SUNN. Sandnes som sunn by Rapport program Sandnes - i sentrum for framtiden

Transkript

1 SUNN Sandnes som sunn by Rapport program 2011 Sandnes - i sentrum for framtiden

2

3 Sunn by rapport 1 Helsefremmende arbeid 1.0 Innledning Visjon hovedmål organisasjon WHO-nettverket av sunne byer Sunne byer - WHO s norsk nettverk Levekår i Sandnes Statistisk sentralbyrå sin levekårsstatistikk Strategier prosjekter og partnerskap Godt bymiljø og sunn byplanlegging Sunn byplanlegging - vurdering av konsekvenser for helse og miljø Trafikksikkerhet Miljøvennlig drift/miljøsertifisering Sunn oppvekst, sunn aldring og støttende miljøer Barn og unges Bystyre - BUBS Ung Agenda (UA21) SLT og Politiråd Frivilligsentralen Sunn livsstil og fysisk aktivitet Aktive Sandnes kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrettsrådet i Sandnes Partnerskap for folkehelse Sykkelbyen Sandnes Frisk i friluft Internasjonalt samarbeid Demokratiprosjektet MIC-prosjektet Sandnes-Tulear Miljøvern 1.1 Miljøplan for Sandnes Naturgrunnlag og biologisk mangfold Landskap, geologi og bonitet Biologisk mangfold Forvaltning av sand og grus Innsjøer og vassdrag Vilt- og fiskeforvaltning Vannforsyning Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern Miljøkvalitet i jord, vann og lust Radon Forurenset grunn Miljøkvalitet i vann Støy Elektriske og magnetiske felt Avfall Energi og utslipp av klimagasser - Framtidens byer Opplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Friluftstiltak i nærmiljøet Grønne undervisningslunger...46 Vedlegg...47 Forsidefoto er fra planetstien i Sandvedparken. Foto: John Sirevåg, Elisabeth Tønnesen, Anne Lise Norheim, Egil Øivind Ovesen, Hans Ivar Sømme og Hilde Uberg.

4 2 Sunn by rapport

5 Sunn by rapport 3 Forord Det er en direkte sammenheng mellom miljø, levekår, livsstil og helse. Miljø Levekår Livsstil Helse Gjennom medlemskapet i WHO-nettverk av sunne byer har Sandnes forpliktet seg til å fremme helse for alle gjennom helhetlig og tverrsektorielt arbeid som inkluderer alle disse faktorene. God kunnskap om miljøtilstanden, levekår og livsstil i befolkningen er nødvendig for å kunne arbeide strukturert og målrettet. Kartlegging, prøvetaking, overvåking og informasjon er svært viktige oppgaver i dette arbeidet. Utviklingen over tid kan dokumenters og gir grunnlag for målrettede tiltak eller endrede prioriteringer. Eksempler på dette er kommunens egen forurensningsovervåking som har pågått siden 1989 og som i dag gir svært nyttig dokumentasjon om utviklingen gjennom mer enn 20 år. Tilsvarende har kommunen fra 1988 gjennomført 4 ungdomsundersøkelser som gir verdifull dokumentasjon om barn og unges oppvekstvilkår gjennom mer enn 20 år. I 2010 arrangerte WHO sin årskonferanse for nettverket av sunne byer i Sandnes. Tittelen for konferansen var The Hidden Cities, og hovedtemaet for konferansen var planlegging og tjenesteyting med fokus på de svakeste og mest sårbare gruppene i samfunnet. Konferansen inngikk som en del av 2160-programmet. I 2010 er det utarbeidet forslag til revidert Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes. Sandnes som sunn by er et eget dybdeområde i kommuneplanen også i det nye planforslaget. På denne måten er hensynet til helse, trivsel og miljø satt høyt på den politiske dagsorden. Rapport for Sandnes som sunn by 2010 gir en oversikt over miljøvernarbeidet og en rekke eksempler på hvordan kommunen arbeider tverrsektorielt for å fremme helse for alle. Rapporten er utarbeidet av sunn by gruppa i administrasjonen hvor alle tjenesteområdene er representert (fysio- og ergoterapi, psykisk helse, helsestasjonstjenesten, fritid, skole, landbruk, byplan, park og idrett, kommunalteknikk, miljørettet helsevern, rådmannen). Sandnes 11. april 2011 Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør samfunn Hans Ivar Sømme Miljøvernsjef

6 4 Sunn by rapport

7 Sunn by rapport Innledning Kommuneplan for Sandnes er det overordnede plangrunnlaget for Sunn by-arbeidet. Rapporten og programmet er relatert til kommuneplanens visjon, hovedmål og dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø for alle. 1.1 Visjon - hovedmål - organisasjon Visjon: Sandnes i sentrum for framtiden, romslig, modig og sunn. Hovedmål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Formannskapet er Sunn by-utvalg og miljøvernutvalg Sunn by styret: Ordfører, Norunn Østråt Koksvik Formannskapet, Kåre Hauge Næringslivet, Finn Egil Sørbø Organisasjoner og lag, Øyvind Røberg Rådmannen, Hans Kjetil Aas Administrativ ledelse og koordinering: Sunn by-enheten hos rådmannen har to rådgiverstillinger, samt leder for Frivilligsentralen og SLT-koordinator. Sunn by gruppa: Den tverrsektorielle Sunn by-gruppa bidrar til å forankre sunn by-arbeidet i organisasjonen. Gruppa har medlemmer fra alle tjenesteområdene.

8 6 Sunn by rapport De viktigste oppgavene for gruppa i 2010 var: Arbeidsgruppe for revisjon av kommuneplanens dybdeområde Sandnes som Sunn by Arbeidsgruppe for revisjon av Miljøplan for Sandnes Samordningsgruppe for Partnerskap for folkehelse Arbeidsgruppe for Sunn by rapport program 2010 I 2011 vil gruppa arbeide med: Ferdigstillelse av kommuneplanens dybdeområde Sandnes som sunn by Ferdigstillelse av Miljøplan for Sandnes Sandnes som sunn by rapport 2010 program 2011 Samordning og arbeidet med partnerskap for folkehelse Starte arbeidet med en ny profil for Sandnes som sunn by 1.2 WHO-nettverket av sunne byer Sandnes har vært med i WHO netteverket av sunne byer siden Nettverksarbeidet er nå inne i fase V som går fra 2009 til og med Medlemskapet innebærer blant annet følgende for Sandnes kommune: Politisk forpliktelse til å fremme helse og miljø for alle Helse og miljø som overordnede verdier for kommunens arbeid Intersektoriell styringsgruppe En egen organisasjon med tilstrekkelige ressurser. Støtte og deltakelse fra næringsliv og frivillige organisasjoner. I fase V arbeider WHO-nettverket med følgende hovedtemaer (Jf utkast til revidert kommuneplan). Støttende og omsorgsfulle miljøer Sunn livsstil Godt bymiljø - helse- og miljøfremmende bydesign Som medlem i WHO-nettverket av sunne byer betaler medlemsbyer i Vest Europa en kontingent på 5000,- US dollar, og byer fra tidligere Øst Europa betaler 3000,- US dollar. For mer informasjon henvises det til

9 Sunn by rapport 7 Aktivitet juni 2010 arrangerte WHO sin årskonferanse for WHO nettverket av sunne byer i Sandnes. Konferansen var et samarbeid med Sandnes kommune, som hadde hovedansvaret for det tekniske arrangementet. Hovedtema for konferansen var rettferdighet og likebehandling, og hvordan byer kan arbeide for å forebygge ulikheter i helse (Tittelen for konferansen var The hidden Cities ). Konferansen gikk over tre hele dager og hadde 324 deltakere, inkludert 80 politikere og representanter fra 57 byer i WHO-nettverket, og fra 16 nasjonale sunn by nettverk. Fra Sandnes var det påmeldt 30 deltakere. Framstående eksperter fra Europa og USA presenterte siste nytt innen helse- og miljøfremmende arbeid til stor inspirasjon og nytte for deltakerne. Sandnes deltok også i det faglige programmet både gjennom møteledelse og egne presentasjoner. Ordfører deltok gjennom hele konferansen med taler, møteledelse og innlegg. Leder for utvalg for byutvikling og leder for utvalg for helse- og sosialtjenester, ledet fagmøter og representanter fra administrasjonen presenterte gode eksempler fra arbeidet i Sandnes. I rapporten fra WHO heter det bl.a. Sandnes demonstrerte enestående gjestfrihet gjennom hele arrangementet. Dette inkluderte en rekke kulturelle innslag ved siden av det tekniske programmet, noe som demonstrerte variasjon og store ressurser i lokalbefolkningen. Deltakerne fikk også delta i ekskursjoner og sosiale arrangementer. For mer informasjon henvises det til konferanserapporten på - viktige dokumenter. 1.3 Sunne kommuner WHO s norske nettverk Sunne kommuner - WHO s norske nettverk fikk i 2010 nytt navn (tidligere Norsk nettverk helseog miljøkommuner). Nettverkets kontor er fra 2011 flyttet fra Vestvågøy kommune til KS sine lokaler i Oslo. Nettverket består av i alt 15 kommuner og tre fylkeskommuner. Ordfører Norunn Østråt Koksvik er nestleder i nettverkets styre. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingenter fra medlemmene og ved støtte fra Staten. Medlemskontingenten for Sandnes var i 2010 kr ,-. Årsmøtet for nettverket ble arrangert i Sarpsborg i september. Fra Sandnes deltok ordfører og tre representanter fra administrasjonen. Nettverket arbeider etter de samme kriteriene som gjelder for det europeiske WHO-nettverket og deltar i et eget WHO-nettverk for nasjonale nettverk. For mer info henvises det til

10 8 Sunn by rapport 2.0 Levekår i Sandnes 2.1 Statistisk Sentralbyrå sin levekårsstatistikk Statistisk sentralbyrå (SSB) har fram til 2008 ført statistikk over levekår i norske kommuner. Sammenlignet med andre storbyer har Sandnes de siste ti årene kommet best ut på denne statistikken. F.o.m blir årsindeks for levekår og delindekser for enkeltindikatorene ikke lenger publisert pga metodiske svakheter. Allerede publiserte tall gir likevel nyttig informasjon særlig om utviklingen i kommunen over tid.

