17/57 17/1928 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG /58 16/2284 FINANSIERING AV FORPROSJEKT- TRILLEMARKASENTER

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/57 17/1928 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG /58 16/2284 FINANSIERING AV FORPROSJEKT- TRILLEMARKASENTER 17/59 16/1314 KOMMUNEPLANENS AREALDEL , BEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSER Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Anne Kristine Norman (sign.) Orfører

2 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 57/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 7250/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Trude Aalien Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/57 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL OG Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra og godkjennes. Saken avgjøres av: Formannskap Vedlegg: Møteprotokoll Møteprotokoll SIDE: 2

3 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Sak 58/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5374/17 Arkivnr.: 453 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/58 Kommunestyret KS-/ FINANSIERING AV FORPROSJEKT- TRILLEMARKASENTER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune bevilger kr til fortsettelse av forprosjekt for et naturinformasjonssenter for Trillemarka-Rollagsfjell lokalisert ved Eggedal Mølle. Bevilgningen finansieres fra Trillemarkafondet. Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Søknad til Sigdal kommune om finansiering av forprosjekt Saksutredning Konklusjon: Etablering av et naturinformasjonssenter for Trillemarka-Rollagsfjell ved Eggedal Mølle ville være et svært spennende tiltak. Sigdal kommune ser positivt på dette og ønsker å bidra med midler for å sikre at forprosjektet ikke mister framdrift. Bakgrunn: Helt siden Trillemarka-Rollagsfjell ble vernet i 2008 har det blitt diskutert muligheten for å etablere et informasjonssenter tilknyttet verneområdet. I forbindelse med VER-DI prosjektet besøkte vi også tilsvarende sentre i Danmark tilknyttet verneområder der. Det jobbes nå med et forprosjekt for et naturinformasjonssenter ved Eggedal Mølle. I egen sak legges det fram en innstilling til alle de tre Trillemarkakommunene som går på etablering av et informasjonssenter i Eggedal og innfallsporter til området i alle de tre kommunene. For at ikke arbeidet skal stoppe opp søker arbeidsgruppa Sigdal kommune om kr for videre arbeid i forprosjektet. Vurdering: SIDE: 3

4 Sak 58/17 Etablering av et naturinformasjonssenter ved Eggedal Mølle er en svært spennende tanke. Et slikt senter ville kunne bli en motor for etablering av turisme basert på verneområdet. Dessverre er det lite utbredt med denne typen sentre i Norge, i motsetning til på Kontinentet hvor dette er vanlig. Det er derfor nødvendig å få avklart både en finansieringsløsning og midler til drift etter at et senter er etablert. De omsøkte midlene vil sikre at forprosjektet ikke stopper opp, og at det kan jobbes videre fram mot en endelig søknad om finansiering. Trengs det ytterligere midler til dette arbeidet bør kostnaden deles forholdsmessig mellom de tre kommunene. Arbeidsgruppen søker om finansiering fra Trillemarkafondet. Ved evaluering av dette fondet for noen år siden ble foreslått bruk av fondet redusert til ca kr/år. Av dette er kr årlig bundet opp til utbedring av skiløypenettet på fjellet. En bruk av fondet med ville derfor i prinsippet binde opp midler for 4 år framover. Siden tiltaket er så direkte relatert til fondets intensjoner foreslås det likevel at midlene tas fra fondet. SIDE: 4

