Vervehåndbok. Tips til deg som skal TØRRE Å SPØRRE. bondelaget.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vervehåndbok. Tips til deg som skal TØRRE Å SPØRRE. bondelaget.no"

Transkript

1 Vervehåndbok Tips til deg som skal TØRRE Å SPØRRE bondelaget.no

2 Vervehåndboka er et oppslagverk for deg som skal Tørre å spørre. Egentlig trenger du verken kurs eller håndbok for å verve. Det viktigste er å stille spørsmålet om medlemskap, vise at medlemskap i Norges Bondelag er viktig for deg og å følge opp hvis noen sier de vil bli medlem. Likevel vil mange være tryggere i en vervesituasjon hvis de kan svare på spørsmål om Bondelaget, kontingenten eller medlemsfordelene. Da kan denne håndboka være til hjelp. Se i den på forhånd, eller ta den med deg når du skal verve. Innhold 1. Hvem er medlemmer i Norges Bondelag? 3 2. Hvorfor være medlem? 3 Vi er mange vi er godt organisert! 3 Du kan påvirke! 3 Vi har innflytelse! 3 Vi mobiliserer til kampanjer og aksjoner 4 Vi gjør landbruket synlig! 4 Norges Bondelag taler din sak! 4 Vi gir faglig og sosialt felleskap! 4 Vi har forhandlet fram gode rabattordninger 4 3. Hvem skal vi verve? 5 Den aktive bonden 5 Grunneieren 5 Ungdom med landbruksinteresse 5 Andre som føler seg knyttet til landbruket 5 4. Vervesituasjonen 6 10 gode vervetips 6 Salgsteknikk på Vanskelige spørsmål 8 6. Innmelding 9 Vervepremier 9 7. Faktastoff 10 Bondelagets overordna budskap Medlemstyper og kontingent 11 Eksempelbruk 11 Husdyrtall og normtall Medlemsfordeler 13 Konkrete eksempler Oversikt vervemateriell 15 Faktaark 17 2 April 2013 Forsidefoto: Marthe Haugdal

3 1. Hvem er medlemmer i Norges Bondelag? Norges Bondelag har over medlemmer. Omtrent halvparten av disse er bønder. Den andre halvparten er andre som har et hjerte for norsk landbruk, norsk mat og levende bygder. Det blir lagt merke til at Bondelaget har slik bred støtte utover de som selv har økonomiske interesser i næringa. Dette gjør Norges Bondelag til noe mer enn en fagforening for bønder. Alle som kjenner seg knyttet til bondeyrket kan være medlemmer for å styrke Bondelagets arbeid med å sikre vilkårene for norsk matproduksjon over hele landet. Som aktiv bonde er Norges Bondelag ditt talerør med kontakt mot Storting, regjering og myndigheter. Det er Norges Bondelag som forhandler for deg i jordbruksoppgjøret og tar et ansvar for helheten i næringa. Stadig flere bønder ser dette. I 2012 var omtrent 2/3 av landets aktive bønder medlemmer i Norges Bondelag, en andel som har økt betydelig de siste ti årene. 2. Hvorfor være medlem? Vi er mange vi er godt organisert! Det å være mange gir styrke og påvirkningskraft. I Norges Bondelag er vi mange! Men vi er også godt organisert. I alle fylker har vi aktive lag og fylkeskontorer, og vi har 550 lokallag fordelt over hele landet. Disse lagene, sammen med de nesten 3000 tillitsvalgte, utgjør et organisasjonsapparat mange misunner oss. Ja, vi er mange, og vi er godt organisert! Du kan påvirke! Norges Bondelag er en demokratisk organisasjon. De tillitsvalgte velges på årsmøter i lokallag, fylker og sentralt. Innspill til jordbruksforhandlingene og høringer i andre saker, blir behandlet i alle ledd i organisasjonen. Norges Bondelag legger vekt på god intern kommunikasjon slik at veien til toppen blir kort. Møter du opp og sier din mening, blir du hørt. Som medlem kan du påvirke! Vi har innflytelse! Norges Bondelag har aktiv kontakt mot Storting, regjering og myndigheter. Vi er forhandlingspart i jordbruksoppgjøret og vi er høringsinstans i mange landbrukssaker gjennom hele året. Vi har fått ei landbruksmelding med mål om økt norsk produksjon og vi har klart å forbedre tollvernet på viktige landbruksvarer. Dette er eksempler på at vi har innflytelse! 3

4 Vi mobiliserer til kampanjer og aksjoner! Norges Bondelag bruker organisasjonsapparatet sitt til å mobilisere til landsomfattende kampanjer og aksjoner. Aksjonene etter bruddet i jordbruksoppgjøret i 2012 og de årlige kampanjene på våren er gode eksempler på dette. Bondelaget tar initiativ og en aktiv rolle på en måte som ikke samvirke eller husdyrorganisasjonene kan ta. Vi gjør landbruket synlig! Norges Bondelag jobber med å gjøre norsk matproduksjon synlig for omverdenen. Det arrangeres årlig Åpen Gård over hele landet, og mange skolebarn blir kjent med landbruket gjennom Den grønne skolen. Norsk mat blir løftet fram, for eksempel gjennom vår egen Bondelagskokk. Norges Bondelag taler din sak! Enkeltbønder kan komme opp i vanskelige situasjoner. Det kan være økonomiske eller juridiske problemer, grunneierspørsmål eller konkrete situasjoner som naturskade, rovdyrproblematikk, sykdom m.m. Norges Bondelag taler din sak og jobber med disse utfordringene på generelt grunnlag. Som medlem kan du også få en innledende samtale med en av Bondelagets advokater. Mange opplever i tillegg personlig støtte gjennom sitt nettverk i lokal- og fylkeslag. Vi gir faglig og sosialt felleskap! Gjennom lokallaget har medlemmene mulighet til faglig og sosialt fellesskap. Det å ta seg tid til å møtes oppleves som verdifullt for mange. I Bondelaget møtes bonden, grunneieren og de personlige medlemmene. Vi deltar på tvers av produksjoner og bruksstørrelser. Og det er nettopp den felles interessen for mat og landbruk som gir det sosiale fellesskapet så stor verdi. Vi har forhandlet fram gode rabattordninger Som medlem får du gode rabattordninger hos Gjensidige og Landkreditt. Gjennom Agrol-avtalen kan du også benytte deg av en rekke fordeler ved kjøp av drivstoff, telefoni, strøm, byggevarer, biler, reiser m.m. Bondelaget gir deg abonnement på Bondebladet, gratis standardavtaler, årlig almanakk og rabatterte kurstilbud. Foto: Odd Mehus 4