11 Sunn by rapport 9 Levekårene i Sandnes er blant de beste blant byene i Norge. I perioden etter 2000 har levekårsindeksen for Sandnes hatt en positiv utvikling. (Jf. Årsrapport for 2009). Ulikheter i Sandnes Det er dokumentert ulikheter i levekår mellom distriktene i Sandnes. Likeens finnes ulikheter mellom ulike grupper som alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne o.a. Tilsvarende finnes det ulikheter mellom grupper i befolkningen, som for eksempel mellom ungdom og eldre og mellom grupper av innvandrere. Den sosiale gradienten sier at det er en sammenheng mellom utdanning/inntekt og helse, slike ulikheter finnes også i Sandnes. I forslag til ny Kommuneplan for Sandnes er kunnskap om levekår brukt som et grunnlag for formulering av mål, strategier og tiltak som vil bidra til å redusere ulikheter og fremme helse for alle i Sandnes. Vinteren 2010/2011 ble ungdomsundersøkelsen Ung i Sandnes 2010 gjennomført med svært høy deltakerprosent. Undersøkelsen gir kommunen verdifull kunnskap til arbeidet med å fremme helse for alle ungdommer i Sandnes. Sammen med Norgesprofilen 2007 (Jf. Sunn by rapport 2009 program 2010) vil Ung i Sandnes 2010 gi grunnlagsdata til en helhetlig sunnhetsprofil for Sandnes. Profilen skal ellers beskrive miljøforhold og levekår etter modellen som er beskrevet i kommuneplanens dybdeområde Sandnes som sunn by helse, trivsel og miljø for alle. Se mer om Ung i Sandnes 2010 under SLT og Politiråd.

12 10 Sunn by rapport 3.0 Strategier - prosjekter og partnerskap 3.1 Godt bymiljø og sunn byplanlegging Sunn byplanlegging vurdering av konsekvenser for helse og miljø Sunn byplanlegging betyr å planlegge for folk. Byen er ikke bare bygninger, gater og åpne plasser, men en organisme som er grunnleggende for innbyggernes sunnhet og trivsel. Sunn byplanlegging fokuserer på den positive effekten god byplanlegging kan ha for helse, trivsel og miljø. Helse- og miljøkonsekvensene er de samlede effektene som politikk, strategier eller prosjekter har for helse, trivsel og miljø. Konsekvensene skal vurderes i forhold til konkrete forslag og administrativ og politisk ledelse skal informeres slik at beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag. Mål for sunn byplanlegging og vurdering av helse- og miljøkonsekvenser: Vektlegge helse og miljø i planleggingen og på den måten bidra til bærekraftig utvikling og gode og likeverdige livsvilkår for alle. Rapport og program: Kommuneplanens og miljøplanens strategier og verktøy for sunn byplanlegging blir benyttet i alle arealsaker. Fortsette å benytte kommuneplanens og miljøplanens strategier og verktøy for sunn byplanlegging som forutsatt. Benytte miljøplanens sjekkliste med kontrollspørsmål i arealsaker og i forbindelse med andre større tiltak (byggesaker, nydyrking, utfylling og masseuttak).

13 Sunn by rapport Trafikksikkerhet Aktiviteter 2010: Gjennomført sykkelopplæring på skolen i samarbeid med Sandnes sykkelklubb se Sykkelbyen Sandnes Gjennomført ulike fysiske trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene og/eller på riks-, fylkes- og kommunale veier. Arbeidet foregår i samarbeid med Statens vegvesen og ved hjelp av aksjon skolevei, lokal samarbeidspakke og regionale tiltak. I løpet av 2010 har kommunalteknikk gjennomført trafikksikkerhetstiltak vha. statlige trafikksikkerhetsmidler på følgende steder: - Ferdigstillelse av fortau langs Tronesveien m fortau i Skytebaneveien - Utarbeidet trafikkplan for Roald Amundsens gate Lokal samarbeidspakke: Grunninnløsning for opparbeidelse av Dreggjavikveien med fortau til kommunal standard Reguleringsplanlegging av g/s/veier langs Somaveien, Årsvollveien, Asheimveien og Killinglandveien Statens vegvesen har opparbeidet svakt opphøyde gangfelt i Fv 332 Gravarsveien

14 12 Sunn by rapport Oppgaver 2011: Starte arbeidet med å revidere av kommunens trafikksikkerhetsplan Vurdere behovet for nytt trafikksikkerhetsseminar. Gjennomføre mørkekontroll av syklister i samarbeid med Statens vegevesen og politiet. Dette er en vennligsinnet kontroll av skoleelevers bruk av lys og refleks på vei til skolen. Videreføre sykkelopplæring på skolen i samarbeid med Sandnes sykkelklubb se Sykkelbyen Sandnes. Gjennomføre ulike fysiske trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene og/eller på riks-, fylkesog kommunale veier. Arbeidet foregår i samarbeid med Statens vegvesen og ved hjelp av aksjon skolevei, lokal samarbeidspakke og regionale tiltak. Revisjon av prioriteringsliste for regionale trafikksikkerhetstiltak (sekkeposttiltak i Jæren pakke 2) I forbindelse med statlige trafikksikkerhetsmidler vil det gjennomføres tiltak på følgende steder i løpet av 2011: - Oppgradering av belysning ved 3 gangfelt i Jærveien - Oppstramming av avkjørsel ved Statoil i Fv 332 Skippergata - Kryssutbedring/oppstramming av kryss Fv 332 Skippergata og Sletteveien - Fortau og fartsdempende tiltak i Jønningsheiveien og Sleireveien - Fortau langs Øygardsveien (nordre side) - Opparbeidelse av fortau langs Gamle Somavei, ytre del - Utarbeidelse av reg.plan for G/s-vei langs Fv 318 Bersagelveien t.o.m. kryss med nedre Hetland - Fortau langs Tjessemveien fra Figgenveien til undergang under E 39 - Fortau langs Gravarstunet fra Gravarsveien til boligfelt Statens vegvesen vil fjerne 3 signalregulerte gangfelt i Strandgata og i stedet bygge 3 svakt opphøyde gangfelt. Ved gangfeltet v/langgata vil det bygges bussputer og fysisk ledeøy. I forbindelse med revisjon av prioriteringslisten for lokal samarbeidspakke er følgende gangog sykkelveiprosjekter prioritert i perioden : 1. Fv 328 Somaveien Status: Planarbeid pågår 2. Fv 322 Asheimveien Status: Planarbeid pågår 3. Fv 320 Killinglandveien Status: Planarbeid pågår 4. Fv 327 Årsvollveien vurderes ferdigstilles i en etappe. Vurdert planlagt og gjennomført som kombianlegg med ny V/A-ledning. Bredbånd anlegges i samme trase. Status: Planarbeid pågår 5. Fv 316 Noredalen (Skjelbreidalen) Status: Prosjektering ventes i gangsatt 2011/2012

15 Sunn by rapport Miljøvennlig drift/miljøsertifisering Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning, hovedsakelig for små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Hensikten med Miljøfyrtårn er at virksomhetene skal løfte seg betydelig innen miljøtemaene innkjøp, energi, avfall, transport og utslipp, samt gjøre en solid innsats for å forbedre arbeidsmiljøet. Etter 3 år må virksomhetene resertifiseres. Miljøfyrtårn er miljøledelse. Gode miljørutiner integreres i virksomhetenes helse-miljø og sikkerhetssystemer (HMS). Miljøfyrtårnsertifisering er en del av kommunens satsing innenfor Framtidens byer. Mål: Å heve miljøstandarden i så mange offentlige og private virksomheter som mulig. Aktiviteter i 2010 Vi har nøye gått gjennom og vasket våre lister over godkjente miljøfyrtårn i Sandnes. Det nøyaktige tallet er 54 hvorav 20 er kommunale virksomheter. I løpet av 2010 er det virksomheter som ikke har latt seg resertifisere og andre er flyttet ut av kommunen. Siste året har det vært følgende aktivitet: 8 virksomheter er resertifisert, herav 1 barnehage, 4 bo- og aktivitetssenter, kirkelig fellesråd og 2 menigheter Nye miljøfyrtårn er: Sandnes Havn KF og Sandnes Havneterminal A/S, Svanholmen barnehage, Møller Bil Sandnes og Jæren, Who European Cities Nettwork, HS Vagle A.S og Sandnes Frivilligsentral Stavanger og Sandnes har avtale om å bytte sertifisører når det gjelder sertifisering av kommunale virksomheter. Det er effektivt og kostnadsbesparende for begge kommunene. I forbindelse med årshjulet i Framtidens byer ble det avholdt frokostmøte med 35 deltakere fra næringsliv og offentlige virksomheter hvor bl.a miljøfyrtårn var tema.

16 14 Sunn by rapport Mål for 2010: I løpet av 2010 var målet 70 miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Sandnes. Sandnes skal i 2010 fremdeles være blant de 10 beste kommunene i landet. Målet om 70 virksomheter ble ikke nådd, men Sandnes er fremdeles pr inne blant de 10 beste. Sandnes kommune tilbyr rask sertifisering til alle virksomheter, uten gebyr, dekker kostnader for sertifikater, har også dekket etableringsgebyr for nye virksomheter, og er behjelpelig med informasjon. Det er opp til virksomhetene selv å benytte seg av dette tilbudet. Oppgaver i 2011 Beholde de virksomhetene som er sertifiserte i dag. Det betyr 14 resertifiseringer i Arbeide aktivt for å få flere kommunale og private virksomheter miljøsertifisert. Arrangere inspirasjonsmøte for alle miljøfyrtårnbedrifter i Sandnes. Bystyret har vedtatt at alle kommunale virksomheter skal være miljøfyrtårnsertifisert, og at det skal være en fordobling av ikke kommunale virksomheter innen Det er satt opp en langsiktig plan for å nå dette målet: Nye kommunale virksomheter Nye private virksomheter Status pr Totalt antall miljøfyrtårn Det er nå god pågang av virksomheter som har startet arbeidet med å bli miljøfyrtårnsertifisert innenfor både privat og offentlig sektor. Det er grunnlag for å regne med god måloppnåelse i 2011.

