Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Utvalg: Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller pr e- post til ingvill-dahl.hapnes@midtre-namdal.no Sakliste Utvalgssaksnr PS 3/16 PS 4/16 Innhold Årsberetning Midtre Namdal samkommune Årsregnskap 2015 Midtre Namdal Samkommune PS 5/16 Budsjettkontroll 1. tertial 2016 PS 6/16 Valg av varamedlemmer i komitéer Trygve Sandvik/sign. Leder Ingvill Dahl Håpnes/sign. sekretær

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 3/16 PS 4/16 Innhold Årsberetning Midtre Namdal samkommune Årsregnskap 2015 Midtre Namdal Samkommune PS 5/16 Budsjettkontroll 1. tertial 2016 PS 6/16 Valg av varamedlemmer i komiéer

4 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Årsberetning Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 3/ Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar årsberetning for 2015 for Midtre Namdal samkommune slik den er fremlagt fra administrasjonssjefen. Hjemmel for vedtaket er: Kommunelovens 48.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Årsberetning MNS Adm.sjefens forslag U Oversendelse av Årsberetning MNS 2015 KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos U Underskrevet fullstendighetserklæring KomRev Trøndelag IKS, avdeling Namsos X Årsberetnig MNS Adm.sjefens forslag - Revidert utgave I Kommentarer til årsberetning KomRev v/linda Pettersen S Årsberetning Midtre Namdal samkommune Vedlegg: 1 Årsberetning Administrasjonssjefens forslag Saksopplysninger / vurdering Samkommunens skal i følge Kommunelovens 48, hvert år utarbeide årsberetning. Årsberetningen oversendes kommunestyrene som den årlige rapporten om samkommunestyrets virksomhet, jfr. Samarbeidsavtalen 4-3. Årsberetning er vedlagt i sak om årsregnskap.

6 ÅRSBERETNING 2015 ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG

7 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune Hovedmålsettinger Organisering Administrativ organisering Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i Befolkningsutvikling i MNS Regnskapet Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Investeringsregnskap-økonomi Økonomisk status Personal Utfordringer 2016 og årene framover Årsmelding fra virksomhetene Administrasjon Interne tjenester. IT og kvalitet Skatteoppkrever Lønn og regnskap Barnevern Kommuneoverlege og legevakt NAV Utvikling Miljø og landbruk Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Årsverk Økonomiske oversikter Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B Investeringer 2A Investeringer 2B Fordeling av kostnader mellom medlemskommunene i samkommunen

8 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 1 Sammendrag Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et forsøk på å prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid. Samkommunemodellen er fra vedtatt som permanent organisasjonsmodell for de interkommunale tjenestene for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Samkommunestyret behandlet i sak 59/14 handlingsprogrammet for og budsjettet for Handlingsprogrammet angir målsetningene for Dette dokumentet beskriver måloppnåelse for MNS og virksomhetene i MNS. Årsrapporten består av 3 deler: I første del presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens politiske og administrative ledelse, samt regnskapet for samkommunen. I del 2 presenteres aktivitet og måloppnåelse for samkommunens virksomheter. Denne delen er basert på årsmeldinger fra tjenestestedslederne. Del 3 presenterer regnskapsoversikter var et stabilt driftsår for MNS. Forslag om fjerning av hjemmelen for samkommune i kommeloven vil bety at samkommunen er borte fra Behovet for interkommunale tjenester og hvordan disse eventuelt skal organiseres, avhenger av resultatet av kommunereformen. Dette vil bli avgjort sommeren 2017, men sannsynligvis avklart allerede sommeren Kommunereformen har hatt stor betydning for MNS som utviklingsorganisasjon. Forslaget om statlig overtakelse av skatteoppkreveren ble stanset av Stortinget. MNS vil uavhengig av kommunereform ha fokus på å utvikle gode tjenester for deltakerkommunen og innbyggerne i Midtre Namdal fram til MNS har hatt oppgaver med kunnskapsinnhenting for ulike kommunesammenslåingsalternativer i MNS gjorde i 2015 avtale med Flatanger kommune om salg av lønnstjenester. Det sikrer kostnadseffektivitet og tilstrekkelig kritisk masse for å videreutvikle denne tjenesten. MNS v/kommuneoverlegen har fått oppdrag å organisere legevaktstelefon 24/7 for kommunene i LINA-paraplyen. Dette ble iverksatt fra med en utvidet avtale med HNT. Konsekvenser for legevakt/lina av ny akuttforskrift for helsetjenesten vil bli betydelige og utredes av kommuneoverlegen. Det er gjennomført et vellykket mobil og bredbåndsprosjekt i Midtre Namdal. Også 2015 har vært utfordrende for barnevernet, men hovedinntrykket er allikevel at MNS er i ferd med å utvikle både kvalitet og kapasitet i sitt barnevern. Antallet barn under omsorg har gått opp. IT-området har derimot klare utfordringer både med kapasitet, ansvarsavklaring og organisering. Det er også behov for en gjennomgang av næringsapparatet i Midtre Namdal. I MNS NAV er prosjektet «Vi bærre gjær det..» innarbeidet i ordinær drift med bl.a. Kulturpatruljen og Gjenbruksagentene. Enkelthendelser som dyretragedien på Jøa og beslutning om endring for kyllingprodusentene har preget året for MNS miljø og landbruk. PPT arbeider fortsatt med systemrettet arbeid for å få til en gradvis endring fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Samkommunen hadde som helhet på tjenesteområdene (eks. finansposter) et mindreforbruk på 2 mill kroner i Barnevernet hadde et merforbruk på 3,4 mill. kroner i tiltaksbudsjettet for Namsos kommune og til utgifter til fylkesnemnd og tingrett. Det ble varslet overskridelse i tertialrapportene. Den øvrige samkommunale virksomheten hadde et mindreforbruk på 5,4 mill. kroner. 3

9 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 2 Midtre Namdal Samkommune 2.1 Hovedmålsettinger Hovedmålsettingene for samkommunesamarbeidet er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom kommunene vedtatt våren Formålet med samarbeidet er todelt: 1. Sikre god kvalitet, effektiv ressursbruk og utviklingskraft til beste for innbyggere og brukere i Midtre Namdal 2. Prøve ut en helhetlig og forpliktende styringsmodell for interkommunalt samarbeid Deltakerkommunene har følgende hovedmål for den kommende fireårsperioden: Bedre kvalitet på service til innbyggerne gjennom videreføring og videreutvikling av dagens MNR-samarbeid Bedre ressursbruk og uttak av økonomiske stordriftsfordeler Bedre organisering av regionens politiske, administrative og faglige kompetanseressurser Bedre forutsetninger for forpliktende regional samhandling og aktiv mobilisering mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten Etablering av et mottaksapparat og en beredskap for ivaretakelse av nye oppgaver og virkemidler Økt påvirkningskraft i forhold til fylkeskommunen, staten og andre aktører Styringsmodellen skal bidra til følgende mål: Forenkling av det samlede interkommunale styringssystemet i retning av færre aktører, tydeligere ansvarsplassering og mer effektive samhandlingsprosesser Demokratisering av samarbeidet gjennom overgang til mer rettferdige representasjonsordninger og bedre dialog mellom MNR og kommunestyrene Vitalisering av regionrådets politiske roller som strategisk organ og styreorgan Effektivisering av den administrative styringen Utvikling av samarbeidets innhold, inkludert tilføring av nye oppgaveområder 2.2 Organisering Politisk organisering Figuren viser politisk organisering i Midtre Namdal samkommune. Midtre Namdal Samkommunestyre består av 23 medlemmer med følgende fordeling: Namsos kommune: 11 medlemmer Overhalla kommune: 5 medlemmer Namdalseid kommune: 4 medlemmer Fosnes kommune: 3 medlemmer Samkommunestyret har i 2015 hatt 4 møter og behandlet 49 saker. Samkommunestyret har i 2015 bl.a. behandlet flere generelle saker om driften av og kvaliteten i barnevernet og plan for Miljø og 4

