Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Status, utfordringer og forslag til tiltak

Transkript

1 Det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune Status, utfordringer og forslag til tiltak Rapport fra arbeidsgruppe ved Byrådsavdeling for barnehage og skole, Bergen, november

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning s.3 2 Likeverdig tilbud i barnehagen s.7 3 Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen i Bergen s.9 4 Tilpasset opplæring i bergensskolen s.19 5 Spesialundervisning i bergensskolen s.23 6 Tilbudet til hørselshemmede s.38 7 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) s.40 8 Særskilte tilbud for elever med store lærevansker/utviklingshemming s.48 9 Bergen kompetansesenter for læringsmiljø s Overgangene s Minoritetsspråklige barn og unge og spesialundervisning s Samarbeid og samordning på tvers s Spesialundervisning for voksne s Logopedtjenesten s Kilder s.74 Vedlegg: Opplæringsloven gjeldende for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 2

3 Innledning Bestillingen som ligger til grunn for denne rapporten er omfattende: å beskrive status og utfordringer for barn og unge med spesielle behov og vurdere behov for - og foreslå endringer i forhold til tiltak og organisering. Det spesialpedagogiske feltet er sammensatt, inneholder mange «vanskeområder» og er et område der det kunnskapsgrunnlaget en har i dag ikke gir klare og entydige svar i forhold til hva som er «riktig». Det er også et felt som bærer preg av mange offentlige utredninger og som særlig innenfor skolefeltet har vært gjenstand for omfattende skolepolitiske diskusjoner gjennom flere år. Området bærer i seg mange ulike temaer og problemstillinger, det har derfor vært et stort arbeid å gjøre en utarbeide en status på dette komplekse feltet i barnehagene og skolene i Bergen. Visjonene for barnehage, skole og PPT i Bergen er «Et mangfoldig barnehagetilbud av høy kvalitet for alle barn» «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» «Sammen for kvalitet en mangfoldig barnehage og skole» Visjonene bærer i seg at bergensbarnehagen og bergensskolen ikke ekskluderer og avgrenser, men er inkluderende med rom for alle. Barnehagen og skolen skal fokusere på muligheter, anse forskjellighet som et gode og gi barna muligheter til å utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger. PPT skal bidra inn i dette arbeidet. I gjennomgangen av det spesialpedagogiske feltet har visjonene vært utgangspunktet. Arbeidsgruppen har forsøkt å ha det enkelte barns behov som den viktigste forutsetningen når vi har sett med kritiske øyne på tilbudet til barn og unge med spesielle behov i barnehagen og skolen i Bergen. Hovedutfordringer I Bergen består barnehagesektoren av 70 % private barnehager og 30 % kommunale barnehager, og det er Bergen kommune som er ansvarlig for å gi spesialpedagogisk hjelp uavhengig om hjelpen gis i kommunal eller privat barnehage. Kvaliteten på barnehagetilbudet til den enkelte barnehageeier spiller imidlertid en avgjørende rolle for barns trivsel og muligheter for å lære og å utvikle seg. Det er den menneskelige kapitalen i barnehagen som er den viktigste ressursen i dette kvalitetsarbeidet. Utfordringen er derfor å sikre et likeverdig og helhetlig tilbud til alle barn med særskilte behov i kommunen. Det er vedtatt en statlig kompetansestrategi for perioden 2014 til 2020 for alle barnehageansatte der ett av satsingsområdene er barn med særskilte behov. Bergen kommune vil knytte denne strategien inn i de ulike kompetansehevende tiltakene som blir utviklet og igangsatt for barnehagesektoren i Bergen i årene fremover. 3

4 I følge Lov om barnehager med forskrift har barnehagen et særlig ansvar for å forebygge vansker og å fange opp barn med behov for tilrettelegging. Innføringen av rett til barnehageplass fra fylte ett år og økt utbygging har ført til at 91,1 % av barna i Bergen går i barnehage. Dette fordrer et større fokus på tidlig innsats, særlig i forhold til barnehagen som en god sosial arena, et godt språkstimulerende miljø i barnehagen og det å skape god overgang fra barnehage til skole. Tidlig innsats krever at barnehageansatte har faglig trygghet og kunnskap om å tilrettelegge et barnehagetilbud som fanger opp barn i en tidlig fase av utvikling av en mulig vanske. Bergen kommune vil gjennom satsingsområdene i Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013 til 2016 og tiltakene i Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune bidra til kompetanseheving for barnehageansatte i private og kommunale barnehager. Det at det har vært et omfattende arbeid å skaffe seg oversikt over det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene og skolene i Bergen er i seg selv en indikasjon på det som arbeidsgruppen vil løfte fram som en av flere hovedutfordringer en ser på dette feltet: Selv om mye er på plass fra barnehage- og skoleeiers side, med mange gode retningslinjer, rutiner og støttesystemer er det behov for at eier er tettere på det spesialpedagogiske feltet, særlig gjelder dette skolen. Det er behov for økt kvalitetssikring og oppfølging av spesialundervisningen i skolen. Evalueringen av PPT indikerte mangel på tydelige styringssignaler fra skoleeier til PPT. Arbeidsgruppen mener at dette også gjelder det spesialpedagogiske feltet generelt i bergensskolen. De siste årene har bergensskolen fått en tydelig retning med satsingsområder som følges opp både gjennom leder- og kvalitetsoppfølging, men det spesialpedagogiske feltet har ikke vært en del av denne satsingen. Vi peker på at det på flere områder er for lite samordnet satsing, at en ikke i stor nok grad kvalitetssikrer de ulike programmene og metodene som brukes og at det i skolen er rom for å forbedre vurderingen og oppfølgingen av elever som får spesialundervisning. For å få til det har både skolene, PPT og skoleeier en viktig rolle. Skoleeier vil våren 2014 ha fokus på spesialpedagogiske feltet på et utvalg skoler som en del av kvalitetsoppfølgingen. Dette er en god start. Samtidig peker rapporten på mange tiltak som vil være nødvendige for at elever med spesielle behov i skolen skal få en bedre og tettere oppfølging. Lærerne er den viktigste personen for alle elever - i alle typer tilpasset opplæring. Lærerne trenger tilgang til ressurspersoner som kan veilede og støtte innenfor alle feltene: det spesialpedagogiske feltet, i gråsonen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning og i ordinær tilpasset opplæring. Både direkte i undervisningen men og i utfordrende prosesser rundt enkeltelever og på læringsmiljø. I Bergen kommune har man kompetente støttesystem, som PPT/Pedagogisk fagsenter og Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL). På de fleste skoler er det også et spesialpedagogisk team. Her er det behov for rolleavklaringer, utvikling av tettere og mer systematisk samarbeid og tydelige mandat slik at den enkelte lærer kan være trygg på det han gjør og kan få støtte når det er behov for det både innad på skolen men også utenfra. Den nasjonale evalueringen av spesialundervisningen etter innføringen av Kunnskapsløftet har vist at det er en sammenheng mellom kvaliteten på ordinær opplæring og omfanget av spesialundervisning. Det gjør at en ikke kan se på spesialundervisningen i skolen uten å vurdere den ordinære tilpassede opplæringen i bergensskolen. Arbeidsgruppen mener det er rom for å gjøre tiltak også innenfor den ordinære opplæringen og skisserer mulige prioriteringer som kan bidra til å styrke tilpasset opplæring i bergensskolen ikke bare for å redusere andelen av elever som får spesialundervisning, men også for å gi bedre læring for alle elever. 4