17 Sunn by rapport Sunn oppvekst, sunn aldring og støttende miljøer Sandnes har en ung befolkning der ca 30 % er yngre enn 19 år. Dette gir kommunen særlige utfordringer innen byutvikling og tjenesteutvikling. På grunn av bedre levekår, økonomisk utvikling og store medisinske framskritt øker levealderen. De fleste eldre er friske uavhengige mennesker med samme behov for god livskvalitet som andre grupper. Mål: Alle barn og unge i Sandnes skal ha gode likeverdige oppvekstvilkår. Eldre i Sandnes skal ha mulighet til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Rapport og program: I 2010 er det gjennomført en stor ungdomsundersøkelse i Sandnes. I 2011 skal resultatene fra undersøkelsen presenteres og det skal vurderes hvordan disse best mulig kan danne grunnlag for målrettede tiltak for barn og unge (Jf forslag til revidert Kommuneplan for Sandnes). Starte arbeidet med en sunnhetsprofil for Sandnes som belyser sammenhengene mellom miljø, levekår, livsstil og helse Barn og unges bystyre - BUBS Mål: BUBS skal bidra til et sterkere lokaldemokrati i Sandnes blant annet gjennom drøfting og innspill til kommunens styrende organer i aktuelle saker og utviklingsspørsmål. Det forutsettes at anbefalinger og vedtak fra BUBS legges til grunn for kommunens øvrige arbeid med byutvikling og tjenesteyting. Rapport og program: BUBS 2010 ble avholdt 18. november. Møtet ble ledet av ordfører Norunn Østråt Koksvik og leder av Sandnes ungdomsråd Richard Gramstad Ekstrøm fungerte som varaordfører i møtet. BUBS 2010 gjorde blant annet følgende vedtak ( Det vises til protokoll fra Barn og unges bystyre 2010 for full rapport): Barns fond går til Plan sitt prosjekt Vann og hygieneprosjekt i Sierra Leone Plastisbane på Ruten fikk flest stemmer og vil bli bygget i inneværende skoleår. Det ble gitt en rekke innspill til ny Kommuneplan for Sandnes, blant annet Sandnes ungdomsråd presenterte en rekke ønsker for hvordan Sandnes skal utvikle seg i framtiden. Følge opp vedtak fra BUBS 2010 Planlegge og gjennomføre BUBS 2011

18 16 Sunn by rapport Ung Agenda 21(UA 21) Stiftelsen Ung Agenda 21 har som mål og skape arenaer der barn kan gi uttrykk for synspunkter og tanker om natur, miljø og utvikling, og der de blir tatt på alvor av voksne som har makt i samfunnet. Stiftelsen eies av Gjesdal, Sandnes, Sola og Stavanger kommuner, Rogaland fylkeskommune, Lyse energi, IVAR, Statoil og stiftelsen ENS. Mål: I 2010 ble det arrangert en UA 21 konferanse i Sandnes som også var en del av 2160-programmet. Fortsette og støtte UA 21 og bidra til at stiftelsen får en positiv utviking SLT og Politiråd Formål og virkeområder Politirådet og SLT arbeidet er et samarbeid mellom kommune og politi for å fremme trygghet og forebygge kriminalitet i Sandnes. SLT arbeidet har barn og unge som målgruppe, mens Politirådet arbeider for alle. - SLT ble vedtatt som en fast virksomhet i 2006 organisert på tre nivåer mellom Sandnes politistasjon og kommunen. Gjennomføring av tiltak er et linjeansvar. - Politiråd ble etablert i 2009.Politirådet er et samarbeidsforum på strategisk nivå i politiet og kommunen som har et ansvar i forhold til trygghet og trivsel i kommunen Organisering Politirådet er også styringsgruppe for SLT og ble utvidet med to representanter i Politirådet/styret for SLT: - Ordfører Norunn Østråt Koksvik leder - Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen - Rådmann Tore Sirnes - SLT koordinator Egil Sandgren (sekretær) - Kommunaldirektør Kari Bente Daae, Oppvekst skole (SLT styret) - Kommunaldirektør Torill J. Kind, Oppvekst barn (SLT styret) Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget skiftet i 2010 navn til Samordningsutvalget og vil i 2011 utarbeide en samordningsplan for SLT som erstatter handlingsplanen for SLT. SLT Samordningsutvalget: - Etterforskningssjef Sandnes Politistasjon, Magnar Hetland - Rådgiver fagstab oppvekst skoler, Anne Olivia Andersen - Rådgiver fagstab oppvekst barnehager, Mai Elin Tveit - Barnevernssjef Trygve Apeland - Fritidssjef Tone Strømø - Helsestasjonssjef Irene Åsheim Ivesdal - Leder Frivilligsentralen, Bjarte Bjørnsen (sekretær) - SLT koordinator Egil Sandgren (leder)

19 Sunn by rapport 17 SLT Oppvekstgruppene Oppvekstgruppene har representanter fra de samme enheter som deltar i Samordningsutvalget. I oppvekstgruppa for sentrum er også de videregående skolene og mottakskontoret for innvandrere og flyktninger representert. I 2010 ble sosiallærere fra alle ungdomsskolene representert i gruppene i stedet for rektorer fra enkelte skoler. Barnevernet ble representert med to faste medlemmer i gruppene. Barneskolene ble invitert med inn i gruppene i større grad. Lederansvaret i gruppene er fordelt mellom barnevern, helsestasjon og sosiallærere. Sekretær ansvaret går på rundgang mellom de øvrige. - Gruppe 1 Høle, Høyland og Øygard - Gruppe 2 Giske og Lurahammeren - Gruppe 3 Bogafjell, Lundehaugen og Skeiene - Gruppe 4 Riska - Gruppe 5 Sentrum Rapport og program: SLT har vært gjennom endring og tilpasning i så vel samordningsutvalget, oppvekstgruppene både når det gjelder fokusområdet, sammensetning og distriktsinndeling. Arbeidet med å utarbeide en handlingsplan/samordningsplan ble påbegynt Ungdomsundersøkelsen Ung i Sandnes 2010 ble gjennomført i samarbeid med NOVA blant alle elever i ungdomsskolene (92,5 % besvarte) og 1.klasse på videregående skoler (82 % besvarte) i veldig godt samarbeid med skolene. Studenter fra UIS ble engasjert som medforskere og praksiselever fra Gand vgs og Ungdomsrådet ble engasjert til å delta i formidling og presentasjon av undersøkelsen. Ung i Sandnes 2010 er en del av en nasjonal Ungdata-undersøkelse med Kommuneforlaget/KS som database. I alt 17 kommuner i Rogaland gjennomførte ungdata-undersøkelser i 2010, deriblant alle nabokommuner til Sandnes. Politirådet søkte, og fikk midler til oppstart av Oppfølgingsteam i Sandnes fra Helsedirektoratet/KRÅD. Oppfølgingsteam for unge lovbrytere er en alternativ straffereaksjon med gjenoppretting og forsoning som mål for å redusere barne- og ungdomskriminalitet. En arbeidsgruppe med representanter fra politi, prosjekt rusvern/barnevern, konfliktrådet og SLT koordinator (leder). Gruppa deltok på en nasjonal konferanse som grunnlag for planlegging og gjennomføring av 2 arbeidsseminarer med formål å etablere Oppfølgingsteam i Sandnes. Deltakere fra politiet, barnevernet, rus/barnevern, mestringsenheten, ungdomsgruppen NAV, veiledningssenteret for pårørende, Sandnes Røde Kors, Oppfølgingstjenesten og rådgiver med brukererfaring ble invitert med i arbeidet. Tidlig i 2011 var Oppfølgingsteam i Sandnes en realitet.

20 18 Sunn by rapport Frivilligsentralen Frivilligsentralen har vært i drift siden Den eies av kommunen. Sentralen er lokalisert i Eidsvollsgata. 48. Frivillighetssentralen finansieres ved tilskudd fra Staten, i 2010 kr ,-. Netto budsjett i 2010 var kr ,-. Frivilligsentralen er organisatorisk tilknyttet og underlagt rådmannen ved sunn by-enheten. Sentralens styre: Styreleder, Hans Ivar Sømme Rep. for kultur, Brit Nybrodahl Rep. for eldre, Astri Torgersen Rep. for frivillige, Eli Nygård Rep. for frivillige, Herdis Åreskjold Sekretær, Bjarte Bjørnsen Administrasjon: Bjarte Bjørnsen, leder I tillegg arbeider en frivillig ved sentralen fast en dag i uken, hovedsakelig med formidling og hjelp mellom bruker og frivillig. Mål for frivilligsentralens arbeid: Skape forutsetninger for at frivillige og brukere i større grad kan hjelpe/få hjelp av hverandre og på den måten å bidra til at hverdagen blir mer positiv, meningsfylt og lettere for flere. Generelt Frivilligsentralen skal stimulere til lokalt forankrede møteplasser og samhandlingsarenaer for frivillig virke og kulturelt mangfold. Sentralen skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og offentlige på lokalt plan. Frivilligsentralen skal ha en universell utforming og være en møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet. Den viktigste oppgaven for sentralen er å formidle hjelp, støtte og fellesskap mellom frivillige og brukere. Erfaringene viser at forskjellene mellom bruker og frivillig viskes ut når disse møtes. Det kan like gjerne være den frivillige som brukeren som trenger sosial kontakt og fellesskap. Sentralen samordner dag- og nattravner i sentrum og gir råd og støtte og til natteravnene i bydelen. Vanlige oppdrag Oppdragene som meldes inn til sentralen er av ulik karakter, og involverer mennesker i alle aldersgrupper, selv om det er den eldre generasjonen som melder inn flest behov. Det kan være oppdrag som å følge noen på handletur i Langgata fordi vedkommende ikke våger å gå alene på grunn av angst, eller er for skrøpelig til å kunne gå alene. Andre kan trenge praktisk hjelp i forhold til hus og hage, en turvenn eller en besøksvenn, eller et kurs eller en aktivitet de ønsker å delta i.

21 Sunn by rapport 19 Utvikling av aktivitet gjennom grupper og kurs har hatt høy prioritet. Disse tilbudene er alltid initiert av frivillige. De frivillige har ansvaret for opplegg og gjennomføring. Sentralen fungerer som en katalysator, rådgiver, tilrettelegger og ressurs. Sandnes Seniorsurf, Snakke norsk gruppa og Lokalkunnskap er eksempler på slike gruppeaktiviteter. Samarbeidspartnere Frivilligsentralen samarbeider med ulike institusjoner, og gjør en vesentlig og meningsfylt innsats i forhold til beboere på ulike institusjoner i Sandnes. Sandnes Læringssenter, Dale Mottaksenter, Elixia, ulike avdelinger i kommunen og flere lag og organisasjoner har også vært viktige samarbeidspartnere i Rekruttering Rekruttering av frivillige og dag og natteravner i sentrum er en sentral oppgave for Frivilligsentralen i Sandnes. I bydelene har sentralen påtatt seg en veilederrolle i ravnearbeidet, og en har ved flere anledninger bidratt i arbeidet med å rekruttere nye ravner i samarbeid med FAU på skolene. Frivilligsentralens aktiviteter og oppgaver i 2010 og 2011 Møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet Formidling og rekruttering av frivillig arbeid av sosial og praktisk karakter mellom frivillige og brukere Aktiv bruk av media for å styrke Frivilligsentralens drift og omdømme Samarbeid med Sandnes Læringssenter. Har resultert i fast Snakke norsk gruppe og god rekruttering av dag og natteravner fra ikke etniske nordmenn. Begge tiltakene har gitt deltakerne kvalifisering i norsk på skolen. Utviklet sentrumsravnene til å bli Norges største ravnegruppe. Lede og koordinere gruppen. Veilede bydelsgruppene. Videreutvikle satsing på gruppeaktiviteter og kurs. Etablere ny turgruppe, trillegrupper for eldre i rullestol og kvinnegruppe. Innlede samarbeid med NAV Kvalifiseringsprogram i forhold til rekruttering av frivillige og kvalifisering gjennom frivillighet Bruke Partnerskap for folkehelse aktivt i utvikling av nye tilbud og prosjekter Sette i gang og koordinerer frivillige aktiviteter i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, grupper og institusjoner Frivilligsentralen ble våren 2011 miljøfyrtårnsertifisert.

