangementer og møter i tillegg til kommunestyremøtene. Det vil også bli mulig for seerne å følge sakene de er interessert i uten å følge hele sendingen, og mulighet for å finne tilbake til sakene via arkivfunksjon. Ulempen er betydelige direkte kostnader både på investering og drift, uten at kommunen foreløpig har innhentet tilbud fra aktuelle leverandører. Begge alternativene vil kreve litt omplassering og tilpasning på kommunestyresalen i forhold til plassering av lyd- og bildeutstyr. SIDE: 5