5 Mandat og sammensetning av arbeidsgruppe Mandat Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Utarbeide en plan som skal inneholde: Status over tiltak i forhold til barn og unge med spesielle behov Utarbeide en plan som skisserer hvordan denne målgruppen i fremtiden skal ivaretas i Bergen kommune Vurdere behov for endringer i forhold til eksisterende tiltak Foreslå en helhetlig og hensiktsmessig organisering Arbeidsgruppens medlemmer Arbeidsgruppen har bestått av først 7, og etter hvert 6, medlemmer: Ellen Margrethe Hansen, seksjonsleder skole, Fagavdeling barnehage og skole Linda Guttormsen, spesialkonsulent Fagavdeling barnehage og skole Torill Thorstensen, områdeleder Gunnbjørg Aase, konsulent Fagavdeling barnehage og skole Ingunn Sebjørnsen, leder PPT Årstad, Bergenhus Anne Torill Tutturen (fram til desember 2012) Inger Fossen (fram til (juni 2013) Kjersti Werner, rådgiver Fagavdeling barnehage og skole (fra høsten 2013) Lina Gaski, planlegger Strategi og utredning, sekretariat for arbeidsgruppen Referansegruppe En referansegruppe med representanter fra organisasjonene, skoler og barnehager i Bergen har hatt to møter med leder og sekretær for arbeidsgruppen og gitt innspill til innholdet i rapporten. Innhold i rapporten I rapporten har det vært en målsetting å beskrive status, vurdere status i forhold til ønsket kvalitet, peke på utfordringer og foreslå strategier og tiltak. Det spesialpedagogiske feltet er et stort og komplekst felt som også stekker seg langt utover det rent «spesialpedagogiske». Det har derfor vært et omfattende arbeid for å forsøke å favne flest mulige perspektiver. Men alle kapitlene er forsøkt bygget over samme struktur med beskrivelse av status, utfordringer og til sist vurderinger og forslag. For å kunne beskrive status har det vært nødvendig å gå detaljert til verks, både for å kunne gi en god beskrivelse av feltet, men også for å finne «hullene» - der rutiner og prosesser ikke fungerer, der en mangler kvalitetssikring og der vi barnehagene, skolene, støttesystemene og barnehage- og skoleeier ikke er gode nok. De vurderinger og forslag som ligger til sist i hvert kapittel er derfor ulike i form noen er detaljerte og praktiske og handler om manglende rutiner eller manglende samarbeid andre beskriver mulige og mer langsiktige strategier. For den som mister litt oversikten i jungelen 5

6 av detaljer viser vi til sammendraget foran i rapporten der arbeidsgruppen har trukket de litt større linjene og den lange røde tråden som en kan lese ut av arbeidet. Kapitlene I kapittel 2 beskrives hva et likeverdig tilbud i barnehagen innebærer og hvordan Bergen kommune bidrar til å gi barn et likeverdig tilbud. I det tredje kapittelet beskrives arbeidet på det spesialpedagogiske feltet i barnehagen, fra den første bekymringen blir meldt for et barn, via et eventuelt vedtak om spesialpedagogisk hjelp og videre inn i den spesialpedagogiske hjelpen. I neste kapittel er vi over i skolen, der vi først drøfter forholdet mellom tilpasset undervisning og spesialundervisning. For å vurdere om en elev har rett til spesialundervisning, er det alltid nødvendig å vurdere innholdet i den ordinære opplæringen - opplæringsloven setter et indirekte krav til den ordinære opplæringen i grunnskolen fordi retten til spesialundervisning til dels er avhengig av skolens evne og mulighet til å gi tilpasset opplæring. Hvordan en i bergensskolen greier å drive tilpasset opplæring for alle er derfor en viktig forutsetning for hvilket behov det vil være for spesialundervisning. Deretter, (i kapittel 5), ser vi på samme måte som på barnehagefeltet - på prosessen fra det utrykkes bekymring for en elev, til en eventuell henvisning til PPT og videre inn i spesialundervisningen. På samme måte som for barnehagen ser vi på om og hvordan det er lagt til rette for at tiltakene rundt det enkelte barn skal ha god nok kvalitet. Hørselshemmede barn er en sammensatt gruppe, med varierende opplæringsbehov. I kapittel 6 beskrives tilbudet til hørselshemmede i Bergen I det neste kapittelet (7)beskrives status og utfordringer for PPT i Bergen. Her har det nylig vært gjort en ekstern evaluering, og beskrivelsene bygger i stor grad på det som kom frem i evalueringen. Spesialundervisning kan foregå som en del av opplæringen på elevens skole eller i egne spesialgrupper/-skoler. Kapittel 8 omhandler opplæringstilbud for elever med store lærevansker/utviklingshemming som gis på spesialskole eller på egne spesialavdelinger som er del av den ordinære skolen. Kapittel 9 omhandler Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL). Her gis et tilbud til elever med samhandlingsvansker helt eller delvis utenfor den ordinære skolen, men BKL har og som en like viktig oppgave å øke nærskolens kompetanse i samspills- og relasjonskompetanse og klasseledelse. Videre i kapittel 10 beskrives overgangene - det er viktig at kommunen har gode systemer for overgang mellom barnehage og skole, barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole. For barn som har behov for spesialundervisning, vil det være noen ekstra utfordringer knyttet til hvordan barnet kan få den tilretteleggingen det har behov for. Kapittel 11 omhandler minoritetsspråklig elever og spesialundervisning, kapittel 12 beskriver det tverrfaglige arbeidet, kapittel 13 spesialundervisning for voksne og kapittel 14 logopedtjenesten. 6

7 2 Likeverdig tilbud i barnehagen Rammeplan for barnehagen er en forskrift til Lov om barnehager. Rammeplanen regulerer innhold og oppgaver i barnehagen Det er et overordnet prinsipp at barnehagen skal gi et tilpasset og likeverdig tilbud til alle barn uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Valg av innhold og progresjon skal tilpasses barnegruppen og det enkelte barns forutsetninger. Barn med særskilte behov kan i tillegg trenge et spesielt tilrettelagt tilbud. Denne tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/ eller fysiske forhold i barnehagen. Barnehagens innhold og aktiviteter skal legges til rette slik at barn kan delta på ulike måter ut fra egne forutsetninger, interesser og utviklingsnivå. Barnehagen er forpliktet til å gi det enkelte barn støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og alle barn har rett til å delta i fellesskapet med andre barn og voksne i barnehagen. Hvert enkelt barns individualitet og behov for selvutfoldelse skal til vanlig skje innenfor fellesskapets rammer og normer. Det fysiske miljøet skal tilrettelegges slik at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå får gode muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter. Nye barnehager bygges etter prinsipper om universell utforming. Barnehagen er en pedagogisk samfunnsinstitusjon som skal bidra til at alle barn får en god start i livet. De ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten i barnehagen, og dette innebærer behov for stadig kompetansehevende tiltak. I den forbindelse er det vedtatt en kompetansestrategi «Kompetanse for fremtidens barnehage», gjeldene fra 2014 til 2020 som innehar ulike statlige satsingsområder. Ett av de fire tematiske satsingsområdene er barn med særskilte behov. Dette handler om hvordan barnas behov kan imøtekommes i det allmennpedagogiske arbeidet i barnehagen og hvordan de kan møtes med spesialpedagogiske tiltak. Bergen kommune vil knytte denne strategien inn i de ulike kompetansehevende tiltakene som blir utviklet og igangsatt for barnehagesektoren i Bergen i årene fremover. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. etter lov om barnehager 13. Etter denne bestemmelsen skal kommunen sørge for at barn blir prioritert ved opptak til barnehage. Krav til dokumentasjon er skriftlig attest fra lege/psykolog, logoped, PPT og/eller sosiale medisinske institusjoner. Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Dersom den sakkyndige mener barnet har en slik nedsatt funksjonsevne at fortrinnsretten er utløst, skal barnet gis rett til prioritet ved opptak. 7

