MILJØFAGLIG VURDERING AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG I NORGE

Transkript

1 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2001/3894- NATB/IN/API Arkivkode: 361.6/2 MILJØFAGLIG VURDERING AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG I NORGE Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) oversender herved en felles miljøfaglig vurdering av de 13 vindkraftanlegg som var meldte og/eller konsesjonsgitte ved utgangen av april. Anlegg som er meldt etter april er ikke tatt med. Anlegg under 20 MW (færre enn 10 vindmøller) er ikke tatt med i vurderingen. Arbeidet med å gjennomføre vurderingene basert på eksisterende kunnskap har samtidig tydeliggjort at man fortsatt mangler tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av vindkraftanlegg i norsk natur og kulturmiljøer. Hensikten har også vært å se de planlagte utbyggingene i sammenheng, og samtidig tydeliggjøre behovet for en samlet og helhetlig vurdering av planene for vindkraftanlegg i Norge slik at unødvendige og ressurskrevende konlikter med miljøverdier kan unngås. Generelle kommentarer utbyggingsmønster og behov for oversiktsplanlegging DN og RA er positive til økt utnyttelse av fornybare og utslippsfrie energikilder i Norge, slik vi oppfatter vindkraft å være. Konfliktene rundt enkelte av de planlagte vindkraftanleggene har likevel vist at utslippsfrihet alene ikke er nok til å kunne klassifisere et vindkraftanlegg som miljøvennlig. Det må også tas andre miljøhensyn, f.eks. til naturverdier, friluftsliv, landskap/estetikk og kulturminner og kulturmiljø. DN og RA ønsker å bidra til at regjeringens målsetting om 3 TWh vindkraft skal oppnås på en mest mulig skånsom og miljøvennlig måte. Telefon DN: Telefon RA: Internett DN: Internett RA: Saksbehandlere: Anders Iversen, DN Marit Huuse, RA

2 Vindkraftanleggene vil ha noen av de samme miljøkonsekvenser som et vannkraftanlegg, med stort flateinngrep, samt tilhørende adkomstveier og kraftlinjer. I tillegg vil de fleste vindkraftanleggene være langt mer synlige i landskapet og dessuten medføre støy. De mange konfliktene Norge har opplevd omkring vannkraftutbygging, er et erfaringsgrunnlag som tilsier at grundig planlegging og vurdering må til for å sikre at det er de minst konfliktfylte anleggene som bygges ut. Utbygging av vindkraftanlegg er ikke alltid en reversibel prosess, særlig i våtmark/myr vil tilkjøring av løsmasser til veier/parkeringsplasser og støping av store betongfundament føre til varige endringer av vannbalanse og økologi. Direkte inngrep i kulturminner vil heller ikke kunne reverseres. Det er nå planlagt nærmere 20 store vindkraftanlegg i Norge. Ved så storstilte utbygginger har det vært norsk forvaltningspraksis å kreve en helhetlig nasjonal plan, enten utbyggingsobjektene dreier seg om vegutbygging, flyplassutbygging, mobilmaster eller andre inngrep. DN og RA ser det derfor som naturlig at det også utarbeides oversiktsplaner for vindkraftutbygging. På nasjonalt plan kan en konfliktoversikt basert på eksisterende kunnskap gi utbyggere bedre forutsigbarhet ift hvor man kan påregne konflikter med naturverdier, friluftsliv, kulturminner og landskap/estetikk. På regionalt plan kan fylkesdelplaner være et velegnet verktøy. Ved en omfattende utbygging vil vindkraftanlegg bli en typisk del av landskapsbildet i deler av Norge. Da er det viktig at man unngår å ødelegge særegne intrykks-sterke landskap, symbollandskap eller landskap med store kulturhistoriske verdier. Like viktig er det å sikre at anleggene ikke systematisk lokaliseres i leveområder for viktige arter eller systematisk nedbygger særlig verdifulle og/eller urørte naturtyper. DN og RA anser at de politiske signalene om viktigheten av å ivareta urørt natur må ha like stor relevans ved vurderinger knyttet til vindkraft som for vannkraft. Vurderingene DN har særlig vurdert konsekvensene av utbygging på naturverdier og friluftsliv. Man har her basert seg på informasjon innhentet fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Den regionale informasjonen om naturverdier er så kalibrert og supplert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Friluftslivsseksjonen på DN har bistått i å kalibrere den regionale vurderingen av konsekvensene for friluftslivet. RA har særlig vurdert konsekvensene av utbygging på kulturminner og kulturmiljø og landskap/estetikk. Man har her basert seg på informasjon innhentet fra Fylkeskommunenes kulturminneetater og Sametinget, miljø- og kulturvernavdelingene. Den regionale informasjonen om landskap/estetikk er sammenhold med tilsvarende informasjon samlet inn av DN fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger. 2

3 Mange av anleggene er planlagt i områder der vi i dag besitter liten kunnskap om miljøverdiene. For en del av anleggene har vi angitt sannsynlige konsekvenser basert på god fagkunnskap, mens det for andre anlegg kun er gjengitt antatte konsekvenser basert på usikkert kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget for hvert anlegg er gjengitt i oversikten. Direktoratene vil understreke at ny kunnskap kan endre vurderingene for noen av anleggene der det ennå ikke er gjennomført konsekvensutredninger, både i retning av mer negativ konsekvens og i retning mindre negativ konsekvens. DN og RA har kommet fram til en felles vurdering av nivået på konsekvenser for de enkelte anleggene. Men direktoratene har ikke sett det som noe mål å komme fram til en enhetlig tilråding når det gjelder rangeringen av alle anleggene som har de største negative konsekvenser, kun de som nå er til behandling i MD/OED. Direktoratene har vurdert de primære konsekvensene av utbygging av vindkraftanlegg, og i noen grad de tilhørende adkomstveier og kraftlinjer der det har vært relevant. Vi har imidlertid ikke hatt mulighet til å vurdere alle de sekundære effekter, særlig tenker vi da på at veisystemet i anleggene vil gi lettere adgang til å ferdes i, dyrke opp og til å få gjennomgangstrafikk i tidligere urørte naturområder. De negative miljøkonsekvensene som nevnes kan i en del tilfeller reduseres ved justeringer i utbyggingen, så som flytting/uttak av noen vindmøller, valg av en annen kraftlinjetrase eller kabelføring etc. Her viser direktoratene til sine respektive høringsuttalelser. Kunnskapsgrunnlaget behov for undersøkelser og en trinnvis utbygging Vi har i dag svært begrensede kunnskaper om virkningene av vindkraftanlegg i norsk natur og kulturmiljøer. Overføringsverdien av utenlandske undersøkelser i helt andre natur- og landskapstyper er begrenset. DN og RA mener derfor det er svært viktig at man raskt får på plass kunnskap, og enhver konsesjon må derfor inneholde tydelige konsesjonskrav til relevante for- og etterundersøkelser. Videre må det forutsettes at de første vindkraftanleggene utpekes til nasjonale referanseområder, og underkastes grundigere forskning enn det konsesjonskravene normalt kan omfatte. Ut ifra "før var prinsippet" vil det også være naturlig at man foretar en stegvis utbygging, der man for hvert utbyggingstrinn vurderer om det er tilrådelig med en videre utvidelse. 3

4 Oppsummering av vurderingene Gruppering av vindkraftanleggene i 3 kategorier (uten rangering i hver gruppe): Kategori III Stadlandet Svært store Smøla II Disse lokalitetene ansees på negative konsekvenser Kvitfjell miljøfaglig grunnlag som Fræna uakseptable på grunn av Ytre vikna miljøkonsekvensene. Kategori II Straumøya * *Disse lokalitetene frarådes Betydelige negative Domen * grunnet antatt stort konsekvenser Bremanger* konfliktpotensiale og Smøla I mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Kategori I Skjøtningeberg Små negative Hundhammarfjellet Utbygging her forventes konsekvenser Hammerfest på grunnlag av eksisterende Hitra kunnskap å gi mindre Havøygavlen konflikt med miljøverdier Rangering av vindkraftanlegg som er til behandling i MD/OED. Direktoratenes rangering av vindkraftanleggene som er til behandling i MD/OED: RA sin vurdering DN sin vurdering Felles vurdering (kulturmiljø og (naturverdier og landskap) friluftsliv) Mest konflikt Stadlandet Smøla II Stadtlandet Kvitfjell Stadtlandet Smøla II Smøla II Kvitfjell Kvitfjell Hitra Smøla I Smøla I Minst konflikt Smøla I Hitra Hitra 4

5 Konklusjon DN og RA vil tilrå at man legger en grundigere og helhetlig planprosess til grunn for arbeidet med å bygge ut 3 TWh vindkraft i Norge, slik at uakseptable og unødige konflikter og ødeleggelser på miljø kan unngås. Direktoratene anbefaler at man tar i bruk: Oversiktsplanlegging: nasjonal konfliktkartlegging og fylkesdelplaner. Standard konsesjonskrav: krav til miljøfaglige for- og etterundersøkelser som kan styrke kunnskapen om de reelle konsekvenser av slike anlegg i norsk natur. Styrket beslutningsgrunnlag: de første anleggene må defineres som nasjonale referanseområder, der miljøfaglig forskning settes inn for å gi fremtidige beslutningstakere et bedre faglig kunnskapsgrunnlag. En trinn for trinn utbygging: dette gir muligheten til å lære og justere underveis, og er i tråd med "føre var" prinsippet. Miljødirektoratene må trekkes aktivt inn i utformingen av det videre arbeide med vindkraft. Herunder må de formelle rollene avklares bedre enn tilfellet har vært til nå. DN og RA vil på bakgrunn av faglige vurderinger videre tilrå at man holder områdene Stadlandet, Smøla II, Kvitfjell, Fræna og Ytre Vikna utenfor utbyggingsplanene, av hensyn til de svært store natur- og kulturverdiene som finnes på disse lokalitetene. Direktoratene mener det store antall utbyggingssøknader som nå er fremmet viser at det vil være mulig å oppfylle målsetningen om 3 TWh vindkraft uten inngrep i slike områdene av stor nasjonal og internasjonal verdi. Dette forutsetter en mer helhetlig planprosess enn det man har sett til nå. Med hilsen Ola Skauge Direktør DN Nils Marstein (sign.) Direktør RA Kopi: Riksantikvaren Vedlegg: 1. Faglig vurdering av miljøkonsekvenser av vindkraftanlegg (felles dokument fra DN og RA). 2. Kunnskapsgrunnlag for vindkraftverk naturverdier (notat fra NINA-NIKU). 5