5 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 7351/17 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-17/59 KOMMUNEPLANENS AREALDEL , BEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens forslag til vedtak: 1. Innsigelser fra Fylkesmannen i Buskerud til: a. B2. Mikkeltjenn Økogrend. Området avsatt til boligformål ved Evje gård. Innsigelsen imøtekommes ikke og innspillet tas med i kommuneplanen. Saken søkes løst ved nærmere dialog med Fylkesmannen evt. ved mekling b. O1. Område avsatt til offentlige formål nær barneskolen i Prestfoss sentrum. Innsigelsen imøtekommes ikke og innspillet tas med i kommuneplanen. Saken søkes løst ved nærmere dialog med Fylkesmannen evt. ved mekling. c. B11b. Område avsatt til boligformål på Nerstad. Innsigelsen imøtekommes og innspillet tas ut av kommuneplanen d. N6b. Område avsatt til næringsformål på Nerstad. Innsigelsen imøtekommes og innspillet tas ut av kommuneplanen e. H23a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Råmanset. Innsigelsen imøtekommes og innspillet tas ut av kommuneplanen f. H20a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter. Innsigelsen imøtekommes og innspillet tas ut av kommuneplanen g. I1. Område avsatt til sykkelsti mellom Tempelseter og Haglebu. Innsigelsen imøtekommes og innspillet tas ut av kommuneplanen 2. Innsigelser fra Buskerud fylkeskommune til: a. B19c. Området avsatt til boligformål nær Holmen kirke i Prestfoss sentrum. Innsigelsen imøtekommes og innspillet tas ut av kommuneplanen. 3. Vurderinger på bakgrunn av faglige råd: a. B8e. Område avsatt til boligformål i Prestfoss sentrum. Tas ut av kommuneplanen b. Vurderinger av de øvrige høringsinnspillene Vurderingene tas til etterretning og forslag til endringer gjennomføres SIDE: 5

6 4. Endringer/oppretting av arealformål: a. F2. Åslandseter nedre. Område avsatt til fritids- og turistformål. Endres til formålet fritidsbebyggelse (gult). Bebyggelsen skal tilrettelegges for utleie b. Næringsområde ved Sole AS Området avsettes til næringsområde ihht. dagens bruk c. Oppretting av markeringer av fritidsbebyggelse i Teigeseterdalen. Opprettingen tas til etterretning d. H20d. Sandvatn Jøsliseter. Området tas ut av kommuneplanen e. H21a. Dalane ved Skareseter Området justeres iht. grense for villreinens leveområde f. H24. Lauvlia Området justeres iht. grense for villreinens leveområde Ordfører gis mandat til å representere Sigdal kommune i en evt. mekling med Fylkesmannen i Buskerud vedr. innsigelsene i p. 1a og b over. Etter gjennomført mekling legges kommuneplanen fram for endelig vedtak i kommunestyret. Saken avgjøres av: Formannskapet Henvisninger: Høringsuttalelsene. Se hjemmesiden til Sigdal kommune Vedlegg: 1. Matrise med sammenfatning av høringsinnspillene med administrasjonens forslag 2. Prosjektbeskrivelse Mikkeltjenn Økogrend (omr. B2) 3. Biologiske verdier i Bjønnegjenga 4. Miljøregistrering i skog (Mis) registrering i Buskerud, Sigdal kommune Gbnr 159/1 5. Rapport fra Asplan Viak «Temakart og ABC-vurderinger for Norefjell som reisemål» 6. Kart med villreinens leveområde og forslag til nytt plankart (lilla streker viser reinens leveområde) 7. Næringsområde ved Sole AS SIDE: 6

7 SAMMENDRAG Kommuneplanens arealdel ble i sak KS-17/15 vedtatt sendt på 1. gangs høring og offentlig ettersyn. Høringsperioden ble satt til Det kom inn 25 høringsuttalelser til planforslaget, blant disse en innsigelse fra Buskerud Fylkeskommune og syv fra Fylkesmannen i Buskerud. De øvrige høringsuttalelsene ble gitt i form av faglige råd, oppfordringer og generelle kommentarer fra både regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og privatpersoner. Det skal i saken tas stilling til administrasjonens forslag til hvilke innsigelsespunkter Sigdal kommune ønsker å imøtekomme og hvilke punkter det er ønskelig å søkes løst ved videre drøftinger evt. mekling. Det skal også tas stilling til de faglige rådene som er gitt og administrasjonens vurdering av disse. Rådmannen foreslår å imøtekomme alle innsigelsene, bortsett fra B2 (Mikkeltjenn økogrend) og O1 (området til offentlig formål i Prestfoss sentrum). Før en evt. mekling er det ønskelig at kommunen søker saken(e) løst gjennom dialog med de aktuelle myndighetene. Dersom innstillingen vedtas som forslaget, innebærer dette at ordfører gis mandat til å representere Sigdal kommune i en evt. mekling med Fylkesmannen i Buskerud vedr. innsigelsene i pkt. 1 a og b over. BAKGRUNN Ihht. vedtak i Kommunestyret i sak 17/15 ble kommuneplanens arealdel for sendt på 1. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden jf. plan- og bygningsloven Planforslaget består av plankart, plankart m/temakart, planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer html Det kom inn høringsuttalelser fra statlige og regionale myndigheter, fra interesseorganisasjoner og enkeltpersoner til sammen 25 uttalelser. Uttalelser fra Kystverket, Direktoratet for mineralforvaltning, Mattilsynet, NVE og Fylkesmannen i Buskerud ble samordnet av Fylkesmannen i Buskerud. Fylkesmannen har et samordningsansvar for innsigelser og faglige råd fra statlige fagetater. Kommunen mottok separate merknader til planforslaget etter høringsfristen fra Statens vegvesen. Merknadene er vurdert på lik linje med andre faglige råd og kommentarer. Det kom inn totalt åtte innsigelser; en fra Buskerud fylkeskommune og syv fra Fylkesmannen i Buskerud. Innsigelse er et verktøy for å forhindre at en kommunal plan blir endelig vedtatt før konflikt av nasjonale eller vesentlig regional betydning er løst. Mange innsigelser løses gjennom dialog mellom kommunen og innsigelsesmyndighet. Det er Fylkesmannen som er meklingsinstans mellom kommunen og innsigelsesinstansen, dersom disse ikke er kommet til enighet. Kommunal og moderniseringsdepartementet har det siste ordet når enighet ikke oppnås. SIDE: 7