22 20 Sunn by rapport 3.3 Sunn livsstil og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en forutsetning for god helse. Innaktivitet svekker den fysiske og den psykiske helsen og fører til redusert livskvalitet. Bevisst politikk, god planlegging og målrettet tilrettelegging bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Mål: En aktiv og sunn befolkning som resultat av bevisst politikk, god planlegging og god tilrettelegging. Aktuelle oppgaver: Fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge for friluftsliv, økt sykkelbruk og aktivitet og lek blant barn. Fysisk aktivitet skal være et hovedtema i kommunens sitt folkehelsearbeid. Utvikle Sandnesmarkå for fysisk aktivitet og rekreasjon Utvikle og forsterke samarbeidet med Stavanger turistforening, friluftsrådene, Sandnes idrettsråd og andre. Følge opp Aktive Sandnes Fortsette deltakelsen i det regionale prosjektet Frisk i friluft Aktive Sandnes - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planen definerer kommunens aktivitetspolitikk med følgende mål: I Sandnes skal alle ha anledning til å drive allsidig fysisk aktivitet og til å ha gode opplevelser på et mangfold av arenaer. Aktive Sandnes ble revidert i Idrettsrådet i Sandnes Idrettsrådet er et organ valgt av alle idrettslagene i Sandnes.- Idrettsrådet er bindeleddet mellom den frivillige idretten, idrettskretsen og kommunen. Idrettsrådet skal kartlegge og planlegge idrettens behov i kommunen. Idrettsrådets oppgaver er blant annet: Styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet Foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene Dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram Være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke

23 Sunn by rapport Partnerskap for folkehelse Kommunen har inngått avtale med Rogaland fylkeskommune om partnerskap for folkehelse. Avtalen bygger på fylkes-kommunens Handlingsplan for folkehelse. Kommunen vedtok i 2008 en handlingsplan for oppfølging av partnerskapsavtalen. Denne handlingsplanen ble evaluert i en egen sak til utvalgene og bystyret vinteren 2011 (jf bystyresak 12/11). I 2011 vil handlingsplanen bli revidert basert på bl.a. nevnte evalueringssak. Rogaland fylkeskommune yter et årlig tilskudd til oppfølging av partnerskapsavtalen. 1. Fysisk aktivitetstilbud/treningskontakter for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Fysio- og ergoterapi, Psykisk helse og Sosiale tjenester: Bedre helse og økt livskvalitet hos mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser, samt økt kompetanse og bevissthet hos ansatte om betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold i behandlingen. 2. Fallforebygging og styrketrening for eldre. Fysio- og ergoterapitjenesten og Nasjonalforeningen for folkehelse: Gi eldre mulighet til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Gjennom trening av styrke og balanse reduseres fare for fall og funksjonen opprettholdes lenger. 3. Tilrettelegging av fysisk aktivitetstilbud og rekruttering av voksne fra innvandrermiljøet til frivillig arbeid med barn og unge. Dale mottakssenter og Sandnes læringssenter og Sandnes Frivilligsentral: Tilrettelegge for at innvandrere kommer med som likeverdige deltakere i frivillige lag og organisasjoner, samt bruke dette som redskap for integrering, kunnskap og kontakt på tvers av kulturer. 4. Svømmeopplæring/trening for grupper av unge innvandrere. Resultatenhet Kultur: Legge til rette for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. 5. Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Sandnes Læringssenter, Enhet for kultur, Sandnes Sykleklubb, Dale mottakssenter, Frivilligsentralen og Sunn by: Legge til rett for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. 6. Videreutvikling av Fysisk aktivitet og måltider i skolen Skolehelsetjenesten i Sandnes og Aspervika skole: Gjennom tiltaket Aktiv på dagtid videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og sunt kosthold, bl.a. ved hjelp av partnerskap med andre aktører og organisasjoner. 7. Prioritere fysisk aktivitet i skolen. Kommunalavdeling skole og enhet for park og idrett: Aktive Sandnes et målrettet samarbeid for økt fysisk aktivitet i skolen, og å legge til rette for den organiserte og uorganiserte idretten. Barn og unge bør være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag for å sikre god helse og normal utvikling. 8. Synliggjøring av turmuligheter i nærmiljøet. Park og idrett, Byantikvaren, Oppmålingsseksjonen og Stavanger turistforening: Synliggjøre turmuligheter i bydelene f. eks ved et friluftskart for tettstedene. Videreføre satsing på friluftsliv bl.a. gjennom synliggjøring av mulighetene i nærmiljøet/ bydelene. Gi befolkningen bedre mulighet til å drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. Bli bedre kjent i sin bydel, og litt bedre kjent med historien på stedet.

24 22 Sunn by rapport Sykkelbyen Sandnes Sykkelbyen Sandnes er organisert med en arbeidsgruppe under ledelse av Sunn By. Enheter i kommunen med ansvar for planlegging, tilrettelegging og inspirasjon til økt sykkelbruk er med i arbeidsgruppa. Dessuten deltar representanter for vegvesenet og Sandnes sykleklubb. Denne delen av rapporten og programmet omhandler de punktene hvor Sandnes kommune deltar aktivt eller hvor kommunen har påvirkningsmulighet. Mål: Hovedmål 1: Økt sykkelbruk i Sandnes (flere syklede kilometer) - mindre forurensing i form av støy, støv og annen luftforurensing - prioritere transportsyklisten. Det gir ferre biler på veiene og god samfunnsøkonomi. - bedre helse for den enkelte og positive effekter på samfunnets kostnader i helsesektoren Delmål 1: Sykkelopplæring til et klassetrinn på grunnskolen hvert år Hovedmål 2: Befeste Sandnes som sykkelby - Prioritere trygg og rask framkommelighet for transportsyklisten gjennom sentrum - innbyggere skal være tilfredse med tilbudet for syklister Delmål 2: - høy mediaprofil som sykkelby - gi god informasjon og inspirasjon til kommunens innbyggere

25 Sunn by rapport 23 Program Status - oppfølging Fortsette sykkelopplæring for alle 5 klassingene. 10 timers teoretisk og praktisk opplæring - Gjennomført - ca 1000 elever. Fortsette prosjektet med sykkelopplæring for unge innvandrere - Gjennomført Fortsette aktivitetskampanjen i regi av HMS - Gjennomført - ca 660 deltakere i 2010 Arbeide for at flest mulig kommunalt ansatte får anledning til å delta i Nordsjørittet - Gjennomført. Det var 105 påmeldte fra Sandnes kommune, og 84 stilte til start i det ufyselige været. Støtte opp om Barnas Nordsjøritt - Gjennomført Delta i europeisk mobilitetsuke - Gjennomført, deltatt i regi av Transportplan Bysykkelordningen skal revideres. Vurdere andre måter å organisere den på. - Arbeidet med avvikling av Stiftelsen bysykkelen er startet opp. Det tas sikte på ny bysykkelordning i Etablere flere sykkelparkeringsplasser på kaien i Hommersåk - Gjennomført Fullføre arbeidet med sykkelgården. Tar sikte på åpning 15. september - Gjennomført. Det er full drift på Sandnes sykkel og aktivitetssenter på Varatun Delta aktivt i det norske sykkelbynettverket - Gjennomført Starte skifting av skilt på de grønne sykkelrutene - Ikke gjennomført, men søkt om penger til dette i Oppdatere Internettsida for sykkel - Startet arbeidet med å integrere den på I 2010 har det vært arbeidet med reguleringsplaner for gang og sykkelstier på følgende strekninger: Killinglandveien på Malmheim. Fra Malmheim skole til Gml. Folkvordvei. Årsvollveien fra Optimera til Sola grense. Her er også Sola kommune med slik at g/s-stien videre vestover blir etablert slik at det da blir en fullverdig sykkelrute vestover. Asheimveien, manglende lenke mellom Juvelveien og nye Rv.44 Program 2011 Det er utarbeidet en egen handlingsplan for sykkelbyen Sandnes. Denne finnes i sin helhet på Av tiltak kan nevnes: Aktiv bruk av Sandnes sykkel og opplæringssenter Sykkelopplæring av unge innvandrere Samarbeide med TV2, vegvesen, sykleklubber og næringsliv for å fremme interesse for sykling i forbindelse med årets Tour de France. Vise Sandnes som sykkelby. Målgrupper er familier, barn og unge. Ny bysykkelordning Utbedring av grønne sykkelruter Satsing på sykkelstamvei Sandnes Forus Stavanger Etablere automatisk sykkeltellepunkt med sykkelbarometer

26 24 Sunn by rapport Frisk i friluft Frisk i friluft er et regionalt prosjekt med formål å fremme fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak for innaktive. Internt i kommunen deltar flere enheter i arbeidet. Fylkeskommunen koordinerer arbeidet blant kommunene som er med. Det arrangeres to nettverksmøter årlig. For kommunen innebærer deltakelsen også søknader om prosjektmidler og rapportering. Mål Legge til rette for friluftsliv som helsefremmende aktivitet i hele befolkningen og med særlig vekt på barnefamilier og inaktive grupper. Rapport og program: Ti turmål i Melsheia. Målet er å gjøre friluftsområdene bedre kjent og gjøre det mer lystbetont for barn og familier å være ute i naturen. Ti turmål i Melsheia er i ferd med å bli en kjent merkevare for Sandnes. Det ble laget en egen brosjyre for tiltaket. Friluftskart for Lura bydel. Hensikten er å informere om bynære turområder og kulturseverdigheter og korteste vei til overordnet grøntstruktur. Tiltaket gjør det lettere for folk å være aktive i hverdagen med utgangspunkt i eget hjem. Det er planer om å gjennomføre tilsvarende tiltak også i andre bydeler. Verdens helsedag. Oppmerksomheten ble rettet mot kommunens egne ansatte for å fremme bevisstheten av betydningen av fysisk aktivitet. 500 ansatte ble utstyrt med skritteller for å gå 675 km i perioden 8. mars til 4. juni. ( Trimpark i Sandvedparken. Trimparken er en gave fra lokalt næringsliv til kommunen i jubileumsåret 2010 som har blitt et svært populært lavterskel tiltak som brukes jevnlig av alle.

