ROMSLIG. Sandnes - i sentrum for framtiden

Transkript

1 ROMSLIG Sandnes - i sentrum for framtiden Framtidens byer Statusrapport mai 2012

2 2 Framtidens byer Innledning Deltakelse i Framtidens byer Sandnes ble etter søknad til Miljøverndepartementet med i Framtidens byer våren Søknaden fra Sandnes var basert på Kommuneplan for Sandnes og Miljøplan for Sandnes , hvor det var formulert en egen Energi- og klimastrategi for Sandnes. Avtaler Sandnes har sammen med de 12 andre byene inngått avtale med Staten ved Miljøog utviklingsdepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementetinngått og KS. Avtalen er datert Tilsvarende har Staten ved de nevnte departementene inngått intensjonsavtale med NHO, HSH, Sparebankforeningen og KS. Avtalen er datert Hvem som deltar Staten ved Miljø- og utviklingsdepartementet, Kommunal- og utviklingsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje og energidepartementet Fredrikstad, Sarpsborg, Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Porsgrunn, Skien, Stavanger, Sandnes, Bergen, Trondheim, Tromsø kommuner og KS NHO, HSH og Sparebankforeningen Handlingsprogram Høsten 2008 utarbeidet Sandnes og Stavanger felles handlingsprogram for Framtidens byer. Handlingsprogrammet ble vedtatt av Sandnes bystyre I 2011 har Sandnes og Stavanger startet arbeidet med å revidere handlingsprogrammet. Dette arbeidet ses i sammenheng med kommunens arbeid med sine respektive planstrategier hvor felles utfordringer i forhold til energi og klima blir behandlet. Målet er å ferdigstille revidert Handlingsprogram i Masterplan Sandnes øst Framtidens byer er innarbeidet i masterplanen som premiss for utviklingen i Sandnes øst. Masterplanen ble vedtatt av Sandnes bystyre Handlingsplan for energi og klima Bystyret vedtok handlingsplan for energi- og klima for Sandnes. Handlingsplanen er en konkretisering av handlingsprogrammet. I løpet av 2012 skal arbeidet med å følge opp handlingsplanen evalueres. Ny Kommuneplan og ny Miljøplan for Sandnes Kommuneplan for Sandnes inkludert Miljøplan for Sandnes ble vedtatt 6. september Energi og klima har fått en sentral plass i kommuneplanen og i miljøplanen. Framtidens byer har vært en viktig premiss for planutviklingen. Dette gjelder alle temaene i Framtidens byer, også klimaendringer og tilpasninger til disse er godt integrert i planene. (Jf rapport fra Rambøll). Rapporten er utarbeidet av prosjektgruppa. Layout: aka. Foto Sandnes kommune.

3 Framtidens byer 3 Areal og transportplanlegging I revidert Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes er Framtidens byer innarbeidet som en premiss for all byutvikling og tjenesteutvikling. Energi- og klimastrategien i miljøplanen er revidert i samsvar med mål, strategier og tiltak i Handlingsprogram for Framtidens byer og Handlingsplan for energi og klima i Sandnes. Innenfor areal og transport arbeider byplan med planer knyttet til bybane, sykkelstamveg, Sandnes Indre Havn, Pimes (EU-prosjekt på Dale), kommunedelplan for parkering på Forus/Lura. Innen holdningsskapende arbeid vil vi fremheve Sykkelløftet i samarbeid med Næringsforeningen i Stavangerregionen, Reisevaneguppa i TP Jæren og Sykkelbyen Sandnes. Sandnes er også partner i to Transnovaprosjekter sammen med bl.a. Stavanger kommune. Dette er prosjekter knyttet til mobilitetsplanlegging og varelevering i sentrumsområdene. Sistnevnte er i samarbeid med Sandnes sentrum. I 2011 ble det også avholdt en sentrumskonferanse Hallo Framtid med fokus på samarbeid og partnerskap mellom byer og lokalt næringsliv. Dette i samarbeid med Sandnes sentrum, Næringsforeningen i Stavangerregionen, Stavanger kommune og Miljøverndepartementet. Klima-ROS Sandnes har deltatt i et prosjekt ledet av Stavanger kommune som har hatt fokus på mulige endringer i samfunnsmessig risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer. Prosjektet er et fellesprosjekt i Framtidens byer og skal være til nytte for alle Framtidens byer og for andre norske kommuner. For Sandnes er temaet spesielt aktuelt da sentrumsområdene for en stor del ligger på leirgrunn. Prosjektrapporten anbefaler årvåkenhet, godt vedlikehold av avløpssystemer og videreføring av geoteknisk kompetanse som kommunen har bygger opp over tid. Klima-GIS Sandnes har deltatt i et prosjekt ledet av Stavanger kommune som har bidratt til å utvikle gode gis-verktøy for å synliggjøre konsekvenser av klimaendringer. Prosjektet er et fellesprosjekt i Framtidens byer og er ferdigstilt. Sandnes kommune har anskaffet nødvendig programvare og utstyr for å gjøre seg nytte av prosjektet, men det gjenstår ennå avklaringer om bruken av verktøyet. Jfr. figuren under. GIS-illustrasjon av havnivå i Sandnes sentrum gitt bestemte forutsetninger.