10 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag landbruk. Samkommunestyret har ellers hatt mange enkeltsaker fra Miljø og landbruk samt behandlet ulike retningslinjer og høringer. I tillegg er det behandlet årlige budsjett-, rapport og regnskapssaker Politisk ledelse Midtre Namdal samkommunestyre har fram til vært ledet av ordføreren i Overhalla kommune Per Olav Tyldum. Varaordfører i denne perioden har vært ordfører i Namsos kommune Morten Stene. Etter har det vært ledet av ordfører i Fosnes kommune Trygve J. Sandvik med ordfører i Namsos kommune Arnhild Holstad som varaordfører Komiteer og utvalg Samkommunen har som egen juridisk enhet et eget kontrollutvalg som avgir egen årsberetning. Samkommunestyret har opprettet 3 komiteer med ansvar for henholdsvis næring, miljø- og landbruksområdet, helse-, barn og velferdssektoren og plan og økonomi. Antallet møter og antall politiske saker for 2015 går fram av tabellen. I tillegg har alle komiteer behandlet en rekke drøftings- og orienteringssaker. 2.3 Administrativ organisering Figuren viser den administrative organiseringen og hvilke virksomheter som er lagt under samkommunen. Utvalg Komité næring, miljø og landbruk Komité helse, barn og velferd Komité plan og økonomi Antall Antall saker møter Utviklingsoppgaver i Midtre Namdal samkommune i 2015 Handlingsprogrammet fastslo 5 utviklingsområder for Under redegjøres kort for arbeidet med disse områdene Organisasjon og metodeutviklingsprosjekt i barnevernet Utviklingsprosjektet i barnevernet startet i 2013 som et to-årig prosjekt, senere utvidet i to handlingsprogram og sist i Tilsynssaken fra fylkesmannen er nå lukket. Skriftlige rutiner er på plass, og det er innarbeidet gode systemer for rapportering til tilsynsmyndighet, politisk og administrativ ledelse. Det er fortsatt utviklingsoppgaver på internkontrollsystemet som gjenstår. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess. Det er fortsatt fristoversittelser, men i langt mindre grad enn det som var tilfelle i 2012 som var utgangspunktet for tilsynssaken. Administrasjonssjefen mener at MNS barnevern nå er på god vei til å nå de målsettinger som ble satt i utviklingsprosjektet. Prosjektet er nå avsluttet og løpende utviklingsarbeid er nå en del av løpende drift. Det vises videre til kap

11 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Mobil og bredbåndsdekning i Midtre Namdal Prosjektet ble ferdigstilt høsten Gjennom prosjektet er det realisert prosjekter i størrelsesorden kr 13,7 mill. Det er utløst kr 3,4 mill fra Nkom i de prosjektene som har oppnådd finansiering mot at kommunene gjennom næringsfondet har bidratt med kr 1,5 mill. Resultater fra prosjektperioden; AdCom Data har bygget radio-bredbånd på Aglen i Namsos kommune. Telenor bygger ny 4G-sender i Nufsfjord i Fosnes kommune. Telenor bygger ny 4G-sender på Selnes i Namsos kommune. NTE bygger fiber til Kattmarka i Namsos kommune. Telenor bygger ut fibernett i Vemundvik i Namsos kommune med støtte fra Nkom. I september 2015 ga Nkom tilsagn om offentlig støtte på 2,7 mill til bredbåndsutbygging i hele Fosnes kommune. Næringsfondet i Midtre Namdal støtter denne utbyggingen med kr Planlagt utbygging i Fosnes kommune koples da til fibernettet som den siste av kommunene i Midtre Namdal Skogbruksprosjekt Skogpådriverprosjektet er et 3-årig prosjekt startet i Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom alle kommunene i Namdalen i regi av Region Namdal. Prosjektet har delfinansiering fra næringsfondet og over Miljø og landbruk sitt budsjett. Prosjektet har framdrift som forutsatt Kommunale ø-hjelpstilbud og legevaktsamarbeidet Samkommunestyret vedtok i 2015 å utrede konsekvensene for den interkommunale legevakten av etablering av kommunale ø-hjelpstilbud (faglig ansvar, forventet respons fra legevakt, personellmessige, økonomiske og administrative konsekvenser for MNS/LINA). Utredningen som også tar for seg konsekvenser av ny akuttforskrift og behov for framtidige lokaler er ferdig og ute til høring. Kommunene har bedt om utvidet høringsfrist og saken vil bli fremlagt for samkommunestyremøtet i april Næringsapparatet i MNS Samkommunestyret vedtok i 2014 å foreta en gjennomgang av næringsapparatet i MNS. Arbeidet ble ikke gjennomført i 2015, men målsettingen ble gjentatt i handlingsplanen for 2016 med den endring at det nå er satt av midler for en ekstern utredning av næringsapparatet i Midtre Namdal. 2.5 Befolkningsutvikling i MNS Folketallet i hver kommune danner grunnlaget for beregningen av fordelingen av kostnadene mellom kommunene i MNS på de fleste virksomhetsområdene. Politikk/administrasjon, utvikling og IT/kvalitetssikring har 50 % lik fordeling, og 50 % fordelt etter innbyggertall. Kommuneoverlege og legevakt har en fordeling på 40 % likt og 60 % etter innbyggertall, lønn og regnskap har en fordeling med 25 % likt og 60 % etter folketall, mens NAV, barnevern og skatteoppkrever fordeles etter 10 % likt og 90 % etter innbyggertall. PPT er fordelingen 10 % fast og 90 % etter elevtall. Når det gjelder fordeling miljø og landbruk fordeles kostnadene etter 25 % etter innbygger og 75 % etter antall gårdsbruk med produksjon. Tiltaksbudsjettet for barnevern og NAV fordeles konkret til den enkelte kommune ut i fra gjeldende vedtak tilhørende den enkelte kommune. Tabellen under viser befolkningsutviklingen i perioden

12 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Endring i % Namsos , Namdalseid , Overhalla , Fosnes ,8 MNS ,2 Folketallet i MNS-kommunene samlet sett har vært jevnt økende fra 2010 til 2013 for så å flate ut/gått ned. Overhalla har hatt en befolkningsvekst, mens Namdalseid og Fosnes har hatt en befolkningsnedgang i perioden Namsos har siden 2013 hatt en liten nedgang i befolkningen. 2.6 Regnskapet Driftsregnskapet Hovedoversikt Regnskap Budsjett Beløp i 1000 kr Avvik Regnskapsskjema 1a (årsregnskap) Netto driftsinntekter Netto finans Netto avsetninger Korr ført i drifta Til fordeling rammeområder Regnskapsskjema 1b (årsregnskap) Netto driftsutgifter rammeområder Regnskapsmessig mindreforbruk Driftsregnskapet er gjort opp i balanse Til fordeling fagområder Driftsinntekter Netto driftsinntekter Regnskap Budsjett Avvik Beløp i 1000 kr Overføring fra deltakerkommuner Momskompensasjon Avskrivninger/kalk.rente SUM Avviket mellom budsjetterte inntekter og regnskapsførte netto driftsinntekter er på kr ,-. 7

13 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 2.7 Rammeområder kommentarer til budsjettavvik Regnskapstallene viser totalt et mindreforbruk på kr ,-. Tiltak i barnevernet refunderes direkte fra den enkelte kommune, og barnevern tiltak har totalt et merforbruk på vel 2,7 mill kr, men det er store variasjoner mellom kommunene. Barnevern administrasjon viser et merforbruk på kr på administrasjon (fordeles etter nøkkel). For øvrig vises til avdelingsvis rapport i kap Investeringsregnskap-økonomi Oversikten under viser at investeringene har vært innenfor IT infrastruktur i Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. 8

14 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 9

15 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 2.9 Økonomisk status Drift Driftsregnskapet er gjort opp i balanse. Dette resultatet skyldes at deltakerkommunene tar ansvaret for avvik i sine regnskap i regnskapsåret, slik at avvik i samkommunens regnskap derfor dekkes opp i regnskapsåret. Budsjettavviket i samkommunen innenfor rammeområdene er på kr ,- Hvis en tar med finans og ser på fagområdene er budsjettavviket kr , Likviditet Likviditeten i MNS er påvirket av at vi har sikre betalere i gjennom deltagerkommunene. I tillegg sitter MNS med en stor andel bundne driftsfond. Dette gjør at likviditeten vurderes til å være tilfredsstillende Personal Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet er pr er 8,0 %. I henhold til handlingsplan for IA-arbeid skal MNS innen utgangen av 2016 ha et arbeidsnærvær på 94,4%. Inntrykket er at alle enheter arbeider godt med å forebygge og redusere sykefraværet Andre personalpolitiske områder Fra ble MNS arbeidsgiver for alle ansatte i MNS-virksomheter, og har nå utviklet egen arbeidsgiverpolitikk basert på Namsos kommunes arbeidsgiverpolitikk pr Verneombudsordningen og partssammensatte utvalg er nå på plass og i funksjon Kvalitetssikring MNS har etablert et kvalitetssystem basert på Namsos kommunes system. Systemet er tilgjengelig på intranettet. Det er vedtatt eget økonomireglement der mange kvalitetssikringselementer er lagt inn. I tillegg har alle fagavdelinger egne fagspesifikke kvalitetssystem med rutinebeskrivelser, kvalitetsindikatorer og resultatmål. Måloppnåelse og utviklingstrekk rapporteres i ulike sammenhenger og nivå. Til samkommunestyret gjennom årsberetning og årsregnskap, tertialrapporter og temarapporter. Det er lagt opp til månedlige rapporter til kommunene via rådmennene på kritiske områder som tiltaksbudsjettet i barnevernet. Det rapporteres også månedlig til administrasjonssjefen fra alle avdelinger Etikk MNS har eget etisk regelverk basert på Namsos kommunes regelverk. Regelverket er tilgjengelig i den elektroniske personalhåndboken. 10

