ROMSLIG. Sandnes - i sentrum for framtiden
|
|
- Lauritz Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ROMSLIG Sandnes - i sentrum for framtiden Framtidens byer
2 2 Framtidens byer Innledning Sandnes deltar i Framtidens byer Etter søknad til Miljøverndepartementet kom Sandnes kommune med i Framtidens byer våren Søknaden fra Sandnes var basert på Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes , hvor det var formulert en egen energi- og klimastrategi for Sandnes. Avtaler og deltakere: Sandnes har sammen med 12 andre byer i Norge og KS inngått avtale med Staten ved Miljø- og utviklings-, Kommunal- og regional-, Samferdselsog Olje- og energidepartementet. Avtalen er datert Tilsvarende har Staten ved de nevnte departementene samme dato inngått intensjonsavtale med NHO, HSH, Sparebankforeningen og KS. Foruten Sandnes deltar følgende byer i samarbeidet; Fredrikstad, Sarpsborg, Oslo, Bærum, Drammen, Kristiansand, Porsgrunn, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sandnes og Stavanger, Porsgrunn og Skien, og Fredrikstad og Sarpsborg deltar som tvillingbyer. Handlingsprogram Høsten 2008 utarbeidet Sandnes og Stavanger felles handlingsprogram for Framtidens byer. Handlingsprogrammet ble vedtatt av Sandnes bystyre Masterplan Sandnes øst Framtidens byer er innarbeidet i masterplanen som premiss for utviklingen i Sandnes øst. Masterplanen ble vedtatt av Sandnes bystyre Masterplanen er et grunnlag framtidig planlegging i Sandnes øst. Handlingsplan for energi og klima Bystyret vedtok Handlingsplan for energi- og klima for Sandnes. Handlingsplanen er en konkretisering av handlingsprogrammet. Arbeidet med å oppdatere handlingsplanen ble startet i 2012 og ventes ferdig medium Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes er basert på Handlingsprogram for Framtidens byer, Masterplan for Sandnes øst og Handlingsplan for energi og klima. Regionalplan for energi og klima er også et grunnlag for gjeldende Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes. I vedtatt Planprogram for Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes er Framtidens byer og energi- og klima viktige temaer som skal revideres. Forslag til ny Kommuneplan og ny Miljøplan skal foreligge ved årsskiftet 2013/2014. Rapporten er utarbeidet av prosjektgruppa. Layout: aka. Foto: Sandnes kommune.
3 Framtidens byer 3 Areal og transportplanlegging Innenfor areal og transport arbeider kommunen med planer knyttet til overordnet kollektivsystem, sykkelstamveg, Havneparken Sandnes, Pimes (EUprosjekt på Dale), kommunedelplan for parkering på Forus/Lura og en rekke andre større og mindre samferdselstiltak. Sykkelløftet i samarbeid med Næringsforeningen i Stavangerregionen, Reisevanegruppa i TP Jæren og Sykkelbyen Sandnes, er et viktig holdningsskapende prosjekt. Sandnes deltar også som partnere i flere Transnovaprosjekter sammen med bl.a. Stavanger kommune. Dette er prosjekter knyttet til mobilitetsplanlegging og varelevering i sentrumsområdene. Sistnevnte er i samarbeid med Sandnes sentrum. ROS i ny kommuneplan Arbeidet med å revidere gjeldende kommuneplan er godt i gang. Klimaendringer og konsekvenser av disse skal være et viktig tema i risiko- og sårbarhetsanalysen til kommuneplanen. Kommunens egen kompetanse og siste nytt innen dette temaet skal være grunnlaget for de vurderingene som skal gjøres. Sandnes kommune deltar i et regionalt ROS arbeid som ventes sluttført medio Dette arbeidet vil også være et grunnlag for arbeidet med ROS i kommuneplanen. Store deler av Sandnes sentrum ligger på tidligere gruntvannsområder som er utfylt og siden benyttet som byggegrunn. To mindre vassdrag renner gjennom disse områdene før de munner ut i Gandsfjorden. Skråningene på begge sider av sentrum består av løsmasser med høyt innslag av leire. Klimaendringer med økt nedbørsintensitet og mer flom i vassdragene kombinert med havnivåstigning og stormflo, betyr økt risiko for sentrumsområdene. I april 2013 ble det i samarbeid med Framtidens byer arrangert en egen workshop om disse problemstillingene. Det foreligger referat fra workshopen. GIS-illustrasjon av områder som er utsatt for havnivåstigning.
