Møteinnkalling. Halden kommune. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2014/12 PS 2014/13 PS 2014/14 PS 2014/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker RS 2014/4 Foreløpig årsregnskap 2013 PS 2014/16 Krav om sak på sakskart PS 2014/17 Oversikt over kommunale eiendommer 2014/1041 PS 2014/18 Skjenkebevilling Polly`s Tearoom, Storgata 20, 1776 Halden PS 2014/19 PS 2014/20 PS 2014/21 Søknad om serverings - og skjenkebevilling Halden Sports Lounge Søknad om skjenkebevilling Den Gamle Kommnandant, Fredriksten Festning Søknad om serverings - og skjenkebevilling Sultan Palace PS 2014/22 Salgsbevilling for alkohol gr. 1, Rema 1000 Brødløs PS 2014/23 Salgsbevilling for alkohol gr.1, Rema 1000 Busterud PS 2014/24 Forutsigbarhetsvedtak for bruk av utbyggingsavtaler i Halden kommune. 2014/ / / / / / /963 PS 2014/25 Småbåthavner og strandsone i Halden 2014/904 PS 2014/26 PS 2014/27 PS 2014/28 PS 2014/29 PS 2014/30 PS 2014/31 Etablering av biogassanlegg ved utvidelse og oppgradering til to rensetrinn ved Remmendalen avløpsrenseanlegg. Jacob Blocksgt 4 - Svenskagata 5, Finansiering av fristilling fra leiekontrakt Utredning vedrørende bruk av Halden ishall til håndballkamper Høring om IFEs framtid Konkurranseutsetting av tjenester i kommunalavdeling helse og omsorg Økonomirapport pr. januar 2012/ / /6363 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 2

3 PS 2014/12 Godkjenning av innkalling PS 2014/13 Godkjenning av saksliste PS 2014/14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 3

4 PS 2014/15 Referatsaker Side 4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2014/ Sven-Erik Holter-Tollefsen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utsendte vedlegg Årsresultat 2013 Foreløpig årsregnskap 2013 Drifts- og investeringsregnskap Det foreløpige resultatet for 2013 viser et regnskapsmessig merforbruk på 69,1 mill kr. Resultatet er således i samsvar med prognostisert merforbruk gjennom Merforbruket i 2012 viste 71 mill og årets resultat er dermed 1,9 mill kr bedre enn i Akkumulert underskudd er 283,5 mill. Kommentarer til driftsregnskapet Driftsinntektene økte med 113,5 mill fra 2012 til 2013 noe som tilsvarer 6 % økning. Det meste stammer fra statlige overføringer og økt skatteinngang. Driftsutgiftene økte med 93,7 mill fra 2012 til 2013 noe som tilsvarer 5 % økning. Det meste er økning i lønn, pensjon og sosiale kostnader. Resterende skyldes noe økt tjenesteproduksjon innenfor lovpålagte tjenester. Brutto driftsresultat ble -21,1 mill kr mot -41 mill kr i Resultat eksterne finanstransaksjoner (renter/avdrag/utbytte m.m.) ble 106,3 mill kr mot 93,8 mill kr i Hovedårsaken er økte renteutgifter relatert til trekkrettighet og reduserte renteinntekter som en følge av lav bankbeholdning. Netto driftsresultat ble på -58,6 mill kr mot -68,1 mill kr i Etter netto fondsavsetninger på 10,5 mill kr viser det regnskapsmessige merforbruket -69,1 mill kr. Fondsavsetningen relateres til øremerkede tilskudd og selvkostområdene. Kommentarer til investeringsregnskapet I investeringsregnskapet inngår alle kommunens investerings- og salgsaktiviteter vedrørende eiendommer, tomter m.m. foruten kommunens finansieringsvirksomhet, dvs. innlån relatert til utlån. Investeringsregnskapet viser et udekket resultat i 2013 på -1,1 mill kr. Avviket knytter seg til startlånsordningen. Øvrige kommentarer Side 5

6 Resultatet for 2013 kan sies å være i samsvar med forventningene til resultatet. Prognosen pr. desember viste et forventet merforbruk på 64 mill kr, foreløpig årsregnskap viser et resultat på -69 mill kr. Den største endringen som påvirket resultatet i forhold til den siste prognosen var endringer knyttet til pensjon. Halden kommune fikk en ny aktuarberegning fra HKP i innspurten av årsregnskapet hvor det forelå nye grunnlag for utregning av pensjon var et krevende år for Halden kommune. Iverksatte innsparingstiltak har ikke gitt rask nok effekt. Det er et stort press på store deler av kommunens tjenester. Rådmannens fokus i 2014 vil være å oppnå budsjettbalanse, dette blir en svært krevende oppgave som bare kan oppnås gjennom reduksjoner, kontroll og budsjettdisiplin i alle deler av organisasjonen. Side 2 av 2 Side 6

7 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg 1 Til sakslista FS Ikke utsendte vedlegg Krav om sak på sakskartet Saken er krevd satt på sakskartet av 1/3 av formannskapets medlemmer i henhold til kommunelovens Side 7

8 Side 8

9 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Maria Hanto Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg 1 Oversikt over kommunale eiendommer Ikke utsendte vedlegg Oversikt over kommunale eiendommer Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: <Jan Sverre Olsen> Sammendrag av saken: Saken er ment å gi en oversikt over eiendom i Halden, som Halden kommune er tinglyst eier av. Videre gis en oversikt over fremdrift i en del tidligere vedtatte saker, samt at det kommer forslag til vedtak i enkelte nye saker. Fellesnevneren er salg av eiendom. Rådmannens innstilling: Administrasjonen gis fullmakt til å utrede følgende eiendommer for salg, igangsette regulering der det er nødvendig, samt å selge disse når forutsetninger for salg er til stede: - Bergheimområdet - Ulveholtet - Gnr. 179 bnr. 26 og 27 Måstad/Vold Skog. - Gnr. 98 bnr. 843 Boligtomt Glimmerveien: selges på det åpne marked til høystbydende. - Gnr. 66 bnr. 776 Boligtomt Busterudkleiva: selges på det åpne marked til høystbydende. - Nybo/Korpås. - Rektorboligen Rødsberg. Selges på det åpne marked til høystbydende. Side 9

10 Saksprotokoll i Hovedutvalg for næring og eiendom Behandling: Vedtak: Saksutredning: Bakgrunn I Tidligere vedtak Det vises til sak 2013/4 i Hovedutvalg for Næring og Eiendom I møtet ble det fattet følgende vedtak: «5. Hovedutvalg for næring og eiendom ber om at det til neste møte i hovedutvalget fremlegges en detaljert oversikt dekkende Hvilke eiendommer eier Halden kommune Hvilke eiendommer leier Halden kommune Hvilke eiendommer bruker Halden kommune» Administrasjonen vil besvare dette fordelt over to saker. Nærværende sak har til formål å besvare det første spørsmålet. I tillegg vil man si noe generelt om hva som skjer i forhold til salg av eiendom (herunder innløsning av festetomter), samt områder som administrasjonen anser som potensielle salgsobjekter i tiden som kommer. II Oversikt over kommunale eiendommer For å skaffe en komplett oversikt over hvilke eiendommer Halden kommune eier kontaktet administrasjonen Statens Kartverk. Matrikkelloven 30 hjemler blant annet rett til utlevering av opplysninger fra matrikkelen der opplysningene skal brukes i offentlig planlegging, saksbehandling og administrasjon. Kommunen begjærte utlevert en oversikt over samtlige eiendommer i Halden kommune hvor Halden kommune er tinglyst eier. Oversikten angir hvilke eiendommer (angitt med matrikkelnummer/registerbetegnelser) som har Halden kommune som tinglyst eier, hva slags matrikkelenhet det er tale om (grunneiendom eller seksjon), hvorvidt eiendommen er bortfestet og bebygd/ubebygd. Kommunens administrasjon har i tillegg innarbeidet en egen kolonne i oversikten som sier noe om de ulike eiendommenes planstatus og gir øvrige merknader. Listen følger vedlagt. Status salg p.t. - Ostunet : Det nærmer seg overdragelse. Dato for overtagelse er satt til Det er målt radonverdier som er høyere enn tiltaksgrense (jfr. statens strålevern) i flere leiligheter. Kommunen påtar seg å rette denne mangelen. Pris kr Wærnsgt 12A (tidl. Prestebolig): eiendommen er taksert og det er sendt ut prisforepørsel på foto/prospekt. Interessent har meldt og det er mulig salg gjennomføres uten forutgående annonsering for å spare tid og penger. Takst anslår markedsverdi til kr Side 10

11 - Svenskegata 13: Salget gjennomfører av eiendomsmegler Jan G. Lilledal AS. Takst anslår markedsverdi til kr Basarene: Jfr. vedtak i formannskapet er det rettet henvendelse til HKP vedr. kjøp av denne eiendommen. Takst anslår markedsverdi til kr Prestebakke: Legges ut for salg. Anslått verdi for totalt fire seksjoner er kr Tomter Isebakke: Det er to ledige tomter på Isebakke, 5/263 og 5/ Tomter Solheim: Det er fem ledige tomter på Solheim, 75/111, 75/112, 75/115, 75/117 og 75/ Tomter festet bort til næringsdrivende Det varsles at festeavgiftene skal oppreguleres. Det bestilles takst, som skal tjene til grunnlag for oppreguleringen. Samtidig tilbys innløsning. Festeavgiften for de enkelte eiendommene er bestemt i kontraktene og for flertallet skal festeavgiften utgjøre en prosentverdi av tomtens salgsverdi (2-5 %). Kommunen har 14 slike kontrakter. III Områder som kan/bør arbeides med i det kommende 1. Bergheimområdet: I sak «Salg av eiendommer» behandlet av formannskapet behandlet administrasjonen Bergheim-området og foreslo følgende: Planlagte salg 2012: «1. Bergheimområdet Området er regulert til offentlig formål. Tomten som i dag inneholder gammel murbygning, helsestasjon og trygdeboliger, er til sammen ca 13 dekar. Ved salg av deler av eiendommen, må den først omreguleres og fradeles. Det kan tenkes omregulert til bolig-/forretning-/næringsvirksomhet. Til de ulike formålene må det avsettes areal for parkering/adkomt samt nødvendig fri- og lekeareal. Det kan tenkes en samordning av adkomstvei for de ulike formålene på feltet. Trygdeboligene og helsestasjonen skilles ut som egne enheter med samme formål som i dag, med tilhørende parkeringsplasser, uteareal og adkomst. En omregulering/fradeling vil etter samtale med Morten Høvik, kunne ta mer enn et halvt år. Gammel murbygning på ca 2500 m2 har en sykehjemsbasert planløsning med inndeling som sykehjemsrom. Mellom rommene er det bærende murvegger som er relativt kostbare å fjerne/endre. Bygningen benyttes i dag til blant annet hjelpemiddelsentral og aktivitetssenter. Noe areal benyttes som spise-/møterom for vaktmesterne samt lager for Røde kors. Resterende areal, ca 1000 m2 står ubenyttet. Dersom bygningen tenkes omregulert til leiligheter, vil dette kunne bli så omfattende at det kan utløse krav som en hovedombygging, etter plan- og bygningsloven. Dette vil tilsi omfattende krav til energiløsninger, generell standardheving, universell utforming, etc. Bygningen kan for eksempel tenkes benyttet til forretningsvirksomhet i underetasje Side 11

12 og/eller 1.etasje. Anslagsvis kan antydes en netto salgsverdi på ca 4-6 mill. I tillegg vil man kunne innplassere ca 4 boligtomter. Dette vil kunne gi en netto verdi på ca 1,5 mill. Totalt verdi anslås å være ca 6 millioner. Konklusjon: 1. Innhente takt på det som kan selges 2. Prosjektere, omregulere og fradele tomten 3. Markedsføre salg av bygning og tomter.» Administrasjonen mener fremdeles Bergheim-området har potensiale. Kommunen har svært få boligtomter igjen for salg, men etterspørselen er der. Området Bergheim er i kommuneplanens arealdel avsatt til bebyggelse og anlegg. Administrasjonen mener det bør arbeides med en utvikling av dette området. Området har ingen dagligvareforretning. Bergheim/Grimsrødhøgda er lokalisert mellom forretninger i Tistedal og på Brødløs. Som et ledd i utvikling bør man kontakte de ulike matvarekjedene og kartlegge interessen deres for en etablering i dette området. En slik etablering vil kunne gjøre området mer attraktivt og bidra til å øke verdien på eiendom her. Bergheim-bygget er i meget dårlig teknisk stand. Administrasjonen er av den oppfatning at det beste vil være å rive bygget for å frigjøre areal som kan brukes til boligtomter. Problemet med denne løsningen er imidlertid plassering av dagens brukere av bygget. Dette gjelder særlig Aktivitetssenteret og Hjelpemiddelsentralen. Videre anser administrasjonen det som en god løsning å fradele boligtomter i dette området. I den tidligere saken omtalt over anslo man at fire tomter kunne fradeles. Dette er forsiktig anslått. Dersom hovedbygget rives vil tallet kunne bli langt høyere. Tidligere var en helsestasjon plassert på Bergheim, denne er nå plassert i Familiens hus. Det utredes hvilken bruk dette huset er egnet for i det videre. Det kan være aktuelt å søke bruksendring på bygget til bolig, deretter selge det til høystbydende i det åpne marked som et oppussingsobjekt. Før salg finner sted må det fradeles tomt slik at boligen får et eget matrikkelnummer. 2. Ulveholtet Administrasjonen arbeider med å utrede muligheten for å overdra Ulveholtet til HKP. Ulveholtet er fordelt på matrikkelnumrene 136/1 og 136/18, på hhv ,1 m 2 og ,1 m 2. Ulveholtet er et LNF-område som benyttes til friluftsliv og jakt. Ved en eventuell overdragelse er det viktig at man gjennom en avtale sikrer Halden kommune bruk av koiene beliggende i området. Disse brukes av både ansatte og elever i skolene. 3. Boligfelt Vold Skog/Måstad I regulerings- og bebyggelsesplan for Vold Skog» er et felt på ,2 m2 avsatt til bolig og friområde. Feltet har matrikkelnumrene 179/26 og 179/27. Dette feltet ble imidlertid i siste revidering av kommuneplanens arealdel avsatt til LNF. Gjeldende kommuneplan har en oversikt over reguleringsplaner som skal ha rang foran kommuneplanens arealdel. Regulerings- og bebyggelsesplanen for Vold Skog står ikke på listen. Det betyr at kommuneplanen går foran og området planstatus p.t. er LNF. Her bør man vurdere en planprosess for å få regulert området til bolig. 4. Boligtomt Glimmerveien Side 12

13 Halden kommune er tinglyst eier av eiendommen gnr. 98/843. Eiendommen ligger i Glimmerveien på Stenrød og er i planen Stenrød/Hjortsberg ( ) regulert til bolig. Areal er 787,5 m Boligtomt Busterudkleiva Halden kommune er tinglyst eier av eiendommen gnr. 66 bnr Eiendommer ligger i Busterudkleiva. Areal er 987,5. Området er i kommuneplanen avsatt til bebyggelse og anlegg. 6. Nybo/Korpås Planavdelingen har arbeidet med en regulering av feltet Nybo/Korpås. Det ble varslet oppstart av arbeidet med en detaljregulering som omfatter kommunens eiendom og tilgrensende gårdstun i øst (ca. halvparten av område B24 i kommuneplanens arealdel). På bakgrunn av innkomne uttalelser er det gjort en støyvurdering og foretatt arkeologiske registreringer. Det ble gjort funn av fornminner som krever utgraving dersom arealene skal kunne frigis. Utgravingen er stipulert til kr ,- Det ble i utgangspunktet utarbeidet en planskisse for frittliggende eneboliger og med adkomst til feltet fra øst. Kostnadene for framføring av kommunaltekniske anlegg ved en slik løsning er stipulert til ca. kr. 3 mill. Altså nærmere kr. 4 mill. inkl. ark. utgraving. Med dette kostnadsbildet ble utbyggingsalternativet med den skisserte adkomsten fra øst vurdert til å være ulønnsomt. Det har etter dette vært vurdert et nytt alternativ med adkomst fra vest. Selve veilengden vil da bli kortere (og rimeligere) og denne løsningen omfatter kun kommunes egen grunn. I denne løsnigen ser man for seg en kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse og frittliggende eneboliger. Kostnader til vei og vann/avløp ved et slikt alternativ er anslått til kr. 2-2,5 millioner i tillegg til ovennevnte utgravingskostnader. Med en antatt tomtepris på ca ,- (trolig en forsiktig antagelse) kan prosjektet bli lønnsomt selv om fortjeneste antagelig blir liten. 7. Rektorboligen Rødsberg Dersom man finner en ny og hensiktsmessig plassering av dagens brukere av bygget bør man selge bygget. Bygget kan tenkes bruksendret og solgt som bolig. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Andre spørsmål på tvers av administrative grenser, bl.a. o konsekvenser for eldre o konsekvenser for funksjonshemmede / universell utforming Dersom Bergheim rives og dagens brukere må flytte, vil det bli sentralt å finne en hensiktsmessig plassering som oppfyller krav til universell utforming. Dette gjelder også brukere av Edderkoppen gavemakeri. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side 13

14 st eier Gårds nr. Matrikkel enhets type Merknad Areal Bebygd Planstatus/merknader Bruks nr. Feste nr. Seksj. nr Grunneiendom Ubebygd Ukjent Lundestad Grunneiendom 1178,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 919 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1243,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1442,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 5482,3 Bebygd Festes av Industriprod. AS Grunneiendom Bortleid 897,7 Bebygd Grunneiendom 4040,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 4388,6 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 2241,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 887,1 Bebygd Grunneiendom 935,6 Ubebygd Boligtomt Grunneiendom Bortleid 6865,9 Bebygd Festes av Nexans Norway AS Grunneiendom ,8 Bebygd Bolig/vei, restareal Iseb Grunneiendom Ubebygd Samme som5/36, SOLGT Grunneiendom Bortleid 799,4 Bebygd Grunneiendom 405 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 1323,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 871,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 792,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 866 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1071,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 997,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1063,6 Bebygd Grunneiendom 772,2 Ubebygd Friområde Grunneiendom 280,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 71 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 619,5 Ubebygd Veigrunn Side 14

15 Grunneiendom 1325,6 Ubebygd P-plass Grunneiendom Bortleid 843,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1291,9 Bebygd Grunneiendom 38 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom 4941,2 Ubebygd Industri/friområde Grunneiendom Bortleid 1295,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1028,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1193,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1298 Bebygd Grunneiendom 72,1 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom 910,4 Ubebygd Boligtomt, Isebakke Grunneiendom 735,5 Ubebygd Boligtomt, Isebakke Grunneiendom 5585,3 Bebygd Barnehage Grunneiendomier - andel 1/4 330 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Grunneiendom 18241,3 Bebygd Berg skole Grunneiendom 103,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1646,7 Ubebygd Industri Grunneiendom 2234,4 Ubebygd Berg skole Grunneiendom 4295,1 Ubebygd Vei +grønt Grunneiendom 3449 Ubebygd Berg skole Grunneiendom 3523,7 Ubebygd Berg skole Grunneiendom 1986,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 9374,2 Ubebygd Bolig/grønt Grunneiendom 4587,4 Bebygd Grønt, Berger b.h Grunneiendom 61912,2 Bebygd Industri/veigrunn Grunneiendom 81716,9 Bebygd Industri/grønt Grunneiendom 7641,9 Ubebygd Industri Grunneiendom Ubebygd Grønt Grunneiendom 3528,9 Ubebygd Vei/P-plass Grunneiendom 6539,1 Bebygd P-plass Grunneiendom 2723,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Side 15