8 Bergen kommune bidrar til et likeverdig tilbud i barnehagen gjennom ulike tiltak. Satsingsområdene i Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen2013 til 2016 har som mål å øke kompetansen til barnehagesatte på områder som inngår i arbeidet med tidlig innsats. Samtidig vil tiltakene i Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune bidra til å skape en trygg overgang for barna i barnehagene i Bergen. Videre har de Pedagogiske fagsentrene gjennom lavterskel tilbudet mål om å gi barnehagene rask og relevant hjelp i små og store spørsmål som gjelder barns utvikling. Fagsentrene kan også bidra til å øke kompetansen til de ansatte i barnehagen. I tillegg gir Bergen kommune et kontinuerlig tilbud til pedagoger om opplæring i TRAS. TRAS er observasjon av språk i daglig samspill. Det er både et kartleggingsverktøy og et praktisk hjelpemiddel som gjør det lettere å se hvor barnet er i sin utvikling og hvordan barnehagen kan hjelpe barnet videre i sin utviklingsprosess. Dette er alle tiltak for å kvalitetssikre barnehagetilbudet til alle barn, og for å kunne iverksette tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. 8

9 3 Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Opplæringslovens 5-7 gir barn under opplæringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har behov for det. Kommunen har plikt til å oppfylle denne retten. Det er ingen nedre aldersgrense for rett til spesialpedagogisk hjelp, og retten gjelder uavhengig av om et barn går i barnehage eller ikke. Det avgjørende er om spesialpedagogisk hjelp vil ha grunnleggende betydning for barnets senere utvikling. Hovedformålet med spesialpedagogisk hjelp er å forbedre barnets forutsetninger for å begynne på skolen. Spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett som innebærer at barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i 5-7, har krav på slik hjelp. Vilkåret for å få spesialpedagogisk hjelp er at barnet har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp. Hva som er et særleg behov er en skjønnsmessig vurdering. Om et barn har rett til spesialpedagogisk hjelp må vurderes ut ifra barnets behov uavhengig av kvaliteten på den generelle tilretteleggingen i barnehagen. 1 Hjelpen kan gis i hjemmet, dersom barnet ikke har barnehageplass. Dersom barnet har plass i barnehage, gis hjelpen der. Regler som gjelder for spesialpedagogisk hjelp Vedtak om spesialpedagogisk hjelp er enkeltvedtak og følger reglene i forvaltningsloven kapittel IV VI samt de særskilte saksbehandlingsreglene i opplæringsloven kapittel 5. Bestemmelser i opplæringsloven kapittel 5 som gjelder for spesialpedagogisk hjelp: Paragraf 5-7 annet ledd slår fast at 5-4 annet og tredje ledd også gjelder. Dette betyr som følger: 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. 1 Her er det varslet en mulig lovendring i NOU 2012:1 Til barnas beste argumenteres det for at også barnehagens miljø bør kunne inngå i sakkyndiges vurdering av om barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. Utvalget mener det er nødvendig å vurdere barnets miljø og den konteksten det er i fordi både årsaker og løsninger kan finnes der. må det vurderes om barnehagene har de nødvendige ressursene og kompetansen til å gi barnet den nødvendige hjelpen innenfor det ordinære barnehagetilbudet (s ) 9

10 o o Det er et krav om at foreldrene skal samtykke før det blir gjennomført en sakkyndig vurdering og at foreldrene må samtykke i at eleven skal ha spesialpedagogisk hjelp, jf. 5-4 annet ledd. Tilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med eleven og/eller foreldrene, jf. 5-4 tredje ledd. Deres syn skal tillegges stor vekt. Paragraf 5-7 annet ledd gir også 5-5 annet ledd anvendelse. Dette betyr at det skal utarbeides årsrapporter for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp Paragraf 5-3 gjelder også for spesialpedagogisk hjelp. Dette innebærer at det er kommunen som har ansvaret for å fatte enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, samt at det skal utarbeides sakkyndig vurdering. PP-tjenesten er sakkyndig, jf Derimot gjelder ikke 5-5 første ledd for spesialpedagogisk hjelp. Det betyr at det ikke er noe krav om individuell opplæringsplan (IOP). Dette har sammenheng med at disse barna ikke har opplæringsplikt, og at det ikke er vanlig å snakke om opplæring her. 3.1 Omfang og organisering Organisering Spesialtiltak barnehage i Bergen Bergen kommune gir hjelp til barn med særlige behov gjennom tjenesten Spesialtiltak i barnehage. Dette er en utøvende tjeneste som er lagt til de 8 Pedagogiske fagsentrene som er en del av PPtjenesten. Her er spesialpedagoger, logopeder og støttepedagoger samlet, og arbeider for å gi et helhetlig og kvalitativt godt tilbud til den enkelte barnehage og det enkelte barn. Spesialpedagogisk hjelp Bergen kommune har krav om Individuell utviklingsplan for alle barn som utløser ekstraressurser til barnehagen. Det er tatt i bruk en felles mal som skal bidra til å sikre innholdet i barnehagetilbudet. Arbeidet evalueres to ganger i året Spesialpedagogisk hjelp kan inneholde tiltak som: Veiledning til foresatte og barnehagepersonell Språk- og begrepsstimulering Sansestimulering Tegn til tale Musikkterapi Selvstendighetstrening Sosial trening Atferdstrening Motorisk stimulering 10

11 Særlige behov og vansker hos barnet som mottar spesialpedagogisk hjelp kan være: Store språk/kommunikasjonsvansker samspillsvansker/atferdsvansker Synsvansker Hørselsvansker Motoriske/fysiske vansker Psykisk utviklingshemning Lærevansker Autismespekteret Fysiske funksjonshemninger Multifunksjonshemninger Spesialpedagogisk hjelp er ytterligere beskrevet under punkt Styrking av grunnbemanning i barnehagen Styrking av grunnbemanning er en ekstra personalressurs som barnehagene tildeles etter søknad i arbeidet med å inkludere barn med nedsatt funksjonsevne. Søknad om styrking av grunnbemanningen må ha vedlagt dokumentasjon. Den enkelte kommune avsetter midler for å tilrettelegge tilbudet i barnehagene der barna med spesielle behov blir tilbudt plass. I Bergen kommune er styrking av grunnbemanning i barnehagen organisert gjennom ordningen med støttepedagoger. I Bergen kommune blir det sendt ut årlig rundskriv med informasjon om tiltaket der målgruppene er nærmere spesifisert. Vedtak om ressurser til styrking av grunnbemanningen gis som en samlet tildeling til barnehagen. Styrer sammen med daglig leder for det pedagogiske fagsenteret barnehagen sorterer under er ansvarlig for å kvalitetssikre at ressursen blir brukt i henhold til søknad. Dette nedfelles i en samarbeidsavtale mellom barnehagen og pedagogisk fagsenter. Foresatte er ikke part i saken, og har ikke klagerett på denne type tildeling. Veiledning/kompetanseheving Pedagogisk fagsenter tilbyr veiledning/kompetanseheving, dette er et lavterskeltilbud. Tjenesten har som mål å hjelpe og veilede barnehagene når det gjelder f.eks. barns utvikling og barnegruppers organisering og fungering, samt bidra til å øke kompetansen til de ansatte i barnehagen. Tjenesten er ytterligere beskrevet i punkt Omfang 5-7 Antall barn som pr har tildelt spesialpedagogisk hjelp utgjør 2,13 % av totalt barn i Bergen. 2 2 Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder pr. 1. oktober hvert år. 11