4 4 Framtidens byer Viktige tiltak Gode regionale planer for byutvikling og overordnet samferdselssystem er nødvendige for å kunne nå målsettingene knyttet til fortetting og miljø som stilles til transportsystemet i Sandnes. Synergieffekten er at sentrumsområdet frigjøres for gjennomkjøringstrafikk og at sentrum styrkes som byutviklingsområde. Kommunen vil redusere klimagassutslipp og endre reisemiddelfordeling gjennom nye parkeringsbestemmelser, retningslinjer for mobilitetsplanlegging som verktøy i areal- og transportplanleggingen, samt økt tilrettelegging for kollektivtrafikk (buss og bybane), sykkel og gange bl.a. gjennom tiltak slik som sykkelstamvei. Kommunedelplan for sykkelstamvei mellom Sandnes og Stavanger via Forus Dette er et viktig pilotprosjekt for Sandnes kommune og for regionen. Arbeidet gjennomføreres i regi av Statens vegvesen og med sentral deltakelse fra Sandnes kommune. Hovedmålet er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser fra personbil til sykkel med hovedfokus på Forus/Lura-området. Reguleringsplanarbeidet er startet opp i regi av Statens vegvesen. Det er viktig å opprettholde god framdrift i prosjektet for å kunne få prosjektet godkjent og avklare finansiering i Nasjonal transportplan Lengde: 13 km. Kostnad: 440 mill. kroner(± 25 %). Bredde normalprofil: 4,5 meter. Sykkel Sandnes kommune arbeider langsiktig og målrettet for å fremme økt sykkelbruk. Blant de mest aktuelle tiltakene er deltakelse i Sykkelløftet, utbedring av hovedsykkelrutene i kommunen, etablering av sykkelstamvei i regionen, sykkelopplæring for alle 5. klassinger, sykkelopplæring for unge innvandrere, aktivt bruk av Sandnes sykkel- og aktivitetsgård som ble tatt i bruk i 2010, god drift av bysykkelordningen og oppdatering av de grønne sykkelrutene. Det arbeides også med videreutvikling av kommunens digitale sykkelkart bl.a. utarbeidelse av sykkelreiseplanlegger. Illustrasjon av sykkelstamveien langs E 39 på Lura. Statens vegvesen
5 Framtidens byer 5 Utsnitt av forsiden til Sykkelloftet.no Sykkelløftet Målet med Sykkelløftet er å få flere til å sykle til jobb minst en dag i uken slik at andelen jobbreiser på sykkel kommer opp i ca 20 prosent. Hensikten med dette er å fremme sykkelen som et enestående framkomstmiddel i en region med korte avstander og gunstig klima. Næringsforeningen for Stavanger-regionen, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen region vest og Stavanger og Sandnes kommuner deltar i prosjektet (Jf. ). Bussholdeplass ved Syrinveien sett mot øst, utarbeidet av Karen Zeiner, Statens vegvesen Kollektivtransport I Sandnes sentrum legges det til rette for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken vha. midtstilte kollektivfelt samt mating for syklister vha. sykkelfelt til sykkelstamveien. Fortetting/transformering i sentrum Gjennom arbeidene med Sentrumsplan, områdeplan for Sandnes Havnepark, og arkitektkonkurranse for Ruten er det lagt godt grunnlag for omfattende byfornying i sentrum og for videre aktivitet og vekst.
