SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden. Sandnes som Sunn by

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden. Sandnes som Sunn by"

Transkript

1 SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Sandnes som Sunn by Folkehelse, trivsel og miljø i Sandnes Rapport program 2013

2

3 Sunn by rapport 3 Helsefremmende arbeid 1.0 Innledning Visjon hovedmål organisasjon WHO-nettverket av sunne byer Sunne byer - WHO s norsk nettverk Livsvilkår og folkehelse Folkehelse i Sandnes Sunn i Sandnes Partnerskap for folkehelse Strategier og prosjekter Sunt bymiljø og god bydesign Trafikksikkerhet Miljøvennlig drift/miljøsertifisering Støttende og omsorgsfulle miljøer Barn og unges bystyre - BUBS SLT og Politiråd Frivilligsentralen Sunn livsstil Aktive Sandnes kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrettsrådet i Sandnes Sykkelbyen Sandnes Frisk i friluft Internasjonalt arbeid Demokratiprosjektet MIC-prosjektet Sandnes-Tulear Miljøvern 1.1 Miljøplan for Sandnes Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminner og jordvern Landskap og geologi Biologisk mangfold Forvaltning av sand og grusressurser Innsjøer og vassdrag Vilt- og fiskeforvaltning Kulturminner og kulturlandskap Miljøkvalitet i jord, vann og luft Radon Forurenset grunn Miljøkvalitet i vann Støy Elektromagnetiske felt og stråling fra trådløse nettverk Avfall Energi og klima - Framtidens byer Opplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Friluftstiltak i nærmiljøet...47 Vedlegg 2 Forurensningsovervåking Vedlegg 1 Folkehelseprofil Foto: John Sirevåg, Elisabeth Tønnesen, Anne Lise Norheim, Egil Øivind Ovesen, Hans Ivar Sømme og Hilde Uberg.

4 4 Sunn by rapport

5 Sunn by rapport 5 Forord Bystyret vedtok 6. september 2011 Kommuneplan for Sandnes I kommuneplanen heter det at Sandnes vil være et bærekraftig samfunn og et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle. Helse, trivsel og miljø skal alltid stå høyt på den politiske dagsorden. Grunnlaget for disse målsettingene er blant annet kommunens medlemskap i WHO sitt europeiske nettverk av sunne byer. Helse for alle og rettferdighet og likebehandling er overordnede mål for dette nettverket. Gjennom god samfunnsutvikling og bevisst tjenesteyting kan kommunen bidra til at Sandnes blir en god kommune for alle sine innbyggere. Helse og trivsel er avhengig av en rekke ulike faktorer. Disse faktorene kan grovt deles inn i følgende grupper; generelle samfunns- og miljøforhold, livsvilkår, sosiale nettverk, livsstil og personlige egenskaper. Samfunn og miljø Livsvilkår Sosiale nettverk Livsstil Personlige egenskaper Kommunens arbeid påvirker flere av disse faktorene, noe som medfører et stort ansvar. Dette betinger tydelige mål, god ledelse og god samordning internt. Videre er det nødvendig med godt samarbeid med innbyggere, foreninger og lag, næringsliv, nabokommuner, og regionale og nasjonale myndigheter. Rapporten illustrerer bredden og mangfoldet i arbeidet. I 2012 trådte den nye folkehelseloven i kraft. Denne loven konkretiserer kommunenes oppgaver med folkehelsearbeidet. Også samhandlingsreformen vektlegges godt folkehelsearbeid som en viktig kommunal oppgave. Kommunens gode forankring av miljø- og folkehelsearbeidet i kommuneplanen, sammen med omfattende erfaring med overordnet og helhetlig arbeid med disse oppgavene gjør kommunen godt rustet for videre arbeid. I 2012 ble Sandnes havnepark godkjent som pilotprosjekt i Framtidens byer. Dette gir kommunen et utmerket grunnlag for å utvikle dette sentrale sentrumsområdet til et attraktivt område med godt bymiljø og lavt klimautslipp. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med alle tjenesteområdene i Sandnes. Sandnes 12. april 2013 Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør samfunn Hans Ivar Sømme Miljøvernsjef

6 6 Sunn by rapport

7 Sunn by rapport Innledning Kommuneplan for Sandnes er det overordnede plangrunnlaget for miljø- og folkehelsearbeidet. Rapporten og programmet er relatert til kommuneplanens visjon, hovedmål og dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø for alle. 1.1 Visjon - hovedmål - organisasjon Visjon: Sandnes i sentrum for framtiden, romslig, modig og sunn. Hovedmål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Formannskapet er Sunn by-utvalg og miljøvernutvalg Styret for Sandnes som Sunn by: Ordfører, Stanley Wirak Formannskapet, Sissel Vikse Falch Næringslivet, Siri Ommedal Organisasjoner og lag, Øyvind Røberg Rådmannen, Hans Kjetil Aas Styret godkjenner Rapport og program for Sandnes som Sunn by. Styret deltar fast i Forum for Sandnes som Sunn by. Samordning og ledelse: En egen enhet i rådmannens stab for samfunnsutveksling har ansvaret for å lede og samordne kommunens arbeid med miljø og folkehelse/sunn by-arbeidet. Arbeidet omfatter også drift av Sandnes Frivilligsentral og SLT. Forum for Sandnes som Sunn by. Forumet består av Sunn by styret, representanter fra alle tjenesteområdene, eldrerådet, rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, Stavanger turistforening, Jæren friluftsråd, Grønn hverdag, Sandnes Frisklivssentral, Sandnes Frivilligsentral, SLT og andre spesielt inviterte.