16 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Likestilling Det arbeides generelt for å fremme likestilling i alle ledd i MNS. Det oppfattes som det er tilfredsstillende kjønnsbalanse i virksomhetene. Administrasjonssjefen vurderer at det ikke er nødvendig pr nå å iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen i noen av virksomhetene. Andelen kvinnelige ledere i MNS sin ledergruppe er ved årsskifte 44 % Utfordringer 2016 og årene framover Regjering har fremmet lovforslag overfor Stortinget om å avvikle samkommunehjemmelen i kommuneloven. Forslaget knyttes til kommunereformen, og det forventes at samkommunehjemmelen vil tas bort fra For MNS er dette en utfordring i den forstand at MNS blir mer å betrakte som en avviklingsorganisasjon enn en utviklingsorganisasjon. Organisering av interkommunalt samarbeid etter 2020 avhenger selvfølgelig av resultatet av kommunereformen i vår region. MNS vil de nærmeste årene ha fokus på god drift av de tjenestene som MNS har ansvar for. Arbeidet med avviklingen og overgangen til den nye organiseringen vil starte fra 2017 etter at vedtak om kommunereform er fattet i Stortinget og det nye kommunekartet er tegnet. Det vises forøvrig til avdelingsvise innspill i kap

17 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 3 Årsmelding fra virksomhetene 3.1 Administrasjon Leder for enheten: Administrasjonssjef Tor Brenne Beskrivelse av område Området omfatter administrasjonssjef, sekretær og prosjektansatt for Region Namdals byregionprosjekt «Namdalen i lag». Administrasjonssjefen ivaretar rådmannsfunksjonene i MNS, dels som innstillende myndighet overfor samkommunestyret (komiteene) og dels som ansvarlig iverksetter av vedtak. Namdalseid kommune organiserer sentralbordtjenester for deltakerkommunene i MNS. MNS v/administrasjonssjefen er avtalepart på vegne av kommunene for sentralbordordningen Ressursinnsats drift Det er avsatt 1,6 stilling til administrasjon av MNS Sykefravær nærvær Sykefraværet pr er på 4,4 % Mål og måloppnåelse Måloppnåelse er stor grad knyttet til MNS som helhet og slik presentert i kap. 2. Det vises også til kap.2 når det gjelder hendelser i 2015 og utfordringer framover. MNS som arbeidsgiver har hatt stort fokus også i Barnevernet har også i 2015 fått stort fokus og vært arbeidskrevende. MNS med samkommunestyret og ulike formelle og uformelle fora har fungert som en informasjonskanal for kommunene i kommunereformsammenheng. MNS har også bidratt med kunnskapsinnhenting for ulike kommunesammenslåingsalternativ Økonomi Økonomisk oversikt drift pr Tjenester R2013 R2014 B2015 R2015 Avvik 9000 Politikk Administrasjon Sentralbord Sum Budsjettavvik Ansvar 9000 (politikk), 9100 (administrasjon) og 9140 (sentralbord) viser samlet et mindreforbruk på kr ,- som hovedsakelig skyldes mindre politisk aktivitet enn budsjettert og større inntekter i administrasjonen (utredninger kommunereform). 3.2 Interne tjenester. IT og kvalitet Leder for enheten: Ivar Stenvik Beskrivelse av området IT/kvalitet har som hovedoppgaver drift, vedlikehold og implementering av IT infrastruktur/kommunikasjonsløsninger i kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, 12

18 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Namsos og Overhalla og drift av kvalitets- og avvikssystemet i Namsos kommune. Avdelingen har gitt rådgiving/veiledning samt bistått med drift og revisjon av kvalitets- og avviks- systemene til øvrige kommuner i MNS- samarbeidet frem til september Kvalitets- og avviks- systemet er nå overført til personalavdelingen i Namsos sammen med ett årsverk. Avdelingen bruker i all hovedsak sine ressurser på drift av IKT- løsningene, men selger driftstjenester til MNS og øvrige kommuner Tjenesteproduksjon i MNS Tjenesteproduksjon Omfang 2012 Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang2015 pr pr pr pr Brukere i det administrative nettverk Elever i grunnskole Brukerhenvendelser registrert i supportsystemet Nye 3962 Løste 3791 SMS- resetting av passord 1102 Backlog 297 Backlog er antall saker som ikke er ferdigstilt ved periodeslutt. I løpet av 2015 har backlog økt med 218 %. Ca 25% av henvendelsene som er registrert, er SMS- resetting av passord. Det har vært en markant økning i henvendelser til IT fra kunder som møter opp på avdelingen og skal ha hjelp med mobiltelefon og nettbrett. Disse henvendelsene blir ikke registrert i supportsystemet Ressursinnsats drift Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 IT MNS totalt Namsos Salg av ressurser fra Namsos 2,5 2,5 2,5 2,5 Namsos kommune har 1 lærling, som også utfører oppdrag i MNS- kommunene Sykefravær IT 10,4% 5,6% 3,7% 3,5% Mål og måloppnåelse IT MNS har fått erfaring med prosjektstyring og dokumentasjon av gevinstrealisering, og ser at dette er et godt utgangspunkt for prosjektarbeid. IT MNS har i økende grad blitt involvert i prosjektarbeid i flere av kommunene, og det er veldig positivt. Imidlertid krever dette betydelig arbeidsinnsats som går på bekostning av ordinære driftsoppgaver. IT MNS har deltatt i prosjektet «Innovative anskaffelser». IT MNS er involvert som kommunal 1 Disse er ansatte i kommunene og har dermed ikke MNS som arbeidsgiver. 13

19 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag representant i et nytt anbud på telefoni for FK Nord- samarbeidet. Dette omfatter 5 fylkeskommuner og 80 kommuner. IT MNS har i 2015 etablert nytt gjestenett, for å kunne imøtekomme beboere i sykehjem og omsorgsboliger med tilgang til trådløst nett inntil kommersiell markedstilbyder er på plass i Man har i 2015 skiftet ut infrastruktur ihht. økonomiplanen Økonomi Tjenester R2013 R2014 B2015 R2015 Avvik Selskap 50, IT MNS Utviklingen av økonomien bygger på organisasjonens behov og bruk, inngåtte avtaler og lønnsvekst. Nye avtaler vil ofte medføre økte driftsutgifter i forhold til den generelle prisstigningen, men også på grunn av at organisasjonen krever økt ytelse og større volum. IT MNS har for 2015 et budsjett i balanse Økonomisk oversikt investering Tiltak Består av Kostnad ink. mva. Gjestenett Sentral kontroll, lisens og oppsett Infrastruktur Switcher, trådløskontroller, servere, trådløspunkter Sum IT hadde i utgangspunktet ei ramme på kr ,-, men fikk rebevilget ,- inkl. mva. fra foregående investeringsbudsjett Utfordringer framover IT-sjefen mener at IT- avdelingen har ikke hatt en personellutvikling som står i forhold til økte oppgaver. Nye tiltak som krever økt innsats fra IT iverksettes uten at dette kompenseres. Manglende fokus på felles strategi i MNS resulterer i at IT- avdelingen må fordele sine ressurser på flere oppgaver og løsninger. Det er et faktum at volumet av utstyr som knyttes til IT- løsningene har økt sterkt, og dermed har også behovet for bistand økt betydelig. ITavdelingen har i tillegg i økende grad blitt en viktig ressurs i svært mange prosjekter og anbudsforespørsler. Mobiltelefoni og mobile enheter med tilknytning til de kommunale tjenester er i sterk økning, og krever betydelig økt innsats fra IT- tjenesten. I tillegg har sikkerhet møtt utfordringer knyttet til angrep fra datakriminelle. IT MNS har i denne sammenheng lagt en strategi for å minske konsekvenser av et angrep, særlig i forhold til krypteringsprogrammer. Man vil imidlertid aldri kunne sikre seg mot et utbrudd, bare begrense konsekvensene. Det er grunn til å tro at datakriminalitet med løsepenger, utpressing og skadeverk vil øke og blir mer raffinert i årene som kommer. Et stadig tilbakevendende tema er lagringsstruktur for brukerne. Det er ikke tatt en overordnet beslutning om lagringsstruktur for MNS, og det er derfor høyst ulik praksis for lagring. IT MNS anser at dette innebærer risiko i forhold til informasjonssikkerhet, særlig knyttet til integritet og tap av data. Mange lagrer informasjon til områder hvor det ikke tas backup. Filer fins i flere versjoner. Data lagres i ulike skyløsninger. IT MNS er også opptatt av at internkontrollen ikke er godt nok ivaretatt. Dette gjenspeiler seg i brukeroversikter, brukerkatalogen, telefonlistene, utlevert utstyr, rettighetsstyring og mer. 14