6 6 Framtidens byer Oversiktsbilde for Sandnes havnepark (kilde: sandnes-havneparken.no) Havneparken Sandnes pilotprosjekt i Framtidens byer Planområdet utgjør til sammen ca 152 daa, som fordeler seg på ca 56 daa til byggeområder, 7 daa parkområder, 48 da til andre uteområder og 41 da til trafikkområder. Innenfor byggeområdene gis det plass til ca m 2 bruksareal. Byggehøydene vil variere fra 4 til mer enn 12 etasjer. I 2012 ble Havneparken Sandnes godkjent som Pilotprosjekt i Framtidens byer. Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell og ordfører Stanley Wirak undertegnet avtale for pilotprosjektet. Sandnes kommune har inngått avtaler med Sandnes tomteselskap og med Havneparken Sandnes infrastrukturselskap om oppfølging av arbeidet og god utvikling av området. I april ble det arrangert en egen workshop i Sandnes om klimatilpasninger med Havneparken Sandnes som eksempel. En konklusjon fra workshopen var at arbeidet med klimatilpasninger bør organiseres tverrfaglig og at man i dette arbeidet må være åpen for nytenkning og utradisjonelle løsninger. Utvikling av Havneparken Sandnes har kommet i gang. Flere av delområdene er solgt og planleggingen av disse pågår. Sandnes kommune vurderer å bygge nytt rådhus og arbeidet med å forberede dette har startet opp. Sandnes kommune bør planlegge og bygge det nye rådhuset som et pilotprosjekt. For mer informasjon henvises til Promenade i Havneparken Sandnes (kilde: sandnes-tomteselskap.no/sentrum-prosjekter/)
7 Framtidens byer 7 Stasjonær energibruk Kommersielle prosjektstudier viser at det er betydelige muligheter for å energieffektivisere kommunale tjenestebygg. Norsk klimapolitikk Meld. St.21 ( ), gir klare føringer på hva som skal jobbes med innen stasjonær energibruk. Kommunen vil holde seg oppdatert på hvilke forventninger som ligger til grunn og hvilke vedtak som det skal arbeides ut fra. Koordinering Energi rådgiver bidrar blant annet til at Fremtidenes byer sine målsettinger for energi og klima i kommunale bygg blir nådd. Energirådgiver jobber på tvers i organisasjonen og bistår virksomheter og fagorgan. Energigruppe bestående av 3 driftsoperatører er etablert. Energigruppa ledes av energirådgiver og vil være et viktig ledd for å se på effektiv drift av tekniske installasjoner. Bystyret har vedtatt en økonomiplan hvor det er avsatt midler til energieffektivisering av kommunale tjenestebygg. Arbeidet er i tråd til handlingsprogrammet for Framtidens byer og kommunens handlingsplan for energi og klima. Energimerking Energimerking av formålsbygg og energivurdering av tekniske anlegg er lovpålagt tiltak etter energimerkeforskriften. Arbeidet er omfattende og har pågått siden høsten Kommunen har nå energimerket 60 formålsbygg Redusert energibruk i kommunen basert på gjeldende planer Holdningsskapende arbeid videreføres og er satt opp mot kommunens miljøfyrtårn sertifisering. EOS- energi oppfølgingssystem er under oppbygging for alle formålsbygg. Prøvedrift har pågått for barnehagebygg og skolebygg. Utvikling av rutiner for overvåking av energibruk og spesifikk kwh/ m2. Prosedyrer for rapportering til KOSTRA Enkelte prosjekter Ny varmenergisentral for Ganddal skole. Parallelt