SUNN. Sandnes Sunn by Rapport program Sandnes - i sentrum for framtiden

Transkript

1 SUNN Sandnes Sunn by Rapport program 2010 Sandnes - i sentrum for framtiden

2 Sunn by rapport 1 Helsefremmende arbeid 1.0 Innledning Visjon hovedmål organisasjon WHO-nettverket av sunne byer Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Levekår i Sandnes Statistisk sentralbyrå sin levekårsstatistikk Norgesprofilen for Sandnes Strategier prosjekter og partnerskap Godt bymiljø og sunn byplanlegging Sunn byplanlegging Helse- og miljøkonsekvenser Trafikksikkerhet Miljøsertifisering Sunn oppvekst, sunn aldring og støttende miljøer Barn og unges Bystyre - BUBS Ung Agenda SLT og Politiråd Frivillighetssentralen Flerkulturelt aktivitet Sunn livsstil og fysisk aktivitet Aktive Sandnes Idrettsrådet i Sandnes Partnerskap for folkehelse Sykkelbyen Frisk i friluft Interkommunale prosjekter Internasjonalt samarbeid Demokratiprosjektet i Kroatia og Bosnia Hercegovina MIC-prosjektet Sandnes-Tulear Miljøvern 1.1 Miljøplan for Sandnes Naturgrunnlag og biologisk mangfold Landskap, geologi og bonitet Biologisk mangfold Forvaltning av sand og grus Innsjøer og vassdrag Vilt- og fiskeforvaltning Vannforsyning Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern Miljøkvalitet i jord, vann og lust Radon Forurenset grunn Miljøkvalitet i vann Forurensing fra trafikk Støy Elektriske og magnetiske felt Avfall Energi og utslipp av klimagasser Opplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Friluftstiltak i nærmiljøet Grønne undervisningslunger...53 Vedlegg...55 Foto: John Sirevåg (framside m/flere), Elisabeth Tønnesen, Anne Lise Norheim, Egil Øivind Ovesen, Hans Ivar Sømme og Hilde Uberg.

3 2 Sunn by rapport

4 Sunn by rapport 3 Forord Uberørt natur, rent vann, ren luft, fravær av støy og gode muligheter for rekreasjon og fysisk aktivitet pluss jevnt over gode levekår (arbeid, bolig, kulturtilbud, tilgang til nødvendige helsetjenester), kombinert med en sunn livsstil gir de beste mulighetene for trivsel og god helse. Sandnes kommune har gjennom sitt medlemskap i WHO sitt nettverk av sunne byer forpliktet seg til å prioritere og legge til rette for helse for alle etter en slik helhetlig tilnærming. I 2009 ble Sandnes godkjent som medlem i WHO-nettverket fram til Satsingsområdene i denne fasen er sunt bymiljø, sunn livsstil og omsorgsfulle miljøer. I arbeidet med å revidere kommuneplanen er det bestemt at disse temaene skal innarbeides i den reviderte planen med egne mål, strategier og tiltak. Kunnskap om miljøtilstand og innbyggernes levekår er viktige grunnlag for å planlegge og iverksette målrettede tiltak. Det er derfor naturlig at Sunn by-rapporten har med informasjon om slike forhold. Det er likevel klart at kommunen trenger en mer helhetlig tilstandsrapport for helse- og miljøtilstanden i Sandnes. Dette er en oppgave som bør gis høyere prioritet i årene som kommer. Som medlem i Framtidens byer stilles Sandnes over for store utfordringer. Målsettingene om redusert energibruk og redusert klimautslipp vil kreve konsekvent oppfølging av overordnede planer innen areal- og transport, stasjonær energibruk og innen forbruk og avfall. Allerede nå må kommunen vurdere å iverksette tiltak i forhold til forventede klimaendringer. Sunn by rapport 2009 program 2010 gir en samlet oversikt over det helsefremmende og det miljøfremmende arbeidet i kommunen. Godt samspill med innbyggerne, næringslivet og frivillige er en forutsetning for arbeidet. Dette kommer blant annet til uttrykk i arbeidet med partnerskap for folkehelse, gjennom Frivillighetssentralen og gjennom arbeidet med å miljøsertifisere offentlige og private virksomheter. Rapporten er utarbeidet av sunn by gruppa i administrasjonen. Denne gruppa har medlemmer fra alle tjenesteområdene og fungerer også som prosjektgruppe for arbeidet med å revidere kommuneplanens dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø, og miljøplanen. Rapporten er trykket i kommunens hustrykkeri. Sandnes 19. april 2010 Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Hans Ivar Sømme Leder Sunn by/miljøvernsjef

5 4 Sunn by rapport

6 Sunn by rapport Innledning Kommuneplan for Sandnes er det overordnede plangrunnlaget for Sunn byarbeidet. Rapporten og programmet er relatert til kommuneplanens visjon, hovedmål og dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø for alle. 1.1 Visjon - hovedmål - organisasjon Visjon: Sandnes i sentrum for framtiden, romslig, modig og sunn. Hovedmål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Formannskapet er Sunn by-utvalg og miljøvernutvalg Sunn by styret: Ordfører, Norunn Østråt Koksvik Formannskapet, Kåre Hauge Næringslivet, Finn Egil Sørbø Organisasjoner og lag, Øyvind Røberg Rådmannen, Hans Kjetil Aas Sunn by stabsavdeling: Sunn by-avdelingen hos rådmannen består av tre stillinger pluss leder for Frivillighetssentralen og SLT-koordinator. Avdelingen leder Sunn by-arbeidet i kommunen. Budsjett 2010 Sunn by inkl. SLT 2,805 mill. kroner. Budsjett 2010 Frivillighetssentralen 0,535 mill. kroner Sunn by gruppa: Den tverrsektorielle Sunn by-gruppa samordner Sunn by-arbeidet i organisasjonen. Gruppa har medlemmer fra alle fire tjenesteområdene.