8 8 Sunn by rapport Forumet skal bidra til informasjon og kompetanseoppbygging og inspirere til samarbeid om nye arbeidsformer og tiltak for bedre miljø og folkehelse i Sandnes. Forumet skal ha et overordnet fokus og bidra til at alle som deltar ser relasjonene mellom eget arbeid og helse, trivsel og miljø. Folkehelse er et sentralt element i samhandlingsreformen. I Sandnes er denne delen av samhandlingsreformen konkretisert i prosjektet Sunn i Sandnes hvor forumet har en viktig rolle. I 2012 ble det avholdt 4 møter hvor følgende saker og temaer ble diskutert (www.sunnby.no): Prosjektet Sunn i Sandnes Turer i nærmiljøet Handlingsplan for folkehelse Sunne kommuner WHOs norske nettverk Sunn integrering Framtidens byer som strategi for utvikling av sunt bymiljø i Sandnes Regionalplan for folkehelse Barn og unges oppvekstmiljø, ungdomsundersøkelsen 2010 Miljøvennlig forbruk og avfallsbehandling som strategi i Framtidens byer I 2013 er det planlagt 3 møter hvor blant annet følgende saker og temaer vil bli diskutert: Revisjon av Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde helse, trivsel og miljø for alle Revisjon av Miljøplan for Sandnes Sandnes Frisklivssentral Sunnhetsprofil for Sandnes Trygghetsvandring i sentrum Ungdommers bruk av kjøpesenter Universell utforming Ungdomsundersøkelsen WHO-nettverket av sunne byer Sandnes har vært med i WHO netteverket av sunne byer siden 1991 og startet arbeidet i Sandnes i WHO-nettverksarbeidet er inne i sin femte fase som går fra 2009 til og med Medlemskapet innebærer blant annet følgende for Sandnes kommune: Politisk forpliktelse til å fremme helse, trivsel og miljø for alle Helse og miljø som overordnede verdier for kommunens arbeid Intersektoriell styringsgruppe En egen organisasjon med tilstrekkelige ressurser Støtte og deltakelse fra næringsliv og frivillige organisasjoner I fase V ( ) arbeider WHO-nettverket med følgende hovedtemaer: Støttende og omsorgsfulle miljøer Sunn livsstil Godt bymiljø - helse- og miljøfremmende bydesign Disse temaene er fullt ut innarbeidet i Kommuneplan for Sandnes (Jf. side 22-29). Som medlem i WHO-nettverket av sunne byer betaler medlemsbyer i Vest Europa en kontingent på 6000,- US dollar, og byer fra tidligere Øst Europa betaler 3000,- US dollar. For mer informasjon henvises det til

9 Sunn by rapport 9 Aktivitet 2012: juni 2012 arrangerte WHO sin årskonferanse for WHO nettverket av sunne byer i St. Petersburg i Russland. Dette var den fjerde konferansen i fase V (Viana Do Castelo 2009, Sandnes 2010, Liege 2011). Hovedtema for konferansen i St. Petersburg var Folkehelse og trivsel: fra en tidlig start i livet til en sunn alderdom ( Health and well-beeing: from an early start in life to helthy ageing ). Konferansen gikk over tre hele dager og hadde 344 deltakere (politikere og administrasjon) fra 30 europeiske land og 70 byer. 18 nasjonale nettverk var representert. Fra Sandnes deltok ordfører, miljøvernsjef, prosjektleder Sunn i Sandnes og rådgiver rådmannens stab (Equity nettverket). Ny folkehelsepolitikk for Europa med tittelen Helse 2020 ble presentert. Det ble avholdt politiske og administrative diskusjoner rundt den nye politikken. Et eget dokument Folkehelse 2020 er senere publisert. Sandnes deltok i det faglige programmet både gjennom møteledelse og egne presentasjoner. Prosjektet Sunn i Sandnes ble presentert i egen sesjon. Ordfører deltok i politisk panel om byenes politikk for barn og unges oppvektmiljø. Representantene fra Sandnes deltok ellers i gjennomføringen av parallellsesjoner og i egne temagrupper. I 2013 avholdes det årlige nettverksmøtet i Izmir i Tyrkia. 1.3 Sunne kommuner WHOs norske nettverk Nettverket består av i alt 15 kommuner og tre fylkeskommuner. Ordfører Stanley Wirak ble på generalforsamlingen i Spydeberg høsten 2012 valgt til styreleder for nettverket. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingenter fra medlemmene og ved støtte fra Staten. Medlemskontingenten for Sandnes er for 2013 kr ,-. Årsmøtet for nettverket ble arrangert mai i Spydeberg/Sarpsborg. Fra Sandnes deltok ordfører og to representanter for rådmannen. Nettverket arbeider etter de samme kriteriene som gjelder for det europeiske WHO-nettverket. Det norske nettverket deltar i et eget WHO-nettverk for nasjonale nettverk. I 2012 har nettverket hatt stor fokus på lokalt folkehelsearbeid som en del av samhandlingsreformen (Jf. Sandnes vil arbeide for at nettverket skal ha en bred og overordnet tilnærming til folkehelseog miljøarbeidet i kommunene. Sunne kommuner skal både være en arena for utprøving av helsefremmende arbeid etter anbefalingene fra WHO nettverket, og samtidig være i første rekke for implementering av helhetlig norsk folkehelsepolitikk.

