Områdereguleringsplan for PLAN 213 KLEPPESTØ SENTRUM. Mulighet for innfartsparkering på kaien utredning

Transkript

1 Områdereguleringsplan for PLAN 213 KLEPPESTØ SENTRUM Mulighet for innfartsparkering på kaien utredning

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Vedtak UTM Forutsetninger Dimensjonering Dimensjonering p-hus og terminal Parkeringshus i hhv. 3 og 4 etasjer på kaien Konsekvenser Trivsel og aktivitet i sentrum Tilbud til kollektivreisende Kostnader Oppsummering

3 1 Bakgrunn 1.1 Vedtak UTM I forbindelse med ny første gangs behandling av områdeplan for Kleppestø sentrum , sak 64/16, ba UTM rådmannen å utrede muligheten for at innfartsparkering for båt beholdes på kaien: «Rådmannen utreder mulighet for at innfartsparkering til bruk av båt etableres i tilknytning til kollektivterminal for buss plassert inn mot Maltvikaneset.» 1.2 Forutsetninger I samme vedtak fremgår det at det også skal legges til rette for etablering av parkeringsanlegg i Løfjellet. Rådmannen har tidligere lagt til grunn at 500 av plassene i planlagt p-anlegg i Løfjellet skulle reserveres innfartsparkering, og forutsetter at det er det samme antall plasser som skal legges på kaien. 3

4 2 Dimensjonering 2.1 Dimensjonering p-hus og terminal Det beregnes 25 m 2 pr. biloppstillingsplass inklusiv nødvendig kjøreareal. Parkeringshuset krever et areal på m 2, bussterminalen et areal på m 2 totalt m 2. Bussterminal med sentraløy krever en bredde på minimum 20 m (2x6 m kjørefelt + 8 m perrong). I henhold til krav fra Skyss skal terminalen på Kleppestø ha oppstillingsplass til 10 busser. 6 m 8 m 20 m Dimensjonering buss m/sentraløy Parkeringshus kan utformes på mange måter, men en bredde på 34 m gir normalt et rasjonelt og kostnadseffektivt anlegg. Parkeringshuset vil altså ha en vesentlig større bredde enn bussterminalen. Dimensjonering parkeringshus. Byggehøydene er beregnet ut fra en etasjehøyde på 6 m for bussterminalen og 3 m for en parkeringsetasje. Et p-anlegg i 4 etasjer krever en lengde på m og byggehøyde 18 m (inklusiv bussterminal), et anlegg i 3 etasjer får en lengde på m og en byggehøyde på 15 m. Ettersom p-anlegget skal ligge over terminalen må det etableres kjørerampe til anlegget. 4

5 2.2 Parkeringshus i hhv. 3 og 4 etasjer på kaien Skissene under viser fotavtrykk og lengdesnitt med Maltvikaneset i bakgrunnen for bussterminal og p-hus i hhv. tre og fire etasjer. Plan p-hus i 3 etasjer. Lengdesnitt p-hus i 3 etasjer. 5

6 Plan p-hus i 4 etasjer. Lengdesnitt p-hus i 4 etasjer. 6

7 3 Konsekvenser 3.1 Trivsel og aktivitet i sentrum Det er folk som skaper aktivitet og trivsel i sentrum. Parkeringshuset er et oppbevaringssted for biler og bidrar ikke til noen form for aktivitet. Illustrasjonene over viser at parkeringshuset utgjør et forholdvis stort volum. Kaiområdet er et attraktivt område med kvaliteter som nærhet til sjø og gode solforhold. Dette er etterspurte og verdifulle kvaliteter, som folk trenger, men som biler ikke har behov for. Parkering kan ligge i fjell - det kan ikke boliger, kontor eller andre bygg for varig opphold. 3.2 Tilbud til kollektivreisende Fordelen med parkeringshus på kaien er at det gir en kompakt kollektivløsning med kort avstand mellom innfartsparkering, buss og båt. Terminaler under parkeringshus gir imidlertid mørke, støyende og lite trivelige oppholdskvaliteter. Dette kjenner man godt fra f eks. terminalen på Straume og Bystasjonen i Bergen. Selv en oppgradering med nye moderne møterom på Bystasjonen har ikke klart å bøte på dette. Oppgradering og nye venterom på Bystasjonen Bergen Da er det bedre å gjøre terminalen til et felles byrom med gode materialkvaliteter, beplantning. Det er god plass på terminalen til å etablere terminalbygg som beskytter mot vær og vind når det er behov for det. Med tanke på kriminalitetsforebygging er en åpen terminal å foretrekke fremfor overbygget, som lett kan gi plass til uønsket aktivitet. 7

8 3.3 Kostnader Kostnadene pr. plass for p-anlegg i fjell og p-hus på kaien anslås å ligge i noenlunde samme størrelsesorden forutsatt samme antall plasser. Kostnadene pr. plass vil imidlertid øke ved å bygge to anlegg, ett i fjell og ett på kaien. Økonomisk sett er det en fordel å samle parkering i et felles anlegg sammenlignet med tradisjonelle parkeringsløsninger, der hver enkelt virksomhet sørger for parkering til egne brukere. Behovet for parkeringsplasser reduseres, fordi samme anlegg betjener ulike formål til ulike tider av døgnet/uken. Den samlede kostnaden reduseres. Urbanet Analyse har beregnet at det er et potensiale for en sambrukseffekt på inntil 20 % i Kleppestø, dvs. at parkeringsbehovet reduseres med 20 % i et felles parkeringsanlegg. Man mister litt av sambrukseffekten ved å ha egne plasser for innfartsparkering på kaien. 4 Oppsummering Argument for p-hus på kaien Kompakt kollektivløsning med kort avstand mellom innfartsparkering, buss og båt. Argument mot p-hus på kaien Bidrar ikke til å skape aktivitet i sentrum Verdifullt areal som bør brukes til andre funksjoner som f eks. bolig, næring og tjenesteyting, møteplasser for folk. Gjør bussterminalen til et mørkt og lite trivelig sted. Høyere kostnader Ut fra dette anbefales det ikke å bygge parkeringshus for innfartsparkering på kaien. 8