7 6 Sunn by rapport 1.2 WHO-nettverket av sunne byer Sandnes søkte i 2009 om fortsatt deltakelse i WHO-nettverket av sunne byer i fase V fra Medlemskapet innebærer blant annet følgende for Sandnes kommune: 23 September 2009 Politisk forpliktelse WHO Healthy Cities Network Phase V ( ) in the WHO European Region (Designated and Applicants) Østfold Helse og miljø som overordnede verdier for Helsingborg Stockholm Sandnes Copenhagen Kuopio kommunens arbeid 90 Cities Turku 29 designated Glasgow Horsens Cherepovets Intersektoriell styringsgruppe Pärnu Cheboksary Jurmala Novocheboksarsk Galway Brighton Poznan Dimitrovgrad En egen organisasjon med tilstrekkelige Limerick Lodz Izhevsk Dresden Manchester BLR Sheffield Brussels ressurser. Stoke-on-Trent Dunkerque Györ Liège Pecs Rennes Stavropol Nancy SVN Celje Golcük Zagreb Støtte og deltakelse fra næringsliv og Kadiköy Yalova Trabzon City Vitoria-Gasteiz Rijeka Salamanca Turin Eskisehir/Tepebasi Milan Çankaya frivillige organisasjoner. Bologna Udine Istanbul I fase V vil det europeiske nettverket prioritere med følgende hovedtemaer: Støttende og omsorgsfulle miljøer Sunn livsstil Godt bymiljø og helse- og miljøfremmende bydesign Temaene innarbeides i forslag til ny Kommuneplan for Sandnes. Som medlem i Det europeiske WHO-nettverket av sunne byer betaler byer i Vest Europa en kontingent på 5000,- US dollar, og byer fra tidligere Øst Europa betaler 3000,- US dollar. I 2009 ble årsmøtet for nettverket holdt i Viana do Castelo i Portugal. Fra Sandnes deltok ordfører, leder utvalg for helse- og sosiale saker, kommunaldirektør for kultur og byutvikling og leder for Sunn by. Møtet var det første i fase V og programmet hadde fokus på arbeidet med de tre hovedtemaene i denne fasen. I 2010 arrangeres årsmøtet for WHO-nettverket i Sandnes juni (Jf bystyresak 21/10 og Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner fikk i 2009 ny daglig leder etter at Richard Brattlie gikk over i annen stilling. Ny leder er Kathrine Krüger Østbøll. Nettverket består av i alt 14 kommuner og tre fylkeskommuner. Ordfører Guri Ingebrigtsen fra Vestvågøy er styreleder, og ordfører i Sandnes er nestleder. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingenter fra medlemmene og ved støtte fra staten. Medlemskontingenten for Sandnes er kr ,-. Årsmøtet for nettverket ble arrangert i Østfold i november. Fra Sandnes deltok varaordfører og to representanter for Sunn by (Jf Montijo Seixal Leganés San Fernando de Henares Barcelona Sant Andreau de la Barca Padua Athens Avanos 61 applicants/ LOI

8 Sunn by rapport Levekår i Sandnes 2.1 Statistisk Sentralbyrå sin levekårsstatistikk Statistisk sentralbyrå (SSB) har fram til 2008 ført statistikk over levekår i norske kommuner. Sammenlignet med andre storbyer har Sandnes de siste ti årene kommet best ut på denne statistikken. F.o.m blir årsindeks for levekår og delindekser for enkeltindikatorene ikke lenger publisert pga metodiske svakheter. Allerede publiserte tall gir likevel nyttig informasjon særlig om utviklingen i kommunen over tid. Figur 2 SSB sin levekårsindeks. Forskjeller i levekår internt i Sandnes.(Skala 1-6, der 6 er dårligst) Kommune/Distrikt Indeks Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attføringspenger Arbeidsledighet Overgangstønad Lav utdanning Hele Sandnes 4,0 3, Distrikt 1 3,8 3, Distrikt 2 3,2 2, Distrikt 3 5,3 4, *) Distrikt 1; Sentrum dekker bydelene Lura, Trones, Stangeland, Soma og Sentrum Distrikt 2; Sør dekker bydelene Ganddal, Austrått, Figgjo, Malmheim, Sandved Distrikt 3; Øst dekker bydelene Hana, Riska, Sviland, Høle, Vatne, Aspervika/Dale Se under 2.2 om tiltak i 2010

9 8 Sunn by rapport 2.2 Norgesprofilen for Sandnes HEPRO-undersøkelsen ble gjennomført i regi av det norske nettverket av helse- og miljøkommuner. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert samlet som Norgesprofilen En tilsvarende undersøkelse resulterte i Norgesprofilen Grunnskole Høyere utdannelse God selvopplevd helse (i prosent) MENN 76 % 87 % KVINNER 72 % 86 % Fysisk aktiv i fritiden ( i prosent) Kommentar: Andel med god selvopplevd helse øker med utdannelsesnivå. Kommentar: Grunnskole Høyere utdannelse MENN 70 % 82 % KVINNER 67 % 82 % Andel som er fysisk aktiv i fritiden øker med utdannelsesnivå. Kosthold/daglig inntak av grønnsaker (i prosent) Kommentar: Grunnskole Høyere utdannelse MENN 16 % 23 % KVINNER 25 % 40 % Daglig inntak av grønnsaker øker med utdannelsesnivå. Grunnskole Høyere utdannelse Grunnskole Høyere utdannelse Daglig røyking (i prosent) MENN 25 % 11 % Hyppig høyt alkoholinntak MENN 29 % 33 % KVINNER 23 % 9 % KVINNER 10 % 14 % Opplevd psykisk helse; Tegn til angst depresjon Kommentar: Andel daglig røyking faller med økt utdannelsesnivå Kommentar: Hyppig høyt alkoholinntak skiller seg negativt ut; Inntaket øker med utdannelsesnivå. Kommentar: Grunnskole Høyere utdannelse MENN 18 % 10 % KVINNER 20 % 13 % Tegn til angst depresjon rapporteres høyest hos de med lavt utdannelsesnivå. Innbyggerne i de tre distriktene har gitt informasjon om miljøforhold, levekår og livsstil. Undersøkelsen bekrefter forskjellene mellom distriktene fra SSB sin levekårsindeks (Jf 2.1). Tiltak i 2010 I arbeidet med å revidere kommuneplanen vil det bli foreslått mål, strategier og tiltak som kan bidra til å redusere ulikhetene mellom distriktene. Kommunen skal utarbeide en egen helseprofil for Sandnes. Dette er en forpliktelse Sandnes har som Sunn by. Helseprofilen skal følge anbefalinger som WHO har utarbeidet og som omfatter samfunnsforhold og miljø, levekår og livsstilfaktorer (Jf figuren på side 16 i Kommuneplan for Sandnes ).

10 Sunn by rapport Strategier - prosjekter og partnerskap 3.1 Godt bymiljø og sunn byplanlegging Sunn byplanlegging Sunn byplanlegging betyr å planlegge for folk. Byen er ikke bare bygninger, gater, og åpne plasser, men en levende organisme hvis sunnhet er nært knyttet til befolkningens sunnhet. Sunn byplanlegging fokuserer på den positive effekten god byplanlegging kan ha for helse, trivsel og miljø. Mål for sunn byplanlegging: Vektlegge helse og miljø i planleggingen og på den måten bidra til bærekraftig utvikling og gode og likeverdige livsvilkår for alle. Rapport og program: Benytte Kommuneplanens og Miljøplanens strategier og verktøy for sunn byplanlegging. Dette skjer bl.a. gjennom aktiv bruk av kommuneplan og miljøplan i byplanleggingen. Sunn byplanlegging har vært benyttet som prinsipp i arbeidet med Masterplan for Sandnes øst Helse og miljøkonsekvenser Helse- og miljøkonsekvensene er de samlede effektene som politikk, strategier, programmer eller prosjekter, har for helse, trivsel og miljø i en befolkning eller i et område. Hensikten er å vurdere konsekvensene av et konkret forslag, og informere administrativ og politisk ledelse slik at disse får best mulig beslutningsgrunnlag. Mål: Integrere verktøyet for vurdering av konsekvenser for helse, trivsel og miljø (helse- og miljøsjekklista) som et systematisk rammeverk som gjør det mulig for beslutningstakere å ta hensyn til helse, trivsel og miljø i utviklingen av politikk, programmer og prosjekter. Rapport og program: Helse- og miljøsjekklista i miljøplanen benyttes fast i arealplanlegging og ifm andre større tiltak (byggesaker, nydyrking, utfylling og masseuttak).