16 Grunneiendom 8786,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 46809,3 Ubebygd Grønt Grunneiendom 33356,7 Ubebygd Grønt Grunneiendom 12148,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 100 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 34915,8 Ubebygd LNF Knivsø Grunneiendom Ubebygd LNF Sorgenfri Grunneiendom Bortleid Bebygd Festes av Nexans Norway AS Grunneiendom Bortleid Bebygd Grunneiendom 12973,3 Ubebygd Grønt Grunneiendom 6286,8 Ubebygd Barnehage Grunneiendom 66730,6 Ubebygd Grønt Grunneiendom 71,5 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom 129,4 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom 338,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 446,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom ,8 Ubebygd LNF Brattøya Grunneiendom 6514,1 Ubebygd Vei+grønt Grunneiendom 1130 Ubebygd Vei+grønt Grunneiendom 1069,6 Ubebygd Vei+grønt Grunneiendom 1456,4 Ubebygd Renseanlegg Grunneiendom 40,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 118,6 Bebygd Grunneiendom 63,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 450,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 110,1 Bebygd Lekeplass Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 987,8 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 977 Bebygd Grunneiendom Bortleid 866,3 Bebygd Side 16

17 Grunneiendom Bortleid 1045,2 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Samme som 61/243, solgt Grunneiendom Bortleid 1332,2 Bebygd Festet av T og P Eiendom AS Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 888,9 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 757 Bebygd Grunneiendom Bortleid 882,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 694,4 Bebygd Seksjon Bortleid 209,9 Bebygd Seksjon Bortleid 192,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 776,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 871,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 276 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1155,3 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 124,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 121,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 118,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 115 Bebygd Side 17

18 Grunneiendom Bortleid 112,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 109,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 247,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 215,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 232,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 116,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 220,7 Bebygd Grunneiendom 7064,1 Bebygd Låby skole Grunneiendom 12843,6 Bebygd Låby skole Grunneiendom Bortleid 1320,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1199,9 Bebygd Grunneiendom 492,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 15894,4 Bebygd Friområde Grunneiendom Bortleid 646,5 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 467,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1071,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 585,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 661,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 245,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 855,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,9 Bebygd Side 18

19 Grunneiendom Bortleid 77,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 77,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1076 Bebygd Grunneiendom Bortleid 573,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 788,9 Bebygd Grunneiendom 92,5 Bebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom Bortleid 770,2 Bebygd Seksjon Bortleid Ubebygd Seksjon Bortleid Ubebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 105 Bebygd Grunneiendom Bortleid 105,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 105,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 105,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 106 Bebygd Grunneiendom Bortleid 157,2 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 735,9 Bebygd Grunneiendom 64,5 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 35,6 Ubebygd Tillegg boligtomt Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 892,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 680,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 642,4 Bebygd Side 19

20 Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Ubebygd Seksjon Bortleid Ubebygd Grunneiendom 99,9 Ubebygd Park Grunneiendom Ubebygd P-plass Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 200,1 Bebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid 323,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 100 Bebygd Grunneiendom Bortleid 93,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 575,6 Bebygd Seksjon Bortleid 3,1 Bebygd Seksjon Bortleid 3 Bebygd Seksjon Bortleid 3,1 Bebygd Seksjon Bortleid 3,3 Bebygd Seksjon Bortleid 28,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 99,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 522 Bebygd Festes av Oskar L Hansen AS Grunneiendom Bortleid 499,2 Bebygd Grunneiendom 780,8 Bebygd Frivilligsentralen,Violgt. Side 20

21 Grunneiendom Bortleid 23 Ubebygd Grunneiendom 482,4 Ubebygd P-plass, Violgata Grunneiendom 3847,5 Bebygd Veigrunn Grunneiendom 959,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 2315,9 Ubebygd P-plass Larsenhagen Grunneiendom 2659,8 Bebygd Gutteskolen Grunneiendom Ubebygd P-plass Grunneiendom Ubebygd p-plass Grunneiendom Ubebygd P-plass Grunneiendom Ubebygd Del av Banken BRL Grunneiendom Bebygd Veigrunn Grunneiendom 99,9 Bebygd Pumpestasjon Grunneiendom 99,9 Ubebygd Pumpestasjon Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Fisketorget Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1460,3 Bebygd Konservativen Grunneiendom 211,5 Ubebygd Larsenhagen Grunneiendom 5,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1019,4 Ubebygd Fisketorget Grunneiendom 23,4 Ubebygd Fisketorget Grunneiendom Ubebygd Rødsberg u.skole Grunneiendom 295,7 Ubebygd Rødsberg u.skole Grunneiendom 295,7 Ubebygd Rødsberg u.skole Grunneiendom 180,7 Ubebygd Rødsberg u.skole Side 21

22 Grunneiendom 260,7 Ubebygd Rødsberg u.skole Grunneiendom 100 Ubebygd Park/skolestadion Grunneiendom 100 Ubebygd Park/skolestadion Grunneiendom 698 Ubebygd Park/skolestadion Grunneiendom 979,4 Ubebygd Rødsberg u.skole Grunneiendom Ubebygd Samme som 62/361,solgt Grunneiendom 1122,8 Ubebygd Park/lek Grunneiendom 651,8 Bebygd Veigrunn Grunneiendom 8552,4 Bebygd Tyska, bolig/p-plass/vei Grunneiendom Ubebygd Friområde Grunneiendom 99,9 Bebygd Stadion Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 99,9 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 829,8 Bebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 1052,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 750,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 740,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 731,3 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 590 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 596,2 Bebygd Grunneiendom 45347,4 Ubebygd Hollenderen,bolig/vei/fri Side 22

23 Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 84055,1 Bebygd LNF Remmendalen Grunneiendom Ubebygd Rødsparken Seksjon Bebygd Leilighet Grunneiendom 10751,1 Ubebygd Park/p-plass Grunneiendom Bortleid 3872,6 Bebygd Grunneiendom 768,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 994,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 815,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 770,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 748,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 881,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 955,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 844,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1222,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1051,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1014 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1089,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1146 Bebygd Grunneiendom Bortleid 949,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 863,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 859 Bebygd Grunneiendom 36,2 Bebygd Trafotomt Grunneiendom Bortleid 857,2 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Trafotomt Grunneiendom Bortleid 886,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 738,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 974,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 788,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 730,1 Bebygd Grunneiendom 1216 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 90 Bebygd Båstadlund skole Side 23

24 Grunneiendom Ubebygd Båstadlund skole Grunneiendom Ubebygd Båstadlund skole Grunneiendom 273,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 4357,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 753,8 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 772,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 500,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 584 Bebygd Grunneiendom Bortleid 668,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 673,5 Bebygd Grunneiendom 64755,5 Ubebygd Park/grønt Grunneiendom Bortleid 550 Bebygd Grunneiendom Bortleid 507,8 Bebygd Grunneiendom 185,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 5,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 872,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1099,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1029,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 842,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 991,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 868,5 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Karrestad eldresenter Grunneiendom Ubebygd Karrestad eldresenter Grunneiendom Ubebygd Karrestad eldresenter Grunneiendom Ubebygd Karrestad eldresenter Grunneiendom Ubebygd Karrestad eldresenter Grunneiendom Bortleid 802,9 Bebygd Grunneiendom 2496,4 Bebygd Karrestad Barnehage Side 24

25 Grunneiendom Bortleid 1044,3 Bebygd Grunneiendom 3254,2 Bebygd Trygdeboliger,Njårds vei Grunneiendom 7215,2 Bebygd Karrestad eldresenter Grunneiendom 254,6 Ubebygd Bjørklund barnehage Grunneiendom 3152,8 Bebygd Bjørklund barnehage Grunneiendom Bortleid 874 Bebygd Grunneiendom Bortleid 821,9 Bebygd Grunneiendom 406,9 Ubebygd Lek Grunneiendom 170,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 859,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 839,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 864,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 933,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 830,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 760,4 Bebygd Grunneiendom 649 Ubebygd Lek Grunneiendom 930,5 Ubebygd Lek Grunneiendom 1211,9 Ubebygd Lek Grunneiendom 49 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom 39,9 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom 33011,8 Bebygd Strupe idr. Anlegg Grunneiendom 15798,9 Bebygd Strupe ungdomsskole Grunneiendom Bortleid 7084,7 Bebygd Grunneiendom 7035,1 Ubebygd vei+grønt Grunneiendom 47,6 Bebygd Pumpestasjon Grunneiendom 6522,9 Bebygd Busterudparken Grunneiendom Ubebygd p-plass Grunneiendom 3967,1 Ubebygd P-plass Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 25 Bebygd Svenskegt Grunneiendom Ubebygd P-plass Bikkjetotget Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Side 25

26 Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 99,9 Bebygd Trafotomt Grunneiendom 100 Ubebygd Lek Grunneiendom 49,8 Ubebygd Lek Grunneiendom 83 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 82,3 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 832,2 Ubebygd P-plass Grunneiendom 77,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Porsnes v.g. skole Grunneiendom 3320,7 Ubebygd Porsnes v.g. skole Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 10,6 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 99,9 Ubebygd Grunneiendom 25 Ubebygd Porsnes v.g.skole Grunneiendom 2157,6 Bebygd Menighetspleiens barnehage Grunneiendom 50 Ubebygd P-plass Grunneiendom Bortleid 99,9 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Park Grunneiendom 25 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 99,9 Bebygd Pumpestasjon Grunneiendom Bortleid 416,7 Ubebygd Grunneiendom 25 Ubebygd Idrettsplass Grunneiendom Ubebygd Os Side 26

27 Grunneiendom 759,1 Bebygd Friområde Grunneiendom 339,1 Bebygd 4-mannsbolig Os alle Grunneiendom Bortleid 210,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 324,7 Bebygd Seksjon Bortleid 16,2 Bebygd Seksjon Bortleid 39,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 189,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 328,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 316,8 Bebygd Grunneiendom 1566,9 Bebygd Trygdeboliger, Os Grunneiendom Bortleid 484,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 546,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 10,1 Ubebygd Grunneiendom Bortleid 5,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 10,1 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 99,9 Bebygd Festes av Inger Marie Ringstad Grunneiendom Bortleid 99,9 Bebygd Festes av Bygg-NOR AS Grunneiendom 3036,9 Ubebygd Os skole/lek Grunneiendom Bortleid 1782,4 Bebygd Grunneiendom Ubebygd LNF Schultzedalen Grunneiendom 4931 Bebygd Trygdeboliger, Os Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 99,9 Bebygd Trafotomt Grunneiendom 612,5 Bebygd Garasjeanlegg, Stangeløkka Grunneiendom 1172,9 Ubebygd Lek/park Grunneiendom Bortleid 704,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 695,2 Bebygd Grunneiendom 1339,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 31228,6 Bebygd Barnehage/sivilforsv./grønt Grunneiendom Bortleid 986,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1347,4 Bebygd Side 27

28 Grunneiendom Bortleid 1362,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 424,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 390,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1201,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 980,5 Bebygd Seksjon Bortleid 412,8 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 994,9 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom 38,1 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom Bortleid 995,9 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 2138,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 845,5 Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Seksjon Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 887,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1027,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 812,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 765,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1181,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1625,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1107,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1023,7 Bebygd Side 28

29 Grunneiendom Bortleid 1099,6 Bebygd Grunneiendom 987,5 Ubebygd Boligtomt Busterudkleiva Grunneiendom Bortleid 1109,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 513,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 28,7 Ubebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 6623,2 Bebygd Halden sykehjem Grunneiendom Bortleid 1509,3 Bebygd Seksjon Ubebygd Vaterland trygdeboliger Grunneiendom 376 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 579 Bebygd Garasjeanlegg, Stangeløkka Grunneiendom 753,9 Bebygd Garasjeanlegg, Stangeløkka Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom 6992,3 Ubebygd Idrettsplass Grunneiendom 961,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 495,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1612,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 137,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1012,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1128,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 37,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 949,6 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 235 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 153,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 256,5 Bebygd grønt+veigrunn Grunneiendom 58 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 173 Ubebygd Lek Grunneiendom 2022,6 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom 137,3 Ubebygd Veigrunn Side 29

30 Grunneiendom Bortleid 5056,4 Ubebygd Grunneiendom Ubebygd LNF Grunneiendom 20 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 898,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom 31082,4 Bebygd Bergheim Grunneiendom 4275,6 Ubebygd Høydebasseng Grunneiendom 115,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 3602,3 Ubebygd Høydebasseng Grunneiendom 32826,8 Bebygd Ishall/Gimle skole Grunneiendom 104,2 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom Bortleid 602,6 Bebygd Grunneiendom 368,9 Ubebygd Lek Grunneiendom Bortleid 978,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1000,8 Bebygd Grunneiendom 4459,8 Ubebygd Lek Grunneiendom 100 Bebygd Vedenskogen Grunneiendom 6599,6 Bebygd Jordbruk/veigrunn Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom Ubebygd Vanninntak Grunneiendom 25 Ubebygd Kokkehaugen brannstasjon Grunneiendom 4956,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 99,9 Bebygd Boligtomt,dårlig grunn Grunneiendom 1310,9 Ubebygd Boligtomt,dårlig grunn Grunneiendom 1068,7 Ubebygd Boligtomt,dårlig grunn Grunneiendom 11956,4 Bebygd Tistedal skole Grunneiendom 3217,2 Bebygd Båtslipp, Vadet Grunneiendom Ubebygd Gravlund Grunneiendom Ubebygd Gravlund Grunneiendom Ubebygd Landbruk Grunneiendom 99,9 Bebygd Vedenbatteriet, grønt Grunneiendom 14966,1 Bebygd Asak skole Grunneiendom 99,9 Ubebygd Vannbasseng Side 30

31 Grunneiendom Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 950,2 Ubebygd Lek Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 45517,2 Bebygd Solheim, institusjon Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom 2206,7 Ubebygd Landbruk/vei Grunneiendom 99,9 Ubebygd Solheim, institusjon Grunneiendom 782,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 660,4 Ubebygd Boligtomt, Solheim Grunneiendom 663,3 Ubebygd Boligtomt, Solheim Grunneiendom 638,1 Ubebygd Boligtomt, Solheim Grunneiendom 786,4 Ubebygd Boligtomt, Solheim Grunneiendom 976,3 Ubebygd Boligtomt, Solheim Grunneiendom 1153 Ubebygd Barnehage Grunneiendom 84,7 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 17130,7 Ubebygd Friområde Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom 99,9 Ubebygd LNF Grunneiendom Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet, Holmseløkka Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet, Holmseløkka Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet, Fjellstua Grunneiendom 99,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 100 Ubebygd Grønt Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet, Furubo Grunneiendom 10 Ubebygd Grønt Grunneiendom 49,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 44 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 5725,8 Ubebygd Vanntårn Side 31

32 Grunneiendom 99,9 Ubebygd Grønt Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 86,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 8557,1 Bebygd vei+grønt Grunneiendom 365,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 715,5 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 72,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 21,5 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 119 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 103,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 183,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 116,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 378,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 1131,6 Bebygd Grunneiendom 787,5 Ubebygd Boligtomt Grunneiendom Bortleid 1260,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1127,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1237,4 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Sammen som 98/1096, solgt Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Stenrød øst Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Grønt Grunneiendom Ubebygd vei Grunneiendom Bortleid 840,4 Bebygd Side 32

33 Grunneiendom Bortleid 908,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 774 Bebygd Grunneiendom Bortleid 842,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 799,4 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 305,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 2939,7 Ubebygd Grønt Grunneiendom Bortleid 926,6 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Ikke areal igjen Grunneiendom Bortleid 728,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 705,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 755,8 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 793,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1055,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 758,7 Bebygd Grunneiendom 156 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 191,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 821,4 Ubebygd Lek Grunneiendom 99,9 Ubebygd Forretning/bolig/kontor Grunneiendom 26370,6 Bebygd Landbruk Grunneiendom 4052,4 Ubebygd Landbruk Grunneiendom ,1 Bebygd LNF Ulveholtet Grunneiendom ,1 Ubebygd LNF Ulveholtet Grunneiendom 697,4 Bebygd Veigrunn Grunneiendom 9117,7 Bebygd Hjortsberghallen Grunneiendom 13985,7 Ubebygd Grønt Grunneiendom 17154,6 Ubebygd Grønt Grunneiendom 660,8 Ubebygd Grønt Side 33

34 Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Schultzedalen Grunneiendom 3615,4 Bebygd Alfheim BUP Grunneiendom 99,9 Ubebygd Kommunal lagertomt Grunneiendom 884,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 629,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 22776,4 Bebygd Hjortsberg skole Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 2566,9 Bebygd Garasjeanlegg, Alfheim Grunneiendom 20 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 20 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 2021,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 342,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 1845 Bebygd Grunneiendom Bortleid 2045,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1258,1 Bebygd Grunneiendom 381 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 2009 Ubebygd Hjortsberg skole Grunneiendom 27,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 1392,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1240,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1175,1 Bebygd Grunneiendom 654,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 5023,7 Bebygd vei+p-plass Grunneiendom 148,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 284,6 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Hjortsberg skole Grunneiendom 1256,9 Bebygd PU-boliger Hjortsberg Grunneiendom Bortleid 926,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 902 Bebygd Grunneiendom Bortleid 965 Bebygd Side 34

35 Grunneiendom Bortleid 1069,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1094 Bebygd Grunneiendom 46,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 15 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 168 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 220,7 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom 323,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1830,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 90,4 Bebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 678,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 159,6 Ubebygd Grunneiendom Bortleid 10474,2 Ubebygd Grunneiendom Ubebygd Ikke areal igjen Grunneiendom Ubebygd Ikke areal igjen Grunneiendom 2743,5 Ubebygd Grønt Grunneiendom 17846,2 Ubebygd LNF Grunneiendom 14506,9 Ubebygd Grønt Grunneiendom Bortleid 2059,6 Bebygd Grunneiendom 35,8 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom 99,9 Ubebygd Barnehage Grunneiendom Ubebygd Samme som 143/6, solgt Grunneiendom 1230,6 Ubebygd Park/forretning/kontor Grunneiendom 5204,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Samme som 145/73, solgt Grunneiendom 50 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 60,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 2306 Bebygd Barnehage Grunneiendom Bortleid 1290 Bebygd Grunneiendom 100 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 99,9 Bebygd Trygdeboliger Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 99,9 Bebygd Side 35

36 Grunneiendom 13,3 Bebygd Trafotomt Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet,larmeløkka Grunneiendom 99,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 49,8 Ubebygd Bolig/forretning Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grunneiendom 769,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 81,7 Ubebygd P-plass Grunneiendom 115,4 Ubebygd Tilfluktsrom Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom 99,9 Ubebygd Grønt Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet, Knardal Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Park Grunneiendom 99,9 Bebygd park Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Langbrygga Grunneiendom 356,1 Bebygd Basarene Torget Grunneiendom 278,5 Bebygd Basarene Torget Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grønland Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grønland Grunneiendom Bebygd P-plass, TAXI Grunneiendom 559,6 Ubebygd P-plass+vei Grunneiendom 641,5 Ubebygd Utelager Billington Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grønland Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grønland Seksjon Bortleid Bebygd Festes av Ind.sel. Grønland Seksjon Bortleid Bebygd Festes av Glomsrød Eiend. AS Grunneiendom Bortleid 1921,2 Bebygd Festes av Ringstad Ei.utv. AS Side 36