5 3. Hvem skal vi verve? Den viktigste målgruppa er aktive bønder, og halvparten av medlemmene er nettopp det. Noen medlemmer har vært eller skal bli aktive bønder. Andre er tilknyttet landbruket gjennom eiendom, familien, interesse eller annet yrke. Noen vil være medlemmer fordi de ønsker å støtte norsk landbruk. Disse er velkommen på laget! Ethvert medlem er viktig! Målgrupper for vervearbeidet: 1. Den aktive bonden 2. Grunneieren 3. Ungdom med landbruksinteresse 4. Andre som føler seg tilknyttet landbruket Den aktive bonden Det er omtrent aktive bønder som ikke er medlemmer i Norges Bondelag. Noen av disse er med i Bonde- og Småbrukarlaget, men potensialet er likevel stort. Det er store variasjoner i oppslutningsgrad mellom fylker og innad i det enkelte fylke. Statistikk over medlemstilslutningen i den enkelte kommune får du på fylkeskontoret. Grunneieren Stadig flere velger å avvikle egen drift og leie bort jorda. Bondelagets arbeid er viktig også for grunneierne, og de bør oppfordres til å fortsette som medlemmer. Selv om de leier bort, har de interesse av at det er lønnsomhet i landbruket. Norges Bondelag har i de seinere årene jobbet mye med tema som grunneierrettigheter, leieavtaler, erstatningssaker og tomtefesteloven. Prinsipielle saker som dette angår grunneiere uavhengig om de har egen drift. Foto: Odd Mehus Ungdom med landbruksinteresse Landbruksinteressert ungdom bør inviteres med som medlemmer og i lokallagets arbeid så tidlig som mulig. Det er ungdommen som er framtidas matprodusenter og de bør være med der debatten foregår. Et faglig nettverk og personlig støtte kan også være avgjørende for om de velger å satse på landbruket. Andre som føler seg knyttet til landbruket Alle med hjerte for norsk mat og landbruk kan være medlemmer. Bønder som selger gården bør oppfordres til å fortsette som medlemmer selv om de er pensjonister. Ektefeller/samboere bør spørres om medlemskap. Annen familie og venner kan være aktuelle. Det er også mange arbeidsplasser knyttet til landbruket (eks. fòrleverandører, maskinbransjen, entreprenører, avlsorganisasjoner, landbruksforvaltning, næringsmiddelindustrien, transport). Mange av de ansatte her er aktuelle som personlige medlemmer og har interesse av et sterkt Bondelag. 5

6 4. Vervesituasjonen Verving krever handling! Det handler om å bruke anledninger en har til å tørre å spørre. Noen ganger må en også aktivt oppsøke den en vil prøve å verve for å oppnå kontakt. Her følger noe tips til selve vervesituasjonen. 10 gode vervetips: 1. Vær positiv, høflig og ha godt humør når du tar kontakt. 2. Vær engasjert, men ikke for pågående. Lytt til andre og føl deg fram. Skap deg et førsteinntrykk av personen du snakker med. Humor er ofte viktig. Hva er det potensielle medlemmet opptatt av? 3. Vær forberedt! Ha alltid med deg noen vervebrosjyrer eller sms-kort i veska eller sekken. 4. Det er viktig å vise til hvem du er og hvorfor du tar kontakt. Vis gjerne til utsendt brev eller en lokal sak som lokalt bondelag jobber med. Hør om de har tid til en liten samtale. 5. Det er viktig å nevne at Norges Bondelag er en stor organisasjon og at jo flere vi er, jo sterkere står vi. Skal Bondelaget være en slagkraftig organisasjon, trenger vi mange medlemmer i ryggen. Sammen er vi sterke og vi oppnår resultater! 6. Nevn Bondelagets egne fordeler, spesielt råd og veiledning på skatt og regnskap, landbruksjuss og innen næringspolitiske spørsmål. Bondebladet inngår også i medlemskontingenten. 7. Noen er også opptatt av de økonomiske medlemsfordelene. Nevn da avtalene med Gjensidige, Landkreditt og Agrol. Totalt kan man spare mye på et medlemskap. 8. Gi et overslag over hva medlemskapet vil koste. For bruksmedlemmer kan du bruke regnemodellen på Husk at nye medlemmer bare betaler kontingent fra innmeldingsdato og ut året. Innmeldte i perioden 1/11-31/12 betaler ikke medlemskontingent for denne perioden. Unge bønder får halv pris første år. 9. Dersom de vil bli medlemmer, sørg for at du melder dem inn. Ikke overlat til den som blir vervet å foreta innmeldingen. Få gjerne alle opplysninger med en gang, men det viktigste er navn og telefonnummer (se avsnittet om innmelding) 10. Mange ønsker å tenke over tilbudet om medlemskap. Husk å følge opp personen ved en seinere anledning. Avtal gjerne tidspunkt for en oppfølgingssamtale eller avtal at du kan sende en sms slik at de blir oppringt av Norges Bondelag. Når vi verver er vi i en slags salgssituasjon. Vi selger medlemskap i en stor og viktig organisasjon. Vi kan også si at vi selger muligheter! Som Bondelagsmedlem får du mulighet til å påvirke, mulighet til å delta i et faglig og sosialt fellesskap, mulighet til å utvikle deg og mulighet til å benytte deg av økonomiske medlemsfordeler. Vi selger mulighet til å være med i den organisasjonen som er i direkte kontakt med myndighetene og som er forhandlingspart i jordbruksoppgjøret. For å bli gode ververe, kan det være lurt å kunne litt salgsteknikk. 6