11 10 Sunn by rapport Trafikksikkerhet Aktiviteter 2009: Gjennomført sykkelopplæring på skolen i samarbeid med Sandnes sykkelklubb se 3.4 Sykkelbyen Sandnes Gjennomført ulike fysiske trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene og/eller på riks-, fylkes- og kommunale veier. Arbeidet foregår i samarbeid med Statens vegvesen og ved hjelp av aksjon skolevei, lokal samarbeidspakke og regionale tiltak. I løpet av 2009 har kommunalteknikk gjennomført trafikksikkerhetstiltak vha. statlige trafikksikkerhetsmidler på følgende steder: Fortau langs Tronesveien 100 m fortau i Skytebaneveien Fortau og fartsdempende tiltak i Sleireveien Utarbeidet trafikkplan for Roald Amundsens gate Lokal samarbeidspakke: G/s-vei langs Fv 241 Heigreveien til Malmheim ferdig Regionale midler: G/s-vei langs Fv 325 Jærveien fra Sannerud til u.gang v/skole ferdig (i regi av Statens vegvesen) Kollektiv- og sykkelfelt langs Fv 334 Hanaveien og Gravarsveien NF. Havnegata - ferdig (i regi av Statens vegvesen) Forbikjøringslomme ved kryss Rv 509 Sandnesveien x Fv 328 Somaveien opparbeidet i regi av Statens vegvesen

12 Sunn by rapport 11 Oppgaver 2010: Starte opp arbeid med revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan Vurdere behovet for nytt trafikksikkerhetsseminar. Gjennomføre mørkekontroll av syklister i samarbeid med Statens vegvesen og politiet. Dette er en vennligsinnet kontroll av skoleelevers bruk av lys og refleks på vei til skolen. Videreføre sykkelopplæring på skolen i samarbeid med Sandnes sykkelklubb se 3.4 Sykkelbyen Sandnes. Gjennomføre ulike fysiske trafikksikkerhetstiltak langs skoleveiene og/eller på riks-, fylkes- og kommunale veier. Arbeidet foregår i samarbeid med Statens vegvesen og ved hjelp av aksjon skolevei, lokal samarbeidspakke og regionale tiltak. Revisjon av prioriteringsliste for regionale trafikksikkerhetstiltak (sekkeposttiltak i Jæren pakke 2) I forbindelse med statlige trafikksikkerhetsmidler vil det gjennomføres tiltak på følgende steder i løpet av 2010: Fortau og fartsdempende tiltak i Jønningsheiveien Fortau langs Øygardsveien (nordre side) Utbedringstiltak langs Fv 332 Skippergata og Fv 325 Jærveien Opparbeidelse av fortau langs Gamle Somavei, ytre del Statens vegvesen vil opparbeide svakt opphøyde gangfelt i Fv 332 Gravarsveien v/ Maxi I forbindelse med revisjon av prioriteringslisten for lokal samarbeidspakke er følgende gang- og sykkelveiprosjekter prioritert i perioden : Fv 328 Somaveien Status: Planarbeid pågår Fv 322 Asheimveien Status: Planarbeid pågår Fv 320 Killinglandveien Status: Planarbeid pågår Fv 327 Årsvollveien vurderes ferdigstilles i en etappe. Vurdert planlagt og gjennomført som kombianlegg med ny V/A-ledning. Bredbånd anlegges i samme trase. Status: Planarbeid pågår Fv 316 Noredalen (Skjelbreidalen)

13 12 Sunn by rapport Miljøsertifisering Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning, hovedsakelig for små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Kommunale sertifisører sertifiserer virksomhetene. Hensikten med Miljøfyrtårn er at virksomhetene skal løfte seg betydelig innen miljøtemaene innkjøp, energi, avfall, transport og utslipp, samt gjøre en solid innsats for å forbedre arbeidsmiljøet. Miljøfyrtårn er miljøledelse. Gode miljørutiner integreres i virksomhetenes helse-miljø og sikkerhetssystemer (HMS). Pr har 2118 virksomheter på landsbasis gyldig Miljøfyrtårnsertifisering. I Sandnes er det pr sertifiserte virksomheter og Sandnes er 8. beste kommunene i landet (54 pr. dags dato). Mål: Å heve miljøstandarden i så mange offentlige og private virksomheter som mulig. Mål for 2009: Sertifisering av 20 nye virksomheter Være blant de 5 beste i landet. Aktiviteter i 2009 Av de 54 virksomhetene (42 i fjor) i Sandnes som er sertifisert, er 26 innenfor offentlig sektor og 28 innenfor privat sektor. Siste året har det vært følgende aktivitet: 5 nye barnehager er sertifisert, derav 2 private 2 Princess butikker Bertil O. Steen Rogaland A/S Proclean A/S Scandinavian Fittings & Flanges og Åse bo og aktivitetssenter er resertifisert I tillegg har sertifisører fra Sandnes kommune gjennomført sertifisering/resertifisering av 4 virksomheter i nabokommuner. Representanter for Sandnes har deltatt på Samling i Miljøverndepartementet om Miljøfyrtårnsertifisering og Framtidens Byer. På generalforsamlingen til Sandnes Sentrum A/S deltok vi med informasjon om miljøfyrtårn. Stavanger og Sandnes har avtale om å bytte sertifisører når det gjelder sertifisering av kommunale virksomheter. Det er effektivt og kostnadsbesparende for begge kommunene. Det har vært avholdt frokostmøte om miljøfyrtårn hvor alle sertifiserte virksomhetene i Sandnes ble invitert. Resultater av arbeidet i 2009: 10 nye virksomheter 8. beste kommune

14 Sunn by rapport 13 På landbasis har det vært bort i mot en eksplosjon av nye miljøfyrtårn, men det har ikke tatt helt av i Sandnes. Sandnes kommune tilbyr rask sertifisering uten gebyr, dekker kostnader for sertifikater, har dekket etableringsgebyr for virksomhetene og er behjelpelig med informasjon. Så er det opp til virksomhetene selv å benytte seg av dette tilbudet. Mål for 2010 I neste årsrapport skal vi ha nådd 70 miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter. Vi skal fremdeles være blant de 10 beste kommunene i landet. Oppgaver i 2010 Arbeide aktivt for å få flere kommunale og private virksomheter miljøsertifisert. Oppstart av sertifisering av Sandnes Rådhus. Sertifisering av WHO sin nettverkskonferanse i Sandnes. Resertifisering av 10 virksomheter. Arrangere samling for miljøfyrtårn bedriftene i Sandnes