10 10 Sunn by rapport 2.0 Livsvilkår og folkehelse 2.1 Folkehelse i Sandnes Levekårene i Sandnes er blant de beste i Norge. Folkehelseinstituttet publiserte i 2013 for andre året på rad egne folkehelseprofiler for norske kommuner. Folkehelseprofilen for Sandnes 2013 er vedlagt denne rapporten i vedlegg 1. For Sandnes framholdes blant annet følgende: Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er høyere enn i landet som helhet Andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet Andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn andelen i landet Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet Andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsnivået Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet Miljø Andelen personer som er tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10. klassinger som trives i skolen er lavere enn i landet som helhet Andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafall i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet Levevaner Røyking ser ut til å være et mindre problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt ser ut til å være et mindre problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI høyere enn 25kg/m 2 på sesjon.

11 Sunn by rapport 11 Helse og sykdom Andelen med psykiske symtomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdommer ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være lavere enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. I 2012 har kommunen arbeidet med en egen Sunnhetsprofil for Sandnes. Dette er en konkret oppgave som Sandnes har som medlem i WHO-nettverket av sunne byer. Også i følge den nye folkehelseloven skal kommunene ha oversikt over de viktigste faktorene som påvirker folkehelsen og framstille denne i et eget dokument. På tilsvarende måte som folkehelseprofilen er Sunnhetsprofilen inndelt i temaene: Samfunnsforhold Miljøforhold Livsvilkår Livsstil Helsestatistikk I tillegg til data fra den offisielle folkehelseprofilen vil Sunnhetsprofilen være basert på kommunens egne data, resultater fra ulike brukerundersøkelser og annen offentlig statistikk. Formålet med Sunnhetsprofilen er å samle kunnskap om faktorer som har betydning for folkehelsen i ett dokument. Profilen vil tjene som informasjon til politikere, administrativ ledelse, innbyggerne, og den vil være et grunnlag for faglig basert arbeid for å fremme god folkehelse og godt miljø i Sandnes. Sunnhetsprofilen vil også være et grunnlag for arbeidet med å revidere kommuneplanen (Jf. Bl.a. vedtatt planprogram for Kommuneplan ). I 2012 kom Sandnes kommune med i et eget fagnettverk i WHO-nettverket som har Rettferdighet og likebehandling (Equity) som tema. Sandnes bidrar aktivt inn i dette nettverket samtidig som kommunens egen kompetanse for utvikling av gode tjenester økes.

12 12 Sunn by rapport 2.2 Sunn i Sandnes Folkehelsearbeidet er en sentral del av samhandlingsreformen og kommunenes folkehelseoppgaver er beskrevet i folkehelseloven som trådte i kraft fra 1. januar Sunn i Sandnes ble opprettet som et prosjekt i forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen. Dette prosjektet er delt inn i flere temaer: Sandnes frisklivssentral Besøksteam Hverdagsrehabilitering Utskrivingsklare pasienter Sandnes helsesenter Velferdsteknologi Forskning Folkehelsearbeid Utvalg for helse- og sosialtjenester behandlet sak om status for Sunn i Sandnes i møte Forum for Sandnes som Sunn by er et viktig organ for styrking og samordning av folkehelsearbeidet i kommunen. Dette gjelder særlig oppgaver som utføres i samarbeid mellom flere kommunale og/eller eksterne virksomheter eller organisasjoner. (Jf. Kap. 1.1). 2.3 Partnerskap for folkehelse Kommunen inngikk avtale om Partnerskap for folkehelse med Rogaland fylkeskommune i Det ble i 2008 vedtatt en egen handlingsplan for kommunens arbeid med oppfølging av patnerskapsavtalen. Denne handlingsplanen ble evaluert i Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar Denne loven konkretiserer kommunenes folkehelseoppgaver som blant annet omfatter følgende: Kommunen skal fremme folkehelsen innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan påvirke denne. Oversikten skal være skriftlig (Jf. Sunnhetsprofil for Sandnes ) og den skal være et grunnlag for kommunens planstrategi og for kommuneplanarbeidet. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer (Jf. ovennevnte oversikt/sunnhetsprofil) Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