med ombygging av skolens foretas oppgradering av fremtidig energiforsyning. Elektrisk panelovner fases ut. Det tas i bruk vannbåren oppvarming og benyttes blant annet biogass 33 % produkt. Energiomlegging av Rovik boas. Eldre oljekjelanlegg skal fases ut. Det planlegges bygget en lokal energisentral. Biobrensel vil benyttes for oppvarming av varmt sirkulerende vann. Energiomlegging Lunde Sørbø. Det etableres et varmenett for distribusjon av varme energi. Anlegget blir noe større da det også skal betjene utvidelsen av Sørbø skole og nytt barnehagebygg. Varmeenergi skal hentes fra et planlagt biovarmeanlegg. Anlegget vil gi en betraktelig reduksjon av klimagassutslipp. Energiomlegging og bruk av vannbåren varmenergi pågår ved Iglemyr skole. Skolebygget skal omlegges til vannbåren oppvarming. Utfordring er spesiell da arbeidene planlegges ut fra at skolen vil være i drift under byggeperioden. Energiomlegging og bruk av vannbåren varmeenergi pågår ved Høle skole. Energieffektive ventilasjonsaggregat med vannbårne varmebatteri er i driftsatt. Det planlegges installert lavtemperert distribusjonsnett for oppvarming av bygget. Fornybar energikilder vurderes ut fra grunn eller sjø. Gamle Sandnes sykehus rehabiliteres til et lavenergibygg og vil kunne oppnå energikarakter lysgrønn. Prosjektet er omfattende både med hensyn til byggets alder og kuldebroproblematikk Sandnes helsesenter har bygningskategori sykehus og innflytting ventes å skje i Sentral driftsovervåkning planlegges oppkoblet for samtlige kommunale skoler og barnehager.
8 8 Framtidens byer Forbruksmønster og avfall Innkjøp Sandnes og Stavanger samarbeider for en mest mulig koordinert og felles innkjøpspolitikk. Som ledd i regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser har Sandnes deltatt i Knutepunkt Rogaland gjennom innkjøpssamarbeidet RSSSR (Rogaland, Stavanger, Sandnes, Sola, og Randaberg). Lokale videomøter Sandnes kommune har i 2012 tilrettelagt et eget rom i Sandnes rådhus med teknisk utstyr for videomøter. Et av formålene med dette møterommet er å redusere omfanget av tjenestereiser ved å arrangere flere videomøter. Øko-kommune og Fair-trade kommune Sandnes deltar sammen med Stavanger kommune i et fellesprosjekt som Øko-kommune. Prosjektet innebærer blant annet tilbud om økologiske produkter i kommunens kantiner, og det legges mer vekt på økologiske produkter i anbud på matvarer. Sandnes kommune er godkjent Fair-trade kommune. Miljøfyrtårn Sandnes kommune har som mål at alle kommunale virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2016, og det er laget en egen framdriftsplan for dette arbeidet. Våren 2013 er i alt 86, hvorav 35 kommunale, virksomheter miljøfyrtårnsertifisert. For arbeidet med å sertifisere kommunale virksomheter er det definert en egen oppfølgingsindikator i BARM (Balansert målstyring). Sandnes og Stavanger bytter sertifisører seg i mellom ved sertifisering av egne virksomheter. Sandnes kommune har tatt initiativet til et eget faglig forum for kommunene i regionen for bistå hverandre i arbeidet med miljøfyrtårnsertifisering. Stavanger, Randaberg, Sola, Klepp og Time deltar sammen med Sandnes i dette forumet. Sandnes