12 Antall timer spesialpedagogisk hjelp utgjorde i et gjennomsnitt på 122 årstimer pr barn. I utgjør gjennomsnittlig antall timer spesialpedagogisk hjelp 129 årstimer pr barn. Dette er en økning på 7 årstimer pr barn. Spesialpedagogisk hjelp i Bergen er i hovedsak knyttet til utfordringer med språkutvikling og atferdsvansker/samspillsvansker. Dette samsvarer med situasjonen i resten av landet. Omfanget av tildelt spesialpedagogisk hjelp i Bergen Årstall Antall barn Antall årstimer Kilde: GSI Sammenlignbare tall gjennom ASSS-nettverket 3 er ikke tilgjengelig da kommunene tildeler og rapporterer denne hjelpen ulikt. Fagnettverket i ASSS har derfor nedsatt en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp ( 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet Rutiner, forvaltning, saksbehandling De formelle kravene til spesialpedagogisk hjelp er knyttet til kapittel 5 i Opplæringslova. Figuren viser hvordan en prosess i barnehagen kan være frem til det eventuelt foreligger et spesialpedagogisk vedtak for barn barnehagen er bekymret for. Det kan kalles en tiltakskjede. 3 ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner 4 Kilde: Hovedrapport ASSS nettverket

13 De ulike fasene i tiltakskjeden er utdypet under Førhenvisningsfasen Tiltak Når barnehagen eller foresatte er bekymret for utviklingen til et barn, skal barnehagen observere, kartlegge og sette i verk tiltak. Tiltakene prøves ut over en periode. Tiltak som fungerer Tiltakene skal evalueres. Hvis tiltakene barnehagen har satt i verk fungerer og vurderes å være tilstrekkelige for å møte dette barnets behov, er det ikke behov for videre utredning av barnet. Hvis tiltakene ikke fungerer kan barnehagen ta kontakt med PPT/pedagogisk fagsenter for råd og veiledning. 5 Veiledning og kompetansehevning/lavterskeltilbud De pedagogiske fagsentrene tilbyr veiledning og kompetanseheving til barnehager. Dette tilbudet er et lavterskeltilbud og en del av det systemrettede arbeidet i PPT. Hensikten med dette tilbudet er at barnehager skal få rask og relevant hjelp. Det systemrettede arbeidet har som mål å utvikle barnehagene og øke kompetansen til de ansatte. Pedagogisk fagsenter Bergen har 8 pedagogiske fagsentre, ett i hver bydel. Hvert fagsenter har en daglig leder. Tjenesten er en del av PP-tjenesten i bydelene og har PPT-leder som resultatenhetsleder. Pedagogisk fagsenter tilbyr veiledning og kompetansehevende tiltak rettet mot barnehager innenfor temaer som: samspillsvansker, språkvansker, alternativ kommunikasjon (ASK) og migrasjonspedagogikk 5 Barnehager kan også henvise logopedsaker direkte til Bergen voksenopplæring. Dette er en betalingstjeneste der voksenopplæringen fakturerer den enkelte barnehage. 13

14 Er det ønske om lavterskeltilbud til enkeltbarn, skal det legges ved kartlegging/observasjon samt beskrivelse av de tiltak som er gjennomført i barnehagen. Det må foreligge samtykke fra foresatte når oppdraget gjelder enkeltbarn. Barnehagene kan også vurdere en sak slik at de ønsker henvende seg direkte til PPT for å få råd og veiledning i forhold til bekymring rundt barns utvikling. Etter endt oppdrag i barnehagene skrives det en rapport hvor arbeidet som er gjort skisseres. I rapporten finner en forslag til tiltak som kan brukes hvis lignende problemstillinger dukker opp. Det er på bakgrunn av levekårsundersøkelsen for Bergen kommune opprettet en veilederstilling knyttet til pedagogisk fagsenter. Stillingen skal brukes i et samarbeid mellom Laksevåg og Årstad. Dette skal være et lavterskeltilbud for barnehagene. Tiltaket har som mål å veilede personalet i barnehager som har barn med samhandlingsvansker/sen utvikling og barn i gråsonen. Søknadsskjema og maler Bergen kommune har utarbeidet søknadsskjema for spesialpedagogisk hjelp og styrking av grunnressurs. Det er også utarbeidet maler for vedtak om spesialpedagogisk hjelp og tildelingsbrev om styrking av grunnbemanning. Malene gjør at tildelingen til barn inneholder det som er viktig både juridisk og hva tiltakene handler om. Barnehagene henvender seg til de pedagogiske fagsentrene via egne skjemaer som finnes på kommunen sine internettsider Henvisning til PPT - Når tiltak ikke fungerer Hvis tiltak barnehagen har satt i verk alene eller i samarbeid med pedagogisk fagsenter ikke viser seg å være tilstrekkelige er neste skritt å drøfte en eventuell henvisning av saken til PPT. Saker kan henvises som systemsak eller som individsak. Det er tatt i bruk elektroniske henvisningskjema til PPT i Bergen kommune. Det foreligger et skjema for enkeltsaker og et skjema for systemsaker. Dersom det er barnehagen som mener barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, må det innhentes samtykke fra foreldrene til at det kan foretas en sakkyndig vurdering. Barnehager skal i tillegg til henvisningskjema legge ved pedagogisk rapport. Mal finnes på Bergen kommunes nettside. Pedagogisk psykologisk tjeneste Den pedagogisk-psykologiske tjenestens ansvar og oppgaver i forhold til barn under opplæringspliktig alder er hjemlet i opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61, 5-6. I Bergen er tjenesten organisert i 8 PPT-kontorer, ett i hver bydel Foresatte til barn som ikke går i barnehage kan henvises direkte til PPT for sakkyndig vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp Sakkyndig vurdering Sakkyndig vurdering er knyttet til Opplæringsloven