8 Kommunen har et ønske om 1,5 % befolkningsvekst pr. år i planperioden. Fylkesmannen kommenterer den store mengden arealer som er avsatt til boliger, og viser bl.a. til kommunens ubebygde arealer fra tidligere plan og til SSB`s tall om en befolkningsnedgang på litt under 1 % siden år Fylkesmannen anbefaler at det gjøres en vurdering av eksisterende arealer og om disse kan/bør tas. Urealiserte arealer fra forrige kommuneplan i tillegg til nye, vil samlet utgjør mer areal enn forventet befolkningsutvikling skulle tilsi. Rådmannens vurdering er at det vil være av stor betydning for kommunen å ha nok tilgjengelige arealer hos forskjellige grunneiere og på forskjellige steder i kommunen. Dette vil gi en bredde i tilbudene med flere muligheter for realisering av tiltak. Det framkommer videre i planbeskrivelsen at det ikke er foretatt en vurdering av utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Man kan anta at for de fleste områdene vil det reelle arealet som kan bebygges være mindre enn det arealet som er avsatt til boligformål. Administrasjonen har etter høringsfristen gjennomført tre drøftingsmøter med myndighetene; ett med Fylkesmannen, ett med planavdelingen og ett med kulturmyndighetene i i Buskerud fylkeskommune. Innsigelsene og de faglige rådene som ble gitt i høringsuttalelsene ble gjennomgått og utdypet. Dette, sammen med høringsuttalelsene, er lagt til grunn for begrunnelsene og vurderingene under. Administrasjonen har i tillegg gjennomført befaring til boligområdene B2- Mikkeltjenn Økogrend og til B19c i Prestfoss sentrum. 1. Fylkesmannen har innsigelser til følgende områder: 1a) B2. Mikkeltjenn Økogrend. Området avsatt til boligformål ved Evje gård. Fylkesmannens begrunnelse: Området har en «en beliggenhet som ikke er i tråd med nasjonale føringer i boligutvikling.» Området vil ikke bidra til en utvikling av de fire tettstedene i kommunen eller til å styrke eksisterende grender eller roer. Det pekes også på at det i konsekvensutredningen framkommer at det vurderes å tilrettelegge for en høy andel boenheter i et område som ikke er egnet til høy utnyttelse. Det er lagt ut mye arealer til boligformål i forslaget til ny kommuneplan. Kommunen bør vurdere om noen av de ubebygde boligområder i gjeldende kommuneplan kan tas ut. Rådmannen foreslår at innsigelsen ikke imøtekommes: Området vil inngå som en del av et helhetlig konsept bygget på økologiske prinsipper, og med utnyttelse av lokale skogressurser og lokal arbeidskraft. Prosjektet skal utvikles med utgangspunkt i eksisterende gårdsbruk (Evje gård) og være en integrert del av gårdsbruket. Dette kan bl.a. bidra til å utnytte gårdens jord- og skogressurser bedre. Gården er tilknyttet Økologisk Spesialkorn, som er et lokalt og regionalt fyrtårn for økologisk matproduksjon. Mikkeltjenn Økogrend er et prosjekt som viser hvordan man kan skape nye modeller for bærekraftige lokalsamfunn. Beboerne vil få tilbud om å delta i lokal produksjon og konsum av basismat gjennom selvforsyning. Det er videre ønske om å gi et botilbud til mennesker som ønsker å bo i et gårdsmiljø, men som selv ikke kan eller vil investere i eget gårdsbruk. SIDE: 8