arrangerer egne miljøfyrtårnsamlinger i bystyresalen for sertifiserte virksomheter blant annet for å utveksle erfaringer og inspirere til fortsatt godt miljøarbeid. Sandnes kommune har de to eneste sertifisørene i Rogaland som har kompetanse til å sertifisere etter hovedkontorkravet. Det er god pågang fra ikke kommunale virksomheter for å bli sertifisert. Blant kommunens egne virksomheter har barnehagesektoren gått foran som et godt eksempel. Avfallsreduksjon Sandnes kommune har gode ordninger for sortering og innsamling av avfall, og høy grad av materialgjenvinning. Restavfallet benyttes som energikilde i det interkommunale fjernvarmeanlegget for Stavanger, Sola og Sandnes.Kommunen har i 2013 innført henteordning for plastavfall fra husholdningene. Kommunen samarbeider med næringslivet i sentrum (Sandnes sentrum) og vil kartlegge og vurdere tiltak som kan redusere brannfare, forbedre transportrutiner, og problemstillinger knyttet til hygiene og trivsel i sentrum Informasjon og holdningsskapende arbeid Kommunen informerer om miljø og klimavennlige valg og vaner gjennom egne hjemmesider og Kommunen har, sammen med 16 andre kommuner, utarbeidet konseptet Gi søppelet nytt liv. Konseptet består av tømmekalender, facebookside og avisannonser som fokuserer på ombruk og gjenbruk av avfall i form av DIY-ideer.Kommunen har inngått avtale med Grønn hverdag for bedre informasjon og samarbeid med næringslivet og innbyggerne. Det arrangeres blant annet temamøter/frokostmøter med aktuelle temaer. Samarbeidet omfatter også bistand i kampanjer som for eksempel Earth Hour. Våren 2013 har Grønn hverdag i samarbeid med kommunen helsestasjonstjeneste arrangert kurs for småbarnsmødre om sunt og miljøvennlig kosthold.
9 Framtidens byer 9 Klimatilpasning I følge Klima i Norge 2100 vil klimaendringene i 2100 innebære: Havnivåstigning på 0,58 til 1,13 m (gjennomsnitt 0,78 m) Mildere vintre med mer nedbør Høyere temperatur og lengre tørkeperioden i sommerhalvåret Mer ekstremvær i form av sterk vind og høy nedbørsintensitet Konsekvensene av klimaendringene vil være mer flom i vassdrag og lavtliggende områder langs sjøen med risiko for skade på infrastruktur, bygninger, landbruk, natur og helse. I nye utbyggingsområder og i transformasjonsområder blir tilpasning til framtidige klimaendringer en viktig oppgave. Det er kommunen som planmyndighet og som myndighet for lokalt beredskap som har ansvaret for å ta hensyn til klimaendringene og foreta nødvendige tilpasninger til disse. Store sentrumsområder i Sandnes vil være svært utsatt for havnivåstigning, og tilstøtende områder på øst- og vestsiden av sentrum har grunnforhold med usikker stabilitet. Våren 2013 ble det arrangert en egen workshop i Sandnes med klimaendringer og klimatilpasninger som tema. Sandnes havnepark ble benyttet som eksempel i workshopen. I Kommuneplan og Miljøplan for Sandnes er klimatilpasning innarbeidet med mål og strategier. Arbeidet med å revidere kommuneplanen og miljøplanen har startet opp og klimaendringene vil være et sentralt tema i dette arbeidet generelt, og spesielt i arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene og konsekvensutredningene som skal gjennomføres.
