NOTAT PARKERING FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE, ANTALL BILOPPSTILLINGSPLASSER OG DRIFTSKONSEPT. 1. Parkering for forflytningshemmede

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Vågsgaten P-hus Kunde Sandnes parkering KF Notat nr. 2 Til Kjell Veire, Sandnes parkering KF Fra Kopi Kjell Ivar Ødegård Sven Tysdal, Sandnes kommune Odd Arne Vagle, Sandnes kommune PARKERING FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE, ANTALL BILOPPSTILLINGSPLASSER OG DRIFTSKONSEPT 1. Parkering for forflytningshemmede Arkitekttegninger fra Skanska av 10. februar 2011 viser 24 biloppstillingsplasser reservert forflytningshemmede, 17 offentlige plasser og 7 plasser reservert boliger. Dette tilsvarer 5 % av alle biloppstillingsplasser i P-anlegget. Det er viktig for så vel tilgjengelighet for forflytningshemmede som for kjøpesenterets og Sandnes parkerings omdømme at det til enhver tid er ledige plasser for forflytningshemmede. Samtidig er det uhensiktsmessig og lite rasjonelt å reservere vesentlig flere plasser enn det er behov for. Dato Rambøll Mellomila 79 P.b Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref. KODTRH Forutsatt at parkeringsanlegg med aktuell størrelse drives som et helhetlig anlegg der biloppstillingsplasser utnyttes for så vel boligeiere som andre brukere viser erfaring at behov for plasser reservert forflytningshemmede er vesentlig lavere enn 5 %. Ved høring av utkast til Statens vegvesens Håndbok 017 Veg-og gateutforming var det angitt behov for biloppstillingsplasser relatert til størrelse som vist i figur 1. Figur 1: Reservasjon av biloppstillingsplasser for forflytningshemmede relatert til P-anleggets størrelse 1/7 Rambøll Norge AS NO MVA

2 I henhold til figuren anbefales det å reservere 5 % av biloppstillingsplassene i P-anlegg med 100 biloppstillingsplasser. Figuren viser at behovet reduseres med økende størrelse av P-anlegget, til 2 % av plassene i P-anlegg med 400 biloppstillingsplasser. Sintef har også dokumentert normer for parkering i Belgia, Frankrike og Sveits. Alle disse land har norm som krever at 2,0 % av biloppstillingsplassene reserveres forflytningshemmede. I Sveits har den nasjonale organisasjonen for bevegelseshemmede foreslått å endre normen, slik at det stilles krav om at 2,0 % av plassene reserveres i P-anlegg med inntil 50 biloppstillingsplasser, 1,3 % i P-anlegg med 150 biloppstillingsplasser, 0,9 % i P-anlegg med 350 biloppstillingsplasser, 0,5 % i P-anlegg med 850 biloppstillingsplasser og 0,3 % i P-anlegg med biloppstillingsplasser. Det antas at begrunnelsen for å foreslå reduksjon av normen er at misbruket tiltar når for mange plasser reserveres forflytningshemmede. Sintef har undersøkt forholdene ved fire kjøpesentre i Trondheim, Lier og Oslo. På disse kjøpesentrene var 1,1 2,0 % av plassene reservert forflytningshemmede. Alle kjøpesentrene hadde tilstrekkelig antall plasser reservert forflytningshemmede, forutsatt at plassene ikke misbrukes. I 2006 hadde P-hus for reisende ved Oslo lufthavn (P10) avsatt 20 av ca biloppstillingsplasser for forflytningshemmede (0,5 %). Driftsoperatør EuroPark dokumenterte i 2006 at høyeste belegg på de reserverte plassene var 80 %. Carpark (nå Q-Park) dokumenterte i 2006 belegg på plasser reservert forflytningshemmede ved sykehus, jernbanestasjon og kjøpesentre. Av biloppstillingsplasser var 1,9 % reservert forflytningshemmede. Maksimalt belegg på de reserverte plassene var 49 %. Samferdselsdepartementet arbeider med ny forskrift for vilkårsparkering. I denne ventes det å bli en veiledende norm som angir at 4 % av biloppstillingsplassene skal reserveres forflytningshemmede, og at antall plasser i hvert enkelt tilfelle skal besluttes av ei lokal nemnd der representanter for forflytningshemmede er representert. Behovet for biloppstillingsplasser i Vågsgaten P-hus vil være vesentlig lavere enn 5 % biloppstillingsplassene. Basert på dokumentasjon foran anser vi at behovet vil være 1-2 % av plassene. Vågsgaten P-hus forutsettes å få bomsystem og samordnet utnyttelse av biloppstillingsplasser for avtaleparkering (boligparkering og annen avtaleparkering). Jeg ser det hensiktsmessig å legge alle plasser reservert for forflytningshemmede utenfor det lukkede området med reservert parkering ( Phus i P-hus ). Det vil gjøre tilgjengeligheten for forflytningshemmede enklere. Dette avviker fra skisse i mitt notat vedrørende integrasjon av offentlig og privat parkering av 1. juli P-anlegget forutsettes å bli utstyrt med dynamisk visning utvendig som angir antall ledige plasser for forflytningshemmede, EL-bil og øvrige brukere. Dette krever punktdeteksjon ( single space detection ) på reserverte plasser (forflytningshemmede, EL-bil og eventuelle andre reserverte plasser) utenfor området P-hus i P-hus. 2/7

3 Innvendig i P-huset foreslås det å legge plasser reservert forflytningshemmede samlet i en i parkeringsrekke i området akse KJ/2-7 på P1 (øvre parkeringsplan), rett inn for bomsystem inn-/ utkontroll. Det gir kort kjørevei i P-anlegget for forflytningshemmede, mulighet for effektiv visning til plasser for denne gruppe med angivelse av antall ledige plasser og kort avstand mellom biloppstillingsplass og heis til kjøpesenteret. Figur 2 og 3 viser mulig dynamisk visning utvendig og innvendig. Figur 2: Foreløpig skisse til utvendig dynamisk visning med angivelse av antall ledige biloppstillingsplasser Figur 3: Foreløpig skisse til innvendig dynamisk visning til plasser reservert forflytningshemmede Database for dynamisk visning vil kontinuerlig dokumentere og lagre belegget på hver enkelt biloppstillingsplass. Dermed kan antall ledige plasser for forflytningshemmede dokumenteres løpende og historisk. Endring av fordeling av plasser mellom ulike brukere krever bare endring av oppmerking og montasje av sensorer/indikatorer for punktdeteksjon. Omdisponering av plasser krever dermed ingen fysisk ombygging. 3/7

4 Vi foreslår at det ved åpning av P-anlegget avsettes 9 biloppstillingsplasser for forflytningshemmede. Dette tilsvarer ca 2 % av plassene, og anses å dekke behovet med god margin. Basert på dokumentasjon fra punktdeteksjonsalegget kan Sandnes parkering framlegge statistikk som viser utnyttelsen av de reserverte plassene. Antall ledige plasser for forflytningshemmede vil dessuten gjennom utvendig dynamisk visning kontinuerlig bli dokumentert. Sandnes parkering forutsettes å forplikte seg til å regulere antall plasser reservert for forflytningshemmede slik at det alltid er minst én ledig plass for denne gruppe. Dette bør tas inn i avtalen mellom Sandnes parkering og utbygger. Dermed vil forflytningshemmede være sikret at det alltid er ledig plass, og det bør være grunnlag for at kommunen kan dispensere fra kravet om at 5 % av plassene skal reserveres forflytningshemmede. Den skisserte løsningen vil ivareta forflytningshemmedes parkeringsbehov. En vil dessuten unngå negative reaksjoner fra øvrige brukere på at det reserveres vesentlig flere plasser for forflytningshemmede enn det er behov for. Forflytningshemmede med baklift har behov for plass med lengde 6 m. Dette ivaretas godt ved 90 graders parkering med biloppstillingsplass med lengde 5 m, etter som kjørebanen vil gi plass for baklift. Det frarås å markere plassene for forflytningshemmede med større lengde enn 5 m, etter som det vil kunne føre til parkering ute i kjørebanen/manøvreringsareal og vanskeliggjøre parkering på plass rett overfor plass reservert forflytningshemmet. 2. Antall biloppstillingsplasser og driftskonsept I figurene 4 og 5 har jeg skissert utnyttelse av arealene i P-anlegget basert på bomsystem P-hus i P-hus for avtaleparkering ca 2 % av biloppstillingsplassene reserveres for forflytningshemmede 4/7

5 Figur 4: Skisse til disponering av plan P1 (U1) Figur 5: Skisse til disponering av plan P2 (U2) 5/7

6 Med disponering som skissert vil P-anlegget få 479 biloppstillingsplasser. I Skanskas tegninger av 10. februar 2011 er angitt 484 biloppstillingsplasser. Reduksjonen som følge av etablering av bomsystem blir dermed bare 5 biloppstillingsplasser. I henhold til skissene i figurene 4 og 5 vil fordelingen på parkeringsplan og typer parkering vil bli: P1 (U1) P2 (U2) 175 ordinære plasser 9 plasser reservert forflytningshemmede 2 plasser for EL-biler 159 ordinære biloppstillingsplasser 19 biloppstillingsplasser i P-hus i P-hus 7 plasser for EL-biler 108 biloppstillingsplasser i mekanisk P-anlegg i P-hus i P-hus I skissene er plasser som er litt smalere enn normalbredde disponert til parkering for EL-bil. Ved behov for flere plasser for EL-bil bør disse legges i tilknytning til de skisserte plasser for EL-bil, for å kunne forenkle visningen. Jeg tar forbehold for endringer i tegninger i forhold til de jeg har lagt til grunn. Jeg har ikke vurdert kapasitet for sykkelparkering, men har skissert mulige lokaliseringer i P-anlegget. For endelig avklaring av antall plasser for ulike brukere kreves utarbeidelse av nye tegninger, inkl halvautomatisk, mekanisk P-anlegg. Jeg kvalitetssikrer gjerne nye tegninger. Til tross for reduksjonen i nominelt antall biloppstillingsplasser vil driftskonsept med bomsystem og skissert løsning for bruk av boligdelen av P-anlegget gi bedre tilgjengeligheten for kunder/besøkende enn med opprinnelig forutsatt driftskonsept og betalingssystem. Driftsinntektene må også påregnes å bli høyere enn i opprinnelig løsning. Dette har sammenheng med felles utnyttelse av reserverte plasser i P- hus i P-hus, samt fri flyt/sambruk av plasser innenfor bomsystem (utenfor P-hus i P-hus). P-hus i P-hus med adskillelse med nettingvegger og port vil dessuten ivareta personsikkerhet i forholdt til det mekaniske P-anlegget. Dette var ikke tilfredsstillende løst i den opprinnelige løsningen. Drift med bomsystem vil gi høyere investeringskostnader for P-teknikk og høyere driftskostnader enn anlegg med billettautomater og skiltet reservasjon av plasser. Dessuten vil det ikke bli noen inntekter fra sanksjoner i P-anlegg med bomsystem. Dette er økonomiske konsekvenser som bare angår Sandnes parkering. Dersom Sandnes kommunen aksepterer skissert løsning for parkering for forflytningshemmede, og Sandnes parkering aksepterer leie-/driftsavtale med redusert antall biloppstillingsplasser som angitt i dette notat, vil parkeringskrav til utbygger bli redusert med 5 biloppstillingsplasser. Etter som antall plasser i det mekaniske parkeringsanlegget blir redusert med ca 9 plasser, vil utbygger dessuten få redusert kostnad for det mekaniske P-anlegget med ca kr eks mva. P-teknikk med bomsystem er optimal løsning med hensyn til kundevennlighet. I slik løsning vil kunder alltid betale bare for aktuell oppholdstid, og det vil ikke bli behov for sanksjonering med kontrollavgift. I P-anlegg som skal brukes av både kunder/besøkende og bosatte/andre avtaleparkanter vil dessuten 6/7

7 bare P-teknikk med bomsystem gi mulighet for dynamisk visning med korrekt angivelse av ledige biloppstillingsplasser for kunder/besøkende. Konklusjon Med skissert driftskonsept og bruk av biloppstillingsplasser i P-anlegget vil tilgjengeligheten bli bedre enn i opprinnelig planer og driftskonsept. Forutsatt at Sandnes kommune aksepterer at antall plasser reservert forflytningshemmede tilpasses behovet - slik det er skissert i dette notat - anser jeg at de skisserte løsninger og driftskonsept bør kunne legges til grunn for avtale mellom partene uten vesentlige endringer av vilkår i utkast til avtale. 7/7