9 Prosjektet kan være med på å løfte kommunens satsing på bærekraftig innovasjon og verdiskaping. En «brei verdiskaping» som ser sammenhengen mellom økonomi, miljø, kultur og sosial verdiskaping. Kommunen ønsker å legge til rette for varierte botilbud, og dette innspillet representerer noe nytt som kommunen har god tro på kan realiseres. Det vises også til vedlegg 2 vedr. prosjektbeskrivelse om «Mikkeltjenn Økogrend». Rådmannen ber om at saken om mulig løses gjennom dialog med Fylkesmannen. Dersom dette ikke fører fram, ber kommunen om mekling. 1b) O1. Område avsatt til offentlige formål nær barneskolen i Prestfoss sentrum Fylkesmannens begrunnelse: Begrunnelsen er «manglende ivaretagelse av landbruksinteresser». Det vises også til manglende redegjøring for kommunens behov for økte arealer til tjenesteyting. Rådmannen foreslår at innsigelsen til O1 ikke imøtekommes: Området ligger i et område med opparbeidet infrastruktur nær skole, barnehage, fotballbane og boliger sentralt plassert i Prestfoss. Jordkvaliteten er vurdert til å ha middels kvalitet og området er delvis dårlig drenert. Området er i offentlig eie og vil kunne gi en fleksibilitet mht. et evt. behov for utvidelse av offentlige og/eller private tjenester. Rådmannen ber om at saken om mulig løses gjennom dialog med Fylkesmannen. Dersom dette ikke fører fram, ber kommunen om mekling. 1c) B11b. Område avsatt til boligformål på Nerstad Fylkesmannens begrunnelse: Begrunnelsen er som for O1 over, «manglende ivaretagelse av landbruksinteresser». Fylkesmannen viser til den store mengden tomtereserver som ligger i forslag til ny kommuneplan, og kan ikke se at kommunen har et konkret behov for å omdisponere de landbruksarealene som er foreslått. Det vises bl.a. også til Meld. St. nr. 9 ( ) «Velkommen til bords» som gir en strengere føring for omdisponering av landbruksjord enn tidligere. Rådmannen foreslår at innsigelsen til områdene B11b imøtekommes: Området anbefales ikke som boligområde pga. jordvernhensyn. Grunneier ønsker ikke omregulering av området. Det vises ellers til vurderingene som er gjort i konsekvensutredning av området. 1d) N6b. Område avsatt til næringsformål på Nerstad Fylkesmannens begrunnelse: Begrunnelsen er som for O1 og B11b over, «manglende ivaretagelse av landbruksinteresser». Rådmannen foreslår at innsigelsen til N6b imøtekommes: SIDE: 9

