Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalg for byutvikling

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 070 K00 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalg for byutvikling Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for tekniske saker Formannskapet Bystyret /10 70/10 31/10 44/10 SUNN BY RAPPORT 2009 PROGRAM 2010 Hva saken gjelder Rådmannen legger her fram Sunn by rapport for program for 2010 for Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosiale tjenester Utvalg for byutvikling Utvalg for kultur og oppvekst Utvalg for tekniske tjenester Formannskapet som sunn by- og miljøvernutvalg Bystyret Bakgrunn I følge Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes skal det hvert år legges fram rapport og program for arbeidet med Sandnes Sunn by herunder også arbeidet med miljøvernoppgavene. Denne ordningen har vært praktisert siden Sunn by er betegnelsen på kommunens samlede arbeid for å fremme helse og miljø for alle. Arbeidet skal være helhetlig og tverrsektorielt og det skal være forankret i kommunens øverste politiske og administrative ledelse. Dette er bakgrunnen for at formannskapet er kommunens sunn by- og miljøvernutvalg. For å sikre sterkere forankring i alle deler av kommunens virksomhet ble det ved behandlingen av tilsvarende sak i 2009 bestemt at Sunn by rapport 2009 program 2010 også skulle forelegges de fire hovedutvalgene før sluttbehandling i formannskapet og bystyret. Om rapporten Sunn by rapporten gir en tilbakemelding om arbeidet i 2009 og programmet er grunnlaget for arbeidet i år. Første del av rapporten omhandler det helsefremmende arbeidet basert på Kommuneplan for Sandnes dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø, og de oppgaver som kommunen har forpliktet seg til gjennom medlemskapet i WHOnettverket av sunne byer i Europa. Andre del av rapporten omhandler arbeidet med miljøvernoppgavene basert på Miljøplan for Sandnes I det følgende gis det noen kortfattede eksempler fra rapporten som rådmannen ønsker å trekke fram. Side 1 av 5

2 WHO-nettverket av sunne byer fase V Sandnes ble i 2009 godkjent som medlem i WHO- nettverket fase V fra 2009 til Gjennom søknad om fortsatt medlemskap i nettverket har kommunen bekreftet politisk og administrativ forpliktelse, organisering, finansiering og hvordan kommunen vil møte utfordringene knyttet til hovedtemaene for arbeidet i denne fasen. I arbeidet med ny Kommuneplan for Sandnes er det bestemt å innarbeide mål og strategier for de nye hovedtemaene sunt bymiljø og god bydesign, omsorgsfulle og støttende miljøer og sunn livsstil. I juni 2010 skal Sandnes være vertskap for årsmøtet i WHO-nettverket av sunne byer. Det ventes mer enn 300 deltakere fra hele Europa til møtet som vil gå over tre dager fra juni. Programmet er omfattende, men i hovedsak relatert til arbeidet med å redusere ulikheter i helse og de tre hovedtemaene for arbeidet i fase V. Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Det norske nettverket av helse- og miljøkommuner ble opprettet i 1994 etter initiativ fra Sandnes kommune som en av oppgavene kommunen hadde fått som nytt medlem i WHO-nettverket. I perioden fram til 2007 hadde Sandnes sekretariatsansvar for det norske nettverket. Ordfører i Sandnes har i alle årene nettverket har eksistert hatt en sentral rolle i nettverkets styre. Det norske nettverket fikk i 2009 ny administrativ leder og i den forbindelse er det aktuelt å legge sekretariatet til en annen kommune enn Vestvågøy som har hatt dette ansvaret siden I 2009 tilbydde Sandnes seg på ny å være vertskap for nettverkets sekretariat, men dette spørsmålet er ennå ikke avklart. Levekår Sandnes har gode levekår, og