20 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 3.3 Skatteoppkrever Leder for enheten: Gretha Olson Sjursen Beskrivelse av resultatenhet Skatteoppkreverkontoret har ansvaret for innkreving av skatter og avgifter, føring av skatteregnskap, regnskapskontroll- og informasjon til deltakerkommunenes arbeidsgivere og skatteytere. I tillegg til deltakerkommunene i MNS har kontoret også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen i Flatanger og Høylandet, Lierne og Røyrvik kommune. Kontoret utfører også arbeidsgiverkontroll på timebasis for kommunene Vikna og Leka. Årsrapport og årsregnskap for skatteoppkreverfunksjonen er sendt hver enkelt kommune. Kontrollutvalget fremlegger årsrapport, årsregnskap og revisorberetning for kommunestyret Tjenesteproduksjon Kommunenes andel av skatteinngangen 2015 (Alle tall i 1000 kr.) Endring Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Høylandet Lierne Røyrvik Som tabellen ovenfor viser er det stort sett en økning i skatteinngangen. Årsak er kommentert nærmere i den enkelte kommunes årsrapport Ressursinnsats Personalressurser Avdelinger Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte , Avdelinger Sykefravær nærvær Tiltak: Oppfølging ihht fastsatte rutiner Utvikling i sykefravær ,4 % ,3% ,4% Mål og måloppnåelse Kontoret mål er følgende: Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt etterlevelse, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata Skatte- og avgiftsregnskapet skal være korrekt og á jour Innkrevingen skal holde et godt faglig nivå, være effektiv og sikre betalingsviljen. 15

21 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Skatteinnfordringen Det har i 2015 vært en positiv utvikling av skatterestansene da det er en nedgang for de fleste deltakerkommunene, og kontoret har oppnådd resultatkrav som er fastsatt i samarbeid med Skatt Midt-Norge. Arbeidsgiverkontrollen 3,8 % av arbeidsgiverne i deltakerkommunene er kontrollert. Det er totalt avholdt 49 arbeidsgiverkontroller. Kontoret har i 2015 ikke oppnådd resultatkravet på 5 %. Årsaken til at resultatkravet ikke er oppnådd er blant annet innføring av nytt saksbehandlingssystem for arbeidsgiverkontrollen, samt at en person har hatt omsorgspermisjon i deler av året. På grunn av uroligheter rundt statliggjøring av skatteoppkreverne har denne personen valgt å slutte, og det er ikke tatt inn ny person inn i stillingen før desember Skatteoppkreveren har valgt å ansette denne personen i 50 % stilling pga. usikkerhet om det er behov for 100%. Skatteetaten planlegger å endre resultatkravene når det gjelder arbeidsgiverkontroll, og behovet for 50% stilling vil avklares i løpet av 2016/2017. I forbindelse med arbeidsgiverkontrollen er det avdekt at det er oppgitt kr i for lite person inntekt, og kr i for lite oppgitt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag. I tillegg er det avdekket uregelmessigheter hos ca 44 % av de kontrollerte Økonomi Tjenester R2013 R2014 B2015 R2015 Avvik Det er en mindre nedgang i forbruket på kr fra 2014 til Forbruket er relativt lavt på grunn av vakanse i stilling deler av 2014 og hele 2015, noe som medvirket til at skatteoppkreveren ikke oppnådde resultatkravet på arbeidsgiverkontrollen i Regnskapet for 2015 viser et overskudd på kr som i hovedsak skriver seg fra vakanse i stilling, økning i gebyrinntektene, og en nedgang i frankeringsutgifter og husleie Begivenheter i har vært et innføringsår for det nye saksbehandlingssystemet (KOSS) i forbindelse med arbeidsgiverkontrollen, og vi antar at 2016 vil bli et mere normalt driftsår i forhold til dette. Regjeringen har besluttet at skatteoppkrevingen fortsatt skal være kommunal Utfordringer framover Da urolighetene rundt statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen har lagt seg, og det er besluttet at skatteoppkreverne fortsatt skal være kommunal vil 2016 bli et mere normalt driftsår og kontoret har ikke lenger de store utfordringene, men det er fortsatt en utfordring at kontoret skal nå de resultatkrav som er fastsatt. 3.4 Lønn og regnskap Leder for enheten: Jan Arne Alstad Beskrivelse av resultatenhet Lønn og regnskap har ansvaret for daglig føring av regnskap, produksjon av lønn og innfordring av kommunale gebyrer og krav på vegne av deltagerkommunene og MNS. I tillegg utføres de samme tjenestene for Høylandet kommune i et vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Enheten har i løpet av 2015 inngått avtale med Flatanger 16

22 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag kommune om salg av lønnstjenester. Leder for enheten har økonomisjeffunksjonen i MNS. Fra våren 2015 er det inngått avtale med Fosnes kommune om salg av økonomisjeftjenester Tjenesteproduksjon På vegne av kommunene har det i løpet av 2015 vært personer som har mottatt lønn eller andre godtgjørelser fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr. 1082,7 mill. Kommune Antall Mill Kr Overhalla ,8 Namdalseid ,7 Namsos ,0 Fosnes ,0 Høylandet ,1 MNS ,9 Flatanger , Faktureringer (innbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2015 vært utstedt fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en total verdi på kr. 367,8 mill transaksjoner ble betalt elektronisk, dvs. ved avtalegiro eller E-faktura. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla , Namdalseid , Namsos , Fosnes ,3 884 Høylandet , MNS , Fakturabehandling (utbetalinger) På vegne av kommunene har det i løpet av 2015 vært behandlet og utbetalt fakturaer fra MNS lønn/regnskap med en samlet verdi på kr. 858,3 mill av disse fakturaene var elektroniske det vil si at de kommer som fil inn i våre systemer. Kommune Antall Mill kr Elektroniske Overhalla , Namdalseid , Namsos , Fosnes ,5 659 Høylandet , MNS , Ressursinnsats Stillingsressursen ved avdelingen er økt med 50% stilling i 2015 som følge av salg av lønnstjenester til Flatanger. Det er foreløpig ikke økt noen stillingsressurs som følge av salg av Økonomisjeftjenester til Fosnes. 17

23 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Avdelinger Årsverk 2015 Lønn og regnskap 15, Sykefravær nærvær Avdeling Tiltak: 2015 Lønn og regnskap Oppfølging ihht fastsatte rutiner 4,7 % Mål og måloppnåelse Hovedmål: Lønn- og regnskapsfunksjonen skal fremstå som effektiv, samordnet og kvalitativ og kunne avgi lønn, regnskap og styringsinformasjon pålitelig og tjenlig til rett tid. Delmål: - Kvalitetssikring av lønns- og regnskapsproduksjonen - Effektivisering av lønn- og regnskapsfunksjonen skal frigjøre ressurser og bidra til at funksjonen totalt sett skal bli billigere for deltagerkommunene - Utvikle et stabilt og robust fagmiljø - Målrettet kompetanseutvikling - Avklare og dekke behov for spesialist- og generalistkompetanse Økonomi Tjenester B2015 R2015 Avvik Regnskapsmessig mindreforbruk ved avdelingen skyldes i hovedsak: 1. Reduserte lønnskostnader som følge av midlertidige vakanser. 2. Økte inntekter som følge av salg til Fosnes og Flatanger. 3. Høyere inntekter på purregebyrer enn forventet. 4. Lavere kostnader på bankgebyrer enn det som er rapportert. MNS lønn/regnskap er pålagt effektiviseringstiltak på til sammen kr ,- i perioden Kr ,- ble tatt i 2013 og kr ,- i Resterende kr ,- ble innarbeidet og tatt i budsjett for Begivenheter i har vært et år for Lønn/Regnskap i MNS med en rekke nye begivenheter. Her kan nevnes: Avdelingen har fått fire nye medarbeidere, mens 2 ansatte har gått av med pensjon og 1 ansatt har sluttet av helsemessige årsaker. Avdelingen har inngått avtale om salg av lønnstjenester til Flatanger kommune Avdelingen har inngått avtale om salg av økonomisjeftjenester til Fosnes kommune Det har vært en gledelig og ønsket utvikling i forhold til mottak og distribusjon av elektroniske fakturaer Utfordringer fremover Effektivisere arbeidsprosesser gjennom å ta i bruk eksisterende og nye hjelpemidler/funksjonalitet i økonomisystemene Utvikle likhetstenkningen gjennom samordning av arbeidsprosesser innenfor lønns-, regnskaps- og innfordringsområdet 18