37 Grunneiendom Bortleid 8231,2 Bebygd Festes av Grønland Brygge AS Grunneiendom Ubebygd Park Grunneiendom Ubebygd Park Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 100 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 295,1 Ubebygd vei/park Grunneiendom 13643,2 Ubebygd Tyska, bolig/park Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 714,5 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 396,4 Ubebygd Samme som 160/249, solgt Grunneiendom 1736,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 225 Bebygd Mølen Grunneiendom Ubebygd Mølen Grunneiendom Ubebygd Mølen Grunneiendom Bortleid 1020,7 Bebygd Festes av Casp. Og Evensen. AS Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom Bortleid 513,8 Bebygd Festes av Gaus Consult AS Grunneiendom 2166,8 Ubebygd Mølen Grunneiendom 1169,8 Bebygd Mølen Grunneiendom 1154 Ubebygd Mølen Grunneiendom 1065,7 Ubebygd Mølen Grunneiendom 2342,4 Ubebygd Mølen Grunneiendom Bortleid 1322,1 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 212,4 Ubebygd Grønt Grunneiendom 1120,9 Bebygd Barnehage Grunneiendom 1192,1 Ubebygd P-plass Grunneiendom 2339,8 Ubebygd Grønt/off.bygg Grunneiendom Ubebygd Gml. brannstasjon i kjeller Grunneiendom 330,9 Ubebygd Veigrunn Side 37

38 Grunneiendom 162,6 Ubebygd P-plass Grunneiendom 103,6 Bebygd Grønt Grunneiendom 532,7 Bebygd Sjøbod+veigrunn Grunneiendom 237,9 Bebygd P-plass Grunneiendom 3765 Ubebygd Grønt+P-plass Grunneiendom 99,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 19257,4 Bebygd Mølen Grunneiendom 9096,3 Ubebygd Park Grunneiendom 779,6 Ubebygd Del av Tista Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Porsnes Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Iddeveien Grunneiendom Bortleid 49,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 414,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 99,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 99,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Grønland Grunneiendom 77 Ubebygd Grønt Grunneiendom 215,6 Ubebygd P-plass Grunneiendom 218,5 Ubebygd Sjøbod Grunneiendom 916,1 Ubebygd Park Grunneiendom 2088 Bebygd Kulturhus/omsorgsboliger Grunneiendom 390,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1043,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 198,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 266 Bebygd Grunneiendom 214 Bebygd Restaurant/utesevering Grunneiendom Bortleid 696,1 Ubebygd Grunneiendom Bortleid Bebygd Grunneiendom Bortleid 14902,5 Ubebygd Side 38

39 Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom 1244,5 Ubebygd vei Grunneiendom 4323,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 4653,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 5185,5 Ubebygd Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom 853,3 Ubebygd Lek Grunneiendom Bortleid 453,7 Ubebygd Grunneiendom 100 Bebygd Øberg Skole Grunneiendom Bortleid 7797 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Iddebo Grunneiendom 937 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 336 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 99,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 101,3 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 133,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 2,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 132,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 61,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 33,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 204,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 447,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 465,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Bortleid 982,6 Bebygd Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 10883,8 Ubebygd LNF Grunneiendom 90 Bebygd LNF Grunneiendom 3642,6 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom Ubebygd vei+grønt Grunneiendom Bortleid 874,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1040,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1597,1 Bebygd Side 39

40 Grunneiendom Bortleid 812,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 829,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 999,9 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1235,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1114,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 819,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 803,1 Bebygd Grunneiendom Bortleid 848,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1088,5 Bebygd Grunneiendom Bortleid 958,3 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1038,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 879,5 Bebygd Grunneiendom 21141,6 Bebygd vei+grønt Grunneiendom 11628,6 Ubebygd Grønt Grunneiendom Bortleid 1025 Bebygd Grunneiendom Bortleid 776,8 Bebygd Grunneiendom Bortleid 997,6 Bebygd Grunneiendom Bortleid 863,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1091,4 Bebygd Grunneiendom 5905,4 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 122,6 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 382,1 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 30,7 Ubebygd Trafotomt Grunneiendom Bortleid 980,3 Bebygd Grunneiendom 14754,9 Ubebygd Grønt Grunneiendom 30313,3 Ubebygd Boligområde Grunneiendom Bortleid 1137,4 Bebygd Grunneiendom 193,9 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1227 Ubebygd Lek Grunneiendom Bortleid 1106,7 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1025,4 Bebygd Grunneiendom Bortleid 973,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 5097,2 Ubebygd Side 40

41 Grunneiendom Ubebygd Trafotomt Grunneiendom 16127,7 Ubebygd Boligområde+friområde Grunneiendom 20996,5 Ubebygd Boligområde+friområde Grunneiendom Bortleid 5140 Bebygd Grunneiendom 8530,6 Bebygd Iddevang skole Grunneiendom 8530,6 Bebygd Iddevang skole Grunneiendom 3498,8 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom ,1 Bebygd LNF Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Ystehede Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Ystehede Grunneiendom Ubebygd Ikke funnet Ystehede Grunneiendom 972,7 Ubebygd Tillegg boligtomt Grunneiendom Bortleid Ubebygd Grunneiendom Bortleid 5775,2 Bebygd Grunneiendom Bortleid 1859,5 Bebygd Grunneiendom Bebygd Prestebakke skole Seksjon Bebygd Leilighet Seksjon Bebygd Leilighet Seksjon Bebygd Leilighet Seksjon Bebygd Leilighet Grunneiendom 539,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 540 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 1208,2 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 3180,7 Ubebygd Veigrunn Grunneiendom 28820,8 Ubebygd Veigrunn Side 41

42 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Skjenkebevilling Polly`s Tearoom, Storgata 20, 1776 Halden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre`Johannessen Sammendrag av saken: Polly`s Tearoom v/ Hanne Stormoen Gran søker om skjenkebevilling for Polly`s Tearoom, Storgata 20, 1776 Halden. Virksomheten har tidligere omsøkt og fått en serveringsbevilling i brev av Rådmannens innstilling: Polly`s Tearoom v/ Hanne Stormoen Gran, Storgata 20, 1776 Halden gis skjenkebevilling for alkohol gr. 1og 2 med skjenketider i samsvar med omsøkte tider. Bevillingen gis til De omsøkte arealer søkes tilrettelagt for funksjonshemmede i tråd med retningslinjene for offentlig tilgjengelighet. Det settes som vilkår for bevillingen at kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering gjennomføres. Tidspunkt fastsettes av Halden Kommune Saksutredning: Polly`s Tearoom v/ Hanne Stormoen Gran søker om skjenkebevilling for Polly`s Tearoom, Storgata 20, 1776 Halden. Virksomhetene vil ligge ut til gågata, det har ikke tidligere vært en skjenkebevilling i de omsøkte arealer. Firmaet Polly`s Tearoom er registrert i Brønnøysundregisteret med org. nr Søker og Rikke Stormoen står med 50 % eierandel hver i firmaet. Begge personer har erfaring fra restaurantbransjen i Stavanger. Polly`s Tearoom har et konsept med salg av vintagemøbler og interiørdetaljer. Søker har en større interiørblogg. Denne driften kombineres med en kafe`drift. Virksomheten har her samhandlet med ressurspersoner i oppsettet av en meny med vektlegging Side 42

43 av ferske råvarer og kvalitet i produksjonen. Et kjøkken er installert i byggets 2. etg. Mattilsynet er informert om utbedringer. Det omsøkes en bevilling for et angitt areale innvendig på ca. 130 kvm, med plass til ca. 50 personer. Det omsøkes en bevilling for alkohol gr. 1 og 2. Omsøkte skjenketider er alle dager unntatt torsdager og søndager fra kl til 17 00, torsdager , søndager kl Omsøkte skjenketider er innenfor bevillingsreglementets bestemmelser, jfr. pkt.6.0 c: c) Med hjemmel i alkohollovens 4-4 skal følgende skjenketider gjelde i Halden kommune: Skjenketider gr.1 og 2 alle dager: kl. 10: Skjenketider gr. 3 alle dager: kl. 13: Virksomhetens leder har tatt etablererprøven. Det er oppnevnt styrer og stedfortreder i forhold til alkohollovens bestemmelser. Begge har tatt og bestått denne prøven. Det er ingen merknader til virksomheten fra skatte og avgiftsmyndigheter. Konklusjon Det omsøkes en skjenkebevilling i et areale mot gågata i sentrum hvor det tidligere ikke har vært tilsvarende virksomhet. Virksomheten har et todelt konsept som adskiller seg fra de øvrige bevillinger i kommunen. Det vurderes som positivt at det søkes aktivitet i sentrum og i dette tilfellet på nordsiden. Konseptet vil primært henvende seg til et voksent publikum. Søker tilfredsstiller de formelle krav til å innvilge søknaden. Etter bevillingsreglementets bestemmelser skal styrer og stedfortreder gjennomføre kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering. Søker har ikke gjennomført dette kurset og det legges derfor inn som vilkår for bevillingen at kurset gjennomføres. Kursdato settes av Halden Kommune i samarbeide med KoRus- Øst og arrangerende kommune. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side 43

44 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Søknad om serverings - og skjenkebevilling Halden Sports Lounge Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre`Johannessen Sammendrag av saken: Marius Vetrhus Michelsen v/ Marius Vetrhus Michelsen søker om serverings og skjenkebevilling for Halden Sports Lounge, Svenskegata 3, 1776 Halden. Det har vært driftet tilsvarende aktivitet i lokalene der som Ankergården Bar og Radikal Bar. Begge stedene med et konsept mye likt det som omsøkes i denne søknad. Rådmannens innstilling: Marius Vetrhus Michelsen v/ Marius Vetrhus Michelsen gis serverings og skjenkebevilling for Halden Sports Lounge, Svenskegata 3, 1776 Halden for alkohol gr. 1, 2 og 3 med skjenketider i samsvar med omsøkte tider. Bevillingen gis til De omsøkte arealer søkes tilrettelagt for funksjonshemmede i tråd med retningslinjene for offentlig tilgjengelighet. Det settes som vilkår for bevillingen at kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering gjennomføres. Tidspunkt fastsettes av Halden Kommune Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Marius Vetrhus Michelsen v/ Marius Vetrhus Michelsen gis serverings og skjenkebevilling for Halden Sports Lounge, Svenskegata 3, 1776 Halden for alkohol gr. 1, 2 og 3 med skjenketider i samsvar med omsøkte tider. Bevillingen gis til De omsøkte arealer søkes tilrettelagt Side 44

45 for funksjonshemmede i tråd med retningslinjene for offentlig tilgjengelighet. Det settes som vilkår for bevillingen at kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering gjennomføres. Tidspunkt fastsettes av Halden Kommune Saksutredning: Marius Vetrhus Michelsen v/ Marius Vetrhus Michelsen søker om serverings og skjenkebevilling for Halden Sports Lounge, Svenskegata 3, 1776 Halden. Tidligere har blant annet Radikal Bar en kort tid vært driftet i disse arealene. Arealene ligger i kjelleretasjen under Halden Pizza (Peppes Pizza). Vedkommende virksomhet er registrert i Brønnøysund registrene med org. nr Halden Sports Lounge skal driftes som en bar med fokus på visning av sport på større TV skjermer. Det vil monteres 3 skjermer som vil vise bl.a. fotball. Det er opprettet et samarbeide med Halden Pizza om servering av matretter. Det planlegges over tid å produsere egne retter. Mattilsynet er informert om virksomheten. Det omsøkes en bevilling for et angitt areale innvendig på ca. 100 kvm. Det søkes om skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3. Omsøkte skjenketider er alle dager fra kl til Omsøkte skjenketider er innenfor bevillingsreglementets bestemmelser, jfr,. pkt.6.0. Det er satt en 18 årsaldersgrense. På fredager og lørdager vil det bli satt en 20 års aldersgrense fra ca. kl Dette er tidspunkter som virksomheten selv setter og som vil forenkle forholdet til alkohollovens bestemmelser. Det reduserer muligheten til skjenking av mindreårige. Virksomhetens leder har tatt etablererprøven. Det er oppnevnt styrer i forhold til alkohollovens bestemmelser. Med bakgrunn i at dette er et enkeltmannsforetak søkes det om dispensasjon fra kravet om en stedfortreder. Alkohollovens 1-7c åpner for dette; 1-7c. Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6. Virksomheten er et enkeltmannsforetak og dets størrelse er også av et slikt omfang at det gjøres unntak fra kravet om en stedfortreder Det er ingen merknader til virksomheten fra skatte og avgiftsmyndigheter. Konklusjon Det omsøkes en serverings og skjenkebevilling i et areale hvor det tidligere har vært driftet en tilsvarende virksomhet gjennom flere år. Virksomheten skal driftes som en sportsbar: Søker tilfredsstiller de formelle krav til å innvilge søknaden. Politiet har ingen innsigelser til søknaden. Etter bevillingsreglementets bestemmelser skal styrer i dette tilfellet gjennomføre kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering. Søker har ikke gjennomført dette kurset og det legges derfor inn som vilkår for bevillingen at kurset gjennomføres. Kursdato settes av Halden Kommune i samarbeide med KorusØst og arrangerende kommune. Side 45

46 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side 46

47 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Søknad om skjenkebevilling Den Gamle Kommandant, Fredriksten Festning Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre` Johannessen Sammendrag av saken: Rognøy Produksjoner v/ Marita Rognøy søker om skjenkebevilling for Den Gamle Kommandant, Fredriksten Festning, 1765 Halden. Virksomheten har i brev av fått en serveringsbevilling. Virksomheten utvides gjennom denne søknad til også å omfatte skjenking av alkohol i lokalene. Rådmannens innstilling: Rognøy Produksjoner v/ Marita Rognøy gis skjenkebevilling for Den Gamle Kommandant, Fredriksten Festning, 1765 Halden for alkohol gr. 1og 2.med skjenketider i samsvar med omsøkte tider. Bevillingen gis til De omsøkte arealer søkes tilrettelagt for funksjonshemmede i tråd med retningslinjene for offentlig tilgjengelighet. Det settes som vilkår for bevillingen at kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering gjennomføres. Tidspunkt fastsettes av Halden Kommune Saksutredning: Rognøy Produksjoner v/ Marita Rognøy søker om skjenkebevilling for Den Gamle Kommandant, Fredriksten Festning, 1765 Halden. Nevnte virksomhet har tidligere omsøkt og fått en serveringsbevilling i disse arealer. Vedkommende virksomhet er registrert i Brønnøysund registrene med org. nr Den Gamle Kommandant driftes som kafe`og kaffebar med salg av sveler, supper, kaker og rømmegrøt. Det er 58 sitteplasser i arealet som er ca 85 kvm. stort. Målgruppen er Haldens befolkning, pensjonister, venninnegrupper, barnefamilier, samt turister og andre besøkende. Side 47

48 Omsøkte skjenketider er mellom klokken alle ukens dager. Omsøkte tider er innenfor bevillingsreglementets bestemmelser. Det søkes om skjenkebevilling for alkohol gr. 1 og 2. Virksomhetens leder har tatt etablererprøven. Det er oppnevnt styrer og stedfortreder i forhold til alkohollovens bestemmelser. Begge har tatt og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Det er ingen merknader til virksomheten fra skatte og avgiftsmyndigheter. Konklusjon Det omsøkes en skjenkebevilling i et areale i indre festning hvor målgruppen er besøkende i festningen. Tiltaket vil således skape ytterligere aktivitet i området. Skjenking av alkohol vil være en tilvekst til eksisterende virksomhet og ikke en basisvirksomheten. Etter bevillingsreglementets bestemmelser skal styrer og stedfortreder gjennomføre kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering. Søker har ikke gjennomført dette kurset og det legges derfor inn som vilkår for bevillingen at kurset gjennomføres. Kursdato settes av Halden Kommune i samarbeide med KoRus-Øst og arrangerende kommune. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side 48

49 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Søknad om serverings - og skjenkebevilling Sultan Palace Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre`Johannessen Sammendrag av saken: Baris Erman v/ Baris Erman søker om serverings og skjenkebevilling for Sultan Palace, Ohmes pl. 3, 1767 Halden. Rådmannens innstilling: Baris Erman v/baris Erman gis serverings og skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3 med skjenketider i samsvar med omsøkte tider. Bevillingen gis til De omsøkte arealer søkes tilrettelagt for funksjonshemmede i tråd med retningslinjene for offentlig tilgjengelighet. Det settes som vilkår for bevillingen at kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering gjennomføres. Tidspunkt fastsettes av Halden Kommune Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Baris Erman v/baris Erman gis serverings og skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3 med skjenketider i samsvar med omsøkte tider. Bevillingen gis til De omsøkte arealer søkes tilrettelagt for funksjonshemmede i tråd med retningslinjene for offentlig tilgjengelighet. Det settes som vilkår for bevillingen at kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering gjennomføres. Tidspunkt fastsettes av Halden Kommune. Side 49

50 Saksutredning: Baris Erman v/ Baris Erman søker om serverings og skjenkebevilling for Sultan Palace, Ohmes pl. 3, 1767 Halden. Tidligere har Halden Ristorante AS, Flamenco hatt tilhold i disse arealene. Baris Erman har fra tidligere en skjenkebevilling på Fredrikshald Bar, Ohmes pl.3, 1767 Halden. Virksomheten ligger i kjelleren på denne adressen. Vedkommende søker nå om en serverings og skjenkebevilling på et angitt areale i 1. etg. på samme adresse. Vedkommendes virksomhet er registrert i Brønnøysund registrene med org. nr Det er også fra dette firma som Fredrikshald Bar blir driftet. Sultan Palace skal driftes som en restaurant med fokus på tyrkiske og italienske retter. Kjøkkenet bygges om i tråd med dette. Mattilsynet er informert om utbedringer. Det omsøkes en bevilling for et angitt areale innvendig på ca. 120 kvm, i tillegg ca. 40 kvm ute. Arealene vil bli forsøkt tilrettelagt for funksjonshemmede gjennom å utbedre adkomsten til spisestedet gjennom utearealet på baksiden av bygget. Bevillingssøker er i dialog med huseier om dette. Det søkes om skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3. Omsøkte skjenketider er alle dager fra kl til Omsøkte skjenketider er innenfor bevillingsreglementets bestemmelser, jfr,. pkt.6.0. Virksomhetens leder har tatt etablererprøven. Det er oppnevnt styrer og stedfortreder i forhold til alkohollovens bestemmelser. Begge har tatt og bestått denne prøven. Det er ingen merknader til virksomheten fra skatte og avgiftsmyndigheter. Konklusjon Det omsøkes en serverings og skjenkebevilling i et areale hvor det tidligere har vært driftet en tilsvarende virksomhet gjennom flere år. Virksomheten skal driftes som en restaurant og henvender seg primært til et voksent publikum. Søker tilfredsstiller de formelle krav til å innvilge søknaden. Politiet har ingen innsigelser til søknaden. Etter bevillingsreglementets bestemmelser skal styrer og stedfortreder gjennomføre kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering. Søker har ikke gjennomført dette kurset og det legges derfor inn som vilkår for bevillingen at kurset gjennomføres. Kursdato settes av Halden Kommune i samarbeide med KorusØst og arrangerende kommune. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side 50