7 Salgsteknikk på Introduksjon Første ledd i samtalen er en introduksjon av selgeren (ververen), hvem han representerer og hva han ønsker. Et eksempel kan være: Hei, jeg heter N.N. og er i Bondelaget. Snakker jeg med B.B.? På dette nivået forsøker selgeren å speile kunden (potensielle medlemmet). Dette vil si at han prøver å komme på samme nivå som kunden. 2. Interessevekker Andre ledd i samtalen er å vekke kundens interesse for produktet (medlemskap). Interessevekkere spiller som regel på de mest oppsiktsvekkende og interessante aspektene ved et produkt. (For eksempel Bondelagets innsats for debatten om tollvern for ost i høst) 3. Speile kunden Tredje ledd er når man speiler kunden, altså når selgeren finner ut hva kunden er ute etter. Selgeren stiller seg selv spørsmålet: «Hva er det kunden trenger?» Kunden speiles også ved hjelp av kroppsspråk, tonefall, ordvalg og andre karakteristiske egenskaper ved kunden. (For eksempel en ung bonde med behov for juridisk rådgiving, unge bønder kurs etc) 4. Innlysende spørsmål Det fjerde leddet i samtalen er innlysende spørsmål, som kan være den mest effektive metoden som finnes i salgsteknikk. Her stiller selgeren spørsmål hvor kunden må svare «ja». Jo flere «ja» i løpet av en samtale, jo større sannsynlighet er det for salg. Typiske spørsmål kan være: «Ja, for du er vel enig i at man er sterkere om man står sammen?» «Ja, for du er vel enig i at Bondelaget jobber for landbrukets interesser?» «Ja, du er vel interessert i å spare penger på gode medlemsfordeler?» 5. Fortell om Bondelaget Eksempler på punkter som fremheves (se også innledningen): Mange medlemmer i Bondelaget gir slagkraft og forhandlingsstyrke Norges Bondelag synliggjør bondens arbeid gjennom aktiv kontakt mot myndigheter og medier 550 lokallag over hele landet gir deg sosialt fellesskap med andre og mulighet til å være med på mange spennende aktiviteter Gode medlemsfordeler 6. Argumentér Sjette ledd i samtalen er argumentasjon. En selger vil ikke ta et nei for et nei. En selger vil heller ikke gjenta motargumenter, men komme med andre innfallsvinkler ved andre motstående argumenter. 7. Vellykket verving Syvende og siste ledd i samtalen er lukking, og det defineres som leddet hvor salget inngås. Her vil selgeren gå raskt frem, og hvilke spørsmål som bør stilles i denne fasen er klart definert. Spørsmål kan for eksempel være: «Du vil få en velkomstpakke i posten i løpet av en ukes tid» «Bondebladet er inkludert i medlemskapet ønsker du det?» «Da går vi for dette! Velkommen som medlem i Bondelaget» I en lukkesituasjon er det viktig å unngå svekkende ord som «eller», «kanskje», «muligens». Satt i eksempel, vil en svekkende lukking høres slik ut «Da går vi for dette! Eller?». 7

8 5. Vanskelige spørsmål Av og til opplever vi vanskelige spørsmål eller påstander. Det er mange ulike meninger og det skal det også være. Selv om vi ikke er enig i alt Bondelaget sier og gjør, er det viktig å tenke på at vi uansett står sterke sammen. Uenigheten med andre grupper i samfunnet, som kanskje ikke vil landbrukets beste, er mye større enn den vi opplever internt i næringa. Ved å være medlem, har en i alle fall en mulighet til å påvirke. Nedenfor finner du noen eksempler på slike påstander, med forslag til motargumenter. Påstander: Bondelaget jobber ikke for min produksjon! og Jeg synes ikke Bondelaget oppnår noe i forhandlinger! Eksempel på motargumenter: De færreste organiserte vil være 100 % fornøyd med sin fagforening på alle områder, men som medlem har du en unik mulighet til å være med å påvirke utviklingen i din retning. Bondelaget jobber for alle produksjoner og for et aktivt landbruk over hele landet. Bondelaget må stå samlet uansett produksjon, da er vi mye sterkere. Norges Bondelag er opptatt av å sikre rekruttering til næringa og er spesielt opptatt av å sikre investeringsmidler og gode velferdstilbud, spesielt for unge nye gårdbrukere. Basert på faktaarkserien Norges Bondelag oppnår resultater kan man vise til konkrete resultater for den enkelte produksjon. Påstand: Det er for dyrt å være medlem i Bondelaget! Eksempel på motargumenter: Snittkontingenten for bruksmedlemmer i Bondelaget er om lag kroner. Det er et kontingentnivå på linje med andre fagorganisasjoner. Hele medlemskontingenten kan dessuten utgiftsføres. Det koster å drive en stor og bred fagorganisasjon som Bondelaget medlemmenes interesser skal ivaretas. Bondelaget forhandler for inntekt og rammevilkår for hele næringa. Styrka tollvern er en av våre siste store seire. Verdien av Bondelaget som ditt faglag, ditt talerør og din organisasjon er uvurderlig. De aller fleste medlemmer kan i tillegg spare betydelige beløp på våre fordelsprogram. Det er meget stor aktivitet i 550 lokallag over hele landet aktivitet som kommer deg som medlem til gode! 8

