SUNN. Sandnes Sunn by. Sandnes - i sentrum for framtiden. Rapport program Formannskapet sak 46/09 vedlegg

Transkript

1 SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Sandnes Sunn by Rapport program 2009 Formannskapet sak 46/09 vedlegg

2 2 Innhold Helse og trivsel Visjon hovedmål - organisasjon... 5 Verdens helseorganisasjon sitt nettverk av sunne byer... 7 Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Levekår og folkehelse i Sandnes Frivillighetssentralen SLT - samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Flerkulturell aktivitet Miljøvennlig drift/miljøsertifisering Internasjonalt arbeid Ung Agenda Sykkelbyen Sandnes Funksjonshemmede Gode oppvekstvilkår for barn og unge Trafikksikkerhet Miljøvern 1.1 Miljøplan for Sandnes Landskap, geologi og bonitet Biologisk mangfold Forvaltning av sand og grus Innsjøer og vassdrag Vilt- og fiskeforvaltning Vannforsyning Kulturminner, kulturlandskap og kulturvern Radon Forurenset grunn Miljøkvalitet i vann Forurensing fra trafikk Støy Elektriske og magnetiske felt Avfall Energi og utslipp av klimagasser Sandnesmarkå og andre regionale friluftsområder Friluftstiltak i nærmiljøet Barnetråkk Samfunnssikkerhet Barn og mijøvern Vurdering av konsekvenser for miljø og helse Miljøvennlig drift av Sandnes kommune Vedlegg Foto: Dag Brynjelsen,Tor R. Nielsen, John Sirevåg, Egil Øivind Ovesen, Gaute Sigmundsen, Tom Haga, Hans Ivar Sømme og Hilde Uberg.

3 Forord 3 Forord Sandnes vil være et bærekraftig samfunn, og et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle. Uberørt natur, rent vann og ren luft, og gode muligheter for rekreasjon og fysisk aktivitet er grunnleggende for god helse. Statistisk sentralbyrå sin levekårsstatistikk og Norgesprofilen 2007 viser at Sandnes kommer godt ut sammenlignet med andre byer og kommuner i Norge. Likevel er det fortsatt tydelige forskjeller i levekår mellom distriktene i Sandnes. Det vil være en utfordring for kommunen å minske disse ulikhetene og hindre at nye ulikheter oppstår som følge av vekst og videre utvikling. I 2008 utarbeidet kommunen en egen handlingsplan for folkehelse som en oppfølging av partnerskapsavtalen for folkehelse som ble inngått med Rogaland fylkeskommune i Handlingsplanen vil være et viktig grunnlag for kommunens arbeid med å fremme helse for alle i Sansdnes. Klimaet er en grunnleggende miljøfaktor for planters-, dyrs- og menneskers livsvilkår. Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største miljøutfordring. I 2008 ble Sandnes med i Framtidens byer byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø. I mars 2008 vedtok bystyret kommunens første handlingsprogram for Framtidens byer. Handlingsprogrammet vil gi kommunen en rekke store utfordringer i årene som kommer. Sunn by rapport 2008 program 2009 gir en samlet oversikt over helse- og miljøarbeidet i Sandnes. Arbeidet er basert på godt samarbeid med innbyggerne, næringslivet og frivillige lag og organisasjoner. Mange private og offentlige virksomheter prioriterer arbeidet med miljøvernoppgavene. Dette har blant annet medført en kraftig økning i antall miljøsertifiserte virksomheter. Frivillige, lag og organisasjoner har stor betydning for helse, trivsel og miljø. Dag- og natteravnene sitt arbeid for økt trygghet blant unge og idrettrådets innsats for å fremme fysisk aktivitet i skolen er to eksempler på frivillighetens betydning. Det er den administrative Sunn by gruppa som har utarbeidet rapporten. Følgene enheter har deltatt; rådmannen (Sunn by, skole stab, byantikvar), kultur, fritid, park og idrett, byplan, kommunalteknikk, miljørettet helsevern, landbruk, helsestasjonstjenesten og fysioterapi. Rapporten er trykket i kommunens hustrykkeri. Sandnes 14.april 2009 Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Hans Ivar Sømme Leder Sunn by/miljøvernsjef

4 4 Sunn by rapport

5 Sunn by rapport 5 Sunn by rapport program 2009 Kommuneplan for Sandnes er det overordnede plangrunnlaget for Sunn by-arbeidet. Rapporten og programmet er relatert til kommuneplanens visjon, hovedmål og dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø for alle. Visjon - hovedmål - organisasjon Visjon for Sandnes: Sandnes i sentrum for framtiden, romslig, modig og sunn. Hovedmål i kommuneplan: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Organisasjon Formannskapet: er Sunn byutvalg og miljøvernutvalg Sunn by styret: Ordfører, Norunn Østråt Koksvik Formannskapet, Kåre Hauge Næringslivet, Finn Egil Sørbø Organisasjoner og lag, Øyvind Røberg Rådmannen, Hans Kjetil Aas Styret godkjenner rapport for foregående år og program for inneværende år.

6 6 Sunn by rapport Sunn by forum: Forumet skal være et organ for ideskapnng, erfaringsutveksling og samarbeid. I 2008 var det ikke aktivitet i forumet. Rådmannen vil legge fram forslag til et nytt administrativt forum med færre deltakere. Sunn by stabsavdeling: Sunn by arbeidet ledes og samordnes av en egen stabsenhet hos rådmannen med fire og en halv/fem stillinger, miljøvernsjef Hans Ivar Sømme, Sunn by-rådgiver Egil Øivind Ovesen, leder av Frivillighetssentralen Bjarte Bjørnsen, SLT-koordinator Tone Haraldseth og rådgiver Liv Kjersti Sandve. Stillingen som SLT-koordinator er fra og med 15. mai 2009 utvidet til hel stilling. Totalbudsjettet for tjenesteområdet Sunn by er for 2009 kr ,-. Administrativ Sunn by gruppe: Den administrativ Sunn by-gruppa skal samordne kommunens helsefremmende arbeid og arbeidet med miljøvernoppgavene, og bidra til at overordnede mål og strategier i kommuneplan og miljøplan blir fulgt opp i organisasjonen. Gruppa ledes av Sunn by og har medlemmer fra følgende enheter, oppvekst (skole), byantikvar, fritid, park og idrett, kommunalteknikk, byplan, landbruk, helsestasjonstjenester, fysio- og ergoterapi, miljørettet helsevern og Frivillighetssentralen. Gruppa hadde 5 ordinære møter i Blant sakene som gruppa arbeidet med i 2008 var: Utarbeidet Sunn by rapport 2007 program 2008 Handlingsplan, partnerskap for folkehelse Satsingsområder fase V for det medlemskapet i det internasjonale Sunn by-nettverket. Framtidens byer, referansegruppe for handlingsprogram I 2008 ble det opprettet en egen folkehelsegruppe som undergruppe til den administrative Sunn by gruppa. Folkehelsegruppa arbeider med partnerskapsavtalen for folkehelse med Rogaland fylkeskommune, og utarbeidet i 2008 forslag til handlingsplan for dette partnerskapet. Oppgaver for administrativ Sunn by-gruppe i 2009: Utarbeide rapport for 2008 og program for 2009 (dette dokumentet) Bidra til utarbeidelsen av Mangfoldsplan for Sandnes. Bidra til gjennomføring av partnerskapsavtalen for folkehelse. Bidra til best mulig samordning av kommunens løpende helsefremmende arbeid, og arbeidet med miljøvernoppgavene.