27 Sunn by rapport Internasjonalt arbeid Demokratiprosjektet Demokratiprosjektet har som formål å støtte lokalmiljøer, byer/skoler i tidligere Øst Europa i deres arbeid med å utvikle gode demokratimodeller. Sandnes har arbeidet med dette siden Barn og unges bystyre utgjør ryggraden i dette arbeidet og tjener som modell for utvikling av demokratiet slik at det involverer barn og unge sterkere enn ellers. Både i Latvia, Kroatia og Bosnia-Herzegovina er det etablert modeller for økt elevdemokrati inspirert av arbeidet i Sandnes. Mål: Bidra til utvikling av demokratimodeller i byer og skoler i Kroatia, Bosnia Herzegovina og i Sandnes. Barn og unges bystyre er basis for våre bidrag. Aktiviteter i 2010 Kroatia - demokratibygging Solveig Irene Engelsen fra avd. fritid, Ove Bø Fjogstad og Ingunn Tonstad fra ungdomsrådet deltok under den årlige sommerskolen (school of democracy) i Labin, Kroatia i juli I Labin presenterte Sandnes arbeidet i Barn og unges Bystyre om Barnas By og ungdomspolitisk seminar. Elever fra ungdomsskoler og videregående skoler fra en rekke skoler i Kroatia og Shio i Italia diskuterte aktuelle problemstillinger i.f.m. skoledemokrati, menneskerettigheter, trygghet, helse og miljø. Våre representanter fra ungdomsrådet deltok aktivt i gruppearbeid sammen med sine kroatiske og italienske medelever. Bosnia Hercegovina - demokratibygging I april 2010 var tidligere fylkesrådmann Fredrik Wendt, som representerer Stiftelsen Sandnes Dubrovnik og rådgiver i Sunn By Egil Øivind Ovesen på besøk i 9 kommuner i Republica Srpska i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina. Hensikten med besøket var deltakelse på 9 Ungdommens bystyrer, herav 5 nye, dessuten å knytte nye kontakter. Vi samarbeider og med et eget kontor for Ungdommens bystyre i hovedstaden Banja Luka. De arbeider for å skaffe støtte på regjeringshold, og for å rekruttere flere kommuner. Konseptet ungdommens bystyre sitt renome, har spredd seg med den konsekvens at de også blir kontaktet fra byer i Serbia som ønsker å starte opp. Et annet positivt element er at det er opprettet kontakt mellom skoler i Republika Srpska og sommerskolen i Labin i Kroatia. Det var i 2010 ikke økonomisk mulig å få ungdommer fra Bosnia på besøk til Norge under Barn og Unges bystyre.

28 26 Sunn by rapport Oppgaver i 2011 Representanter fra Sandnes Ungdomsråd deltar på den årlige sommerskolen i Labin, hvor vi bl.a ønsker å presentere resultatene av deler i den store ungdomsundersøkelsen som ble gjennomført i Sandnes vinteren 2010/2011. I forhold til demokratiprosjektet i Bosnia Herzegovina vil vi støtte opp med vår kompetanse. I tillegg planlegges det et besøk i Republika Srpska, hvor vi vil delta på Ungdommens bystyrer i nye kommuner. Kontoret for ungdommens bystyre i Banja Luka arbeider også med muligheten for at vi samtidig får møte minister for utdanning og kultur, og minister for sport og ungdom. Det siste er for å forsøke å bidra til en enda bedre forankring for ungdoms deltakelse i demokratiarbeidet hos de sentrale myndighetene MIC prosjektet Sandnes-Tulear Samarbeidet Sandnes Tulear ble formelt etablert i 2008 og dette partnerskapet er en del av KS sitt MIC-program (Municipal International Cooperation). Formålet er å fremme godt lokalt styresett basert på FN sine tusenårsmål. Prosjektet fullfinansieres gjennom tilskudd fra KS. Våren 2009 ble den valgte presidenten på Madagaskar avsatt ved et kupp. Dette har vanskeliggjort arbeidet senere, og særlig i 2010 har situasjonen i Tulear vært uklar og aktivitetene i prosjektet har derfor vært lavere enn planlagt. En delegasjon fra Tulear besøkte Sandnes i juni Delegasjonen besto av både politikere og ansatte i Tulear. Det ble avholdet møter i Sandnes om aktuelle og framtidige aktiviteter i prosjektet. Samtidig hadde Stavanger kommune besøk av en delegasjon fra Antsirabe og det ble gjennomført fellesmøter for alle fire byene for å styrke samarbeidet mellom disse. På grunn av den usikre politiske situasjonen i Madagaskar ble det besluttet å utsette et planlagt besøk fra Sandnes til Tulear høsten Mål: Bidra til at miljø og bærekraftig utvikling blir integrert i kommuneplanlegging i Tulear, med spesiell fokus på likestilling kvinner og barns interesser og deltakelse Tiltak 2011: Opprettholde kontakten med Tulear og videreføre samarbeidet innefor de rammene som den politiske situasjonen tillater.

29 Sunn by rapport 27 Miljørapport program 2011 Miljørapporten har samme tematiske innhold som Miljøplan for Sandnes Miljøplan for Sandnes er det viktigste grunnlaget for kommunens arbeid med miljøvernoppgavene. Arbeidet er overordnet, det har betydning for samfunnsutviklingen og det er grunnleggende for innbyggernes mulighet for god livskvalitet, fysisk aktivitet, rekreasjon og opplevelse. 1.1 Miljøplan for Sandnes Miljøplan for Sandnes er en del av kommuneplan for Sandnes, og er kommunens viktigste styringsverktøy for arbeidet med miljøvernoppgavene. Hovedmål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Rapport og program: Miljøplanen benyttes kontinuerlig som styringsdokument for planarbeid, forvaltning og tjenesteyting. I 2010 er Miljøplan for Sandnes revidert. Planen har vært på høring våren 2011 og ny plan ventes vetatt i bystyret september 2011.

30 28 Sunn by rapport 2.0 Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminnevern 2.1 Landskap, geologi og bonitet Mål: Verneverdige geologiske forekomster skal beskyttes mot inngrep som kan forringe forekomstenes geologiske kvaliteter. Rapport og program: I 2010 har det ikke vært enkeltsaker som har redusert verneverdiene i de aktuelle områdene. Nydyrkingssaker er mest aktuelle og disse blir behandlet individuelt. 2.2 Biologisk mangfold Mål: Svært viktige/viktige områder eller lokaliteter for det biologiske mangfoldet skal/bør bevares. Områder og objekter (plante- og dyreliv) som er vernet ved lov skal bevares. Rapport og program: For alle nye regulerings- og bebyggelsesplaner, samt ifm arealsaker i jordbruket, blir konsekvensene for det biologiske mangfoldet vurdert i forhold til mål, retningslinjer og tilgjengelig datagrunnlag. Sandnes kommune har også i 2010 støttet Norsk ornitologisk forening i deres arbeid med å kartlegge utbredelsen av havørn i Rogaland. Havørn er påvist som hekkefugl ved flere lokaliteter i Sandnes. I 2010 er det gjennomført en registrering av enkelte marine naturtyper i et antall utvalgte områder. Resultatene er innarbeidet i utkast til revidert miljøplan. I 2011 vil det være aktuelt å fortsette kartleggingen av marine naturtyper.

31 Sunn by rapport Forvaltning av sand og grus Mål: Sand, grus og steinressursene i Sandnes skal forvaltes på en måte som ivaretar eiernes og samfunnets interesser, og som samtidig sikrer hensynet til miljøforholdene. Rapport og program: Ved søknad om etablering av nye masseuttak blir konsekvensene for miljø og helse utredet som en del av saksbehandlingen. Radoninnholdet i masser kartlegges i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplan og/eller KU for masseuttaket. Vedtatte retningslinjer for nye masseuttak og massedeponier benyttes i saksbehandling av alle nye masseuttak og massedeponier. Konflikter kan oppstå når ikke vilkårene for uttak eller deponering blir fulgt, eller når uttak/deponering skjer uten godkjenning. Et eksempel er deponering av masser ved Skas-Heigrekanalen som er et svært viktig område for biologisk mangfold. Det kan se ut til at ikke alle er like ansvarlige i forhold til å ta vare på det biologiske mangfoldet. 2.4 Innsjøer og vassdrag Mål: Viktige natur- og kulturverdier og områder som er viktige for friluftslivet langs vassdragene skal bevares. Rapport og program: Konsekvensene for interesser og verdier i og langs innsjøer og vassdrag skal vurderes ifm nye reguleringsplaner og ved andre aktuelle tiltak. Arbeidet med å forbedre miljøkvaliteten i Ims-Lutsi-, Figgjo- og Storånavassdraget pågår kontinuerlig. Kommunen vil støtte og delta aktivt i arbeidet med Aksjon Jærvassdrag (Jæren vannområde). Det gjennomføres et omfattende prøvetakingsprogram for overvåking av miljøtilstanden i vassdragene i Sandnes (Jf. kap. 3.3). Sandnes vil fortsatt delta i regionalt arbeid iht til EU sitt vanndirektiv. Forvaltningsplan for Figgjo ble vedtatt i I kommuneplanarbeidet er det foreslått at også Ims-Lutsi og Storåna skal forvaltes tilsvarende som Figgjo inntil disse vassdragene har fått sine egne forvaltningsplaner i Sandnes kommune deltar i et prosjekt sammen med Sola kommune, Klepp kommune, fylkeskommunen og fylkesmannen som skal avklare framtidige muligheter og foreslå løsninger for forvaltning av Skas-Heigre kanalen som er en del av Figgjovassdraget.

32 30 Sunn by rapport 2.5 Vilt- og fiskeforvaltning Viltforvaltning Mål: Viltressursene skal forvaltes på en bærekraftig måte. Omfanget av tjuvjakt skal reduseres til et minimum. Jaktstatistikk for 2008 til 2010: Fellingstillatelser Felte dyr Fellingsprosent Elg Hjort Rådyr Rapport og program: Kommunen har deltatt i beredskapsordning ift tjuvjakt og faunakriminalitet sammen med bl.a. politiet og vil fortsette dette samarbeidet i Kommunen har vært aktiv i fallviltproblematikken i 2010, dette vil bli fulgt opp i Fra mai 2009 og ut 2010 ble det felt et rådyr ulovlig. 40 rådyr ble påkjørt av bil. Beredskap i forhold til fugleinfluensa opprettholdes, men beredskapen er på et lavt nivå. Skadde svaner og andre skadde fugler og dyr blir fulgt og om nødvendig avlivet. I 2011 vil det i samarbeid med Gjesdal og Bjerkreim bli foretatt en felles telling av hjort ute på dyrka mark rundt i kommunene. Jaktresultatene for rådyr var i 2010 noe høyere enn året før. Dette viser at bestanden er stabil, noe også antall påkjørsler indikerer, samtidig som antall jegere ikke øker noe særlig. Bestanden av elg har gått noe tilbake i enkelte områder, mens bestanden øker i andre områder. Bestandene av hjort ser ut til å være i økning. Fiskeforvaltning Mål: Kommunen skal arbeide for at utnyttelsen av fiskeressursene i sjø og vassdrag blir utnyttet til beste for sportsfiskere og slik at bestandene sikres en best mulig utvikling med hensyn til tetthet og kvalitet. Grunneiernes interesser skal ivaretas. Rapport og program Stavanger og Rogaland jeger- og fiskerforening har gjennom flere år drevet et program for å redusere bestanden av sørv i Storånavassdraget. Skoleelever har deltatt i fiske med blant annet ruser og garn i Bråsteinvannet. Foreningen har på grunn av reduserte ressurser meldt at programmet inntil videre er innstilt. Det er behov for oppdatering av informasjonsmaterialet om fritidsfiske i Sandnes.