15 14 Sunn by rapport 3.2 Sunn oppvekst, sunn aldring og støttende miljøer Sandnes har en ung befolkning der ca 30% er yngre enn 19 år. Dette gir kommunen særlige utfordringer innen byutvikling og tjenesteyting. På grunn av bedre levekår, økonomisk utvikling og store medisinske fremskritt, vokser befolkningen over 60 år fortere enn andre aldersgrupper. For hvert 5. år øker forventet levealder i Norge med et år. De fleste eldre er friske, uavhengige mennesker med samme behov for god livskvalitet som andre grupper. Mål: Alle barn og unge i Sandnes skal ha gode og likeverdige oppvekstvilkår. Eldre i Sandnes skal ha muligheter til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Rapport og program: Det skal utarbeides en egen helseprofil for Sandnes der de eldre skal gis særlig oppmerksomhet. Helseprofilen for Sandnes skal utarbeides etter retningslinjer gitt av WHO. Norgesprofilen 2007 og SSB sin levekårsstatistikk vil inngå som grunnlag for helseprofilen Barn og unges bystyre - BUBS Mål: BUBS skal bidra til et sterkere lokaldemokrati i Sandnes bl.a. gjennom drøfting og innspill til kommunens styrende organer i aktuelle saker og utviklingsspørsmål. Det forutsettes at anbefalinger og vedtak fra BUBS legges til grunn for kommunens øvrige arbeid med by- og tjenesteutvikling. Aktiviteter 2009: BUBS 2009 ble gjennomført den 12.november. Representantene bevilget kroner til antibac maskiner på fire skoler, samt kr til mindre tiltak i 29 skoler. Barnas fond ble gitt til Fadderbarnas Framtid til hjelp for HIV-smittede barn i India. Under Åpen Post kom det fram flere spørsmål og meningsytringer. Disse er referert i egen protokoll. Sandnes Ungdomsråd har hatt representanter fra 10 av i alt 16 skoler i Sandnes. Det ble arrangert Ungdomspoltisk seminar der ungdommene plukket ut tre hjertesaker som ungdommene ville jobbe videre med. Unghdomsrådet skal uttales seg om saker som berører barn og unge i kommunen. Aktiviteter i 2010: BUBS 2010 skal ha fokus på Sandnes i framtiden Sandnes Følge opp vedtak i BUBS Gjennomføre ungdomspolitisk seminar. BUBS som høringsorgan til revidering av kommuneplanen Gjennomføring av Barnas By 2160 materialisering av barn og unges innspill om hvordan de vil Sandnes by skal bli.

16 Sunn by rapport Ung Agenda 21(UA 21) Stifterne er Sandnes, Stavanger, Sola, Gjesdal kommuner, Rogaland fylkeskommune, Lyse Energi, IVAR, Statoil og stiftelsen ENS. Ung Agenda 21 er en videreføring av Barnas ENS som ble opprettet etter at ENS ble lagt på is. Mål: Stiftelsen Ung Agenda 21 har som mål å skape arenaer der barn kan gi uttrykk for synspunkter og tanker om natur, miljø og utvikling, og der de blir tatt på alvor av voksne som har makt i samfunnet. I 2010 skal UA arrangere stor konferanse i Sandnes. Konferansen er en del av 2160 programmet og blir støttet av Sandnes kommune SLT og Politiråd Formål og virkeområder Politirådet og SLT-arbeidet er et samarbeid mellom kommune og politi for å fremme trygghet og forebygge kriminalitet i Sandnes. SLT-arbeidet har barn og unge som målgruppe, mens Politirådet arbeider for alle. I 2009 ble det etablert Politiråd i Sandnes SLT ble vedtatt som en fast virksomhet i 2006 organisert på tre nivåer mellom Sandnes politistasjon og kommunen. Målgruppen er barn og unge i alderen 0-19 år. Handlingsplanen for SLT for perioden er grunnlaget for SLT-arbeidet. Handlingsplanen skal revideres i SLT samordner tiltak/arbeidsinnsats for enkeltbarn og unge, for grupper av barn og unge i faresonen og for alle barn og unge (holdningsskapende arbeid). Gjennomføring av tiltak er et linjeansvar. Organisering Politirådet er også styringsgruppe for SLT: Ordfører Norunn Østråt Koksvik leder Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen Rådmann Tore Sirnes SLT koordinator Tone Haraldseth til juli 2009, Egil Sandgren fra desember 2009.

17 16 Sunn by rapport Arbeidsutvalget Etterforskningssjef Sandnes politistasjon, Magnar Hetland Rådgiver fagstab oppvekst skoler, Anne Olivia Andersen Rådgiver fagstab oppvekst barnehager, Mai Elin Tveit Barnevernsjef, Trygve Apeland/Margrethe Sele Fritidssjef, Tone Strømø Helsestasjonssjef, Irene Asheim Ivesdal SLT koordinator, Egil Sandgren leder Oppvekstgruppene Gruppe 1; Øygard, Høyland og Bogafjell Gruppe 2; Lurahammeren og Giske Gruppe 3; Skeiane og Ganddal Gruppe 4; Riska og Høle Gruppe 5; Sentrum Oppvekstgruppene har representanter fra de samme enheter som deltar arbeidsutvalget. I oppvekstgruppa for sentrum er også Gand videregående skole og mottakskontoret for flyktninger og innvandrere representert. Administrasjon SLT koordinator ble fra mai 2009 utvidet fra halv til hel stilling. Egil Sandgren er SLTkoordinator fra desember Resultatoppnåelse I 2009 ble Politirådet i Sandnes etablert. Stilling som SLT-koordinator ble utvidet til hel stilling fra mai Arbeidet med å revidere handlingsplanen ble påbegynt. I 2010 vil det bli gjennomført en ungdomsundersøkelse i Sandnes. Undersøkelsen er en fortsettelse av tilsvarende tidligere undersøkelser og vil være et grunnlag for blant annet ny Kommuneplan for Sandnes.