7 Sunn by rapport 7 Verdens helseorganisasjon sitt europeiske nettverk av sunne byer Medlemskapet i WHO sitt europeiske nettverk av sunne byer innebærer blant annet følgende: Politisk forpliktelse til å fremme helse og miljø for alle i Sandnes. Helse og miljø skal være overordnede verdier i kommuneplanen. Kommunen må ha en intersektoriell styringsgruppe. Kommunen må ha en egen organisasjon med tilstrekkelige ressurser. Støtte og deltakelse fra eksterne partnere, næringsliv og frivillige organisasjoner. Byer fra Vest Europa betaler en kontingent på 5000,- US dollar, og byer fra tidligere Øst Europa betaler 3000,- US dollar. Internasjonal Healthy Cities konferanse i Zagreb 2008 Konferansen markerte avslutningen av Fase IV, og oppstarten av fase V, i WHO sitt program for sunne byer i Europa. I alt deltok 516 representanter fra 155 byer i 33 land. Konferansen var også en markering av 20 års sunn by-arbeid i Europa. Konferansen gikk over 4 dager og hadde et omfattende program med plenumssesjoner og parallellsesjoner for hver dag. I tillegg deltok mange byer med eget presentasjonsmateriell i fellesrommene. Konferanseprogrammet omfattet blant annet følgende temaer: Godkjenning av Deklarasjon for arbeidet i fase V fra (Jf eget vedlegg) Sunn by arbeidets betydning for utviklingen i Europa gjennom 20 år. Klimaendringer og byenes rolle. Lokale strategier for å redusere ulikheter i helse. Deltakerne fra Sandnes bidrog med blant annet følgende: Presentasjon av SLT-arbeidet i Sandnes. Posterpresentasjon om Frivillighetssentralen i Sandnes. Egen stand om Sandnes Sunn by. Aktiv deltakelse i møteledelse og diskusjoner i flere plenumsmøter og workshops. Fra Sandnes deltok varaordfører Kåre Hauge, rådmann Tore Sirnes, og Tone Haraldseth, Hege Andersen Lunde, Liv Kjersti Sandve, Egil Øivind Ovesen og Hans Ivar Sømme fra Sunn by. Tidligere ordfører Jostein W. Rovik deltok etter særskilt invitasjon fra WHO.

8 8 Sunn by rapport Fase V I fase V, fra , kan byene velge å fokusere på noen satsingsområder fra et utvalg fordelt på tre hovedtemaer, Omsorgsfulle og støttende miljøer Sunn livsstil Sunt bymiljø og design/byforming Til hvert tema er det listet opp en rekke undertemaer. Hver by skal velge noen av disse for hvert hovedtema som grunnlag for sin videre satsing. Byene er invitert til å redegjøre for egne satsingsområder i en egen søknad som skal sendes til WHO for godkjenning. Ordfører i Sandnes har i eget brev til WHO gitt uttrykk for at Sandnes ønsker å videreføre sin deltakelse i Sunn by nettverket også i fase V. Søknad vil bli utarbeidet og sendt innen 2. kvartal Arbeidet med de fire hovedtemaene i fase IV Sunn byplanlegging Sunn byplanlegging betyr å planlegge for folk. Byen er ikke bare bygninger, gater, og åpne plasser, men en levende organisme hvis sunnhet er nært knyttet til befolkningens sunnhet. Sunn byplanlegging fokuserer på den positive effekten god byplanlegging kan ha for helse, trivsel og miljø. Mål for sunn byplanlegging: Vektlegge helse og miljø i planleggingen og på den måten bidra til bærekraftig utvikling og gode og likeverdige livsvilkår for alle. Rapport og program: Benytte Kommuneplanens og Miljøplanens strategier og verktøy for sunn byplanlegging. Dette skjer bl.a. gjennom aktiv bruk av kommuneplan og miljøplan i byplanleggingen. Sandnes deltar i nettverksarbeid i regi av WHO for å videreutvikle programmene og metodene for sunn byplanlegging og benytter erfaringer og læring fra dette samarbeidet til videreutvikling av byplanleggingen lokalt.

9 Sunn by rapport 9 Vurdering av konsekvenser for miljø, helse og sikkerhet Helse- og miljøkonsekvensene er de samlede effektene som politikk, strategier, programmer eller prosjekter, har for helse, trivsel og miljø i en befolkning eller i et område. Hensikten er å vurdere konsekvensene av et konkret forslag, og informere administrativ og politisk ledelse slik at disse får best mulig beslutningsgrunnlag. Målet med å vurdere konsekvensene for helse, trivsel og miljø: Integrere verktøyet for vurdering av konsekvenser for helse, trivsel og miljø (helse- og miljøsjekklista) som et systematisk rammeverk som gjør det mulig for beslutningstakere å ta hensyn til helse, trivsel og miljø i utviklingen av politikk, programmer og prosjekter. Rapport og program: Helse- og miljøsjekklista i miljøplanen benyttes fast i arealplanlegging og ifm andre større tiltak (byggesaker, nydyrking, utfylling og masseuttak). Sandnes deltar i nettverksarbeid i regi av WHO for å videreutvikle et godt verktøy for vurdering av helse- og miljøkonsekvenser, bla ved å orientere om arbeidet som Sandnes kommune gjør på dette området. Erfaringene fra dette samarbeidet benyttes som grunnlag for forbedringer i det lokale arbeidet. Det skal utarbeides en egen versjon av sjekklista i Miljøplanen som forenkler bruken av denne i det løpende arbeidet. Sunn aldring På grunn av bedre levekår, økonomisk utvikling og store medisinske fremskritt, vokser befolkningen over 60 år fortere enn andre aldersgrupper. For hvert 5. år øker forventet levealder i Norge med et år. De fleste eldre er friske, uavhengige mennesker med samme behov for god livskvalitet som andre grupper. Hovedmål for sunn aldring: Eldre i Sandnes skal ha muligheter til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Rapport og program: Det skal utarbeides en egen helseprofil for Sandnes der de eldre skal gis særlig oppmerksomhet. Helseprofilen for Sandnes skal utarbeides etter retningslinjer gitt av WHO. Norgesprofilen 2007 og SSB sin levekårsstatistikk vil inngå som grunnlag for helseprofilen. Følge opp handlingsplanen for folkehelse i forhold til eldres levekår. Sandnes vil fortsette å delta i nasjonalt og internasjonalt nettverksarbeid for å utvikle strategier og metoder for sunn aldring, bla ved å informere andre byer om arbeidet i Sandnes og ved å overføre erfaringer fra andre til lokale forhold..