10 10 Framtidens byer Godt bymiljø I Kommuneplan for Sandnes er det formulert følgende hovedmål for helse, trivsel og miljø: Sandnes vil være et bærekraftig samfunn Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Det er videre beskrevet strategier for: Miljøvern. Sandnes kommune skal gjennom bevisst politikk bevare viktige miljøverdier, reparere tidligere miljøskader og tilrettelegge for opplevelse, rekreasjon og læring i naturen Rettferdighet og likebehandling. Kommunen skal legge til rette for rettferdighet og likebehandling for alle i hele kommunen, og redusere ulikheter i helse basert på kunnskap om lokale forhold Tilgjengelighet for alle. I Sandnes skal alle ha mulighet til samfunnsdeltakelse, egen utvikling og mestring, ut fra egne forutsetninger. Organisering og drift Sunt bymiljø og god bydesign. Sandnes skal fremme et sunt bymiljø og god bydesign. En sunn by tilbyr fysisk og bygd miljø som fremmer helse, trivsel og trygghet, sosial samhandling, lett mobilitet, stolthet og identitet for alle Støttende og omsorgsfulle miljøer. Sandnes skal framfor alt være en by for alle sine innbyggere, støttende, imøtekommende til innbyggernes ulike behov og forventninger. Sunn livsstil. Sandnes skal tilby forhold og muligheter som fremmer sunn livsstil og forebygger livsstilsykdommer gjennom økt bruk av lokale partnerskap for satsing på befolkningsbaserte tiltak. Arbeidet med Ruten og Sandnes havnepark er eksempler hvor mål og strategier for godt bymiljø vil være grunnleggende. Bystyret har vedtatt Handlingsprogram for Framtidens byer og Handlingsplan for energi og klima Formannskapet er kommunens miljøvernutvalg Rådmannen ved kommunaldirektør samfunn er administrativ ansvarlig Administrativ styringsgruppe består av kommunaldirektør samfunn, kommunaldirektør kultur og byutvikling og miljøvernsjef Prosjektgruppe består av miljøvernsjef, transportplansjef, eiendomssjef, bymiljøsjef og beredskapssjef For samordning mellom Sandnes og Stavanger er det etablert en overordnet administrativ styringsgruppe som består av de administrative styringsgruppene i de to byene. Arbeidet med Framtidens byer skal i størst mulig grad integreres i kommunens ordinære virksomhet, men noen oppgaver knyttes spesifikt til prosjektet Framtidens byer; Kompetanseheving, kurs, konferanser, opplæring Energirådgivning Utredninger og planlegging Koordinering, informasjon, holdningsskapning og kampanjer Administrativt arbeid tilsvarende flere årsverk
11 Framtidens byer 11 Klimautslipp i Sandnes Indikator Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser pr. innbygger i Sandnes 4,5 tonn 3,5 tonn 3,5 tonn Gjennomsnittlig utslipp av klimagasser pr. innbygger i Norge 7,5 tonn 8,6 tonn 10,5 tonn Klimavennlig adferd i Sandnes Hva innbyggerne selv opplyser at de gjør for å leve mer klimavennlig (TNS Gallup 2012 for Framtidens byer) Spørsmål % som svarte ja Sorterer avfall (glass, papir og lignende) 87 % Returnerer farlig avfall 73 % Gjør tiltak for å senke strømforbruket (sparedusj, senket innetemperatur, isolering) 62 % Avfallssorterer mat i hjemmet 89 % Går og/eller sykler mer 40 % Reparerer bevisst mer framfor å kjøpe nytt 46 % Bruker ofte(re) offentlig transport framfor egen bil 11 % Gjør innkjøp uten bil 24 % Bruker alternativ til strøm for oppvarming, for eksempel pelletsovn eller varmepumpe 41 % Kjøper økologisk mat og miljømerkede produkter 16 % Velger ofte(re) tog eller buss i stedet for fly 8 % Kjøper bevisst mer brukte klær/utstyr 15 % Flyr bevisst mindre 15 % Engasjerer seg i en miljøorganisasjon 4 % Har byttet til mer miljøvennlig bil 5 % Kjøper klimakvoter ved bruk av fly 3 % Grønn; mer enn gjennomsnittet for Framtidens byer, rød; mindre enn gjennomsnittet for Framtidens byer
12
ROMSLIG. Sandnes - i sentrum for framtiden
ROMSLIG Sandnes - i sentrum for framtiden Framtidens byer Statusrapport mai 2012 2 Framtidens byer Innledning Deltakelse i Framtidens byer Sandnes ble etter søknad til Miljøverndepartementet med i Framtidens
DetaljerROMSLIG. Framtidens byer Statusrapport mai 2011. Sandnes - i sentrum for framtiden
ROMSLIG Framtidens Statusrapport mai 211 - i sentrum for framtiden 2 Framtidens Innledning Deltakelse i Framtidens ble etter søknad til Miljøverndepartementet med i Framtidens våren 28. Søknaden fra var
DetaljerFramtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse
Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse Om undersøkelsen Framtidens byer Om undersøkelsen Formål: Kartlegge (måle) hvordan innbyggerne i de 13 kommunene stiller seg til kommunens klimapolitikk
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerKommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
Detaljer1. Energi, klima og framtidens byer
Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp
Detaljer25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 24.05.2011 80/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 2111493 : E: 33 : Sissel Hellevik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 24.5.211 8/11 MELDINGER TIL FORMANNSKAPETS MØTE 24.
DetaljerKommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet
SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN Melding til kommuneplankomiteen 12.04.10 11/10 Kommuneplan for Sandnes Dybdeområde Sunn by helse, trivsel og miljø Status for revisjonsarbeidet 1. Hva meldingen gjelder Arkivsak
DetaljerByer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø
Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø www.framtidensbyer.no Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene
DetaljerStatus for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012
Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Bedre bymiljø OPPFØLGING Storsamlingen 23.-24. april 2012 14.05.2012 framtidensbyer.no 2 Oppfølging av bymiljø-pilotene Hva er Bedre bymiljø og hva
DetaljerØyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet
Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerSaksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915
Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.
DetaljerFramtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009
Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon
DetaljerAreal + transport = sant
Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster
DetaljerNettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?
Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerHvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø
Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi
DetaljerKlima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018
DetaljerHvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
DetaljerFramtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse 2012
Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse 01 Innholdsfortegnelse Side Side 9 Side 17 Side 0 Side 6 Side 7 Side 88 Side 9 Side 10 Oppsummering Om undersøkelsen Helhetsinntrykk av kommunens innstas
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
Detaljermed overføringsverdi til andre?
Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon
DetaljerFramtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse
Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering p. 3 2. Om undersøkelsen p. 8 3. Synspunkter på kommunens arbeid p. 14 4. Hva gjør du selv? p. 36 5. Hva bør kommunen
DetaljerKlima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
DetaljerFramtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse
Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering 2. Om undersøkelsen 3. Synspunkter på kommunens arbeid 4. Hva gjør du selv? 5. Hva bør kommunen prioritere? 6. Tilfredshet
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerInvitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø
Statsråden Likelydende til 12 byer ved ordfører/byrådsleder Deres ref Vår ref Dato 200700349- Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Klimatrusselen
DetaljerOppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi
Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerElsykkel bibliotek i Hønefoss, Ringerike
KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 940 100 925 Foretaksnavn: Ringerike kommune Navn: Linda Engstrøm Kontonummer: 15036182005 Adresse: Pb 123 Sentrum Postnr.:
DetaljerFremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen
Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerMer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord
Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk
DetaljerTil Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer
Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008
DetaljerFramtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø
Framtidens byer Klimavennlig byutvikling Bedre bymiljø Workshop 6.februar 2012 LITTERATURHUSET I OSLO Inviterte aktører: Framtides byer: 1-3 representanter for Bedre bymiljø Departementer: MD (SD, KRD
DetaljerHVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
DetaljerNettverkssamling regional planlegging Kristiansand Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 17.06.14 Prosjektleder Øyvind Aarvig Kommunal- og moderniseringsdepartementet Framtidens byer - avslutningsår 1. Bakgrunn organisering 2. Aktiviteter
DetaljerHØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL
ØRINGSUTKAST PR 16.5.18 KOUNEDELPLAN FOR KLIA, ENERGI OG ILJØ TILTAKSDEL 2018-2020 Datert 16.5.2018 Innhold 1. Innledning...3 2. sdel...3 Overordnet mål for Nes kommunes arbeid med klima og energi:...3
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerSTORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan
STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-
DetaljerNy retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye
DetaljerHvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender
Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,
DetaljerFramtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim
Framtidens byer Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Trondheim 23.10.08 Bakgrunn for Framtidens byer St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder: Tett mangfoldig
DetaljerMiljørapport - Molde videregående skole
- Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner
DetaljerPlanprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune
Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerBergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200807065 : E: 140 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 29.08.2011 16/11 Bystyret 06.09.2011 MILJØPLAN
DetaljerArealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006
Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerKlima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef
Klima- og miljøplan 2018-2030 Næringsforeningen, 12.03.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018 Planen beskriver viktige
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerKlima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
DetaljerHvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
DetaljerFylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend
Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:
Detaljer1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...