10 Området anbefales ikke som næringsområde pga. jordvernhensyn. Grunneier ønsker ikke omregulering av området. Med byggegrense på 50 meter fra senterlinjen til Fv 287 blir det begrensede arealer igjen, og det settes da spørsmål med kost-/nytteverdien av en utbygging på dette området. Det vises ellers til vurderingene som er gjort i konsekvensutredning av området. 1e) H23a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Råmanset Fylkesmannens begrunnelse: Begrunnelsen er «ny kunnskap om villreinens leveområder,, det forestående planarbeidet med regional plan». Områdene vil være i strid med hensynet til villreinen. Rådmannen foreslår at innsigelsen til H23a imøtekommes: Området ligger tett inntil villreinens virkeområde (vedlegg 6), og tas ut av kommuneplanen. Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell vil gi føringer for områder som ligger nær og inne i villreinens leveområde. Planen er et samarbeid mellom kommunene Krødsherad, Flå, Nes, Nore og Uvdal og Sigdal. Formålet med planen er «å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for bruk av fjellområdene. Gjennom helhetlige vurderinger skal bl.a. villrein, lokal nærings- og samfunnsutvikling og friluftsinteresser økes ivaretatt.» Planen skal være ferdig i løpet av f) H20a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter Fylkesmannens begrunnelse: Begrunnelsen er som for H23a over, «ny kunnskap om villreinens leveområder,.,det forestående planarbeidet med regional plan.». Områdene vil være i strid med hensynet til villreinen. Rådmannen foreslår at innsigelsen til H20a imøtekommes: Området ligger innenfor villreinens leveområde. Det vises utover dette til samme begrunnelse som for H23a over. 1g) I1. Område avsatt til sykkelsti mellom Tempelseter og Haglebu Fylkesmannens begrunnelse: Begrunnelsen fra Fylkesmannen er «ny kunnskap om villreinens leveområder, naturmangfold av nasjonal interesse, det forestående planarbeidet med regional plan og manglende redegjørelse og begrunnelse for sykkelstien.» Fylkesmannen etterlyser med dette en redegjørelse og et bedre kunnskapsgrunnlag for valg av trasé og de konsekvenser tiltaket vil kunne gi. Det vises bl.a. også til naturkartlegging i forbindelse med sykkelstien og funn av A- lokaliteter, som er av nasjonal interesse (vedlegg 3 og 4). Kommunen bør sette krav til at det utarbeides en reguleringsplan før tiltak iverksettes. Rådmannen foreslår at innsigelsen til I1 imøtekommes: SIDE: 10

11 Rådmannen anbefaler at sykkelstien tas ut av kommuneplanen. Valg av trasé vurderes på nytt og på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag som bl.a. bygger på villreinens leveområder, områdets naturmangfold og det forestående planarbeidet med regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Rådmannen ser positivt på å tilrettelegge for alternative aktiviteter (deriblant sykkel) i tilknytning til fjellet, og som kan bidra til å binde fjellområdene sammen. En sykkelsti bør sees i sammenheng med andre nærliggende aktiviteter, for best mulig å kunne utvikle helhetlige løsninger. Rådmannen anbefaler derfor at sykkeltraséen sees i sammenheng med oppdatering av kommunens sti- og løypeplan, som planlegges igangsatt i nær framtid. Det settes krav til at det utarbeides reguleringsplan før tiltak iverksettes. 2. Buskerud fylkeskommune har innsigelser til følgende område: 2a) B19c. Området avsatt til boligformål nær Holmen kirke i Prestfoss sentrum. Fylkeskommunens begrunnelse: Området ligger tett opp til Holmen kirke. Kirken er en korskirke oppført i 1853 og ligger i tett tilknytning til Holmen prestegård. Kirken ligger i et kulturlandskap med røtter tilbake til tallet. Kulturminnene utgjør samlet et verdifullt kulturmiljø og der det har vært religiøs aktivitet i en periode på ca år. Det vises videre til at Holmen kirke er en listeført kirke. Dette innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Kirken er plassert på et sentralt og fremtredende sted i kulturlandskapet og bevisst formet som et landemerke. Kirken har høy symbol- og identitetsverdi, og den har en markant plassering i landskapet. Kirkens virkning i landskapet må ivaretas i planlegging og utvikling. Ny bebyggelse nært inntil kan få stor negativ konsekvens for opplevelsen av kirken. Byggeområde B19c tas ut i sin helhet for å ivareta hensynet til kirken. Rådmannen foreslår at innsigelsen til B19c imøtekommes: Området anbefales ikke som boligområde og tas ut av forslag til kommuneplan. Kulturminner er uerstattelige kilder til kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Kulturminner er en kilde til vår historie og de bidrar til å gi kommunen og lokalsamfunn særpreg. De er viktige innslag i landskapet, og de er viktig for menneskers identitet og historisk forankring. Kulturminner kan være en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling. Rådmannen viser utover dette til fylkeskommunens begrunnelse. Det vises videre til kirkeloven 21 femte ledd, med forbud om, uten tillatelse fra biskopen, å oppføre bebyggelse nærmere kirke enn 60 meter. Sekstimetersonen er markert i plankartet og viser at det er lite område igjen som kan realiseres. Det gjenværende området er i bratt terreng og det stilles spørsmål til kost-/nytteverdien av å utnytte dette til boligområde. Tunsberg bispedømme sier i tillegg i sin høringsuttalelse til kommuneplanen om dette området at «Vi kan ikke se at det er grunner for å gi dispensasjon fra 60-meterssonen utfra de mottatte dokumentene». SIDE: 11