51 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Salgsbevilling for alkohol gr. 1, Rema 1000 Brødløs Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre` Johannessen Sammendrag av saken: Marit Olsen AS v/marit Olsen søker om salgsbevilling for alkohol gr. 1 for ny butikk, Rema 1000 Brødløs, BRAveien 54,1782 Halden. Marit Olsen AS har tidligere hatt salgsbevilling ved Rema 1000 Brygga og Rema 1000 Busterudgata. Rådmannens innstilling: Marit Olsen AS v/marit Olsen gis salgsbevilling for alkohol gr. 1 for Rema 1000 Brødløs, BRAveien 54, 1782 Halden med salgstider innenfor bevillingsreglementets bestemmelser, jfr. pkt i reglementet. Bevillingen gis til Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Marit Olsen AS v/marit Olsen gis salgsbevilling for alkohol gr. 1 for Rema 1000 Brødløs, BRAveien 54, 1782 Halden med salgstider innenfor bevillingsreglementets bestemmelser, jfr. pkt i reglementet. Bevillingen gis til Side 51

52 Saksutredning: Firmaet Marit Olsen AS v/marit Olsen søker om salgsbevilling for Rema 1000 Brødløs. Marit Olsen AS har inntil nå driftet Rema 1000 Busterud. Rema 1000 Brødløs er en ny butikk i Rema kjeden i Halden. Butikken etablerer seg i et område med Rimi og Kiwi som nære konkurrenter. Marit Olsen AS er registrert i Brønnøysund registeret, organisasjonsnummer er Firmaet er heleid av søker Marit Olsen som eier 100 % av aksjene i selskapet. Egen franchisekontrakt er inngått med Rema 1000 Norge AS. Det er oppnevnt styrer og stedfortreder i forhold til alkohollovens bestemmelser om disse funksjoner. Begge personer har tatt og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven for salgsbevillinger. Personene har lang fartstid i bransjen. Det er ingen innsigelser til søker fra kemnerkontor eller skattemyndighet. Det omsøkes salg av alkohol gr. 1 fra kl til for perioden mandag tom. fredag. Lørdag kl til I vedtatt bevillingsreglement for Halden Kommune for perioden ligger følgende bestemmelse; 6.0 Salgs-, skjenke- og åpningstider i kommunen a) Med hjemmel i alkohollovens 3-7 fastsettes følgende forskrift for salgstider for alkohol gr.1 i Halden kommune: Mandag fredag kl 09:00 20:00 Lørdager kl. 09: Onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kl. 09: Salg er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. Omsøkte salgstider er ikke i samsvar med bevillingsreglementets bestemmelser. Omsøkte salgstider kan dermed ikke imøtekommes. Konklusjon Søknaden tilfredsstiller de formelle krav for innvilgelse av en bevilling. Søker har lang fartstid i bransjen og innenfor Rema kjeden. Det er således en erfaren drifter som åpner en ny butikk for kjeden. Rådmannen har ingen innsigelser til søknaden. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side 52

53 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2014/ Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Salgsbevilling for alkohol gr.1, Rema 1000 Busterud Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andre` Johannessen Sammendrag av saken: Bente Fredriksen AS v/ Bente Fredriksen søker om salgsbevilling for alkohol gr. 1 for Rema 1000 Busterud. Tidligere drifter Marit Olsen AS drifter nå Rema 1000 Brødløs. Ny salgsbevilling for alkohol gr. 1 må derfor gis til Rema 1000 Busterud. Rådmannens innstilling: Bente Fredriksen AS v/ Bente Fredriksen gis salgsbevilling for alkohol gr. 1 for Rema 1000 Busterud, Busterudgata 11, 1776 Halden med salgstider innenfor bevillingsreglementets bestemmelser, jfr. pkt i reglementet. Bevillingen gis til Saksutredning: Firmaet Bente Fredriksen AS v/ Bente Fredriksen søker om salgsbevilling for Rema 1000 Busterud, Busterudgata 11, 1776 Halden. Bente Fredriksen AS er registrert i Brønnøysund registeret, organisasjonsnummer er Firmaet er heleid av søker Bente Fredriksen som eier 100 % av aksjene i selskapet. Egen franchisekontrakt er inngått med Rema 1000 Norge AS. Det er oppnevnt styrer og stedfortreder i forhold til alkohollovens bestemmelser om disse funksjoner. Begge personer har tatt og bestått kunnskapsprøven i alkoholloven for salgsbevillinger. Personene har lang fartstid i bransjen. Det er ingen innsigelser til søker fra kemnerkontor eller skattemyndighet. Side 53

54 Det omsøkes salg av alkohol gr. 1 fra kl til for perioden mandag tom. fredag. Lørdag kl til I vedtatt bevillingsreglement for Halden Kommune for perioden ligger følgende bestemmelse; 6.0 Salgs-, skjenke- og åpningstider i kommunen a) Med hjemmel i alkohollovens 3-7 fastsettes følgende forskrift for salgstider for alkohol gr.1 i Halden kommune: Mandag fredag kl 09:00 20:00 Lørdager kl. 09: Onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kl. 09: Salg er ikke tillatt på søn - og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. Omsøkte salgstider er i samsvar med bevillingsreglementets bestemmelser. Konklusjon Søknaden tilfredsstiller de formelle krav for innvilgelse av en bevilling. Søker har lang fartstid i bransjen og innenfor Rema kjeden. Det er således en erfaren drifter som åpner en ny butikk for kjeden. Rådmannen har ingen innsigelser til søknaden. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side 54

55 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: L / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Kommunestyret Hovedutvalg for næring og eiendom 2014/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Forutsigbarhetsvedtak for bruk av utbyggingsavtaler i Halden kommune. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Utbyggingsavtaler er avtaler om utbygging av et konkret område, der kommunen i samarbeid med en eller flere utbyggere og/eller grunneiere gjennomfører utbygging innenfor rammen av en kommunal arealplan, det vil si kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Utbyggingsavtaler blir utarbeidet for å sikre en del forhold ved utbyggingen. Det kan inngås avtaler om tekniske tiltak (for eksempel teknisk infrastruktur, gang og sykkelveier med mer) boligpolitiske tiltak (eksempelvis fordeling av boligtyper og forkjøpsrett) og andre tiltak som er nødvendige for at utbyggingen skal gjennomføres (for eksempel miljøtiltak og utbyggingstakt). Utbyggingsavtaler har flere positive effekter, både for kommunen og grunneier/utbygger. Slike avtaler har sin fordel i at de kan være med å skape mer smidige, fleksible og gjennomførbare løsninger enn hva plan - og bygningsloven ellers åpner for, blant annet ved å ivareta viktige samfunnsmessige hensyn det ellers er vanskelig å pålegge grunneiere/utbyggere. Videre er det positivt at reguleringsplanens faktiske gjennomføringsmulighet avklares tidlig i prosessen. Mange norske kommuner har lang og bred erfaring med bruk av utbyggingsavtaler. Erfaring fra andre kommuner viser at det ofte kan være fordelaktig å tidsmessig samordne reguleringsplanprosessen med fremforhandling av utbyggingsavtaler. Dette fordi kostnader, ansvarsfordeling og andre forhold som påvirker gjennomføringsmuligheten tidlig kommer på bordet. Side 55

56 Loven forutsetter at kommunestyret gjør et eget forutsigbarhetsvedtak om innføring av utbyggingsavtaler. Forutsigbarhetsvedtaket skal vise forutsetningene for bruk av utbyggingsavtaler i kommunen; geografisk avgrensing, hvilke typer tiltak det kan lages avtaler om, hovedprinsipp for kostnadsfordeling og hvilke aktuelle dokumenter som legger føringer for forhandling og inngåelse av utbyggingsavtaler. I forbindelse med forutsigbarhetsvedtaket skal det legges til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. Det anbefales derfor at saken legges ut på høring i 6 uker. Rådmannen anbefaler at Halden kommune vedtar innføring av bruk av utbyggingsavtaler, da det representerer mange fordeler både for kommunen og for grunneiere/utbyggere. Rådmannens innstilling: Formannskapet legger forslag til forutsigbarhetsvedtak om bruk av utbyggingsavtaler i Halden kommune, med de anbefalte vilkårene som er beskrevet i sak formannskap ****/14, ut på høring. Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune har ved behandling av utbyggingsplan for Remmen vest lagt som en forutsetning at den planfrie kryssingen av BRAveien skal løses gjennom utbyggingsavtale med utbygger. Det har også ved andre større planbehandlinger vært diskutert i det politiske miljøet bruk av utbyggingsavtaler. Bestemmelsene i 4 i kommuneplanens arealdel legger opp til at det kan benyttes utbyggingsavtaler forutsatt at det fattes vedtak at dette redskapet skal benyttes.rådmannen er enig i at utbyggingsavtaler bør brukes som et virkemiddel i Halden kommune, og legger derfor frem sak om forutsigbarhetsvedtak. Hva er utbyggingsavtaler? Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan (plan og bygningsloven 17-1). Begrepet utbyggingsavtaler kan dekke et vidt spekter av tiltak som kan inngås mellom kommunen og utbyggere eller grunneiere, der man har mulighet til å regulere mange forskjellige forhold. Utbyggingsavtaler blir ofte benyttet for å styre utformingen av boligfelt når det gjelder boligsammensetning, grønnstruktur og lignende. Avtalene kan erstatte lov om refusjon for tekniske anlegg. Også større anlegg utenfor byggeområdet kan være omfattet. Stortinget vedtok i april 2005 lovregulering av utbyggingsavtaler. Lovreglene strammer inn rammene for hva avtalene kan gå ut på. Særlig viktig var forbudet mot bruk av utbyggingsavtaler for sosial infrastruktur. Dernest skal loven sikre forutberegnelighet for utbyggere, kommunen og andre berørte, og hindre bruk av press og urimelige avtaler. Loven forutsetter at kommunestyret gjør et eget vedtak om innføring av slike avtaler (forutsigbarhetsvedtak). Formålet er å sikre forutberegnelighet for grunneier/utbygger og andre berørte parter. Et forutsigbarhetsvedtak skal gjennom en offentlig tilgjengelig beslutning synliggjøre kommunens Side 56

57 forutsetninger, og gi grunneier/utbygger muligheten til å ta hensyn til forutsetningene på et tidlig stadium i prosjektet. Forslag til forutsigbarhetsvedtak legges ut på høring i 6 uker og sikrer således at berørte parter blir hørt. Hva kan det lages avtaler om? En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplaner. Det er således et hjelpemiddel for å sikre gjennomføring av planer. En utbyggingsavtale kan regulere antall boliger i et (utbyggings)område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Videre kan en utbyggingsavtale regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Utbyggingsavtaler kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal, helt eller delvis, bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planen. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planen. I hovedsak kan det lages utbyggingsavtaler om: Tekniske tiltak Teknisk infrastruktur, vei, vann og avløp Gang og sykkelveier Friområder, lekeareal og grøntstruktur Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming Fordeling av boligtyper størrelse Krav til utforming livsløp, universell utforming, tilpasning til brukergruppe Forkjøpsrett Andre tiltak som er nødvendig for gjennomføring av den aktuelle arealplan Spesiell infrastrukturtiltak som følge av den aktuelle utbyggingen Miljø og kulturtiltak (støyskjerming, håndtering av forurenset grunn, kvalitetstiltak i fellesområder, byrom og parkanlegg, bruk av alternative energikilder med mer). Organisatoriske tiltak (velforeninger, organisering i forhold til privat drift og vedlikehold av anlegg). Utbyggingstakt Sosial infrastruktur Det er ikke tillatt for utbygger å bekoste sosial infrastruktur (skole, sykehjem, barnehage el tilsvarende tjenester) gjennom utbyggingsavtale etter Forskrift om forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler. Saksbehandling og offentlighet Loven krever at kommunen skal kunngjøre oppstart av forhandling om utbyggingsavtale, og at avtalen skal legges ut til offentlig ettersyn med minst 30 dagers frist for merknader. Inngått avtale skal kunngjøres. Formålet med lovbestemmelsen er at avtaler av stor betydning skal bli gjort kjent for allmennheten ved en gjennomsiktig og god prosess. Utbyggingsavtaler kan ikke påklages. Side 57

58 Prosess REGULERINGSPLAN UTBYGGINGSAVTALE Oppstartsmøte med kommunen Kommunen tar opp spørsmålet om utbyggingsavtale VARSEL OPPSTART PLANARBEID OG AVTALEFORHANDLINGER Innhenting av synspunkter og fakta. Utarbeiding av planmateriale Gjennomføre avtaleforhandlinger Innsending av planforslag med forslag til utbyggingsavtale. Kommunal saksbehandling Politisk behandling 1. gang HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANFORSLAG MED UTBYGGINGSAVTALE Bearbeiding av planforslag Kommunal saksbehandling Sluttføre avtaleforhandling. Utbygger binder seg til avtalen Politisk behandling 2. gang Sluttbehandling i kommunestyret Kommunen binder seg til avtalen KUNNGJØRING AV PLANVEDTAK OG INNGÅTT AVTALE Loven åpner også for at utbyggingsavtaler kan fremforhandles enten parallelt med arealplanarbeidet, når planprogrammet har vært ute på høring og offentlig ettersyn eller i forbindelse med byggesak og gjennomføring av rekkefølgekrav i allerede vedtatt plan. Mange kommuner finner det fordelaktig å kjøre forhandling av utbyggingsavtaler parallelt med reguleringsplanen, slik at man tidlig i prosessen får avklart gjennomføringsmuligheten reguleringsplanen har. Dette medfører at framdrift og finansiering allerede er diskutert ved det tidspunkt planen blir vedtatt. Se vedlegg 2. Side 58

59 Fordeler for aktører For kommunen vil utbyggingsavtaler være et virkemiddel for å sikre at utbygging skjer i henhold til de intensjoner som er nedfelt i kommunens utbyggingspolitikk (arealplaner og 4- årige handlingsplaner med økonomiplan). Utbyggingsavtalene har sin fordel i at de kan bidra til å avklare krav, forenkle prosesser, skape forutsigbare framdriftsplaner og gi muligheter for økt kommunal handlefrihet og medvirkning i utbyggingssaker. For kommunen er det en fordel at de gjennom bruk av utbyggingsavtaler kan jobbe for å få innarbeidet samfunnshensyn, blant annet med hensyn til boligstandard og boligtyper, krav om uterom og andre kvalitetshensyn. Forhandlinger og avtaler kan også brukes til å se ulike effekter eller ytelser og motytelser i sammenheng, og forsøke å skape omforente og gjennomtenkte løsninger. For både utbyggere/grunneiere og kommunen er utbyggingsavtaler i de fleste tilfeller en smidigere og enklere måte for avtalepartene å administrere gjennomføringen av arealplaner enn øvrige virkemidler i plan og bygningsloven. Dette gjelder spesielt i kompliserte plansituasjoner som for eksempel gjennomføring av større byomformingsprosjekter. Ved realisering av slike områdeløsninger er det viktig å ha et verktøy for å kunne fordele kostnader til felles infrastrukturtiltak på ulike private og offentlige parter som deltar i områdeutviklingen. Dette krever at kommunen tar en aktiv tilretteleggingsrolle både i planer og ved bruk av utbyggingsavtaler. Bruk av utbyggingsavtaler som del av områdegrep er ofte en forutsetning for å klare å gjennomføre ønsket arealutvikling, sikre forutberegnlighet, likebehandling av utbyggere og forholdsmessighet. Utbyggingsavtaler: Er et effektivt virkemiddel for å gjennomføre arealplaner. Er fleksible og situasjonstilpassede gjennomføringsvirkemiddel. Gir stor forutsigbarhet for både utbygger, kommunen og andre berørte parter. Har den fordel at kostnadene kommer tidlig på bordet. Erstatter tungvinte og foreldede bestemmelser om refusjon i plan og bygningsloven. Kan i noen tilfeller utløse kommunal ytelse - kommunalt tilskudd/bidrag. Medfører at fellestiltak kommer tidlig på plass og hever kvaliteten på området. Mulige utfordringer for aktører For å få til en god prosess er det viktig å være oppmerksom på: Kommunen må ha gode rutiner og koordinering internt. Kommunen må benytte en aktiv forhandlingsstrategi overfor utbygger og klare å utnytte sitt handlingsrom ut fra den gitte rammen. Være oppmerksom på praktisering av anleggsbidragsmodellen og mva- refusjon. Utbyggingsavtalen kan forplikte utbyggeren før kommunen vedtar reguleringsplanen. Det er ingenting i veien for å innlede forhandlinger før planen er vedtatt, men kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale før reguleringsplanen er vedtatt. Dette fordi bystyret ikke må binde seg opp til en bestemt løsning uten å ha foretatt en helhetsvurdering, noe som skjer gjennom vedtak av reguleringsplanen. Den private part kan derimot binde seg før reguleringsplanen er vedtatt. Hvis kommunen ikke vedtar reguleringsplanen, vil avtalen falle bort. Det er ikke uvanlig at avtalen inngås i samme bystyremøte som reguleringsplanen vedtas, men reguleringsplanen vedtas først. Det kan være problematisk at innslagspunktet kommer tidlig (når avtalen er gyldig). Dette kan være utfordrende med hensyn til prosjektering, fordi det tidlig i prosessen kan være vanskelig å Side 59

60 forutse totalkostnader før prosjektering, og prosjektering gjennomføres gjerne ikke før utbyggingsavtalen er vedtatt. Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at Halden kommune innfører bruk av utbyggingsavtaler. Ved vedtak vil Halden kommune ha hjemmel til å be enhver utbygger om utbyggingsavtale, innenfor det lovlig fattede vedtaket og for de rammer som loven setter. For å eksemplifisere bruk av utbyggingsavtaler vil rådmannen peke på at en i de siste årene kunne brukt utbyggingsavtale ved utbygging av Asakåsen boligfelt. Dette for å få løst gang og sykkelveg frem til området fra Tistedalen skole, Ved Remmen kunne en gjennom utbyggingsavtale lagt inn forutsetningen at planfri kryssing av BRA-veien lå som en forutsetning for utbygging. Begge disse tiltakene vil når de måtte komme være en utgift som Halden kommune må dekke. Ved utbyggingsavtale kunne en fått til en eller annen form for spleis evt fult dekningsbidrag. Rådmannen anbefaler følgende avtalevilkår ved bruk av utbyggingsavtaler: 1. Geografisk avgrensing Halden kommune åpner for at inngåelse av utbyggingsavtaler kan gjelde hele kommunens geografiske område, når en eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse for øvrig er til stede. 2. Tiltak det kan inngå utbyggingsavtaler for Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettelsestillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan (kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging/oppgradering av offentlige anlegg og /eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg/tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen og som følger av bestemmelser til planen, for eksempel offentlige trafikkanlegg, offentlige friområder, lekeplasser og liknende. Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme og lignende. Det kan også være ikkekommunale tiltak som i en arealplan er ment for allmennheten. Utbyggingsavtalen skal vedlegges søknad om igangsettelsestillatelse for utbyggingsprosjektet. Teknisk og grønn infrastruktur Vei, vann og avløp, gang- og sykkelveier, friområder, lekearealer, grøntstruktur samt tilliggende tiltak for at infrastrukturen skal fungere. Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak: Spesielle infrastrukturtiltak som følger av den konkrete utbyggingen (for eksempel tyngre eksterne veianlegg og vann- og avløpsanlegg, belysning og skilting og turveier, eksempevis også skiløyper o.l) Miljø- og kulturtiltak (støyskjerming, håndtering av forurenset grunn, kvalitetstiltak i fellesområder, byrom og parkanlegg, bruk av alternative energikilder med mer). Organisatoriske tiltak (velforeninger, organisering i forhold til privat drift og vedlikehold av anlegg). Utbyggingstakt Boligsosiale tiltak Utbyggingsavtale kan inngås der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område eller største og minste boligstørrelse. Det kan også inngås for å stille Side 60

