Miljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning. Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning
|
|
- Thea Slettebakk
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljømessige perspektiver og helhetlig vannforvaltning Janne Sollie, DN-direktør Direktoratet for naturforvaltning
2 DNs oppdrag: Være Miljøverndepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen naturforvaltning. Hovedstrategier: - Sikre bred variasjon i norsk natur og landskap og opprettholde den naturlige produksjonsevnen. - Sikre at hensynet til en langsiktig disponering av naturressursene blir lagt til grunn ved areal- og vassdragsplanlegging og planer om naturinngrep. - Fremme muligheten til å bruke naturen til friluftsliv, opplæring og høsting. - Skaffe fram og formidle kunnskap som grunnlag for en aktiv og forebyggende naturforvaltning.
3 Oversikt: 1. Når er energi bærekraftig? 2. Når kan kraften kalles grønn? 3. Aktuelle problemstillinger: Opprustning/utvidelse Svingkraft / effektkjøring Småkraft / stor kraft. 4. Helhetlig vannforvaltning.
4 1. Når er energi bærekraftig? All energiproduksjon har miljøkonsekvenser Naturen er under kryssild fra både klimaendringer og klimatiltak Klimavennlig er ikke nødvendigvis miljøvennlig Bærekraftig energiproduksjon
5 All energiproduksjon har miljøkonsekvenser ENERGI Produksjon/distribusjon/bruk UTSLIPP AREALBRUK Lokale Globale (CO 2 ) og Regionale (NO X ) Økologiske effekter Natur Biomangfold Friluftsliv Landskap
6 Naturen og artene under kryssild Klimaendringer: Naturen og artene må tilpasse seg (nedbør, temperatur, snøsmelting, flom, tørke) Klimatiltak: Ny utbygging av vann- og vindkraft. Norge som svingkraftleverandør En helt ny energipolitikk? Energi 21: fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse.
7 Klimatiltak: ny kraftutbygging og nye inngrep
8 Reduksjon i inngrepsfrie naturområder i Norge
9 Politiske mål kan bli motstridende St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Regjeringen har gitt satsingen på en miljøvennlig energiforsyning et historisk løft. Et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk Norge har sluttet seg til det internasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen Nedbygging, bruk og bruksendring av arealer regnes som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge. hvis vi gjør det feil. Vi må forene utbyggingen av fornybar, utslippsfri energi med hensynet til biologisk mangfold og andre naturverdier. Det er nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig. Klimavennlig er ikke nødvendigvis miljøvennlig.
10 Viktige miljøhensyn for kraftbransjen St. prop. 1 ( ) og St.meld. nr. 26 ( ) Miljøvern er tilbake der det hører hjemme: Øverst på den politiske dagsorden. Regjeringen vil sørge for at miljøvernet beholder sin plass der, ved å gjøre Norge til et foregangsland i miljøvernpolitikken og et eksempel for andre land. 1. Biologisk mangfold 2. Friluftsliv 3. Landskap 4. Arealbruk 5. Helhetlig vannforvaltning I tillegg til at vi har nasjonale miljømål, er Norge forpliktet av diverse internasjonale avtaler og konvensjoner om bevaring av biologisk mangfold, landskapskonvensjonen, vanndirektivet etc.
11 Bærekraftige energiløsninger: Bidrar til mindre utslipp av klimagasser. Reduserer ikke muligheten for å opprettholde det biologiske mangfoldet (arter, leveområder, økosystemer). Medfører heller ikke bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Reduserer ikke menneskelig livskvalitet (friluftsliv, landskapsopplevelse etc.). Er fornybar kraft, uten å ødelegge andre ikke fornybare miljøverdier som arter, arealer og leveområder.
12 Forutsigbare miljøkrav på tvers av kraftproduksjonen DN har i flere år arbeidet systematisk for at miljøkravene skal være oppdaterte, forutsigbare og gjenkjennelige på tvers av alle former for kraftproduksjon. Vi har samarbeidet med NVE i forarbeidet til MD/OEDs Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg OEDs Retningslinjer for små vannkraftverk Felles tema (ift DNs ansvar): Landskap Biologisk mangfold Inngrepsfrie naturområder Friluftsliv
13 2. Når kan kraften kalles grønn?
14 Bør all ny vannkraft støttes og selges som grønn? Eksempel fra Tyskland: Renewable Energy Sources Act The fees paid for electricity generated in hydroelectric power plants if this has demonstrably brought about a good ecological status. - Kobling til høye miljøambisjoner som følger av Vanndirektivet. Ikke nok å ha fått konsesjon.
15 Hva kan markedsføres til forbrukerne som grønt? De nordiske forbrukerombudenes veiledning om bruk av etiske og miljørelaterte påstander i markedsføringen: En etisk eller miljømessig påstand vil typisk fremstå, som om det på området påstanden vedrører er tale om kvalitative fortrinn fremfor andre tilsvarende virksomheter, produkter eller tjenester. Produktet bør ligge blant den beste tredjedelen av tilsvarende produkter på markedet når det gjelder miljøpåvirkning. Hvis det er tale om forhold eller krav som er lovfestet, kan disse påstander/opplysninger ikke benyttes selvstendig i markedsføringen. Det kan for eksempel være tale om forbud mot å bruke visse stoffer i produktet. F. eks. vil det være villedende å angi, at en deodorantspray er CFC-fri, da dette er et krav til alle tilsvarende produkter.
16 Hva kan markedsføres til forbrukerne som grønt? DNs forslag: Konsesjon er ikke nok. Ingen eller svært lav konflikt med nasjonale miljømål må dokumenteres. Tilskudd til grønn energi bør være forbeholdt de miljømessig sett beste prosjektene det er disse som bør stimuleres økonomisk.
17 3. Aktuelle problemstillinger Opprustning/utvidelse Svingkraft / effektkjøring Småkraft / stor kraft Konsekvenser for biologisk mangfold. Hvordan velge de riktige prosjektene?
18 Småkraft kontra stor kraft Miljøkonflikt pr. GWh er avgjørende, ikke anleggets størrelse i seg selv. Vanndirektivet forutsetter god ressursutnyttelse, dvs. god samfunnsnytte i form av strøm sett i forhold til miljøvirkningene av inngrepet. Dette handler ikke om enten eller, men om både og. Vi må få fram de miljømessig sett beste prosjektene, enten de er store eller små.
19 Opprustning og utvidelse Noen prosjekter kan være en svært miljøvennelig måte å fremskaffe ny kraft, sammenliknet med nye store utbygginger eller summen av mange småkraftverk. De samme miljøkrav må stilles til inngrep i form av høyere reguleringshøyde eller nye inntak, som ved helt nye konsesjoner. DN ønsker forutsigbare miljøkrav på tvers, enten det er opprustning/utvidelse, ny utbygging eller vindkraft, gasskraft etc. Viktig: Miljøbelastning pr. GWh.
20 Konsekvenser av effektkjøring på biologisk mangfold Stranding av fisk, rogn og bunndyr (tørrlegging eller innestengning i pytter) Er et potensielt problem i alle regulerte vassdrag med kraftverksutløp på elvestrekning. Mest i elver med store grusører Innsjøer demper problemet Driftstilpasninger kan redusere problemet betydelig. Hvor bevisste er forvaltningen på dette?
21 Årsaker til raske vannstandsendringer Effektkjøring og svingkraft. Vedlikehold, utfall, feil, uhell. Flom Vanntemperatur og vannføring i Mandalselva ved Vanntemperatur og vannføring i Mandalselva ved Smeland 12. oktober til 12. november 1998 Smeland 12. oktober til 12. november okt 12.okt 14.okt 13.okt 15.okt 14.okt 16.okt 15.okt 17.okt 16.okt 18.okt 17.okt 19.okt 18.okt 20.okt 19.okt 21.okt 20.okt 23.okt 21.okt 24.okt 23.okt 25.okt 24.okt 26.okt 25.okt 27.okt 26.okt 28.okt 27.okt 29.okt 28.okt 30.okt 29.okt 31.okt 30.okt 01.nov 31.okt 02.nov 01.nov 03.nov 02.nov 04.nov 03.nov 05.nov 04.nov 06.nov 05.nov 07.nov 06.nov 08.nov 07.nov 09.nov 08.nov 10.nov 09.nov 11.nov 10.nov 12.nov 11.nov 12.nov Vanntemperatur ( Vanntemperatur ( o o c) c) Vannføring (m Vannføring (m 3 3 /sek) /sek) johh 03/00 johh 03/00 12.okt
22 Biomangfold før og etter effektkjøring N/m Zone 1: Dry during all peaking N/m Zone 1 Zone 2 Zone Zone 2: Dry at most peaking Zone 3: Always in water Zone 1 Zone 2 Zone 3
23 Hva vet vi om hva fisken tåler av raske vannstandsendringer?
24 Resultater med overføringsverdi Kunnskap om forskjeller mellom ulike nedtappingsforløp Unngå nedtapping på dagtid særlig om vinteren Unngå raskere nedtapping enn cm pr time Jevnlig effektkjøring bedre enn nå og da Fisk kan overleve på tilsynelatende tørrlagt elv i noen timer Stedegne undersøkelser nødvendig pga stor variasjon i fysiske forholdene Klarer vi å bruke forskningsresultatene I praktisk forvaltning?
25 Råd fra miljøforvaltningen - effektkjøring Tørrlegging av elvebredder pga regulering bør skje varsomt! Omsett oppdatert forskning til aktiv forvaltning Driftstabeller må tilpasses lokalt enkle målinger kan gi mye informasjon Rapportering av raske vannstandsendringer gjennom internkontrollsystem, følges opp ved miljøtilsyn Prioriter nasjonale laksevassdrag som er regulerte
26 Svingkraft og effektkjøring - konklusjoner Det er ikke gitt at fleksibilitet (effektkjøring, av/på av vannslipp) kan forenes med akseptable miljøkonsekvenser, miljøbasert vannføring og vanndirektivets krav. Her må det kunnskap og en planmessig tilnærming til. DN tror det ville være lurt med en sentral gjennomgang av aktuelle konsesjoner med tanke på: - hvor det kan være aktuelt med effektkjøring - hvor det kan være muligheter for å øke magasinkapasitet med akseptable miljøvirkninger. Effektkjøring fra anlegg med utløp rett i store vann eller fjord kan være uproblematisk. Effektkjøring fra anlegg med utløp til elvestrekninger med miljøverdier kan være svært problematisk. Avbøtende tiltak må vurderes: for eksempel regler for hvor raskt opp/ned kan kjøres, dammer nedenfor anlegget eller andre tiltak som demper svingningene i elva, etc.
27 4. Helhetlig vannforvaltning Vanndirektivet med felles europeisk standard for miljømål, overvåking og tiltak. Forholdet til dagens planverktøy. Forholdet til konsesjonssystemet, revisjoner og oppfølging av konsesjonsvilkår.
28 Ny mal for helhetlig norsk vannforvaltning Et av EUs viktigste miljødirektiver. Banebrytende for Norge. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (~naturtilstand) i vann. Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være: helhetlig fra fjord til fjell. samordnet på tvers av sektorer. systematisk. kunnskapsbasert. basert på medvirkning.
29 Systematisk miljøstyring av vannmiljø Karakterisering/klassifisering Miljøtilstand Overvåkning Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltaksprogram Miljøforbedrende tiltak
30 Miljømål basert på klassifisering Felles europeisk standard hindrer konkurransevridning Klasse Tilstand miljømål Svært god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Tiltak nødvendige for å nå miljømål Dårlig Svært dårlig
31 Vanndirektivet og regulerte vassdrag (1) Vassdrag med vesentlige fysiske inngrep (Sterkt modifiserte) til samfunnsnyttige formål får egne, tilpassede miljømål. Miljømålene vil omfatte: ( fiske-sammensetning 1. Biologiske (for eksempel 2. Hydromorfologiske (for eksempel vannføring) 3. Fysisk-kjemiske (for eksempel temperatur) 4. Best mulig tilnærming til naturlige vandrings- og spredningsforhold
32 Vanndirektivet og regulerte vassdrag (2) Miljømålet vil avhenge av: dagens økologi effekt av avbøtende tiltak hvilken vannforekomst det gjelder hvilke tiltak som ansees å være realistiske (ikke «vesentlig negativt for samfunnsnytten») DN og NVE utarbeider nå nettbasert veiledningsmateriell som skal samle alt dere trenger å vite om fastsettelse av tilpassede miljømål i regulerte vassdrag. Første offentlige versjon blir klart før 11. juni 2008 Nordisk samarbeid om å gjøre dette likt
33 Vanndirektiv og revisjon av konsesjoner: gjensidig påvirkning mellom prosessene Forskriften vil trolig føre til flere revisjonskrav Lokal tiltaksanalyse vil gi innspill til revisjonen og oppfølgingen av konsesjonsvilkår (og omvendt) Regional forvaltningsplan vil gi innspill til revisjonen og oppfølging av konsesjonsvilkår (og omvendt) Tidsutsettelse av miljømål som følge av revisjonstidspunktet Revisjon vil være ett av flere virkemiddel for å følge opp forvaltningsplanen NVE samarbeider med bl.a. DN for å få på plass en veileder for revisjoner. 33
34 Vanndirektivet og dagens planverktøy (Samla plan og Verneplan): Signaler: Det er varslet en omlegging av Samla plan, der tilsvarende vurderinger tas inn i forvaltningsplaner etter vanndirektivet (fra prosjektbasert til områdebasert). Soria-Moria har varslet mer vassdragsvern. Det vil være behov for en styrking av kunnskapen om verdiene i de verna vassdragene, som grunnlag for en mer målrettet forvaltning. Retningslinjer i forvaltningsplaner etter vanndirektivet vil supplere eller erstatte RPR for verna vassdrag. Disse temaene skal utredes videre. 34
35 Avslutning
36 Konklusjon (1) All kraftproduksjon har miljøkonsekvenser, men det er stort sprik i graden av miljøbelastning, også innenfor den gruppen som får konsesjon. Energi er ikke grønt eller miljøvennelig fordi det er fornybart og klimavennelig, hvis det gir belastninger på natur, biologisk mangfold, økosystemer, landskap eller friluftsverdier.
37 Konklusjon (2) Det er viktig å unngå overdrevne og ukritiske forventninger til nye energiløsninger hos beslutningstakere og bransjer (eks. vindkraft, småkraft, bioenergi). Det finnes ingen enkel løsning på miljøvennelig energiproduksjon. Med tilstrekkelig kunnskap og gode prosesser kan vi finne de løsningene og prosjektene som gir mest mulig fornybar og klimavennlig energi med minst mulig miljøkonflikt: de virkelig grønne prosjektene.
38 DN ønsker å bidra til (1) Mest mulig fornybar og klimavennelig energi med minst mulig miljøkonflikt. Vi vil bidra til å sikre at man prioriterer de fornybar-energi prosjektene som også virkelig er grønne og bærekraftige. At beslutninger om utbyggingsmønster og den enkelte utbygging eller utvidelse i størst mulig grad baseres på kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget om kraftproduksjonens virkninger må heves gjennom systematisk bruk av for- og etterundersøkelser samt forskning.
39 DN ønsker å bidra til (2) En helhetlig og forutsigbar forvaltning, der lista for miljøkrav og hva som er akseptabel miljøkonflikt pr produsert enhet ligger fast på tvers av energisektoren. Overordna føringer og planverktøy må til for å gi forutsigbarhet ift. tidlig flagging av miljøverdier, forutsigbarhet for søkere og forvaltning, fremme de beste utbyggingsmønsteret nasjonalt og regionalt, samt prioritere fram de totalt sett beste prosjektene.
40 Takk for oppmerksomheten.
Mer vannkraft og bedre miljø?
Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerVann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
DetaljerMiljømål for sterkt modifiserte vannforekomster
Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster Fagsamling om klassifisering og miljømål Oslo, 12. juni 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhald i presentasjonen Definisjon av SMVF SMVF eller naturlig? Forskjell
DetaljerNå er vi i gang. - status for gjennomføring av Vannforskriften
Nå er vi i gang - status for gjennomføring av Vannforskriften Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder Vanndirektiv/Vannforskrift Direktoratet for naturforvaltning Oversikt 1. Tilbakeblikk på gjennomføringen
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerNVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene
NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt
DetaljerOppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010
Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Sentralt for norsk vannmiljø De viktigste belastningene Vannforskriften og ny naturmangfoldslov
DetaljerKlimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?
Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende
DetaljerKonsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep
Konsesjonsbehandling av småkraftverk Dagens situasjon og framtidsutsikter Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Innhold Energipolitiske føringer i vannkraftsaker Dagens
DetaljerVannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010
Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger
DetaljerModernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE
Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerRetningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår
Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Vassdragsseminaret 2010 Carsten S. Jensen Hensikt Støtte for aktørene i revisjonsprosessen (kravstillere, konsesjonær og NVE) Bidra til klare, relevante
DetaljerNVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE
NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak
DetaljerMiljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010
Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko
DetaljerVannforskriften. Helge Huru, MIVA
Vannforskriften Helge Huru, MIVA. 15.03.2012 Forskrift for rammer for vannforvaltning Gjennomfører EUs rammedirektiv for vann i norsk rett Skal sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av
DetaljerGir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014
Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim 28.-29. oktober 2014 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og medlem av nasjonal referansegruppe
Detaljerbærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
DetaljerVanndirektivet hjemme og ute
Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerPå vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
DetaljerMiljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
DetaljerNorsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey
Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Naturgitte forhold i Norge 4000 elver drenerer til havet 240 000 små og store innsjøer Høye fossefall og dype
DetaljerENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?
Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk
DetaljerFylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
DetaljerEt løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
DetaljerVannforskriften og overordnet vann og energiplanlegging. Samlet plan, Regionale planer for småkraft, Verneplan for vassdrag..
Vannforskriften og overordnet vann og energiplanlegging Samlet plan, Regionale planer for småkraft, Verneplan for vassdrag.. Planer og styringsverktøy med relevans for vannforvaltningen Forvaltningsplaner
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerRegional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
Detaljerev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE
R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,
Detaljerforum for natur og friluftsliv
NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Elverum 10.08.13 Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Tolga kraftverk i Tolga og Os kommuner, fylke Viser til høringsbrev, datert 04.04.13, angående
DetaljerKraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter
Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt
DetaljerNVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat
NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet
DetaljerØkologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
DetaljerModernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE
Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren
DetaljerVannforvaltning og miljøutfordringer
Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,
DetaljerPå vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
DetaljerSiste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp. Vassdragsseminaret, Trondheim
Siste nytt om veiledere og holdepunkter for å lande forvaltningsplanene, med fokus påp SMVF Vassdragsseminaret, Trondheim 19.11.08 Jo H. Halleraker, DN Disposisjon Kort repetisjon Karakterisering kandidater
DetaljerHelhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:
DetaljerArealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006
Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk
DetaljerMiljømål for vatn med fysisk påverknad
Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007
DetaljerVannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?
Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader
DetaljerEnergi- og vassdragsmyndighetenes miljøansvar. Vassdragsseminaret Trondheim 2010 Statssekretær Sigrid Hjørnegård Olje- og energidepartementet
Energi- og vassdragsmyndighetenes miljøansvar Vassdragsseminaret Trondheim 2010 Statssekretær Sigrid Hjørnegård Juridiske og politiske rammer Soria Moria II Fornybardirektivet El-sertifikater Konsesjonslovene
DetaljerOppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning
Oppsummering Samordning for godt vannmiljø - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning Innføring i Vanndirektivet Trondheim 25. september 2007 Introduksjon (Anders Iversen) Globalt perspektiv: vann
DetaljerBruk av data i vannforvaltningen. Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø
Bruk av data i vannforvaltningen Hege Sangolt, Samling om kartlegging og bruk av biomangfolddata, 12. 14. juni 2012 på Saltstraumen hotell, Bodø Arbeidet med forvaltningsplanene Gjennomføring av tiltak:
DetaljerNatur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft
Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft NVE Energidagene Fornebu, 19.oktober 2018 Innledning v/maren Esmark Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914
DetaljerFornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE
Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerFysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden
Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden Line Fjellvær Seksjonsleder, Vannseksjonen Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Snakkepunkter Hvordan SMVF er aktuelt i den kommende planfasen?
DetaljerKonsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk
Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk
DetaljerSammen for godt vannmiljø
Sammen for godt vannmiljø -status utfordringer i den nye vannforvaltningen Janne Sollie, DN-direktør Vann en grunnleggende ressurs sikre helhetlig beskyttelse bærekraftig bruk av vannforekomstene Sikkert
DetaljerEUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring
EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring Foto: Paal Staven Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen
DetaljerMiljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen
Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag
Detaljerintern evaluering i direktoratene
Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon 150917 Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,
DetaljerSkal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret?
Skal vi ofre våre siste urørte vassdrag på klimaalteret? Jan Olav Nybo Klimautfordringer Global temperaturøkning på 1 o C siste 100 år Mesteparten av økningen menneskeskapt Regjeringas mål: begrense økningen
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerRisiko miljøtilstand 2021?
Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.
DetaljerVannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerUnntak fra miljømål. Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning
Unntak fra miljømål Anders Iversen Seniorrådgiver, prosjektleder helhetlig vannforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Bakgrunnsdokumenter Regelverk: Vannforskriften 9-12. Vanndirektivet, art. 4.4
DetaljerVANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerTilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby
Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker Rune Flatby Disposisjon Litt om konsesjonsbehandling Viktige hensyn i konsesjonsbehandlingen Status konsesjonssaker fornybar energi Beslutningsgrunnlag
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerVindkraft nasjonale interesser regionale planer
Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen
DetaljerInnspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til å beskytte vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker Mange påvirkere Vannforvaltningsplanene vedtatt av Kongen i statsråd i juni
DetaljerFornybar energi og ivaretakelse av allmennheten, fisk og naturmangfold. Øyvind Fjeldseth Norges Jeger- og Fiskerforbund
Fornybar energi og ivaretakelse av allmennheten, fisk og naturmangfold Øyvind Fjeldseth Norges Jeger- og Fiskerforbund Sportsfiske i Norge 54% av den voksne befolkningen fisker en eller flere ganger pr
DetaljerVanndirektivarbeidet og norsk vannforvaltning. Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning
Vanndirektivarbeidet og norsk vannforvaltning Jon Lasse Bratli, Miljøverndepartementet Anders Iversen, Direktoratet for naturforvaltning Rammedirektivet gir oss en enestående anledning til å få: En samordnet
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerUttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland
Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
DetaljerJon Lasse Bratli. Jo Halvard Halleraker & Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand
Fra karakterisering, klassifisering, tiltak og overvåking til god miljøtilstand Jo Halvard Halleraker & Direktoratet for naturforvaltning (DN) Jon Lasse Bratli Statens forurensingstilsyn (SFT) Fagseminar
DetaljerMILJØFAGLIG VURDERING AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG I NORGE
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2001/3894- NATB/IN/API 30.05.2001 Arkivkode: 361.6/2 MILJØFAGLIG VURDERING AV PLANLAGTE VINDKRAFTANLEGG
DetaljerNy fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE
Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021
DetaljerForvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre
Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK
HØRING: REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK UTBYGGING AV SMÅ VANNKRAFTVERK Nordland er en stor eksportør av elektrisk kraft og er et av de fremste kraftfylkene i Norge. Det skal vi fortsatt være - Nordland
DetaljerHelhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer
Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer Arnodd Håpnes, Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) i samarbeid med FRIFO og SABIMA Trusler og muligheter Negativ forandring av vannets
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerVannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
DetaljerProsjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010
Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte
DetaljerVanndirektivet og habitatrestaurering
Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares
DetaljerHåndbok forslag til innhold
Intro WP5 Håndbok forslag til innhold Kartlegging av brukerinteresser Karakterisering av vassdrag Bruk av indikatorer For fysiske og økologiske forhold For brukerinteresser Verdivurderinger Monetære Ikke-monetære
DetaljerVannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Vannforskriften Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann FNF-samling Anders Iversen 3. september 2010. Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Paal Staven Alle er opptatt av vann: Drikkevann Fiske og friluftsliv
DetaljerNorsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
DetaljerHøringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige
DetaljerOm vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker
Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker Audun Garberg, politisk rådgiver i Miljøverndepartementet Vassdragsseminar, Trondheim, 15. november 2010 Foto: Jon Lasse Bratli Norsk
DetaljerStatus for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon
Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold
DetaljerFornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet
Fornyet satsing på vannforvaltning vanndirektivet er hovedredskapet Jon Lasse Bratli, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet 1 Miljøverndepartementet, Sted, tid og avsender Foto: Bård Løken St. prop.
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerVannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
DetaljerHøringsuttalelse til utkast til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Troms
Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Vår dato: 27.12.2014 Vår ref.: 200701120-45 Arkiv: 322 Deres dato: 01.07.2014 Deres ref.: 14/4180-3 Saksbehandler: Inger Staubo Høringsuttalelse til utkast
Detaljer