12 3. Vurderinger på bakgrunn av faglige råd: 3a) B8e. Område avsatt til boligformål i Prestfoss sentrum Fylkesmannens innspill: For å unngå innsigelser på neste plannivå, forutsetter Fylkesmannen at det innarbeides rekkefølgebestemmelser som sikrer gang- og sykkelvei mellom B8e og Prestfoss. Fylkesmannen viser bl.a. til tidligere merknader til dette boligområdet om at det må sikres gang- og sykkelvei før området kan bebygges. Rådmannen foreslår at B8e tas ut av kommuneplanen: Området anbefales ikke som boligområdet bl.a. på bakgrunn av forutsetningen som stilles fra Fylkesmannen. Forutsetningen innebærer ca. 900 meter med gang- og sykkelvei. Grunnlagskostnadene pr. tomt, som følge av kostnader til gang- og sykkelveien pluss evt. erstatninger/ekspropriasjon, vurderes som uforholdsmessige store. Mye av gang- og sykkelveien vil bli liggende på dyrka mark, og jordvernshensyn vil også gjøre seg gjeldende. Det stilles derfor spørsmål til kost-/nytteverdien og realismen for tiltak på dette området. 3b) Vurderinger av de øvrige høringsinnspillene Det vises til vedlagt matrise (vedlegg 1)med gjennomgang av alle faglige råd og kommentarer fra høringsinnspillene. Matrisen viser administrasjonens vurderinger av innspillene. Administrasjonen foreslår å følge de faglige rådene bl.a. når det gjelder mindre endringer og oppdateringer av kilder og henvisninger i Bestemmelsene. Dette gjelder spesielt for kap. om kulturminner. Videre utarbeides det et temakart, i tillegg til de som allerede foreligger, som viser sammenstilling av temakartet for skred osv. med arealbruken. Kommentaren «Tatt til orientering» betyr at innspillet ikke innarbeides i plandokumentene, men at de tas til orientering. Rådmannens forslag: Rådmannen anbefaler at vurderingene tas til etterretning og at de foreslåtte endringene innarbeides i plandokumentene. 4. Endringer/oppretting av arealformål: 4a) F2. Åslandseter nedre. Område avsatt til fritids- og turistformål Bakgrunn: Kommunen har mottatt høringsinnspill fra forslagsstiller med ønske om at området reguleres til fritidsbebyggelse (gult) uten krav til utleie. Det vises til de positive ringvirkningene dette antas å kunne gi bl.a. for de allerede godt etablerte tilbudene på Haglebu, samt unngå å bli en ny konkurrent til et allerede svakt helårig utleiemarked. Tiltakshaver og Sigdal kommune gjennomførte oppstartsmøte for videre planlegging av Åslandseter I følge høringsinnspillet har tiltakshaver fulgt råd og anbefalinger fra SIDE: 12