61 krav til bygningers utforming, herunder utforming som går lenger enn det som kan vedtas i plan, (livsløpsstandard, krav til universell utforming, tilpasning til ulike brukergrupper, krav til kvalitet, herunder krav til energieffektivitet med mer.) Det samme gjelder der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett til en andel av boligene (Forkjøpsrett for andel av boligene til markedspris, kommunen eller andre). 3. Hovedprinsipp for kostnadsfordeling Hovedprinsipp for finansiering av utbyggingsavtaler er at den enkelte utbygger må påregne å dekke alle kostnader som har direkte sammenheng med egen utbygging. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen og ha direkte sammenheng med utbyggingen (for eksempel utviding av kommunal veg, bygging av gang- og sykkelveg i tilknytning til området, VA-anlegg/ledningsnett som er nødvendig eller får merbelastning som følge av utbyggingen). Ved alle typer utbygging i hele Halden kommune, skal kommunalteknisk infrastruktur med nødvendige tilknytninger og sammenkoblinger til eksisterende infrastruktur bekostes av utbygger. All infrastruktur som skal overtas til eierskap, drift og vedlikehold av Halden kommune, skal opparbeides etter den til enhver tid gjeldende kommunale standard. Annen allmennyttig ikke-kommunal infrastruktur skal opparbeides i henhold til krav gitt av den respektive enhet. Mer spesifikke krav kan legges inn i reguleringsplanens bestemmelser. Utbygger dekker kommunens utgifter i tilknytning til inngåelse og forvaltning av avtalene. Utbygger dekker også eventuelle utgifter kommunen har forskuttert gjennom tidligere planlegging i utbyggingsområdet. Kostnadene vil variere i hvert enkelt tilfelle og må avklares i det enkelte prosjekt. Nødvendig kunngjøring av oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale skal bekostes av utbygger. 4. Aktuelle kommunale dokumenter Dokumenter som kommuneplanens arealdel og samfunnsdel samt ulike kommunedelplaner, gir viktige opplysninger om kommunens samfunnsmessige mål og vil være viktige grunnlag for utbyggingsavtaler. Den enkelte reguleringsplan, normer for standard for kommunaltekniske anlegg og eventuelle andre kommunale planer legges også til grunn ved forhandling av utbyggingsavtaler. 5. Prinsipp for gjennomføring Utbygger må: Utarbeide nødvendig (detalj)reguleringsplan og tekniske tegninger som er nødvendige for utbyggingsområdet. Informere kommunen om planlagt utbygging status, omfang og tidsplan. Avklare eiendomsforholdene. Finansiere selve utbyggingen. Kommunen må: Vedta planer for utbyggingsområder gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplan og/eller reguleringsplan. Koordinere kommunens interesser i området. Forhandle frem avtaleutkast. Avtalen vedtas av bystyret eller den bystyret delegerer myndigheten til. Side 61

62 Der det er mulig, bør arbeid med reguleringsplan og arbeid med utbyggingsavtalen samordnes. Spørsmål omkring utbyggingsavtaler bør uansett reises på oppstartsmøtet for reguleringsplanarbeidet. Innholdet i utbyggingsavtaler skal ellers være i tråd med Kommunal og regionaldepartementets veileder samt vedlegg til veilederen (se vedlegg). Rådmannen anbefaler at forslag til forutsigbarhetsvedtak legges ut til høring i seks uker og fremmes som egen sak for kommunestyret. Miljømessige konsekvenser: Utbyggingsavtaler er et virkemiddel for å sikre forsvarlig gjennomføring av plan, herunder sikkerhet og miljøhensyn. Økonomiske konsekvenser: Utbyggingsavtaler vil ikke medføre økte inntekter for kommunen, men kan være med å redusere kommunes utgifter. Etter 01.juli 2006 kan det ikke lenger stilles krav om bidrag til sosial infrastruktur. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 62

63 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2014/ T Lello Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg NOTAT «Småbåthavner/strandsone i Halden» 2/2014 Ikke utsendte vedlegg Småbåthavner og strandsone i Halden Sammendrag av saken: Som oppfølging av kommunestyrets vedtak , i sak PS 2011/59 «kommuneplan for Halden, arealdelen, » og vedtak av Halden kommunes planstrategi den er det utarbeidet et notat om «Småbåthavner/strandsone i Halden». Formålet har vært å vurdere de innspill om småbåthavner, som kommunen mottok i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel i Behandlingen av disse innspillene ble utsatt i 2011 og er nå, iht. nevnte vedtak, gitt en samlet vurdering i et «strandsoneperspektiv». Rådmannen anbefaler at det fattes vedtak om den videre behandlingen av tema «småbåthavner» ved at 8 av de mottatte innspill tas til følge og blir fulgt opp ved rulleringen/utarbeidelsen av fremtidige planer : «Regional kystsoneplan for Østfold», «Kommuneplanens arealdel» og reguleringsplaner. Strandsonen er forøvrig ivaretatt av gjeldende kommuneplans arealdel. Rådmannens innstilling: Formannskapet viser til kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/59 «Kommuneplan for Halden, arealdelen, » og til Halden kommunes «Planstrategi », og vedtar følgende innspill til det oppstartede planarbeidet med "Regional kystsoneplan for Østfold" : «Følgende plasseringer av småbåthavner innarbeides i fremtidige planer for kystsonen i Halden: Holmen (23/42), Kollegård (4/7), Unnebergstrand (6/1), Hovsfjellet (168/13), Prestenga (201/4), Nedre Skottene (201/2), Rødhella (206/1) og Bauen (206/1)». Utarbeidelsen av «Kystsoneplan/Iddefjordplan for Halden kommune» skal vurderes igangsatt etter at «Regional kystsoneplan for Østfold» er vedtatt. Arbeidet må også vurderes i forhold til behovet for rullering av kommuneplanens arealdel. Side 63

64 Saksutredning: BAKGRUNN Kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt , sak PS 2011/59. Av vedtaket fremgår bl.a.: "... Rådmannen får i oppgave å starte arbeidet med utarbeidelse av planstrategi. Følgende temaer fra arbeidet med kommuneplanens arealdel skal tas med: 1."småbåthavner/strandsone" vurderes og utredes..." Av Planstrategi , utfordringer og planbehov i Halden, vedtatt , fremgår bl.a.: "...Småbåthavner/strandsone vurderes/utredes og inngår i en Kystsone/Iddefjordplan for Halden kommune. Dette samsvarer med planene for rullering av kystsoneplanen for Østfold. Planen får status som kommunedelplan. Planoppgaven løses i planperioden." Temaet "småbåthavner/strandsone" er, som forutsatt i ovennevnte KPA-vedtak, tatt med i kommunens Planstrategi Det fastsettes i planstrategien at en slik temautredning skal inngå i en kystsoneplan for Iddefjorden (kommunedelplan) og at den gjennomføres parallelt med den oppstartede rulleringen av "Regional kystsoneplan for Østfold". Temautredningen skal ha fokus på lokale hensyn og interesser og avklare hvordan målsetninger om utvikling og vern kan ivaretas. Temautredningen skal bidra med : premisser for det prioriterte arbeidet med en «Kystsone/Iddefjordplan» innspill til arbeidet med rulleringen av "Regional kystsoneplan for Østfold" UTREDNING En viser til ovennevnte vedtak som grunnlag for en utredning og vurdering av småbåthavner/strandsone i Halden. Utredningen, er utformet som NOTAT og benevnt : «Småbåthavner/strandsone i Halden - 2/2014», og følger som utsendt vedlegg til saken. Notatet omhandler følgende : Lovgrunnlag : lover som gjelder planer/tiltak i strandsonen Overordnet/regionalt plangrunnlag Dokumenter som gir føringer for planlegging i strandsonen Etterspørsel etter båtplasser Småbåthavn/småbåtanlegg og strandsone : o definisjon av anvendte begrep o innspill mottatt til kommuneplanrulleringen 2011 o premisser for lokalisering av småbåthavner Småbåthavner og kystsoneplan for Iddefjorden sentrale plantema o eksisterende forhold, kartlegging o målsetning for utvikling og vern o vernehensyn og rammer for utvikling o analyse mulige løsninger, plassering av småbåthavner o vurdering /prioritering av mottatte innspill o plankrav/reguleringsplan Konklusjon mht. småbåthavner / strandsone VURDERING / PRIORITERING AV MOTTATTE INNSPILL TIL SMÅBÅTHAVNER Ved rulleringen av kommuneplanens arealdel i 2011, ble det registrert 12 innspill til etablering av småbåthavner. Innspillene var i hovedsak knyttet til eksisterende/ gamle brygger og anlegg. Med Haldens kystlinje (fastlandet) på 62km er ikke småbåthavner noe dominerende trekk i kystlandskapet. Mottatte innspill, som hovedsakelig sammenfaller med eksisterende/historiske bryggeanlegg, påvirker ikke vesentlig hensynet til landskap, miljø og samfunn. Det vil likevel være nødvendig å foreta en Side 64

65 grundig vurdering av lokalisering av det enkelte prosjekt og stille krav til anleggets utforming og tilpasning til omgivelsene, bl.a. ved ivaretagelse av naturmiljø og landskapsverdier. Etter en gjennomgang av de 12 mottatte innspill, se vedlagt notat, vil en konkludere slik: Holmen gnr.23/ bnr.42 : Innspillet tas til følge: eksisterende bryggeanlegg m.v. tas inn i kommuneplanens arealdel og reguleres til småbåthavn etc. Korterødkilen gnr.19/bnr.1 : Eksisterende småbåthavn, er under regulering for utvidelse Kollegård gnr.4/bnr.7 : Innspillet tas til følge : eksisterende brygge kan utvides til mindre småbåthavn, forutsatt at hensynet til nærliggende kulturminne (hensynssone for kulturmiljø i KPA) avklares. Tas inn i kommuneplanens arealdel / reguleres. Unnebergstrand gnr.6/bnr.1: Innspillet tas til følge : eksisterende småbåtanlegg tas inn i kommuneplanens arealdel / reguleres til småbåthavn. Eskeviken gnr.158/bnr.1 Hovsfjellet gnr.168/bnr.13 : Innspillet, som representerer en utvidelse av eksisterende anlegg, bør ikke tas til følge da det vil være til skade for naturlandskapet ved farleden inn til indre havn : Eksisterende/historiske brygger som fundament for småbåtanlegg, forutsetter også at hensynet til naturlandskapet ivaretas på en god måte. Uten biladkomst : forutsettes anlegget å betjene lokale beboere på Hovsfjellet. Innspillet tas til følge : eksisterende småbåtanlegg tas inn i kommuneplanens arealdel / reguleres til småbåthavn. Fagerholtkilen gnr.158/bnr.1 : Innspillet, som representerer et nytt anlegg, bør ikke tas til følge da det er uheldig plassert og innenfor hensynssone for landskap i kommuneplanens arealdel (H550) Prestenga gnr.201/bnr.4 Sanderød gnr.200/bnr.5 Nedre Skottene 201 / 2 Rødhella gnr.206/bnr.1 Bauen gnr.206/bnr.1 : Eksisterende brygger ønskes tatt inn i kommuneplanens arealdel som småbåthavn. Innspillet tas til følge : eksisterende brygger tas inn i kommuneplanens arealdel / reguleres til småbåthavn : Eksisterende småbåtanlegg, badeplass etc., er under regulering : Eksisterende brygger ønskes tatt inn i kommuneplanens arealdel som småbåthavn. Innspillet tas til følge : eksisterende brygger tas inn i kommuneplanens arealdel / reguleres til småbåthavn : Eksisterende bryggeanlegg i tilknytning til eksisterende bebyggelse på Liholt flytebrygger ønskes etablert. Innspillet tas til følge : eksisterende brygger tas inn i kommuneplanens arealdel / reguleres til småbåthavn. : Eksisterende bryggeanlegg i tilknytning til eksisterende bebyggelse på Liholt flytebrygger ønskes etablert. Innspillet tas til følge : eksisterende brygger tas inn i kommuneplanens arealdel / reguleres til småbåthavn. Gjennomgangen/vurderingen av mottatte innspill viser : 2 innspill ( Korterødkilen og Sanderød) er blitt fulgt opp iht. kommuneplanens arealdel, planbeskrivelsen pkt.5.7, og er nå under regulering. Side 65

66 2 innspill (Eskeviken og Fagerholtkilen) er vurdert «tas ikke til følge» p.g.a. svært uheldig plassering som for Eskeviken gjelder «negative konsekvenser for sårbart, lokalt naturlandskap», og som for Fagerholtkilen gjelder «Iddeslettas verdifulle og sårbare kulturlandskaps avslutning mot fjorden». 8 innspill (Holmen, Kollegård, Unnebergstrand, Hovsfjellet, Prestenga, Nedre Skottene, Rødhella og Bauen) er «tas til følge» etter en vurdering på overordnet plannivå. Det betyr at en er åpner for at småbåthavn/småbåtanlegg kan vurderes etablert etter nærmere detaljplanlegging/utredning hvor det dokumenteres at forholdet til landskap, miljø og samfunn er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Det vil også stilles krav til tiltakets funksjonelle og estetiske løsninger for tiltaket i seg selv og i forhold til omgivelsene. KONKLUSJON Iht. Kommunestyrets vedtak og «Planstrategi » vedtatt , skal arbeidet med kommunedelplan / konsekvensutredning med tema «småbåthavner og strandsone» og «kystsone/ Iddefjordplan» igangsettes straks. Ved en avklaring av fremtidige småbåthavner, er også kommunens interesser i bl.a. næringsutvikling og turisme av betydning, og må vurderes i forhold til ulike målsetninger og vernehensyn. Det viktig at Halden kommune deltar aktivt i det allerede oppstartede arbeidet med revisjon av fylkesdelplanen «Regional kystsoneplan for Østfold». Kommunen er bl.a. representert i den administrative arbeidsgruppen, og kan her fremme innspill for å sikre nødvendige rammevilkår for en god forvaltning av lokale ressurser i Halden, og realisering av kommunens utviklingsmuligheter i kystsonen. I notatet «Småbåthavner/strandsone i Halden - 2/2014» er det tatt stilling til innspill til kommuneplanarbeidet i 2011, vedrørende småbåthavner. Notatet vil danne utgangspunkt for det videre arbeid med «Regional kystsoneplan for Østfold» og kommuneplanens arealdel /kommunedelplaner. Følgende 8 steder/plasseringer tas inn som fremtidige småbåthavner i «Regional kystsoneplan for Østfold» og «Kystsoneplan/Iddefjordplan for Halden kommune» : Holmen, Kollegård, Unnebergstrand, Hovsfjellet, Prestenga, Nedre Skottene, Rødhella og Bauen. Disse 8 aktuelle plasseringer av småbåthavner ligger i hovedsak i strandområder hvor det fra lang tid tilbake har vært bryggeanlegg, båtfester etc. Det kan være riktig å vise båthavnene med symbol på kommuneplankartet og klargjøre anleggenes utforming og status ved krav om utarbeidelse av detaljplan. Fremdriftskravet i kommunens planstrategi er at: «planoppgaven løses i planperioden» ( ) og dermed «samsvarer med planene for rullering av kystsoneplanen for Østfold». I forhold til det pågående arbeid med «Regional kystsoneplan for Østfold» vil utarbeidelsen av «Kystsone/Iddefjordplan for Halden kommune» i perioden komme på etterskudd. Det vil derfor være bedre å avvente den regionale planen for å revurdere behovet for en «Kystsone/Iddefjordplan for Halden kommune». En forutsetter at kystsonen kan bli godt ivaretatt ved en revidert «Regional kystsoneplan for Østfold» og deretter ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side 66

67 Halden kommune Økonomi og plan Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2014/904-2 T Lello NOTAT «Småbåthavner/strandsone i Halden - 2/2014» - utredning/vurdering Mandat : Kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt Av vedtaket fremgår bl.a.: "... Rådmannen får i oppgave å starte arbeidet med utarbeidelse av planstrategi. Følgende temaer fra arbeidet med kommuneplanens arealdel skal tas med: 1."småbåthavner/strandsone" vurderes og utredes..." Av Planstrategi , utfordringer og planbehov i Halden, vedtatt , fremgår bl.a.: "...Småbåthavner/strandsone vurderes/utredes og inngår i en Kystsone/Iddefjordplan for Halden kommune. Dette samsvarer med planene for rullering av kystsoneplanen for Østfold. Planen får status som kommunedelplan. Planoppgaven løses i planperioden." Temaet "småbåthavner/strandsone" er, som forutsatt i ovennevnte KPA-vedtak, tatt med i kommunens Planstrategi Det fastsettes at en slik temautredning skal inngå i en kystsoneplan for Iddefjorden (kommunedelplan) og at den gjennomføres parallelt med den oppstartede rulleringen av "Regional kystsoneplan for Østfold". Temautredningen skal ha fokus på lokale hensyn og interesser og avklare hvordan målsetninger om utvikling og vern kan ivaretas. Temautredningen skal bidra med : premisser for det prioriterte arbeidet med en kystsoneplan for Iddefjorden som innspill til arbeidet med rulleringen av "Regional kystsoneplan for Østfold" Lovgrunnlag : Plan- og bygningsloven gir kommunen lovhjemmel for arbeidet med kystsoneplan. Temaet "småbåthavner/strandsone" aktualiserer også vurderinger etter : Havne- og farvannsloven som pålegger kommunen forvaltningsansvar, Naturmangfoldloven som krever vern /bærekraftig bruk av naturressurser, Kulturminneloven med bestemmelser om vern/fredning av kulturminner, Friluftsloven som kan sikre friluftsområder og allmenn ferdsel i strandsonen, og Forurensningsloven som et rettslig virkemiddel for å sikre et rent miljø. Overordnet/ regionalt plangrunnlag er : Fylkesplan for Østfold, godkjent Fylkesplanen angir, i retningslinjene pkt. 6, at «Retningslinjene fra fylkesdelplan Kystsoneplan for Østfold» gjelder - og viser til at kommunal arealplan skal danne Side 67