18 Sunn by rapport Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen i Sandnes eies av kommunen og har vært i drift siden Sentralen er lokalisert i Eidsvollsgata. 48. Frivillighetssentralen finansieres ved tilskudd fra Staten, i 2009 kr ,-. Netto budsjett i 2010 er kr ,-. Frivillighetssentralen er organisatorisk tilknyttet og underlagt Sunn by. Sentralens styre: Styreleder, Hans Ivar Sømme Rep. for kultur, Brit Nybrodahl Rep. for eldre, Astri Torgersen Rep. for frivillige, Eli Nygård Rep. for frivillige, Herdis Åreskjold Sekretær, Bjarte Bjørnsen Administrasjon: Bjarte Bjørnsen, leder I tillegg arbeider en frivillig ved sentralen fast en dag i uken, vesentlig med formidling og hjelp mellom bruker og frivillig. Mål for frivillighetssentralens arbeid: Skape forutsetninger for at frivillige og brukere i større grad kan hjelpe/få hjelp av hverandre og på den måten å bidra til at hverdagen blir mer positiv, meningsfylt og lettere for flere. Generelt Frivilligsentralen skal stimulere til lokalt forankrede møteplasser og samhandlingsarenaer for frivillig virke og kulturelt mangfold. Sentralen skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og offentlige på lokalt plan. Frivilligsentralen skal ha en universell utforming og være en møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet. Den viktigste oppgaven for sentralen er å formidle hjelp, støtte og fellesskap mellom brukere og enkelte bruker frivillige. Erfaringene viser at grensene mellom bruker og frivillig viskes ut. Det kan like gjerne være den frivillige som brukeren som trenger sosial kontakt og fellesskap. Sentralen samordner dag- og nattravner i sentrum og gir råd og støtte til natteravnene i bydelen. Vanlige oppdrag Oppdragene som meldes inn til sentralen er av ulik karakter, og involverer mennesker i alle aldersgrupper, selv om det er den eldre generasjonen som melder inn flest behov. Det kan være følge til sykehus, lege, tannlege, frisør etc. Det kan også være å følge noen på handletur i Langgata fordi vedkommende ikke våger å gå alene på grunn av angst, eller er for skrøpelig til å kunne gå alene. Andre kan trenge praktisk hjelp i forhold til hus og hage, en turvenn eller en besøksvenn.

19 18 Sunn by rapport Utvikling av aktivitet gjennom grupper og kurs har hatt høy prioritet. Disse tilbudene er alltid initiert av frivillige. De frivillige har ansvaret for opplegg og gjennomføring. Sentralen fungerer som en katalysator, rådgiver og ressurs og tilrettelegger. Seniorsurf Sandnes er et eksempel på en slik gruppeaktivitet. Samarbeidspartnere Frivillighetssentralen samarbeider med ulike institusjoner, og gjør en vesentlig og meningsfylt innsats i forhold til beboere på ulike institusjoner i Sandnes. Bypresten, Sandnes Læringssenter, Dale Mottaksenter, Elixia, ulike avdelinger i kommunen og flere lag og organisasjoner har også vært viktige samarbeidspartnere i Rekruttering Rekruttering av frivillige og dag og natteravner i sentrum er en sentral oppgave for Frivilligsentralen i Sandnes. I bydelene har sentralen påtatt seg en veilederrolle i ravnearbeidet. Frivillighetssentralens aktiviteter og oppgaver i 2009 og 2010 Registrert 143 frivillige og 720 brukere. Det ble utført 1036 dagravn timer og 1295 natteravn timer. Tallene indikerer en økning i frivillige, brukere og ravne-timer fra Satsing på gruppeaktiviteter og kurs. Etablering av blant annet. Sandnes Seniorsurf, treningsgrupper og integreringsaktiviteter. Partnerskap for folkehelse. Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Samarbeid med Sandnes sykleklubb, Dale Mottakssenter for flyktninger, Syklebutikken Spinn, Gand videregående, Kultur, Sandnes læringssenter og Sunn by. Formidle frivillig arbeid av sosial og praktisk karakter mellom frivillige og brukere. Profilere innsatsen til frivillighetssentralen i media og samfunnet generelt. Videreutvikle det gode omdømmet. Utnytte dette som redskap til å utvikle sentralen framover Utvikle frivillig innsats i institusjoner og dermed øke livsinnhold og livskvalitet for pasienter og beboere. Tilby samarbeid med ulike organisasjoner, lag og foreninger. Veiledning av ulike natteravngrupper i hele Sandnes kommune. Rekruttere nye frivillige, samt dag og natteravner, spesielt fredagsravner Være en møteplass for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet Videreutvikle samarbeidet mellom frivillighetssentralene i Rogaland Utvikle prosjekter alene, og i samarbeid med andre frivillige, offentlige eller private aktører som favner større grupper av brukere

20 Sunn by rapport Flerkulturell aktivitet Mål: Bidra til bedre forståelse mellom mennesker med ulike kulturell bakgrunn Økt aktivisering av frivillige og private aktører i det flerkulturelle arbeidet prioriteres høyt Skape flere naturlige, likeverdige møteplasser mellom norsk og annen kultur. Øke minoritetsgruppens deltakelse i lokalsamfunnet Rapport og program Støtte og oppmuntre flerkulturelle foreninger å ta ansvar for å organisere store og åpne arrangement for alle. Synliggjøring og formidling av kultur og tradisjon fra andre land Sandnes Innvandrerråd. Oppfordre medlemmene å ta opp flere saker, bruke rådet aktivt, samarbeide med lokale frivillige aktører til å gjennomføre felles aktiviteter og være som et bindeledd mellom kommunen og det flerkulturelle miljøet i Sandnes. Innvandrerrådet har fått kr ,- til disposisjon for tildeling til flerkulturelle arrangementer. Aktiviteter som kan bygge bru mellom ulike kulturer vil bli prioritert. Flerkulturelt Forum er et samarbeidsforum mellom nabokommuner som utveksler erfaringer og kunnskap innen det flerkulturelle feltet og får i stand felles arrangement/ seminar. Felles møter med de flerkulturelle organisasjoner bidrar til bedre kontakt og dialog med organisasjoner og utveksle erfaringer og informasjon. Afrikansk marked var en stor suksess som ga muligheten til å synliggjøre og aktivisere det afrikanske miljøet lokalt. Det planlegges å gjennomføre dette hvert år. Lørdagskafé. Bruke mattradisjon fra diverse land til å aktivisere det flerkulturelle miljøet og samtidig gi mulighet til lokal befolkningen å smake eksotisk mat og møte folk fra andre kulturer. Synliggjøring av det flerkulturelle miljøet i Sandnes ved å stimulere flest mulig til å til å delta i 17. mai feiringen, blant annet folketoget og internasjonal kafé som tilbyr mat fra mange land. Årlig markering av FN dagen med kulturelle arrangement med mål til å skape forståelse for diverse kulturer og religioner. Dale mottakssenter. Informasjonsformidling til beboere om diverse aktiviteter, program og fasiliteter innen kultur og fritid i Sandnes. Se også under 3.4 partnerskap for folkehelse. Det legges opp til et stort flerkulturelt arrangement i forbindelse med by jubileet i 2010.