13 Sigdal kommune om å utarbeide en reguleringsplan, der hovedhensikten var å legge til rette for fritidsbebyggelse i form av selveiertomter. Planen viser inntil 17 nye tomter til fritidsbebyggelse (gult). Dette framkommer også i innspillet til kommuneplanen. Rådmannen foreslår at området reguleres til fritidsbebyggelse (gult) tilrettelagt for utleie: Åslandseter ligger som en del av et større byggefelt for fritidsbebyggelse. Det ligger også tett ved alpinbakken på Haglebu, som antas å kunne bidra til å øke attraktiviteten for utleie. Erfaringer viser derimot at det er liten interesse for utbygging av utleieenheter. Dette kan bl.a. skyldes markedsmessige forhold eller at grunneier/utbygger har andre kommersielle interesser og kunnskaper. Områder som skal tilrettelegges for kommersiell drift bør sees i sammenheng med et helhetlig konsept og i samarbeid med grunneier/utbygger. Det vises bl.a. til rapport fra Asplan Viak «Temakart og ABC vurderinger for Norefjell som reisemål». Rapporten er utarbeidet i forbindelse med reisemålsanalysen, og kan leses som en modell for vurdering og klassifisering av områder og dere attraktivitet med tanke på kommersiell reiseliv. For aktører innen kommersiell reiselivsnæring forventes det at det utarbeides en forretningsplan, med bl.a. konkrete planer, framdrift og finansiering av prosjektene. Dette for å synliggjøre realismen i prosjektet og bidra til at tiltak blir gjennomført. I dette tilfelle har grunneier/utbygger ikke ønsker om utleievirksomhet. Det foreligger derfor heller ingen markedsmessig vurdering av områdets egnethet til kommersiell reiselivsvirksomhet eller en forretningsplan. Rådmannen ser det som lite hensiktsmessig å pålegge grunneier/utbygger dette mot grunneiers/utbyggers ønsker for dette området. Det anbefales at området avsettes til formålet fritidsbebyggelse (gult) tilrettelagt for utleie. En tilrettelegging for utleie kan f.eks. bety mindre og rimelige enheter, målrettet til et marked som ønsker å leie ut som en del av finansieringen av eiendommen. Det skal framkomme i reguleringsplanen konkrete bestemmelser for utforming av bebyggelsen i området. Rådmannen viser i tillegg til de vurderingene som tidligere er gjort i konsekvensutredningen av området. 4b) Næringsområde ved Sole AS. Bakgrunn: Kommunen har mottatt nytt innspill til kommuneplanens arealdel om at området ved Sole AS vises i plankartet som næringsområde (vedlegg 7). Rådmannen foreslår at området reguleres til næringsområde: Innspillet vurderes som en oppretting av plankartet. 4c) Oppretting av markeringer av fritidsbebyggelse i Teigeseterdalen. Bakgrunn: Det er i eksisterende plankart ikke samsvar mellom områder avsatt til fritidsbebyggelse og bebygde/ubebygde tomter i Teigeseterdalen. SIDE: 13

14 Rådmannen foreslår en oppretting av kartet: Nytt plankart rettes opp. 4d) H20d. Sandvatn Jøsliseter. Område avsatt til fritidsbebyggelse Bakgrunn: Området H20d ble i planutvalget foreslått satt av til fritidsbebyggelse. Området er en fortetting av eksisterende bebyggelse. Ny kunnskap om villreinens leveområde (vedlegg 6) viser at området ligger innenfor villreinens leveområde. Rådmannen foreslår at området tas ut av forslag til kommuneplanen: Forslag til vedtak i planutvalget gjøres om og området tas ut av kommuneplanen. Endringene gjøres på bakgrunn av ny kunnskap om villreinens leveområde. 4e) H21a. Dalane ved Skareseter. Område avsatt til fritidsbebyggelse Bakgrunn: Deler av området H21a ble i planutvalget foreslått satt av til fritidsbebyggelse. Området er en utvidelse av eksisterende bebyggelse. Ny kunnskap om villreinens leveområde (vedlegg 6) viser at deler av området ligger innenfor villreinens leveområde. Rådmannen foreslår justering av området: Forslag til vedtak i planutvalget gjøres om og den østre delen, som går inn i villreinens leveområde (ca. 23 daa), tas ut av kommuneplanen. Endringene gjøres på bakgrunn av ny kunnskap om villreinens leveområde. 4f) H24. Lauvlia. Område avsatt til fritidsbebyggelse Deler av området H24 ble i planutvalget foreslått satt av til fritidsbebyggelse. Området er en utvidelse av eksisterende bebyggelse. Ny kunnskap om villreinens leveområde (vedlegg 6) viser at deler av området ligger innenfor villreinens leveområde. Rådmannen foreslår justering av området: Forslag til vedtak i planutvalget gjøres om og den nordvestre delen, som går inn i villreinens leveområde (ca. 6,5 daa), tas ut av kommuneplanen. Endringene gjøres på bakgrunn av ny kunnskap om villreinens leveområde. SIDE: 14