9 Spørsmål: Hva får jeg igjen for medlemskapet i Bondelaget? Eksempel på svar: Norges Bondelag er ditt faglag og arbeider blant annet for inntekt og velferd som sikrer rekruttering, livskraftige bygdesamfunn og aktivt landbruk over hele landet. Norges Bondelag synliggjør bondens arbeid gjennom aktiv kontakt mot myndigheter og medier. 550 lokallag over hele landet gir deg sosialt fellesskap med andre og mulighet til å være med på mange spennende aktiviteter, kurs og møter. Du kan delta i studiering i lokallaget før jordbruksforhandlingene og si din mening! I mange lokallag arrangeres det til og med pubkvelder mangfoldet er stort! Medlemskap i Bondelaget gir deg mer enn bare Bondebladet. Medlemmer kan få råd og veiledning om blant annet juss, skatt og regnskap og næringspolitikk. Du får tilgang til en rekke standardavtaler. Og de fleste kan spare betydelig beløp på våre fordelsprogrammer i Landkreditt, Gjensidige og Agrol. 6. Innmelding Når noen sier at de vil bli medlemmer er det viktig å følge opp. Det beste er å melde inn vedkommende med en gang. Har du tilgang til nett via en PC eller smarttelefon, kan dere gå inn på og gjøre det sammen. Dersom de sier de vil gjøre deg selv, kan det fort bli glemt. Følg opp de dere har vervet! For å melde inn vil dere trenge noen opplysninger. Sørg for å skrive ned: Navn Adresse E-post-adresse (hvis de har) Mobilnummer Fødselsdato Ved bruksmedlem: produksjon (areal og antall dyr) Hvilket lokallag de vil tilhøre Dersom du mangler noen opplysninger, meld de inn likevel. Da vil de bli kontaktet for utfyllende informasjon. Dere kan melde dem inn på følgende måter: Gå inn på og velg knappen Bli medlem! på forsiden. Fyll ut opplysningene Send epost til fylkeskontoret eller til Ring fylkeskontoret eller Norges Bondelag Send SMS: Send BONDE <navn> <telefonnummer> til Vedkommende vil da bli oppringt for å oppgi nødvendige opplysninger. Vervepremier De som gjør en jobb for fellesskapet ved å verve nye medlemmer, blir premiert. Ett nytt medlem gir gavekort kr 400,- i Felleskjøpets butikker. Alle som verver og henter ut gavekortet, får også Bondelagets populære BONDE t- skjorte (verdi kr 100,-). Du må huske å oppgi at du er verver ved innmelding, og du må selv gå inn på nettsiden for å bestille vervepremien. Vervepremiene gjelder ikke ansatte i Bondelaget. 9

10 7. Faktastoff Det kan gi trygghet i en vervesituasjon å kunne litt fakta om Bondelaget, kontingentberegningen og medlemsfordelene. Ingen forventer at dere skal kunne svare på alle spørsmål, men det er positivt om dere viser vilje til å finne det ut. Bondelagets overordna budskap Vi er stolte av å representere landets største organisasjon for bønder med over medlemmer. Hver dag leverer Bondelagets medlemmer råvarer til maten som spises i Norge, vi pleier landskapet og gir gode matopplevelser. Det er med bakgrunn i vår kjærlighet til norsk mat at Norge Bondelag arbeider hardt for å bedre vilkårene for landbruket, fremme felles saker og trygge bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Mål om økt norsk matproduksjon Stortinget har slått fast at økt matproduksjon skal være hovedfokuset i landbrukspolitikken. Produksjonen skal øke i takt med befolkningsveksten. Det betyr en økning med om lag én prosent hvert år! Norge må produsere mat til egen befolkning fordi: Mat er basisbehov, og retten til mat en menneskerettighet Verdens befolkning øker 9 mrd om 40 år millioner mennesker i verden sulter. Moralsk ansvar og etisk forpliktelse til å brødfø egen befolkning. Klima endres og folketallet øker. Blir det knapphet på mat i verden, vil de fleste land først sørge for sitt eget folk og innføre eksportforbud. I Norge produserer vi under halvparten av det vi spiser. Vi blir flere nordmenn, og da må vi produsere mer mat også i Norge. Stolte og offensive bønder bønder mennesker i næringsmiddelindustrien, omsetter for 120 mrd Sysselsetting i engros- og detaljhandel Leverandører til næringa (bygg, anlegg, driftsmidler, veterinærtjenester, osv) I tillegg får du mye på kjøpet i form av nasjonale fellesgoder; beredskap og mattrygghet, kulturlandskap og biologisk mangfold, verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene, service og turisme, spredt bosetting og kulturarv men grunn til bekymring over utviklingen Svekket selvforsyning, økende import, arealnedgang, underdekning av viktige produktgrupper, minkende areal pr innbygger, rekrutteringsvikt og bruksavgang. 10

11 8. Medlemstyper og kontingent Medlemskapet i Norges Bondelag er direkte og personlig. Vi skiller mellom 4 typer medlemskap: Bruksmedlem: Den aktive bonden eller grunneieren. Personer som har produksjonsinntekter eller eierinteresser i landbruket. Personlig medlem: Har sitt hjerte på landsbygda, men har ikke produksjonsinntekter eller eierinteresser i landbruket. Husstandsmedlem: Ektefelle, samboer, barn eller andre i samme husstand kan knyttes til medlemstypene over. Selskap: Landbruksrelaterte selskap, samdrifter og selskap innenfor bygdeturisme og gardsmat. Er medlemmer i Bondelagets Servicekontor AS. Medlemskontingenten kan man beregne på bondelaget.no Skattefradrag for medlemskontingent Den personlige kontingenten kan trekkes fra på selvangivelsen som fagforeningskontingent. De som har eierinteresser eller produksjonsinntekter betaler i tillegg en servicekontingent som beregnes ut fra areal- og produksjonsomfang. Servicekontingenten er pålagt merverdiavgift. Medlemmene kan utgiftsføre servicekontingenten direkte og de som er merverdiavgiftsregistrerte får tilbakeført merverdiavgiften. Eksempler på kontingent - bruksmedlemmer Typisk vestlandsbruk med sau, mjølkekyr, storfe og mye utmark: Innmark: 291 Utmarkog skog: 3000 Sauer og ammegeiter: 60 Storfe: 10 Mjølkekyr: 13 Personlig kontingent 780 Total servicekontingent % MVA av servicekontingent Sum å betale Bruk med utmark, utleid innmark og uten drift Utmark: Utleid: 175 Personlig kontingent 780 Total servicekontingent % MVA av servicekontingent 272 Sum å betale Typisk østlandsbruk med korn og skog: Innmark: 658 Utmark og skog: 1071 Korn, høy og oljevekster: 552 Personlig kontingent 780 Total servicekontingent % MVA av servicekontingent Sum å betale Bruk med maksimal kontingent: Innmark: 772 Mjølkekyr: 58 Storfe: 62 Sauer og ammegeiter: 228 Slaktegriser: 2139 Personlig kontingent 780 Total servicekontingent % MVA av servicekontingent Sum å betale