33 Sunn by rapport Vannforsyning Grunnvann og privat vannforsyning Mål: Bevare viktige grunnvannsforekomster i kommunen. Alle husstander i Sandnes skal ha tilstrekkelig og tilfredsstillende vannforsyning. Rapport og program: Konsekvensene for viktige grunnvannsforekomster blir vurdert ifm reguleringsplaner og arealsaker i jordbruket. Veilede om og gi tilskudd til bygging av private vannverk. I 2009 ble det gitt kommunalt tilskudd til 4 private vannverk mot 3 året før. Kommunal vannforsyning Mål: Alle husstander skal ha tilgang til drikkevann av hygienisk tilfredsstillende kvalitet og av tilstrekkelig mengde. Rapport og program: Det vises til Hovedplan vann som ble godkjent i 2010 og som er grunnlag for tiltak, og Resultatvurdering 2010 fra kommunalteknikk.

34 32 Sunn by rapport 2.7 Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Kulturminneforvaltning er derfor ressursforvaltning, og skal ivaretas i kommunens generelle samfunnsplanlegging og utvikling. Det er et generelt mål å Dokumentere dagens og gårsdagens Sandnes for ettertiden Bevare representative kulturminner fra fortid og samtid Utvikle kulturminner som kvalitetsmessig miljøfaktor Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som historiefortellende og identitetsfaktor Mål: Kulturminner og kulturmiljøer skal bidra til å styrke trivsel, identitet og verdiskaping i Sandnes Rapport og program: Ansette byantikvar i full stilling i Videreføre tilskuddsordningen for kulturminner i Sandnes. Ordning skal motivere til bevaring av kulturminner i privat eie i samsvar med vedtatte mål. Generell informasjon om kulturminner er tilgjengeliggjort på internett. Framstille en statusrapport over verneverdige bygninger i Sandnes kommunes eie. Synliggjøre kulturminner og kulturmiljøer som miljøskapende faktorer i tverrfaglige prosjekter.

35 Sunn by rapport Miljøkvalitet i jord, vann og luft 3.1 Radon Mål Radonnivået i boliger og institusjoner skal ligge under gjeldende tiltaksgrense, for tiden 100 Bq/m3, for å forebygge mulig helseskade. Radon finnes naturlig i berggrunnen og siver inn i hus gjennom utettheter i fundamenter og kjellere. Vann fra fjellbrønner kan inneholde radon. Det antas at radon forårsaker flere hundre tilfeller av lungekreft i Norge hvert år. Rapport og program Miljøplanens forvaltningsregler for radon skal benyttes i areal og byggesaker. Bygningssjefen kan stille krav om etterkontroll mht radon, og ved for høye verdier kan det stilles krav om utbedring. Kommunen ved miljørettet helsevern informerer om muligheten for undersøkelser i eksisterende hus. I områder som kan være radonbelastet må reguleringsarbeid og utbygging planlegges ut fra dette. Alle barnhager ble i 2009/2010 undersøkt for radon. Resultatene viser noen tilfeller av for høye verdier. I 2011 vil det bli foreslått utbedringstiltak der dette er nødvendig. Det er igangsatt undersøkelser av radon i skolene i Sandnes. Resultatene av disse undersøkelsene ventes å foreligge i 2011/2012. Innen 2014 skal alle barnehager, skoler og kommunale boliger være undersøkt og hvis nødvendig utbedret slik at radonkonsentrasjonene ligger under grenseverdiene.

36 34 Sunn by rapport 3.2 Forurenset grunn Mål forurenset grunn: Barn skal kunne leke i et giftfritt miljø. Forurenset grunn i barnehager og lekeplasser skal ikke medføre økt helserisiko. Forurenset grunn skal ikke føre til spredning av forurensning til miljøet. Rapport og program Sommeren 2010 ble utbedringsarbeidet i kommunale og private barnehager med forurenset grunn og/eller trykkimpregnerte (CCA-impregnerte) kantstokker fullført. Det er da blitt fjernet forurenset jord fra 5 barnehager og fjernet ca 4500 lm kantstokker med omkringliggende masse. Ved bygge- og gravearbeider i områder med forurensninger, skal tiltakshaver i henhold til Forurensningsforskriften del 1 kap. 2 foreta grunnundersøkelser og om nødvendig lage tiltaksplan som kommunen skal godkjenne. Det ble i 2010 behandlet en del saker og tiltaksplaner for forurenset grunn. Av saker kan nevnes: Bærheim/Løvenstrasse i forbindelse med fjerning av deler av utfyllingen til TS og Varatun nedlagte fyllplass (metallhydroksydslamdeponiet) i forbindelse med nytt anlegg for sykkelopplæring. Det har vært et press på hvilke typer masse som kan tillates fylt som rene masser på de godkjente tippene i kommunen. Det finnes ikke godkjente fyllplasser for lettere forurenset masse i regionen, og slikt må nå transporteres langt (nærmeste er Svåheia Egersund) etter at mottaket på Sele ble nedlagt. I 2011 vil det arbeides med en oversikt over områder som kan inneholde forurenset grunn. Det vil føres kontroll med massefyllinger for å unngå forurensningsspredning. Reguleringsbestemmelser og godkjenning av tekniske planer vil være viktige redskaper for å ta inn krav om ulike tiltak for å unngå forurensning. 3.3 Miljøkvalitet i vann Vannforurensning Mål: Vannressursene skal forvaltes slik at de gir gode betingelser for rekreasjon og allsidig friluftsliv, samt sikrer plante- og dyrelivets artsrikdom. Kommunale utslipp Utslippstillatelsen for Sandnes kommune ble gitt av fylkesmannen Alle kommunale utslipp skal ha godkjent avløpsløsning innen

37 Sunn by rapport 35 Ved bygging av nye offentlige avløpsanlegg/utbedring av eksisterende, vil det samtidig skje tilknytning/omlegging av boligenes avløpsanlegg. Det vises til Resultatvurdering 2010 fra kommunalteknikk for nærmere detaljer. Utslipp fra landbruket Utenom de sentrale områdene er arealavrenning fra landbruket hovedårsak til utilfredsstillende miljøkvalitet i vassdragene i Sandnes. Aktuelle tiltak: Bevaring av eksisterende våtmark, bla myrer og små åpne bekker. Gjødslingsplanlegging og god oppfølging av disse. Etablering av vegetasjonssoner. Etablering av gjødslingsfrie soner. Overgang til økologisk jordbruk. Etablering av biologiske renseparker. Rapport og program: Kommunen skal stimulere til økt grad av økologisk jordbruk i Sandnes. Fremme tiltak som øker bruken av miljøforbedrende tiltak som bla gjødslingsfrie soner og vegetasjonssoner. Innsatsen for å redusere miljøulempene fra jordbruket bør fortsatt konsentreres til de delene av vassdragene der miljøkvaliteten er dårligst og nytteverdien av tiltakene er størst (midtre deler av Storånavassdraget, nedslagsfeltene til Grunningen og Kyllesvannet). Kommunen skal fortsette å støtte arbeidet i bekkelagene og også ellers oppfordre til miljøvennlig jordbruksdrift i Sandnes. Bekkelagene gjør en meget positiv jobb for å forbedre miljøet i sine respektive områder. Fortsette overvåkingen av miljøtilstanden av vassdrag som er påvirket av jordbruksvirksomhet.

38 36 Sunn by rapport Forurensningsovervåking Rapport og program: Kommunen videreførte egne overvåkingsprogrammer i vassdrag, som har vært foretatt siden I 2011/2012 vil avløpssektoren i Sandnes kommune i samarbeid med nabokommuner og IVAR gjennomføre en omfattende resipientundersøkelse av sjøområdene. Kommunen gjennomfører forurensningsovervåking for tre bekkelag gjennom egne prøvetakingsprogrammer. Miljørettet helsevern overvåker badevannskvaliteten og tar regelmessige vannprøver i badesesongen. Jæren vannområde/aksjon Jærvassdrag gjennomfører et omfattende overvåkingsprogram i Jærvassdragene. Jf. tabell og figur i egne vedlegg. I 2010 ble det tatt vannprøver for fosforanalyser fra 74 ulike steder i henhold til kommunens eget overvåkingsprogram for ferskvann. Prøvetakingen er et samarbeid mellom kommunalteknikk og landbruk. Prøvene tas hvert år ca 1. juli og 15. september. I 2011 vil prøvetakingen bli utvidet på noen stasjoner for å følge opp negative trender samt økte utfordringer med utslipp fra via partikkelavrenning fra kritisk virksomhet langs vassdragene. Miljøtilstanden i sjø og vassdrag. Generelt er miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag og sjøområder i Sandnes i en langsom forbedring. Badevannskvaliteten er jevnt over god ved alle badeplassene i kommunen. Lokale forurensninger forekommer likevel mange plasser. Partikkelavrenning fra bygge- og anleggsarbeid, massedeponering og annen virksomhet er et økende problem i forhold til vannkvaliteten i vassdragene. Krav om avbøtende tiltak settes i reguleringsplaner og godkjenning av tekniske planer. Kommunen vil i 2011 arbeide videre med tilsyn i forhold til aktivitet som er kritisk for partikkelavrenning i vassdragene. Jæren Vannområde satte i 2010 i gang utarbeidelse av en håndbok om graving i nærheten til vassdrag. Håndboken ferdigstilles våren 2011 og vil være et viktig virkemiddel for å redusere avrenningen til vassdragene. Sandnes kommune vil delta aktivt i arbeidet med å gjøre håndboken kjent internt i kommunen og eksterne brukere. Ellers er det også behov for ytterligere tiltak i forhold til utslipp fra avløp og landbruk i noen nedslagsfelt. For å få bukt med problemet i Vågen må det gjennomføres en rekke tiltak på det kommunale avløpssystemet og i jordbruksområdene, spesielt i nedslagsfeltet til Stangelandsåna. I Nedslagsfeltet til Figgjovassdraget og Skaas-Heigre kanalen har det vært fokus på landbrukstiltak og avrenning fra gravearbeid.