21 20 Sunn by rapport 3.3 Sunn livsstil og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en forutsetning for god helse. Inaktivitet svekker den fysiske og den psykiske helsen og fører til redusert livskvalitet. Bevisst politikk, god planlegging og målrettet tilrettelegging bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Mål: Fremme fysisk aktivitet og aktiv livsstil gjennom bevisst politikk, god planlegging og god tilrettelegging som bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Aktuelle oppgaver: Fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge for friluftsliv, økt sykkelbruk, og aktivitet og lek blant barn. Fysisk aktivitet er et hovedtema i Handlingsplanen for folkehelse. Utvikle Sandnesmarkå for fysisk aktivitet og rekreasjon. Samarbeid med Stavanger turistforening, friluftsrådene, Sandnes idrettsråd oa. Følge opp Aktive Sandnes, se under. Fortsette deltakelse i Frisk i friluft Aktive Sandnes - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planen definerer kommunens aktivitetspolitikk: I Sandnes skal alle ha enledning til å drive allsidig fysisk aktivitet og opplevelser på et mangfold av arenaer. Aktive Sandnes blir revidert parallelt og samordnet med kommuneplanen Idrettsrådet i Sandnes Idrettsrådet er et organ valgt av alle idrettslag i Sandnes. Idrettsrådet er bindeleddet mellom den frivillige idretten, idrettskretsen og kommunen. Idrettsrådsrådet skal kartlegge og planlegge idrettens behov i kommunen. Idrettsrådsrådets oppgaver defineres slik: styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke

22 Sunn by rapport Partnerskap for folkehelse Kommune har inngått avtale med Rogaland fylkeskommune om partnerskap for folkehelse. Avtalen bygger på fylkeskommunens Handlingsplan for folkehelse. Kommunen vedtok i 2008 en handlingsplan for oppfølging av partnerskapsavtalen som omfatter temaene fysisk aktivitet, rusforebygging, kosthold, tobakksskader, psykisk helse. Handlingsplanen skal revideres i Fylkeskommunen yter årlig tiskudd til oppfølging av partnerskapsavtalen (kr ,-). Aktiviteter i 2009: 1.a Fysisk aktivitet i barneskolen. Fysisk aktivitet skal være en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen. Elever på årstrinn får til sammen 76 timer til fysisk aktivitet. I 2009 ble det arrangert inspirasjonssamling og idédugnad om fysikk aktivitet for skolelederne i Sandnes. 1.b. Fysisk aktivitet i ungdomsskolen. Kommunedelplan Aktive Sandnes vektlegger spesielt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. I 2009 inngikk oppvekst skoler en avtale med FunGym om deltakelse i et forskningsprosjekt om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og den akademiske læringskurven. 2. Fallforebyggende trening for eldre. Fysio- og ergoterapi videreførte i 2009 tilbudet med fallforebygging og styrketrening for eldre. Ca 40 hjemmeboende eldre deltok i fire 12-ukerskurs for grupper av hjemmeboende eldre Treningen består av balanse- og styrketrening ledet av to fysioterapeuter. Tilbudet markedsføres blant annet gjennom hjemmetjenesten, fastlegene, Leirgauken og fysio-og ergoterapitjenesten. 3. Fysisk aktivitetstilbud for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Dette tiltaket er et partnerskap mellom 6 jærkommuner og Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Det er nå ca. 20 treningskontakter i kommunen, hvorav 10 ble utdannet i Tilbudet er nå en del av driften. 4. Kompetanseheving innenfor fysisk aktivitet og sunt kosthold. Kurset Små steg, stor endring ble arranger i Ganddal bydelshus i september for å inspirere og motivere til økt bruk av fysisk aktivitet, samt sunt kosthold. Kurset Bra mat for bedre helse ble arrangert for brukere av Kontaktsenteret høsten Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Partnerskapet består av Sandnes sykleklubb, Dale mottakssenter, Spinn, Gand videregående skole og Sandnes kommune. 50 unge asylsøkere, flyktninger og enslige mindreårige har sitt læringstilbud ved Sandnes læringssenter hvor de får praktisk og teoretisk sykleopplæring, samt fast gymnastikktilbud i skoletiden. Spinn har satt i stand 30 sykler som de har gitt til Dale mottakssenter. I 2010 utvides tilbudet. Det er søkt prosjektmidler fra Rogaland fylkeskommune. 6. Synliggjøring av turmuligheter i nærmiljøet. Park og idrett leder arbeidet med å ferdigstille flere informasjonskart for å synliggjøre bynære turområder, kulturseverdigheter, korteste vei til overordnet grønnstruktur o.a. Tiltaket er relatert til målet om å fremme fysisk aktivitet for alle i de aktuelle områdene. I 2009 ble kartet for Lura bydel ferdigstilt.

23 22 Sunn by rapport Sykkelbyen Sandnes Sykkelbyen Sandnes er organisert med en styringsgruppe, og en arbeidsgruppe under ledelse av rådmannen v/sunn By. Enheter i kommunen med ansvar for planlegging, tilrettelegging og inspirasjon til økt sykkelbruk er med i arbeidsgruppa. Dessuten deltar representanter for vegvesenet og Sandnes sykleklubb. Mål: Økt sykkelbruk i Sandnes Befeste Sandnes som sykkelby Oppgaver i 2009 status Fortsette sykkelopplæring i grunnskolen gjennomført for alle 5. klassene ca 1000 elever Vedlikeholde de 4 grønne sykkelrutene, spesielt med hensyn til merking ikke gjennomført Videreutvikle Internettside for sykkelbyen arbeidet påbegynt Aktivitetskampanje i regi av HMS gjennomført, 620 deltakere med mer enn 30 aktive dager. Økende antall deltakere for hvert år. Arbeide videre med etablering av sykkelstamvei mellom Sandnes Forus Stavanger arbeidet med Kommunedelplaner og konsekvensutredning er startet opp Deltakelse i.f.m. europeisk mobilitetsuke deltatt sammen med Stavanger, vegvesenet, Kolumbus og NSB Etablere flere sykkelparkeringsplasser ved kaien på Hommersåk 10 nye plasser er etablert i 2009 Fortsette bysykkelordningen ordningen fortsatte i Ser på mulighetene for en annen organisering og annen type bysykkel

24 Sunn by rapport 23 Sandnes er valgt til vertskommune for Sykkelgården. Den skal etableres på Varatun. Planarbeidet starter våren 2009 og sykkelgården står forhåpentligvis ferdig i 2010 reguleringsplan har vært til høring og skal opp til annen gangs behandling i april Tekniske planer er under fullt arbeid. Arbeide for å fremme sykkel gjennom det norske sykkelbynettverket (Opprettet etter initiativ fra Sandnes kommune.) - Sandnes kommune deltar aktivt i dette nettverket hvor Mangor Eikeland er styremedlem. Presentasjon av 3D sykkelkart for kommunens innbyggere -Er gjennomført, gode mediaoppslag og resultatet ligger på kommunens nettsider til glede for de som vil benytte seg av kartet. Arbeide for at flest mulig ansatte skal få mulighet til å delta i Nordsjørittet 2010 (organisert med trening og forberedelser) -- Ansatte som har fått plass er økt fra Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere er startet opp. Det er samarbeid mellom Sykleklubben, Sykkelbutikken Spinn, læringssenteret, kultur, Gand videregående skole, Dale Mottakssenter og Sunn By oppstart i 2009 I 2009 ble G/s-vei langs Heigreveien frem til Malmheim sluttført. Det har også i 2009 pågått arbeid med reguleringsplan for g/s-sti langs Somaveien fra Smeaheia og frem til Bedriftsveien Program 2010 Fortsette sykkelopplæring i for alle 5 klassingene. 10 timers teoretisk og praktisk opplæring Fortsette prosjektet med sykkelopplæring for unge innvandrere Fortsette aktivitetskampanjen i regi av HMS Arbeide for at flest mulig kommunalt ansatte får anledning til å delta i Nordsjørittet Støtte opp om Barnas Nordsjøritt Delta i europeisk mobilitetsuke Bysykkelordningen skal revideres. Vurdere andre måter å organisere den på. Etablere flere sykkelparkeringsplasser på kaien i Hommersåk Fullføre arbeidet med sykkelgården. Tar sikte på åpning 15.september Delta aktivt i det norske sykkelbynettverket Starte skifting av skilt på de grønne sykkelrutene Oppdatere Internettsida for sykkel I 2010 arbeides med reguleringsplaner for gang og sykkelstier på følgende strekninger: Killinglandveien på Malmheim. Fra Malmheim skole til Gml. Folkvordvei. Årsvollveien fra Optimera til Sola grense. Her er også Sola kommune med slik at g/s-stien videre vestover blir etablert slik at det da blir en fullverdig sykkelrute vestover. Asheimveien, manglende lenke mellom Juvelveien og nye Rv.44