13 Sunn by rapport 13 Rapport og program: Fysisk aktivitetstilbud/treningskontakter for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Fysisk aktivitetstilbud/treningskontakter for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Psykisk helse, Sosiale tjenester og Lura karateklubb: Bedre helse og økt livskvalitet hos mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser, samt økt kompetanse og bevissthet hos ansatte om betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold. Tilbudet blir utvidet og videreført. Fallforebygging og styrketrening for eldre. Dette prosjektet er gått over til drift. Tilrettelegging av fysisk aktivitetstilbud og rekruttering av voksne fra innvandrermiljøet til frivillig arbeid med barn og unge. Dale mottakssenter og Sandnes læringssenter og Sandnes Frivilligsentral: Tilrettelegge for at innvandrere kommer med som likeverdige deltakere i frivillige lag og organisasjoner, samt bruke dette som redskap for integrering. Videreføres. Svømmeopplæring/trening for grupper av unge innvandrere. Resultatenhet Kultur: Legge til rette for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. Svært positivt tiltak som på grunn av mangel på instruktører ble lagt på is medium Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Sandnes Læringssenter, Enhet for kultur, Sandnes Sykleklubb, Dale mottakssenter, Frivilligsentralen og Sunn by: Legge til rett for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. Videreføres. Trivselsledere i skolen Trivselsprogrammet er et program som har som hovedmål å øke aktivitetene i friminuttene. Elever på trinn velges av sine medelever for å legge til rette for aktiviteter i skolegården, samt å passe på at ingen går alene. Trivselslederne blir sendt på kurs for opplæring i ulike aktiviteter. Skolene har også i 2012 gitt gode tilbakemeldinger om økt aktivitet, mindre konflikter, nedgang i mobbing og ansvarsfulle trivselsledere. Videreføres. Synliggjøring av turmuligheter for alle i nærmiljøet. Park og idrett, Byantikvaren, Oppmålingsseksjonen og Stavanger turistforening utga i 2012 egne turkart for 8 bydeler i Sandnes og distribuerte disse til husstandene i bydelene. Etter drøftinger i Forum for Sandnes som Sunn by våren 2012 ble det satt i gang et nytt prosjekt som skal gjøre det lettere også for mennesker med nedsatt funksjonsevne å få tilgang til gode turmuligheter i nærmiljøene. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne deltar aktivt i dette prosjektet. Det nye tilbudet vil bli lagt ut på hjemmesidene ut.no, Stavanger aftenblad og Sandnes kommune. Handlingsplan for folkehelse Handlingsplanen for folkehelse vil bli samordnet med revidert kommuneplan og miljøplan. Det vurderes også om Aktive Sandnes bør/kan inngå i en slik koordinert sammenheng. Forum for Sandnes som Sunn by (som også er forum for folkehelse) I 2012 ble det arrangert 4 møter i forumet. I 2013 er det planlagt tre møter. Jf. Kap. 1 for mer informasjon.

14 14 Sunn by rapport 3.0 Strategier og prosjekter 3.1 Sunt bymiljø og god bydesign En sunn by tilbyr et miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og sosial samhandling, lett mobilitet, stolthet og identitet. Tiltak og strategier som bidrar til et sunt bymiljø: Sunn byplanlegging, det vil si alltid å ha fokus på den positive effekten god byplanlegging kan ha for folkehelse, trivsel og miljø. Vurdere konsekvenser for folkehelse og miljø i all tjeneste- og byutvikling Arbeide systematisk for å nå målene i Framtidens byer Iverksette trygghetsfremmende og kriminalitetsforebyggende tiltak (Jf. SLT) Fremme tilgjengelighet for alle gjennom blant annet Universell utforming Fremme miljøvennlig transport, gande, sykling og kollektivtransport Støtte kulturelle aktiviteter som fremmer kreativitet og livsglede Rapport og program: Bruk av sjekklista for miljø og folkehelse i arealplanlegging er en indikator i BARM for sunn byutvikling. I 2012 ble sjekklista benyttet i alle sakene som ble godkjent (Grønn BARM indikator Sandnes havnepark fikk i 2012 status som pilotprosjekt i Framtidens byer og en egen avtale om dette ble signert av miljøvernminister Bård Vegard Solhjell og ordfører Stanley Wirak. Arbeidet for å føre PIME s fram til pilotprosjekt i Framtidens byer førte ikke fram Områdets beliggenhet gjør det vanskelig å tilfredsstille kravene til miljøvennlig transport. I 2012 ble det gjennomført arkitektkonkurranse for Ruten, og vinnerutkastet skal danne grunnlag for videre planlegging og utvikling av området Trafikksikkerhet 2012/2013 På grunn av kommunens økonomiske situasjon var det ikke avsatt midler til trafikksikkerhetstiltak utover det som er satt av til tiltak for sikring av skoleveier (Aksjon skolevei) i I 2012 skjedde det 42 trafikkulykker i Sandnes med 58 skadde. Dette er en nedgang fra 2011 hvor det hhv. var 60 trafikkulykker med 77 skadde. Det var 3 dødsulykker i Sandnes i Dette er en økning i forhold til 2011 hvor det var 1 dødsulykke. De tre dødsulykkene var hhv. på Høle (utforkjøring bil langs Fv 316 Noredalsveien), på Lura (mc kjørte på bil i Porsmyrveien) og på Hommersåk (motorsyklist front mot front langs Fv 516).