kommer særlig godt ut sammenlignet med andre større byer i Norge. Likevel er det betydelige ulikheter mellom distriktene i Sandnes. Helse for alle er en visjon for sunn by-arbeidet og gode og likeverdige livsvilkår for alle er et hovedmål for arbeidet. På denne bakgrunn arbeides det i kommuneplanrevisjonen med å utforme egne strategier og tiltak for kommunens tjenesteyting som kan være med å redusere disse ulikhetene. Det er en oppgave for Sandnes som sunn by å utarbeide en egen helseprofil basert på retningslinjer og anbefalinger fra WHO. Helseprofilen skal ha et helhetlig preg og omfatte miljø- og samfunnsmessige forhold, ulike levekår og informasjon om livsstil. Helseprofilen skal danne grunnlag for samfunnsplanlegging og tjenesteyting. Statistisk sentralbyrås levekårsstatistikk og Norgesprofilen vil blant annet være grunnlag for helseprofilen. Godt bymiljø og sunn byplanlegging Prinsippene for Sunn byplanlegging har vært et grunnlag for arbeidet med Masterplan for Sandnes øst. Dette kommer fram i oppbyggingen av plandokumentet og gjennom de verdiene som er lagt til grunn for å sikre blant annet gode og likeverdige levekår, og miljømessig med hensyn til energi og klima. Arbeidet med å miljøsertifisere offentlige og private virksomheter utvikler seg fortsatt positivt i Sandnes. Arbeidet er imidlertid ressurskrevende og forutsetter høy prioritet i kommunen. Stor satsing på denne type miljøstyring vil også medføre økonomiske besparelser for virksomhetene som deltar, blant annet gjennom redusert energibruk og bedre innkjøpsrutiner. Sunn oppvekst, sunn aldring og støttende miljøer Barn og unges bystyre vil i 2010 arbeide med Framtidens byer og det arbeides med et opplegg for at BUBS kan utvikle resolusjonen som ble vedtatt i 2009 om dette temaet. I 2009 ble det opprettet Politiråd i Sandnes. Politirådet arbeider med aktuelle saker i byen generelt, men er samtidig også styringsgruppe for SLT-arbeidet. Stillingen som SLT-koordinator ble i 2009 utvidet fra halv til hel stilling. Side 2 av 5

3 Frivillighetssentralen støttes økonomisk av Staten. I 2009 er tilbudet ved sentralen utvidet med blant annet kurs i pc-bruk for eldre. Det er fortsatt en sentral utfordring for sentralen å rekruttere frivillige dag- og natteravner i sentrum. Sunn livsstil og fysisk aktivitet I 2009 er det arbeidet med en rekke konkrete tiltak for å følge opp partnerskapsavtalen for folkehelse som kommunen har inngått med Rogaland fylkeskommune. Mange av tiltakene benytter fysisk aktivitet som strategi og virkemiddel for å fremme helse og trivsel i utvalgte grupper. Tiltakene er tilrettelagt for skolebarn, eldre, mennesker med rusproblemer, innvandrere eller for beboer i bestemte bydeler. Tiltakene er konkrete og gir umiddelbar positiv effekt hos de som deltar. Prosjektene involverer flere instanser, ofte frivillige, og har preg av partnerskap. Sykkelbyen Sandnes er et begrep som dekker alt arbeid som er med å fremme økt sykling. Det arbeides med sykkelstamvei mellom Sandnes og Stavanger og etablering av regional sykkelgård for opplæring og trening på Varatun. Sykkelopplæringen for alle 5. klassingene har vært en stor suksess og videreføres i regi av Sandnes sykleklubb. Sykling er en sentral aktivitet i kommunens aktivitetskampanje for ansatte. Internasjonalt samarbeid Gjennom demokratiprosjektet har Sandnes samarbeidet med byer og skoler i Kroatia siden 1997 for å gi støtte til deres arbeid med å utvikle gode demokratimodeller. BUBS i Sandnes er utgangspunktet for arbeidet. Basert på dette samarbeidet er det utviklet modeller for økt elevdemokrati i en rekke skoler og byer i Kroatia som er med i det nasjonale nettverket av sunne byer der. Aktivitetene