15 I opplæringsloven 5-3 fremgår det at før det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra kommunens PPT. Vurderingen skal gjøres med utgangspunkt i barnets behov. Den sakkyndig vurderingen skal beskrive innhold, omfang og organisering av den spesialpedagogiske hjelpen. PPT skal rådføre seg med foresatte i utformingen av tilbudet, og deres synspunkter skal tillegges stor vekt. Saksbehandlingstiden gjelder fra henvisning til PP-tjenesten til et enkeltvedtak er fattet. I Bergen kommune skal det være sendt ut innkalling til samtale innen 14 dager. Sakkyndig vurdering skal være ferdig innen 3 måneder Saksbehandling og utforming av enkeltvedtak Vedtaksmyndigheten for spesialpedagogisk hjelp er delegert til fagdirektør for Fagavdeling barnehage og skole. Den forberedende saksbehandlingen gjøres av daglig leder for Pedagogisk fagsenter ii bydelen barnet bor i. Tildeling av spesialpedagogisk hjelp er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. I enkeltvedtaket om spesialpedagogisk hjelp skal det fremgå hva slags tilbud barnet skal ha, og antall timer Spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp kan etter Opplæringsloven 5-7 omfatte lekotekvirksomhet, trenings og stimuleringstiltak og veiledning av personalet i barnehagen. Hjelpen skal alltid omfatte tilbud om foreldreveiledning. Det er foreldre/foresatte som søker om spesialpedagogisk hjelp med eventuell veiledning fra barnehagens styrer eller PP-tjenesten. Spesialpedagogisk hjelp blir kun tildelt når det foreligger en sakkyndig vurdering fra PPT, jfr Tildeling av spesialpedagogisk hjelp beskriver om trenings- og stimuleringstiltak kan gis individuelt, i mindre grupper eller i en avdeling i barnehagen. Den vil også inneholde beskrivelse om hjelpen gis i perioder i løpet av barnehageåret, eller fordeles mer jevnlig gjennom barnehageåret. Det kan søkes om spesialpedagogisk hjelp hele året, og søknaden behandles kontinuerlig uten ugrunnet opphold. Når det gjelder søknader for neste barnehageår, er det fastsatt en søknadsfrist på vårparten der besvarelsen skal foreligge innen utgangen av andre uke i juni. Vedtak om spesialpedagogisk hjelp tildeles vanligvis for ett år, men kan også gis for et kortere tidsrom. Vedtaket sendes til foreldre/foresatte med kopi til det sakkyndige PPT-kontoret og til barnehagen dersom barnet har barnehageplass. Barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage kan etter Opplæringsloven 7-6 ha rett til skyss mellom hjem/avlastning og barnehage de dagene barnet mottar spesialpedagogisk hjelp. Kriterier for å få gratis skyss er at det er knyttet vesentlig større byrde til skyss av barnet enn til skyss av andre barn. 15

16 3.3 Kvalitet spesialpedagogisk hjelp i barnehagen Utarbeiding og bruk av Individuelle utviklingsplaner (IuP) Etter at barn har mottatt spesialpedagogisk hjelp skal det i følge føringer i Opplæringsloven 5-5 utarbeides en årlig rapport som viser hjelpen barnet har fått og en vurdering av barnets utvikling. Bergen kommune innførte allerede i 1997 et krav om «Individuell utviklingsplan» for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. Planen tilsvarer «individuell opplæringsplan» i skolen, og er et utførlig dokument på det totale tilbudet som er satt i verk overfor barnet. Planen kan utgjøre en del av helselovgivningens krav til «Individuell plan» for barn som har sammensatte hjelpebehov. Det er også laget en brukerveiledning på hvordan individuell utviklingsplan skal utformes. IU-planen er et arbeidsdokument for alle de ansatte som har ansvar for barnet. Den kan også ses på som et en kontrakt mellom barnehage og foreldre i arbeidet med barnet Kontinuerlig analyse og vurdering av spesialpedagogisk hjelp på tre nivå: a) Den spesialpedagogiske hjelpen til barnet Det skal skrives spesialpedagogiske rapport en gang i året. Rapporten skal sees i forbindelse med barnets IU-plan. Hovedprinsippene med den spesialpedagogiske rapporten er: Den skal være et dokument på utført spesialpedagogisk arbeid Den skal være en vurdering av barnets utvikling Den skal konkludere med hvordan den spesialpedagogiske hjelpen skal vektlegges og videreføres for påfølgende år b) Barnehagenes egen vurdering av sitt arbeid Barnehagen skal evaluere arbeidet med hvert enkelt barn med utgangspunkt i individuell utviklingsplan. De foresatte skal alltid ha anledning til å delta. Evalueringen er knyttet til barnets ulike funksjonsområder. Evalueringen gir muligheter for eventuelle justeringer av fremtidige mål. Individuell utviklingsplan, evalueringsskjema og rapporter skal sendes foreldre og Fagavdelingen. c) Kommunens ansvar Bergen kommune som barnehagemyndighet fører tilsyn med hele barnehagesektoren. Det innebærer at det blir ført tilsyn med at tilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne er i samsvar med Lov om barnehager med forskrift. Barnehagemyndighet kan i slike saker veilede den enkelte barnehage i det videre arbeidet med hjemmel i barnehageloven 8 Kommunens ansvar. Bergen kommune har utarbeidet en Håndbok i spesialpedagogisk arbeid». Den inneholder ulike retningslinjer og maler som skal være til hjelp for barnehagene i arbeidet med barn med nedsatt funksjonsevne. 16

17 Gjennom PPT/Pedagogiske fagsenter gir kommunen både kompetansehevende tiltak og direkte arbeid med barnehager og enkeltbarn Imidlertid gjenstår arbeid for å sikre et likeverdig og helhetlig tilbud for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene med bakgrunn i en barnehagesektor som består av mange ulike eiere. Barn med særskilte behov er et satsingsområde i den statlige kompetansestrategi for perioden 2014 til Bergen kommune vil knytte denne strategien inn i de ulike kompetansehevende tiltakene som blir utviklet og igangsatt for hele barnehagesektoren i Bergen i årene fremover. 3.4 Ressurser til spesialpedagogisk hjelp Ressursene til spesialpedagogisk hjelp er knyttet til tjenesten «Spesialtiltak barnehage» som blir utført av ansatte i de Pedagogiske fagsentrene. Hele tjenesten består tilsammen av 45,8 stillingshjemler for spesialpedagoger og 150 stillingshjemler for støttepedagoger. Stillingene er fordelt på de 8 fagsentrene etter fastlagt kriterier. Kriteriene er antall barn i alderen 0-5 år i bydelen, antall barn i barnehager i bydelen og levekårsindeksen. Fordeling av antall ansatte i fagsentrene blir justert hvert tredje år. De ansatte i fagsentrene har bred kompetanse. Det er spesialpedagoger med minimum 60 studiepoeng innenfor spesialpedagogiske områder og støttepedagoger med barnehagelærerutdanning. I tillegg blir det gjennomført ulike interne og eksterne kompetansehevingstiltak som bidrar til at de ansatte får øke og utvikle sin fagkompetanse i forhold til barn med spesielle behov. Når det gjelder spesialpedagogisk hjelp har Stortinget åpnet opp for at assistenter kan utføre hjelpen hvis PPT tilrår dette i den sakkyndige vurderingen og at assistent er en del av enkeltvedtaket I evalueringsrapporten av PP-tjenesten i Bergen sies det under forslag til endringer og utvikling at bruken av støttepedagoger og spesialpedagoger ute i barnehagene må drøftes med tanke på å øke styrenenes innflytelse på bruken av disse stillingene. Arbeidsgruppen mener at den beste løsningen er å beholde spesialpedagogene og støttepedagogene i de pedagogiske fagsentrene. Gjennom denne ordningen sikrer en høy faglig kompetanse og fleksibilitet i bruken ut mot barnehagene, både de private og de kommunale. Et viktig tiltak for å sikre at styrerne får god innflytelse på bruken av ressursene i egen barnehage er å ha en gjennomgang av søknadsprosedyrer og innhold og utforming av samarbeidsavtalene. Samarbeidsavtalene kan i tillegg utformes slik at de i tillegg til å regulere arbeidet til støttepedagogene også regulerer samarbeidet omkring den spesialpedagogiske hjelpen. Bergen har en barnehagestruktur der 70 % av barnehagene er private. Antallet barnehager er bort imot tre ganger høyere enn antallet skoler. For PPT betyr dette at rådgiverne i liten grad har arbeider inn mot den enkelte barnehage hverken på individ eller på systemnivå. Det er også et spørsmål om PPT ut fra et perspektiv om tidlig intervensjon i for liten grad har prioritert barnehagefeltet. Det store antallet barnehager fordrer en optimalisering av resurser og kompetanse. 17