15 Sunn by rapport 15 I 2012 har Sandnes kommune gjennomført følgende tiltak for sikring av skoleveiene: Oppgradering av krysset Asheimveien/ Gamle Asheimvei Oppsetting av vegbelysning på ca.700m langs Bersagelveien Oppsetting av gatebelysning til sykkelanlegget på Varatun over en strekning på 150m fra Varatunhagen til sykkelanlegget. Opparbeidelse av gang og sykkelvei langs Killinglandveien, fra Malmheim skole til Gamle Folkvordvei Oppgradering av belysning ved 3 gangfelt i Jærveien Oppstramming av avkjørsel ved Statoil i Fv 332 Skippergata på Hana Kryssutbedring/oppstramming av kryss Fv 332 Skippergata x Sletteveien på Hana Fortau langs Øygardsveien (nordre side) på Hana Statens vegvesen har fjernet 3 signalregulerte gangfelt i Strandgata og bygget 3 opphøyde gangfelt i stedet for. Ved gangfeltet v/langgata er det bygget bussputer og fysisk ledeøy. Statens vegvesen har innført venstresvingforbud ved Skjæveland gårdsutsalg langs Fv 44 på Skjæveland Videreført sykkelopplæring på skolen i samarbeid med Sandnes sykkelklubb. Her brukes sykkelopplæringsgården ved Smeaheia. Det er også under utarbeidelse/vedtatte reguleringsplaner for følgende strekninger gjennom den lokale samarbeidspakken mellom Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune: G/s-vei fra Austevoll til Sola gr. langs Fv 327 Årsvollveien planarbeid pågår G/s-vei fra Juvelveien til Måkeveien langs Fv 322 Asheimveien plan på høring G/s-vei fra Smeaheia til Bedriftsveien langs Fv 328 Somaveien med undergang og kanalisering av kryss med Bedriftsveien plan vedtatt. Opparbeides i forbindelse med rekkefølgekrav (Tre Tårn). Ellers er følgende prosjekter under regulering: Klokkerveien: Fv 318 Bersagelveien tom kryss med nedre Hetland Fortau G/s-vei Byplansjefen har i tillegg til dette godkjent en hel rekke med sikkerhetstiltak på eksisterende kommunalt vegnett som ikke kommer inn under disse ordningene. Dette gjelder i stor grad fartsdempende tiltak, opphøyde gangfelt, skilting med mer. Slike tiltak har derfor ikke Bymiljø hatt midler til siste år. I 2013 er det satt av kr ,- til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak langs eksisterende vegnett i Sandnes. Det er også satt av kr ,- til kommunal egenandel av aksjon skoleveitiltak i Sandnes kommune har gjennom trafikksikkerhetsmidler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg (tidl. Aksjon skolevei) fått midler til følgende porsjekter med planlagt gjennomføring i 2013: Fv 320 Killinglandveien Belysning langs G/s-vei fra Malmheim skole til Gamle Folkvordvei Lys og kryssutbedring ved Smeaheia skole G/s-vei fra Øvreveien til Vemorkveien G/s-vei fra Lysegata til Maudalsgata Fortau/G/s-vei og opphøyde gangfelt i Skaraveien Veglys langs Breivikveien ved Kyrkjevollen skole Utvalg for byutvikling vedtok i januar 2013 reviderte tiltakslister til kommunens trafikksikkerhetsplan. Det er også startet opp en revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan som er planlagt sluttført våren 2014.

16 16 Sunn by rapport Miljøvennlig drift/miljøsertifisering Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning, hovedsakelig for små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Hensikten med Miljøfyrtårn er at virksomhetene skal løfte seg betydelig innen miljøtemaene innkjøp, energi, avfall, transport og utslipp, samt gjøre en solid innsats for å forbedre arbeidsmiljøet. Etter 3 år må virksomhetene resertifiseres. Miljøfyrtårn er miljøledelse. Gode miljørutiner integreres i virksomhetenes helse-miljø og sikkerhetssystemer (HMS). Miljøfyrtårnsertifisering er en del av kommunens satsing innenfor Framtidens byer. Mål: Å heve miljøstandarden i så mange offentlige og private virksomheter som mulig. Aktiviteter i 2012 Per febr er det nøyaktige tallet sertifiserte virksomheter 86, hvorav 35 er kommunale, 47 private og 4 statlige virksomheter. Også i 2012 er det virksomheter som ikke har latt seg resertifisere. Siste året har det vært følgende aktivitet: I perioden til er det blitt 19 nye miljøfyrtårn, hvorav 5 kommunale og 14 private. I samme periode har 12 virksomheter blitt resertifisert (Grønn indikator BARM). Profilering av nye miljøfyrtårn på nettsiden Stavanger og Sandnes har avtale om å bytte sertifisører når det gjelder sertifisering av kommunale virksomheter. Det er effektivt og kostnadsbesparende for begge kommunene. Sandnes kommune tok initiativ til, og har fått i stand en regionavtale for miljøfyrtårnsamarbeid mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Klepp og Time. Hensikten er å avhjelpe hverandre med sertifiseringer og etablering av et faglig forum for dette arbeidet. En slik avtale gir og lavere kontingent til Stiftelsen Miljøfyrtårn. Det har vært arrangert et inspirasjonsseminar for barnehagene i Sandnes. Alle miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Sandnes ble invitert til miljøfyrtårnsamling i bystyresalen. Det var mer enn 40 deltakere. Sandnes kommune har de to eneste sertifisørene i Rogaland som har kompetanse til å sertifisere etter hovedkontorkravet. Tildeling av miljøfyrtårnsertifikater til Kronengruppen