68 rammer for utredning av småbåthavner : «småbåthavnenes lokalisering og utstrekning må defineres gjennom kommunenes planlegging». Fylkesdelplanen for kystsonen i Østfold, vedtatt 2006 Kystsoneplanen bygger på målsetningen i fylkesplanen og skisserer følgende mål for Østfoldkysten : «Østfoldkysten skal forvaltes gjennom bruk og vern i et bærekraftig perspektiv. kysten skal nyttes som områder for opplevelse, friluftsliv. båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring og transport, samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur- og kulturverdier bevares...». Planen danner grunnlag for felles forvaltning av Østfoldkysten, herunder føringer for kommunens planlegging og saksbehandling. Planens til dels detaljerte «retningslinjer for inngrep og bebyggelse i kystsonen» gir «generelle føringer for kommunenes planlegging og forvaltning». Kommuneplan for Halden Arealdelen (KPA), vedtatt Av planbeskrivelsen fremgår : «Det er ikke foreslått mer enn ett nytt område avsatt til anlegg for småbåter, da det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til hvilke områder som er egnet. Inntil en slik samlet vurdering foretas, vil det bli tatt stilling til enkeltprosjekter gjennom reguleringsplan.» Av planbeskrivelsen fremgår også at reguleringsforslag vil bli vurdert ut i fra disse retningslinjer: «Områder i tilknytning til sentrum vurderes som egnede for nye småbåtanlegg så fremt de ikke kommer i konflikt med natur- og friluftsverdier, samt hensynet til havnetrafikken. I områder der mindre private brygger erstattes med samleanlegg, vil moderate utvidelser vurderes positivt så fremt det tas hensyn til natur- og friluftsverdier. Det skal i slike tilfeller legges vekt på å sikre allmennhetens mulighet til å benytte strandsonen. Anlegg for småbåter i nye områder ønskes ikke før eventuelt en vurdering av nye egnede områder i kommunen er foretatt.» Tilknyttede planbestemmelser, 17, omhandler også «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». Siden plankartet ikke viser noen avgrenset strandsone, mangler denne bestemmelsen formell forankring i planen der det henvises til strandsone. Dokumenter som gir føringer for planlegging i strandsonen : Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl.res. av Retningslinjene tydeliggjør nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Retningslinjene utdyper loven og gir statlige føringer for kommunenes og fylkeskommunenes planlegging. Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPR-O), Disse rikspolitiske retningslinjene skal legges til grunn både for planleggig og ved behandling av enkeltsaker, men de har ingen rettsvirkning i seg selv. Målsetningen med retningslinjene er å presisere de politiske mål som må tas med i avveiningen mellom utbygging og verne- og rekreasjonsverdier etter Plan og bygningsloven. Side 2 av 2 Side 68

69 Naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde, skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning i dag og i fremtiden. Østfoldlandskap av regional betydning, mai 1993 «Rapporten er et forsøk på å gi en bred oversikt over verdifulle landskapsområder i fylket». områdenes status som regionale landskap bygger på vurderinger i miljøvernavdelingen. Det er ikke foretatt spesielle fagutredninger eller registreringer med tanke på denne rapporten. Rapporten er ikke en verneplan, men et verktøy til bruk i arealplanleggingen. Regionale friluftsområder ved kysten i Østfold som bør sikres, Rapporten er utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd, , og er utarbeidet for å «få frem samlet dokumentasjon av behovet for å sikre friluftsområder ved sjøen i Østfold som et ledd i det samme for hele Oslofjorden». Viltet i Halden, forvaltningsplan for viltressursene, 1998 Biologisk mangfold i Halden kommune, kartlegging, 2002 Registrerte kulturminner, kulturvernområder/hensynssoner Etterspørsel etter båtplasser : Det ble mottatt 12 innspill til anlegg av småbåthavner i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel i Det er uttrykk for et behov som innspillere/ grunneiere har registrert - basert på etterspørsel i markedet etter flere båtplasser. SSB forbruksundersøkelse viser en økende trend i antall småbåter fra ca og frem til i dag - mens trenden har flatet ut de senere årene. En reisevaneundersøkelse for 2009 (TØI 2011) viser at det er stor etterspørsel etter båtplasser, men at etterspørselen også varierer med varierende kjøpekraft blant husholdningene. Dette er indikasjoner som også antas å gjelde for Halden. Småbåthavn/ småbåtanlegg og strandsone: Småbåthavn, småbåtanlegg Havne- og farvannsloven 4 definerer havn og dermed også småbåthavn: «Med havn menes i denne loven områder som er i bruk til fartøy». Dette omfatter alle typer havner. Det kan derfor være hensiktsmessig å avklare nærmere hvordan begrepet småbåthavn skal forstås. En aktuell definisjon kan f.eks. være: «Småbåthavn» er et område i og ved sjø/vann, hvor infrastruktur, adkomst og organisering er tilrettelagt og gir sikker fortøyning av båter inntil 40 fot. En småbåthavn bør dessuten kjennetegnes ved : Minimum 20 utleieplasser med tanke på investerings-/driftskostnader Felles reglement og forutsigbarhet for leietagere/medlemmer Organisert renovasjon og miljøstasjoner Avtalt ansvar for drift Adkomst og parkering» Mens «småbåthavn» ofte driftes av en båtforening hvor dugnad og involvering av medlemmer forutsettes, så er «marina» en betegnelse som benyttes om anlegg som omfattes av profesjonell drift for eiers regning. En «småbåthavn» er vanligvis større enn et «småbåtanlegg», og vil som regel ha et eget driftsselskap, noe et «småbåtanlegg» ikke har. En «småbåthavn» må forventes å generere mer båttrafikk og trafikk på land enn et «småbåtanlegg». Side 3 av 3 Side 69

70 Strandsone Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen definerer strandsone slik: "Med strandsone forstås de land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk og/eller bruksmessig" Ved en småbåthavn skal strandsonens landområder betjene logistikk (adkomst, parkering, transport/ vinteropplag etc.) og teknisk infrastruktur (rampe, kran, spyleplate, båtopplag/utstyr/vedlikehold, avfall etc.) I dag er det ikke en selvfølge at båten skal ligge på sjøen/ i strandsonen hele sommeren eller på land/ i strandsonen om vinteren. Det finnes mange ulike løsninger og tjenester som innebærer at behovet for arealer på land og i vann kan variere. Strandsonen er ikke vist med grense på kommuneplanens arealdel (KPA) selv om det i tilhørende planbestemmelser, 17, refereres til «sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». KPA viser «byggegrense mot sjø og vassdrag» som tilsvarer grensen for 100-metersbeltet langs sjøen. Grense for RPR-O er også inntegnet på kommuneplanens arealdel. Til avgrensning av strandsonen i Østfold sier RPR-O i vedlegg til kartforslag bl.a.: «Spørsmålet om avgrensning av strandsonen er helt sentralt. Det gis enkelte holdepunkter i RPR, men begrepet strandsone må sies å ha fått en relativt «åpen» definisjon. Dette skyldes at forholdene varierer sterkt langs kysten og at sonen således bør fastsettes lokalt.» En lokal utredning og fastsettelse av strandsonen er ennå ikke foretatt i Halden. Etter gjeldende definisjon av «strandsone», vil en grense for strandsonen kunne ligge et sted mellom 100-metersbeltet og grensen for RPR-O. Forslag/ innspill til småbåthavner Følgende innspill til anlegg av småbåthavner ble mottatt i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel i 2011: nr. sted gnr./bnr. eier/ innspiller arkiv 1 Holmen 23/42 B Spernes 08/ Korterødkilen 19/1 L A Flingtorp 08/ Kollegård 4/7 O Kollegård 10/ Unnebergstranda 6/1 S Unneberg 08/ Eskeviken 158/1 B Molteberg 08/ Hovsfjellet 168/13 L Moksness 08/ Fagerholtkilen 197/1 M S Snekketorp 08/ Prestenga 201/4 H Hauge 08/ Sanderød 200/5 Sanderød Vel 10/ Nedre Skottene 201/2 H Hauge 08/ Rødhella/Liholt 206/1 J O Gulli 08/ Bauen/Liholt 206/1 J O Gulli 08/ Lokalisering av småbåthavner Der det er verdifulle og sårbare naturtyper eller der landskaps- og naturverdier inngår i en større sammenheng som f.eks. verneområde eller hensynssone, skal man unngå å anlegge småbåthavner. Ved vurdering av lokalisering av småbåthavner kan det være nyttig å sjekke noen enkle prinsipper (ref.:hav møter Land). Eksempel : 1. Velg steder som påvirker naturen minst mulig, og der eksisterende naturtyper og naturmiljøer i størst mulig grad ikke berøres. Side 4 av 4 Side 70

71 2. Hvis en småbåthavn blir anlagt i et område der naturen allerede er blitt påvirket, for eksempel av industri, steinbrudd eller sjakting, kan dette være en måte å forbedre landskapet/området. 3. Adkomst og nærhet til brukerne, f.eks. i gangavstand, betyr god transportløsning og redusert behov for parkering. 4. Småbåthavnene skal planlegges slik at de ikke begrenser den naturlige vannsirkulasjonen som styres av tidevannet og strømmer. 5. Området skal ha god vannsirkulasjon og god vanndybde under bryggene. 6. Avstanden til kjente gyteområder samt til fiskeoppdrett o.l. skal være forsvarlig. 7. Småbåthavnen skal anlegges slik at den kommer i minst mulig konflikt med det allmenne behovet for fysisk aktivitet i friluft. Forskjellige miljøer er av ulike årsaker sårbare for utbygging. Det er derfor viktig å foreta en nøye utvelgelse av område. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan bør det tas hensyn til at visse typer miljø ikke skal utbygges for mye. Småbåthavner og kystsoneplan for Iddefjorden sentrale plantema : Halden kommunes Planstrategi forutsetter at småbåthavner/strandsone vurderes/utredes og inngår i en «Kystsone-/Iddefjordplan» - en kommunedelplan som skal utarbeides i planperioden ( ) iht. Plan- og bygningslovens kap.11. Planområdet skal omfatte strandsonen/kystsonen med fokus på plantema småbåthavner. Registrering av eksisterende forhold Utganspunkt for vurdering av småbåthavner og oppstart av planarbeidet vil være kunnskap og dokumentasjon av historiske og eksisterende forhold som gjelder : arealbruk (iht. RPR : byggeområder, åpne områder, strandsoner og sjøområder), bebyggelse, næring/virksomheter, bosetning, naturverdier, kulturverdier etc. Målsetning/ ønsker for næringsutvikling Mottatte innspill om etablering av småbåthavner vurderes m.h.t. prinsippielle forutsetninger og konsekvenser. Det foreligger ingen oversikt over hvor mange småbåter og hvilken type småbåter som finnes - eller om hvor stort behovet er for nye plasser. Betraktet som næringsvirksomhet, vil småbåthavner utnytte de stedlige ressurser til å skape virksomhet og livsgrunnlag for befolkningen og tilflyttere. Småbåthavner er tiltak som kan ses i sammenheng med fremtidig stedsutvikling. Rammer for utvikling Overordnet lovgrunnlag, planer og føringer legges til grunn for utarbeidelse av planløsninger. Lokale registreringer av vernehensyn : kulturminner, biologisk mangfold, naturvern, landskap etc. legges til grunn for plananalysen av kommunedelplan og reguleringsplan. plan-analyse - mulige løsninger Samlet vurdering av mulige etableringer/utvidelser av småbåthavner innenfor de gjeldende rammebetingelser og med hensyn til viktige lokale vernehensyn. Vurdering av den enkelte lokalitet m.h.t. egnethet etter «kvalifiserende kriterier». Sammenheng med tilrettelegging av turveier, ferdsel i strandsonen, bevaring av kulturminner, utvikling av sosiale møtesteder etc. Landskapets/ stedets kapasitet til å tåle inngrep ved anlegg av småbåthavn analyseres. Utformingen av et anlegg i seg selv og i forhold til omgivelsene, må vektlegges. Driftsmessige konsekvenser for miljøet må vurderes. Side 5 av 5 Side 71

72 Vurdering / prioritering av mottatte innspill til småbåthavner Nedenstående matrise viser forholdet til utvalgte vurderingstema/kriterier for mottatte innspill til båhavner. Kolonnenes nummerangivelse refererer til nevnte innspill iht. oversikt : se under matrisen. Matrisens farvekoder viser utgangspunkt for vurdering og prioritering av innspill mht. : grønn = ingen konflikt til hinder for videre utredning er knyttet til dette tema gul = uavklarte (ukjente) eller registrerte forhold som må utredes nærmere rød = konflikt med lov, plan, føringer eller registrerte/antatte vernehensyn blå = igangsatt regulering iht. kommuneplanens planbeskrivelse pkt. 5.7 \ innspill nr. vurderingstema \ konflikt med hensynssone / verneområde angitt i KPA eksisterende brygger o.l. / historisk anlegg ålegras / bløtbunnsområde, evt. krav til mudring andre naturvernhensyn / naturmangfold kulturminnevern KPA: H570 KPA: H550 landskap: hensyn, vern KPA: H550 tilgjengelighet / ferdsel i strandsonen adkomstforhold fra land parkering, båtopplag o.l. nærhet til aktuelle brukere, gangavstand til båtplass nær bolig -felt nær hytte -felt summarisk konklusjon ok ok? ok ikke? ikke ok ok? ok ok ok ok innspill nr Holmen 23/42 - Spernes 5 Eskeviken 158/1 - Molteberg 9 Sanderød 200/5 - Sanderød Vel 2 Korterødkilen 19/1 - Flingtorp 6 Hovsfjellet 168/13 - Moksness 10 Nedre Skottene 201/2 - Hauge 3 Kollegård 4/7 - Kollegård 7 Fagerholtkil. 197/1 - Snekketorp 11 Rødhella/Liholt 206/1 - Gulli 4 Unnebergstrand. 6/1 -Unneberg 8 Prestenga 201/4 - Hauge 12 Bauen/Liholt 206/1 - Gulli Kart med oversikt over innspill/forslagene følger vedlagt på notatets siste side. Ovenstående matrise avklarer status for sentrale premisser på overordnet plannivå. Aktuelle prosjekter for småbåtanlegg/-havner må utredes mht. plassering, størrelse, utforming, konsekvenser etc. gjennom forberedelse/ utarbeidelse av reguleringsplan eller byggemelding. Side 6 av 6 Side 72

73 Kort/foreløpig sammenfatning av potensialet for de enkelte innspill-områdene: 1. Holmen : eksisterende bryggeanlegg, bør reguleres/utvikles 2. Korterødkilen : under regulering, utvidelse av eksisterende småbåthavn 3. Kollegård : eksisterende brygge, kan utvides til mindre småbåtanlegg (25 plasser), forholdet til hensynssonen for kulturminner (H570 i kommuneplanen) må avklares. 4. Unnebergstrand : eksisterende småbåtanlegg (24 plasser) kan utvides noe 5. Eskeviken : bør utgå : utvidelse av eksisterende småbåthavn vil redusere landskapets kvaliteter ved inn/ut-seilingen fra indre havn Hovsfjellet : historiske bryggefundamenter, mindre småbåtanlegg kan anlegges, forutsetning om tilpasning til landskapet og at plasser tildeles beboere m/gangavstand 7. Fagerholtkilen : bør utgå : plasseringen er svært eksponert fra rv.22 og er også i strid med hensynssonen for landskap/iddesletta (H550 i kommuneplanens arealdel). 8. Prestenga : eksisterende brygger, ønskes tatt inn i kommuneplanen som småbåtanlegg /sjekk kart m/christian R 9. Sanderød : under regulering, utvidelse av eksisterende anlegg 10. Nedre Skottene: eksisterende brygger, ønskes tatt inn i kommuneplanen som småbåtanlegg /sjekk kart m/christian R 11. Rødhella/Liholt : eksisterende bryggeanlegg, kan utvikles som småbåtanlegg 12. Bauen/Liholt : eksisterende brygge, kan utvikles som småbåthavn Plankrav/reguleringsplan I kystsoneplan (kommunedelplan) vil det kunne stilles krav til utarbeidelse av reguleringsplan i forbindelse med anlegg av småbåthavn. Ved utarbeidelse av reguleringsplan vil det kunne avdekkes interessekonflikter og problemstillinger som ikke avklares gjennom kommunedelplan. Det må vurderes om f.eks. havnivåstigning/ stormflo er relevant for planarbeidet ved utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyse. Det er ulik praksis i anvendelsen av plankrav (reguleringsplikt) fra kommune til kommune : f.eks. kan det være satt en grense på etablering av inntil 12 eller inntil 20 båtplasser før det i kommuneplanens arealdel stilles krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Der kommuneplan ikke stiller «plankrav», må planbestemmelser klargjøre rammevilkår for tiltak. I «Forskrift om konsekvensutredninger», vedlegg II Planer og tiltak som skal vurderes etter 4, vises det bl.a. til «lystbåthavner med mer enn 20 båtplasser». Konklusjon m.h.t. plan for småbåthavner / strandsone Iht. Kommunestyrets vedtak og «Planstrategi » vedtatt , skal arbeidet med kommunedelplan / konsekvensutredning med tema «småbåthavner og strandsone» og «kystsone/ Iddefjordplan» igangsettes straks. Ved en avklaring av fremtidige småbåthavner, må også kommunens interesser i utvikling av turisme og næring ivaretas - og vurderes i forhold til verneinteressene. I forhold til det allerede oppstartede arbeidet med revisjon av fylkesdelplanen «Kystsoneplan for Østfold», er det viktig for Halden kommune å komme raskt igang for å fremme innspill til en forsvarlig utvikling av de lokale ressurser og muligheter. Fremdriftskravet i kommunens planstrategi presiserer : at «planoppgaven løses i planperioden» ( ) og dermed «samsvarer med planene for rullering av kystsoneplanen for Østfold». Halden kommune er representert i den administrative arbeidsgruppen for «Kystsoneplan for Østfold». Side 7 av 7 Side 73

74 Vedlegg : kart med oversikt over innspill/forslagene småbåt-febr-14.doc Side 8 av 8 Side 74

75 Side 75 Side 9 av 9

76 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Marit Nilsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2014/ Utsendte vedlegg 1 Lønnsomhetsvurdering biogassanlegg 2 Handlingsplan hovedplan VA Forprosjektrapport 4 Saksframlegg med vedtak Ikke utsendte vedlegg Investeringsplan ved oppgradering til to rensetrinn og biogassanlegg ved Remmendalen avløpsrenseanlegg Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Saken belyser de opplysninge som pr. i dag er oppnåelige vedr. investeringen rundt oppgradering av Remmendalen avløpsrenseanlegg. Oppdatert plan er først mulig å utarbeide når det er fattet vedtak om det skal bygges biogassanlegg eller ikke, og revidert forprosjektrapport er utarbeidet. Rapport fra lønnsomhetsvurderingen ved bygging av biogassanlegg, vedlegg 1 viser at det vil være lønnsomt for Halden kommune å bygge biogassanlegg i forhold til å avhende slammet eksternt. Den årlige besparelsen vil ligge rundt 3,5 millioner kroner, jf. vedlegg 1 kap 8. I tillegg kommer de miljømessige gevinster. En tredje mulighet kan være å lagre/hygienisere slammet på Rokke fyllplass. Dette er ikke vurdert m.h.t. kostnader. I Hovedplan VA handlingsplan er det satt av totalt 151,5 millioner kr til Remmendalen avløpsrenseanlegg, vedlegg 2. Denne er politisk godkjent. I dette beløpet er biogassanlegg inkludert. Dersom kostnadene etter revidert forprosjekt vil overskride avsatt beløp i Hovedplan VA 2012 må investeringsmidler VA omdisponeres eller det må foretas en tilleggsbevilgning. Forprosjektrapporten for sekundærrensing Remmen avløpsrenseanlegg viser en kostnad på ca. kr. 185 millioner og ca. kr. 190 millioner avhengig av hvilken metode som velges. Av dette vil ca.kr. 60 millioner være kostnad til biogassanlegg, vedlegg 3 kap 8. Differansen mellom kostnad avsatt i Hovedplan VA 2012 og i forprosjektrapporten skyldes at i hovedplanen er det kun et grovt overslag, mens det i forprosjektrapporten er en grov beregning, der det skal være tatt høyde for uforutsette kostnader. Side 76

77 Rådmannen må før det kan utarbeides oppdatert kostnadsramme for dette tiltak gi vår konsulent tilbakemelding på hva som skal bygges. Da prosjekteringen er satt litt på vent til dette er avklart haster det med denne tilbakemeldingen. Rådmannen er av den oppfatning at lønnsomhetsvurderingen som er utført for biogassanlegg og at slammet er ferdig hygienisert og ferdig til bruk når det er ferdig i biogassanlegget tilsier at dette bør bygges. I tillegg kommer de miljørettede hensyn. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar ut i fra den investeringsplan som foreligger at Halden kommune skal bygge biogassanlegg ved etablering av sekundærrensetrinn ved Remmendalen avløpsrenseanlegg. Lønnsomhetsvurdering for biogass som er utført legges til grunn for vedtaket. Tiltaket finansieres ved låneopptak og er en del av beløpet for tiltak 14 i handlingsplan kr. 151,5 millioner som ligger inne i Hovedplan VA Saksutredning: Lønnsomhetsvurdering og beslutning om det skal bygges biogassanlegg eller ikke ved Remmendalen avløpsrenseanlegg er behandlet i utvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø i sak 2014/7. Følgende vedtak ble fattet: «Utvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø vedtar at det skal bygges biogassanlegg i forbindelse med utvidelsen av Remmen renseanlegg. Dette finansieres ved låneopptak og ligger inne i hovedplan VA 2012». Formannskapet fattet følgende vedtak i sak 2014/5:» Rådmannen bes om å legge frem oppdatert investeringsplan for oppgradering av Remmen renseanlegg der biogassanlegget er en del av vurderingen med forklaring på eventuelle avvik i forhold til opprinnelig plan», vedlegg 4. Halden kommune må utbedre Remmendalen avløpsrenseanlegg da det ikke tilfredsstiller krav gitt i utslippstillatelsen fra fylkesmannen i Østfold. Det er besluttet å bygge ut med et sekundærrensetrinn. Detaljerte kostnader for utbyggingen vil bli utredet i revidert forprosjekt når prosess for vannbehandling er valgt, og det er vedtatt om det skal bygges biogassanlegg eller ikke. Rensekravene i utslippstillatelsen går på vannbehandlingsdelen og er uavhengig av om det bygges biogassanlegg eller ikke. Utbyggingen av Remmendalen avløpsrenseanlegg er tatt med i Hovedplan VA 2012, og ligger inne som tiltak 14 i handlingsplan , se vedlegg 2. Investeringsbehovet kr. 151,5 millioner er inkludert biogassanlegg. I forprosjektrapporten er investeringsbehovet anslått til kr.185 millioner / kr. 190 millioner avhengig av hvilke prosesser som velges. Av dette vil ca.kr. 60 millioner være kostnad til biogassanlegg, se vedlegg 4 kap 8. Selve biogassanlegget vil ikke bli igangsatt før etter Kostnadene til oppgradering Remmen renseanlegg, kr. 151,5 millioner vil derfor kunne fordeles på flere år enn det som ligger til grunn i Hovedplan VA Rådmannen gjør oppmerksom på at investeringsbehov angitt i Hovedplan VA 2012 er et grovt overslag. I forprosjektrapporten er kostnader til utbyggingen anslått å ligge på ca, kr.185 millioner ved pasteurisering, og ca. kr. 190 millioner ved termofil utråtning. Ved begge metoder vil kostnader ved slambehandling biogassanlegg være ca. kr. 60 millioner. Mer nøyaktig kostnadsberegning og derfor investeringsbehov vil Halden kommune få når det er tatt beslutning om hva som skal bygges. Da vil revidert forprosjekt med kostnadsrammer lages. I lønnsomhetsvurderingen for biogass er det kommet frem til at totale årlige kostnader ved biogassanlegg vil være ca. kr. 3,5 millioner lavere enn for ekstern avhending av slam. Denne vurderingen er gjort ut fra tall hentet i forprosjektrapporten, kr. 185 millioner kr. 190 millioner. Side 77

78 Priser for ekstern avhending av slam, kr. 10,2 millioner gjennomsnittlig justert for konsumprisindeks er hentet ut fra tilbud mottatt i anbudskonkurranse for slambehandling og transport av slam fra Remmendalen avløpsrenseanlegg høsten I tillegg må de miljørelaterte fordeler ved et biogassanlegg tas med i betraktningen, se vedlegg 2 kap.7. Grunnen til at kostnadene blir så høye ved ekstern avhending av slam er lang avstand til mottak. Biltransport over stor avstand vil være lite miljøbevisst. Ekstern avhending av slam er pr. i dag det eneste reelle alternativet til biogassanlegg for Halden kommune. Halden kommune transporterer pr. i dag slammet til Lindum i Drammen. Under ovenfor nevnte anbudskonkurranse høsten 2013 kom det inn kun 1 tilbud, Lindum i Drammen. Dette ble avvist. Halden kommune leverer i dag slam til Lindum med en midlertidig avtale. Dette viser at det ikke er mange aktører i markedet til å motta Slam. Dette vil mest sannsynlig ikke bli endret i nær framtid. En mulighet for Halden kommune kan være å kjøre slam til Rokke fyllplass. Dette vil generere en investering på Rokke fyllplass, årlige kostnader til transport, årlige kostnader til bemanning som skal sørge for riktig bearbeiding av slamrankene m.m. I tillegg må man ta hensyn til arealbehovet. Slammet vil måtte rankes på Rokke fyllplass i 3 år før det er ferdig hygienisert. Kostnader for Rokke fyllplass i denne sammenheng er det ikke sett på. Det bør også nevnes at lagring av slam på Rokke fyllplass er prøvd ut tidligere uten at dette ble en varig løsning. Dette som følge av at man ikke hadde interessenter til slammet, men fikk kostnader med å kjøre det bort. Vår konsulent Cowi skal utarbeide revidert forprosjekt som skal inneholde oppdatert kostnadsramme basert på den prosessløsning som velges for henholdsvis vannbehandling og slambehandling. Biogassanlegg vil evt. være en del av slambehandlingen. Halden kommune må derfor fatte vedtak på om det skal bygges biogassanlegg eller ikke, slik at Cowi kan sette i gang detaljprosjekteringen for oppgraderingen av Remmendalen avløpsrenseanlegg for å unngå at prosjektet blir forsinket som følge av at prosjekteringen ikke kommer i gang. Dersom kostnadene i revidert forprosjekt viser seg å overskride kr.151,5 millioner kroner som er vedtatt i Hovedplan VA 2012 må rådmannen foreta en omdisponering av investeringsmidlene på VA. Alternativet er at det blir foretatt en tilleggsbevilgning. Rådmannen gjør oppmerksom på at kostnadene i handlingsplanen Hovedplan VA 2012 kun er stipulerte, ikke beregnet. Det går klart fram av planen som er politisk godkjent. I lønnsomhetsvurderingen er det foretatt energivurdering. Denne viser hvorvidt det er mulighet for salg av gass ved biogassanlegg på Remmen avløpsrenseanlegg. Energivurderingen viser at ved maksimalbelastningen på vinterstid vil man ha nok energi til å varme opp både produsert slam og bygningsmassen inkl. ventilasjon og varmt vann. Det vil kun bli et lite netto overskudd, mellom 30 og 45 KW. I perioder hvor oppvarming av bygningsmassen ikke er nødvendig vil overskuddsgassen bli faklet. Mengden gass som er nevnt i aktuell fremstilling hervil ikke være nok for å tilrettelegge for salg. Det har imidlertid skjedd en utvikling på dette feltet, slik at mer effektive metoder for bruk av energien som vil bli produsert må vurderes. Mer effektive metoder for bruk av energien vil bidra til at biogassanlegg vil kunne være mer lønnsomt i forhold til alternativet som synes å være ekstern avhending av slam. Ved bruk av fornybar energi kan det søkes om stønad fra Enova. Konklusjon Etter vurderingene i denne saken ber rådmannen om at formannskapet fatter vedtak på at det skal bygges biogassanlegg når Remmendalen avløpsrenseanlegg skal oppgraderes for å tilfredsstille krav gitt i utslippstillatelsen. Bakgrunnen for dette er lavere årlige kostnader ved biogassanlegg enn ved ekstern avhending av slam og miljøgevinsten et biogassanlegg vil gi. Side 78

79 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Thor Egil Sætre Side 79

80 NOVEMBER 2013 HALDEN KOMMUNE BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING DELRAPPORT Side 80

81 Side 81

82 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no DESEMBER 2013 HALDEN KOMMUNE BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING DELRAPPORT OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. --- VERSJON --- UTGIVELSESDATO UTARBEIDET erjo/jvma KONTROLLERT jvma GODKJENT erjo Side 82

83 Side 83

84 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 5 INNHOLD 1 Innledning 7 2 Investeringskostnader biogassanlegg 8 3 Driftskostnader 10 4 Alternativ bruk av gass Produksjon av varme og fakling av overskuddsgass Oppgradering til drivstoff Produksjon av strøm og varme 12 5 Energivurderinger 13 6 Avhending av slam 17 7 Miljømessige betraktninger Lukt Støy Miljøbelastning 19 8 Oppsummering og økonomiske vurderinger 20 9 Konklusjon / anbefaling 21 O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 84

85 Side 85

86 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 7 1 Innledning Halden kommune skal utvide Remmen RA til å behandle avløpsvannet fra personer mot dagens I tillegg har Halden kommune fått revidert utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Østfold, hvor det er stilt krav til at anlegget skal tilfredsstille sekundærrensekravet mht. reduksjon av organisk stoff. Det er i denne sammenheng utarbeidet en forprosjektrapport. Som en del av dette forprosjektet er også utnyttelse av slammet for produksjon av biogass utredet. For å kunne vurdere lønnsomheten i å ha et eget anlegg for biogass ønsker Halden kommune en lønnsomhetsvurdering. Med biogass menes, hygienisering, stabilisering (utråtning anaerobt) og oppsamling, avhending av biogassen fra en slik behandling. Transport av slam fra internt slamlager til avvanning og videre til utlasting inngår ikke da det uansett må bygges. Gjennom prosjektet ønsker Halden kommune belyst: 1. Andel av forprosjektet som gjelder biogass 2. Investerings og drifts- og vedlikeholdskostnader for denne delen 3. Inntekter/ sparte kostnader fyring, avhending 4. Sensitivitets vurdering i forhold til alternative slambehandlingsløsninger 5. Miljøperspektiv og vurderinger O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 86

87 8 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 2 Investeringskostnader biogassanlegg For å kunne vurdere intern eller ekstern behandling av slammet og gassproduksjon må kostnader for dette trekkes ut av forprosjektet. Totale kostnader beregnet i forprosjektet for hele slambehandlingen (dvs. inkl. f.eks. avvanning) er som følger: Alternativ 1, Pastaurisering : ca mill NOK Alternativ 2, Termofil utråtning : ca mill NOK Andel som omfatter Biogass produksjon, altså fra det tas ut av slamlager fortykket slam til det er tilbake til avvanning fremgår som følger: ANDEL GASSBEHANDLING* Alternativ slambehandling** Pasteurisering Termofil utråtning Grunn- og bygningsmessige arbeider Maskin og prosess Ventilasjonsanlegg Varme- og sanitærarbeider Elektriske installasjoner Driftskontrollanlegg Uspesifisert (5%) Total entreprisekostnad Biogass Administrasjon/ prosjektledelse (~5%) Byggplassadministrasjon/ byggeledelse (~5%) Prosjektering (~10%) Sum estimert byggekostnad Biogass Uforutsett/ sikkerhettsmargin (~10%) Sum totalkostnad Biogass *Gassbehandling er slambehandling fra slamlager fortykket slam til sentrifuge ** Beløp angitt som 1000 NOK I den videre vurdering av kostnader er det mest formålstjenlig å snakke om årskostnader, eller kapitaliserte kostnader av investeringen. Utvidelsen fra pe til pe har en 30 års horisont. Midlere kostnad har man derfor etter 15 år. Denne tidshorisonten benyttes derfor i de etterfølgende vurderinger av årskostnader. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 87

88 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 9 Tallene ovenfor er kapitalisert, basert på en årsrente på 5 % og over 15 år, noe som gir følgende kapitaliserte investeringskostnader: Pasteurisering + mesofil utråtning: Termofil utråtning: ,- pr. år ,- pr. år. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 88

89 10 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 3 Driftskostnader Driftskostnader består av flere elementer, og er det i dette notatet definert ved følgende kostnadselementer: Lønnskostnader Vedlikeholdskostnader (inkl. forbruksmateriell) Strømkostnader Vedrørende lønnskostnader er det lagt til grunn at et biogassanlegg vil avkreve ca. 50 % av full stilling, estimert til kr ,- pr. år (inkl. sos. utg.). Vedrørende vedlikeholdskostnader er det benyttet erfaringstall, hvor det er lagt til grunn årlig kostnad tilsvarende 2 % av entreprisekostnad for maskin, VVS og elektro. Strømbehov fremover vil øke betydelig som en følge av innføring av biologisk rensetrinn, arealgjerrig slamseparasjon og evt. utvidet slambehandling (produksjon av biogass). Strømbehov for vannbehandlingen er uavhengig av hvorvidt det bygges biogassanlegg eller ikke, samt hvilken slambehandlingsmetode som blir valgt. I dette notatet er strømkostnader derfor kun vurdert for den delen som angår selve biogassanlegget, og omfatter maskinelt utstyr (dvs. ikke oppvarming, jfr. kap. 5). Strømkostnadene er det vurdert med utgangspunkt i følgende spesifikke strømforbuk: Mesofil utråtning + pasteurisering: 7,71 kwh/m³ behandlet slam Termofil utråtning: 6,85 kwh/m³ behandlet slam Det er oppgitt fra Halden kommune at forventet årsforbruk for 2014 er kwh, med budsjettert kostnad for dette på ,-. Dette gir en strømpris på 1,22 kr/ kwh. De totale årlige driftskostnader knyttet til et evt. nytt biogassanlegg blir dermed som følger: Alternativ slambehandling Kostnadselement Pasteurisering Termofil utråtning Lønnskostnader Drift og vedlikehold Strøm Totalt O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 89

90 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 11 4 Alternativ bruk av gass Det er i hovedsak tre muligheter for å nyttiggjøre seg gassen: Produksjon av varme i fyrkjel Oppgradering til drivstoff Produksjon av strøm + varme i gassmotor Det har i tillegg vært diskutert at gass kan komprimeres ubehandlet og selges til anlegg som oppgraderer gassen til drivstoffkvalitet. Dette er tatt opp med leverandør av biogass (AGA), som frarådet å komprimere ubehandlet gass pga. innhold av væske og H₂S. Dette vil føre til korrosjon på flaskene, og vil dermed ikke være lønnsomt. Dette alternativet er derfor ikke behandlet videre i dette dokumentet. Vi har også vært i samtaler med eiendomsutvikler (Norske Helsehus) av områdene Tyska/Hollenderen med tanke på leveranse av biogass til bebyggelsen der. Dette er imidlertid noe lengre frem i tid, og lite konkret på nåværende tidspunkt, slik at dette er heller ikke vurdert inngående i dette dokumentet. 4.1 Produksjon av varme og fakling av overskuddsgass Rågassen kan benyttes direkte til produksjon av varmtvann. Det må da installeres en fyrkjele som kan driftes på gass. I tillegg bør denne kunne benyttes med olje og/eller strøm som energikilde. Investeringskostnad for fyrkjele er medregnet i forprosjektet. Denne varmen nyttes i slambehandlingen, overskuddsvarme kan benyttes til intern oppvarming og tappevann. I varmere perioder vil det dog måtte fakles av noe gass, dvs. at denne løsningen vil ikke kunne utnytte all gass som blir produsert. 4.2 Oppgradering til drivstoff Oppgraderer man gassen til drivstoff vil denne kunne selges og anvendes i kjøretøy. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 90

91 12 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING Oppgraderingen består av rensing av gassen. I denne prosessen fjerner man partikler, vann, CO₂ og hydrogensulfid. Etter oppgraderingen vil gassen ha et Metan innhold på % og en brennverdi på 9,7-9,8 kwh/ Nm³. Det er flere metoder som kan benyttes for fjerning av CO₂, men det er forholdsvis dyre investeringer. Det er en anbefalt grense på rundt 1,6 1,7 mill Nm³/ år som rent økonomisk avgjør om man skal oppgradere gass eller ikke. Ved Remmen RA er det beregnet at fremtidig gassproduksjon vil være i området Nm³ gass pr. år. Dvs. relativt langt under hva som vil være økonomisk forsvarlig, og denne utnyttelsen av gassen er ikke vurdert nærmere. 4.3 Produksjon av strøm og varme Rågassen kan brennes direkte av i et kogenaggregat. Gassen forbrennes der i en forbrenningsmotor som driver en generator. Strømmen kan benyttes direkte i anlegget. Under produksjon av strøm utvikles varme som utnyttes. Andelen som kan nyttes til strøm er ca. 35 %, og til sammen med varme energien kan utnyttelsen komme opp i mot 80 %. Det forutsetter at man har behov for varmen, og denne kan bl.a. utnyttes til oppvarming av slam. Investeringskostnad for gassmotor er ikke medregnet i forprosjektet, og vil medføre en økning på ca. 2 mill NOK (forutsatt da at det ikke anskaffes fyrkjele for gass). O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 91

92 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 13 5 Energivurderinger Dagens slamproduksjon er ca kgts/d. Dette er imidlertid ikke helt representativt i denne sammenhengen, siden anlegget i dag ikke har biologisk rensetrinn. Dersom anlegget hadde hatt biologisk rensetrinn i dag, anslås der at slamproduksjonen ville ha vært ca kgts/d. Fremtidig slamproduksjon er beregnet i forprosjektet til kg TS/d. Dersom en forutsetter en lineær økning av slamproduksjonen vil man over perioden ha en gjennomsnittlig slamproduksjon på kg TS/d. Dette tallet er benyttet i de videre beregningene. Dersom Halden kommune også installerer mottak av fett på Remmen, vil dette øke gassproduksjonen. Vi har ikke tatt dette med i beregningene, da omfang av dette er foreløpig ikke tilfredsstillende definert. Det er imidlertid overveiende sannsynlig at dette vil bidra positivt i en økonomisk vurdering i denne sammenhengen, da forventet investerings- og driftskostand vil være beskjeden sammenlignet med hvilken effekt det vil gi i inntekter når hele prosjektet tas i betraktning. De ulike slambehandlingsmetodene har ulik grad av nedbrytning av slammet, noe som vil gi forskjellige mengder slam i det utråtnede slammet. Generelt kan man si at mesofil utråtning bryter ned 50 % av det organiske materialet i slammet, mens tilsvarende tall for termofil utråtning er 55 %. Ved ellers like betingelser for avvanning vil dette resultere i noe reduserte slammengder og økt gassproduksjon ved termofil utråtning. Effekten av reduserte slammengder er diskutert i avsnitt 6 i dette notatet. Det produseres ca. 0,9 Nm³ biogass pr. kg nedbrutt organisk stoff i en råtnetank, og slam inneholder % organisk stoff, noe som gir følgende forventede gassmengder: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: 1560 Nm³/d 1720 Nm³/d Med et forventet metaninnhold på 65 % har gassen en brennverdi på 6,5 kwh/m³ biogass, noe som gir følgende energiproduksjon: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: kwh/d kwh/d Forutsatt jevn gassproduksjon over året gir dette følgende årlige energiproduksjon: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: MWh/år MWh/år Denne energien kan benyttes til oppvarming ved fyrkjele (jfr. kap. 4.1) eller produksjon av strøm og varme (jfr. kap. 4.2). En del av den produserte energien må imidlertid benyttes til å varme opp slammet for å heve temperaturen og holde den i O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 92

93 14 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING ønsket temperaturområde; >37 C og >55 C for henholdsvis mesofil og termofil utråtning. I tillegg må man heve slamtemperaturen til >70 C når slammet skal pasteuriseres. Mye av den termiske energien i slammet gjenvinnes ved at man utnytter varmen i det utråtnede slammet i varmevekslere som varmer opp råslam, slik at energibehov i denne forbindelse skal dekke opp den varmeenergien som ikke kan utnyttes termisk, samt transmisjonstap i tanker. Samlet «internt» energibehov for de ulike slambehandlingsmetodene er beregnet til (dvs. oppvarming av slam + transmisjonstap): Mesofil utråtning: Termofil utråtning: MWh/år MWh/år Foruten det interne prosessmessige energiforbruket, vil det være aktuelt å benytte varmen til byggoppvarming, ventilasjon og varm vann. Dette behovet vil være sesongavhengig, men som dimensjonerende verdi er det normalt å bruke et spesifikt tall, og i dette tilfelle har vi satt 80 W/m² bygningsmasse. Remmen RA vil etter ombyggingen ha behov for oppvarming og varmt vann til ca m². Man kan dermed sette opp en varmebalanse for å se om man har nok energi ved maksimalbelastningen. I tabellen nedenfor er dette vist, hvor maksimalt varmebehov er satt opp med røde tall. Energi (kw) Beskrivelse Mesofil + Termofil Pasteur. Produsert energi Varmebehov - biogass Varmebehov - VVS Netto energioverskudd Som tabellen viser vil man selv på vinterstid sannsynligvis ha nok energi til å varme opp både produsert slam, samt bygningsmassen (inkl. ventilasjon og varmt vann). Det må understrekes at dette er estimerte tall, og energibalansen viser at marginene er små, slik at det vil sannsynligvis være fornuftig å forberede anlegget for støttefyring av bygningsmassen med strøm eller olje. Ved bruk av fyrkjele (jfr. kap. 4.1) vil energien i gassen kunne erstatte dagens oppvarming som skjer med varmepumpe og strøm. Det er oppgitt at dagens varmepumper har dårlig virkningsgrad, og at det derfor støttefyres hele vintersesongen med strøm. Det har ikke vært mulig å differensiere hvor stor andel av dagens strømforbruk som har vært benyttet til oppvarming og ventilasjon, men en grov vurdering av prosessforbruket gir at ca kw har gått med til dette, noe som gir at ca kw pr. år brukes til oppvarming. Dersom en forutsetter at dette det er behov for el. fyring ca. 180 dager i året gir dette er spesifikt gjennomsnittlig energiforbruk på ca. 40 W/m², noe som virker fornuftig. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 93

94 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 15 Det legges derfor til grunn at varmeenergi fra produsert biogass kan erstatte kw el. energi, og med en kostnad på 1,22 NOK/kWh tilsier det en årlig besparelse på ,- NOK pr. år i strømkostnader. Ved bruk av gassmotor kan man produsere strøm til både eget forbruk, samt at man kan utnytte varmeenergien fra denne. Det må imidlertid også i denne sammenhengen tas høyde for at det nye anlegget vil ha et langt høyere effektbehov enn dagens løsning. Dette skyldes i hovedsak at man skal bygge ut et biologisk rensetrinn, som krever store luftmengder som normalt forsynes av blåsemaskiner med høyt effektbehov. I tillegg vil det være naturlig at dagens sedimentering erstattes med mer arealgjerrige separasjonsprosesser, som også har et større energibehov. Med nytt bio- og separasjonstrinn, er det estimert at man får et økt strømforbruk ved Remmen RA i størrelsesorden MWh pr. år, sammenlignet med dagens anlegg. Ved installasjon av en gassmotor kan denne utnytte ca. 35 % til produksjon av strøm. Dette gir følgende el. energi avhengig av slambehandlingsmetode: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: MWh/år 0,35 ~ 1300 MWh/år MWh/år 0,35 ~ 1400 MWh/år Dersom en tar utgangspunkt i dagens strømforbruk, og legger til fremtidig, vil man få et fremtidig strømforbruk knyttet til renseprosessene på ca MWh/år. Sammenligner man dette med hva man kan forvente av egenprodusert strøm, ser man at man nærmest vil kunne være selvforsynt mht. elektrisk energi for prosessene. En gassgenerator vil muligens måtte kobles opp mot strømnettet, og i den forbindelse vil det måtte forhandles en avtale med nettleverandør. En effekt av dette er at det ikke vil kunne benyttes samme rate i regnestykkene, og denne besparelsen settes derfor til 0,60-0,80 NOK/kWh. Besparelsen i strømutgifter ved installasjon av gassmotor vil dermed bli som følger: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: ~ NOK/år ~ NOK/år Total 80 % av energien kan nyttiggjøres ved installasjon av en gassgenerator. Når 35 % brukes til produksjon av strøm, vil følgende energimengder kunne nyttiggjøres til varme: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: MWh/år (0,8-0,35) ~ 1670 MWh/år MWh/år (0,8-0,35) ~ 1850 MWh/år Dette vil ikke være tilstrekkelig for både oppvarming av slam samt varmebehovet knyttet til VVS i de kalde periodene. Dvs. i kalde perioder vil man trenge støttefyring også for dette alternativet. Det finnes i dag også andre metoder for å gjenvinne varme, som ikke er direkte knyttet opp til et evt. nytt biogassanlegg. Varmepumper er allerede nevnt, og i tillegg vil man sannsynligvis også forsøke å gjenvinne varme fra blåseluften til det nye biotrinnet, noe som vil kunne redusere varmeunderskuddet vinterstid. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 94

95 16 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING Dette krever imidlertid en mer inngående analyse av flere muligheter, noe som ikke er utgangspunktet for dette notatet, og er knyttet til et valg mellom gassmotor eller fyrkjele. Det anbefales derfor at dette gjennomgås i detaljprosjekteringsfasen, hvor man gjør en studie på dette. For den videre vurdering i dette notatet, som omhandler hvorvidt biogassanlegg er lønnsomt eller ikke, benyttes derfor sparte fyringskostnader satt til ,- NOK pr. år som utgangspunkt. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 95

96 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 17 6 Avhending av slam Halden kommune har oppgitt at det er levert 550 containere av 7 m³ = m³, og kostnader for transport og deponikost oppgis til 1,5 mill. NOK for Kostnad pr. m³ blir dermed: / = 390 kr/ m³ (25 % TS) I dag leveres slammet til Norsk Gjenvinning på Øra i Fredrikstad. Kostnadene ovenfor er tatt fra denne leverandøren. Denne virksomheten nedlegges , og kommunen er i ferd med å anskaffe ny leverandør av denne tjenesten. Fra kommunen er det oppgitt at fremtidige kostnader for dette vil være som følger: NOK for behandling NOK for transport Det forutsettes at Halden kommune får fremforhandlet den gunstigste av disse løsningene, og det legges derfor til grunn at totale kostnader for denne løsningen blir 1.000,- pr. tonn slam. Det antas at en slik avtale er indeksregulert, og det tas utgangspunkt i at det justeres etter en forventet konsumprisindeks på ca. 2 %. Gjennomsnittlig kostnad for behandling/transport, justert for gjennomsnittlig økning iht. konsumprisindeks i perioden, er beregnet til 1345,- pr. tonn slam, noe som gir følgende årlige kostnad for avhending av slam ved ekstern behandling, dvs. uten bygging av biogassanlegg: Slamproduksjon: kg TS/d = tonn TS/år Forventet tørstoffinnhold: 25 % TS Slamvolum: 1.900/0,25 = tonn/år Kostnad pr. år: tonn/år 1345 NOK /tonn = NOK pr. år Dersom man bygger et biogassanlegg vil slammet brytes ned, og man får mindre slammengder som skal avhendes. I tillegg kan det forventes at slammet blir lettere å avvanne, noe som vil gi et høyere TS-innhold i det avvannede slammet. Den endelige slamproduksjonen er også avhengig av slambehandlingsmetode, hvor den økte nedbrytningen i termofil utråtning vil gi mindre slammengder for denne behandlingsmetoden. Med samme forutsetninger som beskrevet i kap. 5, er slammengdene for de ulike behandlingsformene beregnet som følger: Slamproduksjon: kg TS/d Andel. Org. Stoff: % Nedbrytn. Mesofil: 50 % Nedbrytn. Termofil: 55 % O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 96

97 18 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING Slamproduksjon Mesofil: Slamproduksjon Termofil: 3,46 tonn TS/d 3,28 tonn TS/d Som nevnt ovenfor forventes det et høyere tørrstoffinnhold i slammet når det er utråtnet, og i denne forbindelse er det lagt til grunn at man kan oppnå 28 % TS. Dette gir følgende slammengder etter avvanning: Mesofil: (3,46 / 0,28) 365 ~ 4500 tonn/år Termofil: (3,28 / 0,28) 365 ~ 4300 tonn/år Dette slammet skal ikke behandles videre, men man må påregne kostnader for å få dette avhendet. Normalt vil dette slammet i hovedsak kunne benyttes av landbruket, dvs. gjennom lokal disponering. Det er vurdert at kostnad for dette kan tilsvare transportkostnaden ved ekstern behandling (jfr. forrige side), dvs. 300,- NOK pr. tonn slam, pluss ekstra kostnad for mellomlagring og intern håndtering, estimert til ca. 150,- NOK pr. tonn slam. Også dette beløpet vil være naturlig å indeksregulere, og med samme forutsetninger som for ekstern behandling gir dette totalt en kostnad på ca. 600,- NOK pr. tonn slam. Kostnader for avhending av utråtnet slam er dermed beregnet som følger: Mesofil: = NOK pr. år Termofil: = NOK pr. år O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 97

98 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 19 7 Miljømessige betraktninger 7.1 Lukt Et slambehandlingsanlegg som inkluderer biogassproduksjon vil ha utstyr og komponenter som gjør at slam kan eksponeres til omgivelsene. Dette medfører i seg selv en større risiko for at lukt kan spre seg til naboer. Disse vil imidlertid bli bygget som lukkede konstruksjoner med avtrekk, og denne luften vil dermed bli behandlet i et luktreduksjonsanlegg. Samlet vil derfor et biogassanlegg medføre liten risiko for at uønsket lukt fra anlegget skal spres til omgivelsene. Under transport vil på den annen side ubehandlet slam være en langt større luktkilde enn utråtnet slam, slik at her vil et biogassanlegg redusere en potensiell luktkilde. Dette kan også motvirkes ved å benytte seg av lukkede containere, slik det er foreslått i forprosjektet. 7.2 Støy Et biogassanlegg vil i utgangspunktet ikke medføre noen endring i støybildet ved anlegget. De største støykildene (sentrifuger og blåsemaskiner) vil installeres uavhengig av om det bygges biogassanlegg eller ikke. 7.3 Miljøbelastning Det er flere viktige miljørelaterte momenter som berøres i forbindelse med et biogassanlegg: i) Lokal produksjon av biogass vil være å foretrekke fremfor ekstern, da dette reduserer utslipp fra transport som en følge av at slammengdene reduseres, samt at transportene forventes å bli kortere (mindre belastning på miljøet). ii) I tillegg vil produksjon av biogass som utnyttes lokalt føre til reduserte utslipp av drivhusgasser, dersom alternativet er f.eks. rankekompostering e.l. hvor energipotensialet ikke blir utnyttet til varme- og/eller strømproduksjon. Det er derfor et relativt entydig bilde som tilsier at utbygging av biogassanlegg vil gi reduksjon i miljøbelastningen. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 98

99 20 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 8 Oppsummering og økonomiske vurderinger Kapitlene ovenfor har beskrevet aktuelle effekter av å bygge ut Remmen RA med et nytt biogassanlegg. Investerings- og driftskostnader for biogassanlegg er utredet, og alternativer for utnyttelse av den produserte biogassen er diskutert. Det er videre utført en vurdering av tilgjengelig energi, og hvordan den kan utnyttes for både utnyttelse til varmeproduksjon i fyrkjele, og for produksjon av strøm og varme i en gassgenerator. Til slutt er dagens løsning, dvs. ekstern slambehandling vurdert i et fremtidsperspektiv, hvor det er sammenlignet med avhending av utråtnet slam. Disse vurderingene er sammenfattet økonomisk tabellen nedenfor hvor de ulike slambehandlingsmetodene oppsummeres økonomisk i en sammenligningstabell med ekstern slambehandling. Biogassanlegg Ekstern Kostnad Mesofil Termofil slambehandling Investeringskostnad Strømkostnad Driftskostnad Avhendingskostnad Totale årlige kostnader Ad. Investeringskostnad: Som det kommer frem av tabellen ovenfor fremkommer det ingen investeringskostnad for ekstern slambehandling. Dette skyldes at det ikke forventes noen investering for dette alternativet ved Remmen RA, som ikke skal utføres uansett om det blir biogassanlegg eller ikke. Ad. Strømkostnad: Som beskrevet i kap. 5 ligger det potensielt større besparelse i å investere i gassgenerator enn tallet som er angitt i tabellen ovenfor. Som en konservativ tilnærming er det derfor valgt å benytte besparelse i forbindelse med sparte fyringsutgifter ved bruk av fyrkjele. I tillegg bør det nevnes at mulige inntekter fra mottak av fett (økt gassproduksjon) ikke er medtatt, noe som gjør at det er et enda større potensiale knyttet til besparelse i strømkostnad. Her bør det imidlertid gjennomføres flere ENØK-vurderinger før et valg foretas. Ad. Driftskostnad: Her er det ikke medtatt driftskostnader for alternativet Ekstern slambehandling, da disse driftskostnadene vil man også ha dersom det bygges ut biogassanlegg. Driftskostnadene for de ulike biogassanleggstypene, er dermed begrenset til aktiviteter som kun kan relateres til selve biogassanlegget. Ad. Avhendingskostnad: Her er det benyttet tallgrunnlag for ekstern behandling av slammet basert på preliminære tall oppgitt av Halden kommune. Innkjøp av denne tjenesten er imidlertid ikke avsluttet, slik at dette tallet kan bli justert. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 99

100 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 21 9 Konklusjon / anbefaling Som det kommer frem av de økonomiske vurderingene i foregående kapittel vil det være lønnsomt for Halden kommune å bygge ut et eget anlegg for produksjon av biogass. Uavhengig av hvilken slambehandlingsteknologi som benyttes, vil de årlige kostnadene være markant lavere enn ved ekstern behandling. Det er i tillegg betydelige miljømessige gevinster knyttet til lokal produksjon av biogass. Det anbefales derfor at Halden kommune i forbindelse med den forestående utvidelsen av anlegget, også bygger et biogassanlegg. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 100

101 Nr. Tiltak Type Kommentar Fordeling V/A% 1 Øbergveien/gamle Øberg Fornying VA 40/60 2 Tossehullet Fornying VA Prosjektert /60 3 Skiveien Fornying VA Prosjektert /60 4 Alfheim-Lorangløkka-Stenrød-Hjorts Fornying VA Prosjektert /60 5 Knardal/Folkvang Fornying VA Påbegynt /60 6 Grinda Fornying VA 40/60 7 Hermongt/E.Engebretsensgt. Fornying VA 40/60 8 Jørgen Bjelkesgt/Gimleveien (del) Fornying VA 40/60 9 Stubberudvn/Furubovn Fornying VA 40/60 10 Sentrum Fornying VA Saneringsplan 30/70 11 Lille Erte vannverk UV-anlegg 100/0 12 BRA veien (Brødløs-Blokkveien) Fornying VA 12"VL. Dels SL/OL 60/40 13 Installasjon av vannmålere Driftkontrollen 100/0 14 Avløpsrenseanlegg Utvidelse Forprosjekt / Utbedring av pumpestasjoner Nye pumper m.v 20/80 16 Overvannstiltak Punkttiltak 0/ Holvann (ny råvannskilde) Ny VL Prosjekteres /0 18 Driftskontroll/ledn.kart/prog.vare Oppdatering 50/50 19 Saneringsplaner/spyleplaner m.m Utredninger 50/50 20 Brødløsveien-Watvedtveien Fornying VA 40/60 21 Ringledning vann Ny VL Prosjekteres /0 22 Glenne Fornying VA Ferdig 2017/ /60 23 Hofgårdløkka/Svalsrød Fornying VA 40/60 24 Grønnerød/Tolvehaugen Fornying VA SL/OL i ny trasè 50/50 25 Gimle/Tosterødberget/Næringsrød Fornying VA 40/60 26 Damhaugen/Oskleiva/Fjellstua Fornying VA 30/70 27 Trymsvei (delstrekning) Fornying VA 40/60 28 Festningsgata Fornying VA 40/60 29 Kirkebakken/Borgerskansen/Borgerg Fornying VA 30/70 30 Sammenkobling Berg/Rokke Ny VL 100/0 Sum Side 101

102 Finansiering Investering Investering 2 6,5 6,5 Investering Investering ,5 12,5 Investering 0, Investering 4 4 Investering 0 Investering Investering 0 Investering Investering Investering Investering Investering 1, ,5 Vedlikehold Vedlikehold Investering 0, ,5 Vedlikehold 2 2 1,5 1,5 1,5 6,5 Investering Investering Investering Investering Investering Investering Investering Investering Investering 0 Investering Investering 8 8 9,5 91, ,5 136,5 501,5 Side 102

103 Nr , Side 103

104 Side 104

105 Side 105

106 Side 106

107 Side 107

108 Side 108

109 Side 109

110 Side 110

111 Side 111

112 Side 112

113 Side 113

114 Side 114

115 Side 115

116 Side 116

117 Side 117

118 Side 118

119 Side 119

120 Side 120

121 Side 121

122 Side 122

123 Side 123

124 Side 124

125 Side 125

126 Side 126

127 Side 127

128 Side 128

129 Side 129

130 Side 130