18 Det bør etableres tverrfaglige team for barnehagene i alle bydeler. PPT har ansvar for møtene der ppt- rådgiver, styrere, helsesøster, fagsenterleder og barnevern deltar. BUP inviteres også til disse møtene. I møtet drøftes problemstillinger knyttet til barn med spesielle behov. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene. Dette er et tiltak for å få PP- rådgivning tettere på alle barnehagene i bydelen og for der igjennom å sikre kvalitet og dialog over eiergrensene. # VURDERINGER OG FORSLAG Spesialpedagogene og støttepedagogene skal fortsatt være tilknyttet PPT/de pedagogiske fagsentrene For å sikre kompetanse og tidlig innsats rettet mot barnehagebarn, opprettes det tverrfaglige team. PPT har ansvar for møtene der styrere, helsesøster og barnevern deltar. Det skal fokuseres på en systemisk tilnærming til det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagene Bergen kommune må utrede og ta stilling til om assistenter kan utføre den spesialpedagogiske hjelpen hvis PPT tilrår assistenter som en del av enkeltvedtaket i den sakkyndige vurderingen Lavterskeltilbudene som fagsentrene gir er etterspurte. Flere fagsentre melder om vansker med å gjennomføre ordningen gjennom hele året. Dette blir begrunnet med økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. PPT/pedagogisk fagsenter må vurdere vektingen av systemrettet arbeid versus individuelt arbeid. Det bør avklares hva som inngår i medisinskfaglig hjelp og behandling og hva som inngår i en pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn med store og omfattende hjelpebehov. Det bør etableres et bedre samarbeid mellom de ulike instansene for de barna som har sammensatte vansker og er sterkt hjelpetrengende Det bør vurderes å utarbeide tydeligere kriterier for tildeling av støttepedagog/styrking av grunnbemanningen 18

19 4 Tilpasset opplæring i bergensskolen Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i Opplæringsloven. Prinsippet om tilpasset opplæring er nært knyttet til de overordnede prinsippene om likeverdig opplæring i en inkluderende skole. Likeverdig opplæring handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger. Barn er ulike, og for å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det ulik behandling. Tilpasset opplæring er derfor en forutsetning for å kunne gi en likeverdig opplæring. En inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. Dette krever tilrettelegging for mangfold og evne til å balansere mellom hensynet til den enkelte og hensynet til fellesskapet. Inkludering er en ramme for likeverdig og tilpasset opplæring. I dette kapittelet vil først forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning kort bli drøftet. Deretter vil kapittelet videre omhandle analyse av hva tilpasset opplæring innebærer muligheter, utfordringer og perspektiver. Til sist under vurderinger og forslag kommer forslag til prioriteringer sett i sammenheng med analysen. 4.1 Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning Fra Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. For enkelte elever vil ikke en tilpasning innenfor rammen av vanlig undervisning være nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Det er da behovet for spesialundervisning kommer inn. Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som innebærer at det settes i gang ekstraordinære tiltak for å kompensere for ulike forutsetninger. Sagt med andre ord kan altså all spesialundervisning forståes som tilpasset opplæring for de elevene det gjelder (Bachmann og Haug 2006). Det har gjennom flere år vært en nasjonal målsetting at flest mulig elever skal få undervisning innenfor den ordinære tilpassede opplæringen. Retten til spesialundervisning skal opprettholdes, men det skal arbeides målrettet for å redusere bruken av den. I dag har imidlertid tilpasset opplæring slik det forstås av mange - blitt en driver i utviklingen av bruk av spesialundervisning ved at 19

20 Kravet om mer tilpasset opplæring øker, dette løses med mer bruk av spesialundervisning og assistenter Lærere, elever og foresatte tror i noen tilfeller at en forutsetning for at elevene skal få tilpasset opplæring er at de får spesialundervisning (jf IRIS) Det betyr at intensjonen med tilpasset opplæring i noen tilfeller fungerer motsatt av det den var tiltenkt - heller enn slik intensjonen var: at tilpasset opplæring skulle bidra til at færre elever utviklet behov for spesialundervisning. Forskerne finner en klar økning i spesialundervisningen i grunnskolen, både som del av det generelle pedagogiske tilbudet og i form av segregerte opplæringstilbud. Den politiske målsetningen om å redusere behovet for spesialundervisning, og heller satse på tilpasset opplæring, har så langt ikke ført til reduksjon av spesialundervisningen. Her skiller ikke Bergen seg fra resten av landet. Sammenheng mellom kvalitet på ordinær opplæring og omfang av spesialundervisning Ifølge opplæringsloven 5-1 første ledd har elever som ikke har eller ikke kan få «tilfredsstillande utbytte» av det ordinære opplæringstilbudet, rett til spesialundervisning. Videre skal skolen ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir gjort en eventuell sakkyndig vurdering i forhold til behov for spesialundervisning. For å vurdere om en elev har rett til spesialundervisning, er det derfor nødvendig å vurdere innholdet i den ordinære opplæringen. Opplæringsloven 5-1 setter på denne måten et indirekte krav til den ordinære opplæringen i grunnskolen og videregående skole fordi retten til spesialundervisning til dels er avhengig av skolens evne og mulighet til å gi tilpasset opplæring. Bestemmelsene om spesialundervisning vil komme til anvendelse der det er behov for en mer omfattende tilpasset opplæring enn det som kan skje innenfor den ordinære opplæringen. Skolen må derfor alltid først vurdere om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen ved at den ordinære opplæringen tilpasses bedre. Som det fremkommer i kapittel 5 øker andel elever som får spesialundervisning både i bergensskolen og i resten av landet. Årsaken er kompleks, men evalueringen av spesialundervisningen etter innføringen av Kunnskapsløftet har vist at det er en sammenheng mellom kvaliteten på ordinær opplæring og omfanget av spesialundervisning. Skoler som ikke har rett kompetanse eller virkemidler til å møte utfordringer i læringsmiljøet, tilbyr generelt mer spesialundervisning enn skoler som har en godt fungerende allmennpedagogikk. Dette tyder på at den ordinære tilpassede opplæringen kan gjøres bedre og at en her kanskje kan ivareta flere «gråsonelever» enn i dag samtidig som en bedre tilpasset ordinær opplæring selvsagt også vil gi bedre læring for alle elever. 4.2 Muligheter og utfordringer innenfor tilpasset opplæring Mål og tilpasning Felles mål for opplæringen er gitt i styringsdokumenter der læreplan for Kunnskapsløftet er den viktigste. Læreplanmålene finnes som kompetansemål i de enkelte fag, som presiseringer av de grunnleggende ferdighetene, og som overordnete målsettinger i læreplanverkets generelle del. Blant de ulike målene kan kompetansemålene i fagene sies å være de mest styrende for det daglige 20