25 24 Sunn by rapport Frisk i friluft Sandnes er med i Frisk i friluft som er et regionalt prosjekt med formål å fremme fysisk aktivitet i friluft som helsefremmende tiltak for innaktive. I kommunen samordnes arbeidet mellom flere enheter. Fylkeskommunen koordinerer arbeidet i deltakerkommunene. Det arrangeres 2 nettverksmøter årlig og deltakelsen innebærer også prosjektsøknader og rapportering. Ti turmål i Melsheia. I 2009 arrangerte park og idrett på nytt rebusløp med 10 turmål i Melsheia. Ca 5000 brosjyrer ble trykket opp og 170 svar ble returnert. Flere tjenesteområder i kommunen, bl.a. skoler og psykisk helse, benytter aktivitetene i sitt arbeid. Fylket støttet tiltaket i 2009 med kr Nettverkssamling i Randaberghallen På nettverkssamlingen, høsten 2009, hadde Sandnes ansvar for deler av programmet; Fysisk aktivitet som virkemiddel i bedringsprosessen innen mental helse. Hva slags overføringsverdi kan dette ha? v/ Enhet for psykisk helse. Sandnes kommune; hvordan vi har organisert oss og samarbeider om fysisk aktivitet og folkehelse v/stabsenhet Sunn by Interkommunale prosjekter. Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger har gått sammen om å bygge interkommunale idrettsanlegg. Dette er spesielle anlegg som det ikke er naturlig at hver enkelt kommune eier selv. Ved å danne spleiselag har det vært mulig få igang disse 3 anleggene: Sørmarka Arena kunstishall i Stavanger skal stå ferdig høsten Den er et samarbeid mellom alle kommunene. Multi-/friidrettshall på Sandved i Sandnes er under bygging og skal stå ferdig våren Den er et samarbeide mellom Randaberg, Stavanger og Sandnes. Fotballhall i Randaberg er ikke bygd, men er under planlegging. Den er et samarbeidsprosjekt mellom Randaberg, Stavanger og Sandnes.

26 Sunn by rapport Internasjonalt samarbeid Demokratiprosjektet i Kroatia og Bosnia-Herzegovina Demokratiprosjektet har som formål å støtte lokalmiljøer, byer/skoler i tidligere Øst Europa i deres arbeid med å utvikle gode demokratimodeller. Sandnes har arbeidet med dette siden Barn og unges bystyre utgjør ryggraden i dette arbeidet og tjener som modell for utvikling av demokratiet slik at det involverer barn og unge sterkere enn ellers. Både i Latvia, Kroatia og Bosnia-Herzegovina er det etablert modeller for økt elevdemokrati inspirert av arbeidet i Sandnes. Mål: Bidra til utvikling av demokratimodeller i byer og skoler i Kroatia, Bosnia Herzegovina og i Sandnes. Barn og unges bystyre er basis for våre bidrag. Aktiviteter i 2009 Kroatia - demokratibygging Leder for kultur og oppvekst Stanley Wirak, Robert Ian Ippolito og Line Nesvåg Nyborg fra ungdomsrådet, klubbleder ungdomskafeen Jostein Hakestad og rådgiver i Sunn by Egil Øivind Ovesen deltok under den årlige sommerskolen i Labin, Kroatia i juli I Labin presenterte Sandnes arbeidet i Barn og Unges bystyre, ungdomsrådet, Sunn by, og ungdomskafeen og nettstedet Elever fra videregående skoler fra en rekke byer i Kroatia diskuterte aktuelle problemstillinger i.f.m. skoledemokrati, menneskerettigheter, trygghet, helse og miljø. Våre representanter fra ungdomsrådet deltok aktivt i gruppearbeid sammen med sine kroatiske medelever. Bosnia Hercegovina - demokratibygging I april 2009 var varaordfører Kåre Hauge og rådgiver Sunn By Egil Øivind Ovesen sammen med representanter fra Stiftelsen Sandnes Dubrovnik på besøk i 4 de kommunene Derventa, Modrica, Scbac og Bosanski Brod i Republic of Srpska i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina. Vi deltok under de 4 første Ungdommenes Bystyre som er blitt avholdt i denne delen av Bosnia. Presidenten i Republika Srpska sto for åpningen av det første møtet som ble avholdt i Moderica. I tilknytning til disse møtene ble det opprettet kontakt med andre interesserte kommuner. I september 2009 besøkte Sandnes sammen med våre samarbeidspartnere i Bosnia 6 nye kommuner og presenterte Barn og unges bystyre for ordførere, representanter for administrasjonen og elevrepresentanter. Med meget god respons. Ordførerne i de 6 kommunene underskrev en avtale om opprettelse av Ungdommens bystyre. Første møte skal avholdes i april Etterpå ble det i samarbeid med elevene laget en forpliktende framdriftsplan som også inneholdt et besøk i Norge i forbindelse med Barn og Unges Bystyre i Sandnes. Elever, lærere og ledere fra byene Gradiska, Kotor Varos, Teslic, Prnjavor og Samac var til stede på Barn og unges bystyre i Sandnes i november De besøkte og L54, Gann videregående skole og Vitensenteret under sitt besøk her.