finansieres av Sandnes kommune. I de seneste årene har kommunen i samarbeid med stiftelsen Sandnes-Dubrovnik utviklet et tilsvarende demokratiprosjekt i Bosnia-Herzegovina. Hittil er det opprettet barn- og unges bystyrer i 10 byer og i tillegg har ytterligere 5 byer vist interesse for dette arbeidet. Dette prosjektet finansieres av Sandnes-Dubrovnik og Utenriksdepartementet. Sandnes og Tulear på Madagaskar er med i KS sitt MIC-prosjekt som er relatert til FNs tusenårsmål og som har som mål å bidra til bedre lokalt styresett. Prosjektet er avgrenset til to områder, mer likestilling mellom kvinner og menn i politikk og administrasjon, og økt fokus på miljøhensyn, særlig i kommunens plansystemer. Prosjektet forutsetter et fungerende lokaldemokrati i begge byene. I 2009 ble presidenten i Madagaskar avsatt ved kupp, og i november ble ordfører i Tulear suspendert fra sin stilling. Bystyret i Tulear er imidlertid i funksjon og det er utnevnt ny ordfører. Basert på denne situasjonen kan samarbeidet mellom Sandnes og Tulear fortsette i I Tulear er det etablert et eget MIC-kontor i rådhuset som leder og samordner arbeidet der. Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminnevern I 2009 har kommunen fått kartlagt naturtypen kystlynghei i Sandnes. Verdifulle områder med kystlynghei vil bli foreslått innarbeidet i revidert miljøplan. Sandnes ligger i ytterkant av utbredelsesområdet for denne naturtypen og har derfor et særlig forvaltningsansvar. Ny naturmangfoldslov trådte i kraft i 2009 og det må avklares hvilke konsekvenser dette vil ha for Sandnes. Egne retningslinjer for forvaltning av naturmangfoldet vil bli forslått i den reviderte miljøplanen. Miljøkvalitet i jord, vann og luft I 2009 startet arbeidet med å skifte ut forurenset jord og trykkimpregnerte kantstokker i private og kommunale barnehager i Sandnes. Arbeidet skal være fullført innen 1. Juli Bystyret har bevilget nødvendige midler til dette prosjektet. Side 3 av 5

4 Miljøkvaliteten i innsjøer og vassdrag og i sjøområdene holder seg stabile eller viser en svak forbedring. Stangelandsåna har meget dårlig miljøkvalitet ved utløpet i Vågen, og det samme gjelder Stangelandsåna der konsentrasjonen av fosfor er mange ganger høyere enn i Storåna ved utløpet i Vågen. For at forholdene skal bli bedre i nedre del av Storåna og i indre deler av Vågen kreves det omfattende tiltak på de kommunale avløpssystemene. Det samme gjelder for miljøtiltak i jordbruket i midtre deler av Storånavassdraget og i områdene Folkvord -Malmheim. Kommunen bør også vurdere endringer i regelverket for tilknytningsavgifter for kloakk slik at jordbrukseiendommene i disse områdene kan bli tilknyttet kommunale avløpsnettet. Framtidens byer er et stort og krevende tema som hadde fortjent en mer framtredende plass, men som er omtalt i samsvar med systematikken i miljøplanen. Bystyret vedtok i mars 2009 et eget handlingsprogram for Framtidens byer. Handlingsprogrammet var utarbeidet i samarbeid med Stavanger kommune fordi utfordringene for en stor del er felles. Målene er å redusere energibruken og utslippene av klimagasser med 20% hver innen For å nå disse målene vil det kreve konsekvent oppfølging av overordnede planer og strategier, og det må tas i bruk både stimulerende og restriktive virkemidler. En innbyggerundersøkelse utført for Framtidens byer viser at innbyggerne i Sandnes ønsker mer kollektivtransport og tilrettelegging av grønne lunger i byen. Innbyggerne er stolte av byen sin og støtter kommunen når den iverksetter miljøtiltak. Som en konkretisering av arbeidet med Framtidens byer og som grunnlag for revisjon av kommuneplanen og miljøplanen blir det i 2010 utarbeidet en handlingsplan