17 Sunn by rapport 17 Sandnes kommune tilbyr rask sertifisering til alle virksomheter, uten gebyr, dekker kostnader for sertifikater, og er behjelpelig med informasjon. Det er opp til virksomhetene i kommunen selv å benytte seg av dette tilbudet. Oppgaver i 2013 Arrangere inspirasjonsmøte for alle miljøfyrtårnbedrifter i Sandnes. Arrangere eget temamøte for barnehagene. Beholde de sertifiserte virksomhetene vi har i dag. Arbeide aktivt for å oppnå bystyrets målsetting gjennom å påvirke flere kommunale og private virksomheter til å bli miljøsertifisert. Bystyret har vedtatt at alle kommunale virksomheter skal være miljøfyrtårnsertifisert, og at det skal være en fordobling av ikke kommunale virksomheter innen Vi har derfor satt opp en langsiktig plan for å nå dette målet: Nye kommunale virksomheter Nye private virksomheter Status pr Totalt antall miljøfyrtårn Det er god pågang av virksomheter som har startet arbeidet med å bli miljøfyrtårnsertifisert innenfor ikke kommunal sektor. Men, aktiviteten/interessen på kommunal side for å starte prosessen fram mot sertifisering av nye miljøfyrtårn er heller laber. Uten at tiltak iverksettes vil ikke bystyrets vedtak om at alle enheter skal være sertifisert innen 2016 kunne oppfylles. 3.2 Støttende og omsorgsfulle miljøer Sandnes skal framfor alt være en by for alle sine innbyggere, inkluderende, støttende, imøtekommende til innbyggernes ulike behov og forventninger. Sandnes har en ung befolkning hvor ca 30 % er yngre enn 19 år. Dette sammen med en sterk befolkningsøkning gir særlige utfordringer innen byutvikling og tjenesteutvikling. På grunn av bedre levekår, økonomisk utvikling og store medisinske framskritt vokser befolkningen over 60 år generelt fortere enn andre befolkningsgrupper. De fleste eldre er friske uavhengige mennesker med de samme behov for god livskvalitet som andre grupper. Sandnes har en forholdsvis stor gruppe innvandrere. Kommunen huser også et av landets største asylmottak. Dette gjør at Sandnes kommune har store utfordringer i integreringsarbeidet.

18 18 Sunn by rapport Aktuelle tiltak og strategier: Kommunen skal fremme sunn oppvekst ved å legge til rette for sunne og trygge oppvekstvilkår for alle barn og unge i Sandnes. Kommune skal fremme sunn aldring ved å legge til rette for at eldre skal ha muligheter til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Kommunen skal fremme sunn integrering ved å legge til rette for at alle innbyggere med annen etnisk bakgrunn skal ha gode og likeverdige muligheter til et sunt og deltakende liv i sine nærmiljøer og ellers i samfunnet. Rapport og program: I 2012 ble resultatene fra ungdomsundersøkelsen tolket og presentert i ulike fora. Utfordringer ble identifisert som grunnlag for ny spørsmål i neste undersøkelse. Bystyret vedtok i 2012 at ungdomsundersøkelsen skal gjennomføres hvert 3. år. Forberdelsene til ny undesøkelse i 2013 ble påbegyndt i 2012, mens selve undersøkelsen ble gjennomført like før påske i Resultatene vil foreligge i april/mai 2013 og vil blant annet være et grunnlag for arbeidet med å revidere kommuneplanen. Som medlem i WHO nettverket av sunne byer skal kommunen utarbeide en egen Sunnhetsprofil for Sandnes. Ny folkehelselov krever at kommunene har oversikt over de viktigste faktorene som har betydning for folkehelsen. Arbeidet med sunnhetsprofilen ble startet opp i 2012 og den første versjonen vil foreligge medium Sunnhetsprofilen vil være til informasjon for politikere og administrativ ledelse, innbyggerne og den vil være et grunnlag for samfunnsutvikling og tjenesteutvikling Barn og unges bystyre - BUBS BUBS skal bidra til et sterkere lokaldemokrati i Sandnes blant annet gjennom drøfting og innspill til kommunens styrende organer i aktuelle saker og utviklingsspørsmål. Det forutsettes at anbefalinger og vedtak i BUBS legges til grunn for kommunens øvrige arbeid med byutvikling og tjenesteyting. (Jf Kommuneplan for Sandnes kap. 2) Rapport og program: Barn og unges bystyre ble avholdt 22. november Ordfører Stanley Wirak og leder av Sandnes ungdomsråd Oda Tjetland ledet møtet, som var det 16. Barn og unges bystyre i Sandnes.Det ble blant annet gjort følgende vedtak: Barnas kr ,- fond går i 2012 til Caritas og deres prosjekt Frihet til å velge et liv uten vold Fellesball for ungdomsskolenen Giske ungdomsskole ble tildelt kr ,-, og Trådløse mikrofoner og høyttaler Høle skule ble tildelt kr ,-. BUBS fordelte kr ,- til en lang rekke mindre enkelttiltak Ordfører Stanley Wirak signerte et eget manifest mot mobbing Etter møtet ble det arrangert en marsj mot mobbing fra rådhuset gjennom Langgata til Ruten hvor det var et eget program Med henvisning til Kommuneplan for Sandnes bør det vurderes hvordan BUBS og Ungdomsrådet kan gis større reell innflytelse enn hva tilfellet er i dag. I arbeidet med å revidere kommuneplanen er barn og unges medvirkning et sentralt tema hvor dette spørsmålet kan vurderes.