12 12

13 9. Medlemsfordeler på Landkreditt Bank Vekstkonto: En sparekonto forbeholdt medlemmene i Norges Bondelag og Landkreditt. Kontoen har til enhver tid bankens beste innskuddsrente fra første krone. Gebyrfrie medlemskort: Egne medlemskort for medlemmer i Norges Bondelag. Kredittkort og kort knyttet til brukskonto er helt gebyrfrie. Nye lån uten gebyrer: Ingen gebyrer for nye kunder med medlemskap i Norges Bondelag ved etablering av bolig- og landbrukslån. Leasing: Medlemmer i Norges Bondelag får 750 kroner i reduksjon i etableringskostnadene ved opprettelse av en ny leasingavtale i Landkreditt Finans. Dette gjelder også ved lån til bil. Fondssparing: Medlemmer i Norges Bondelag betaler ikke tegningsprovisjon ved engangskjøp i fond. Pensjon: Medlemmer i Norges Bondelag som sparer til pensjon i Landkreditt Forvaltning betaler ingen administrasjonsgebyr. Medlemmer som følger Landkreditt Spareplan betaler heller ikke tegningsprovisjon. Ta kontakt med Landkreditt Bank på telefon bondelagsnummer eller se Landkredittbank.no Gjensidige Gruppelivsforsikring: Gunstig medlemspris. Avtale om Trygt Bondelagsmedlem: 20 % + 5 % rabatt på driftsrelaterte forsikringer Samlerabatt: Dersom du har samlet forsikring på bil, hus/hytte og landbruksprodukt: 20 % + 5 % + 4 % på driftsrelaterte produkter (effektiv rabatt 27 %). HMS-rabatt: Kurs i praktisk HMS-arbeid og medlem i Landbrukets HMS-tjeneste: 20 % + 5 % + 4 % + 7 % på driftsrelaterte produkter (effektiv rabatt 32 %). Private tingforsikringer: 20 % rabatt dersom du har tre eller flere forsikringer. Dekker forsikring av hus, bil, reise, innbo, fritidsbåt m.m Ulykkesforsikring for voksne og barn: Gunstig medlemspris Behandlingsgaranti/Behandlingsgaranti Pluss: 30 % rabatt og fritak for stykkostnad Kritisk sykdom: 10 % rabatt og fritak for stykkostnad Pensjon for selvstendig næringsdrivende (PSN): 25 % rabatt på medlemskostnad/redusert forvaltningskostnad med 10 %. Individuell pensjonssparing med skattefordel (IPS): 20 % rabatt på forvaltningskostnaden. Bruk fordelene dine! Ta kontakt med Gjensidige telefon eller se gjensidige.no 13

14 Agrol AgriCard: MasterCard som gir rabatter på Statoil og Shell med inntil 56 øre pr liter på diesel og 50 øre pr liter på bensin. Telenor: 50 % rabatt på abonnement og 40 % rabatt på bruk av mobiltelefon (gjelder kun Bedrift). 40% rabatt på Mobilt Bredbånd gjennom Telenor Bedrift. Strømavtaler: Fjordkraft, Eidsiva Energi og NorgesEnergi. Byggevarer: Avtale med Byggmakker og Montér. Hotellavtaler: Rica Hotels, Thon Hotels og utvalgte hoteller hos First Hotels, Choice Hotels, Radisson Blu Hotels & Resorts og Scandic Hotels. Bilavtaler: Rabatt på en rekke biltyper varierende fra 7-16 %. For å benytte deg av avtalen må du ha en storkundebekreftelse fra Agrol. Andre leverandører med rabattavtaler: Elfag og Sikringen, Dekkmann og Vianor, Europcar og SIXT, Anticimex, OLBI, Brilleland, Würth og Nordialog. Bruk fordelene dine! Ta kontakt med Agrol på tlf: 815 agrol ( ) eller se agrol.no Medlemsfordeler - konkrete eksempler Eksempel 1: Ungdom på 24 år, medlemskontingent kr 515,- En ungdom på 25 år med bilforsikring, reise- og innboforsikring. Han bruker om lag 2000 liter bensin per år. Får Bondebladet ukentlig og deltar på unge bønder-kurs i regi av fylkeslaget. Medlemsfordelen utgjør: Gjensidige - rabatt på forsikring* kr 3.000,- Bondebladet (verdi abonnement) kr 1.300,- Rabatt unge bønder-kurs kr 1.000,- Agrolrabatt på drivstoff (2000 liter/år) kr 800,- Totalrabatt som medlem i Norges Bondelag kr 7.100,- Eksempel 2: Sauebonde, medlemskontingent kr 3.082,- u mva Sauebonde med 100 vinterfora sau, 200 dekar innmark og 500 dekar skog. Har personforsikringer, landbruksforsikring og skadeforsikringer i Gjensidige. Benytter Agrolrabatt på diesel, bensin og mobiltelefon. Har medlemskort, landbrukslån og avtale om innskuddspensjon i Landkreditt Bank. Medlemsfordelen utgjør: Gjensidige - rabatt på forsikring* kr ,- Landkreditt Bank** kr 1.500,- Agrolrabatt på fasttelefon kr 600,- Agrolrabatt på mobil (5000 kr/år) kr 1.000,- Agrolrabatt på drivstoff (2000 liter/år) kr 1.000,- Totalrabatt som medlem i Norges Bondelag kr ,- * Forsikringsrabattene er sammenliknet med Gjensidiges egne fordelsprogram ** Rabatt i Landkreditt Bank i forhold til ordinære betingelser 14