21 arbeidet i skolen. I en elevgruppe vil det oftest være svært ulik avstand fra den enkelte elevs oppnådde kompetanse til de oppsatte læreplanmålene Et viktig grep for å lykkes med tilpasset opplæring, er å tilpasse mål og forventninger til den enkelte elev, slik at eleven har mulighet for å oppleve å lykkes med å nå de målene som er satt for eleven. Selvtillit og tro på egne evner er av så stor betydning for læring, at tilpasning av mål bør ha høy prioritet i lærerens arbeid med tilpasset opplæring. Klargjøring av individuelle mål er utgangspunkt for tilpasning av arbeidsoppgaver, framdrift og tilbakemeldinger til eleven, og tilpasning av mål kan en si er grunnpilaren i tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter Tilpasset opplæring er en rett for alle elevgrupper uavhengig av funksjonsnivå og grad av måloppnåelse. Likevel utgjør elever med lærevansker av ulike slag og svake læringsresultater den største utfordringen for skolen dette blir spesielt tydelig når en drøfter tilpasset opplæring i sammenheng med retten til spesialundervisning Tilpasset opplæring handler først og fremst om at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter, og dette må muligens prioriteres framfor måloppnåelse i forhold til alle fagmålene i hvert enkelt fag. Tilpasset opplæring med sikte på elever med svake læringsresultater, bør dreie seg om de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive, å regne, å uttrykke seg muntlig og å bruke digitale ferdigheter. Læringsarbeidet må legge til rette for å utvikle de grunnleggende ferdighetene innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Vurdering og tilbakemelding til elever med svake læringsresultater og deres foresatte bør i hovedsak dreie seg om grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene utvikles primært gjennom arbeid med fagene, men spesielt for disse elevene er det viktig at læreren sammen med eleven setter tydelige mål for utvikling av de grunnleggende ferdighetene og legger opp til arbeidsmåter som fremmer disse. Elevenes grunnleggende ferdigheter blir jevnlig kartlagt ved alle skoler. Noen tester og prøver er obligatoriske og gir grunnlag for sammenligninger mellom skoler. Resultatene fra obligatoriske prøver gir også grunnlag for å følge hver enkelt skoles resultater over tid Læringsmiljø og organiseringsformer Innenfor en vanlig elevgruppe «en klasse» - finnes store forskjeller; i motivasjon for læring, i læringshastigheter, i læringsformer og i læringskapasiteter. Samtidig er det i skolen etablert faste organiseringsformer som gjelder tidsbruk, gruppering av elevene, innhold i opplæringen, og fordeling av lærerkreftene. Dersom den enkelte lærer blir plassert inn i en fastlagt organiseringsform preget av «de fem 1-talls tyranni» 6, vil kravene til differensiering og tilpasset opplæring kunne bli opplevd som uoverkommelige av den enkelte lærer alene innenfor sitt klasserom. Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring, bør være preget av muligheter for fleksibel organisering på en rekke områder for eksempel: Ulike gruppestørrelser etter behov. Lærertetthet justeres etter aktiviteter og behov. Sammensetning av elever i grupper varieres Forskjellige læringsformer parallelt i elevgruppene Forskjellig tempo innenfor elevgruppens rammer 6 Det «fem 1-talls tyranni» står for 1 klasse, 1 lærer, 1 rom, 1 time og 1 fag 21

22 4.2.4 Læringsstrategier og læringsformer Eleven er hovedperson i læringen. Tilpasset opplæring dreier seg om å gi hver enkelt elev et repertoar av læringsmetoder, slik at eleven selv kan gjøre bevisste valg når eleven står overfor et læringsprosjekt. God veiledning fra lærerens side støtter eleven i valg av læringsmåter og bidrar på den måten til at den enkelte elev utvikler egne læringsstrategier Tidlig innsats i alle aldre Kartlegging av elevers ferdigheter gir lærer og elev mulighet for å vite hvor hver enkelt elev står i sin utvikling. Vurdering skal brukes for å klargjøre den enkelte elevs ståsted slik at elev og foresatte kan bruke vurderingen som støtte i videre arbeid. Elevens opplæring skal ta utgangspunkt i elevens ståsted og anvise mål og tiltak for videre utvikling. «Tidlig innsats» innebærer tilpasning av mål og utfordringer i forkant og underveis i læreprosessen slik at elevene opplever at læringen starter der eleven er og bringer elven videre i læringen for alle elevgrupper og i alle aldre. # VURDERINGER OG FORSLAG Arbeidsgruppen vil under skissere forhold som kan bidra til å styrke tilpasset opplæring i bergensskolen ikke bare for å redusere andelen av elever som får spesialundervisning, men også for å gi bedre læring for alle elever Bevissthet om egen læring Pedagogisk utviklingsarbeid i Bergen bør ha som mål å gjøre elevene mer bevisste omkring sine egne læringsstrategier. Gjennom god klasseledelse og vurdering for læring kan skoler og lærere videreutvikle pedagogisk verktøy som bidrar til å styrke den enkelte elevs læringsstrategier og bevissthet om egen læring. Grunnleggende ferdigheter De kommunale satsingsområdene for inneværende fireårs periode peker ut de grunnleggende ferdighetene gjennom program for lesing, regning og kommunikasjon. De grunnleggende ferdighetene må være tydeliggjort og innarbeidet i skolens lokale læreplaner. Læringsmiljø og organiseringsformer Organisatoriske utfordringer i forhold til tilpasset opplæring, kan ikke overlates bare til den enkelte lærer innenfor klasserommet, men bør være en oppgave for skolen å løse som et felles utviklingsarbeid. I utviklingsprosessen inngår blant annet bruk av skolens fellesressurser, den enkelte lærers bruk av egen kapasitet og skolens felles planer. Støtte til enkeltskoler Kunnskaper om resultater og om skolenes satsingsområder og utviklingsstrategier er tilgjengelige for skoleeier. Dersom resultatene for enkeltskoler viser at elevenes grunnleggende ferdigheter er svært svake over tid, skal det etableres et samarbeid mellom skolen og fagavdelingen med sikte på å forbedre skolens resultater gjennom målrettet utviklingsarbeid. 22