39 Sunn by rapport 37 I 2011 vil det arbeides videre med implementering av Forvaltningsplanen for Figgjo samt med fullkarakterisering av alle vannforekomster i Sandnes i forhold til ny forvaltningsplan for Vannområde Jæren og Vannregion Rogaland. Figgjovassdraget: Miljøkvaliteten i Figgjoelva er god oppstrøms Skjæveland. Resultatene fra prøver tatt i bekker og kanaler lengre nede i vassdraget viser fortsatt høye verdier for fosfor, noe som medfører dårligere miljøkvalitet også i hovedelva på denne strekningen. De siste prøvene viser imidlertid en positiv trend i kanalen fra Skjæveland ut i Lonavatnet. Ytterligere tiltak i henhold til forvaltningsplanen for Figgjovassdraget må utredes og igangsettes. Bybåndet Sør samt planer om store veianlegg i nedslagsfeltet kan bety økte utfordringer for miljøtilstanden i vassdraget. Storånavassdraget: Ingen tydelige endringer i 2010 i forhold til foregående år. Ved utløpet i Gandsfjorden varierer tilstanden mye, men ligger gjerne omkring grensen for meget dårlig miljøkvalitet. Parkdam ved Skeislunden vil ha positiv effekt på Storåna. Ims-Lutsivassdraget: I Grunningen, og i tilløpsbekk til denne fra Hana og Skjørestad, er miljøkvaliteten meget dårlig. I bekken med utløp ved den kommunale badeplassen på Hogstad er også miljøkvaliteten meget dårlig og det ser ikke ut til at situasjonen stabiliserer seg. Det er tidvis svært høyt fosfor innhold og ytterligere tiltak og overvåking av situasjonen er nødvendig. Vågen og Gandsfjorden: Raugstadbekken og Folkvordkanalen ved Foren hadde omtrent uendret miljøtilstand, dårlig / meget dårlig. Stangelandsåna og Lurabekken har meget dårlig miljøtilstand. Dette gjelder særlig Stangelandsåna som kan ha fosforkonsentrasjoner 10 ganger høyere enn grensen for meget dårlig miljøtilstand. I Indre Vågen har både Storåna og Stangelandsåna sine utløp. I 2010 er avløpstiltak i nedslagsfeltet til Stangelandsåna særlig prioritert og arbeidet fortsetter med økt styrke også i SINTEF har utarbeidet en rapport på forurensningstransport i Stangelandsåna som blir ferdigstilt våren Rapporten vil danne grunnlag for videre tiltak i nedslagsfeltet. På grunn av planer om bystrand i Luravika er det behov for ytterligere undersøkelser av utslippskilder og tiltak i nedslagsfeltet til Lurabekken. I tillegg må det iverksettes tiltak som fremmer aktiv deltakelse fra grunneiere, blant annet bør avgiftssystemet (tilknytningsavgift for kloakk) endres.

40 38 Sunn by rapport 3.4 Støy Mål: Ingen nye boliger eller institusjoner skal utsettes for støy som bryter med anbefalingene i T De sterkest støybelastede boligene skal støyutbedres. Beboere som er utsatt for plagsom støy, skal oppleve at støyen blir redusert. Aktuelle tiltak: T-1442 skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen i Sandnes kommune. Kommunen skal føre en samferdselspolitikk som fremmer miljøvennlig transport (kollektiv, sykkel, gange). Kommunen samarbeider med Statens vegvesen for å gjennomføre beskyttelsestiltak for eksisterende boliger og ta politiske initiativ for å utvide og forbedre eksisterende, statlige støyreduksjonsprogrammer. Rapport og program I 2002 ble det inngått en ny samarbeidsavtale med Statens vegvesen for perioden Det er planlagt satt av kr 50 mill. som skal brukes til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveier og miljøtiltak (støy og miljøgater). Avtalen fornyes for hver 4-års periode. I 2006 ble det inngått ny avtale for perioden Avtalen er forlenget ut Aktiviteter 2010: I tilskuddsordningen fikk 7 boliger tilbud om tilskudd. Av disse tok 4 stk imot tilbudet. 3 ligger an til å få tilbudet om tilskudd trukket tilbake. I forbindelse med utvidelse og utbygging av E 39 på strekningen fra Stangeland til Sandved, er det gjennomført støyskjermingstiltak for Gitleveien 2. I forbindelse med utvidelse av E 39 på strekningen fra Sandved til Hove (plan nr ) er det innarbeidet støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble vedtatt i jan Kommunalteknikk har gjennomført kartlegging av boliger langs kommunalt veinett mhp. forurensingsforskiften for innvendig støynivå over 35 dba/42 dba. Det er beregnet støy for ca. 670 bygninger langs 16 veistrekninger. Beregningene i rapporten viser at 14 eiendommer har et støynivå lik eller høyere enn 42 dba, som døgngjennomsnitt. 37 eiendommer ligger i nivå dba jf. UTS-sak 67/08. Kommunalteknikk har startet opp arbeidet med å tiltaksutrede disse 51 eiendommene. Dersom alle vil trenge tiltak, kan dette beløpe seg til ca 4,3 mill kr. Det er også foretatt en kartlegging av nordlige del av Roald Amundsensgate (nord for Tronesveien) som ble uteglemt ved forrige kartlegging. Gjennom regionalt samarbeid med andre kommuner, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor har kommunen startet opp arbeid med å følge opp Forurensningsforskriften kap. 5 del 3. Forskriften pålegger anleggseiere å kartlegge utendørs støy fra egne anlegg innen Støy fra veg, jernbane, flyplasser, industri og havn skal kartlegges og antall personer, boliger, skoler og sykehus som berøres av støy skal registreres innefor hver støysone med 5dB intervaller. Kartene skal oppdateres hvert 5. år. Det skal lages handlingsplaner innen Stavanger kommune koordinerer arbeidet. Det er tatt politisk initiativ for å få gjennomført vedtatt støyskjerming mot Glettefjell. Ordfører har fulgt dette opp i Transportplan Jæren og mot Statens vegvesen som ansvarlig for tiltaket.

41 Sunn by rapport 39 Oppgaver 2011: I den nye avtalen settes det av årlige midler til fortsettelse av tilskuddsordningen. Det er mulig for private beboere å få et bidrag til å anlegge mindre vernetiltak mot veitrafikkstøy. Formannskapet har avser kr ,- årlig i perioden Reguleringsplan for utvidelse av E 39, på strekningen fra Sandved til Hove, inneholder støyskjermingstiltak for Olinehagen. Reguleringsplanen ble vedtatt jan Planlagt utbygging avhengig av midler gjennom Jæren pakke 2. Prosjektet er under vurdering mhp. forskuttering. Kommunalteknikk vil følge opp støykartleggingen langs det kommunale veinettet mhp. Forurensingsforskriften om innvendig støynivå over 35/42 dba. 51 eiendommer undersøkes nærmere og det beregnes et nøyaktig støynivå ut i fra lokale forutsetninger. Kostnadene dekkes vha. midler fra lokal samarbeidsavtale. Samtidig vil eiendommer i nordre del av Roald Amundsens gate følges opp. Forurensningsforskriften følges opp med gjennomføring av registreringer og kartlegging av utendørs støynivå fra egne anlegg innen Støy fra veg, jernbane, flyplasser, industri og havn skal kartlegges og antall personer, boliger, skoler og sykehus som berøres av støy skal registreres innefor hver støysone med 5dB intervaller.

42 40 Sunn by rapport 3.5 Elektriske og magnetiske felt Mål: Sandnes kommune skal arbeide for å unngå at det oppstår helsemessige skader som følge av elektriske og magnetiske felt. Aktuelle tiltak: Følge forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt og helse. Legge til rette for og støtte prosjekter for kabler av eks høyspentledninger som går gjennom bebyggelse. Retningslinjene angir følgende minsteavstander: 50 kv og 132 kv - 15 m horisontal avstand til bygning 300 kv og 420 kv - 20 m horisontal avstand til bygning Retningslinjer for bygg og områder hvor barn oppholder seg: Ved nyetablering av bygg, nye høyspentanlegg, eller ved opprustning av slike, bør det unngås at bygg får magnetfelt over 0,4 mikrotesla. Noe høyere feltstyrke kan i enkelttilfeller aksepteres dersom konsekvensene ved feltreduserende tiltak blir urimelig store. Dersom felteksponeringen blir høyere enn 0,4 mikrotesla skal det gjennomføres utredningsprogram. Rapport og program: Forvaltningsstrategien legges til grunn ved utarbeidelse og behandling av reguleringsog bebyggelsesplaner. Utredningsprogrammet skal vedlegges saksfremlegget for gjeldende utbyggingsområde, byggesak eller anleggsgodkjenning. Kommunen skal informere innbyggere, byggherrer og andre interesserte om sammenhengen mellom elektromagnetiske felt og helse. I utkast til revidert miljøplan er det foreslått å endre strategien for elektromagnetiske felt og slik at den blir lik for alle. I utkast til revidert miljøplan er det formulert en egen føre-var strategi for stråling fra mobilmaster og trådløse nettverk.. Lyse arbeider med å legge jordkabel fra Tronsholen til Sandved. Det er satt i gang arbeid for å undersøke mulighetene for at også høyspentlinjen på strekningen fra Sandved til Asheim kan legges i jordkabel.

43 Sunn by rapport Avfall Mål: Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse med prioritering i nevnte rekkefølge. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av avfallet. Rapport 2010: Fortsatt fokus på utskiftning av renovasjonsbeholdere samt etablering av nedgravde løsninger. Startet arbeidet med etablering av 2 stk nedgravde avfallsanlegg for hytterenovasjon på Hogstad og Sloglongtjørn. Disse vil bli tatt i bruk våren Ny innkjøpsavtale for nedgravde beholdere sammen med nabokommuner på Jæren. Deler av de nye beholderne blir nå produsert og montert lokalt. Deltatt i interkommunal arbeidsgruppe for etablering av sentralt avfallssorteringsanlegg Innført system for elektronisk avviksregistrering og håndtering. Utarbeidet sorteringsguide til alle abonnenter tilknyttet nedgravde avfallsbeholdere. Innsamling av hageavfall ble gjennomført i uke 17, 18 og 19. Gjennomført Aksjon Avfall med fokus på avfall på avveier ble gjennomført om våren. Hovedplan Avfall ble revidert Oppgardering av inngangspartiet til Varatun med ny parkeringsplass ble ferdigstilt. Utslippstillatelsen for Varatun avfallsplass ble fulgt opp. Behandlet renovasjonstekniske planer og gitt uttalelser til reguleringsplaner. Behandlet avfalls- og miljøsaneringsbeskrivelser.