15 10. Oversikt vervemateriell Materiell til verving kan bestilles eller lastes ned i nettbutikken på bondelaget.no. Bli personlig medlem i Norges Bondelag Brosjyre til bruk ved verving av personlige medlemmer. Med informasjon om hvorfor være medlem, Bondelagets arbeid og medlemsfordeler. Meld deg inn i Norges Bondelag Brosjyre til bruk ved medlemsverving. Med informasjon om Bondelagets arbeid, medlemsskap og medlemsfordeler. Medlemsfordelene i Norges Bondelag Brosjyre med oversikt over Norges Bondelags individuelle medlemsfordeler, både fordelene i Bondelaget og gjennom våre avtaler med Gjensidige, Landkreditt Bank og Agrol. Flyer - Sammen er vi sterke! Flyer for verving av unge medlemmer. Med kortfattet informasjon om hva ungdom kan spare på medlemskap i Norges Bondelag. Innmeldingskort For innmelding av medlemmer, m/veiledning til utfylling. Bokmål / Nynorsk. Medlemskontingent m/beregning Informasjonsark om kontingentsatser og hvordan kontingenten beregnes. 15

16 Standspakke medlemsverving Materiell til bruk ved medlemsverving på stands, møter og arrangement. Innhold: 30 stk Meld deg inn i Norges Bondelag, 30 stk Medlemsfordelene i Norges Bondelag, 10 stk Innmeldingskort, 30 stk Visittkort for SMS-verving. Mer materiell kan bestilles nedenfor. Banner om medlemskap og medlemsfordeler kan lånes fra fylkeskontoret. Visittkort for SMS-verving Ark med 10 visittkort for SMS-verving. Kortet kan deles ut til potensielle medlemmer på stands, møter og konferanser. Agrol/AgriCard - Informasjon og skjema Aktuell informasjon om medlemsfordeler i Agrol og søknadsskjema for AgriCard. Gjensidige - Informasjon Informasjon om Bondelagets forsikringsordninger. Landbrukskalenderen Almanakk for 2013 som også innholder informasjon om medlemsfordeler mm. Er sendt til alle medlemmer før jul, sammen med Bondebladet. Sendes til alle nye medlemmer så langt lageret rekker. Landkreditt Bank - Informasjon Informasjon om medlemsfordeler i Landkreditt Bank. Norges Bondelag oppnår resultater Dette er en serie med faktaark/argumentlister om hva Norges Bondelag har oppnådd og gjør for ulike produsentgrupper. De enkelte arkene kommer på de påfølgende sidene. 16

17 Norges Bondelag oppnår resultater For bønder med ammekyr Ammekyr er en produksjon i vekst. Sammenlignet med 2010 er det i 2013 flere produsenter og flere dyr pr produsent. I dag er hver 4. ku ei ammeku. Rogaland og Oppland har flest ammekubesetninger, men produksjonen er spredd utover hele landet. Rene ammekubesetninger har gjerne 20 til 50 dyr. De mest utbredte rasene er Hereford, Charolais, Aberdeen Angus og Limousin. Totalt er det 4913 ammekuprodusenter i Norge, om lag halvparten av disse er medlemmer i Norges Bondelag. Gjennom de siste jordbruksoppgjørene har de grovfôrbaserte produksjonene vært prioritert, og økonomien hos ammekuprodusentene er bedra. På grunn av begrensninger i WTO-avtalen, ble målprisen fjerna for storfekjøtt for noen år tilbake. Det er nå opptil Nortura å fastsette prisen pr. kg kjøtt. Tilskuddene utgjør ca 40 % av inntektene i ammekuproduksjonen og disse er en viktig del av jordbruksforhandlingene. Det er oppnådd følgende tilskuddsendringer fra 2010 til 2013: Driftstilskuddet til ammekuforetak har økt med kr for de med 40 eller flere mordyr og med 1110 kr pr ku for de med mellom 6 og 40 ammekyr. Satsene for husdyrtilskudd for ammeku er 4080 kr pr stk inntil 25 dyr. Dette er en økning på 570 kroner sammenlignet med 2010 satsene, fra dyr har satsene økt med 770 kr pr dyr. I 2013 ble det innført husdyrtilskudd for besetninger med flere enn 50 dyr på 500 kroner pr dyr. Endringer i satsene for driftstilskuddet og husdyrtilskuddet utgjør kr for en besetning med 30 mordyr. Satsene for storfe har i samme periode økt med 13 kr pr dyr. Satsene for beitetilskudd er økt med 82 kr pr dyr og for dyr på utmarksbeite har satsen økt med 75 kr. Endringene i satsene utgjør ca 7500 kr i økte inntekter for en besetning med 30 mordyr. Satsene for arealtilskudd til grovfôr er økt med opptil 25 kr pr daa. Satsene for tilskudd til avløsning er økt med 166 kr pr dyr og maksimalbeløpet for tilskudd til avløsning er økt med 8000 kr. Over jordbruksavtalen forhandles det også om utviklingstiltak. Det gis tilskudd til veterinærreiser og avlsorganisasjoner, blant annet. I 2013 ble det prioritert midler til TYRs avlsprosjekt for norsk kjøttfeavl. Se bondelaget.no eller for mer informasjon Norges Bondelag