24 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 3.5 Barnevern Barnevernleder: Kirsti Myrvang Beskrivelse av fagområdet Resultatenhetens ansvarsområde: Lov om barneverntjenester Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Antall nye meldinger Undersøkelser startet Avsluttede undersøkelser Undersøkelser over 3 måneder Hjelpetiltak i hjemmet Omsorgstiltak (Bvl 4-12, 4-4,4, over 18 år) Barn som barneverntj. fører tilsyn med Etter flere år med økninger i antall meldinger ble resultatet for 2105 en nedgang i antall meldinger. Nedgangen skyldes i hovedsak styrket bemanning til å gjennomføre undersøkelser innenfor frist, og at en gjennom dette hindret nye meldinger i gamle saker. Driftsnivået har vært høyt og en har klart å snu den negative utviklingen i antall starta og avslutta undersøkelser. I tillegg kommer det et visst antall bekymringsmeldinger i allerede aktive saker som i statistikken ikke registreres som melding, men som tilleggsopplysning. Meldingsnedgangen kan også ha sammenheng med lav tillit til barneverntjenesten blant instansene som har meldeplikt, noe som det er viktig å arbeide for å endre. Nedgangen i fristoversittelser fortsetter, men det foreligger fortsatt brudd. I løpet av 2015 ble det startet 195 undersøkelser, mens det ble avsluttet 30 flere undersøkelser (225). Sett i forhold til 2014 ble det gjennomført 79 flere undersøkelser i Dette viser tydelig at en er i ferd med å ta igjen et etterslep fra flere år tilbake. Dette har sammenheng med styrking av bemanning på undersøkelsesteamet, økt fokus på oppgavestyring og nedgang i antall meldinger. Ved årsskiftet var hadde 154 barn vedtak om hjelpetiltak. Flere av barna venter på at tiltaket igangsettes, som følge av manglende saksbehandlerkapasitet i tjenesten. Alle barn med hjelpetiltak skal ha utarbeidet tiltaksplan, men kun 63 av de 154 barna hadde registrert tiltaksplan ved årsskiftet. 19

25 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Omsorgsovertagelser avgjøres av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Trondheim. Det er en tendens til at de fleste avgjørelser i Fylkesnemnda blir sendt til overprøving av domstolene. Økningen av antall barn som får sin sak prøvd i nemnds- og rettssystemet har økt betydelig de siste årene. Det ble behandlet saker for 8 barn i 2010, og saker for 33 barn i En kan forvente at dette nivået vil fortsette i Økningen av tiltak utenfor hjemmet fortsatte som forutsatt i Pr var hadde MNS omsorgen for 47 barn. I tillegg var 13 barn frivillig plassert i tiltak utenfor eget hjem, og 6 var plassert etter akuttbestemmelsen i loven. MNS har tilsynsansvar for 39 barn som bor i fosterhjem i MNS sine kommuner, av de 39 var det 22 som ikke fikk det antall tilsynsbesøk de skal ha etter lovkravet Ressursinnsats drift I tillegg til grunnbemanningen på 21,75 fikk tjenesten tilført en 50% fast stilling fra fylkesmannen i Tjenesten fikk også videreført prosjektet for samordning med 1 årsverk for å komme i mål med internkontroll og metodeutvikling. I tillegg bevilget fylkesmannen en 100% stilling ett halvt år og oppryddingsmidler i gamle saker på kr. Midlene ble brukt for å styrke driftssiden i 2015 med antall ansatte Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Avdeling. Tiltak MNS barnevern Økt grunnbemanning, iverksatt utbedring av kontorlokaler og plan for utvikling av barneverntjenesten, herunder organisering, helsefremmende tiltak og kompetansetiltak. 12,6 10,7 14,5 9,1 14,6 11,30 MNS barnevern har hatt et svært høyt fravær over tid. En kan ikke gå god for tallene for 2013 og 2014 da interne forhold gjorde at kvaliteten på registreringen var dårlig, og en vet at sykefraværet var langt høyere enn registrert. Arbeidets karakter og arbeidsbyrden ved mye fravær har gjort at det i perioder har vært svært belastende å arbeide i barnevernet. Slitenhet og høy arbeidsbelastning i ledelsen har også medvirket i negativ retning, og hyppig skifte i ledelsesteamet har ført til manglende stabilitet for alle ansatte. I 2015 har organisering, faste strukturer og utvikling av rutiner gjort at sykefraværet har begynt å gå ned. 20

26 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Mål og måloppnåelse Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Videre skal barneverntjenesten bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Målgruppe; utsatte barn 0-18 år (ettervern år). Målsetting: Barneverntjenesten skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Bidra til at barn kan vokse opp hos sine foreldre gjennom tiltak for å bedre foreldrekompetanse og samspill i familien. Barneverntjenesten utarbeidet en virksomhetsplan for Hensikten var å få et godt grunnlag for planlegging og gjennomføring av det daglige arbeidet, noe som anses som nødvendig i et komplisert og komplekst felt som kommunalt barnevern er. Teamene i tjenesten utarbeidet egne detaljerte handlingsplaner med målsetting i virksomhetsplanen. Måloppnåelsen vurderes å være god på de fleste områder, mens en ser fortsatt betydelige utfordringer på andre områder. Antall meldinger til barneverntjenesten gikk noe ned. Bekymringsmeldingene hadde relativt høy alvorlighetsgrad, og antallet som ble henlagt uten tiltak var lavt også i Antallet gjennomførte undersøkelser steg fra 146 i 2014 til 225 i Fristbrudd på undersøkelser ble dermed redusert, og undersøkelsesteamet fikk utarbeidet plan og rapport for hvert enkelt barn. Maler og kartleggingsverktøy i undersøkelsene ble tatt i bruk i større grad. Som følge av økning i antall gjennomførte undersøkelser, økte antallet nye barn som fikk vedtak om hjelpetiltak, og det ble vanskelig å få igangsatt hjelpetiltakene for en del av barna. Årsaken var primært manglende saksbehandlerkapasitet. Fra årsskiftet 2016 har tjenesten fått tildelt 5 nye saksbehandlerstillinger som på sikt vil kunne avhjelpe utfordringen. Det ble i løpet av året leid inn tre tiltakskonsulenter på timebasis for å demme opp noe av behovet med å igangsette endringstiltak for barn, ungdom og familier. Alle barn med hjelpetiltak skal ha utarbeidet tiltaksplan, et mål som ikke ble nådd. Alle barn med nye vedtak fikk utarbeidet sin plan, men i en del vedtak tilbake i tid manglet tiltaksplaner. Det viste seg også at det var utfordringer med å få evaluert tiltakenes effekt jevnlig. Dette virker videre negativt inn på kvaliteten ved tiltakene, relasjonen mellom familier og ansatte i barneverntjenesten. Manglende saksbehandlerkapasitet viste seg å være hovedutfordringen, men også prioritering og struktur har betydning for resultatet. Det har vært stor økning av saker oversendt til Fylkesnemnda for avgjørelse, og i flere av avgjørelsene har nemnda poengtert at saken burde vært sendt tidligere. Det har vært et mål at alle barn under omsorg skulle få lovpålagte oppfølgingsbesøk minimum fire ganger årlig, det har dessverre ikke vært oppnådd selv om det er bedring i forhold til oppfølgingen i løpet av året. Alle barn under tilsyn skal ha egen tilsynsperson, et mål som tjenesten ikke hadde nådd pr Barneverntjenesten er samlokalisert med PPT og helsesøstertjenesten i Familiens hus i Namsos. Barneverntjenesten har nedprioritert forebyggende tverretatlig samarbeid på generelt nivå med barnehager, skoler og helse i samkommunen. Hovedårsaken til dette er tjenesten sine utfordringer med å klare sine primæroppgaver etter den standarden som er satt i barnevernloven. Det ble i desember 2015 startet en tverrfaglig «Programgruppe» bestående av representanter fra hver av kommunene og barnevernleder. Initiativet kommer fra rådmennene, og oppgaven er å finne fram til gode samarbeidsløsninger som fremmer kompetanse om 21

27 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag samhandling for utsatte barn og unge. Det ble holdt en felles fagdag med tema samhandling i 2015, og en ny er planlagt i april Barneverntjenesten er bevisst på å redusere kompenserende tiltak, og å øke tiltak som bidrar til bedring i relasjon mellom barna og deres foreldre, og som beder foreldres omsorgsevne slik at barn kan bli boende hjemme Økonomi Tabellen under viser fordelingen av driftsutgiftene og avvik på kommunenivå for tiltaksbudsjettene Budsjett MNS Rapportert avvik Regnskap Avvik budsjett Avvik fra tertialrapport Administrasjon Tiltak/kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum tiltak Sum MNS Det er fortsatt en økning av utgifter til barneverntjenesten, som bl.a. skyldes økt aktivitet, flere barn får hjelp av barnevernet og det er behov for mer omfattende hjelp enn tidligere. Alle indikasjoner tyder på at utgiftene vil komme til å øke. Dette er knyttet spesielt til omsorgstiltak. Antallet barn under omsorg har økt også i 2015 og tendensen ser ut til å fortsette i Ser en på antallet barn under omsorg for MNS opp mot sammenlignbare kommuner ligger MNS en del under disse. Avviket i administrasjonsutgifter er knyttet til økt bruk av overtid for tjenesten. Flere akuttplasseringer utenfor arbeidstid og generelt økt aktivitet har ført til økt bruk av overtid. Det er kun Namsos som har et overforbruk på tiltaksbudsjettene. Ved tertial rapporteringen ble det meldt et avvik på 1.7 mill fra tjenestestedet på tiltaksbudsjettet for Namsos. Resultatet viser en fordobling av avviket til 3.4 mill. Prognoseverktøyet en har i dag har ikke vært tilstrekkelig for å fange opp forverringen. Avvikene på tiltaksbudsjettene knyttes opp til økt antall barnevernssaker og flere saker med kostnadskrevende tiltak. Det er en fortsatt økning av antall barn på omsorgstiltak i Det økte utgiftsnivået på tiltaksbudsjettene betyr at flere barn får hjelp og forhåpentligvis bedre og riktigere hjelp. Kommunevis bemerkes følgende avvik: Overhalla har et mindre forbruk på 130 tusen som skyldes i hovedsak dreiningen fra kompenserende tiltak til endringstiltak. Namdalseid har hatt flere som har avsluttet sitt opphold i institusjon gjennom året og har med dette et mindre forbruk på tiltaksbudsjettet på 418 tusen. Fosnes har også totalt et mindre forbruk noe som skyldes dreining i tiltakstype fra kompenserende til endringsretta tiltak 22