for energi og klima. Denne planen er også tilpasset ENOVA sine krav til kommunale energi- og klimaplaner. Sandnesmarka og andre regionale friluftsområder. I 2009 ble det gjennomført en mulighetsstudie for å etablere en sammenhengende sykkel- og turvei i grøntstrukturen vest for E39 og Rv44 fra Bærheim til Skjæveland. Prosjektet er et partnerskap mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunen (RUP-prosjekt). Sandnes har fått tilsagn om midler for videre utvikling av prosjektet i Aller mest for beboerne i Lura bydel er dette prosjektet viktig da det er denne bydelen som i dag har dårligst tilgang til større sammenhengende friområder. (Jf indikator for sunn byplanlegging). Året før ble det utført en lignende mulighetsstudie for en sykkel og turvei langs Figgjoelva fra Skjæveland til Figgjo. Tilsagnet for 2010 som er nevnt ovenfor gjelder også videre arbeid med dette prosjektet. Som en del av arbeidet med å revidere kommuneplanen og miljøplanen vil det bli foreslått endelige grenser for Sandnesmarka og mer konkrete retningslinjer for forvaltningen av markaområdene. Rådmannens anbefaling Sunn by-arbeidet i Sandnes er forankret i kommuneplanen der Sunn by - helse, trivsel og miljø er et eget dybdeområde. Temaet er strategisk og tverrsektorielt. Målene for arbeidet er et bærekraftig samfunn og gode og likeverdige livsvilkår for alle WHO-nettverket ligger i første rekke når det gjelder utvikling av helhetlig helse- og miljøfremmende arbeid. For Sandnes er det en stor fordel å være en del av dette nettverket. Sandnes gir sunn by- arbeidet høy prioritet blant annet ved å integrere arbeidet i kommuneplanen. Dette blir brukt blant annet av WHO i dokumenter og i konferanser som et godt eksempel overfor byer i mange land. Side 4 av 5

5 I arbeidet med revisjon av kommuneplanen vil sunn by-arbeidet bli ytterligere utredet for Sandnes basert på den siste utviklingen og anbefalinger fra WHO-nettverket innen helseog miljøfremmende arbeid. Sunt bymiljø og god bydesign, støttende miljøer og sunn livsstil er satsingsområdene for WHO-nettverket i perioden fram til I juni 2010 vil WHO arrangere årsmøte for nettverket av sunne byer i Sandnes. Her vil byenes arbeid med disse utfordringene bli ytterligere drøftet og utredet. Sandnes vil ha god nytte av bred deltakelse i dette møtet, ikke minst i forhold til det pågående arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Rådmannen mener satsingen på helse- og miljøfremmende arbeid bidrar til en sunnere og friskere befolkning i Sandnes. Dette er også positivt i forhold til kommunens helse- og sosiale tjenestetilbud. Sunn by arbeidet er med å gjøre Sandnes godt forberedt på samhandlingsreformen. Sunn by rapport 2009 program 2010 viser mangfoldet og bredden av Sunn byarbeidet. Alle deler av kommunens virksomheter er med i arbeidet og det er mange gode eksempler på partnerskap med frivillige og med næringslivet. Helse for alle rommer også tilgjengelighet for alle og at utsatte grupper skal ha prioritet. Dette kommer til syne blant annet i partnerskap for folkehelse og gjennom det flerkulturelle arbeidet. Rådmannen mener Sunn by rapport 2009 program 2010 gir et godt bilde av et omfattende og meget verdifullt arbeid for Sandnes. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret godkjenner Sunn by rapport 2009 program Bystyret vurderer kommunens medlemskap i WHO-nettverket av sunne byer som verdifullt for arbeidet med samfunnsutviklingen og tjenesteytingen i Sandnes. 3. Bystyret vil legge til rette for at kommunen kan ivareta sine forpliktelser som medlem i WHO-nettverket av sunne byer i fase V fra 2009 til Tore Sirnes rådmann Vedlegg: Sunn by rapport 2009 program 2010 Side 5 av 5