1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalg for byutvikling
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806223 : E: 070 K00 : Hans Ivar Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Sandnes Sunn by Utvalg for helse- og sosialtjenester
DetaljerHva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes
Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes Innhold Hvorfor skal SVV ta ansvar for å redusere klimagassutslippene? Hvor mye må utslippene reduseres? Aktuelle tiltak
DetaljerKommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...
DetaljerTemaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017
Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om
DetaljerHandlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerGJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER
GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER RAPPORTEN ER UTARBEIDET AV RAMBØLL PÅ VEGNE AV DSB RAPPORTEN GIR EN: Gjennomgang av status i kommuneplaner ikke en helhetlig
DetaljerFramtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet
Ordfører Norunn Østråt Koksvik Sandnes kommune Postboks 583 4305 SANDNES Deres ref HIS 200801102-5 Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser
DetaljerDato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
DetaljerKlimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15
Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege
DetaljerMiljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.
- Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk
DetaljerMøtebok - Saksframlegg. Innføring av HjemJobbHjem-konsept. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg: Ingen
Saksnr.: 2017/10182 Løpenr. 176068/2018 Klassering: N00 Saksbehandler: Thomas Sirland / Gry Rustad Pettersen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Koordineringsutvalg for Bypakke
DetaljerOverordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
DetaljerVestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerRegional klimaplan for Telemark Planprogram
Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen
DetaljerFremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.
Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom
DetaljerNasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern
DetaljerForslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet
Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon
DetaljerFramtidens bygg. Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012
Framtidens bygg Anders Moe NAL Ecobox Brød og Miljø, 10. oktober 2012 NAL Ecobox er sekretariat for Framtidens bygg og samarbeider med Lavenergiprogrammet om aktivitetene i programmet. Diverse programmer
DetaljerFra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova
Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en
DetaljerMarkedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
DetaljerKlima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
DetaljerMagne Opstad Kåsenvegen 38
Kommentar om å stenge Kåsenvegen og lede deler av trafikken inn på B27. Etter min mening er det feil og må ikke bli virkeliggjort! Det vert altfor mye trafikk i rundkjøringen ut eskarvegen med alle nye
DetaljerGRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer
Klimatilpasning i Framtidens byer Dagsorden, mål og strategi. Tilbakemelding fra byene før møte om forventninger til nettverket og samarbeidsområdene Gry Backe Fagkoordinator i Framtidens byer gry.backe@dsb.no
DetaljerStøy og stillhet i fremtidens byer
Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte
DetaljerOPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER
Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger
DetaljerNesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold
Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
DetaljerKommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF
Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF 31.5.18 Innhold/struktur 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Kunnskapsgrunnlag klima og energi Rammer og føringer Roller og virkemidler Status for
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.
Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å
DetaljerHverdagssykling i Ringerike
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 940 100 925 Foretaksnavn: Ringerike kommune Navn: Linda Engstrøm Kontonummer: 15036182005 Adresse: Pb 123 Sentrum Postnr.: 3502 Hønefoss
DetaljerKLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og
KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal
DetaljerBYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt
BYSTRATEGI GRENLAND - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima Prosjektplan for hovedprosjekt 2009-2012 Februar 2009 Innhold 1 Bakgrunn 1.1 Dette er vi enige om/ erkjennelsen 1.2 Hva har skjedd
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
DetaljerHandlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019
Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk
Detaljer