28 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Begivenheter 2015 Risiko- og sikkerhetsvurdering av barneverntjenesten. Gjennomført våren Utredningen resulterte i en rapport som beskrev nødvendige tiltak. Egen virksomhetsplan for tjenesten for første gang. Utarbeidelse av VP gjennom prosess vinteren 2014/2015. Alle team lagde handlingsplaner med målsetting som del av VP. Deltagelse i to ulike forskningsprosjekt: «Familien i fokus» og «Barnevern- og skoleprosjektet». Begge i regi av HIST/Nordlandsforskning, der ansatte i tjenesten er medforskere. Deltagelse i NAV/barnevern-prosjekt i MNS: Fellesprosjekt med mål om å bedre arbeidsmetoder og rutiner i arbeidet med familier som mottar tiltak fra både NAV og barnevern (og evt. kommunale psykisk helsetjenester). Deltagelse i Akutten-prosjektet: En av tre barneverntjenester som er med som pilot. Gir mulighet til utredningsopphold for unge ved BUP Levanger i tre uker, ved behov for felles utredning der det er behov for tiltak fra både barnevern og psykisk helse. Kompetansehevende tiltak. Teamledere og barnevernleder deltok i videreutdanning i barnevernledelse i regi av HINT (15 stp). Tjenesten opprettet avtale med Øyvind Kvello som i hovedsak arbeidet med kompetanseheving i undersøkelsesteamet. Avtalen videreføres i Omsorgsteamet deltok i «Trygg-base»-opplæring. Fagdag med tverrfaglig samarbeid som tema. Kurs i mestring av belastning (KIB) i regi av NAV. Kurset har som målsetting å øke nærvær gjennom egeninnsats og metode. I alt 14 ansatte deltok på 25 timers kurs. Det ble høsten 2015 utarbeidet en rapport om personellressurser og kompetansebehov i tjenesten. Samkommunestyrevedtak om å opprette 5 nye saksbehandlerstillinger for å styrke tjenesten, med virkning fra Samkommunestyrevedtak om at MNS tilsluttes barnevernvakta i Nord-Trøndelag fra Orientering om barnevern til ansatte i Fosnes og Flatanger kommuner, Namdalseid kommunestyre, rådmannens ledergruppe i Overhalla, barnehagestyrere, barnehageansatte og helsestasjon i Namsos kommune. Tjenesten hadde til sammen 5 studenter i praksis; tre fra barnevernlederutdanning og en fra politiet. Det ble holdt 3 dialogmøter med Fylkesmannen. Som ledd i FM sin oppfølging med tjenesten og de avvik som foreligger. Svært godt oppmøte av både politikere og administrasjon i alle tre møtene. Fra barneverntjenesten har ledelsen deltatt samt jurist. Barnevernleder har vært invitert jevnlig til rådmannsmøter, komitemøter og samkommunestyremøter. God mulighet til å informere om utvikling og utfordring i en åpen dialog Utfordringer framover Barneverntjenesten har fortsatt relativt omfattende utfordringer å jobbe med. Bemanningsmessig har tjenesten siden sommeren 2014 fått ca. 20 nye medarbeidere. Det vil ta tid før alle er godt kjent med oppgaver og roller. Det tar også tid å utarbeide gode nok rutiner som alle gjøres kjent med. Dagens kontorlokaler er dårlig tilpasset antallet ansatte, sikkerhet og krav om taushetsplikt, og er en daglig utfordring. Våren 2015 ble det gjennomført risiko- og sikkerhetsvurdering for barneverntjenesten, og utredningen resulterte i en rapport som beskrev nødvendige tiltak. Tiltakene har vært vanskelig å gjennomføre av den grunn av utfordring med dagens lokaler. 23

29 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Det er to sentrale føringer som må komme mere grunnleggende til stede i alt arbeidet barneverntjenesten gjør: barns mulighet til å medvirke i egen sak, og dokumentasjon av de faglige vurderingene barnevernet gjør i alle stadier av en sak. Informasjon om barnevernets arbeid til samarbeidsinstanser er viktig for at barneverntjenesten skal få bekymringsmeldinger når barn ikke har det godt nok. Informasjon og dialog med samarbeidsinstanser er viktig for at barnevernet skal få gjort sitt samfunnsoppdrag. Dette bør prioriteres i større grad framover. Undersøkelsene i barneverntjenesten kan bli bedre tilpasset hvert enkelt barn sin situasjon, og bli mindre preget av standardiserte løsninger. Tjenesten må sørge for å få vekk alle fristbrudd, og holde det slik stabilt framover. Tjenesten må i løpet av 2016 bli langt bedre til å igangsette hjelpetiltak umiddelbart når behovet er til stede, og når barna og deres familier er motiverte til å motta hjelp som kan bedre situasjonen. Videre må tiltakene evalueres og justeres jevnlig etter barnets behov. Utfordringene med å igangsette og følge opp hjelpetiltak er pr i dag den største utfordringen i tjenesten, men med bedre struktur i prioritering og økt saksbehandlerkapasitet vil dette kunne bedres. For omsorgsplasserte barn må tjenesten bli bedre til å følge opp både barna, fosterforeldre og biologiske foreldre etter flytting. Antallet oppfølgingsbesøk skal ikke være mindre enn fire årlig, og innholdet i oppfølgingen skal være løsningsorientert og utføres med respekt for alle parter. Videre skal tjenesten sørge for at alle barn bosatt i fosterhjem i MNS skal få egen tilsynsperson, og få minst fire årlige besøk av tilsynspersonen. Videreutvikling av ledelsesstruktur- og oppgaver må også prioriteres i Med mange nyansatte de senere årene er det svært viktig med tydelig og trygg ledelse av team og tjeneste. De administrative oppgavene har vokst en god del med økte stillingshjemler, og tjenesten har en utfordrende oppgave med å gi alle ansatte god nok støtte og oppfølging. 3.6 Kommuneoverlege og legevakt Leder: Kommuneoverlege Haldor Tømmervik Holien Kommuneoverlegen i MNS Kommuneoverlegetjenesten skal løse oppgaver som er pålagt kommunene i forhold til kommunal samfunnsmedisin. Dette omfatter: Miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap Legevakttjeneste Folkehelsekoordinator Helsestatistikk og epidemiologi Organisasjon, ledelse og kvalitetssikring Sosialmedisinske funksjoner (enkeltindivid/grupper) Kunnskap om og anvendelse av helsenettet Medvirkning og rådgivning i henhold til kommunehelsetjenesteloven og pågående endringsarbeid/reformen som for eksempel samhandlingsreformen MNS er vertskommune for de samfunnsmedisinske tjenestene for Flatanger kommune (omfatter ikke folkehelsekoordinator) og Osen kommune. 24