10 10 Sunn by rapport Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er en forutsetning for god helse. Inaktivitet svekker den fysiske og den psykiske helsen og fører til redusert livskvalitet. Bevisst politikk, god planlegging og målrettet tilrettelegging bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Hovedmål for fysisk aktivitet: Fremme fysisk aktivitet og aktiv livsstil gjennom bevisst politikk, god planlegging og god tilrettelegging som bidrar til en aktiv og sunn befolkning. Rapport og program: Fortsette arbeidet med å utvikle og tilrettelegge for friluftsliv, økt sykkelbruk, og aktivitet og lek blant barn slik dette er beskrevet i kommuneplan og miljøplan. Frisk i friluft gjelder aktiviteter spesielt for de som er minst aktive fra før. Fysisk aktivitet er et hovedtema i Handlingsplanen for folkehelse som ble utarbeidet i Utarbeide en egen forvaltningsplan for Sandnesmarkå. Arbeidet for å fremme fysisk aktivitet skal skje i nært samarbeid med Stavanger turistforening, friluftsrådene, Sandnes idrettsråd oa. Følge opp Aktive Sandnes (Jf. resultatvurdering for park og idrett. Aktive Sandnes Denne planen handler om hvordan kommunen kan legge til rette for at alle kan bevege seg. Kall det idrett, mosjon, fysisk aktivitet, ikke-motorisert transport, friluftsliv, bevegelse poenget er at alle innbyggerne får mulighet til å være aktive på alle plan og arenaer. Det primære målet med planen er todelt: å legge til rette for økt fysisk aktivitet både for organisert og egenorganisert idrett ved å vedlikeholde, rehabilitere og bygge ut flere idretts- og friluftslivanlegg. å motivere det fysiske forfallet som rammer stadig flere i samfunnet ved å stimulere til idrett og mosjon og dermed sunnere folkehelse. Idrettsrådet i Sandnes er et organ valgt av alle idrettslag i Sandnes. Idrettsrådet er bindeleddet mellom den frivillige idretten, idrettskretsen og kommunen. Idrettsrådsrådet skal kartlegge og planlegge idrettens behov i kommunen. Idrettsrådsrådets oppgaver defineres slik: styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke

11 Sunn by rapport 11 Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner Nettverket består av i alt 16 kommuner og tre fylkeskommuner. Ordfører Guri Ingebrigtsen fra Vestvågøy er styreleder, og ordfører Norunn Østråt Koksvik er nestleder. Nettverkets arbeid finansieres ved kontingenter fra medlemmene og ved støtte fra Helsedepartementet og Miljøverndepartementet. Medlemskontingenten for Sandnes er kr ,-. Mål: Fremme helse og miljø i alle medlemskommunene og utvikle modeller for moderne helse- og miljøarbeid som eksempel for andre kommuner og gi bidrag til norsk helse- og miljøpolitikk. Oppgaver i 2008: Den årlige nettverkskonferansen ble avholdt i Melhus i juni Sandnes kommune var representert med varaordfører Kåre Hauge, og Liv Kjersti Sandve og Hans Ivar Sømme fra Sunn by. Hovedtema for samlingen var resultatene fra HEPRO-undersøkelsen (Norgesprofilen 2007) og hvordan kommunene kan benytte disse resultatene som grunnlag for sitt arbeid. Sandnes kommune bidrog blant annet med en presentasjon om helse- og miljø i kommuneplanleggingen. Oppgaver i 2009: Benytte resultatene fra Norgesprofilen 2007 som et grunnlag for blant annet folkehelsearbeidet i Sandnes. Arbeide videre med kommunale helseprofiler basert blant annet på Norgesprofilen 2007 og annen helse- og levekårsstatistikk. Bidra til nettverket med informasjon om helse- og miljøarbeidet i Sandnes. Delta i styremøter, arbeidsmøter og konferanser i regi av nettverket.

12 12 Sunn by rapport Levekår og folkehelse i Sandnes Statistisk Sentralbyrå sin levekårsstatistikk Kjennetegnet på gode levekår er ikke bare de sterke sidene ved et samfunn, men måles her ved lavest mulig grad av negative levekårsindikatorer; Jo lavere indeks, dess bedre levekår. Sandnes kommer godt ut blant de 10 største byene i Norge. Statistikken (2007 og 2008) er hentet fra Statistisk sentralbyrå (Jf forklaring i egen tabell) Kommune/ Distrikt Indeks Sosial Hjelp Dødelighet Uføretrygd Att.før.penger Arb. Ledighet Overgangsstønad Lav utdanning Sandnes 4,0 3, Distrikt 1 3,8 3, Distrikt 2 3,2 2, Distrikt 3 5,3 4, Distrikt 1 dekker bydelene Lura, Trones, Stangeland, Soma, sentrum Distrikt 2 dekker bydelene Ganddal, Austrått og Figgjo, Malmheim, Sandved Distrikt 3 dekker bydelene Hana, Riska, Sviland og Høle, Vatne, Aspervika Forklaring til de enkelte indeksene Sosialhjelp, antall over 16 år pr. 100 innbyggere Dødelighet, total pr innbyggere Uføretrygd, antall fra år pr innbyggere Attføringspenger, antall i aldersgruppen pr innbyggere Arbeidsledighet, antall i aldersgruppen pr. 100 innbyggere Overgangsstønad, antall kvinner i aldersgruppen år pr. 100 kvinner Lav utdanning, andel med ungdomsskole som høyeste utdanning i aldersgruppen år (inngår ikke i beregningsgrunnlaget for levekårsindeksen) For Sandnes har den samlede levekårsindeksen blitt forbedret i alle tre distrikter. Forbedringen ser ut til å være størst i distrikt 2 og distrikt 3. Utslagene er størst i forhold til redusert antall personer på sosialhjelp samt på redusert arbeidsledighet. Distrikt 2 har fortsatt den gunstigste indeksen. Distrikt 3 har fortsatt den høyeste dødeligheten, men har hatt en positiv utvikling ift. uføretrygd, attføring og overgangsstønad. Andel med lav utdannelse har også gått ned. Levekårsindeks for Sandnes og de 9 andre største byene/kommunene i Norge Kommune Sandnes 4,0 3,5 Oslo 5,7 5,8 Bergen 5,3 5,3 Trondheim 5,7 5,7 Stavanger 4,2 3,8 Bærum 2,3 2,3 Kristiansand 7,3 6,8 Fredrikstad 7,5 7,3 Tromsø 5,7 5,7 Drammen 7,3 7,0 Fra 2000 til 2008 har levekårsindeksen for Sandnes samlet vist en forbedring fra 4,3 til 3,5. Blant de 10 største byene/kommunene i Norge er det bare Bærum som har hatt en stabilt bedre (lavere) levekårsindeks enn Sandnes.

13 Sunn by rapport 13 Partnerskap for folkehelse Sandnes kommune inngikk i 2007 avtale med Rogaland fylkeskommune om partnerskap for folkehelse. Avtalen bygger på Stortingsmeldingen nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge og fylkeskommunenes Handlingsplan for folkehelse Organisering av arbeidet; En tverrsektoriell arbeidsgruppe ( Folkehelsegruppa ), ble opprettet som undergruppe til administrativ Sunn by gruppe i januar 2008 og fikk som oppdrag å utarbeide forslag til handlingsplan, konkretisere kommunens oppgaver relatert til partnerskapsavtalen med fylkeskommunen, samt avklare ansvar og gjennomføring. Den endelige handlingsplanen ble ferdig i løpet av høsten 2008 og den ble behandlet av bystyret i desember Innsatsområder: Handlingsplanen er en konkretisering av innsatsområdene i partnerskapsavtalen og en oppfølging av tiltak i kommuneplanens dybdeområde; Sunn by - helse, trivsel og miljø for alle. Arbeidsgruppa har valgt å definere noen få, men konkrete tiltak som plattform for utvikling av partnerskap som arbeidsform; et forpliktende samarbeid på tvers av tjenester, med frivillig sektor og med andre eksterne partnere. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet som lavterskeltiltak er sterkest vektlagt, både som mål i seg selv, men også som helsefremmende og problemforebyggende virkemiddel. Målgrupper/ aktiviteter: For utjevning av sosial ulikhet i helse, er det lagt spesiell vekt på å rette innsatsen inn mot målgrupper som ikke så lett blir fanget opp av ordinære idretts- og fritidstilbud, med særlig vekt på barn, unge og eldre. Fysisk aktivitetstilbud/treningskontakter for mennesker med rusproblemer/psykiske lidelser Fallforebygging og styrketrening for eldre Tilrettelegging av fysisk aktivitetstilbud og rekruttering av voksne fra innvandrermiljøet til frivillig arbeid med barn og unge Svømmeopplæring/trening og sykleopplæring for grupper av unge innvandrere Videreutvikling av Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prioritere fysisk aktivitet i skolen Synliggjøring av turmuligheter i nærmiljøet De ulike partnerskapstiltakene er forankret i kommunens tjenester. Kommunen er i 2008 tildelt kr fra Fylkesrådmannen til infrastrukturtiltak. De enkelte tiltakene tildeles partnerskapsmidler som engangsbeløp/ stimuleringstiltak i oppstartfasen.

14 14 Sunn by rapport Videre arbeid Dersom tiltakene gir den ønskede effekt, er det et mål å etablere disse som ordinære aktiviteter innefor enhetene, som samarbeidstiltak med frivillige, eller som tiltak der frivillig sektor gjerne overtar ansvaret for deler av aktivitetene. Dette vil bli tatt stilling til gjennom rapportering og evaluering av milepæler i aktivitetene. Folkehelsegruppa skal fortsette partnerskapsarbeidet og ha ansvar for den videre koordineringen og framdriften av planens innhold. Milepæler skal defineres og aktivitetene/prosessene skal fortløpende evalueres. Handlingsplanen skal rulleres i I samarbeid med Sandnes idrettsråd arrangeres kurs for lærere om fysisk aktivitet i skolen arrangerte Sandnes kommune ved Park og idrett, Oppvekst skoler i samarbeid med Sandnes Idrettsråd, kurset Idrettsglede i skoler, samt om generell basistrening. Deltakende skoler; Stangeland/Soma, Hana/Vatne, Ganddal, Iglemyr, Maudland Austrått, Lura, Aspervika, Sandved, Bogafjell, Giske, Skeiane, Høyland og Vatneli. Ca 50 lærere fra Sandnesskolene fikk i Giskehallen, lære praktiske aktiviteter innen ulike idretter ble det arrangert nok et praktisk kurs om fysisk aktivitet i skolen. Friskis & Svettis, Stavanger; holdt Røris- kurset i Giskehallen, for ca 100 deltakere. Fra Sandnes var følgende skoler representert; Aspervika, Austrått, Figgjo, Iglemyr, Lura, Porsholen, Sørbø, Stangeland og Trones. Avd. Sunn by hadde ansvar for arrangementet i samarbeid med Park og idrett og skolehelsetjenesten. Fallforebyggende trening for eldre Fysio-og ergoterapi har i 2008 gjennomført fire 12-ukerskurs for grupper av hjemmeboende eldre. Flere som har gjennomført kursene ønsker et oppfølgende treningstilbud. Man har foreløpig ikke lykkes med å finne lokaler til dette. Fysisk aktivitet og psykisk helse: Treningskontaktordningen Kommunen var i september med på å arrangere to dagers seminar om fysisk aktivitet som ledd i behandling innen psykisk helse, på Fredheim Arena. Seminaret gikk over to dager og undervisningen var fordelt mellom teori og praksis med inspirerende forelesere. Det var ca. 200 deltakere, både helsepersonell, pårørende og brukere var representert. Seminaret ble arrangert i samarbeid med kommunene på Jæren, Jæren DPS, Sola kommune og Stavanger kommune. 14 treningskontakter er utdannet og tilknyttet treningskontaktordningen. I tillegg har en del ansatte gjennomført kurset og har fysisk aktivitet som en del av sitt arbeidsområde. Man har fått gunstig avtale med treningssenteret Elixia. Kommunens ressursbruk er; 50% stilling i Fysio-og ergoterapi og 50% stilling i Psykisk helse.

15 Sunn by rapport 15 Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen i Sandnes eies av kommunen og har vært i drift siden Sentralen er lokalisert i Eidsvollsgata. 48. Frivillighetssentralen finansieres ved tilskudd fra Staten, i 2008 kr ,-. Brutto budsjett er kr ,-. Frivillighetssentralen er organisatorisk tilknyttet og underlagt Sunn by. Sentralens styre: Styreleder, Hans Ivar Sømme Rep. for kultur, Brit Nybrodahl Rep. for eldre, Astri Torgersen Rep. for frivillige, Eli Nygård Rep. for frivillige, Herdis Åreskjold Sekretær, Bjarte Bjørnsen Administrasjon: Hege Andersen Lunde, leder i 2008 Bjarte Bjørnsen, leder fra februar 2009 Bjarte Bjørnsen ble ansatt som ny leder for sentralen i desember med tiltredelse 2. februar I tillegg arbeider en frivillig ved sentralen fast en dag i uken, vesentlig med formidling og hjelp mellom bruker og frivillig. Mål for frivillighetssentralens arbeid: Skape forutsetninger for at frivillige og brukere i større grad kan hjelpe/få hjelp av hverandre og på den måten å bidra til at hverdagen blir mer positiv, meningsfylt og lettere for flere. Generelt Arbeidet ved sentralen ledes etter de målsettinger og retningslinjer som er trukket opp for sentralen. Den viktigste oppgaven for sentralen er å formidle hjelp, støtte og fellesskap mellom den enkelte bruker og den enkelte frivillige. Erfaringene viser at grensene mellom bruker og frivillig viskes ut. Det kan like gjerne være den frivillige som brukeren som trenger sosial kontakt og fellesskap. Det er alltid et behov hos den frivillige å få være til nytte og få gjøre noe som gir mening og har positivt innhold. Dermed er begge parter brukere i en eller annen sammenheng Vanlige oppdrag Oppdragene som meldes inn til sentralen er av ulik karakter, og involverer mennesker i alle aldersgrupper, selv om det er den eldre generasjonen som melder inn flest behov. Det kan være følge til sykehus, lege, tannlege, frisør etc. Det kan også være å følge noen på handletur i Langgata fordi vedkommende ikke våger å gå alene på grunn av angst, eller er for skrøpelig til å kunne gå alene. Andre kan trenge praktisk hjelp i forhold til hus og hage. Noen trenger hjelp en gang, mens andre kan få hjelp gjerne flere ganger hver uke. Særlig på det sosiale området blir det stadig flere faste oppdrag. Samarbeidspartnere Frivillighetssentralen samarbeider med ulike institusjoner, og gjør en vesentlig og meningsfylt innsats i forhold til beboere på ulike institusjoner i Sandnes. Mange av de frivillige er engasjert i

16 16 Sunn by rapport denne type oppdrag som omfatter alle bo- og aktivitetssentrene i kommunen. Det er avdekket et stort behov av denne type bistand, og erfaringene viser at dette har stor verdi både for personalet, beboerne og den frivillige. Det er viktig å understreke at de frivillige ikke går inn med gratis arbeidskraft og konkurrerer med kommunalt ansatte. Innsatsen er et supplement til det kommunale tjenestetilbudet et bidrag som kan gjøre hverdagen lettere for alle parter. Rekruttering Etter hvert har arbeidet med å rekruttere og administrere dag- og natteravner blitt en sentral oppgave for Frivillighetssentralen i Sandnes. Dette arbeidet er tidkrevende, og omfattede. Daglig leder vil derfor jobbe for at en frivillig ressursperson kan avlaste og/eller ta over deler av dette arbeidet. Sentralen har et særlig ansvar for dag- og natteravnene i sentrum. I bydelene har sentralen påtatt seg en veileder rolle. Frivillighetssentralens aktiviteter 2008 Det ble i 2008 formidlet frivillig arbeid tilsvarende timer timer for natteravnene og dagravnene. Dette tilsvarer 7. årsverk. Økning i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner bl.a. ved at de benytter Frivillighetssentralens lokaler til sine aktiviteter og møter For å sikre den videre drift har frivillighetssentralen kontakt med NAV Attføring og tilrettelagt arbeid som en del av rekrutteringsarbeidet for å knytte flere frivillige til sentralen Fotball/sosial gruppe for Nord- Afrikanere ble etablert i En del av Folkehelseprosjektet. Deltakerne er rekruttert som frivillige og natteravner og gikk 65 timer som ravner i 2008 Frivillighetssentralen administrerer natteravnene i Sandnes sentrum og dagravnene på Ruten Det er samling en gang i måneden for de frivillige som er tilknyttet sentralen. På samlingene oppleves samhørighet og erfaringsutveskling Frivillighetssentralens oppgaver i 2009 Formidle frivillig arbeid av sosial og praktisk karakter mellom frivillige og brukere. Profilere innsatsen til frivillighetssentralen i media og samfunnet generelt. Videreutvikle det gode omdømmet. Utnytte dette som redskap til å utvikle sentralen framover Gi frivillige anledning til å være med innenfor ulike institusjoner for på den måten å øke livsinnhold og livskvalitet for pasienter og beboere. Tilby samarbeid med ulike organisasjoner, lag og foreninger. Veiledning av ulike natteravngrupper i hele Sandnes kommune. Rekruttere nye frivillige, samt dag og natteravner, spesielt fredagsravner Organisere og administrere sentrumsravnen og dagravnene, og samtidig arbeide for at en frivillig på sikt kan gjør hele, eller deler av denne jobben Være møtested for natteravnene i sentrum og for dagravnene på dagtid Være møtested for frivillige tilknyttet sentralen Videreutvikle samarbeidet mellom frivillighetssentralene i Rogaland Utvikle prosjekter alene, og i samarbeid med andre frivillige, offentlige eller private aktører, som favner større grupper av brukere

17 Sunn by rapport 17 Natteravner og Dagravner Natteravnene er uniformerte voksne som er til stede i de mest utsatte områdene og som kan bidra til forebygge konflikter og opprettholde trygge miljøer. Dagravnene er uniformerte voksne som skal bidra til skape trygghet og forebygge rekruttering av unge rusmisbrukere etter skoletid på Ruten. Ravnens mål Natteravnene skal bidra til økt trygghet i sentrum og i bydelene der ungdom oppholder seg i helgene. Dagravnene skal bidra til økt trygghet blant unge og andre på hverdager etter skoletid når elever samles på Ruten før hjemreise med tog og buss. Ravnens oppgaver i 2008 Mer enn 400 frivillige var aktive natteravner i 2008, fordelt på egne natteravnordninger i flere bydeler. 74 dag- og natteravner er direkte tilknyttet Frivillighetssentralen. Til sammen utførte Sandnes Sentrums natteravn 1895 frivillige timer. 10 operative ravnegrupper i Sandnes kommune er i helger tilstede for byens ungdom. (Operative timer er ikke lagt til timeregnskapet). I 2008 har sentrum hatt natteravnsordning både fredag og lørdag Frivillighetssentralen har arrangert flere frivillige samlinger for alle ravnene i byen, eks; førstehjelpskurs, temakvelder, deltakelse i 17. mai toget og juleavslutning. Dagravnene på Ruten har fortsatt sitt arbeid gjennom hele Tiltaket bidrar til å fremme trygghet blant ungdom som ferdes på Ruten etter skoletid. Ca 15. dagravner utførte frivillig arbeid tilsvarende 640 timer. Ravnens oppgaver i 2009: Videreutvikle ordningen med natteravner i flere bydeler ved behov for dette. Videreføre ordningen med natteravn og dagravner i Sandnes sentrum. Videreføre og utvikle fredagsravn i Sentrum. Videreføre og rekruttere mennesker med fremmedkulturell bakgrunn inn i den eksiterende natteravnsgruppen i Sandnes Sentrum. Videreføre ordningen med ressursgruppa for dag og natteravnene i Sandnes. Videreføre førstehjelpskurs. Opprette dag- og natteravn i Sandnes sentrum gjennom hele sommeren. Markere nordisk natteravndag i samarbeid med Forum for Nord-Jæren. Videreføre fagsamlinger og frivillige samlinger Øke rekrutteringen av ravner fra de ulike menighetene i byen

18 18 Sunn by rapport SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Ansvar- og virkeområder SLT ble vedtatt som en fast virksomhet med en samarbeidsmodell organisert på tre nivå mellom Sandnes politistasjon og kommunen. Målgruppen er barn og unge i alderen 0-19 år. Handlingsplanen for SLT for perioden , kommuneplanen for Sandnes for perioden og SLT oppvekstheftet gir rammen for det forpliktende og langsiktige samarbeidet. SLT samordner tiltak/arbeidsinnsats for enkeltbarn og unge, for grupper av barn og unge i faresonen og for alle barn og unge (holdningsskapende arbeid). Gjennomføring av tiltak er et linjeansvar. Mål og tiltak innenfor byggende, forbyggende og kriminalitetsforebyggende arenaer er bærebjelkene i det tverrfaglige samarbeidet. Utredning, saksbehandling, rådgivning og koordinering for tverrfaglig samarbeid. Samarbeid med frivillige organisasjoner og lag og aktuelle offentlige forvaltningsorgan som Justisdepartementet ved KRÅD (Kriminalitetsforebyggende råd). Det tverrfaglige samarbeidet er organisert på tre nivå Styringsgruppen for SLT er også Politiråd: Ordfører Norunn Østråt Koksvik leder Politistasjonssjef Odd Tveit Jørgensen Rådmann Tore Sirnes (til og med 2008 deltok kommunaldirektørene for oppvekst, Kari Bente Daae og Torill Jacobsen Kind i styringsgruppen for SLT) SLT koordinator Tone Haraldseth Arbeidsutvalget Etterforskningssjef Sandnes politistasjon, Magnar Hetland Rådgiver fagstab oppvekst skoler, Ingvar Torsvik/Anne Olivia Andersen Rådgiver fagstab oppvekst barnehager, Mai Elin Tveit Barnevernsjef, Trygve Apeland/Margrethe Sele Fritidssjef, Tone Strømø Helsestasjonssjef, Irene Asheim Ivesdal SLT koordinator, Tone Haraldseth leder

19 Sunn by rapport 19 Oppvekstgruppene Leder Olav Fosså inspektør Iglemyr skole. Gruppe 1; Øygard, Høyland og Bogafjell Leder Solveig Engelsen fritidsleder Lura Bydelshus. Gruppe 2; Lurahammeren og Giske Leder Niels Søndergaard inspektør Ganddal skole. Gruppe 3; Skeiane og Ganddal Leder Helene Bergsland helsesøster Riska/barnerepresentant. Gruppe 4; Riska og Høle Leder Vidar Olsen Sandnes politistasjon. Gruppe 5; Sentrum Oppvekstgruppene har de samme enheter representert i gruppa som arbeidsutvalget. Unntaket er oppvekstgruppa for sentrum hvor også Gand videregående skole og mottakskontoret for flyktninger og innvandrere er representert. I denne gruppa sitter ikke representant fra barnehagene (Jfr. SLT oppveksthefte). Administrasjon SLT koordinator 0,5 årsverk (fra 15. mai 2009 er stillingen som SLT-koordinator utvidet til hel stilling). Resultatoppnåelse Alle fem oppvekstgruppene ved leder har utarbeidet årsrapport for 2008 med utfordringer/fokusområder for Det vises til egen resultatvurdering for SLT Evaluering av SLT samarbeidet spørreundersøkelse til alle SLT medlemmene. SLT 3 timers fagsamling 29. april, Sandnes Brygge. Foredrag med Steinar Lyse. Erfaringsutveksling med presentasjoner om Bli kjent-kveldene, prosjekt førstegangs kriminelle, AC/DC prosjektet og politiets erfaring med tverrfaglig samarbeid. Motivasjonsseminar Voksne som bryr seg! for natteravner/rekruttering av ravner 15. april, Sola kulturhus. Samarbeid mellom SLT koordinatorene og leder for natteravnene i Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg kommune, TrygVesta, Frivillighetssentralen i Sandnes og Kirkens Bymisjon i Stavanger. KRÅD ved Justisdepartementet innvilget kr ,- i stimuleringsmidler til utarbeidelse av et debatt- og holdningsskapende blad kalt Ansvar. Målgruppen er foreldre og barn primært knyttet til ungdomsskole trinnet. Tiltaket er et resultat av SLT studieturen til Aalborg, Danmark i januar. Arbeidsgruppe/redaksjonsgruppe nedsatt for utarbeidelse av Ansvar heftet i årsskiftet 2008/09. Politistasjonssjefen har tatt initiativ til opprettelse av Politiråd som trer i kraft fra Politirådet skal også ha funksjon som styringsgruppe for SLT samarbeidet. Styringsgruppen ved SLT koordinator foreslo Sandnes kommune som kandidat til Helsedirektoratets Ungdommens forebyggingspris Prisen ble tildelt Karmøy kommune. SLT koordinator holdt presentasjon om kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid i Zagreb, Kroatia på WHO Healthy Cities nettverket og Sunne byer sitt 20-års jubileum den oktober.

20 20 Sunn by rapport Utfordringer 2009 Evaluere handlingsplanen for SLT for perioden Utarbeide handlingsplan for SLT for perioden Utarbeide ny intra-/internett side om SLT. Kommunens ruspolitiske handlingsplan. Vurdere om planen kan bli mer målrettet for målgruppen barn/unge og med deltakelse og involvering av barn/unge i det helhetlige rusmiddelforebyggende arbeidet. Ta initiativ til opprettelse av nettverk om kriminalitetsforbygging for mellomstore kommuner som er sentrum for et større omland i samarbeid med KS og KRÅD. Tydeliggjøre og utvikle samarbeidsmodellen i tråd med plan grunnlaget slik at det tverrfaglige samarbeidet kan bli ennå mer målrettet. Arbeide for at alle ungdomsskolene er representert i oppvekstgruppene eller i et formalisert samarbeid med SLT. Arrangere en felles SLT fagsamling, 1-2 nettverkssamlinger for oppvekstgruppe lederne og tilrettelegge for introduksjonssamling for nye medlemmer i SLT samarbeidet 1-2 ganger pr. år. Ny ungdomsundersøkelse. Det regionale SLT koordinator nettverket er orientert om at det arbeides med en ny standard for ungdomsundersøkelser i et samarbeid mellom bl.a. KS, NOVA, Helsedirektoratet, Rogaland A-senter, m.fl. Dersom ny standard for ungdomsundersøkelse blir ferdigstillet i løpet av 2009, vil kommunen bli bedt om å ta stilling til denne. Flerkulturell aktivitet Mål: Bidra til bedre forståelse mellom mennesker med ulike kulturell bakgrunn Økt aktivisering av frivillige og private aktører i det flerkulturelle arbeidet prioriteres høyt Skape flere naturlige, likeverdige møteplasser mellom norsk og annen kultur. Øke minoritetsgruppens deltakelse i lokalsamfunnet Tiltak og aktiviteter i 2008 Sandnes innvandrerråd: Rådet har hatt 4 møter i løpet av året. Av saker som rådet har behandlet kan nevnes: flerkulturelt arbeid resultat vurdering 2007, 17. mai flerkulturell deltakelse, Dialogkonferanse 2008, samarbeid med Sandnes musikkråd, planlegging og gjennomføring av et flerkulturelt arrangement i april og Internasjonal høytid i november, flerkulturelt senter og samarbeid med flerkulturelle organisasjoner. 17. mai: Diverse flerkulturelle organisasjoner deltok i Folketog under banneret Flerkulturelt miljø i Sandnes. Innvandrerrådet hadde ansvaret med å arrangere en 17. mai kafé og mobilisere de flerkulturelle organisasjonene til å delta i folketoget. Flerkulturelle organisasjoner: Disse organisasjonene ble innkalt til 2 fellesmøter ifm 17. mai og FN Dag markering. Kurs InnvandrerKvinner Kan i samarbeid med Norsk Folkehjelp. Kursprogrammet hadde som mål å øke kvinners selvfølelse, mestringsevne, bevissthet om egen styrke og motivasjon for deltakelse. 25 kvinner fra flere kommuner deltok.

21 Sunn by rapport 21 FN dagen ble markert lørdag den 25. oktober på scenen i Langgata 54. Vareordføreren var hovedgjest og ca. 65 personer var til stede på arrangementet. Dialog mellom deltakerne hva vet du om min høytidsdag? ble en stor suksess. Mange barn og ungdommer bidro med musikk og dans. Det ble servert eksotiske mat fra mange land. Mauritz Kartevoll Dialogkonferanse ble holdt den 6. november. Konferansen ble åpnet av ordfører Norunn Koksvik og statssekretær Libe Riber-Mohn, dosent Jan Opsal og rektor Kåre Andreas Folkevord var innleggholdere. Etter lunsjpause fulgte dialog i grupper Fellesskap i mangfold. 60 personer blant dem kommune ansatte og representanter fra frivilligorganisasjoner, deltok i konferansen. Internasjonale høytider ble arrangert den 22. november av Sandnes musikkrådet i samarbeid med Sandnes innvandrerråd. Deltakerne fikk høre om ulike kulturers musikk tilknyttet høytidene, se ulike kulturers dans, smake på norske og utenlandske matretter knyttet til høytidene og oppleve å bli kjent med folk fra andre kulturer. Oppgaver i 2009 Støtte til flerkulturelle arrangement: Støtte og oppmuntre flerkulturelle foreninger å ta ansvar for å organisere store og åpne arrangement for alle. Synliggjøring og formidling av kultur og tradisjon fra andre land Sandnes Innvandrerråd: Oppfordre medlemmene å ta opp flere saker, bruke rådet aktivt, samarbeide med lokale frivillige aktører til å gjennomføre felles aktiviteter og være som et bindeledd mellom kommunen og det flerkulturelle miljøet i Sandnes. Som en prøveordning får innvandrerrådet i år kr ,- til disposisjon for tildeling til flerkulturelle arrangement med forbehold om politisk godkjennelse. Innvandrerrådet vil spesielt prioritere aktiviteter som kan bygge bru mellom diverse kulturer. Flerkulturelt Forum: Samarbeidsforum mellom nabokommuner. Utveksle erfaringer og kunnskap innen det flerkulturelle feltet og få til felles arrangement/seminar. Felles møter med de flerkulturelle organisasjoner: Bedre kontakt og dialog med organisasjoner og utveksle erfaringer og informasjon. Afrikansk marked: Skape afrikansk markedsstemning på gamle torget og synliggjøre og aktivisere det afrikanske miljøet lokalt. Folkedans festival: Aktivisere og motivere folk fra diverse land til å synliggjøre sine folkedanser. Lørdagskafé: Bruke mattradisjon fra diverse land til å aktivisere det flerkulturelle miljøet og samtidig gi mulighet til lokal befolkningen å smake eksotisk mat og møte folk fra andre kulturer. 17. mai deltakelse: Synliggjøring av det flerkulturelle miljøet i Sandnes ved å stimulere flest mulig til å til å delta i folketog. Arrangerer 17. mai internasjonal kafé som vil tilby mat fra mange land. FN-Dag markering + Internasjonale høytider: Årlig markering med kulturelle arrangement med mål til å skape forståelse for diverse kulturer og religioner. Møteplass - en flott arena for dialog mellom folk. Dale mottakssenter: Informasjonsformidling til beboere om diverse aktiviteter, program og fasiliteter innen kultur og fritid i Sandnes. Byjubileum: Det jobbes med å få til et stort flerkulturelt arrangement ifm dette.

22 22 Sunn by rapport Miljøvennlig drift/miljøsertifisering Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning, hovedsakelig for små- og mellomstore virksomheter i privat og offentlig sektor. Kommunale sertifisører sertifiserer virksomhetene. Hensikten med Miljøfyrtårn er at virksomhetene skal løfte seg betydelig innen miljøtemaene innkjøp, energi, avfall, transport og utslipp, samt gjøre en solid innsats for å forbedre arbeidsmiljøet. Miljøfyrtårn er miljøledelse. Gode miljørutiner integreres i virksomhetenes helse-miljø og sikkerhetssystemer (HMS). Pr har 1468 virksomheter på landsbasis gyldig Miljøfyrtårnsertifisering. I Sandnes er det pr sertifiserte virksomheter og Sandnes er blant de 10 beste kommunene i landet. Mål: Å heve miljøstandarden i så mange offentlige og private virksomheter som mulig. Aktiviteter i 2008 Av de 42 virksomhetene (21 i fjor) i Sandnes som er sertifisert, er 21 innenfor offentlig sektor og 21 innenfor privat sektor. Siste året har det vært god aktivitet: 5 virksomheter innefor Sørbøgruppen er blitt resertifisert Kvadrat med 8 nye virksomheter er blitt sertifisert Thon Hotell Sandnes er blitt sertifisert som byens eneste miljøfyrtårnhotell Simonsen Advokatfirma DA er byens eneste advokatfirma som er miljøfyrtårn 7 nye barnehager er blitt miljøfyrtårn 3 nye menigheter er blitt miljøfyrtårn I tillegg har sertifisører fra Sandnes kommune gjennomført sertifisering av 13 virksomheter og 8 resertifiseringer i nabokommuner. Stavanger og Sandnes har avtale om å bytte sertifisører når det gjelder sertifisering av kommunale virksomheter. Det er effektivt og kostnadsbesparende for begge kommunene. Vi hadde følgende målsetting for 2008: Arbeide aktivt for å få flere kommunale virksomheter miljøsertifisert. Vi vil søke samarbeid med Sandnes Sentrum a/s for å stimulere private bedrifter til å la seg miljøfyrtårnsertifisere. Sertifisering av 12 offentlige virksomheter Sertifisering av 10 private virksomheter Resultatoppnåelse 2008: Kontakt med Sandnes Sentrum A/S er opprettet. 11 private og 10 offentlige virksomheter er sertifisert. Oppgaver i 2009 Arbeide aktivt for å få flere kommunale og private virksomheter miljøsertifisert. Mål for 2009: Sertifisering av 20 nye virksomheter Bli blant de 5 beste kommunene i landet

23 Sunn by rapport 23 Internasjonalt arbeid Demokratiprosjektet Demokratiprosjektet har som formål å støtte lokalmiljøer, byer/skoler i tidligere Øst Europa i deres arbeid med å utvikle gode demokratimodeller. Sandnes har arbeidet med dette siden Barn og unges bystyre utgjør ryggraden i dette arbeidet og tjener som modell for utvikling av demokratiet slik at det involverer barn og unge sterkere enn ellers. Både i Latvia, Kroatia og Bosnia-Herzegovina er det etablert modeller for økt elevdemokrati inspirert av arbeidet i Sandnes. Mål: MILJØRAPPORT Bidra til utvikling av demokratimodeller i byer og skoler i Kroatia, Bosnia Herzegovina og i Sandnes. Barn og unges bystyre er basis for våre bidrag. Aktiviteter i 2008 Kroatia - demokratibygging Konsulent Siri Hagen fra fritid, Vegard Ravndal og Jenny Mork Rogdo fra ungdomsrådet og rådgiver i Sunn By Egil Øivind Ovesen deltok under den årlige sommerskolen i Labin, Kroatia i juli I forkant av dette besøket var elever fra Labin gjester i Sandnes under arrangementet Barnas By. Elevene viste kulturelle innslag fra Kroatia hver dag under arrangementet på en av scenene i Langgt. I Labin ble arbeidet i Barn og Unges bystyre, ungdomsrådet, Sunn by, og en undersøkelse om FN sin barnekonvensjon presentert for de lokale deltakerne. Elever fra videregående skoler fra en rekke byer i Kroatia diskuterte aktuelle problemstillinger i.f.m. skoledemokrati, menneskerettigheter, trygghet, helse og miljø. Våre representanter fra ungdomsrådet deltok aktivt i gruppearbeid sammen med sine kroatiske medelever. Bosnia Hercegovina - demokratibygging I juni 2008 var varaordfører Kåre Hauge og rådgiver Sunn By Egil Øivind Ovesen sammen med representanter fra Stiftelsen Sandnes Dubrovnik på besøk i 4 kommuner i Republic of Srpska som er den serbiske delen av Bosnia Herzegovina. Under besøket i hver av disse 4 kommunene presenterte vi Barn og unges bystyre for ordførere, representanter for administrasjonen og elevrepresentanter. Med meget god respons. Ordførerne i de 4 kommunene underskrev en avtale om opprettelse av Ungdommens bystyre. Første møte skal avholdes i april Deretter ble det i samarbeid med elevene laget en forpliktende framdriftsplan som også inneholdt et besøk i Norge i forbindelse med Barn og Unges Bystyre i Sandnes. Elever, lærere og ledere fra byene Derventa, Modrica, Scbac og Bosanski Brod var til stede på Barn og unges bystyre i Sandnes i november Med de tilbakemeldingene vi har fått, så er interessen stor for å etablere liknende modeller i flere kommuner. Målsettingen er at 4 kommuner oppretter Ungdommens bystyre i 2009, 4 nye i 2010 og ytterligere 4 nye i Stiftelsen Sandnes Dubrovnik har søkt og fått midler fra Utenriksdepartementet for å drive demokratiutvikling i den serbiske delen av Bosnia Herzegovina i en 3 års periode. Søknaden er laget i samarbeid med Sandnes kommune. Stiftelsen Sandnes Dubrovnik står for den praktiske tilrettelegging og dekker utgiftene i forbindelse med demokratiarbeidet i Bosnia, mens Sandnes kommune bidrar med kompetanse og arbeidskraft.

24 24 Sunn by rapport Oppgaver i 2009 Besøk i Bosnia sammen med stiftelsen Sandnes Dubrovnik med sikte på demokratiutvikling blant barn og unge. Inngå avtaler med 4 nye kommuner om etablering av ungdommens bystyre. Representanter fra Sandnes deltar på den årlige sommerskolen i Labin i juli Eventuelt besøk fra Balkan under Barn og unges bystyre i november Sandnes-Tulear, Municipal International Coopreation (MIC) Sandnes fikk i 2008 tildelt kr ,- i støtte fra KS til samarbeidet med Tulear på Madagaskar. Formålet med prosjektet er å forbedre Tulear kommune som lokalforvalter i forhold til tre hovedmål: Miljø og bærekraftig utvikling integrert i overordnet kommuneplanlegging Likestilling kvinner og barns interesser og deltakelse Det er enighet om å arbeide videre med bl.a. følgende oppgaver: Engelskkurs for politikere og ansatte i Tulear kommune i løpet av vinter vår Oppgradering av prosjektkontoret i Tulear med papir, skrivesaker og noen PC er. Utarbeide og vedta et overordnet program for arbeidet med miljøvernoppgavene i Tulear. Beskrive og starte opp et program for overvåking av drikkevannskvaliteten i et utvalg av offentlige vannposter. Vurdere og foreslå tiltak for å sikre god vannkvalitet i et utvalg av offentlige vannposter. Utarbeide undervisningsmateriale om betydningen av rent vann og god hygiene for bruk i skolene og i helsestasjonene i bydelene. Vurdere mulighetene for å oppgradere en helsestasjon til god hygienisk standard. Drøfte, foreslå og vedta en målsetting for kvinnerepresentasjon og likestilling mellom kjønnene i bystyret. (For eksempel ved neste valg minst 20% kvinner, og ved senere valg minst 40% til både kvinner og menn). I dag består bystyret av 15 mannlige representanter. På grunn av den politiske situasjonen på Madagaskar våren 2009 er det usikkert hvordan arbeidet kan fortsette.

25 Sunn by rapport 25 Ung Agenda 21(UA 21) Stifterne er Sandnes, Stavanger, Sola, Gjesdal kommuner, Rogaland fylkeskommune, Lyse Energi, IVAR, Statoil og stiftelsen ENS. Ung Agenda 21 er en videreføring av Barnas ENS som ble opprettet etter at ENS ble lagt på is. (Environment Northern Seas var et miljømessig svar på ONS). Mål: Stiftelsen Ung Agenda 21 har som mål å skape arenaer der barn kan gi uttrykk for synspunkter og tanker om natur, miljø og utvikling, og der de blir tatt på alvor av voksne som har makt i samfunnet. Rapport og program: UA 21 var i 2008 vertskap for FN s internasjonale barnemiljøkonferanse Tunza Åpningsarrangementet foregikk i Rogaland Arboret. Arbeidet og konferansen var på alle måter vellykket. Flere skoler fra Sandnes deltok aktivt. Ordfører i Tulear var invitert til Sandnes sammen med flere representanter fra Tulear, og de fikk delta på deler av arrangementet. Fra og med 2008 er det Trond Niemi som representerer Sandnes i styret for Ung agenda 21. Sykkelbyen Sandnes Sykkelbyen Sandnes er organisert med en styringsgruppe, og en arbeidsgruppe under ledelse av Sunn By. Enheter i kommunen med ansvar for planlegging, tilrettelegging og inspirasjon til økt sykkelbruk er med i arbeidsgruppa. Dessuten deltar representanter for vegvesenet og Sandnes sykleklubb. Mål: Økt sykkelbruk i Sandnes Befeste Sandnes som sykkelby