ÅRSBERETNING 2016 VEDTATT

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2016 VEDTATT

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune Hovedmålsettinger Organisering Administrativ organisering Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i Befolkningsutvikling i MNS Regnskapet Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Investeringsregnskap-økonomi Økonomisk status Personal Utfordringer 2017 og årene framover Årsmelding fra virksomhetene Administrasjon Interne tjenester. IT og kvalitet Skatteoppkreveren Lønn og regnskap Barnevern Kommuneoverlege NAV Utvikling Miljø og landbruk Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B Investeringer 2A Investeringer 2B Fordeling av kostnader mellom medlemskommunene i samkommunen

3 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Samkommunemodellen er fra vedtatt som permanent organisasjonsmodell for de interkommunale tjenestene for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Endring i kommuneloven betyr at samkommunen må legges ned senest Behovet for interkommunale tjenester og hvordan disse eventuelt skal organiseres må være på plass i god tid før Det er viktig for MNS sine ansatte og MNS sine ansvarsområder at det avklares så raskt som mulig om og eventuelt hvordan samarbeidet skal videreføres. Dette arbeidet skal starte i Samkommunestyret behandlet i sak 40/15 handlingsprogrammet for og budsjettet for Handlingsprogrammet angir målsetningene for Dette dokumentet beskriver måloppnåelse for MNS og virksomhetene i MNS. Årsrapporten består av 3 deler: I første del presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens politiske og administrative ledelse, samt regnskapet for samkommunen. I del 2 presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens virksomheter. Denne delen er basert på årsmeldinger fra tjenestestedslederne. Del 3 presenterer regnskapsoversikter var et stabilt driftsår for MNS. Kommunereformen har hatt stor betydning for MNS som utviklingsorganisasjon. MNS har hatt fokus på å utvikle gode tjenester for deltakerkommunen og innbyggerne i Midtre Namdal fram til MNS har hatt oppgaver med kunnskapsinnhenting for ulike kommunesammenslåingsalternativer også i I tillegg har MNS bistått med utarbeidelsen av intensjonsavtalene mellom først 6 kommuner, så 3 kommuner. Også 2016 har vært utfordrende for barnevernet, men hovedinntrykket er allikevel at MNS er i ferd med å utvikle både kvalitet og kapasitet i barnevernet. Flere parametere viser nå god utvikling (f.eks. antallet fristbrudd, andelen barn med tiltaksplaner), bemanningen stabiliserer seg og sykefraværet har gått ned. En milepæl er at kontorsituasjonen har fått en god om enn midlertidig løsning. Revisjon av sosialpolitisk plan var en viktig sak for Nav i Arbeidet med utviklinga av legevaktsamarbeidet går videre med mål om at ikke bare kommunene i MNS, men alle Namdalskommunene skal være rustet til å møte akuttforskriften når den innfases fra Kommunene i MNS har siden 2011 hatt felles interkommunal sosialpolitisk plan som den første region i landet. PPT arbeider fortsatt med systemrettet arbeid for å få til en gradvis endring fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. MNS har også vedtatt revidert utviklingsplan i Planen har gitt gode utviklingsmål, men arbeidet med planen har også bidratt til å utvikle samarbeidsstrukturene i regionen. MNS Miljø og landbruk tok raskt fatt i utfordringene knyttet til omstillingen for kyllingprodusentene med å igangsette et eget prosjekt der også Grong og Høylandet var med. Samkommunen hadde som helhet på tjenesteområdene (eks. finansposter) et mindreforbruk på 2,4 mill kroner i Både Nav og Miljø og regnskap bidro sterkt til dette mindreforbruket. For Miljø og landbruk skyldes til stor del sykepengerefusjoner og ubrukte lønnsmidler, for NAV er det mindreforbruk i tiltaksbudsjettene. Barnevernet hadde et merforbruk på 3,6 mill. kroner i tiltaksbudsjettet og til utgifter til fylkesnemnd og tingrett for Namsos kommune. Denne overskridelsen ble varslet i tertialrapportene. 2

4 2 Midtre Namdal Samkommune 2.1 Hovedmålsettinger Hovedmålsettingene for samkommunesamarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene vedtatt våren Formålet med samarbeidet er todelt: 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Deltakerkommunene har følgende hovedmål for den kommende fireårsperioden: Bedre kvalitet på service til innbyggerne gjennom videreføring og videreutvikling av dagens MNS-samarbeid Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bedre organisering av regionens politiske, administrative og faglige kompetanseressurser Bedre forutsetninger for forpliktende regional samhandling og aktiv mobilisering mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten Etablering av et mottaksapparat og en beredskap for ivaretakelse av nye oppgaver og virkemidler Økt påvirkningskraft i forhold til fylkeskommunen, staten og andre aktører Styringsmodellen skal bidra til følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNS og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 2.2 Organisering Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Midtre Namdal Samkommunestyre består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Samkommunestyret har i 2016 hatt 4 møter og behandlet 46 saker. 3

5 Samkommunestyret har i 2016 behandlet flere årsmeldinger, budsjett- og regnskapssaker, høringssaker, jordlovssaker og motorferdselssaker. Utviklingsplan og sosialpolitisk plan ble behandlet Politisk ledelse Midtre Namdal samkommunestyre har fram til vært ledet av ordføreren i Fosnes kommune Trygve O. Sandvik. Varaordfører i denne perioden har vært ordfører i Namsos kommune Arnhild Holstad. Etter har samkommunestyret vært ledet av ordfører i Namdalseid kommune Steinar Lyngstad med ordfører i Namsos kommune Arnhild Holstad som varaordfører Komiteer og utvalg Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som avgir egen årsberetning. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer med ansvar for henholdsvis næring, miljø- og landbruksområdet, helse-, barn og velferdssektoren og plan og økonomi. Antallet møter og antall politiske saker for 2016 går fram av tabellen. I tillegg har alle komiteer behandlet en rekke drøftings- og orienteringssaker. 2.3 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. MNS har felles leder med staten i NAV. MNS har ingen egne ansatte i IKT, kjøper tjenester fra eierkommunene. IKT leder i Namsos koordinerer IKT tjenesten i de 4 kommunene. Det har ikke vært utskiftninger i ledergruppen i Utvalg Komité næring, miljø og landbruk Komité helse, barn og velferd Komité plan og økonomi Antall Antall saker møter Kontrollutvalg Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i 2016 Handlingsprogrammet fastslo 8 utviklingsområder for Under redegjøres kort for arbeidet med disse områdene Skogbruksprosjektet Det 3-årige skogbruksprosjektet, som er et interkommunalt prosjekt for hele Namdalen, er ferdig i april Prosjektet har hatt fokus på regional samordning, økt aktivitet og verdiskaping gjennom aktivitetspådriving rettet direkte mot skogeierne. Prosjektet har rapportert gode resultater. Samkommunestryet har i sak 34/16, på oppfordring fra Region Namdal, behandlet og innvilget støtte både fra MNS-budsjettet og fra regionalt fond til en forlengelse av skogbruksprosjektet i ytterligere 3 år. 4

6 2.4.2 Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Samkommunestyret behandlet i sak 2/16 rapporten fra utviklingsprosjektet. Rapporten konkluderer med at kommunens løsning for det kommunale ø-hjelpstilbudet ikke påvirker legevakten i slik grad at det får økonomiske og/eller administrative konsekvenser. Den nye akuttforskriften vil derimot gi MNS- og LINA-samarbeidet utfordringer. Det er også på høy tid å komme ut at brakkene som midlertidige lokaler og inn i permanente og tilrettelagte lokaler. Det er også kommet inn flere forslag til utvidelse og utvikling av samarbeidet. Rapporten dannet grunnlag for videre utviklingsarbeid som vil bli ferdigstilt i Implementering av mye økonomisystemer Arbeidet er gjennomført ihht. framdriftsplanen. Forventet innsparings- og rasjonaliseringseffekter både for MNS lønn og regnskap og i kommunene synes å ha vært realistiske selv om vi må vente til på å se alle resultatene av dette før i 2017 og Utviklingsplan revidering Ny revidert utviklingsplan ble behandlet i sak 16/16. Veien fram til planen har vært litt utfordrende, men planen framstår nå som omforent og god. Planen vil være et godt utgangspunkt for næringsarbeidet i MNS fram mot Sosialpolitisk plan revidering Ny revidert sosialpolitisk plan ble behandlet i samkommunestyret i sak 15/16. Med revisjonen vil sosialpolitisk plan være et godt styringsdokument fram mot Planen peker også på flere utviklingsoppgaver i perioden, bl.a. arbeidet med å systematisere og forbedre samhandlingen med det øvrige hjelpeapparatet Felles rutiner og retningslinjer for oppreisning for tidligere barnevernsbarn Dette punktet har ikke vært fulgt opp Næringsapparatet i MNS En ekstern vurdering av næringsapparatet i kommunene er blitt gjennomført og konklusjonene presentert i samkommunestyresak 31/16. Evalueringens hovedkonklusjoner var at MNS-kommunene hadde et næringsapparat som svarte godt til målsettingene. Arbeid med organisering av næringsapparatet vurderes i forbindelse med nedleggingen av MNS. Det ble påpekt noen forbedringspunkter bl.a. økt samhandling med politisk og administrativ ledelse samt bedret samhandling mellom næringslivsaktørene. Det er gjort konkrete tiltak for å imøtekomme forbedringspunktene. 2.5 Befolkningsutvikling i MNS Folketallet i hver kommune danner grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS på de fleste virksomhetsområdene. Politikk/administrasjon, utvikling og IT/kvalitetssikring har 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, lønn og regnskap har en fordeling med 25 % likt og 60 % etter folketall, mens NAV, barnevern og skatteoppkrever fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. PPT er fordelingen 10 % fast og 90 % etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall 5

7 gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettet for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Tabellen under viser befolkningsutviklingen i perioden Endring i % Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes ,7 MNS ,7 Folketallet i MNS-kommunene samlet sett har vært stabilt i de siste 5 årene. Regionen har ikke fått tatt del av befolkningsveksten i Norge. Overhalla har hatt en god befolkningsvekst. 2.6 Regnskapet Driftsregnskapet Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Korr ført i drifta Til fordeling rammeområder Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessig mindreforbruk Driftsregnskapet er gjort opp i balanse Til fordeling fagområder Driftsinntekter Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Overføring fra deltakerkommuner Momskompensasjon Avskrivninger/kalk.rente SUM Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på kr ,-. 6

8 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Regnskapstallene viser totalt et mindreforbruk på kr ,-. Tiltak i barnevernet refunderes direkte fra den enkelte kommune, og barnevern tiltak har totalt et merforbruk på vel 2,2 mill kr, men det er store variasjoner mellom kommunene. Barnevern administrasjon viser et mindreforbruk på kr ,- på administrasjon (fordeles etter nøkkel). For øvrig vises til avdelingsvis rapport i kap Investeringsregnskap-økonomi Oversikten under viser at investeringene har vært innenfor IT området i Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. 7

9 2.9 Økonomisk status Drift Driftsregnskapet er gjort opp i balanse. Dette resultatet skyldes at deltakerkommunene tar ansvaret for avvik i sine regnskap i regnskapsåret, slik at avvik i samkommunens regnskap derfor dekkes opp i regnskapsåret. Budsjettavviket i samkommunen innenfor rammeområdene er på kr Likviditet Likviditeten i MNS er påvirket av at vi har sikre betalere i gjennom deltagerkommunene. 8

10 I tillegg sitter MNS med en stor andel bundne driftsfond. Dette gjør at likviditeten vurderes til å være tilfredsstillende Personal Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet er pr er 4,9 %. I henhold til handlingsplan for IA-arbeid skal MNS innen utgangen av 2016 ha et arbeidsnærvær på 94,4%. Målet er nådd og inntrykket er at alle enheter arbeider godt med å forebygge og redusere sykefraværet. Det er spesielt grunnlag for å trekke fram det arbeidet som er gjort i barnevernet. De hadde gjennom flere år sykefravær på 10-14%. I 2016 var sykefraværet 4,1%. Godt og metodisk arbeid fra ledelse, ansatte og bedriftshelsetjeneste har gitt resultater Andre personalpolitiske områder Fra ble MNS arbeidsgiver for alle ansatte i MNS-virksomheter, og har nå utviklet egen arbeidsgiverpolitikk basert på Namsos kommunes arbeidsgiverpolitikk pr Verneombudsordningen og partssammensatte utvalg er nå på plass og i funksjon. AMU har i tillegg til nærværsarbeidet, vært opptatt av dårlige lokaler for PPT og barnevernet i Familiens Hus Kvalitetssikring MNS har etablert et kvalitetssystem basert på Namsos kommune sitt system. Systemet er tilgjengelig på intranettet. Det er vedtatt eget økonomireglement der mange kvalitetssikringselementer er lagt inn. I tillegg har alle fagavdelinger egne fagspesifikke kvalitetssystem med rutinebeskrivelser, kvalitetsindikatorer og resultatmål. Måloppnåelse og utviklingstrekk rapporteres i ulike sammenhenger og nivå. Til samkommunestyret gjennom årsberetning og årsregnskap, tertialrapporter og temarapporter. Det er lagt opp til månedlige rapporter til kommunene via rådmennene på kritiske områder som tiltaksbudsjettet i barnevernet. Det rapporteres også månedlig til administrasjonssjefen fra alle avdelinger. KomRev og Kontrollutvalgets arbeid er også en viktig element i kvalitetssikringen Etikk MNS har eget etisk regelverk basert på Namsos kommunes regelverk. Regelverket er tilgjengelig i den elektroniske personalhåndboken Likestilling Det arbeides generelt for å fremme likestilling i alle ledd i MNS. Det oppfattes som det er tilfredsstillende kjønnsbalanse i virksomhetene. Administrasjonssjefen vurderer at det ikke er nødvendig å iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen i noen av virksomhetene pr i dag. Andelen kvinnelige ledere i MNS sin ledergruppe er ved årsskifte 44 % Utfordringer 2017 og årene framover Regjering har vedtatt å fjerne samkommunehjemmelen i kommuneloven med virkning fra Vedtaket knyttes til gjennomføringen av kommunereformen. Tre av våre eierkommuner har vedtatt en intensjonsavtale om kommunesammenslåing pr Organisering av interkommunalt samarbeid etter 2020 skal avklares innen samme tidsfrist. MNS vil de nærmeste årene ha fokus på god drift av de tjenestene som MNS har ansvar for. Arbeidet med avviklingen og overgangen til den nye organiseringen vil starte fra 2017 etter at vedtak om kommunereform er fattet i Stortinget og Nye Namsos har fått sin organisasjon på plass. Det er viktig for MNS sine ansatte og ansvarsområder at 9

11 det avklares så raskt som mulig om og eventuelt hvordan samarbeidet skal videreføres. Det vises forøvrig til utfordringene rapportert i årsmelding fra virksomhetene i kap Årsmelding fra virksomhetene 3.1 Administrasjon Leder for enheten: Administrasjonssjef Tor Brenne Beskrivelse av område Området omfatter administrasjonssjef, sekretær og prosjektansatt for Region Namdals byregionprosjekt «Namdalen i lag». Administrasjonssjefen ivaretar rådmannsfunksjonene i MNS, dels som innstillende myndighet overfor samkommunestyret og komiteene, og dels som ansvarlig iverksetter av vedtak. Namdalseid kommune organiserer sentralbordtjenester for deltakerkommunene i MNS. MNS v/administrasjonssjefen er avtalepart på vegne av kommunene for sentralbordordningen Ressursinnsats drift Det er avsatt 1,6 stilling til administrasjon av MNS Sykefravær- nærvær Sykefraværet pr er på 1,8 % Mål og måloppnåelse Måloppnåelse er stor grad knyttet til MNS som helhet og slik presentert i kap. 2. Det vises også til kap.2 når det gjelder hendelser i 2016 og utfordringer framover. MNS har bidratt til kunnskapsinnhentingen for ulike kommunesammenslåingsalternativer og også bidratt til prosessledelse og sekretærhjelp i forhandlingene om intensjonsavtalene, først i 6- kommunegruppen og senere for de tre kommunene som senere vedtok å slå seg sammen Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2013 R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik 9000 Politikk Administrasjon Sentralbord Sum Budsjettavvik Ansvar 9000 (politikk), 9100 (administrasjon) og 9140 (sentralbord) viser samlet et mindreforbruk på til sammen kr ,- som hovedsakelig skyldes lavere utgifter til revisjon, mindre politisk aktivitet enn budsjettert (som ble rapportert i tertialrapport) og større inntekter i administrasjonen (salg av tjenester). 10

12 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet Leder for enheten: Ivar Stenvik Beskrivelse av fagområdet IT/kvalitet har som hovedoppgaver drift, vedlikehold og implementering av IT infrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla og drift av kvalitets- og avvikssystemet i Namsos kommune. Avdelingen selger også driftstjenester til Høylandet kommune. Avdelingen bruker i all hovedsak sine ressurser på drift av IKT- løsningene, men selger driftstjenester til MNS og øvrige kommuner. IT- tjenestene har blitt et sentralt område som krever medvirkning i forhold til anskaffelser/anbud, prosjekter og planlegging av nye tiltak og tjenester Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang 2015 Omfang2016 pr pr pr pr Brukere i det administrative nettverk Elever i grunnskole Brukerhenvendelser registrert i supportsystemet i 2016 Nye 4695 Ikke løst % av registreringene er meldinger som genereres av automatiserte løsninger Ressursinnsats drift Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Årsverk 2016 IT MNS totalt Namsos Salg av ressurser fra Namsos 2,5 2,5 2,5 2,5 Namsos kommune har 1 lærling, som også utfører oppdrag i MNS- kommunene Sykefravær nærvær IT 5,6% 3,7% 3,5% 5% Mål og måloppnåelse IT MNS har fått erfaring med prosjektstyring og dokumentasjon av gevinstrealisering, og ser at dette er et godt utgangspunkt for prosjektarbeid. IT MNS har i økende grad blitt involvert i prosjektarbeid i flere av kommunene, og det er veldig positivt. Imidlertid krever dette betydelig arbeidsinnsats som går på bekostning av ordinære driftsoppgaver. IT MNS har oppfylt mål om ny lagringsløsning, bytte av infrastruktur og anskaffet nytt program for beskyttelse mot skadelig programvare. Vi kom ikke i mål med anskaffelse av løsning for nettverkskontroll og styring, implementering av Office365 og 1 Disse er ansatte i kommunene og har dermed ikke MNS som arbeidsgiver. 11

13 sammenslåing av områdene for oppvekst og administrasjon. Vi kom heller ikke i mål i forhold til ny avtale for telefoni, og ny avtale for bredbåndsleveranse fra NTE til Flatanger, Namdalseid, Fosnes og Namsos er heller ikke satt i drift. Arbeidet med dette pågår og vi venter å oppnå ferdigstillelse innen utgangen av april Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Selskap 50, IT MNS Økonomisk utvikling Utviklingen av økonomien bygger på organisasjonens behov og bruk, inngåtte avtaler og lønnsvekst. Nye avtaler vil ofte medføre økte driftsutgifter i forhold til den generelle prisstigningen, men også på grunn av at organisasjonen krever økt ytelse og større volum Budsjettavvik IT MNS har hatt mindreforbruk på fasttelefoni, lisenser og kjøp av tjenester. Ny sikkerhetsprogramvare ble anskaffet så sent at det ikke fikk full uttelling for Økonomisk oversikt investering Tiltak Består av Bevilgning ink. Mva. Kostnad ink. mva Utskifting lagringsløsning Lagringsløsning 9010 Infrastruktur Switcher, trådløskontroller, servere, trådløspunkter 9101 Programvare for nettv. Styring Cisco Prime nettverksovervåkning og styringsløsning Utskifting av lagringsløsning gjennomført innenfor bevilget ramme. Nye servere i infrastruktur har hatt prisøkning på grunn av dollarkursen, og man gikk over bevilget ramme. Programvare for nettverksstyring ble ikke bestilt innen utgangen av året, fordi man var avhengig av å få en prøveversjon for å fastslå konkret volumet av lisenser for løsningen. Løsningen ble testet i november og desember, og det ble ved årsskiftet konkludert på konkret volum. Da hadde imidlertid kostnaden fra forslaget ble fremmet høsten 2015 til anskaffelsestidspunktet steget pga. dollarkursen. Det vil derfor her bli behov for å be om en tilleggsbevilgning i Begivenheter i 2016 Det ble i januar 2016 signert ny avtale med NTE for leveranse av bredbånd til lokasjoner på Namdalseid, Statland, Flatanger, Fosnes, Otterøy og Namsos. Avtalen er i sluttfasen i forhold til implementering. Organisasjonen hadde første infeksjon med kryptolocker, hvor flere tusen filer ble kryptert. Det har i 2016 vært en stor økning i ulike varianter skadelig programvare, og IT MNS har brukt store ressurser personellmessig for å tette hull. Ny antivirus- løsning er installert. Office365 skulle implementeres i organisasjonen i 2016, men prosessen ble satt på vent i forhold til avklaring av muligheten for å ha felles løsning for både administrasjon og oppvekst. Høsten 2016 ble det klart at dette var mulig og at det ville bidra til forenklet drift og bedre brukerløsninger. 12

14 Rådmannsgruppen ga sin tilslutning til en sammenslåing av de to eksisterende løsningene, og prosessen er nå i gang. IT MNS har i 2016 vært gjenstand for forvaltningsrevisjon. Namsos kommune tok i 2016 i bruk nytt skoleadministrativt system. Dette utløste bruk av store ressurser fra IT MNS i forhold til at løsningen ikke ble funksjonell ved oppstart etter sommerferien. IT MNS lanserte høsten 2016 en ny supportløsning. Formålet var å få på plass en løsning med bedre og enklere brukergrensesnitt. IT MNS tok i bruk ny ROS- modul. Anbud ny telefoniløsning har pågått i hele 2016, og har vært krevende. Prosessen pågår fortsatt Utfordringer framover IT-sjefen mener at IT- avdelingen har ikke hatt en personellutvikling som står i forhold til økte oppgaver. Nye tiltak som krever økt innsats fra IT iverksettes uten at dette kompenseres. Manglende fokus på felles strategi i MNS resulterer i at IT-avdelingen må fordele sine ressurser på flere oppgaver og løsninger. Det er et faktum at volumet av utstyr som knyttes til IT-løsningene har økt sterkt, og dermed har også behovet for bistand økt betydelig. IT-avdelingen har i tillegg i økende grad blitt en viktig ressurs i svært mange prosjekter og anbudsforespørsler. Mobiltelefoni og mobile enheter med tilknytning til de kommunale tjenester er i sterk økning, og krever betydelig økt innsats fra IT-tjenesten. Kommunereformen og arbeidet med sammenslåing av tre kommuner til nye Namsos kommune har betydd og vil fortsatt kreve stor innsats fra IT. IT-avtaler, lisenser og kontrakter vil medføre at IT vil få en rolle i de aller fleste arbeidsprosesser som skal munne ut i en ny felles kommune og et tilbud til de kommuner som velger å bestå. Det er vanskelig å se for seg muligheten for å opprettholde normal drift og samtidig bruke ressurser på nye prosjekter og anbudsprosesser. I tillegg har sikkerhet møtt utfordringer knyttet til angrep fra datakriminelle. IT MNS har i denne sammenheng lagt en strategi for å minske konsekvenser av et angrep, særlig i forhold til krypteringsprogrammer. Man vil imidlertid aldri kunne sikre seg mot et utbrudd, bare begrense konsekvensene. Det er grunn til å tro at datakriminalitet med løsepenger, utpressing og skadeverk vil øke og blir mer raffinert i årene som kommer. Aktiviteten har i 2016 økt til et omfang som legger beslag på betydelige ressurser fra teknisk driftspersonell. Innen 1. juni 2017 må IT MNS ha fremforhandlet en ny lisensavtale med Microsoft. Dette kommer i vårhalvåret til å gå parallelt med en oppgradering for brukerne til Office365. Office365 vil i betydelig grad bidra til å få ryddet på plass utfordringer knyttet til lagring av filer for den enkelte bruker og for felleskonti. Det er også en forventet effekt at man får enklere og bedre samhandlingsløsninger. Ny intranettløsning er etterspurt, og man forventer at dette skal ivaretas av kommunikasjonsgruppe for nye Namsos. Ny personvernlovgivning trer i kraft 1. januar Dette innebærer et betydelig forutgående arbeid i organisasjonene med å få på plass nytt innhold i kvalitetssystemet for sikker informasjonsbehandling og gjennomgang med organisasjonen. 13

15 3.3 Skatteoppkreveren Leder for enheten: Gretha Sjursen Beskrivelse av fagområdet Skatteoppkreverkontoret har ansvaret for innkreving av skatter og avgifter, føring av skatteregnskap, regnskapskontroll og informasjon til deltakerkommunenes arbeidsgivere og skatteytere. I tillegg til deltakerkommunene i MNS har kontoret også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen i Flatanger og Høylandet, Lierne og Røyrvik kommune. Kontoret utfører også arbeidsgiverkontroll på timebasis for kommunene Vikna og Leka. Fra 2017 vil vi også utføre arbeidsgiverkontroll for Namsskogan kommune. Årsrapport og årsregnskap for skatteoppkreverfunksjonen er sendt hver enkelt kommune. Kontrollutvalget fremlegger årsrapport, årsregnskap og revisorberetning for kommunestyret Tjenesteproduksjon Kommunenes andel av skatteinngangen 2016 (Alle tall i 1000 kr.) Endring Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Høylandet Lierne Røyrvik Som tabellen ovenfor viser er det stort sett en økning i skatteinngangen. Årsak er kommentert nærmere i den enkelte kommunes årsrapport Ressursinnsats Personalressurser Avdelinger Årsverk 2013 Ansatte 2013 Årsverk 2014 Ansatte 2014 Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte , Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær Avdelinger Tiltak: Oppfølging iht fastsatte rutiner ,3 % ,4% ,7% Økning i sykefravær skyldes at en person har vært sykemeldt i en periode. Sykefraværet er ikke relatert til arbeidsplassen Mål og måloppnåelse Kontorets mål er følgende: 14

16 Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen Skatteinnfordringen Det har også i 2016 vært en positiv utvikling av skatterestansene da det er en nedgang for de fleste deltakerkommunene, og kontoret har oppnådd resultatkrav som er fastsatt i samarbeid med Skatt Midt-Norge Arbeidsgiverkontrollen 5,1 % av arbeidsgiverne i deltakerkommunene er kontrollert. Det er totalt avholdt 79 arbeidsgiverkontroller inklusive salg til andre kommuner. Av disse gjelder 15 byggeplasskontroller som er utført sammen med Skatt Midt-Norge. I tillegg til 79 kontroller er det avholdt 8 personallistekontroller. Byggeplass- og personallistekontroller avholdes hos utvalgte grupper hvor arbeidskriminalitet kan være utbredt. Kontoret har i 2016 oppnådd bedre resultat enn kravet på 5 %. For å nå målene og ha ressurser til å utføre arbeidsgiverkontroll for øvrige kommuner, har vi økt bemanningen fra 4,5 til 5 stillinger. Dvs at en person som tidligere hadde 50% stilling nå har 100%. I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen er det avdekt at det er oppgitt kr i for lite personinntekt, og kr i for lite oppgitt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg er det avdekket uregelmessigheter hos ca 43 % av de kontrollerte Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2014 R2015 B2016 R2016 Avvik Økonomisk utvikling Det er en økning i forbruket på ca. kr fra 2015 til Årsaken er at vi fra og med september 2016 igjen har økt fra 4,5 til 5 stillinger Budsjettavvik Regnskapet for 2016 viser et overskudd på ca. kr som i hovedsak skriver seg fra vakanse i stilling deler av året, økning i salgsinntekter, og en nedgang i frankeringsutgifter og husleie Begivenheter i har vært et normalt driftsår, og vi har i løpet av 2016 startet et samarbeid med Skatt Midt- Norge hvor vi har fokus på kampen mot svart arbeid Utfordringer framover Vi kjenner ikke til at 2017 vil by på noe spesielle utfordringer. En har som tidligere år utfordringen med å opprettholde god kvalitet og kvantitet på våre oppgaver. 3.4 Lønn og regnskap Leder for enheten: Jan Arne Alstad 15

17 3.4.1 Beskrivelse av fagområdet Lønn og regnskap har ansvaret for daglig føring av regnskap, produksjon av lønn og innfordring av kommunale gebyrer og krav på vegne av deltagerkommunene og MNS. I tillegg utføres de samme tjenestene for Høylandet kommune i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Enheten har inngått avtale med Flatanger kommune om salg av lønnstjenester, og avtale med Fosnes kommune om salg av økonomisjeftjenester. Leder for enheten har økonomisjeffunksjonen i MNS Tjenesteproduksjon På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært personer som har mottatt lønn eller andre godtgjørelser fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr ,6 mill. Kommune Antall Mill Kr Overhalla ,4 Namdalseid ,1 Namsos ,4 Fosnes ,1 Høylandet ,9 MNS ,6 Flatanger , Faktureringer (innbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært utstedt fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en total verdi på kr 415,8 mill transaksjoner ble betalt elektronisk, dvs. ved avtalegiro eller E-faktura. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla , Namdalseid , Namsos , Fosnes , Høylandet , MNS , Fakturabehandling (utbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2016 vært behandlet og utbetalt fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr 869,3 mill av disse fakturaene var elektroniske det vil si at de kommer som fil inn i våre systemer. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla , Namdalseid , Namsos , Fosnes , Høylandet , MNS , Ressursinnsats Stillingsressursen ved avdelingen er på 15,6 årsverk. Bemanningen har vært stabil gjennom hele

18 3.4.4 Sykefravær nærvær Avdeling Tiltak: 2016 Lønn og regnskap Oppfølging ihht fastsatte rutiner 2,2 % Mål og måloppnåelse Hovedmål: Lønn- og regnskapsfunksjonen skal fremstå som effektiv, samordnet og kvalitativ og kunne avgi lønn, regnskap og styringsinformasjon pålitelig og tjenlig til rett tid. Delmål: Kvalitetssikring av lønns- og regnskapsproduksjonen Effektivisering av lønn- og regnskapsfunksjonen skal frigjøre ressurser og bidra til at funksjonen totalt sett skal bli billigere for deltagerkommunene Utvikle et stabilt og robust fagmiljø Målrettet kompetanseutvikling Avklare og dekke behov for spesialist- og generalistkompetanse Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester B2016 R2016 Avvik Regnskapsmessig mindreforbruk ved avdelingen skyldes i hovedsak at avdelingen selger økonomisjeftjenester til Fosnes kommune uten at det enda er økt bemanning i forhold til salget. MNS lønn/regnskap er pålagt effektiviseringstiltak på til sammen kr ,- i perioden Kr ,- ble tatt i 2013 og kr ,- i Resterende kr ,- ble innarbeidet og tatt i budsjett for Det er også pålagt effektiviseringstiltak framover i økonomiplanperioden på til sammen kr , Begivenheter i 2016 Avdelingen har i 2016 jobbet med implementering av nye Webmoduler innenfor lønnsområdet. Elektronisk timeregistrering og elektronisk personalmelding er tatt i bruk, mens forberedelser til ny elektronisk reiseregningsmodul er gjort, og rulles ut våren Den gledelige utviklingen i forhold til elektroniske transaksjoner har fortsatt inn i Utfordringer framover Effektivisere arbeidsprosesser gjennom å ta i bruk eksisterende og nye hjelpemidler/funksjonalitet i økonomisystemene Utvikle likhetstenkningen gjennom samordning av arbeidsprosesser innenfor lønns-, regnskapsog innfordringsområdet 3.5 Barnevern Leder for enheten: Kirsti Myrvang Beskrivelse av fagområdet Midtre Namdal har organisert felles barneverntjeneste for kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid siden den , og fra den som del av MNS. Den myndighet og de oppgaver som deltakerkommunene har etter lov om barneverntjenester er overført til samkommunen 17

19 og leder av barneverntjenesten i samkommunen. Siden har Flatanger kommune hatt avtale med MNS om kjøp av barneverntjenester Tjenesteproduksjon 7/18 8/16 17/17 10/14 7/20 17/4 35/35 34/22 Tjenesteproduksjon, MNS barnevern Antall barn med nye meldinger Ant. undersøkelser startet Ant. avsluttede undersøkelser Undersøkelser over 3 måneder (fristbrudd) Ant. barn med hjelpetiltak i hjemmet Ant. av disse har fått utarbeidet egen tiltaksplan Omsorgstiltak (Bvl. 4-12, 4-4,6., + over 18 år) Av disse har fått utarbeidet egen omsorgsplan Ant. barn som MNS fører tilsyn med i fosterhjem 2 32/32 39/38 39/39 44/44 Ant. av disse som har fått tilsyn etter lovkravet 2 Ant. barn som MNS skal følge opp i fosterhjem 2 40/54 52/54 45/59 48/55 Ant. av disse som har fått oppfølging etter lovkravet 2 Fig 1.: Utviklingstall fra de mest sentrale områder, MNS barnevern Meldinger. Nedgang i antall. Tallene fra 2016 viser en nedgang i antall nye bekymringsmeldinger for nye barn. Alvorlighetsgraden er relativt høy i meldingene som kommer inn, og som følge av det er henleggelsesprosent lav sammenlignet med både fylkes- og landsgjennomsnittet. I barnevernsstatistikken registreres ikke meldinger som «nye meldinger» når de omhandler barn som barneverntjenesten allerede har tiltak for, eller i tilfeller der barneverntjenesten allerede har igangsatt undersøkelsessak for barnet. Slike meldinger registreres som tilleggsopplysninger i pågående sak, og kommer ikke fram i nasjonal statistikk. MNS barnevern har i alt registrert 345 bekymringsmeldinger. Av disse er det 176 meldinger om barn der barneverntjenesten fra før av har tiltak eller undersøkelse, og 169 meldinger gjelder barn som barneverntjenesten ikke har tiltak/undersøkelse overfor. Antall bekymringsmeldinger var på det høyeste i perioden , samme periode som tilsynssaken pågikk. Det kan ha sammenheng med økt fokus på barn med behov for tiltak fra barneverntjenesten. MNS barnevern skal i 2017 ha dialogmøter i alle MNS-kommunene, hensikten er å få konstruktiv dialog om samarbeidsoppgaver, og å informere om oppgaver og mandat som ligger til barnevernet. Møtene legges opp i samarbeid med hver enkelt kommune. Ut fra erfaring fra andre kommuner kan det forventes økning i antall meldinger i perioder med fokus på informasjon. 2 Tallene gjelder for hhv. 1. og 2. halvår. Begge halvår er tatt med for å vise relativt stor variasjon. 18

20 Undersøkelser. God kontroll på fristbrudd. Det har ikke vært fristbrudd ved undersøkelser i MNS barneverntjeneste siden april Fra januar til april var det i alt 10 barn som ikke fikk undersøkelsen avklart innenfor fristen på 3 måneder. Dette skyldes etterslep fra sommeren Fristbruddene blir statistikkført først når saken er ferdig undersøkt, og ble derfor registrert ved avslutning av undersøkelse i MNS barnevern har nå god kontroll på å behandle undersøkelsene innen frist, men det er en realitet at det fortsatt krever stor intern kontroll og høyt fokus for å hindre fristbrudd. Fravær av fristbrudd har vært et mål som har vært mulig å nå gjennom flere tiltak; Tilbakelagt etterslep fra flere år tilbake Styring og internkontroll gjennom bedre rutiner, og økt fokus på overholdelse av frist Økning og stabilisering i bemanning på «mottak- og undersøkelsesteamet» Hjelpetiltak. Økt antall barn med behov for hjelpetiltak, bedre plan for tiltak. Utviklingen fra 2015 til 2016 viser ca. 20 % økning i antall barn som mottar hjelpetiltak etter barnevernloven i MNS-kommunene samlet. Økningen kan sees i sammenheng med: Økning i antall gjennomførte undersøkelser i 2015 Behov for å igangsette tiltak for et høyt antall av disse barna Relativ høy alvorlighetsgrad i meldingene som kommer inn, få henleggelser Etterslep i igangsetting, evaluering og justering av tiltak Det er et mål for barneverntjenesten å gi intensiv og tilpasset hjelp, slik at flest mulig familier på sikt selv klarer omsorgsoppgavene. Tjenesten har også i 2016 hatt utfordringer med å igangsette vedtatte hjelpetiltak overfor alle barn, og flere har måttet vente uforsvarlig lenge. Det har hatt sammenheng med manglende kapasitet både på saksbehandler- og tiltakskonsulentsida. Med økning i saksbehandlerressurs i 2016 har MNS barnevern kommet nærmere målet om at alle barn med hjelpetiltak skal få utarbeidet sin egen plan for tiltaket (tiltaksplan), og iverksettelse av tiltak til rett tid. Det er likevel et stykke igjen til at alle barn får rett hjelp til rett tid, og til at lovkravene er oppfylt når det gjelder igangsetting av hjelpetiltak. Tilgang på tiltak er en av utfordringene Barn med omsorgstiltak. Manglende oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem. Alle barn under omsorg skal få utarbeidet egen omsorgsplan, og dette har vært et bevisst satsingsområde for tjenesten. Omsorgsplanene er grunnlaget for den videre oppfølging barn i fosterhjem skal få den tiden de er under kommunens omsorg. Tabellen under viser framgang i antall barn med utarbeidet omsorgsplan. 19

21 Oppfølging og tilsyn med barn med omsorgstiltak, er en særdeles viktig oppgave for barneverntjenesten, men som MNS barnevern i 2016 ikke har klart å oppfylle tilfredsstillende. Det er bekymringsfullt og beklagelig at det fortsatt er enkeltbarn i fosterhjem som ikke får lovpålagte antall oppfølging- og tilsynsbesøk. Dette har årsak i flere forhold som har påvirket både oppgavestyring og saksbehandlerkapasitet: Fire av seks saksbehandlere i omsorgsteamet hadde sin oppstart i teamet i 2016 Teamet var uten teamleder andre halvår. Økning i antall saker behandlet i rettssystemet har økt i antall. I alt var MNS barnevern i fylkesnemnd, tingrett og lagmannsrett 38 ganger i løpet av året. Konsekvensen er at flere barn, fosterforeldre og biologiske foreldre ikke har fått den oppfølging de har krav på. Det er særlig uheldig at situasjonen er noe forverret siste halvår. Figur 6 og 7: Viser antall barn som har krav (etter barnevernloven) på oppfølging og tilsyn i fosterhjem, og antallet som fikk oppfølging og tilsyn etter lovkravet i Ressursinnsats Etter vedtak i samkommunestyret i MNS ble det besluttet å tilføre barneverntjenesten 5 faste 100% stillinger slik at tjenesten i 2016 har hatt en grunnbemanning på 25,25 faste stillinger. Tjenesten har i tillegg fått tilført midler fra fylkesmannen tilsvarende 1,3 årsverk med halvårseffekt i 2016, som styrkningsmidler for opprydding i gamle saker. Tjenesten har leid inn i ansatte i midlertidige stillinger i disse stillingene. Barneverntjenesten overtok sommeren prosjektlederansvaret fra NAV for prosjektet «Samhandling for utsatte barnefamilier» Et fellesprosjekt for NAV, barnevern og rus/psykisk helsetjeneste i Namsos kommune/mns. I 2016 var prosjektet belastet tilsvarende 1 årsverk. 20

22 3.5.4 Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Avdeling. Tiltak MNS barnevern Økt grunnbemanning, iverksatt utbedring av kontorlokaler og plan for utvikling av barneverntjenesten, herunder organisering, helsefremmende tiltak og kompetansetiltak. 14,5 9,1 14,6 11,30 4, Mål og måloppnåelse Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal barneverntjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Målgruppe; utsatte barn 0-18 år (ettervern år). Viser til detaljert målbeskrivelse i tjenesten sin virksomhetsplan med mål for hvert enkelt team. Barneverntjenesten i MNS arbeider fortsatt med å nå oppsatte mål for virksomheten. De viktigste målene nådd i 2016: Nedgang i fristbrudd ved undersøkelser (se figur) Økning i antall barn med tiltaksplan (se figur) Alle barn fikk egen saksbehandler/kontaktperson i barneverntjenesten høsten 2016 Økt antall barn med hjelpetiltak fikk sin sak evaluert jevnlig (minimum hver 3. måned) Systematiske evalueringer var omtrent fraværende ved utgangen av 2015 Økning i antall barn som har fått utarbeidet omsorgsplan (se figur) Økt nærværsprosent, sykefravær stabilisert i rundt 4-5 % Stabilisering av personalgruppa høsten Alle stillinger besatt. Selv om barneverntjenesten har hatt god måloppnåelse på mange områder i 2016, gjenstår det en del før alle lovkrav utføres på en forsvarlig og kvalitetsmessig god nok måte. Oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem har hatt en lite ønsket utvikling (figur 6 og 7) Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Budsjett MNS Rapportert avvik Regnskap Avvik budsjett Avvik fra tertialrapport Administrasjon Tiltak/kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum tiltak Sum MNS Økonomisk utvikling Det er fortsatt en økning av utgiftene på tiltaksbudsjettet for barneverntjenesten. Dette skyldes fortsatt økt aktivitet på tiltak og da særlig på tiltak for barn utenfor familien. Alle indikasjoner tyder 21

23 på at utgiftene vil komme til å øke. Dette er knyttet spesielt til omsorgstiltak. Det har vært stor aktivitet på området med flere akuttplasseringer og nye omsorgsplasseringer Budsjettavvik Drift: Det er et mindreforbruk på administrasjonen som skyldes i hovedtrekk følgende forhold: Et mindreforbruk på overtid grunnet et minkende behov for å tilkalle ansatte utenfor ordinær arbeidstid da særlig helg. Dette skyldes at barneverntjenesten har vært en del av barnevernsvakta og behovet for utrykking på helg har blitt vesentlig mindre. Den andre faktoren som forklarer avviket er utnyttelse av tilførte stillinger. Barneverntjenesten fikk tilført fem nye faste stillinger i I tillegg har tjenesten fått tilført midler fra fylkesmannen 1,3 stilling samt at tjenesten i 2016 har hatt midlene i forbindelse med samhandlingsprosjektet med NAV. I 2016 har det vært stor «turn over» i tjenesten og i løpet av året er det ansatt 13 nye personer i tjenesten. 13 nye som skal ha opplæring og støtte for å kunne utføre arbeidet de er satt til. Dette har vært utfordrende for tjenesten og har bidratt til et mindre forbruk på lønn. Det var først i oktober -16 at tjenesten var besatt i alle stillingene de hadde til rådighet. Tiltaksbudsjettene: Namsos: Overforbruk 3,6 millioner. Skyldes et fortsatt høyt driftsvolum. Dette skyldes i hovedsak flere barn i nemnd og rett enn tidligere, og et høyt volum på antall barn under omsorg. Overskridelsen er mindre enn 4 millioner som ble meldt som merforbruk for Namsos i andre tertial. Dette skyldes en familie på fem barn som ikke ble plassert utenfor hjemmet i september som forutsett. Overhalla: Mindreforbruk på tiltak i hjemmet og tiltak utenfor hjemmet. Dette skyldes fortsatt endringen fra kompenserende tiltak til endringstiltak samt at det ikke har vært økning i antall barn som er plassert utenfor hjemmet i Namdalseid Avviket skyldes at det ikke har vært plassert barn i institusjon i Namdalseid i Det var budsjettert med ett barn. Institusjonsoppholdet ble avsluttet tidlig på året. Fosnes: Mindreforbruket på skyldes at det ikke har vært saker i nemnd og rett i 2016 samt at dreiningen fra kompenserende tiltak til endringstiltak i hjemmet Begivenheter i 2016 Vinteren 2016: Egenrevisjon med tema mottak av meldinger. Avvik ble lukket under tilsynsperioden. Første halvår: Sykefraværet kom ned på 3-tallet, og ble der i flere måneder. Fra 1. mars: MNS barnevern ble med i barnevernvaktsamarbeidet i Nord-Trøndelag. Gjennom året hadde barnevernvakta (BVV) 25 oppdrag i MNS-kommunene. April: Ingen fristbrudd ved undersøkelser fra april og ut året. Oktober: Alle stillingshjemler omsider besatt. 22

24 Oktober: Nestlederstilling besatt etter vakanse over ett år. Desember: Flytting av kontorlokaler, slik at tjenesten nå er samlet og har bedre kontorlokaler til alle ansatte Utfordringer framover Barneverntjenesten i MNS står fortsatt foran utfordringer, og vil jobbe systematisk med å finne gode og stabile løsninger, samtidig som det arbeides med å stadig forbedre kvalitet i innholdet av oppgavene som gjøres. Tjenesten blir MITT LIV-barnevern fra , noe som vil utfordre tjenesten på økt medvirkning for barn og unge i alle oppgaver. Oppgaveløsning: Tjenesten skal i 2017 innfri alle lovkrav i forhold til tilsyn og oppfølging av barn i fosterhjem. Flere interne tiltak settes systematisk inn for å nå målet innen utgangen av året. Fokus å kvalitetsforbedring i all oppgaveløsning for hele tjenesten. Omdømme: Barnevernet er generelt utsatt for kritikk. MNS barnevern må være opptatt av å bygge opp sitt omdømme i alle oppgaver som utføres, og tilliten til tjenesten bygges opp videre, slik at det blir meldt fra om barn med behov for hjelp fra barnevernet. Økt medvirkning: Tjenesten skal i 2017 ha økt fokus på barns og foreldres medvirkning i alle prosesser i barnevernets arbeid. Inspirasjonen kan hentes fra Mitt Liv og Barnevernsproffene, men endringene må skje i det daglige arbeidet som utføres av hver enkelt. Kapasitet ifht oppgaver: Kommunale barneverntjenester må være forberedt på variasjon i antall barn med behov for tiltak. I framtiden vil det bli nødvendig å øke tilgang på og kompetanse på virksomme tiltak og metoder. Det gjelder også oppgaver innenfor fosterhjemsarbeidet som kommunene gradvis får økt ansvar for. Samarbeid med andre instanser: Videreutvikle samarbeid med andre instanser som helsestasjoner, legekontor, NAV, PPT, Bup, sykehusavdelinger, Bufetat, skoler, barnehager, SFO, familievernkontor, flyktningetjenester, oppfølgingstjeneste, krisesenter og andre aktuelle. Samarbeidsutvikling må skje i enkeltsaker, men også på et mer overordnet ledernivå. Det legges opp til dialogmøter med alle kommunene i MNS fra våren Personal: Å rekruttere, beholde og videreutvikle fagkompetanse vil bli svært viktig for MNS barnevern i årene framover. For å kunne imøtekomme kompetansekravene må tjenesten fokusere på videreutdanning, veiledning og systematisk opplæring. Det vil bli nødvendig å igangsette tiltak for å klare denne oppgaven godt nok, og vurderes et kompetanseprosjekt som svar på kravene. 3.6 Kommuneoverlege Leder for enheten: Kommuneoverlege Haldor Tømmervik Holien Beskrivelse av fagområdet Kommuneoverlegen skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Aktuell stilling er 50 %, og stillingens arbeidsoppgaver omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste inklusiv legevaktssentral Folkehelsekoordinator 23