23 5 Spesialundervisning i bergensskolen Retten til spesialundervisning er i all hovedsak regulert av opplæringsloven 5 1: Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Vurderingen om en elev har rett til spesialundervisning skal skje på bakgrunn av den ordinære opplæringen; det vil si på hvilke måter elevens opplæring må tilrettelegges særskilt utover den ordinære opplæringen. «Spesialundervisning kan derfor kun forstås i lys av den ordinære opplæringen» (Utdanningsdirektoratet 2009: 16). Dette kapittelet omhandler spesialundervisningen 7 som gis i bergensskolen: I det første innledende kapittelet vil det gis et grunnleggende datagrunnlag som forteller noe om omfang og organisering av spesialundervisningen i Bergen. Noe av det som fremkommer her vil bli kommentert videre i de følgende kapitler som omhandler: rutiner, forvaltning, saksbehandling kvalitet i spesialundervisningen ressurser til spesialundervisningen kompetanse og kompetansebehov 5.1 Omfang og organisering Andel elever som får spesialundervisning øker I likhet med resten av landet har det også i Bergen vært en sterk økning andel elever som får spesialundervisning. Dette gjelder både spesialundervisning som en del av det generelle pedagogiske tilbudet og i form av et segregert opplæringstilbud. Skoleåret fikk av elevene i bergensskolen spesialundervisning etter enkeltvedtak. Det utgjør 7.1 prosent av det totale elevtallet. Dette utgjør en økning på over 600 elever på ti år, i en periode der en samtidig har hatt noe synkende elevtall i bergensskolen Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og Her forstås spesialundervisning som den undervisningen som gjennomføres på grunnlag av 5-1 i Opplæringsloven, altså formalisert spesialundervisning basert på enkeltvedtak. 23

24 Tabell 1 Elever i bergensskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning til År Antall elever i bergensskolen Antall elever med spesialundervisning ,8 % ,1 % Kilde: GSI Prosentandel elever med spesialundervisning Selv om en både nasjonalt og lokalt har hatt en politisk målsetting om å redusere behovet for spesialundervisning gjennom å satse på tilpasset opplæring og tidlig innsats har dette ikke ført til en reduksjon av spesialundervisningen. Hvis en sammenligner Bergen med de andre storbyene ser en at andel elever som får spesialundervisning ligger under snittet for de andre storbyene. Tabell 2 Andel elever som får spesialundervisning. Årstimer spesialundervisning Bergen Snitt storbyer Lavest av storbyene Andel elever som får spesial-undervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Kilde: Hovedrapport ASSS-nettverket ,2 8 7,4 6,5 8, Høyest av storbyene Kilde: Hovedrapport ASSS nettverket 2013 Figuren over viser at Bergen følger samme utvikling som de andre storbyene. I likhet med Bergen sier de fleste kommunene at de ønsker å begrense andel elever med spesialundervisning, og at de satser på tidlig innsats. Likevel øker andelen fra år til år. Dette er en utvikling ingen ønsker, men som det viser seg vanskelig å motvirke i praksis. Figuren viser at Oslo, Drammen, Kristiansand og Tromsø har greid å redusere noe på omfanget av spesialundervisning det siste året. I forskningslitteraturen og offentlige dokumenter er samfunnsendringer, spesialundervisningens struktur og endringer i styring av skolen blitt brukt som sentrale forklaringer på økningen en ser av 8 Prosentsatsen i de to første tabellene er litt ulik fordi tallene er hentet på ulike tidspunkter. 24

25 andel elever som mottar spesialundervisning. I et FoU prosjekt bestilt av KS 9 er dette fremhevet som de sentrale driverne: - mer vektlegging av internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger - kravet om mer tilpasset opplæring - prinsippet om tidlig innsats - nye nasjonale føringer (veiledere og rundskriv om spesialundervisning) - skolens undervisningstradisjoner og organisering av opplæringen - presset økonomi i skolesektoren - mer vekt på rettigheter - foreldre krever mer av opplæringen - atferdsproblematikk - manglende kunnskap om flerspråklighet - økt vektlegging av PPT som sakkyndig og ressursutløser - Kunnskapsløftet, med ny krav skolene ikke har effektive nok systemer til å møte. I FoU prosjektet ble også skoleaktørens (skoleeiere, rektorer, lærere og PPT)) syn på hva som er driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning kartlagt. Disse er (i rangert rekkefølge): 1. Presset økonomi i skolesektoren 2. Foreldre krever mer av opplæringen 3. Kunnskapsløftet med mer vekt på elevenes læringsutbytte 4. Mer vekt på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger 5. Økende bruk av diagnoser Fordeling av timer Om lag 9 % av elevene som får spesialundervisning i Bergen får tildelt under 2 timer i uken, 63 % får mellom 2 og 5 timer i uken, 14 % får 5 7 timer og 9 % får mer enn 7 Tabell 3 Fordeling av antall timer med spesialundervisning pr. elev i Bergen (2012): Timer/ uke Opp til 4, t/u > 7 t/u Spesialundervisning t/u gjennomsnitt % av 71,56 % 13,78 % 9,25 % elever med spesialundervisning Kilde: GSI av 10 er gutter Rundt 7 av 10 elever i bergensskolen som fikk spesialundervisning i 2012/2013 var gutter. Som tabellen under viser er fordelingen av jenter og gutter relativt stabil. Tabell 4 Elever i bergensskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på kjønn til År Gutter, antall Gutter, prosent Jenter, antall Jenter, prosent Elever med spesialundervisning 2002/ % % / % % Spesialundervisning drivere og dilemma. Rapport IRIS 2012/07 25

26 Kilde: GSI Andel elever øker med økende årstrinn Andel elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Tabell X viser at i Bergen er andelen på 1. trinn i underkant av 4 prosent mens på 10 trinn er den vel 11 prosent (skoleåret ). Figuren viser også at selv om det er en økning fra trinn er økningen større på høyere trinn. Tabell 5 Prosentandel elever med enkeltvedtak av totalt antall elever fordelt på årstrinn - Bergen 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10. trinn Andel elever 3,5 % 4,3 % 5,6 % 6,2 % 6,6 % 7,2 % 7,9 % 9,8 % 8,9 % 11,1 % med enkeltvedtak Kilde: GSI november 2013 Andelen elever med spesialundervisning er altså lav på de laveste trinnene og forholdsvis høy på de høyeste trinnene i grunnskolen. Dette viser også at elever som først har fått et vedtak om spesialundervisning, i stor grad fortsetter med spesialundervisning resten av grunnskolen. Samtidig kommer spesialundervisning seint i gang for mange. 5.2 Rutiner, forvaltning, saksbehandling I kapittelet vil de ulike fasene i saksgangen for elever med særskilte behov beskrives: Fra det er knyttet bekymringer i forhold til en elevs læringsutbytte fram til vedtak om spesialundervisning eventuelt gjøres De ulike fasene i saksgangen De formelle kravene til spesialundervisning er knyttet til kapittel 5 i Opplæringslova. Figuren viser de ulike fasene i saksbehandlingen knyttet til spesialundervisning. 26

27 I Bergen veiledes skolene i forhold til saksgangen ved hjelp av: Håndbok - spesialpedagogisk arbeid i Bergen kommune (oppdatert i 2010), gjort bindende for skolene (rundskriv 52/ 2007). Håndboken viser igjen til Utdanningsdirektoratets veileder. Årlig kommunalt rundskriv om spesialundervisning i grunnskolen PP-tjenestens nettside med opplysninger om søknadsprosessen og mal for pedagogisk rapport Hver skole har kontaktperson fra PPT-kontoret i bydelen Førhenvisningsfasen Skolens plikt i førhenvisningsfasen Som figuren over viser, og som også er presisert i direktoratets veileder, skal det før det eventuelt fattes vedtak om spesialundervisning vurderes om eleven har eller kan få et tilfredsstillende 27