44 42 Sunn by rapport Program 2011: Arbeide for at nytt måltall for materialgjennvinning i regionen på 75% skal nås. Fortsatt aktivt tilby nedgravde løsninger der slike løsninger er egnet. Etablere nye nedgravde hytterenovasjonsstasjoner ved Tengesdalsvannet, Bersagel, Vier/ Eltervåg og Hommersåk. Igangsette reduksjon av vanlige stasjoner for hytterenovasjon etter hvert som områder bygges ut med nedgravde løsninger. Gjennomføre hageavfallsinnsamling vår og høst. Gjennomføre Aksjon Avfall der vi inviterer skoler, barnehager og andre resultatenheter til å bidra om våren. Lage en brosjyre til fulldistribusjon til alle husstander, med oversikt over sortering av ulike typer avfall. Videreføre og bygge ut ordningen med elektronisk henteregistrering (RFID). Gjennomføre tilsyn med fokus på avfall og miljøsanering i enkelte byggesaker Føre tilsyn med næringsavfall. Revidere Avfallsforskrift for Sandnes kommune. Innføre varsling i forkant av innsamling av farlig avfall for å få inn større mengder. Fortsatt delta aktivt i beslutningsprosessen om etablering av sentralt sorteringsanlegg. Planlegge henteordning for plast, slik at den kan komme raskt i gang dersom det ikke blir bygd et sentralt sorteringsanlegg for restavfall. Følge opp utslippstillatelsen og etterbruksplanen for Varatun avfallsplass. Etablere samarbeid med næringslivet for å få i stand bedre avfalls- og renholdsrutiner i Sandnes sentrum. Beredskap mot ulovlig avfallsdeponering Kommunen skal gi pålegg om fjerning og opprydding av ulovlig deponert avfall som er forurensende eller skjemmende. Så snart tilløp til avfallsdeponering blir oppdaget, skal kommunen gi stoppordre og pålegg om opprydding. 3.7 Energi og utslipp av klimagasser Framtidens byer Sandnes deltar sammen med 12 andre byer i Framtidens byer byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø. Fire departementer, KS og de tre største arbeidslivsorganisasjonene deltar også. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet.Det er inngått intensjonsavtaler mellom staten og byene, og mellom staten og næringslivet. Sandnes har utarbeidet handlingsprogram for Framtidens byer i samarbeid med Stavanger (vedtatt av bystyret mars 2009). I 2010 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for energi og klima for Sandnes (vedtatt november 2010). Denne planen konkretiserer arbeidet med Framtidens byer i Sandnes, og den er også tilpasset mål og tiltak i Regionalplan for energi og klima som også ble vedtatt i Jf. viktige dokumenter. Arbeidet er forankret i gjeldende kommuneplan og miljøplan. I forslag til ny kommuneplan og miljøplan er energi, klima og Framtidens byer innarbeidet som nasjonale føringer for den kommunale planleggingen. Mål: Redusere bruken av ikke fornybar energi og klimautslippene med 20 % innen 2020.

45 Sunn by rapport 43 Rapport og program: Handlingsplan for energi og klima vedtatt i november Forslag til ny energi- og klimastrategi er innarbeidet i forslag til revidert miljøplan, som ventes vedtatt september Fylkesmannen i Rogaland, Miljøverndepartementet og Sandnes kommune vil i 2011 forsøke å etablere et pilotprosjekt som kan synliggjøre kostnadene med å utvikle Sandnes øst som et grønt utbyggingsområde (Jf. Masterplan Sandnes øst). Prosjektet kan senere være et grunnlag for regionalt og statlig samarbeid. PIME s er et EU-prosjekt som skal demonstrere framtidsrettede energiløsninger i et avgrenset område på Dale. Energiløsningene gjelder eksisterende og nye bygg og bruk av ulike stedlige fornybare energikilder. (vann-, sol-, vind-, bio-energi). Sandnes indre havn legger målene for Framtidens byer til grunn for plan- og utviklingsarbeidet. Det må i 2011 tas stilling til om Sandnes ønsker å utvikle Sandnes indre havn som et pilotprosjekt i Framtidens byer. Bybane er en forutsetning for utvikling av Sandnes øst, planarbeid pågår. Sykkelstamveg er viktig tiltak for økt sykling til og fra jobb, planarbeid pågår. Det er ansatt en egen energirådgiver som skal bidra til energi- og klimariktig drift av eksisterende bygningsmasse og at nye bygg tilfredsstiller målene som er definert i handlingsplanen for energi- og klima. Alle kommunale bygg skal energimerkes. Kommunen skal ta i bruk et energimerkingssystem. Sandnes sykehus skal rehabiliteres til energikarakter B. Det er igangsatt bygging av passivhus i Rossåsen (ferdigstilles høsten 2011) og det planlegges bygging av passivhus i Sørbø-Hove. Det skal i 2011 legges til rette for videomøter i Sandnes rådhus for blant annet å redusere antall arbeidsreiser og klimautslipp i forbindelse med slike. Det er vedtatt at alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen Se om dette i kapitlet om miljøsertifisering. Sandnes kommune vil fortsette som Øko kommune og Fair trade kommune Klima ROS og Klima GIS-prosjektene er ferdigstilt i 2010/2011. Klima ROS vil danne grunnlag for beredskap i forhold til klimaendringer, mens Klima GIS er et verktøy som kan benyttes for å synliggjøre konsekvensene av klimaendringer for eksempel i arealsaker. Kommunen har i 2011 inngått et samarbeid med Grønn hverdag for å forbedre informasjonen og samarbeidet mellom kommunen og innbyggerne/næringslivet. Det vil blant annet bli arrangert frokostmøter (det første i mars 2011) med fokus på ulike temaer relatert til Framtidens byer. Kommunen vil i 2011 samarbeide med Framtidens byer sentralt, Sandnes sentrum og Stavanger kommune for å gjennomføre en konferanse Hallo Framtid Framtidens byer med framtidsrettet samarbeid mellom byene og lokalt næringsliv som hovedtema. Det skal innen mai 2011 utarbeides en egen rapport om Framtidens byer. I 2011 vil Sandnes og Stavanger starte arbeidet med å revidere handlingsprogrammet for Framtidens byer med sikte på ferdigstillelse i løpet av første halvår 2012.

46 44 Sunn by rapport 4.0 Opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet 4.1 Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Sandnesmarkå er et stort og sammenhengende område rundt byen med grenser som skal sikre at områdene ikke blir utbygd. Mål: Befolkningen i Sandnes by, de bynære områdene, og tettstedene, skal ha muligheter for opplevelse, rekreasjon og fysisk aktivitet i store sammenhengende grøntområder, samtidig som landbruket, kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet i disse områdene ivaretas på en bærekraftig måte. Rapport 2010: Søknad om RUP-midler til utvikling av en partnerskapsmodell for Alsvik natursenter i samarbeid med Jæren friluftsråd og Stavanger turistforening ble ikke innvilget. Det har derfor ikke vært midler til å gå videre med dette samarbeidet. Det årlige 10 turmål i Melshei-området er gjennomført. Statskog har igjen bidratt med premier. Spillemiddelsøknad til turvei med lys Kubbetjønn Gramstad ble fornyet. Partnerskapsprosjektet turveiprosjektet Sandnes Vest pågår. Turvei i Oslikroken videreføres. Rideprosjekt i Vagleskogen er fullført. Bro over Figgjoelva, Gamle Orstad bro. Prosjektet videreføres. Lysløype i Gramstadsområdet i samarbeide med Stavanger turistforening er åpnet. Jubileumstoppturer i samarbeid med Stavanger turistforening er gjennomført lykter i samarbeid med Stavanger turistforening er gjennomført. Det er opprettet et samarbeid mellom Sandnes røde kors hjelpekorps, Sandnes IL og Sandnes kommune om oppkjøring av skiløyper i Melshei og på Bråsteinsvatnet.

47 Sunn by rapport 45 Program 2011 Gjennomføre årlig 10-topptur i Melshei i samarbeid med Statskog og Frisk i friluft Starte opp del 1 av arbeidene med turvei med lys Kubbetjønn Gramstad Partnerskapsprosjektet for turveier Sandnes vest, avklare videre drift Gamle Orstad bro- innhente tilbud på prosjektering forutsatt finansiering Samarbeidsprosjekt med Stavanger turistforening og Stavanger aftenblad om minnetur I Frantz fotspor Samarbeid med STF om å ta i bruk nasjonal merkestandard for turstier på Gramstad Foreta telling av besøkende i ulike friluftsområder 4.2 Friluftstiltak i nærmiljøet I kommuneplanen og miljøplanen er det innarbeidet areal og avstandsnormer for friområder: 500 m som største avstand fra bolig til nære friområder 20 da som minste størrelse på nære friområder 3 km som minste lengde på overordnet turvei Dette vil være en viktig strategi i arbeidet for å gi alle i Sandnes gode og likeverdige muligheter til fysisk aktivitet og en aktiv livsstil. Friluftstiltak i nærmiljøet Rapport 2010: Sandvolleyballbane på Gåshaugen er ikke ferdigstilt. Skal ferdigstilles i første halvår 2011 Opparbeidelse av turvei på Ulsneset er utført. Riska Lions og Kyrkjevollen skole har bevilget midler til å sette opp gapahuk og et grillanlegg i området. Folkehelsemidler har gitt tilskuddsmidler til skilt og infotavle samt tilrettelegging for alle i gapahuken. Det er startet opp et samarbeid mellom Time, Klepp og Sandnes om Turveiprosjekt fra Skjæveland til Figgjo. Det er sendt forespørsel til Jernbaneverket om midlertidig bruk av Ålgårdsbanen. Det er utarbeidet en rapport om turvei på denne strekningen som er grunnlag for arbeidet.

48 46 Sunn by rapport Program 2011: Ferdigstille nærmiljøanlegg på Gåshaugen. Ferdigstille prosjekt med tur- og bydelskart for tettbygde strøk. Videreutvikle turområdet på Ulsneset blant annet med gapahuk, informasjonstavle og utbedring av eksisterende sti. Utarbeide plan for Gamlaverket park- og aktivitetsområde. Bygge p-plass ved Tronsholen for turområdet ved Stokkelandsvatnet. Oppfølging av reguleringsarbeid med bystrand i Luravika. Ferdigstille planetsti i Sandvedparken. Kommunen har søkt om tilskudd til nærmiljø- og friluftsprosjekter : Det ble søkt om kr mill fra Spillemidler frilufts- og nærmiljøtiltak. Det ble innvilget kr 0,08 mill. Sandnes kommune i samarbeid med Sola, Randaberg og Stavanger søkte fylkeskommunen om midler til Frisk i friluft -prosjektene. Sandnes kommune fikk innvilget kr til 10 turmål i Melshei-området. Det ble søkt om restmidler fra tilskudd til folkehelseprosjekter. Det ble innvilget kr Grønne undervisningsområder Mål: Alle skoler og barnehager skal ha mulighet til opplevelse, aktiviteter og læring i naturområder i sitt nærmiljø. Svært viktige undervisningsområder skal bevares, og viktige undervisningsområder bør bevares. Naturområderegistreringen skal medvirke til at viktige undervisningsområder ikke blir bygd ned eller ødelegges på annen måte. Rapport og program: Undervisningshefte for naturtypen ferskvann, våtmark og myr ble ferdigstilt i Utarbeide undervisningshefte for barskog og edellauvskog i 2011.

49 Sunn by rapport 47 Vedlegg Seldalsvatnet 2009 Seldalsvatnet 2009 Klorofyll-a (µg /l) Total fosfor (µg P/l) Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver 0 apr mai jun jul aug sep okt nov 0 apr mai jun jul aug sep okt nov Klorofyll-a (µg /l) Dybingen Total fosfor (µg P/l) Dybingen Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver Klorofyll-a (µg /l) Kyllesvatnet 47 Total fosfor (µg P/l) Kyllesvatnet Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver Lutsivatnet Lutsivatnet Klorofyll-a (µg /l) Total fosfor (µg P/l) Blå markering: Utløpsbekk Andre: Innsjøprøver Tilstandsklasser Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god To måleresultater Maksimum Middelverdi Minimum Utdrag fra rapport IRIS-2010/050