KAPLA endringer reguleringsplan

Transkript

1 KAPLA endringer reguleringsplan Notat type: Til begrenset høring Notat nr: 2 Prosjektnavn: Tvedestrand vgs Prosjektnr: Notat dato: Sted: Oslo Fra: Arealplan Firma: Att: Init: Bakgrunn Sendt til: Tvedestrand k. Andreas G. Stensland AGS X Notatet sammenstiller hvilke endringer som har blitt innarbeidet i planforslaget som består av reguleringsplankart, bestemmelser og planbeskrivelse før dette fremmes til begrenset høring den 10. april Det redegjør videre for begrunnelsene for dette og hvilke konsekvenser endringene har og eventuelt nye avbøtende tiltak som har blitt innarbeidet eller foreslås. #1 Utomhusplan presiseringer... 2 #2 Teknisk plan presiseringer... 2 #3 o_bop presiseringer... 2 #4 Utnyttingsgrad tilpasning til konkurransevinner KAPLA... 2 #5 Høyspentanlegg tilpasninger som sikrer anleggsgjennomføring... 3 #6 Friområde GF3 nærmiljøtiltak, badeplasser... 4 #7 Krav til igangsettingstillatelse... 4 #8 Krav til brukstillatelse... 4 #9 Krav til uteoppholdsareal... 5 #10 Fjerning av matjord fra deponi nr #11 Forholdet til vannressursloven #12 Endringer for gang og sykkelveger o_sgs... 6 #13 Sykkelparkering i kollektivanlegg o_ska fjernes... 7 #14 Marksikringsplan... 7 #15 Områdestabilitet... 8 #16 Endringer plankart... 8 Kopi til: E-post: Andreas.Gimming.Stensland@tved estrand.kommune.no WPS Nils Olav Berge NOB X Nils.Olav.Berge@wspgroup.no LINK arkitektur Hege Øyen Eshaghi HØE X hoe@linkarkitektur.no Snøhetta Øyvind B. Larsen ØBL X oyvind@snohetta.com HR Prosjekt Silja Selven Moe SSM X ssm@hrprosjekt.no HR Prosjekt Bjørn Kummeneje BK X bjk@hrprosjekt.no HR Prosjekt AS Org nr Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo. Web: hrprosjekt.no Phone: hr@hrprosjekt.no

2 Endringer #1 Utomhusplan presiseringer I pkt tilføyes «o_sgs9». Gang og sykkelveien er en viktig del av skolens uteareal og omgivelser. Gang og sykkelveien skal også bli utredet og dokumenter som del av utomhusplanen. #2 Teknisk plan presiseringer I pkt om krav til innhold i teknisk plan tilføyes «veinorm for Tvedestrand kommune». Endringen presiserer at det er kommunens veinorm som skal følges. kjente fordi det ikke var presisert hvor vidt en annen veinorm skulle ligge til grunn (for eksempel Statens vegvesens handbøker). #3 o_bop presiseringer Det har i pkt. 3.1 blitt tilføyd «samt parkering, nødvendig infrastruktur og tekniske anlegg» i bestemmelsen. Dette er i samsvar med funksjons og romprogram samt mulighetsstudie og forslag fra arkitektkonkurranse. Det er ingen reell endring. Tilføyelsen tas med for å unngå tvil om dette. #4 Utnyttingsgrad tilpasning til konkurransevinner KAPLA Maksimal utnyttingsgrad i pkt for skole og flerbrukshall slås sammen og avrundes oppover til nærmeste 500 m 2 til m 2. Laveste kote som idrettsbanen kan plasseres på, senket til kote +44. Som en følge av endringen, tilføyes «og idrettsanlegg» i pkt om næringsareal. En samlet utnyttingsgrad gjør det lettere å endre byggene og hvordan de fungerer sammen. I planforslaget som lå ute ved offentlig ettersyn, hadde de to utnyttingsgradene til hensikt å tydeliggjøre de to ulike funksjonene som del av utbygging. Hensikten med å senke idrettsbanen henger sammen med at banen i KAPLA har blitt både flyttet og dreiet sammenlignet med løsningen som ble vist i mulighetsstudien. Et viktig hensyn i denne side 2 av 10

3 endringen, har vært å redusere omfanget på terrengendringene (mengden skjæring/fylling og massebalanse internt i planområdet). Hensikten med de to utnyttingsgradene var å holde utnyttingen for disse to funksjonene atskilt. Det har nå blitt valgt et konkret prosjekt med bakgrunn i en konkurranse hvor flere ulike løsninger har blitt vurdert konkret. Løsningen KAPLA viser også en gangforbindelse mellom idrettshall og idrettsbanen. I mulighetsstudien som lå til grunn ved offentlig ettersyn, lå denne forbindelsen mellom skolen og idrettshallen. Dette gjør valgt løsning som bygges klar og mer entydig enn uten en slik konkurranse. Endringen vil derfor ikke få noen avgjørende konsekvens. Senkningen av idrettsbanen bidrar til en bedre tilpasning til terreng med mindre terrenginngrep og bedre massebalanse. Virkningene har blitt vurdert gjennom arkitektkonkurransen.. #5 Høyspentanlegg tilpasninger som sikrer anleggsgjennomføring Faresonen regulert i pkt. 8.1 rundt kraftlinjen har blitt utvidet til å omfatte linjen også innenfor gnr 4 bnr 1 frem til nærmeste mastepunkt, samt deler av o_sgs9 siden kabel under bakken skal føres gjennom formålet. Bestemmelsen om nedgraving av høyspentkabel har blitt flyttet til felles bestemmelser pkt og presisert for å unngå tvil om hvor den skal graves ned. Det presiseres også at eksakt tilkoblingspunkt og trasé skal avklares med netteier og dokumenteres i teknisk plan. Midlertidig trasé skal også dokumenteres i teknisk plan. Endringen i plankartet klargjør hvor man starter og slutter med nedgravd kraftlinje. Bestemmelsen presiserer også hvilken trasé som skal benyttes. I konsekvensutredningen ble det forkastet å legge Høyspentkabelen permanent i Mjåvann. Det ble derfor lagt til grunn at denne skal graves ned. I anleggsperioden har entreprenør likevel behov for en midlertidig løsning, slik at luftstrekket kan fjernes helt fra tomten. Denne avklares i teknisk plan. Det stilles rekkefølgekrav om at kabelen skal graves ned før det gis brukstillatelse. Det har blitt vurdert å stille rekkefølgekrav for midlertidig flytting av høyspentlinje i anleggsperioden, men dette vurderes som overflødig fordi netteier kommer til å stille krav til at forsyningen gjennom linjen opprettholdes i anleggsperioden. Bestemmelsen klargjør hvilken trasé som skal benyttes, selv om den ikke kartfestes for eksempel med en infrastruktursone. Konkret legges kabelen permanent i det området som skal bearbeides og ikke langs eller i Mjåvann. Det kan være vanskelig å tilbakeføre kabeltraséen i friområdene til naturlig vegetasjon med mindre det gjøres konkrete avbøtende tiltak som revegetering, som innebærer at vegetasjonen fjernes og tilbakeføres lagvis. Kravet til innhold i utomhusplan i pkt inneholder et dokumentasjonskrav knyttet til revegering. Denne virkningen skal derfor dokumenteres løst før det kan gis rammetillatelse jfr. rekkefølgekrav i pkt. 9.1 bokstav a). I arbeidet med konsekvensutredningen, ble høyspentlinjen i Mjåvann forkastet på grunn av konflikt med friluftsformålet som Mjåvann reguleres til. En kabel vil også medføre skilting og forbud mot det side 3 av 10

4 som evt. måtte være av fiske over kabelen. De samme konsekvensene kan inntreffe i en avgrenset periode hvor kabelen legges midlertidig i Mjåvann. Teknisk plan skal i så fall beskrive en løsning.. #6 Friområde GF3 nærmiljøtiltak, badeplasser Følgende bestemmelse tilføyes i pkt : «Det tillates en universelt utformet adkomst, trapper og oppholdsarealer fra skolen til en brygge i vannet innenfor bestemmelsesområde #1 i o_gf3». Punktet «Baner til sandvolley, sand handball, skateanlegg eller andre mindre lek og idrettsanlegg.» tas ut fra o_gf3 som følge av at formålsgrensen for BOP flyttes nærmere Mjåvann. Disse tiltakene har i situasjonsplanen for KAPLA blitt løst innenfor BOP. Konkurransevinneren KAPLA inneholder en slik konkret løsning. Hensikten med tilføyelsen er at denne løsningen tillates innenfor friområdet, uten at dette reguleres med et eget arealbruksformål. Det vil etableres konkrete fysiske tiltak helt ned til vannkanten. Dette kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold i randsonen rundt vannet. Det innarbeides en konkret bestemmelse som også fanger opp forholdet til biologisk mangfold og vannressursloven, se forslagsstillers kommentar til merknader fra Fylkesmannen og NVE. #7 Krav til igangsettingstillatelse I pkt. 9.2 bokstav d (tidligere c) tilføyes «Gjelder o_skv pkt. 4.1, ikke o_bop». Hensikten med rekkefølgekravet var å kreve landskapsplanen krevd i pkt. 4.1 ferdigstilt før ny tilkoblingsvei i formålet o_skv blir etablert. Presiseringene skal hindre misforståelser og unødvendig saksbehandling av disse. Framdrift og bygging av ny skole og idrettsanlegg blir eksplisitt juridisk uavhengig av fremdriften for bygging av tilkoblingsveien. #8 Krav til brukstillatelse Bestemmelsene pkt. 9.3 bokstav k (tidligere j) om løsmassedeponier presiseres til «Uteoppholdsarealer samt løsmassedeponi nr. 1 3 skal være tilsådd eller revegetert innen neste vekstsesong, eller innen angitt frist». Bokstav k) om Ras og fallsikringstiltak som skal være gjennomført, presiseres til «innenfor o_bop, o_sgs9, o_gf1 5». I tillegg presiseres det hvilke løsmasser som kan transporteres til deponiene «Bestemmelsesområdene #deponi nr. 1 3, kan benyttes til deponering av løsmasser fra o_bop, o_gf1 3 og o_sgs9» i pkt side 4 av 10

5 Unngå tvil om hvilke deponier som reguleres, samt innenfor hvilke formål ras og fallsikringstiltak skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelser. Presiseringen i pkt. 8.5 regulerer at løsmasser skal komme fra skoletiltaket, til forskjell fra oppgradert Fv. 410 / tilkoblingsvei eller utenfor planområdet. Uteoppholdsarealer tas med i kravet om tilsåing eller revetering for å sikre at disse arealene også skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse. Presiseringene tydeliggjør hva rekkefølgekravene gjelder og hindrer tilføring av løsmasser fra andre nærliggende tiltak og anleggsområder. #9 Krav til uteoppholdsareal Følgende bestemmelse erstatter pkt krav til uteoppholdsareal: «Skolens uteareal defineres som tilgjengelig bruksareal innenfor tomtegrensen når bygninger, parkeringsplasser og kjøreareal har blitt trukket fra. I arealet inngår de bruksarealene som elevene har til rådighet gjennom hele skoledagen, inkludert beplantning, bevart natur og lignende. Areal brattere enn 1:3 kan ikke brukes til uteoppholdsareal med mindre de har en funksjon som tilsier det, for eksempel akebakke,opphold eller lignende. Det skal være sol på minst halve arealet klokken 15 vårjevndøgn. Det skal dokumenteres minst m 2 uteoppholdsareal. Det skal settes av arealer til fysisk og sosial aktivitet, rekreasjon og opphold for alle brukergrupper av skolen og idrettsanlegget. Tilkomst til uteoppholdsareal for elever skal være universelt utformet». Bestemmelsen har blitt utformet med bakgrunn i vinnerprosjektet samt helsedirektoratets veileder for uteoppholdsarealer i skoleanlegg. Bestemmelsen imøtekommer merknad fra fylkesmannen. Endringen gir en mer konkret bestemmelse. Det kan innarbeides konkret henvisning til temakart for uteareal datert 28. mars Det vil sikre en juridisk forankring av vinnerprosjektet knyttet til utearealene. #10 Fjerning av matjord fra deponi nr. 3 Følgende har blitt tilføyd i siste ledd av pkt. 8.5: «For området #deponi nr. 3 skal matjordlaget på arealer med markslag fulldyrka jord i Gårdskart (NIBIO) fjernes før deponering av løsmasser og enten legges tilbake på samme arealet etter anleggsfasen eller det skal legges på andre eksisterende jordbruksarealer i omkringliggende område.» side 5 av 10

6 Tilføyelsen har blitt tatt inn etter råd fra landbruksrådgiver Hans Magnus Sætra i Tvedestrand og Vegårshei til Andreas G. Stensland i epost den 9. mars Sætra viser til at ikke alt er avklart med grunneier av gnr 32 bnr 3 og foreslår dette tillegget til i bestemmelsene for å imøtekomme Fylkesmannens krav om plan for ivaretakelse av verdifull matjord. Bestemmelsen knyttes til arealer som er fulldyrka jord i AR5. Arealene med eksisterende innmarksbeite vurderes ikke som like verdifulle og Sætra ser ikke at jordvernhensynet kan veie tungt for denne arealtypen. Dette har han vurdert opp mot andre viktige samfunnshensyn (ny og forbedret vei). Matjord som forutsettes fjernet som følge av reguleringsplanen, gis en bedre sikring slik at denne legges tilbake der den ble tatt fra eller flyttet til andre jordbruksarealer i omkringliggende område. #11 Forholdet til vannressursloven 11 Det har blitt tatt inn to tilføyelser i pkt og som regulerer vegetasjonsbeltet langs Mjåvann hjemlet i vannressursloven 11. I pkt har det blitt tilføyd: «Langs Mjåvann skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». I pkt har det blitt tilføyd: «Det skal tas hensyn til at kantsonen er levested for planter og dyr». Fylkesmannen pekte i sin merknad på muligheten til å hjemle bestemmelsen i vannressursloven 11 som del av reguleringsplan. Dette gjør at det ikke kreves konsesjon for tiltak langs Mjåvann jfr. vannressursloven 20. Samtidig regulerer bestemmelsene ulike hensyn i de to ulike friområdene, hvor det tillates flere større tiltak i o_gf3 enn i øvrige friområder. Ved å ta inn de to ulike sidene av lovregelen i bestemmelsene, kan hensynene innenfor o_gf3 veies mot hverandre. Biologisk mangfold langs Mjåvann gis et bedre vern samtidig uten at det hindrer planlagt utbygging. #12 Endringer for gang og sykkelveger o_sgs Bestemmelsen pkt. 4.2 og endres i samsvar med endret plankart og plassering av nødadkomst har blitt fastsatt. o_sgs2 tas ut da denne fjernes fra plankartet. Av samme grunn fjernes bestemmelsen om trafikksikker kryssing av Fv. 410 for samme gang og sykkelvei. o_sgs3 tas ut som eget formål. I kreves det en turvei gjennom o_gf3 hvor breddekravet reduseres fra minst 3,0 til 2,5 m. Det kreves belysning, mens det ikke stilles krav til universell utforming eller nødadkomst (dette kravet gjaldt tidligere minst en av forbindelsene). Breddekravet for o_sgs9 beholdes på minst 3,0 m og det stilles krav til både universell utforming og samt som nødadkomst for utrykningskjøretøy til tomten. side 6 av 10

7 Den nye bestemmelsen i pkt som erstatter o_gsg3 lyder: «Det skal etableres 2,5 m brei turvegforbindelse med grusdekke og belysning innenfor o_gf3 fra Mjåvannskleiva til bestemmelsesområde #1 som også knyttes til interne gangvegforbindelser i o_bop samt tiltak innenfor o_gf3». Et nytt rekkefølgekrav i pkt. 9.3 «Turvegforbindelse innenfor o_gf3 skal være ferdigstilt» skal sikre at turveien ferdigstilles før det kan gis brukstillatelse. Bestemmelsene tilpasses konkurransevinneren som legges til grunn for planforslaget. Turveien gjennom o_gf3 tilpasses bedre at den skal krysse sumpskogen (hensynssone H560), samt at eksakt trasé ikke er kjent formålet tas derfor ut og denne kreves gjennom en egen bestemmelse. Turveien er en viktig del av det offentlige turvegsystemet forbi og i tilknytning til skoleanlegget. Ved ikke å regulere arealbruken, kan senere dispensasjoner i rammesøknad til eksakt trasé dessuten unngås. o_sgs2 tas helt ut av plankartet da kommunen og vegvesenet ønsker gangforbindelse via boligområdet Mjåvannfeltet. Mindre terrenginngrep i nordøstre del av planområdet. En entydig sikker gangforbindelse til sentrum da den noe usikre forbindelsen o_sgs2 til Fv. 410 ikke videreføres. Styrket hensyn til naturmiljø i hensynssone H560 da turveien i o_gf3 løses i utomhusplan. #13 Sykkelparkering i kollektivanlegg o_ska fjernes Følgende bestemmelse i pkt. 4.3 strykes: «Det skal etableres 20 sykkelparkeringsplasser under tak innenfor formålet (PBL 12 7 nr.1)». Det er avklart med Harald Tobiassen (SVV) og Gunnar Lindaas (fylkeskommunen). Her er det lite plass. Vegvesenet vil etablere sykkelparkering som del av andre prosesser, blant annet i en egen bypakke for Tvedestrand. Skolen vil også få et godt tilbud om sykkelparkering like i nærheten, selv om det ikke etableres ved kollektivanlegget.. #14 Marksikringsplan Pkt «Disse skal sikres med marksikringsgjerde eller annen egnet sikring gjennom hele anleggsfasen.» strykes og det tas inn følgende rekkefølgekrav «Godkjent marksikringsplan som viser hvilken vegetasjon og landskapselementer som i henhold til utomhusplan skal beskyttes gjennom hele anleggsfasen.» før det kan gis igangsettingstillatelse jfr. pkt Feil plassering av bestemmelse. klarere regulering av landskapshensyn. side 7 av 10

8 . #15 Områdestabilitet Bestemmelsen «Områdestabilitet skal være analysert og vurdert» i pkt. 9.2 har blitt tatt ut. Sweco ved senior geotekniker Per Stenhamar har vurdert områdestabiliteten. Vurdering har blitt tatt inn i planbeskrivelsens virkningskapittel. endrete konsekvenser det var vurderingen som ikke var gjennomført ved offentlig ettersyn. #16 Endringer plankart Plankartet har blitt endret i samsvar med konkurransevinneren KAPLA, se vedlegg. Veglinjen har også blitt justert ved kollektivterminalen. Konkret har veglinjen blitt flyttet noe østover, men den samlede arealbruken er omtrent den samme. Skole, idrettshaller og idrettsbaner trekkes i vinnerprosjektet nærmere Mjåvann. Formålsgrensene har tatt utgangspunkt i fasade for bygget med tillegg av 1 m sikkerhetsmargin for de deler av byggeformålet som kommer nærmest Mjåvann (klatrevegg og universelt utformet rampe). Mellom den delen av skolebygg og idrettsbane som ligger nærmest Mjåvann, har formålsgrensen blitt trukket direkte. Utomhusplanen vil vise hva som blir endelig avgrensning av uteoppholdsareal. LARK har sammen med entreprenør kommet til at det ikke lar seg gjøre å basere seg på en vertikal mur ved idrettsanleggene. Fyllingen mellom kastebanen / idrettsbanen og Mjåvann fra konkurranseforslaget videreføres derfor. Konkret har det blitt tegnet en fyllingsfot med stigningsforhold 1:1 i stedet for 1:1,5 som er mer vanlig. Formålsgrensen tar hensyn til dette ved hensynssonen H560 Naturmiljø (sumpskogen). Friluftsformålet langs Mjåvann blir smalere. Samtidig blir terrenginngrepene øst for skoleprosjektet også betydelig mindre. Det vises til vurderinger foretatt i bedømmelsen av konkurransen. Avstanden mellom fotavtrykket for kastebanen og hensynssonen H560 Naturmiljø er nå 5 6 m, mens avstanden fra fotavtrykket på idrettsbanen til Mjåvann er 19 m. Da har det blitt vist fire løpebaner. Med seks (6) løpebaner, vil banen bli utvidet med til sammen 5m, og den må flyttes tilsvarende østover innenfor formålet. Fyllingen mellom idrettsbanene og Mjåvann kan utfordre kravet om at sumpskogen ikke skal skades. Dette må utredes og dokumenteres nærmere i rammesøknad. side 8 av 10

9 Figur 1. Figuren viser endringer i byggeformål etter offentlig ettersyn. Kollektivterminal flyttes og tilpasses. GF1 blir derfor noe redusert. GF3 har blitt utvidet sørover, mens bredden har blitt redusert, se figur 2. GF3 har blitt utvidet inn i BOP ved kastebanen for å verne terrengformasjon mot Mjåvannsfeltet bedre. Ny gang og sykkelvei SGS9 har blitt beholdt. Ut over dette har det blitt gjennomført mindre endringer i BOP. side 9 av 10

10 Figur 2. Prinsippfigur plankart med avstand fra BOP og fotavtrykk til friområder og Mjåvann. Mer kunnskap om massebalanse og plassering av idrettsbanene, kan åpne for justeringer av plasseringen innenfor byggeformålet. Idrettsbanen vil lett kunne forskyves noe nordover innenfor byggeformålet, nærmere plasseringen i mulighetsstudiet. Byggeformålet har derfor ikke blitt justert tilsvarende på østsiden av baneanlegget. HR Prosjekt AS Bård M. Fauske Fagleder arealplan side 10 av 10