18 Norges Bondelag oppnår resultater Foto: Odd Mehus For melkebønder Som et resultat av landbrukspolitikken drives det melkeproduksjon i hele landet. I alt er det foretak med melkeproduksjon i Norge. En gjennomsnittlig besetning er på 23 kyr. Disse produserer i overkant av 1500 mill. liter melk. Om lag 65% av alle melkebønder i Norge er medlemmer i Norges Bondelag. Gjennom de siste jordbruksoppgjørene har de grovfôrbaserte produksjonene vært prioritert, og økonomien hos melkeprodusentene er bedra. Det er oppnådd følgende endringer i målpris og tilskudd fra 2010 til 2013 i jordbruksforhandlingene: Målprisen er økt med 28 øre/liter. Dette utgjør ca kr for et gjennomsnittsbruk. Driftstilskuddet i melkeproduksjonen er økt med ca kroner. Satsene for husdyrtilskudd til melkeku er økt med 528 kr pr ku for de første 16 kuene, 328 kr for de neste 9 og 304 kr pr ku for intervallet kyr. I tillegg har tilskuddet for andre storfe økt med 13 kr pr dyr. Satsøkningen utgjør ca kr for et gjennomsnittsbruk. I forhandlinger med staten har Norges Bondelag oppnådd økt prisnedskrivingstilskudd på norsk korn til bruk i kraftfôr fra 30,8 øre i 2010 til 33,8 øre i Drøvtyggerne er den viktigste avtageren til norsk fôrkorn. Satsene for beitetilskudd er økt med 82 kr pr dyr og for dyr på utmarksbeite har satsen økt med 75 kr. Satsene for arealtilskudd til grovfôr er økt med opptil 25 kr pr daa. I 2013 er det satt av 508 millioner kroner til fylkesvise bygdeutviklingsmidler. I 2010 gikk halvparten av investeringsmidlene til melkefjøs. Satsene for tilskudd til avløsning er økt med 300 kr pr dyr for produsenter med flere enn 8 dyr og maksimalbeløpet for tilskudd til avløsning er økt med 8000 kr. Se bondelaget.no eller for mer informasjon Norges Bondelag

19 Norges Bondelag oppnår resultater Foto: Odd Mehus For sauebønder Sauen er viktig for å ivareta kulturlandskapet i distrikts-norge og utnytte utmarksressursene. Ved utgangen av juli 2011 var det nærmere 2,3 millioner sau og lam i Norge. De aller fleste sauene går på utmarksbeite. Det er foretak som har sauehold, mange i kombinasjon med andre produksjoner eller andre yrker. En gjennomsnittsbesetning har 74 vinterfôra sau. Om lag 40 % av alle sauebøndene er medlemmer i Norges Bondelag. Gjennom de siste jordbruksoppgjørene har de grovfôrbaserte produksjonene vært prioritert, og økonomien hos saueprodusentene er bedra. Referansebruksberegningene viser at økonomien i saueproduksjonen er svakere enn i melkeproduksjonen, og på linje med kornproduksjonen. Det er oppnådd følgende endringer i målpris og tilskudd fra 2010 til 2013 i jordbruksforhandlingene: Målprisen er økt med 3,85 kr pr kg for lammekjøtt. Dette utgjør ca 9000 kr for et gjennomsnittsbruk. Satsene for husdyrtilskudd er økt med 250 kr for inntil 50 sau. 190 kr for sau og 77 kr for sau. Dette utgjør kr for et bruk med 74 vinterfôra sau. Lammeslakttilskuddet er heva til 206 kroner og gjelder for kvalitetene O eller bedre. Tilskuddet har bidratt til kvalitetsheving. Satsene for sau og lam på utmarksbeite er økt med 14 kr pr dyr. Satsene for arealtilskudd på grovfôr er økt med opptil 25 kr pr daa. I forhandlinger med staten har Norges Bondelag oppnådd økt prisnedskrivingstilskuddet på norsk korn til bruk i kraftfôr fra 30,8 øre i 2010 til 33,8 øre i Drøvtyggerne er den viktigste avtageren til norsk fôrkorn. I 2013 er det satt av 508 millioner kroner til fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Satsene for tilskudd til avløsning er økt med 55 kr pr dyr og tilskudd til avløsning er økt med 8000 kr. I forbindelse med Statsbudsjettet for 2013 er tollvernet styrket gjennom en overgang til prosenttoll for lammekjøtt. Dette gir et handlingsrom i forhold til import for å kunne øke målprisen. Rovdyrpolitikk er et prioritert arbeidsområde for Norges Bondelag, og vi følger tett opp rovdyrforliket for å sikre best mulig vilkår for beitenæringa. Se bondelaget.no eller for mer informasjon Norges Bondelag

20 Norges Bondelag oppnår resultater Foto: Visualdays For kornbønder Norsk landbrukspolitikk har i flere tiår vært innrettet slik at den stimulerer til en fordeling av produksjonen mellom ulike landsdeler. Størst omfang har kornproduksjonen på de beste jordbruksarealene på Østlandet og rundt Trondheimsfjorden. Det er i dag driftsenheter med korn, som dyrker korn på i underkant av 3 millioner dekar. I 2012 ble hele 65 % av kornarealet drevet på enheter med over 300 dekar korn. Avlingene varierer mye med været, men i et normalår produseres det ca tonn korn, noe som gir en gjennomsnittsavling i underkant av 400 kg/daa. Korn er en bærebjelke for matsikkerheten i alle land. Kornproduksjonen er derfor av stor betydning sett i forhold til nasjonal matsikkerhetsstrategi. Gjennom de siste jordbruksforhandlingene er det oppnådd følgende for kornprodusentene: Prisen på mathvete har økt med 25 øre fra 2011 til For bygg har prisen økt med 18 øre og havre 15 øre. Dette gir ca kroner i økte inntekter for et gjennomsnittsbruk i et normalår. Arealtilskuddet er økt med 10 kr pr daa opp til 800 daa på Østlandet. De andre satsene som gjelder arealtilskuddet har ikke blitt endra i perioden mellom 2011 og I jordbruksavtalen gis det midler til norsk kornforedling. I 2012 ble det gitt midler til å starte foredling av 2-radsbygg i Norge. Det er forventninger om at sorter tilpassa det norske klimaet kan bidra til bedre kornavlinger. Det dyrkes bygg på over halve kornarealet i Norge. Det er også bevilget tilskudd til et beredskapslager av såkorn. I 2013 ble det bevilget 100 millioner kroner til drenering. Korn og grønnsaksproduksjonen har hovedprioritet i fordelingen av disse midlene. Se bondelaget.no eller for mer informasjon Norges Bondelag