4 4 Framtidens byer Målsetting 2012 Fremtidens byer. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig med ressurser for å kunne nå kommunens målsetting om reduksjon av klimagasser og bedre bymiljø. For å kunne få integrert Framtidens byer tilstrekkelig og kunne følge opp og koordinere de arbeidsoppgaver som dette området krever bl.a. med å delta i, koordinere og søke om sentrale midler fra f.eks. Transnova, opplæring av egne ansatte og innarbeide det i kommunens saksbehandling Klima GIS. Prosjektet går over i driftsfasen og arbeidet rundet innføring i fagmiljøene i kommunen må organiseres. Viktige tiltak Regionale planer og planer knyttet til overordnet samferdselssystem er nødvendig for å følge opp målsettingene knyttet til fortetting og miljøkrav som stilles til transportsystemet i kommunen. Synergieffekten er at sentrumsområdet frigjøres for gjennomkjøringstrafikk og at sentrum styrkes som byutviklingsområde. Kommunen vil redusere klimagassutslipp og endre reisemiddelfordeling ved å revidere parkeringsbestemmelser, innarbeide retningslinjer for mobilitetsplanlegging som verktøy i areal- og transportplanleggingen samt fortsette arbeidet med å tilrettelegge for kollektivtrafikk (buss og bybane), sykkel og gange bl.a. gjennom tiltak slik som sykkelstamvei. Kommunedelplan for sykkelstamvei mellom Sandnes og Stavanger via Forus Dette er et viktig pilotprosjekt for Sandnes kommune og for regionen. Arbeidet har vært gjennomført i regi av Statens vegvesen og med sentral deltakelse fra byplan v/transportplanseksjonen. Hovedmålet er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra personbil til sykkel med hovedfokus på Forus/Lura-området. Kommunedelplanen ble vedtatt i bystyret 22. november Det er viktig å opprettholde framdrift i prosjektet for å kunne få prosjektet godkjent og avklare finansiering i revisjon av Nasjonal transportplan Reguleringsplanarbeidet er allerede startet opp i regi av Statens vegvesen. Lengde: 13 km. Kostnad: 440 mill. kroner(± 25 %). Bredde normalprofil: 4,5 meter. Illustrasjon av sykkelstamveien langs E 39 på Lura. Statens vegvesen

5 Framtidens byer 5 Sykkel Sandnes kommune arbeider langsiktig og målrettet for å fremme økt sykkelbruk. Blant de mest aktuelle tiltakene er deltakelse i Sykkelløftet, utbedring av hovedsykkelrutene i kommunen, etablering av sykkelstamvei i regionen, sykkelopplæring for alle 5. klassinger, sykkelopplæring for unge innvandrere, aktivt bruk av Sandnes sykkel- og aktivitetsgård som ble tatt i bruk i 2010, fornyelse av bysykkelordningen og oppdatering av de grønne sykkelrutene. Det arbeides også med videreutvikling av kommunens digitale sykkelkart bl.a. utarbeidelse av sykkelreiseplanlegger. Sykkelløftet Målet med Sykkelløftet er å motivere arbeidstakere i bedriftene i regionen til å sykle til jobb minst en dag i uken slik at andelen jobbreiser på sykkel kommer opp i ca 20 prosent. Hensikten med dette er å fremme sykkelen som et enestående framkomstmiddel i en region med korte avstander og gunstig klima. Næringsforeningen for Stavanger-regionen, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen region vest og Stavanger og Sandnes kommuner har derfor gått sammen om et prosjekt for å øke jobbsyklingen i regionen. Utsnitt av forsiden til Sykkelloftet.no Fv 509 Oalsgata I sentrum legges det til rette for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken vha. midtstilte kollektivfelt samt mating for syklister vha. sykkelfelt til sykkelstamveien gjennom detaljreguleringsplanen for Fv 509 Oalsgata, som ble oversendt kommunen for behandling rett før jul i Her blir Oalsgata foreslått utvidet og en rekke bolighus og noen næringseiendommer blir berørt. Lengde: 1,4 km. Kostnad: mill. kroner (± 25 %). Bredde normalprofil: 27 meter og 23 meter (nedre del). Bussholdeplass ved Syrinveien sett mot øst, utarbeidet av Karen Zeiner, Statens vegvesen

6 6 Framtidens byer Fortetting/transformering i sentrum Gjennom arbeidene med Sentrumsplan og Sandnes Indre Havn er det tilrettelagt for gode plangrep i videre omdannelser i sentrum og tilrettelegging for videre aktivitet og vekst. Områderegulering Sandnes Indre Havn Oversiktsbilde over Havneparken Sandnes (kilde:sandnes-havneparken.no) Planområdet utgjør ca 152 da, som fordeler seg på ca 56 daa til byggeområder, 7 daa parkområder, 48 da til andre uteområder (kaifront, gågate og andre byrom) og 41 da til trafikkområder. Innenfor byggeområdene gis det plass til ca m 2 bruksareal, som fordeler seg på byggehøyder inntil 4-5 etasjer, henholdsvis 6-7 etasjer. På ett sted kreves det bebyggelse på minimum 12 etasjer. I planen er det lagt vekt på å kunne skape en levende urban utvidelse av sentrum, med tradisjonell kvartalsstruktur som grunnlag for en bebyggelse med funksjoner som kontor, handel, boliger og tjenesteyting. Første etasjene i hele bebyggelsen legges til rette med byggehøyder som muliggjør handel og publikumsrettet service, servering og utstillinger osv. Planen forutsetter omlegging av Elvegata og utbygging ut i sjøen ved havnepiren, Sistnevnte for å gi plass til svømmeanlegg med parkering under. Ved senere detaljregulering av svømmeanlegg med omgivelser, kan muligheten for å ta i mot cruiseskip også vurderes. Utvikling av Havneparken er nå påbegynt. All infrastruktur skal fornyes med klar miljøprofil. Nåværende hovedvei gjennom området skal legges om langs jernbanen slik at dagens trase gjøres om til gågate og hovedsykkelruten mellom Sandnes og Forus/ Lura vil også gå gjennom området. Det er kort avstand til Sandnes stasjon og Ruten som er kommunens hovedkollektivknutepunkt. Sentralt i området skal det bygges to offentlige parkanlegg og hvert kvartal skal bygges med felles, grønne oppholdsrom. Det skal innføres miljøtilpasset avfallshåndtering og Havneparken tilpasses fremtidige klimaendringer ved at alle bygg gis min. gulvnivå 2,10 m over dagens middelvannstand. Når det gjelder energiforsyning skal alle bygg tilfredsstille energiklasse A og ulike løsninger for felles energisentral er til vurdering. Havneparken skal utvikles til et byområde som tilfredsstiller fremtidens krav til energiløsninger og ferdig utbygget skal den fremstå som en sentrumsbydel hvor folk trives, ansatte foretrekker som arbeidsplass og med attraktive byleiligheter (les mer på Kommunen har i 2012 søkt Miljøverndepartementet om pilotprosjektstatus for Sandnes Havnepark. Promenade i Havneparken Sandnes (kilde:sandnes-havneparken.no)

7 Framtidens byer 7 Stasjonær energibruk Regional varmestrategi Sandnes kommune har deltatt sammen med nabokommuner, fylkeskommunen og Lyse Energi i arbeidet med en egen varmestrategi for regionen. Hensikten er å legge til rette for bærekraftige løsninger for varmeenergi i regionen. Det ventes at strategien vil være et grunnlag for kommunens arbeid med framtidige kommuneplaner, og energi- og klimaplaner. Koordinering Kommunen har ansatt energirådgiver i full stilling. Rådgiveren skal blant annet bidra til at Framtidens byer sine målsettinger for energi- og klima for kommunale bygg blir nådd. I økonomiplanen for Sandnes kommune er det avsatt betydelige midler til energieffektivisering av kommunale tjenestebygg. Arbeidet med dette vil være i henhold til handlingsprogrammet for framtidens byer og kommunens handlingsplan for energi og klima. Energimerking Kommunen har inngått rammeavtale for energimerking av formålsbygg og energivurdering av tekniske anlegg etter energimerkeforskriften. Det ble høsten 2011 energimerket 20 bygg. I løpet av 2012 regner kommunen å være ferdig med 40 bygg. Redusert energibruk i kommunen basert på gjeldende planer Holdningsskapende arbeid satt opp mot kommunens miljøfyrtårnsertifisering. Effektiv drift av VVS-tekniske innretninger. Overvåking av energibruk i kwh/m 2. Spesifikt energibruk etablers som BARM-indikator Noen enkeltprosjekter Utfasing av oljekjel i Sandnved skole med 42% redusert klimautslipp. Utrede mulighetene for å oppnå passivhusstandard for Figgjo og Rissebærstraen barnehager. Etablere energioppfølgingssystem. Systemet settes i drift for 70 bygg i 2012, med prøvedrift før juni. Etablering av lokalt bioenergisentral for blant annet Giskehallen, Sandnes stadion og flere skoler i området. Prosjektet er under arbeid. Biovarmeanlegg anskaffes for Lunde skole, Lunde BOAS, Sørbø skole og Sørbøhallen er iverksatt. Dette vil resultere i 85% redusert klimautslipp fra disse byggene. Kommunen utreder i 2012 mulighetene for biovarmesentral for Riskahallen, Riskaungdomsskole, Hommersåk barnehage og Kyrkjevollen skole. Det er under arbeid en sentral for Høyland skole, Austrått BOAS, Austrått skole, Iglemyr skole og Austråtthallen. Lura skole vurderes omkoplet til å kunne motta mellom 33 til 100% tilskudd av biogass. Kommunen arbeider med aktuelle aktører i markedet for å få dette til. Kommunen vurderer å etablere en ny varmesentral for Ganddal skole parallelt med oppgradering av framtidig energiforsyning. Det skal tas i bruk vannbåren oppvarming. I Rossåsen i Figgjo bydel er det bygget 18 passivhus i et nytt boligfelt med i alt 98 enheter. Husene oppfyller husbankens krav til finansiering og levers med sertifikat. Fjogstad-hus som har bygget 9 av passivhusene fikk i mai 2012 for dette prosjektet prisen for Årets boligprosjekt av Boligprodusentenes forening. Se neste side. På Sørbø-Hove som er et stort sentrumsnært utbyggingsområde vil det tilsvarende som I Rossåsen også bli lagt til rette for bygging av passivhus.

8 8 Framtidens byer PIME s Dale. Dale eiendom skal renovere et stort institusjonsbygg til leiligheter, samtidig som det skal bygges et antall nye leiligheter i et avgrenset område på Dale. Prosjektet for støtte gjennom EUs Concertoprogram. Fornybar energi kombinert med avansert energistyring vil bli tatt i bruk. Sandnes kommune og Dale eiendom ønsker at prosjektet skal bli et pilotprosjekt i Framtidens byer. Tidligere Sandnes sykehus skal rehabiliteres til Sandnes helsesenter. Prosjektet er en del av samhandlingsreformen. Bygningsmassen er på ca 3000 m 2. Kommunen ønsker at prosjektet skal være et pilotprosjekt i Framtidens byer. Overgang til vannbåren varme basert på fornybare energikilder Prosjektet er i tråd med føringer der all varmeenergi skal kunne benytte alternative energibærere. I Trones nord vil det bli tatt i bruk vannbårent varmebatteri for ventilasjonsanleggene. Kyrkjevollen skole- paviljong skal konverteres til radiatoranlegg. Dette anses som pilotprosjekt for å få erfaringsgrunnlag for slike prosjekt. I Høle skole vil ventilasjonsanleggene benytte vannbårne systemer. Det arbeides i denne sammenheng med et pilotprosjekt Visjon grønn bydel hvor det er samarbeid med skolens brukere. Det pågår tilsvarende utredninger for Iglemyr og Austrått skoler. Effektiv styring og bruk av tekniske innretninger Det arbeides med å få utvalgte skolebygg og barnehager implementert og optimalisert i et sentralt driftsovervåkingsanlegg på kommunens server. Prosjektet er inndelt i tre faser. Prosjektet er nå inne i fase 2 hvor 35 av 80 bygg tilknyttes sentral server.

9 Framtidens byer 9 Forbruksmønster og avfall Innkjøp Sandnes og Stavanger kommuner samarbeider for en mest mulig samordnet og felles innkjøpspolitikk. Som ledd i Regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser har Sandnes deltatt i Knutepunkt Rogaland gjennom innkjøpssamarbeidet RSSSR (Rogaland, Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommune). Rogaland fylkeskommune har vært sekretær for Knutepunkt Rogaland. Lokale videomøter I 2012 vil kommunen legge til rette for videomøter i Sandnes rådhus. Tiltaket er både et økonomisk sparetiltak og et klimatiltak da hensikten også er å redusere antall tjenestereiser. Øko-kommune og Fair trade-kommune Sandnes deltar sammen med Stavanger i et fellesprosjekt som Øko-kommuner. Prosjektet innebærer blant annet tilbud om økologiske produkter i kommunens kantiner. Det legges også mer vekt på økologiske produkter i anbud på matvarer. Sandnes kommune er godkjent Fair-trade kommune. Miljøfyrtårn Sandnes kommune har som mål at alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen Det er laget en egen framdriftsplan for dette arbeidet. Antall sertifiserte virksomheter i forhold til vedtatt framdrift er definert som en egen indikator i kommunens balanserte målstyring. Pr. 15. mars 2012 er i alt 67 virksomheter i Sandnes sertifisert. Av disse er 30 kommunale, 31 private og 6 statlige virksomheter. I 2012 er målet å sertifisere 13 nye kommunale virksomheter og 5 nye private virksomheter. Avfallsreduksjon Sandnes kommune har gode ordninger for sortering, innsamling og høy grad av materialgjenvinning for husholdningsavfall. Restavfallet benyttes som energikilde i det interkommunale fjernvarmeanlegget for Stavanger, Sola og Sandnes. For ytterligere å forbedre materialgjenvinningen forbereder kommunen innføring av henteordning for plastavfall fra husholdningene. I 2011 startet kommunen et samarbeid med næringslivet for å få i stand bedre ordninger og rutiner for renhold og avfallsbehandling i sentrum. Informasjon og holdningsskapende arbeid Kommunen informerer om miljø og klimavennlige valg og vaner gjennom egen hjemmeside www. sunnby.no Kommunen har inngått avtale med Grønn hverdag med sikte på bedre informasjon og holdningsskapning overfor næringslivet og innbyggerne. Det arrangeres ulike temamøter/frokostmøter med aktuelle temaer. Grønn hverdag vil også bistå kommunen i forbindelse med kampanjer og arrangementer som for eksempel Earth Hour. Unge kokker er et prosjekt som er støttet av Miljøverndepartementet, Statens landbruksforvaltning og fylkesmannen i Rogaland. Hallo Framtid Sandnes sentrum (interesseorganisasjon for handelsdrivende i Sandnes sentrum) arrangerte i samarbeid med Sandnes kommune, Stavanger kommune og NHO konferansen To dager i framtiden i oktober Lokalt samarbeid mellom næringsliv og kommune for bærekraftig byutvikling var hovedtemaet for konferansen. Konferansen ble vellykket og den vil være et grunnlag for mer forpliktende samarbeid relatert til Framtidens byer.

10 10 Framtidens byer Utslipp av klimagasser fordelt på kilder med framskrivning til 2020 forutsatt full måloppnåelse. Jfr. Handlingsplan for energi og klima. Framskrivning av utslipp fordelt på kilder 400,0 5,0 Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Utslipp per innbygger (tonn/år) Sandnes ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utslipp per inbygger (tonn co2-ekvival/år Organisering Bystyret har vedtatt Handlingsprogram for Framtidens byer og Handlingsplan for energi og klima i Sandnes Formannskapet er kommunens miljøvernutvalg Rådmannen ved kommunaldirektør samfunn er administrativ ansvarlig Administrativ styringsgruppe består av kommunaldirektør samfunn, kommunaldirektør kultur og byutvikling og miljøvernsjef Prosjektgruppe: miljøvernsjef, transportplansjef, eiendomssjef, innkjøpssjef, beredskapssjef, kommunalteknisk sjef Overordnet styringsgruppe Sandnes Stavanger; kommunaldirektør bymiljø og utbygging, kommunaldirektør kultur og byutvikling og prosjektleder Framtidens byer i Stavanger, og kommunaldirektør samfunn, kommunaldirektør kultur og byutvikling og miljøvernsjef i Sandnes Kostnader Arbeidet med Framtidens byer søkes prinsipielt integrert i kommunens ordinære oppgaver, men følgende tiltak har utgifter spesifikt relatert til Framtidens byer: Kompetanseheving, kurs, konferanser, opplæring Energirådgining Utredninger og planlegging Koordinering, informasjon, holdningsskaping, kampanjer Egeninnsats tilsvarende flere årsverk

11 Framtidens byer 11 Godt bymiljø I Kommuneplan for Sandnes , samfunnsdelen, er det et eget dybdeområde Sandnes som en sunn by helse, trivsel og miljø for alle. Overordnede prinsipper for arbeidet er rettferdighet og likebehandling, og samarbeid og solidaritet. Hovedmålene er: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Det er videre beskrevet egne strategier for flere sentrale forhold, og et av disse er Sunt bymiljø og god Resultater fra holdningsundersøkelse 2012 utført av TNS Gallup på oppdrag fra Framtidens byer v/miljøverndepartementet Fordeling i de ulike byene Innbyggernes mening om byenes arbeid bydesign, hvor det blant annet er konkretisert viktige hensyn og tiltak: Sunn byplanlegging, det vil si alltid å ha fokus på den positive effekten god byplanlegging kan ha for helse, trivsel og miljø. I all arealplanlegging å vurdere konsekvensene for helse, trivsel og miljø Fremme tilgjengelighet for alle Fremme miljøvennlig transport Støtte kulturelle aktiviteter som fremmer kreativitet og livsglede. Oslo Bergen Trond. Stav. Bærum Tromsø Krist. Fredr. Dram. Sandnes Sarps. Skien Porsg. Sorterer avfall (glass, papir og lignende) 85% 85% 90% 92% 86% 90% 85% 86% 90% 87% 89% 89% 86% Returnerer farlig avfall 68% 70% 72% 73% 77% 77% 67% 78% 70% 73% 73% 66% 75% Gjør tiltak for å redusere strømforbruket (sparedusj, senket innetemperatur, isolering) 51% 58% 64% 66% 62% 65% 59% 60% 58% 62% 63% 64% 70% Avfallsorterer mat i hjemmet 56% 20% 32% 87% 23% 88% 86% 33% 86% 89% 21% 88% 26% Går og/eller sykler mer 52% 47% 62% 50% 46% 44% 55% 40% 53% 40% 39% 41% 50% Reparerer bevisst mer framfor å kjøpe nytt 35% 45% 48% 44% 44% 49% 41% 42% 37% 46% 41% 40% 49% Bruker ofte(re) offentlig transport framfor egen bil 57% 40% 45% 28% 39% 40% 27% 18% 37% 11% 16% 15% 21% Gjør innkjøp uten bil 48% 34% 45% 37% 30% 30% 32% 21% 37% 24% 20% 23% 37% Bruker alternativ til strøm for oppvarming, for eksempel pelletsovn eller varmpepumpe 18% 33% 35% 35% 25% 30% 44% 39% 34% 41% 44% 40% 41% Kjøper økologisk mat og miljømerkede produkter 27% 24% 21% 26% 24% 24% 22% 17% 18% 16% 20% 20% 15% Velger ofte(re) tog eller buss i stedet for fly 20% 20% 22% 12% 16% 6% 25% 13% 21% 8% 11% 10% 22% Kjøper bevisst mer brukte klær / utstyr 15% 14% 17% 16% 14% 11% 12% 12% 12% 15% 11% 13% 18% Flyr bevisst mindre 11% 13% 13% 12% 11% 12% 17% 9% 9% 15% 12% 10% 17% Engasjerer meg i en miljøorganisasjon 6% 5% 4% 6% 3% 3% 4% 2% 3% 4% 5% 4% 8% Annet, beskriv 4% 5% 6% 5% 3% 4% 3% 4% 6% 2% 4% 4% 2% Har byttet til mer miljøvennlig bil (hydrogen, elektrisk, hybrid) 6% 3% 3% 6% 5% 2% 3% 4% 4% 5% 4% 1% 1% Kjøper klimakvoter ved bruk av fly 5% 3% 2% 5% 3% 7% 2% 5% 3% 3% 4% 4% 4% Ingenting Framtidens 2% 2% byer > Hva 1% gjør du 1% selv? 4% 2% 2% 4% 1% 2% 4% 2% 3% Vet ikke % 1% % % 2% 1% 1% % 1% 1% 1% % 1% 50

12 Prioritering etter kommune Hvilke av de følgende klimatiltakene mener du kommunen din bør prioritere i årene som kommer? Hvilke (vurdert av på de følgende tre-punktskala klimatiltakene der 1 er høy mener prioritering du kommunen og 3 er ingen din prioritering, bør prioritere omregnet i årene til en som sekspunktskala kommer? (1-6). (vurdert på en tre-punktsskala der 1 er høy prioritering og 3 er ingen prioritering, omregnet til en sekspunktsskala (1 6) TOTAL Oslo Bergen Trond. Stav. Bærum Tromsø Kristian. Fred. Drammen Sandnes Sarps. Skien Porsg. Bygge ut kollektivtransporten 5,3 5,4 5,5 5,1 5,4 5,3 5,3 5,3 5,1 5,4 4,9 5, 5,2 5, Gi plass til grønne lunger for lek og rekreasjon 5, 5,1 4,9 5,2 5,1 4,8 5, 5, 4,9 4,8 5, 5, 5,1 5, Tilrettelegge for et levende og attraktivt sentrum 4,9 4,9 4,9 5,1 5,1 4,7 5, 5, 4,9 5,2 5, 4,8 5,4 5,3 Bygge flere sykkelveier i kommunen 4,9 5, 5, 4,8 4,7 4,7 5, 4,6 5, 4,6 4,3 5, 5, 4,8 Bygge flere turveier og fortau 4,7 4,6 4,8 4,7 4,6 4,5 5,1 4,3 4,6 4,7 4,4 4,7 4,8 4,7 Styrke informasjon til befolkningen om hva den enkelte kan gjøre selv 4,6 4,6 4,6 4,8 4,8 4,7 4,6 4,7 4,4 4,6 4,7 4,8 4,8 4,5 Utbygge fjernvarmesystem 4,6 4,8 4,6 4,8 4,4 4,4 4,5 4,6 4,4 4,6 4,2 4,9 4,3 4,7 Tilrettelegge for utendørs møteplasser og gode byrom 4,6 4,5 4,6 4,8 4,6 4,3 4,6 4,5 4,5 4,5 4,7 4,4 5, 4,8 Lokalisere barnehager og andre av sine tjenester slik at de kan nås uten bil 4,6 4,5 4,8 4,6 4,7 4,4 4,6 4,4 4,4 4,6 4,5 4,3 4,3 4,4 Gi mer økonomisk støtte til energieffektiviseringstiltak i private boliger og næringsbygg 4,6 4,5 4,7 4,7 4,6 4,5 4,6 4,4 4,4 4,5 4,5 4,9 4,6 4,5 Tilrettelegge bedre for retur av farlig/spesialavfall (batterier, maling, løsemidler og lignende) 4,6 4,6 4,5 4,5 4,5 4,7 4,7 4,4 4,4 4,7 4,4 4,6 4,3 4,5 Legge til rette for gjenbruk, for eksempel vha gjenbruksstasjoner 4,5 4,5 4,6 4,6 4,4 4,4 4,5 4,4 4,3 4,4 4,6 4,3 4,3 4,6 Tilrettelegge bedre for kildesortering (glass, plast, papir og lignende) 4,4 4,4 4,5 4,5 4,4 4,5 4,4 4,4 4,3 4,1 4,5 4,5 4,3 4,5 Innføre kollektivfelt 4,3 4,5 4,6 3,7 4,7 4,3 4,4 4,4 3,9 4, 4,2 4, 4, 3,6 Tilrettelegge bedre for sortering av matavfall i private hjem 4,2 4,3 4,2 4,1 4,1 4,5 4,1 3,8 3,9 4,1 3,9 4,1 4,2 4,3 Tar hensyn til havnivåstigning og stormflo ved nybygging 4,2 3,9 4,5 4,7 4,3 3,7 4,7 4, 4,6 4,3 4,1 3,7 4,1 4,5 Tilpasse seg klimaendringer, for eksempel med sikring mot flom og ras 4,2 3,7 4,8 4,8 4,1 3,8 4,5 4, 4, 4,3 3,9 3,8 4,5 4,7 Miljøsertifisere sine virksomheter 3,8 3,8 4, 3,7 3,8 3,7 4, 3,8 3,7 3,8 3,8 3,8 3,9 3,9 Begrense utbygging av kjøpesentra utenfor sentrum 3,4 3,3 3,2 3,4 3,7 3,5 4,1 3,3 3,5 3,8 3,1 3,6 4,2 3,9 Redusere biltrafikken ved å begrense parkeringsmuligheter i sentrum 2,9 3,2 3,3 2,8 2,7 2,5 2,5 2,4 2,4 2, 2,4 2,3 2,4 2,3 Innføre rushtidsavgift 2,7 2,9 3,3 2,8 2,4 2,1 2,4 2,2 2,1 2, 2,1 1,9 2, 1,8 Framtidens byer > Hva bør kommunen prioritere? Klimaendringer i kommunale planer (Rapport fra Rambøll på oppdrag fra Miljøverndepartementet). Resultatene for Sandnes (jf rapportens side 73-77) Klimatilpasning er inkludert i alle ledd og dokumenter og har generelt et veldig høyt fokus både som egne bestemmelser og som en integrert del av andre bestemmelser/tiltak på ulike områder. De har også formet kommuneplanen slik at de har en egen miljøplan som en del av kommuneplanen, samtidig som klimatilpasning er integrert både i samfunnsdel og arealdel. Planen er nylig rullert (2011), noe som kan ha betydning for at planen i så stor grad ivaretar klimatilpasning. Gode eksempler: Generelt et meget godt eksempel på hvordan klimatilpasning er integrert i kommuneplanen på flere måter: både i hver enkelt del, men også en egen miljøplan som er en del av kommuneplanen. Hensynssonene er juridisk bindende og det er utfyllende bestemmelser om hensynssonene vedrørende klimatilpasning. I bestemmelsene er det redegjort for klimatilpasning innenfor både ROS- analyser og vannhåndtering, i tillegg til spesifikke klimatilpasningstiltak blir presisert under de konkrete bestemmelsene for ulike områder.