19 Sunn by rapport SLT og Politiråd Formål og virkeområder Politirådet og SLT arbeidet er et samarbeid mellom kommune og politi for å fremme trygghet og forebygge kriminalitet i Sandnes. SLT arbeidet har barn og unge som målgruppe, mens Politirådet arbeider for alle. SLT ble vedtatt som en fast virksomhet i 2006 organisert på tre nivåer mellom Sandnes politistasjon og kommunen. SLT samordner tiltak/arbeidsinnsats for enkelt barn og unge, og for grupper av barn og unge. Gjennomføring av tiltak er et linjeansvar. Politiråd ble etablert i 2009, Politirådet er et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet og kommunen som har et ansvar i forhold til trygghet og trivsel i kommunen Organisering Politirådet er også styringsgruppe for SLT - utvidet med to representanter. Politirådet/styret for SLT: Ordfører/Stanley Wirak Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen/ Steinar Langholm fra mars 2012 Rådmann Tore Sirnes/Bodil Sivertsen fra mars 2013 SLT koordinator Egil Sandgren (sekretær) Kommunaldirektør Kari Bente Daae, Oppvekst skole (SLT styret) Kommunaldirektør Torill J. Kind, Oppvekst barn (SLT styret) Arbeidsutvalget/Samordningsutvalget (nye i 2012 står etter /) Etterforskningssjef Sandnes Politistasjon, Magnar Hetland Rådgiver fagstab oppvekst skoler, Tone Solum Søndervik/Eskil Nygård Rådgiver fagstab oppvekst barnehager, Gudrun Eriksen Romsbotn Barnevernssjef Trygve Apeland Fritidssjef Tone Strømø Helsestasjonssjef Irene Åsheim Ivesdal Leder Frivilligsentralen, Bjarte Bjørnsen (sekretær) til september 2012 SLT koordinator Egil Sandgren (leder)/(+sekretær fra september 2012) SLT Oppvekstgruppene Oppvekstgruppene har representanter fra de samme enheter som deltar i Samordningsutvalget. I oppvekstgruppa for sentrum er også de videregående skolene og mottakskontoret for innvandrere og flyktninger representert. Sosiallærere fra alle ungdomsskolene er representert i alle gruppene. Barnevernet er representert med to faste medlemmer i gruppene. Barneskolene er invitert med inn i gruppene i større grad. Lederansvaret i gruppene er fordelt mellom barnevern, helsestasjon og sosiallærere. Sekretær ansvaret går på rundgang mellom de øvrige.

20 20 Sunn by rapport Gruppe 1 Høle, Høyland og Øygard 8 gruppemedlemmer leder Annette Hagen, sosiallærer Høyland ungdomsskole 4 møter, behandlet 16 saker Hovedfokus på Bli kjent kvelder for nye elever til Høyland og Øygard, ruspolitisk handlingsplan, SLT seminar og forebygging av rus. Samarbeid med Gatemegling/Røde kors og natterav/dagravn v/frivilligsentralen. Gruppe 2 Giske og Lura 8 gruppemedlemmer leder Britt Sofie Eikanger, sosiallærer Lurahammeren ungdomsskole 5 møter, behandlet 28 saker Hovedfokus på Bli kjent kvelder, SLT arbeidsseminar, høring rusmiddelpolitisk handlingsplan Gruppe 3 Ganddal/Skeiane (Bogafjell, Lundehaugen og Skeiene ungdomsskoler) 12 gruppemedlemmer leder Hilde Egenæs, helsesøster Skeiene ungdomsskole 5 møter 8 saker Hovedfokus på Bli kjent kvelder - overgang barneskole ungdomsskole, statusoppdateringer og informasjonsflyt Gruppe 4 Riska 8 gruppemedlemmer leder Silje Espeland, FRITID 4 møter Fokus på bli kjent kvelder, fellesarrangement for alle 1. klasseforeldrene - samarbeid mellom barnehager og skoler, natteravner Gruppe 5 Sentrum 11 gruppemedlemmer leder Bjarte Bjørnsen, Frivilligsentralen 3 møter Fokus på rusforebyggende arbeid og innsatsområder som sentrumsprosjektet (ungdomskriminalitet og rus på Vågen kjøpesenter), forum for deling av informasjon, drøfting fadderordning for vgs. elever overgang ungdomsskole videregående skole. Samarbeid med gatemegling, Røde kors og dag-/natteravn. Resultatoppnåelse Gatemegling i regi av Sandnes Røde kors - Samarbeidsforum med representanter fra Sandnes Røde kors, Frivillig-sentralen, Gand vgs. barne- og ungdomsarbeiderfaget, Universitetet i Stavanger og SLT koordinator (leder). Fått storbymidler for Politirådet er øverste styret for Gatemegling i Sandnes. Trygghetsvandring i Sandnes Sentrum i regi av Politirådet/SLT Sunn by og natteravn. Etter modell fra Tryggere Nærmiljøer fra KRÅD/SLT Kartlegging av barn og unges bruk av Kjøpesenter i Sandnes utført av 6 studenter i prosjektpraksis høsten 2012 i regi av Sunn by SLT og Frivilligsentralen

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalg for byutvikling

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalg for byutvikling SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806223 : E: 070 K00 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