Det er plass til flere i Bondelaget

Det er plass til flere i Bondelaget Det er plass til flere i Bondelaget Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Mjølk Telemark (andel %) Hele Telemark VINJE TOKKE FYRESDAL NISSEDAL KVITESEID SELJORD HJARTDAL

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Bruker du fordelene dine?

Bruker du fordelene dine? Bruker du fordelene dine? AVTALER DU BØR VITE OM: AGRICARD STATOIL SHELL TELENOR BYGGMAKKER MONTÉR/OPTIMERA BMW MINI FORD NISSAN RENAULT VOLVO MERCEDES PEUGEOT EIDSIVA FJORDKRAFT NORGES ENERGI DEKKMANN

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

ADVOKAT- BISTAND LOFAVØR. rettsområder du støter på som privatperson. - Rabatt på advokattjenester

ADVOKAT- BISTAND LOFAVØR. rettsområder du støter på som privatperson. - Rabatt på advokattjenester ADVOKAT- BISTAND Privatrettslig advokatbistand innenfor de fleste Privatrettslig advokatbistand innenfor de fleste rettsområder du støter på som privatperson. rettsområder du støter på som privatperson.

Detaljer

Telemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro!

Telemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro! Lokallagsarbeid Telemark Bondelag Ledermøtet høsten 2009 Vi får Norge til å gro! Arbeidsmåter i lokallaget Lokalt arbeidsorgan 3 ledd i NB Engasjement positivt miljø god møteplass Sosialt felleskap kultur!

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011

LOKALLAGSINFORMASJON. Verving er viktig og verving virker. www.bygdekvinnelaget.no. Oslo, 20. august 2011. September 2011 Oslo, 20. august 2011 LOKALLAGSINFORMASJON September 2011 I løpet av noen uker vil leder, sekretær, kasserer og studieleder få tilsendt hver sin konvolutt med informasjon om saker som angår arbeidet i

Detaljer

1 av 11. Sak 6 Saksfremlegg til representatnskapet. Sak 8 Saksfremlegg til årsmøtet

1 av 11. Sak 6 Saksfremlegg til representatnskapet. Sak 8 Saksfremlegg til årsmøtet 1 av 11 Sak 6 Saksfremlegg til representatnskapet Sak 8 Saksfremlegg til årsmøtet Rammebudsjett og kontingent til Norges Bondelag og Norges Bondelags Servicekontor AS for 2013 2 av 11 Saksframlegg Arkivsaksnr

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 13/00593-1 Saksbehandler: Andreas Lunder og Leif Slåtten

Saksframlegg Arkivsaksnr : 13/00593-1 Saksbehandler: Andreas Lunder og Leif Slåtten 1 av 9 Saksframlegg Arkivsaksnr : 13/00593-1 Saksbehandler: Andreas Lunder og Leif Slåtten Kontingent og rammebudsjett 2014 for Norges Bondelag og Bondelagets Servicekontor AS Forslag til vedtak: (styrets

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

LOFAVØR ADVOKAT BISTAND

LOFAVØR ADVOKAT BISTAND ADVOKAT BISTAND Privatrettslig advokatbistand innenfor de fleste rettsområder du støter på som privatperson. - Rask, tilgjengelig og effektiv behandling via internett - I utgangspunktet ca 30% under gjennomsnittlig

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR:

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: Viktige saker i NLR 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: NHO Mat og Landbruk Spekter Utredning av samarbeid mellom

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Hva skjer i Norges Bondelag. Bjørn Gimming Lørdag 22.nov

Hva skjer i Norges Bondelag. Bjørn Gimming Lørdag 22.nov Hva skjer i Norges Bondelag Bjørn Gimming Lørdag 22.nov Arbeidsgruppene mot jordbruksoppgjøret Norges Bondelags forskningsstrategi GodtBondevett.no Inn på tunet Tørre å spørre Bønder støtter bønder Malawiprosjektet

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 1 av 5 Lokallagene i Nordland Vår saksbehandler Hilde Furuseth Johansen +47 75 50 60 64 Deres dato Deres referanse Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 Vi inviterer nå til det årlige

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Medlems- fordeler 2016

Medlems- fordeler 2016 Medlems- fordeler 2016 Visste du at du kan finansiere medlemskontingenten med det du sparer på YS-forsikringene, YS-rabattene og de ekstra gode rentene hos banken? Nytt produkt: YS Hytteinnbo Økte forsikringssummer

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK ÅRSMELDING 2009 LANDBRUK for Nesseby kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN 1 Landbruket i Nesseby 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby

Detaljer

Kjærlighet til norsk mat

Kjærlighet til norsk mat Kortversjon av kommunikasjonsstrategien Kjærlighet til norsk mat Kjærlighet til norsk mat er Norges Bondelag sitt hovedbudskap i kommunikasjonen om mat og matproduksjon. Dette handler om å produsere mat

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Velkommen tillitsvalgte

Velkommen tillitsvalgte Velkommen tillitsvalgte Lokallagsmøte 09.02.11 Vi får Norge til å gro! Takk for at du sa ja! Hva tror du selv du skal jobbe med? Hva ønsker du å jobbe med? Bygdedagen, Åpen gård Skolekontakt, Barnehagebesøk

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer