ROMSLIG. Framtidens byer Statusrapport mai Sandnes - i sentrum for framtiden

Transkript

1 ROMSLIG Framtidens Statusrapport mai i sentrum for framtiden

2 2 Framtidens Innledning Deltakelse i Framtidens ble etter søknad til Miljøverndepartementet med i Framtidens våren 28. Søknaden fra var basert på Kommuneplan og Miljøplan for. I miljøplanen er det formulert en egen energi- og klimastrategi som blant annet er basert på Kyoto-protokollen. Hvem som deltar Staten ved Miljø- og utviklingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Olje og energidepartementet Fredrikstad, Sarpsborg, Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Porsgrunn, Skien, Stavanger,, Bergen, Trondheim, Tromsø kommuner og KS NHO, HSH og Sparebankforeningen Avtaler har sammen med de 12 andre byene inngått intensjonsavtale med Staten ved Miljøog utviklingsdepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Olje- og energidepartementet og KS. Avtalen er datert Tilsvarende har Staten ved de nevnte departementene inngått intensjonsavtale med NHO, HSH, Sparebankforeningen og KS. Avtalen er datert Handlingsprogram for Framtidens Høsten 28 utarbeidet og Stavanger felles Handlingsprogram for Framtidens. Handlingsprogrammet ble vedtatt av bystyre Masterplan øst Framtidens er innarbeidet i masterplanen som premiss for utviklingen i øst. Masterplanen ble vedtatt av bystyre Handlingsplan for energi og klima Bystyret vedtok Handlingsplan for energi- og klima for. Handlingsplanen er en konkretisering av Handlingsprogram for Framtidens. Revidert Kommuneplan og revidert Miljøplan for I forslag til revidert Kommuneplan og Miljøplan for er Framtidens innarbeidet som en premiss for all byutvikling og tjenesteutvikling. Energi- og klimastrategien i miljøplanen er revidert i samsvar med mål, strategier og tiltak i Handlingsprogram for Framtidens og Handlingsplan for energi og klima i. Rapporten er utarbeidet av prosjektgruppa. SMI energi og miljø og aka har bistått med databehandling og layout. Foto kommune. Forsidebilde er fra tildelingen av Bymiljøprisen 26.

3 Framtidens 3 Areal og transport Bybane deltar sammen med blant andre Stavanger kommune, Sola kommune og Rogaland fylkeskommune i planlegging av bybane mellom Stavanger og med forlengelse inn i øst, og med forbindelse til Sola flyplass. Bybanen er i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren en forutsetning for planlagt utbygging i øst. Sykkelbyen kommune arbeider langsiktig og målrettet for å fremme økt sykkelbruk. Blant de mest aktuelle tiltakene er, sykkelopplæring for alle 5. klassinger, sykkelopplæring for unge innvandrere, aktivitetskampanje for ansatte i kommune, aktivt bruk av sykkel- og aktivitetsgård som ble tatt i bruk i 21, fornyelse av bysykkelordningen og oppdatering av de grønne sykkelrutene. Sykkelstamveg Sykkelstamvegen mellom og Stavanger vil legge til rette for vesentlig økning av arbeidsreiser med sykkel i regionen. Planarbeidet pågår. Sykkelstamvegen kan bli et pilotprosjekt i Framtidens. Godt bymiljø og god bydesign sunn byplanlegging sentrum arbeider sammen med kommune, Stavanger kommune, Næringsforeningen i Stavangerregionen og Miljøverndepartementet med planer for en stor sentrumskonferanse i høsten 211. Konferansen heter Hallo framtid og skal ha fokus på samarbeid og partnerskap mellom og lokalt næringsliv. I juni 21 arrangerte WHO i samarbeid med kommune en stor konferanse for sunne i Europa. Konferansen hadde tittelen The hidden cities og hadde fokus på byutvikling som ivaretar alle gruppers interesser og behov. Klimaendringene er et viktig tema da konsekvensene for utsatte grupper vil være mer alvorlige enn for andre. øst Fylkesmannen i Rogaland, kommune og Miljøverndepartementet vil i 211 forsøke å etablere et pilotprosjekt som kan synliggjøre kostnadene med å utvikle øst som et grønt utbyggingsområde (jf Masterplan øst). indre havn indre havn er et transformasjonsområde i sentrum som skal planlegges og utvikles i tråd med kriteriene for Framtidens. I 211 vil det bli vurdert å søke om status som pilotprosjekt for dette området. PIME s (EU-prosjekt på Dale) Rogaland fylkeskommune er eier av Dale i, som tidligere huset Dale sjukehus. Innenfor et avgrenset område skal gammel bebyggelse rehabiliteres og det skal bygges noe nytt. Energikravene for gammel og ny bebyggelse er svært høye og det skal benyttes lokal energi i et avansert gridsystem. Prosjektet inngår i EU sitt Concerto program. Sykkelløftet Et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet, fylkeskommunen, veivesenet, Stavanger og kommuner. Målet er å få flere til å sykle til jobb. Det er søkt Transnova om tilskudd til prosjektet.

4 4 Framtidens Stasjonær energibruk Koordinering Våren 211 er det ansatt energirådgiver i full stilling som skal bidra til at Framtidens sine mål for energi og klimautslipp for kommunale bygg blir nådd. Energimerking Kommunen har i 211 innhentet anbud på energimerking av kommunens egne bygg. rådhus og servicekontoret vil bli prioritert. Datafangst ifm energimerkingen vil være et grunnlag for rehabiliteringsplanlegging. Program for redusert spesifikk energibruk i kommunale bygg BARM-indikator. Kommunen vil etablere etappevise målsettinger for redusert spesifikt energibruk i kommunale bygg. Utskifting av varmepumper i Lurahallen og Sørbø skole. Forventet reduksjon i energiforbruk på 17 25%. Utfasing av oljekjel i Sandved skole. Forventet reduksjon i klimautslipp på 42% Kommunen har søkt Husbanken om kompetansetilskudd for å utrede mulig metode for å redusere energiforbruk og oppnå passivhusstandard med utgangspunkt i Figgjo og Rissebærstraen barnehager. Det skal utarbeides søknad til Enova om tilskudd til utredning av lokal energisentral med utgangspunkt i utfasing av olje og elektrokjeler. Kommunen vil i 211 søke Enova om tilskudd til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Etablere energistyringssystem EOS (energioppfyllingssystem) er et verktøy som anses som viktig for overvåking og rapportering av energiflyt i kommunens egne bygg. Det arbeides med anbudsbeskrivelse for anskaffelse av EOS i selv om det i 211 ikke er avsatt midler til dette formålet. Passivhus I Rossåsen i Figgjo bydel bygges det 18 passivhus i et nytt boligfelt med i alt 98 enheter. Tre byggefirmaer er engasjert for å bygge passivhusene med henholdsvis 9, 5 og 4 hver. Husene oppfyller Husbankens krav til finansiering av passivhus. Husene skal leveres med energisertifikat. I Sørbø-Hove, som er et stort sentrumsnært utbyggingsområde, vil det innenfor enkelte delfelt bli bygd passivhus og det arbeides med planer for bruk av solpaneler, jordvarme o.a. helsesenter Tidligere sykehus skal rehabiliteres til helsesenter. Planene ses i sammenheng med samhandlingsreformen. Bygningsmassen er på ca 3 m 2. Kommunen ønsker at prosjektet skal være et pilotprosjekt i Framtidens og vil søke ENOVA om økonomisk støtte med målsetting om energikarakter B for det rehabiliterte bygget. Energiforsyning i Giskeområdet Giskeområdet har flere offentlige bygg (Giskehallen, videregående skole, stadion og Giske ungdomsskole) med et varmebehov på 1,6 GWh i året. Det arbeides med planer om å etablere et biobrenselbasert nærvarmeanlegg i området. Prosjektet er også et samarbeid med Rogaland fylkeskommune. Regional varmeplan deltar sammen med blant andre Stavanger kommune i et arbeid med å lage en regional varmeplan. Varmeplanen er både forankret i Framtidens og i Regionalplan for energi og klima.

5 Framtidens 5 Forbruksmønster og avfall Innkjøp og Stavanger samarbeider for en mest mulig samordnet og felles innkjøpspolitikk. Som ledd i regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser deltar i Knutepunkt Rogaland gjennom innkjøpssamarbeidet RSSSR (Rogaland, Stavanger,, Sola og Randaberg kommuner) Rogaland fylkeskommune er valgt som sekretær. Eksempler på oppgaver for knutepunktet er: Gjennomgang av tilgjengelige kriteriesett for miljøkrav på seminarer med innkjøperne i Rogaland. Utforme konkrete konkurransegrunnlag der miljøegenskaper gis vekt. Sikre økt bruk av tilgjengelige miljøkriteriesett ved anskaffelser. Avfallsreduksjon Kommunen arbeider med å forbedre henteordning for plastavfall i. Beslutning om dette ventes i løpet av 211. Kommunen vil innføre kildesortering av papp til å omfatte atskillig større deler av hytterenovasjonen i. Tilby abonnenter til hytterenovasjon beholdere for farlig avfall og sørge for gode muligheter for avlevering av farlig avfall. Tilby ordning for hjemmekompostering også til hytteeiere, og aktivt promotere ordningen til alle abonnenter. I 211 vil kommunen innlede et samarbeid med næringslivet for å få i stand bedre ordninger og rutiner for avfallsbehandling og renhold i sentrum. Miljøsertifisering av kommunale bygg Kommunen har som målsetting at alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen 216. Det er laget en egen framdriftsplan for arbeidet med å sertifisere virksomhetene. Antall sertifiserte virksomheter i forhold til vedtatt framdrift er definert som en indikator i kommunens balanserte målstyringssystem, BARM. Lokaler for videomøter I 211 vil kommunen legge til rette for videomøter i rådhus. Tiltaket er både et økonomisk sparetiltak og et klimatiltak da hensikten er å redusere antall tjenestereiser. Øko-kommune deltar som øko-kommune i et fellesprosjekt med Stavanger kommune. Fair trade-kommune er godkjent Fair trade kommune Informasjon og holdningsskapende arbeid Gjennom kommunens egen hjemmeside gis det informasjon om miljø- og klimavennlige valg og vaner. Kommunen har inngått avtale med Grønn hverdag med sikte på bedre informasjon og holdningsskapende arbeid i forhold til næringslivet og innbyggerne. Det arrangeres blant annet frokostmøter med relevante temaer og det gis råd og tips over nevnte hjemmeside. Grønn hverdag vil også bistå kommunen i forbindelse med ulike kampanjer og arrangementer, som blant annet Earth Hour, Verdens miljødag, Bilfri dag og lignende. Samarbeid med Stavanger kommune ifm Mobilitetsuka 211. Unge kokker er et prosjekt som støttes av kommune og bl.a. Miljøverndepartementet, Statens landbruksforvaltning og fylkesmannen i Rogaland. Jfr

6 6 Framtidens Klimatilpasning Kommuneplan og Miljøplan Samfunnssikkerhet og klimatilpasning er et eget tema i forslag til revidert Miljøplan for. Konsekvensutredninger i forhold til klimaendringer er foreslått tatt inn i retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Klima-ROS har deltatt i et prosjekt ledet av Stavanger kommune som har hatt fokus på mulige endringer i samfunnsmessig risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer. Prosjektet er et fellesprosjekt i Framtidens og skal være til nytte for alle Framtidens og for andre norske kommuner. For er temaet spesielt aktuelt da sentrumsområdene for en stor del ligger på leirgrunn. Prosjektrapporten anbefaler årvåkenhet, godt vedlikehold av avløpssystemer og videreføring av geoteknisk kompetanse som kommunen har bygger opp over tid. Klima-GIS har deltatt i et prosjekt ledet av Stavanger kommune som har bidratt til å utvikle gode gis-verktøy for å synliggjøre konsekvenser av klimaendringer. Prosjektet er et fellesprosjekt i Framtidens og er ferdigstilt. kommune har anskaffet nødvendig programvare og utstyr for å gjøre seg nytte av prosjektet, men det gjenstår ennå avklaringer om bruken av verktøyet. Jfr. figuren under. Lokal og regional sårbarhet for klimapolitikk deltar i et nytt prosjekt sammen med Stavanger kommune som blant annet skal bygge videre på resultatene fra de to ovennevnte prosjektene og være et grunnlag for strategier for klimatilpasninger i de to byene og i regionen. Havstigning og sentrum Store deler av sentrum ligger lavt i forhold til havnivået og tilpasning til framtidig havstigning vil være en utfordring for sentrumsutviklingen her. Havneområder og tidligere industriområder i sentrum planlegges transformert til moderne og fremtidsrettede sentrumsformål. Det planlegges boligområder, handels- og næringsområder, grøntområder og parker, og det arbeides med planer for store parkeringsanlegg på nivåer under kote. indre havn er et aktuelt transformasjonsområde som blir vurdert som pilotprosjekt i Framtidens. Klimatilpassinger er en stor utfordring i dette området. GIS-illustrasjon av havnivå i sentrum gitt bestemte forutsetninger.

7 Framtidens 7 Utslipp av klimagasser fordelt på kilder med framskrivning til 22 forutsatt full måloppnåelse. Jfr. Handlingsplan for energi og klima. Framskrivning av utslipp fordelt på kilder 4, 5, Utslipp i ktonn CO2-ekv pr år 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Utslipp per innbygger (tonn/år) ,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Utslipp per inbygger (tonn co2-ekvival/år Organisering Bystyret har vedtatt Handlingsprogram for Framtidens og Handlingsplan for energi og klima i Formannskapet er kommunens miljøvernutvalg Rådmannen ved kommunaldirektør samfunn er administrativ ansvarlig Administrativ styringsgruppe består av kommunaldirektør samfunn, kommunaldirektør kultur og byutvikling og miljøvernsjef Prosjektgruppe: miljøvernsjef, transportplansjef, eiendomssjef, innkjøpssjef, beredskapssjef Overordnet styringsgruppe Stavanger; kommunaldirektør bymiljø og utbygging, kommunaldirektør kultur og byutvikling og prosjektleder Framtidens i Stavanger, og kommunaldirektør samfunn, kommunaldirektør kultur og byutvikling og miljøvernsjef i Kostnader Arbeidet med Framtidens søkes prinsipielt integrert i kommunens ordinære oppgaver, men følgende tiltak har utgifter spesifikt relatert til Framtidens : Kompetanseheving, kurs, konferanser, opplæring Energirådgining Utredninger og planlegging Koordinering, informasjon, holdningsskaping, kampanjer Egeninnsats tilsvarende flere årsverk

8 Framtidens Utvalgte indikatorer fra SSB -rapport 12/211 Byer og Miljø-Indikatorer for miljøutviklingen i Framtidens. Figurene illustrere situasjonen i i forhold til gjennomsnittet for Framtidens. Andel bosatte med tilgang til nærturterreng nærmere enn 5 meter fra bosted Andel bosatte i % Andel bygg I % Andel nye bygg som fortetting innen eksisterende tettstedsgrense Kommunale gang- og sykkelveier 1,8 4 1,6 35 1, Km 1,2 25 Byer,6 Gjennomsnitt Framtids 1 1,8,4, Andel omsetning i % Hovedsentrums andel av omsetningen i kommunen 29 Antall personbiler per 1 innbygger over 18 år Antall personbiler Andel bosatte med mindre enn 5 meter til dagligvarebutikk Gjennomsnitt Framtidens 2 Andel elever med mindre enn 5 meter til skole etter kommune Andel barn % Andel bosatte % Andel daglige reiser per år med miljøvennlig transportmiddelbruk Andel reiser i % Andel materialgjenvinning av avfall ISO141- og Miljøfyrtårnbedrifter per Antall virksomheter Andel i % av avfallet Gjennomsnitt Framtidens Gjennomsnitt alle kommuner