27 26 Sunn by rapport Med de tilbakemeldingene som er gitt er interessen stor for å etablere liknende modeller i enda flere kommuner. Besøkene blir dekket av både lokalt og landsdekkende TV. Målsettingen er foruten de 4 kommuner som har opprettet Ungdommens bystyre i 2009, 5 nye i 2010 og ytterligere 5 nye i Stiftelsen Sandnes Dubrovnik har søkt og fått midler fra Utenriksdepartementet for å drive demokratiutvikling i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina i en 3 års periode. Søknaden er laget i samarbeid med Sandnes kommune. Stiftelsen Sandnes Dubrovnik står for den praktiske tilrettelegging og dekker utgiftene i forbindelse med demokratiarbeidet i Bosnia, mens Sandnes kommune bidrar med kompetanse og arbeidskraft. Oppgaver i 2010 Besøk i Bosnia sammen med stiftelsen Sandnes Dubrovnik med sikte på demokratiutvikling blant barn og unge. Inngå avtaler med 5 nye kommuner om etablering av Ungdommens bystyre. Representanter fra Sandnes deltar på den årlige sommerskolen i Labin i juli Eventuelt besøk fra Bosnia Herzegovina under Barn og unges bystyre 18. november MIC-prosjektet Sandnes-Tulear Samarbeidet Sandnes Tulear ble formelt etablert i 2008 og dette partnerskapet er en del av KS sitt MIC-program (Municipal International Cooperation). Formålet er å fremme godt lokalt styresett basert på FN sine tusenårsmål. Mål: Bidra til at miljø og bærekraftig utvikling blir integrert i kommuneplanlegging i Tulear, med spesiell fokus på likestilling kvinner og barns interesser og deltakelse. Våren 2009 ble den valgte presidenten på Madagaskar avsatt ved et kupp. Som følge av dette har Norge innstilt alt nasjonalt bistandsarbeid til Madagaskar. By til by samarbeidet Sandnes-Tulear kan likevel fortsette, så lenge det finnes et demokratisk valgt kommunestyre som støtter prosjektet. Samarbeidet med Tulear utviklet seg positivt i 2009 noe som ble bekreftet da representanter for Sandnes var på besøk i november. Det er etablert et eget prosjektkontor som er godt besatt med både kvinnelige og mannlige medarbeidere. Kontoret er plassert like ved ordførerkontoret. Aktiviteter i 2010 vil organiseres som komponenter under temaet Et velfungerende lokaldemokrati i Madagaskars politiske krise. Aktivitetene vil være relatert til: 1. Kvinners deltakelse i lokaldemokratiet: Kvinnelige politikere i bystyret Kvinnelige ledere i kommunen Kvinnelige ansatte i kommunen Kommunale tjenester som også er gode for kvinner

28 Sunn by rapport 27 Hovedsatsingen vil være på aktiviteter som vil være med å sikre kvinnelige bystyrerepresentanter etter neste lokalvalg som forventes gjennomført i Prosesser for planlegging hvor miljøhensyn integreres: Avfall Vann Helse Etc. Planene vil vektlegge vedlikehold og bærekraft i systemer og installasjoner og vil kunne benyttes som grunnlag for utarbeiding av investeringsprosjekter som kan legges fram for andre givere, samt være grunnlag for utvidelse av kommunal inntektsbase fordi flere tjenester levers mot brukeravgift.

29 28 Sunn by rapport

30 Sunn by rapport 29 Miljørapport program 2010 Miljørapporten har samme tematiske innhold som Miljøplan for Sandnes Miljøplan for Sandnes er det viktigste grunnlaget for kommunens arbeid med miljøvernoppgavene. Arbeidet er overordnet, det har betydning for samfunnsutviklingen og det er grunnleggende for innbyggernes mulighet for god livskvalitet, fysisk aktivitet, rekreasjon og opplevelse. 1.1 Miljøplan for Sandnes Miljøplan for Sandnes er en del av kommuneplan for Sandnes, og er kommunens viktigste styringsverktøy for arbeidet med miljøvernoppgavene. Hovedmål: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Rapport og program: Miljøplanen benyttes kontinuerlig som styringsdokument for planarbeid, forvaltning og tjenesteyting. I 2009 startet arbeidet med å revidere planen og i løpet av 2010 skal det foreligge utkast til revidert Miljøplan for Sandnes. Revisjonsarbeidet samordnes med revisjon av Kommuneplan for Sandnes. (Jf vedtatt planprogram og planstrategi).

31 30 Sunn by rapport

32 Sunn by rapport Naturgrunnlag, biologisk mangfold og kulturminnevern 2.1 Landskap, geologi og bonitet Mål: Verneverdige geologiske forekomster skal beskyttes mot inngrep som kan forringe forekomstenes geologiske kvaliteter. Rapport og program: I 2009 har det ikke vært saker som har berørt noen av de verneverdige forekomstene. 2.2 Biologisk mangfold Mål: Svært viktige/viktige områder eller lokaliteter for det biologiske mangfoldet skal/bør bevares. Områder og objekter (plante- og dyreliv) som er vernet ved lov skal bevares. Rapport og program: For alle nye regulerings- og bebyggelsesplaner, samt ifm arealsaker i jordbruket, skal konsekvensene for det biologiske mangfoldet vurderes. I 2009 er naturtypen kystlynghei kartlagt i Sandnes. Viktige områder vil bli foreslått innarbeidet i revidert miljøplan. Avklare konsekvenser Naturmangfoldsloven vil ha for Sandnes kommune. På grunn av sterk befolkningsvekst og stor bygge- og anleggsvirksomhet er verdifulle naturverdier og kulturminneverdier under stort press i Sandnes. I jordbruksområdene i vest blir restarealer med særegent og verdifullt biologisk mangfold ødelagt av massedeponering. I 2009 viste det seg at den fremmede plantearten vasspest hadde spredd seg til store deler av Skas-Heigrekanalen og til Grudavannet i Figgjoelva. Ny lov om naturmangfold trådte i kraft 1. juli Loven skal bidra til at naturmangfoldet skal gis høyere prioritet i forvaltningen. I forslag til ny Miljøplan for Sandnes vil den nye loven være et grunnlag for å gi blant annet biologisk mangfold høyere prioritet.

33 32 Sunn by rapport 2.3 Forvaltning av sand og grus Mål: Sand, grus og steinressursene i Sandnes skal forvaltes på en måte som ivaretar eiernes og samfunnets interesser, og som samtidig sikrer hensynet til miljøforholdene. Rapport og program: Ved søknad om etablering av nye masseuttak blir konsekvensene for miljø og helse utredet som en del av saksbehandlingen. Radoninnholdet i masser kartlegges i forbindelse med utarbeidelse og behandling av reguleringsplan og/eller KU for masseuttaket. 2.4 Innsjøer og vassdrag Mål: Viktige natur- og kulturverdier og områder som er viktige for friluftslivet langs vassdragene skal bevares. Rapport og program: Konsekvensene for interesser og verdier i og langs innsjøer og vassdrag skal vurderes ifm nye reguleringsplaner og ved andre aktuelle tiltak. Arbeidet med å forbedre miljøkvaliteten i Ims-Lutsi-, Figgjo- og Storånavassdraget pågår kontinuerlig. Kommunen vil fortsatt støtte og delta aktivt i arbeidet med Aksjon Jærvassdrag. Det gjennomføres et omfattende prøvetakingsprogram for overvåking av miljøtilstanden i vassdragene i Sandnes (Jf kap 3.3) Sandnes har deltatt aktivt i regionalt arbeid iht til EU sitt vanndirektiv blant ved utarbeidelse av forvaltningsplan for Figgjovassdraget som ble vedtatt i Vilt- og fiskeforvaltning Viltforvaltning Mål: Viltressursene skal forvaltes på en bærekraftig måte. Omfanget av tjuvjakt skal reduseres til et minimum. Jaktstatistikk: Fellingstillatelser Felte dyr Fellingsprosent Elg Hjort Rådyr