SUNN. Sandnes som sunn by Rapport 2010 - program 2011. Sandnes - i sentrum for framtiden

SUNN. Sandnes som sunn by Rapport 2010 - program 2011. Sandnes - i sentrum for framtiden SUNN Sandnes som sunn by Rapport 2010 - program 2011 Sandnes - i sentrum for framtiden Sunn by rapport 1 Helsefremmende arbeid 1.0 Innledning... 5 1.1 Visjon hovedmål organisasjon... 5 1.2 WHO-nettverket

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200807065 : E: 140 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11 Bystyret 06.09.2011 MILJØPLAN

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:

1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid: 1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke

Detaljer

SUNN. Sandnes som Sunn by. Sandnes - i sentrum for framtiden. Rapport 2011 - program 2012

SUNN. Sandnes som Sunn by. Sandnes - i sentrum for framtiden. Rapport 2011 - program 2012 SUNN Sandnes som Sunn by Rapport 2011 - program 2012 Sandnes - i sentrum for framtiden Sunn by rapport 1 Helsefremmende arbeid 1.0 Innledning... 5 1.1 Visjon hovedmål organisasjon... 5 1.2 WHO-nettverket

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 13. november 2013 Kristina Forsberg, folkehelserådgiver Troms fylkeskommune kristina.forsberg@tromsfylke.no

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 23.03.2011 16/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 23.03.2011 16/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200300613 Arkivkode : E: Q0 &10 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 23.03.2011 16/11 LOKAL SAMARBEIDSAVTALE TRANSPORTPLAN

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE

REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE REGIONALPLAN FOR FOLKEHELSE Oppfølging av gruppearbeid i prosjektgruppen 9.desember 2011 Oppgavetekst: Hvordan kan vi fremme god helse og ivareta folkehelseperspektivet innenfor arbeidsfeltene kommunikasjon,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

# alletrengernoen # noentrengerdeg

# alletrengernoen # noentrengerdeg # alletrengernoen # noentrengerdeg ÅRSBERETNING2013 Innhold 1.0 Innledning s 3 1.1 Retningslinjer fra Kulturdepartementet s 3 1.2 Finansiering s 3 1.3 Hovedmål og strategier s 3 2.0 Bemanning organisering

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

SUNN. Sandnes Sunn by Rapport 2009 - program 2010. Sandnes - i sentrum for framtiden

SUNN. Sandnes Sunn by Rapport 2009 - program 2010. Sandnes - i sentrum for framtiden SUNN Sandnes Sunn by Rapport 2009 - program 2010 Sandnes - i sentrum for framtiden Sunn by rapport 1 Helsefremmende arbeid 1.0 Innledning... 5 1.1 Visjon hovedmål organisasjon... 5 1.2 WHO-nettverket av

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM

GJERDRUM KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode: 4126/2013-G00 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOLKEHELSE I GJERDRUM Bakgrunn for planarbeidet Kommunene har med innføring av Samhandlingsreformen, ny Lov om folkehelse,

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht.

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. startpakken) 1 Punktene i sjekklisten tar utgangspunkt i miljøplanen 2011-2025. Verdi,

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018

Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 Regionalt handlingsprogram for folkehelsearbeid i Finnmark 2016-2018 (Utkast 19.oktober) 1. Innledning Fylkestinget vedtok regional strategi for folkehelsearbeid i Finnmark 2015-2018 i desember 2014. og

Detaljer

NORDKAPP. Kommune. Planprogram for kommunedelplan For folkehelse 2015-2019/2027 FOLKEHELSEPLANEN

NORDKAPP. Kommune. Planprogram for kommunedelplan For folkehelse 2015-2019/2027 FOLKEHELSEPLANEN NORDKAPP Kommune Planprogram for kommunedelplan For folkehelse 2015-2019/2027 FOLKEHELSEPLANEN INNHOLD Innledning... 2 Planprogram og kommunedelplan... 2 Tidsavgrensing... 2 Bakgrunn og forutsetning for

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

KRAV FOR SERTIFISERING

KRAV FOR SERTIFISERING Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan 2014-2026

Trøgstad kommune. Planprogram for folkehelseplan 2014-2026 Trøgstad kommune Planprogram for folkehelseplan 2014-2026 Vedtatt av Kommunestyret 13.05.2014 Planprogram for folkehelse i Trøgstad 2014 2026 2 1. Innledning A. Bakgrunn I kommunal planstrategi (vedtatt

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005

HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005 HANDLINGSPLAN FOR SYKKELBYEN SANDNES 2005 Hovedmål 1: Økt sykkelbruk i Sandnes (flere syklede kilometer) - mindre forurensing - bedre helse Delmål 1: - økt trafikksikkerhet, opplæring, nyanlegg og vedlikehold

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Partnerskap for folkehelse

Partnerskap for folkehelse Partnerskap for folkehelse Innhold: Info om partnerskapet Rapportering 2014 Informasjon om partnerskapet Består av 41 aktører: 26 kommuner Fire friluftsråd, Stavanger og Haugesund turistforening, Nasjonalforeningen

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle»

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» geggim TELEMARK Partnerskapsavtale mellom (Wi\ og 2013 2015 7) / 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» Telemark Turistførening (TTF) og (TFK) ønsker å inngå et formelt samarbeid

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer