17/86 17/2878 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /87 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/86 17/2878 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL /87 16/1087 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER 17/88 17/2453 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - FRADELING AV BOLIGTOMTER I LNF PÅ WEGGESRUD GNR 103 BNR 1 17/89 16/1314 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 17/90 17/2858 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN /91 17/133 MELDINGER 17/92 17/2878 DELEGERTE VEDTAK Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf eller e-post post@sigdal.kommune.no. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Prestfoss, Svein Jakob Hollerud (sign.) leder 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 86/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 11209/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Siri Skare Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/86 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll av godkjennes. Saken avgjøres av Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg Møteprotokoll av SIDE: 3

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 87/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 11093/17 Arkivnr.: GNR 143/4 Saksbeh.: Thea Sandsbråten Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/87 GNR 143 BNR 4, 7 REGULERINGSPLAN FOR HYTTEOMRÅDET GAMLESETER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-10, og og egengodkjenner reguleringsplan for Gamlesetra med gnr 143 bnr 4, 7 og 549 med planid , med tilhørende bestemmelser datert og plankart datert Vedtaket forutsetter at eksisterende skiløyper opprettholdes både over Gamlesetervollen og i retning Haugheimseter fram til tilfredsstillende nye skiløyper er etablert. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følge av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Det settes følgende forutsetninger for vedtaket: - Vedlagt utbyggingsavtaler for Gamleseter (PlanID ) og Norefjell Vest (PlanID ) må være underskrevet av grunneierne før vedtaket er gyldig. - Dersom forbeholdet i avtalen for Norefjell Vest punkt 4 kommer til anvendelse må avtalen reforhandles. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg Oversiktskart 1: Utsnitt fra kommunedelplan for Norefjell Vest Plankart datert Bestemmelser datert Planbeskrivelse av Avtale om omlegging av skiløype Brev fra NVE hvor de trekker innsigelsen SIDE: 4

5 Sak 87/17 Brev fra Anders Widding Vedtak KS 57/17 Forslag til frivillig infrastrukturavtale for reguleringsplan Norefjell Vest/Svarttjern- Rakketjern med planid Forslag til frivillig infrastrukturavtale for reguleringsplan Gamleseter med planid Notat juridisk avklaring Forslag til avtale om bygging av sykkelsti på gnr 143 bnr 549 med kart Saksutredning Konklusjon Det var innsigelse fra NVE, men den er trukket, og ingen innsigelser til planen fra andre offentlige instanser, men merknader fra naboer. Det er gjort endringer for å komme naboene i møte. Planen har vært til behandling i flere politiske runder. Spørsmålet nå er hvor skiløype og sykkelsti skal ligge og hvordan finansieringen av disse skal gjøres. Dette anser administrasjonen som et politisk spørsmål. Bakgrunn Grunneier er Anders Widding og Jostein Guttormsen. Området ligger ved Gamlesetervannet mellom Tempelseter og Djupsjøen. Området ligger ikke innenfor gjeldende kommuneplan, men i sin helhet innenfor kommunedelplan for Norefjell Vest i området S1 og S2 som er avsatt til seterområde i kommunedelplanen og LNF-2. I bestemmelsen for seterområdet heter det at «Innen seterområdet kan eksisterende bebyggelse istandsettes/gjenoppbygges. Bruksendring av eksisterende bygninger til hytte eller bruk av bygningene i forbindelse med kommersiell/servicerettet seterdrift med overnattingstilbud kan tillates med basis i godkjent reguleringsplan.» Området merket med LNF-2 har bestemmelse som følger «I LNF-2 området tillates etablert fire nye fritidsboliger med hjemmel i forutgående bebyggelsesplan. Vannforsyning, avløp og adkomst må kunne løses i henhold til gjeldende regelverk.» Planområdet omfatter selve Gamlesetra med setervoll og 4 eksisterende hytter. Det er foreslått 6 nye tomter innenfor planområdet. To av fritidsboligene er godkjent tidligere med plassering (se planbeskrivelse) og 4 er nye som det i følge bestemmelsene for kommunedelplanen er greit å legge inn da de ligger i LNF-2. Deler av planområdet er skogbevokst, men rundt Gamlesetra og Gamlesetervannet er det åpent terreng. De foreslåtte tomtene er lagt der det er skogvokst og i nærheten av eksisterende hytter og i god avstand til seter og setervoll. Plasseringen av tomtene er bra og det er et beskjedent antall tomter som ikke vil ødelegge setermiljøet. Området rundt setra er avsatt med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det er egne bestemmelser for denne hensynssonen som er foreslått av Buskerud Fylkeskommune. Setermiljøet er derfor godt ivaretatt. Det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner i planområdet. Vurdering: Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for SIDE: 5

6 Sak 87/17 arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Naturdatabasen er sjekket og det er ikke registreringer som viser at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Administrasjonen har diskutert med planlegger og grunneier etter offentlig ettersyn for å gå igjennom merknadene og justere plankartet og bestemmelsene spesielt med tanke på flomskredfare. Reguleringsplan for Gamlesetra har vært ute på offentlig ettersyn i perioden til Det kom inn 9 merknader. Merknadene er som følger; Direktoratet for mineralforvaltning De har ingen merknad til saken. Mattilsynet De mener at kravet til trygt og leveringssikkert drikkevann er ivaretatt ved at alle nye fritidsboliger i planområdet skal kobles til Tempelseter vann og avløp og forventer at en godkjent VA-plan vil kreve at alle nye fritidsboliger kobles til felles avløpsanlegg. Statens vegvesen De skriver at adkomst til planområde er via Eggedalskrysset fra FV287 til kommunal veg. De har ingen merknader til saken. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE hadde innsigelse til planen ved offentlig ettersyn fordi de mente sikkerheten mot skred ikke var tilstrekkelig vurdert og ivaretatt i planen. Deler av planområdet ligger innenfor området avmerket med aktsomhetsområde for jord og flomskred i NVE sitt skrednett. I slike tilfeller må den reelle skredfaren vurderes nærmere før planer for bygging vedtas. De har trukket innsigelsen sin etter at rapporten for flomskred ble laget, og det ble presisert fra Bakkehøi i NGI hva som måtte til av tiltak. De har etterlyst et kart som viser faresonen slik terrenget er i dag, uten sikring. Og skriver videre at det er faresonen slik terrenget fremstår uten sikring som skal være grunnlag for en hensynssone. Administrasjonens vurdering; Planlegger har fått utredet en flomskredvurdering innenfor området av Norges geotekniske institutt (NGI) ved Bakkehøi. I tillegg har det kommet presiseringer i e-poster. Det er lagt inn et rekkefølgekrav i bestemmelsene om at det skal lages sikringsvoll mot bekken før det kan gjøres tiltak innenfor hensynssonen. Etter at skredvurderingen er gjennomført og innsigelsen er trukket føler administrasjonen seg trygg på at sikkerheten er ivaretatt. Buskerud Fylkeskommune De har tidligere gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet og det ble ikke funnet automatisk fredede kulturminner. De ser det som positivt at området rundt Gamlesetra er avsatt med hensynssone og ber om at teksten «Terrenginngrep for veier og lignende skal utføres på en skånsom måte, og tilpasses eksisterende terreng og vegetasjon. Veiskjæringer skal så lang som mulig unngås» tas med i bestemmelsene. Ellers har de ingen merknad til saken. SIDE: 6

7 Sak 87/17 Fylkesmannen i Buskerud De anbefaler at kommunen reduserer tillatt BYA på tomtene av hensyn til eksisterende landskapsverdier, videre forutsetter de at fare for jord og flomskred utredes. De ber kommunen legge inn myrområdet i kartet og forutsetter at tomt G57 og adkomstveien ikke påvirker myrområdet. Videre ber de kommunen vurdere tomt G60 og G61 da de vil kunne endre landskapsbildet opp mot Norefjell. De ser det som svært positivt at skiløypa blir lagt utenom bebyggelse og veiene i området, og mener at dette vil medføre en bedre og mer helhetlig turopplevelse for brukere av løypenettet. Administrasjonens vurdering; Utnyttelse og byggehøyder er vurdert ut i fra tomtenes beliggenhet og topografi. Plassering av tomtene er også vurdert ut i fra topologi. Det er stigning bak tomtene, og det vil derfor ikke bli silhuettvirkning av dem. Det er viktig at det blir bygd hytter som passer til tomta, slik at en unngår mye terrengbearbeiding. Tillatt utnyttelse er forskjellig på tomtene. Størrelsen og høyden på største tilleggsbygg og byggeområdet er endret etter innspill fra administrasjonen underveis i planprosessen og administrasjonen mener at det er greit slik det er lagt inn i kart og bestemmelser nå. Faren for jord og flomskred er utredet. Se vurdering under NVE sitt innspill. Myrområdene er lagt inn i kartet, og det viser at tomt G57 og vei ikke ligger i myr. For skiløypeendring, se tidligere i saken. Styret i Gamleseter Vel ved Sverre Erling Nilsen De lurer på hvordan tilgangen til fjellet blir via dagens tursti når hyttene er på plass. Administrasjonens vurdering; Tilgangen til fjellet er ment å være på samme måte som i dag. Stien som går vest for bekken er ment å kunne brukes som nå. Ingen foreslåtte hyttetomter berører eksisterende sti opp mot fjellet. Anne Lill Gade og Kari Ellen Gade Han skriver at eksisterende sti og skiløypa ikke er tegnet inn i kartet til forslag til reguleringsplan og at det ikke fremgår hvordan eksisterende skiløypa fra hyttene skal komme inn på den omlagte hovedskiløypa mellom Tempelseter og Djupsjøen. Administrasjonens vurdering; Den eksisterende stien går fra Gamlesetra og oppover på vest-sida av bekken. Det legges ikke opp til noe hyttebygging som vil ødelegge for dagens sti. Området er avsatt til friluftsformål, og er forenelig med å ha sti der. Hvordan eksisterende hyttefolk skal komme seg inn på løypa avhenger av hvilken hytte de er på. Det vil fortsatt gå en intern skiløype i enden av Gamlesetervannet og den fører inn på hovedskiløypa. Det vil fortsatt være mulig å gå på ski over setervollen dersom en kommer fra veien. Internløypa går i dag over Gamlesetervannet litt nord for midt på vannet, og det er fortsatt meninga at denne skal være der. Går en der, kommer en inn på hovedskiløypa slik som i dag. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Morten Lysheim Han har hytte på Haugheimseter og skriver at kartet ikke viser hvordan skiløypa er koblet sammen med hovedskiløypa mellom Tempelseter og Norefjellstua. Han mener at eget formål skiløype i den traseen hvor dagens skiløype går, er eneste måten å sikre denne løypa på for framtiden. SIDE: 7

8 Sak 87/17 Administrasjonens vurdering; Dagens løype rett forbi eksisterende hytte (G55) er foreslått endret slik at den legges rundt kollen for å få den litt lenger unna eksisterende hytter. En slipper da en kryssing av vei. Det er lagt inn et krav om at dagens skiløype skal kjøres fram til tilfredsstillende annen løype er etablert. Skiløypa går i dag gjennom planområdet og krysser bilveien som går inn til de innerste eksisterende hyttene. Denne er foreslått lagt om i planen. Det vil fortsatt være en internløype som ligger ned mot Gamlesetervannet. Det er en fordel å slippe kryssing av skiløype og vei, selv om dette ikke er en veldig skummel kryssing. Administrasjonen ser det derfor som positivt å legge om skiløypa. For de som vil rusle rundt Gamlesetervannet, vil det fortsatt gå en internløype der. Det legges også opp til at det kan anlegges sykkelsti i løypetraseen der hovedskiløypa går. Det vil åpne opp for at det kan bygges sykkelsti sammenhengende mellom Tempelseter og grensa til Krødsherad. Noe som antagelig vil føre til at flere bruker hyttene sine i sommerhalvåret og mer fysisk aktivitet blant folk. Omlegginga av skiløype er diskutert i møte med Horgen og Økland hos Fylkesmannen og ble godt mottatt av dem. Da saken ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn ble det vedtatt å legge inn rekkefølgekrav om at skiløype/sykkelsti skal opparbeides før byggetillatelser gis. Sigdal kommune forventer at de enkelte utbyggingsområdene bærer kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følger av reguleringsplan. Dersom omlegging av skiløype er nødvendig for å få gjennomført planen, er det derfor naturlig at den som ønsker å få vedtatt en slik plan også dekker kostnader med omleggingen. Kostandene må stå i rimelighet til omfanget av planen. Dersom tiltaket er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostandene fordelt mellom utbyggingsområdene jf. regelverket rundt utbyggingsavtaler. Gjennom vedtak i KS sak 11/17 ble det stilt krav om at det skulle opprettes dialog mellom kommunen og grunneiere for området for å komme fram til en framdrifts- og finansieringsplan for omlegging av skiløype og sykkelsti. Administrasjonen har hatt møter med grunneierne. Med bakgrunn i møtene og tilbud fra grunneierne er det utarbeidet forslag til en frivillig avtale knyttet opp mot reguleringsplanene Gamleseter og Norefjell Vest. Avtalen har vært til juridisk gjennomgang hoa Advokatene Bull & Co. Kopi av avtalene er vedlagt saken. Det er enighet mellom administrasjonen og grunneierne om at de vedlagte avtalene er tilfredsstillende for å løse finansiering av sykkelstien, og dermed også en trase som det kan kjøres skiløype i med lite snø. Det kan bli noen språklige endringer på de vedlagte avtalene, men prinsippene er det enighet om. I avtalen er det foreslått at grunneierne i området skal stå som utførende for byggingen av sykkelstien i samarbeid med Eggedal Turlag. Dette er drøftet med Turlaget. Det er viktig å merke seg forbeholdet i punkt 4 i avtalen for reguleringsplan for Norefjell Vest. Denne skyldes at det ligger et rekkefølgekrav i denne planen som forutsetter planfri krysning av en hovedvei i utbyggingsområdet. Utfordringen med denne løypa er at det er 9 veikrysninger til lenger bort, og et planfritt kryss av løypa på et sted vil derfor i liten grad løse utfordringen med veikrysninger for denne løypa. Grunneierne har derfor foreslått å legge om skiløypa og oppgradere denne slik at den blir uten krysninger av vei, og kan kjøres på mindre snø. Administrasjonen har vært positive til en slik løsning som en avløsning av rekkefølgekravet om planfri krysning. For å løse dette rekkefølgekravet måtte det foretas en mindre endring av reguleringsplanen. I høringen av denne endringen kom det inn negative høringsinnspill fra hyttenaboer som mente den nye løypa kom for langt fra deres hytter. Dette førte til at det ikke kunne foretas en mindre endring av reguleringsplanen, og det må dermed gjøres en full endring av reguleringsplanen. Grunneierne er innstilt på dette, men tar forbehold om at denne endringen må godkjennes for at utbyggingsavtalen skal være gyldig. Administrasjonen vurderer dette til å være et logisk akseptabelt forbehold. SIDE: 8

9 Sak 87/17 Saken var oppe i kommunestyret til behandling Saken ble da sendt tilbake til hovedutvalget for næring og drift for ny behandling. Administrasjonen ble anmodet om å arbeide videre for å få på plass frivillige avtaler med de andre grunneierne for opparbeidelse av sykkelsti i området Tempelseter Leppejuv. Det vises til egen sak om frivillig utbyggingsavtale for området Tempelseter Krødsherad grense. Saken var oppe i hovedutvalg for næring og drift 31/8, formannskapet 7/9 og kommunestyret 21/9. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 69/17 den Behandling Forslag fra Ap, Sp, H og V: Eksisterende skiløype opprettholdes over Gamlesetervollen. Og løype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. Ny løype skal godkjennes av Eggedal Turlag. Opparbeidelse av sykkelsti skjer i eksisterende skiløypetrase. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følge av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Tillegg til forslaget: Administrasjonen får i oppdrag å utføre en juridisk avklaring av konsekvensene med å omgjøre vedtaket som skal følge saken i den videre behandling. Fellesforslag med tillegg enstemmig vedtatt Hovedutvalget for næring og drifts vedtak: Eksisterende skiløype opprettholdes over Gamlesetervollen. Og løype i retning Haugheimseter opprettholdes fram til tilfredsstillende ny skiløype er etablert. Ny løype skal godkjennes av Eggedal Turlag. Opparbeidelse av sykkelsti skjer i eksisterende skiløypetrase. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følge av reguleringsplan. For tiltak som er felles for flere utbyggingsområder forutsettes kostnadene fordelt forholdsmessig mellom utbyggingsprosjektene. Administrasjonen får i oppdrag å utføre en juridisk avklaring av konsekvensene med å omgjøre vedtaket som skal følge saken i den videre behandling. Formannskapet behandlet saksnr. 63/17 den SIDE: 9

10 Sak 87/17 Behandling: Formannskapet diskuterte følgende; Første setning i Hovedutvalget for næring og drifts forslag til vedtak opprettholdes. Andre og tredje setning i første avsnitt tas ut, og erstattes med følgende; Ved eventuell utvidelse av planen, utløses krav om planfrie kryss/sti og løype. Før det gis tilllatelse til tiltak etter pbl lov 20-1, skal stier og sykkelstier være ferdigstilt. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følge av reguleringsplan. Andre setning i andre avsnitt tas ut. Tredje avsnitt tas ut. Planen sendes ut til ny høring. Formannskapets forslag til vedtak: Planen sendes ut på ny høring. Det innarbeides følgende krav i høringen; - Eksisterende skiløype opprettholdes over Gamlesetervollen. Opparbeidelse av sykkelsti skjer i eksisterende skiløypetrase. - Ved eventuell utvidelse av planen, utløses krav om planfrie kryss/sti og løype. - Før det gis tilllatelse til tiltak etter pbl lov 20-1, skal stier og sykkelstier være ferdigstilt. De enkelte utbyggingsområdene skal bære kostnadene til nødvendig teknisk- og grønn infrastruktur som følge av reguleringsplan. Kommunestyret behandlet saksnr. 64/17 den Behandling: Felles forslag om at saken utsettes og Kommunestyret delegerer til Formannskapet å ta en befaring i området. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Saken utsettes og Kommunestyret delegerer til Formannskapet å ta en befaring i området. Formannskapet og representanter fra administrasjonen var på befaring for å se på trase til ski- og sykkelstiløype. Det ble da diskutert om løypa skal legges om eller gå på samme sted som i dag og finansieringen av opparbeidelse. Administrasjonen ser på dette som et politisk spørsmål, og saken legges derfor fram til politisk behandling med rådmannens opprinnelige forslag til vedtak. Det har kommet et forslag til ny avtale om bygging av sykkelsti fra grunneierne etter befaringen, se vedlegg «forslag til avtale om bygging av sykkelsti på gnr 143 bnr 549 med kart». Administrasjonen ser det som veldig positivt at grunneierne vil ta dette ansvaret med å finansiere sykkelstien. Vi mener at avtalen bør ha den form som vedtaket om utbyggingsavtaler i SIDE: 10

11 Sak 87/17 kommunestyret har gitt. Det er en fordel om alle utbyggingsavtalene i kommunene har samme form og ramme. SIDE: 11

12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 88/17 Arkivsaknr.: 17/ Løpenr.: 10934/17 Arkivnr.: GNR 103/1 Saksbeh.: Gunvor Synnøve Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-17/88 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN - FRADELING AV BOLIGTOMTER I LNF PÅ WEGGESRUD GNR 103 BNR 1 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslova 19-2, jf annet ledd og 20-1 første ledd bokstav m innvilger Sigdal kommune Thomas Weggesrud sin søknad om å dele i fra to boligtomter fra eiendommen Weggesrud gnr. 103 bnr. 1. Dispensasjonen kan forsvares ut i fra at fordelene ved dispensasjonen er større enn ulempene. Plan- og bygningslovas vilkår for å kunne godkjenne dispensasjon er derfor oppfylt. Sigdal kommune innvilger også søknaden med hjemmel i jordlova 1 og 12. Bosettingshensynet er tungtveiende og fradelinga vil ikke føre til vesentlige drifts- og miljømessige ulemper. Dersom det under arbeidet skulle komme kulturminner eller indikatorer på slike til syne, må arbeidene straks stanses og utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune varsles, jfr. lov om kulturminner 8.2. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Saksutredning Vedlegg: 1. Høringsuttale fra Statens Vegvesen av Høringsuttalelse fra Fylkesmannen av Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen av Endring i tomter 5. Søknad fra Thomas Weggesrud av I saksmappa: 1. Høringsbrev fra Sigdal kommune av Mail fra Thomas Weggesrud vedr endring av tomter av SIDE: 12

13 3. Nabovarsel 4. Avtale vedr veirett av Sak 88/17 Saksutredning: OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN: Kommune Gnr Bnr Fnr Eiendommens navn Sigdal Weggesrud Parter: Eier: Thomas Weggesrud, Sigdalsveien 3258, 3350 Prestfoss Erverver: Espen Gundersen, Daniel Barthsvei 50 A, 3612 Kongsberg Driftsenhetens arealer i henhold til Skog og landskap: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsl a beite Skog H Skog M Skog L Anna areal Total areal Området bruket ligger i: LNF-område. Bakgrunn: Søknaden gjaldt opprinnelig fradeling av tre boligtomter på Weggesrud gnr. 103 bnr. 1, men antallet tomter er i løpet av søknadsprosessen redusert til to. Det er Thomas Weggesrud som er søker og eier. De omsøkte tomtene er hver på 1 dekar. Eiendommen Weggesrud ligger om lag ei mil vest for Prestfoss, og strekker seg fra Soneren til grensa mot Rollag. I følge NIBIO sitt kart er Weggesrud gnr. 103 bnr. 1 på totalt dekar der 109 dekar er fulldyrka jord, dekar er produktiv skog og dekar er registrert som anna areal. Den dyrka marka benyttes pr i dag til grasproduksjon og leies bort. Vurdering: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningslova (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. Pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til drifta av næringa er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, fradeling til boligformål, krever derfor dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. Pbl Videre krever søknaden fradeling etter jordlova 12. Det skal også foretas vurderinger av om tiltaket strider med bestemmelser i naturmangfoldlova. Saka er derfor avhengig av og behandles etter tre lovverk. Sigdal kommune behandler slike søknader i en og samme sak. SIDE: 13

14 Sak 88/17 Vurdering etter plan- og bygningslova (pbl): I plan og bygningslovas 19-2 kreves det at hensynet bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke adgang til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle så må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra gjør seg gjeldene med styrke. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet lang sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål. Søknaden er begrunna ut fra at en ung barnefamilie ønsker å flytte tilbake og bosette seg i Sigdal. De omsøkte tomtene ligger vest for tunet og på skog i middels bonitet. På naboeiendommen, gnr. 104 bnr. 1 og 2, ble det i sin tid fradelt en håndfull tomter på slutten av 70-tallet. De omsøkte tomtene vil få samme avkjøring som disse. Det er gjort skriftlig avtale med grunneieren vedr dette. I kommuneplanen er det aktuelle arealet avsatt til LNF- sone 1. Område hvor spredt boligbygging er tillatt. I retningslinjene står det bla følgende: I disse områdene kan det gis tillatelse til spredt boligbygging og mindre ervervsbebyggelse om det ikke kommer i konflikt med viktige landbruk-, natur, vilt-, friluft- og kulturlandskapsinteresser og kulturminner. Spredt boligbygging eller ervervsbebyggelse må behandles etter dispensasjonsbestemmelsene i 7. Videre er det vedtatt en rekke lokaliseringskriterier som fradeling og bygging ikke skal komme i konflikt med. Tomtene ligger jf NIBIO sitt kart på skog i middels bonitet. Søknaden er sendt på høring til fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Fylkesmannen skriver bla.: «Fylkesmannen anbefaler at omsøkte tiltak sikres planbehandling og ikke utføres gjennom dispensasjon. Av hensyn til ovennevnte føringer, hensynet til gjeldende kommuneplan og ny kommuneplan som har vært til offentlig ettersyn, fraråder vi å innvilge dispensasjon for fradeling av omsøkte eiendommer. Videre ber vi kommunen vurdere presedensvirkning av et eventuelt positivt vedtak. Grunnet antall tomter som er omsøkt vil Fylkesmannen vurdere å påklage på et eventuelt positivt vedtak» SIDE: 14

15 Sak 88/17 Administrasjonen har hatt dialog med grunneier vedr at fylkesmannen vurderer å påklage et eventuelt positivt vedtak. Den ene av de omsøkte tomtene er påtenkt grunneiers sønn og den andre en slektning. Sistnevnte kjøper har allerede solgt leiligheta si i Kongsberg og ønsker å flytte til Sigdal med samboer og et barn på vel et år. Grunneier har et stort ønske om at planene skal kunne realiseres, og at bygging kan starte til våren. For å imøtekomme fylkesmannens uttale har han derfor valgt å trekke en av tomtene, dvs den tomta som enda ikke har noen kjøper. Det er tomta som er merka med et kryss i kartet. Tomtene som er merka med 1 og 2 blir opprettholdt. Fylkesmannen skriver også: «Det er derfor uklart hvorfor en større utbygging gjennom en dispensasjonssøknad rett utenfor arealer avsatt i kommunen er ønskelig. Området som er avsatt i kommuneplanen er også videreført i kommuneplanen som nylig har vært til offentlig ettersyn» Sigdal kommune har i gjeldene kommuneplan, som er videreført i ny kommuneplan, avsatt et større areal i Sandsbråten til boligformål. Dette området foreligger det nå konkrete planer for utvikling i. Begge de omsøkte tomtene er tiltenkt personer som har vokst opp i nabolaget. Grunneiers sønn som har vokst opp på sjølve gården, og den andre kjøperen har vokst opp i et nabohus noen meter unna. Ofte er det slik i søknader om dispensasjon at kjøperne har en nær relasjon til området. Det er derfor som oftest ikke så enkelt å finne alternativer, som eksempelvis å få de til å bygge i Sandsbråten. Til sammen er det flere boliger i dette området enn de tre kommuneplanen anbefaler i sine kriterier. Samtlige, med unntak av ei tomt, ble fradelt på 70- tallet og den siste for om lag ti år siden. Det optimale er sjølvsagt at slike utbygginger planlegges samtidig, men dette er vanskelig i Sigdal da vi har en helt anna markedssituasjon enn i mer tettbebygde områder. Området det søkes dispensasjon fra ligger om lag 200 m fra fv Ny boligbebyggelse vil bli liggende i skogsterreng og med god avstand fra fylkesveien. Vi ser av Staten vegvesen sitt støyvarselkart datert desember 2011 at bebyggelsen vil bli liggende godt utenfor de angitte støysonene, anslagvis 100 m. Støyømfintlig bebyggelse og uteoppholdsareal er dermed sikra med hensyn til vegtrafikkstøy. Det er ingen andre støykilder i området. Kommunen mottar få søknader om spredt boligbygging i løpet av året. Gjeldene og igangsatte kommuneplan ønsker begge og bygge opp under boligbygging i kommunens roer og grender. Søknaden er således i tråd med kommunens ønsker. Fylkeskommunen skriver at det jf deres register ikke er avmerka freda kulturminner fra forhistorisk eller nyere tid innenfor området som søkes fradelt til boligtomter. De har derfor ingen merknader til tiltaket, men ber kommunen gjøre grunneier oppmerksom på at det kan likevel finnes fredete kulturminner i området. Statens vegvesen skriver i sin uttale av , som er ei uke etter fastsatt høringsfrist, følgende: «Kommunen må vurdere om krav til sikker skoleveg ivaretas. Det er i dag etablert busslommer ved avkjørselen til gnr. 103 bnr. 1. Det må forutsettes at det etableres helårs vedlikeholdt gangveg over gnr. 103 bnr. 1 for boligene frem til disse busslommene. Det er ikke akseptabelt at denne gangtrafikken skal skje langs fylkesvegen da det her ikke er lagt til SIDE: 15

16 Sak 88/17 rette for det. Om kommunen gir dispensasjon fra kommuneplanen og dette tas inn i vedtaket, vil det kunne påregnes tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel for de 3 tomtene. Søknad om dette vedlagt kopi av endelig vedtak må sendes inn for behandling.» Administrasjonen har vært i kontakt med Statens vegvesen vedr deres uttale. Vegvesenet ønsker at gamleveien benyttes som gangvei, for så å gå langs jordet og ned via gårdsveien på Weggesrud der det er etablerte busslommer på begge sider av fv 287. Dette er et godt alternativ, i hvert fall sommerstid. Det vil innen kort tid være fem unger under skolealder som pr i dag sogner til Thomasjordet, og fire av de hører til nederst i veien mot fv 287. Det vil bli en stor omvei for de å gå opp Thomasjordet og via gamleveien til busslomma ved Weggesrud. Derfor vil det være et bedre alternativ å finne en løsning slik at skolebussen stopper slik den tidligere har gjort i innkjøringa til Thomasjordet og på lomme på andre sida av veien. Sigdal kommune er opptatt av at kommunens unger har sikker og trygg skolevei. Fylkesmannen ønsker også at hensynet til trafikksikker skolevei vurderes. Disse to mulighetene for av og påstigning på skolebussen gir så trygge muligheter som mulig langs fv 287. Ønsker man å bo i en distriktskommune som Sigdal vil det dessverre være et fåtall som kan benytte seg av gang og sykkelvei for å komme til skolen. Det vil også være behov for bil om man bor i Sigdal, også for de som bor i Prestfoss sentrum. Kollektivtilbudet er for dårlig til å kunne baseres seg på dette aleine. Sigdal kommune har et ønske om å øke folketallet bla gjennom økt boligbygging. Mange av de som ønsker å bosette seg i Sigdal ønsker å ha god plass rundt seg, dvs ikke å bo i et boligfelt. I kommuneplanen er det klart gitt uttrykt for at Sigdal kommune skal ha en positiv holdning til spredt boligbygging innenfor gitte lokaliseringskriterier. Det er få søknader om fradeling til spredt boligbygging i Sigdal og vi har derfor ikke angitt definerte soner for hvilke områder som kan tillate spredt boligbygging. Grunneier har i denne saken kommet fylkesmannen i møte, med å redusere antallet tomter. For Sigdal kommune er det viktig å kunne tilby attraktive tomter for ungdommer som har konkrete planer med å flytte til bygda. Vurdering etter jordlova: Jordlovas 12 sier følgende: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet Ved avgjerd av om samtykke til deling kan givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til driftsmessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Delinga skal legge til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur. Som tidligere, også etter lovendringa i 2013, er det lagt til grunn at driftsenhetene bør styrkes ved at landbruksarealer skal tilhøre landbrukseiendommene. Samtidig har bosettingshensynet fått større vekt i ny lov. Tomtene vil bli anlagt på skog i middels bonitet, og adkomsten vil bli via eksisterende vei fra gnr. 104 bnr. 1 og 2 og videre fra stikkvei fra gamleveien. Begge de omsøkte tomtene vil ha en SIDE: 16

17 Sak 88/17 god vegetasjonssone mot dyrka mark. Tiltaket vil gi svært begrensa driftsmessige ulemper for landbrukseiendommen. Vurdering etter naturmangfoldlova: Lov om forvaltning av naturens mangfold av 19. juni 2009 fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler sentrale prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter anna lovverk. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i henhold til 8-12 skal vurderes. Ut fra hva som er kjent av dokumentasjon i området foreligger det ikke registreringer på omsøkte boligtomt slik at viktige arter eller naturtyper blir påvirka. Det er svært viktig for Sigdal kommune å øke folketallet gjennom økt boligbygging. Ut fra en total vurdering og ovenfor nevnte momenter vurderer kommunen at fordelene ved fradelinga er større enn ulempene i denne saken. SIDE: 17

18 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Sak 89/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 11193/17 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Lisbeth Friberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-17/23 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/45 Hovedutvalget for næring og drift ND-17/89 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ KOMMUNEPLANENS AREALDEL Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas kommuneplanens arealdel for med planid Planforslaget består av planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer, plankart, temakart og konsekvensutredning. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av kommuneplanen når den vedtas. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg - Planbeskrivelse - Bestemmelser og retningslinjer - Plankart - Temakart (2 stk.) - Konsekvensutredning Andre vedlegg: - Høringsuttalelser til kommuneplanens arealdel - Gjennomgang av høringsuttalelser - Protokoll fra meklingsmøtet med Fylkesmannen i Buskerud (ettersendes) SIDE: 18

19 Sak 89/17 SAMMENDRAG Arbeidet med innspillene til kommuneplanens arealdel har pågått siden høsten 2015, og består av plankart, temakart, planbeskrivelse og bestemmelser og retningslinjer. Planen fastsetter framtidig arealbruk, den er juridisk bindende og den gjelder fra kommunestyrets vedtak av planen. Kommuneplanens arealdel bygger på mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel og som vil ha betydning for den langsiktige arealdisponeringen. Dette gjelder for områdene befolkningsutvikling, næringsutvikling og verdiskaping, infrastruktur, sentrumsutvikling og folkehelse. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og utvikling, og samtidig sikre kommunens kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggere og besøkende. Samfunnsdelen ble vedtatt av kommunestyret Planforslaget omhandler i hovedsak nye utviklingsområder for bolig-, fritids- og næringsbebyggelse. Forslaget bygger i sin helhet opp under samfunnsdelens satsingsområder og kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Det er i tillegg foretatt mindre omdisponeringer av arealbruken som følge av oppdatering av gjeldende plankart og tilpasninger ihht. dagens bruk av området. Plankart og bestemmelser er tilpasset ny planlov. Arealdelen ble lagt ut på høring med høringsfrist Høringsinnspillene er behandlet og det er gjennomført mekling med Fylkesmannen i Buskerud om de åtte områder som det kom innsigelser til. Alle plandokumentene er oppdatert etter meklingsmøtet, som ble gjennomført I behandlingen skal det tas stilling til om planen skal gjelde for kommunens arealbruk, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, ihht. plan- og bygningsloven BAKGRUNN Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel bygger på kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt av kommunestyret Samfunnsdelen beskriver hvilke prioriteringer og langsiktige satsingsområder som kommunen ønsker å fokusere på. Den overordnede målsettingen i samfunnsdelen er å gjøre Sigdal til en attraktiv kommune å bo i, investere i, ha fritidsbolig i og flytte til. Samfunnsdelen beskriver følgende seks fokusområder: Befolkningsutvikling Næringsutvikling og verdiskaping Infrastruktur SIDE: 19

20 Sentrumsutvikling Folkehelse Sak 89/17 Områdene er forankret i kommunens Planstrategi for , vedtak i kommunestyret i sak 62/14 og i Planprogrammet fra Hovedlinjene i utviklingsstrategien forholder seg videre til vedtak i formannskapet i sak 15/45. Der heter det at det skal legges til rette for en årlig befolkningsvekst på 1,5 % fram mot år 2030, og den framtidige boligutviklingen skal foregå i områder med eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Dette innebærer en utvikling av de fire tettstedene i kommunen. I tillegg åpner vedtaket for spredt boligbygging, bl.a. for å opprettholde dagens struktur i roer/grender og for å styrke bosettingen generelt i kommunen. Når det gjelder utbygging og utvikling i fjellområdene skal dette vurderes i forhold til langsiktige virkninger med tanke på muligheter for varige arbeidsplasser. Utbyggingen skal i hovedsak foregå som fortetting og videreutvikling av eksisterende områder, og det skal ikke plasseres utbyggingsområder over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense, behandles særskilt etter søknad. Sammen med innspill fra innbyggerne, interessenter, grunneiere og andre, danner dette grunnlaget for planforslaget om en ny og langsiktig arealdisponering i Sigdal kommune. Høring og offentlig ettersyn, behandling av høringsinnspillene og mekling med Fylkesmannen Høring og offentlig ettersyn Kommuneplanens arealdel ble etter vedtak i kommunestyret i sak 17/15 sendt på høring og offentlig ettersyn, med høringsfrist Det kom inn 25 høringsuttalelser, herav en innsigelse fra Buskerud fylkeskommune og syv fra Fylkesmannen i Buskerud. De øvrige høringsuttalelsene ble gitt i form av faglige råd, oppfordringer og generelle kommentarer fra både regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og privatpersoner (se vedlegg). Behandling av høringsinnspillene Administrasjonen gjennomførte etter høringsfristen tre drøftingsmøter med myndighetene; ett med Fylkesmannen, ett med planavdelingen og ett med kulturmyndighetene i Buskerud fylkeskommune. Innsigelsene og de faglige rådene som ble gitt i høringsuttalelsene ble gjennomgått og utdypet. Det ble i tillegg gjennomført befaring til boligområdene B2- Mikkeltjenn Økogrend og til B19c i Prestfoss sentrum. Formannskapet fattet i sak 59/17 vedtak om høringsinnspillene, samt å gå til mekling på alle de åtte innsigelsene. Rådmannen ble gitt mandat til å representere kommunen i meklingsmøtet. SIDE: 20

21 Sak 89/17 Mekling med Fylkesmannen i Buskerud Det ble gjennomført befaring og mekling med Fylkesmannen i Buskerud Foruten Fylkesmannen, deltok representanter fra Buskerud fylkeskommune, formannskapet og deler av administrasjonen i Sigdal. Det ble gjennomført befaring til områdene B2 - Mikkeltjenn Økogrend og til H20a - Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter (ref. konsekvensutredningen for henvisning til områdene). Meklingsmøtet førte til enighet om følgende (protokoll fra møte ettersendes): Innsigelsen fra fylkeskommunen i Buskerud og resultat fra meklingsmøtet: B19c. Området avsatt til boligformål nær Holmen kirke i Prestfoss sentrum. Området tas ut av kommuneplanen. Innsigelsene fra Fylkesmannen i Buskerud og resultat fra meklingsmøtet: B2. Mikkeltjenn Økogrend. Området avsatt til boligformål ved Evje gård. Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles krav til reguleringsplan med beskrivelse av formålet (økogrend) og til at det utarbeides en ROS-analyse med tanke på formålet. O1. Område avsatt til offentlige formål nær barneskolen i Prestfoss sentrum Området legges inn i kommuneplanen. B11b. Område avsatt til boligformål på Nerstad Området legges inn i kommuneplanen. N6b. Område avsatt til næringsformål på Nerstad Området tas ut av kommuneplanen. H23a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Skare Hjemseterskog Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles i tillegg et planfaglig krav om at føringer i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell hensyntas og at reguleringsplan ikke vedtas før regional plan er vedtatt (ref. protokoll fra meklingsmøtet med FM ) H20a. Område avsatt til fritidsbebyggelse ved Sandvatn-Jøsliseter Området legges inn i kommuneplanen. Det stilles i tillegg et planfaglig krav om at føringer i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell hensyntas og at reguleringsplan ikke vedtas før regional plan er vedtatt (ref. protokoll fra meklingsmøtet med FM ) I1. Område avsatt til sykkelsti mellom Tempelseter og Haglebu SIDE: 21

22 Sak 89/17 Sykkelstien tas ut av kommuneplanen. Fylkesmannen gir anbefaling om at stien legges inn i regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. I tillegg ble det enighet om å ta ut B17- Bråtaroa fra kommuneplanen. Dette bl.a. på bakgrunn av Fylkesmannens vurdering om at kommunen har lagt ut et stort antall arealer til boliger, med bl.a. henvisning til forventet befolkningsvekst i planperioden. Plandokumentene er sist endret etter meklingsmøte med Fylkesmannen i Buskerud HOVEDINNHOLD I AREALDELEN Planområde Kommuneplanens arealdel gjelder for hele Sigdal kommune, bortsett fra følgende områder: - Området avsatt til ny kommunedelplan for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum - Gjeldende kommunedelplanen for Norefjell Vest Forslag til nytt plankart viser nåværende og framtidig (ny) arealdisponering, samt hensynssoner for det aktuelle høringsområdet. De to områdene som er nevnt over er farget hvitt. Her vil gjeldende kommuneplan for gjelde for det nye området som er avsatt til ny delplan, og eksisterende delplan for Norefjell Vest vil fortsatt gjelde inntil videre. Delplanen for Norefjell Vest vil opphøre og inngå som en del av kommunedelplanen for Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum når denne vedtas. Kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell fra 2005 opphører og inngår som en del av denne kommuneplanen når den vedtas. Det er i tillegg til plankartet utarbeidet temakart for steinsprang, snø-, jord- og flomskred og for lysløyper, samt et eget kart som viser sammenhengen mellom kartet med steinsprang, snø-, jordog flomskred og arealformål. Boligbebyggelse Sigdal kommune har i mange år hatt en svak nedgang i befolkningen (ca. 0,07 % pr. år siden år 2000) og prognosene fra SSB av befolkningsutviklingen (prognoser for middel nasjonal vekst)viser en nedgang i Sigdal på ca. 80 personer i perioden fra 2015 til 2030, dvs. en forventet nedgang på ca. 0,1 % pr. år. Kommuneplanens samfunnsdel legger opp til at den framtidige arealdisponeringen til boligområder skal muliggjøre en årlig befolkningsvekst på 1,5 % i perioden Dette innebærer et årlig behov for ca. 30 nye boenheter og et totalt arealbehov på ca. 870 daa i planperioden. Det er i nytt plankart lagt inn ca. 583 daa til nye boligarealer. Sammen med arealer avsatt i eksisterende plan, men der tiltak ikke er iverksatt, utgjør de totale arealene SIDE: 22

23 Sak 89/17 ca daa. Dette innebærer at arealbehovet i planperioden kan være dekket for å kunne imøtekomme ønsket befolkningsvekst. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. Det skal legges til rette for at nye og større utbyggingsområder skal ha en differensiert boligmasse, som bl.a. innebærer et større innslag av leiligheter og mindre enheter enn det som har vært tidligere. Den økte boligbyggingen vil først og fremst kunne komme i tilknytning til tettstedene Nerstad, Prestfoss og Nedre Eggedal, og med gang- eller sykkelavstand til skole og barnehage. Kommuneplanens samfunnsdel åpner også for utbygging i tilknytning til roer og grender, bl.a. for å kunne opprettholde dagens boligstruktur. Nye boligarealer i disse områdene ligger i gang- eller sykkelavstand til nærmeste bussholdeplass. Alle de nye boligområdene vurderes å ha en direkte positiv konsekvens for utvikling av tettstedene i kommunen. Båsheim ligger mellom Nedre Eggedal og Prestfoss. Området vil inngå som en del av konseptet «økogrend» i tilknytning til Evje Gård Økologisk Kultur Senter. Utvikling av dette området vurderes som en positiv tilvekst for kommunen. Hensynet til jordvern har veid tungt, spesielt utenfor sentrumsnære områder. Det er i hovedsak ikke anbefalt nye boligområder der det er påvist arealkonflikt med høyproduktiv dyrket mark. Ca. 25 daa jordbruksarealer av høy og middels produktivitet er avsatt til boligformål. De berørte jordbruksarealene ligger i Prestfoss sentrum og sentralt på Nerstad. Fritidsbebyggelse Videreutvikling av fritidsbebyggelse og -områder ansees for å være en av de viktigste kildene til vekst og utvikling i kommunen. Det er i dag nærmere hytter i kommunen og de fleste ligger i tilknytting til områdene Djupsjøen, Tempelseter, Skare/Sandvassetra, Vestbygda og Haglebu. Det er totalt lagt inn ca daa nye arealer til fritidsbebyggelse i forslag til ny arealplan. Disse er fordelt på områdene Vestbygda, Haglebu, avkjørsel Sandvasseterveien, samt noen få områder ved Skalland Djupsjø og andre områder. Over halvparten av området er foreslått i områdene Vestbygda og avkjørsel Sandvasseterveien. Det ligger fortsatt områder i gjeldende kommuneplan som er avsatt til fritidsbebyggelse, men der tiltak ikke er iverksatt. Omregnet utgjør dette ca daa. Til sammen med nye foreslåtte områder utgjør dette ca daa som kan realisere til fritidsbebyggelse i kommende planperiode. Med dagens utbyggingstakt på ca. 70 hytter pr. år og en gjennomsnitt arealbruk på ca. 3 daa på nye områder (inkl. infrastruktur) tilsvarer dette utviklingsmuligheter i ca år framover. Det tas forbehold om utnyttelsesgraden av de enkelte områdene. SIDE: 23

24 Sak 89/17 Andre områder Store deler av de sentrale delene av Haglebu nord for Haglebuvannet er lagt inn som sentrumsformål. Dette ansees for å være dekkende for den variasjon av aktiviteter området har i dag og for ønsket framtidig utvikling. Formålet omfatter også fritidsbebyggelse og campingplass med bl.a. utleiehytter. Området nær barnehagen og skolen i Prestfoss er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Dette for å kunne imøtekomme evt. utvidelse av disse eller andre tjenester i framtida. Kommunen har i gjeldende kommuneplan svært få områder som er avsatt til fritids- og turistformål, og det har vært et ønske om å tilrettelegge for utleiehytter i områdene ved Haglebu. Det er avsatt ca. 38 daa til dette formålet i nytt plankart. Det legges i planperioden opp til næringsområder enten som en utvidelse av eksisterende områder eller i umiddelbar nærhet til disse. Det legges inn totalt ca. 308,5 daa med nye næringsområders i forslaget til nytt planutkast. De største finner vi i Nedre Eggedal, i og i nærheten av Prestfoss sentrum. Det er satt av et område på Nerstad til formålet idrettsanlegg. Dette for å kunne imøtekomme behovet for utvidelse av fritidsaktiviteter rundt skoleområdet på Nerstad. Når det gjelder samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er det satt av ca. 900 meter med framtidig gang- og sykkelvei langs Fv 287 på Nerstad. Foreslåtte nye boligarealer i området forutsetter gang- og sykkelvei. I tillegg er hovedveier, adkomstveier og samleveier oppdatert ihht. N50 Kartdata for samferdsel. PLANPROSESSEN Arbeidet med kommuneplanens arealdel har vært organisert som et prosjekt, med en prosjektgruppe på administrativt nivå og med formannskapet som planmyndighet og styringsgruppe. Arbeidet har lagt vekt på samspill og utveksling av kunnskap og erfaringer underveis. Det har bl.a. vært gjennomført befaringer, både fra Fylkesmannen, administrasjonen og planutvalget, det har vært fellesmøter med kommunene Flå og Krødsherad i forbindelse med arealbruken og framtidige planer for Norefjellplatået og det har vært studietur til Hemsedal kommune for å innhente erfaringer fra en etablert turist- og alpindestinasjon. Planarbeidet ble i tidlig fase lagt fram for regionalt planforum i Buskerud for innspill og tilbakemeldinger. SIDE: 24

25 Sak 89/17 Arbeidet med kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning av innspillene startet parallelt med sluttfasen av arbeidet med samfunnsdelen høsten Det kom inn ca. 70 innspill - de fleste var forslag til ny fritidsbebyggelse. Mange av innspillene inneholdt flere mindre forslag. Analysearbeidet er utført av fagpersoner i kommuneadministrasjonen, sammen med prosjektgruppa for planarbeidet. Innspillene til ny arealdisponering ble vurdert i to omganger, før det ble sendt til planutvalget for videre vurdering. Det ble først foretatt en grovsiling av alle innspillene. Deretter ble det gjennomført en mer omfattende konsekvensutredning av de innspillene som ikke ble tatt ut etter første gjennomgang. Alle innspillene er blitt vurdert og planutvalgets forslag til ny arealdisponering for hvert enkelt innspill framkommer i konsekvensutredningen (se vedlegg). Forslag til nytt plankart er utarbeidet i tett samarbeid mellom administrasjonen i kommunen og Norkart As. Kommunestyret gjorde i sak 85/16 vedtak om en egen kommunedelplan for Tempelseter Djupsjøen til Krødsherad grense samt Eggedal sentrum. I tillegg ble det tatt initiativ til å utarbeide en reisemålsanalyse for hele Norefjell i samarbeid med Krødsherad kommune. Reisemålsanalysen skulle danne grunnlag for arbeidet med kommunedelplanene for området. På bakgrunn av vedtaket over ble alle innspill i området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum «løftet» ut av kommuneplanen for å behandles som egen kommunedelplan. Informasjon Det er blitt gitt informasjon om arbeidet med kommuneplanens arealdel på kommunens hjemmeside, åpne politiske møter (arbeidsmøter i planutvalget, møter i formannskapet og kommunestyret), møter i regi av grunneiere og hytteeierforeninger, gjennom lokalavisen og gjennom kommunens informasjonsskriv. I tillegg har forslagsstillere/grunneiere gitt orientering om enkeltinnspill på arbeidsmøter i planutvalget, noe som har bidratt til økt offentlig informasjon og dialog mellom interessegrupper. SLUTTKOMMENTAR Planforslaget til kommuneplanens arealdel er et resultat av et grundig arbeid basert på oppfølging av vedtak av kommuneplanens samfunnsdel og politiske vedtak fattet underveis. Det høye antallet innspill til nye arealformål gjør at det er nedlagt et omfattende arbeid med krav til vurderinger av mange ulike hensyn. Spesielt har hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og hensynet til jordvern stått sterkt i vurderingen av nye boligområder. Videre har hensynet til SIDE: 25