30 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Legevaktsordningen i MNS Legevakten omfatter deltagerkommunene i samkommunen og kommunene Flatanger og Osen. Leger i vakt er allmennleger og turnusleger fra deltagende kommuner samt enkelte sykehusleger og vikarleger. Antall leger i vakt avhenger av flere faktorer: Antall turnusleger, status på leger i vakt mht eventuelle vaktfritak, permisjoner, sykdom etc. Ved utgangen av 2015 deltok 17 leger fast i vaktordningen. 5 leger var fritatt fra legevaktsarbeid i henhold til særavtale, herav 3 stk. pga. helsemessige plager. MNS Legevakt har ansvar for legeberedskap hverdager mellom kl 1530 (1500 sommertid) til kl 2300, samt helg og helligdager. Namsos bidro med ni fastleger og en turnuslege, Overhalla og Namdalseid hadde to leger i vakt, Fosnes og Flatanger stilte med en lege hver og Osen stilte med en turnuslege. Legesamarbeid mellom kl. 08:00 og 23:00 Kommune Fastlege Oppmøte Sykebesøk Rådgivning Konf Sum Innb. Pr 1000 innb Osen Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Flatanger Kommentar: Det er en tendens at innbyggere i små kommuner med lang reisevei bruker legevakt mindre sammenliknet med innbyggere i større kommuner som ligger nærmere legevakt. I 2015 ble det også innfaset det nye nødnettet. Det bød på en del praktiske utfordringer med hensyn til opplæringen av lokale vikarleger sommeren 2015; men dette ble løst i godt samarbeid med lokalt helseforetak. Ny akuttforskrift ble vedtatt i mars 2015 med nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus som for eksempel legevaktstjeneste. Det eksisterer en overgangsperiode for å få innfaset de nye kravene til vår tjeneste. Nye legevaktslokaler: Kommuneoverlegen har vært representert i lokal arbeidsgruppe i planlegging av nytt bygg ved Sykehuset i Namsos. Det arbeides med å komme opp med en løsnings for nye lokaler for vår interkommunale legevakt. Samarbeidsutvalg for legevakt ble etablert i 2015 og vil kontinuere sitt arbeid gjennom Utvalget består av representanter fra midtre, indre og ytre Namdal representert med leger i vakt og helseledere fra utvalgt kommuner. Det er gjennomført 4 kurskvelder i akuttmedisin desember 2015 med godt oppmøte fra leger i vakt fra hele Namdalen. Fra mars 2015 ble det ansatt prosjektleder som har utarbeidet en konsekvensanalyse for legevakten i forhold til etablering av lokale KØD/KAD enheter. Denne har vært ute på høring og man vil konkludere etter nærmere gjennomgang. 25

31 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Namdal legevaktsentral Fra ble Namdal legevaktssentral opprettet under MNS. Sentralen besvarer henvendelser på legevaktstelefon fra 15 kommuner i Namdalen samt Osen og Bindal. Fra ble det innfaset et nasjonalt legevaktsnummer (116117) Status miljørettet helsevern Aktivitet Status pr Tilsyn med skoler og barnehager iht. forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager For en del skoler og barnehager er den helsemessige godkjenningen midlertidig trukket tilbake i påvente av lukking av avvik fra , som fortsatt står åpne Oppfølging av tilsyn i et utvalg av private barnehager Oppfølging av funn fra tilsyn 2011/2012 i Midtre Namdal i alle 6 kommuner med bistand til lukking av avvik. Noen kommuner Tilsyn et utvalg av private og offentlige barnehager og kommuner med utgangspunkt i reviderte krav i ny veileder (2013) fra Helsedirektoratet. Godkjenning av midlertidige lokaler for barnehage Bistand til en barnehage i tilknytning til eier-skifte Tilsyn med en kulturskole Ca. 600 timer i 1. halv år Omfattende tilsyn i en privat barnehage etter mottak av bekymringsmelding Tilsyn med badeanlegg Lukking av avvik pågår. Tilsyn legionella Inneklima i kommunal bolig Tilsyn hudpleie Tilsyn tatovering Asylmottak Bygge / plansaker ROS-analyse bistand Deltagelse/rådgivning i tilknytning til ISO Startet i 2 kommuner, og delvis avsluttet i en kommune Oppstart av legionella-tilsyn ovenfor sykehuset Namsos Vurdering om det forelå helserisiko knyttet til inneklima i kommunal bolig Godkjenning av ny salong for oppstart Vurdering etter bekymringsmelding vedrørende mulig ulovlig tatoveringsvirksomhet Vurdering av om lokaler er egnet til asylmottak Gitt uttalelse vedrørende en del avløps- og støysaker relatert til arealdisponering Rådgivning vedrørende utforming av nye offentlige kommunale bygg, blant annet barnehage og skole Rådgivning i tilknytning til utbygging av badeanlegg Offentlige og private barnehager pågår jevnlig Bistand til helseetat i en kommune Bistått i forbindelse med internrevisjon i Overhalla kommune 26

32 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag miljøstyring Rådgivning - Vurdering av om lokaler har tilstrekkelig godt inneklima - Utplassering av legestudent en dag Undervisning - Avvikshåndtering for et utvalg av private og offentlige skoler og barnehager - Nord-Trøndelag fylkeskommune miljørettet helsevern i skoler 2 foredrag Deltagelse på fagforum i - Deltatt på 4 møter miljørettet helsevern i Nord- Trøndelag Deltagelse på kurs etc - Årskonferanse miljø og helse Status folkehelsekoordinator Utarbeidet oversiktsdokument sammen med Fosnes kommune. Helse- og omsorgssjef Anne Johanne Lajord har ledet prosessen og folkehelsekoordinator har deltatt sammen med folkehelsegruppa og ledergruppen i Fosnes. Dokumentet ble behandlet og vedtatt i kommunestyret i mars Oversiktsdokument er under utarbeidelse i Namdalseid og Overhalla. Personalsjef Torgeir Skevik leder prosessen i Namdalseid og Kultursjef Johan Ludvik Lund leder prosessen i Overhalla for å utarbeide en oversikt. Folkehelsekoordinator og prosjektmedarbeider fra Kommuneoverlegen har deltatt i arbeidet. Det er foretatt ulike møter og intervju i begge kommuner. Representanter fra Rådgivende folkehelseteam (Fylkesmann i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, KS og HUNT) har deltatt i prosessen. Begge kommuner har arrangert egne folkehelsedager. Oversiktsdokumentene er planlagt behandlet i kommunestyrene i februar (Overhalla) og juni (Namdalseid) Representant i frisklivsnettverk i Nord-Trøndelag sammen med representant fra Ytre Namdal, Verdal kommune, Værnesregionen, Fylkesmann, Fylkeskommune, brukerrepresentant og Helseforetak. Målsettingen for nettverket er å arrangere møteplasser for kompetanseheving og erfaringsutveksling vedrørende friskliv for kommuner i Nord- Trøndelag. Representant for MNS og Osen vedrørende Ansvarlig alkoholhåndtering i regi Fylkesmannen. Har hatt to møter i 2015 og samarbeider med politiråd for Midtre Namdal (Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla) og Høylandet i Indre Namdal. Hovedmålsetting er å heve debutalderen for alkohol og redusere overskjenking. Kommuner og helseforetak har ulike tjenesteavtaler og folkehelsekoordinator har deltatt i gruppen Fagråd forebygging, tjenesteavtale 10. Fokusområder er frisklivstilbud og lærings- og mestringstjenester i kommuner og sykehus. Deltatt på nettverksmøter med folkehelsekoordinatorer i Nord-Trøndelag arrangert av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fokus er kompetanseheving og informasjon om ulike folkehelsesatsninger. Sunne Steg, tilbud til barn, unge og familier med overvekt og fedme. Prosjekt i perioden sommer vår Tilbudet er nå avsluttet og kommunene implementerer deler av tilbudet i egen kommune. Fullførte Master i kunnskapsledelse med tema hentet fra Sunne Steg. Prosjektgruppemedlem i Overvekt og Folkehelse i regi St Olavs Hospital. Undervisning for Masterstudenter på NTNU i februar og april, helsevitenskap; Forankring av folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende arbeid i Midtre Namdal og presentasjon av hvordan etablere forebygging og behandling av barnefedme i MNS. Undervisning for elever ved Olav Duun videregående skole, 1. års studenter, avslutning av helseprosjekt. Deltatt i arbeidsgruppe i Fosnes kommune for å utarbeide rus- og psykiatriplan. 27

33 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Har presentert ulike prosjekt fra Midtre Namdal på Namdalskonferansen, HINT i april og på konferanse i regi Marthe og Joralfs hjelpefond på Snåsa i juni. Er representant for Midtre Namdal i Folkehelsealliansen i Nord-Trøndelag. Et samarbeidsforum mellom kommuner, helseforetak, Nord Universitetet, HUNT, Trygg trafikk Fylkeskommunen, Fylkesmannen med flere. Deltatt i ulike folkehelsemøter i de ulike kommunene etter forespørsel. Er hovedverneombud for MNS Status samfunnsmedisin og smittevern Kontroll av dødsmeldinger og videre rapportering. Delta i lokale samhandlingsmøter med andre kollegaer, foretak og andre organisasjoner. Med hensyn til smittevern har 2015 forløpt uten store pandemier. Det har vært sporadiske tilfeller av MRSA. Vi har generelt i vårt distrikt en del tilfeller av tuberkulose og hepatitt som settes i sammenheng med høy andel asylsøker og flyktninger Ressursinnsats drift Personalressurser 2014 Personalressurser 2015 Årsverk Ansatte Sykefravær Årsverk Ansatte Sykefravær Kommuneoverlegen 1,5 2 0% 1,5 2 1,8 % Folkehelse 1 1 0% 1 1 0% Legevakttjenesten 1,1 3 3,3% 1,1 3 24, Økonomi Tjenester R2012 R2013 R2014 B2015 R2015 Avvik Kommuneoverlegen MNS legevakt Utfordringer framover Videre utvikling av interkommunale legevaktssamarbeid og innfasing av akuttforskriften. Bistand til kommunene i forbindelse med utarbeidelse av ROS analyse helse. Arbeid for at legevakten får gode fasiliteter i anledning prosjektering nybygg Sykehuset Namsos. Tilsyn tiltak forebygging legionella i utvalgte objekt. Utarbeide LINA veileder (oversiktsdokument og prosedyreperm for legevakt). Samarbeid med MNS barnevern for utvikling av gode samhandlingsstrategier. Tettere samarbeid med helseledere i de respektive kommuner. Utarbeide gode prosedyrer for mottak av asylsøkere/flyktninger og andre immigranter for å kartlegge somatisk og psykisk helse samt lovpålagte smittevernrutiner. 3.7 NAV Leder for enheten: Marthe Mosand Viken 28

34 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Beskrivelse av fagområde Fagområdet har ansvaret for Arbeids- og velferdsetatens tjenester i Midtre Namdal samkommune i henhold det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement, med unntak av oppgaver som er organisert i spesialenheter og forvaltningsenheter. Minimumsløsning for kommunale tjenester i NAV er definert som Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og Velferdsetaten. I tillegg har kommunene overført oppgaver innenfor: Husbankens bostøtteordning Husbankens startlån (med unntak av Overhalla) Tjenesteproduksjon NAV Midtre Namdal la pr 1. januar 2014 om organisasjonen fra 5 kontorer til 2 avdelinger på tvers av kommunene i Midtre Namdal. Dette for å få en mer effektiv organisasjon og bedre utnyttelse av de totale ressursene. 7 lederstillinger ble redusert til 3 og overførte derved mer ressurser til tjenesteproduksjon. Modellen er evaluert i Med unntak av noen små justeringer fortsetter organiseringen med 2 avdelinger på tvers av kommunene, da det er vurdert at organiseringen har fungert etter hensikten med bedre ressursutnyttelse og et mere robust fagmiljø. Kvalifiseringsprogrammet. Det er i 2015 bare Namsos og Overhalla som har hatt deltakere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP). KVP er en rettighet på lik linje med økonomisk sosialhjelp og omfatter personer som er eller står i fare for å bli langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp Antall på kvalifiseringsprogrammet (KVP) Fosnes Namdalseid Overhalla Namsos Måltall Kvalifisering Aldersfordeling. Den største gruppen av brukere som mottar sosialhjelp er de mellom år. Gruppen av de under 24 er også stor og dette er en prioritert gruppe. Det arbeides kontinuerlig for å redusere behovet innenfor denne aldersgruppen gjennom ulike tiltak. Det er en økning i antall under 24 år på høsten som trolig er ungdom som ikke har startet videregående utdanning. De siste månedene i året er antallet ungdommer redusert, dette tyder på at man har lyktes i å få ungdom ut i en eller annen form for aktivitet. 29

35 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Aldersfordeling < 24 år år år 67 år > Figur 1 Aldersfordeling 2015 Arbeidsledigheten. Ledighetsnivået i Nord-Trøndelag er ved utgangen av forholdsvis lavt, og betydelig under landsgjennomsnittet på 3,4 prosent. Utviklingen i Nord-Trøndelag er positiv og det ser ut til å være en viss optimisme i fylket. Ikke bare har ledigheten gått litt ned, men det er også flere stillinger utlyst nå enn for ett år siden. Fordelt på bransjer er det klar nedgang i ledigheten innenfor serviceyrkene, barne- og ungdomsarbeid, og helse, pleie og omsorg. Innenfor ingeniør og IKT og industrien har ledighetsøkningen avtatt noe, men antallet ledige i disse bransjene går fremdeles litt opp. Man ser at lav oljepris og nedgangen innenfor oljesektoren påvirker også her, og tar høyde for at ledigheten kan fortsette å øke i oljerelaterte bransjer også i En viktig oppgave for NAV fremover vil, i samarbeid med næringsliv og andre arbeidsgivere, å bidra til økt mobilitet i arbeidsmarkedet. Samtidig med nedgangen i ledigheten har antall permitterte gått kraftig opp med 125 % (jan 2016), sammenliknet med januar Også her er det i hovedsak nedgangen i oljesektoren som påvirker, da de fleste permitteringene er innenfor industri og bygg og anlegg. Det har også vært en økning i antall permitterte innenfor ingeniør og IKT. I tillegg har problemer med lakselus ført til mange permitteringer i oppdrettsnæringa. Innvandrere. Vi ser at antall innvandrere som er helt ledige har økt i takt med flere bosatte innvandrere. Andelen arbeidsledige blant innvandrere er langt høyere enn befolkningen for øvrig, denne gruppen prioriteres særskilt i NAV. Det er utviklet et godt samarbeid med flyktningetjenesten og opplæringssenteret lokalt. I tillegg ble det i 2015 opprettet et nettverk i Nord Trøndelag for veiledere som jobber med denne brukergruppen, som skal bidra til kompetanseheving/deling. Tabell viser arbeidsmarkedet og innvandring. Utvikling i antall personer registrert som helt ledige etter innvandrerbakgrunn og kommune. Tall for 2010 til 2015, gjennomsnitt for respektive år. Antall. Kilde NAV Nord-Trøndelag Antall arbeidsledige, 2010 til 2015 Kommune Innvandrerbak Midtre Namdal Samkommune Namsos grunn Ikke-OECD land OECD land Ikke-OECD land OECD land

36 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Namdalseid Overhalla Fosnes Ikke-OECD land OECD land Ikke-OECD land OECD land Ikke-OECD land OECD land Gjeldssaker. Det er en god del mindre saker som er kommet inn i 2015 i forhold til Antall aktive saker januar 2014 var 116 og ved utgangen av året var den steget til 142 (+22%). Ved utgangen av 2015 var det 159 (+ 12% gjennom året) aktive saker i tjenesteområdet. I tillegg til at antall nye saker har gått ned i 2015 har en høyere prosentvis andel av sakene blitt avsluttet. 64 prosent løses midlertidig eller varig til beste for brukerne. Det er etablert et fylkesnettverk i Nord-Trøndelag for gjelsrådgiver, og det har pågått et prosjekt med målsetting om å etablere ett felles kompetansesenter i fylket for tyngre gjeldssaker. Kompetansesenteret har sin oppstart Dette gjøres for å sikre brukerne en identisk og kunnskapsbasert tjeneste i forhold til behandling av de mer komplekse gjeldsrådgivingssakene. Aktive gjeldssaker Antall Aktive saker jan Aktive saker des Nye og avslutta gjeldssaker Midtre Namdal Antall Antall nye saker Antall avsluttede saker

37 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Utfall/resultat av rådgivingen i 2014 og 2015 Midtre Namdal Prosent Avsluttet uten Flyttet Manglende Henvist til Varig/midlertid løsning/død medvirkning namsmann ig løsning Saksbehandlingstid. Kravet til saksbehandling er 21 dager. Over 90 % av sakene behandles innenfor 21 dager og de aller fleste innenfor en uke. Ressursene utnyttes godt på tvers av kommunene der hvor saksmengden er størst og det er fagmøter som jobber med gode løsninger og beslutninger i utfordrende saker Ressursinnsats drift Personalressurser pr Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Stat 18,5 20,5 20,8 Kommune 13,9 13,3 12,8 Tabell 1 Årsverk i NAV Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr Sykefravær 2013 Sykefravær 2014 Sykefravær 2015 Statlige ansatte (inkl Flatanger) 10,1 % 6,6% 12,2 % Kommunalt ansatte 1,2 % 10,2 % 7,5 % Tabell 2 Sykefravær i NAV Økonomi Økonomisk oversikt drift pr

38 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Tjenester R2014 B2015 R2015 Avvik Sosial rådgivning og veiledning Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Tabell 3 Budsjett og regnskap Tiltak pr kommune Ser vi på de to største postene i tiltaksregnskapet ser disse slik ut pr kommune: Tjenester R2014 B2015 R2015 Avvik Kvalifiseringsordningen Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Økonomisk sosialhjelp Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Tabell 4 Fordelt på kommune Budsjettavvik Innenfor drift har det vært fravær man ikke har greid å skaffe vikar for, og det har ført til mer refusjoner enn budsjettert. Dette gjenspeiler også resultatet. Innenfor tiltaksområdet er det totalt sett et underforbruk selv om Namsos kommune hadde noe overforbruk i forhold til budsjett på økonomisk sosialhjelp Begivenheter i 2015 Utarbeidelse av ny sosialpolitisk plan for samkommunen for perioden Det har vært lagt ned et grundig arbeide i 2015 for å kartlegge nåsituasjonen i samkommunen mht. til sosiale problemer. Samhandling mellom etater har vært tillagt stor vekt i utarbeidelse av ny plan. Samhandling mellom etater i samkommunen er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å forebygge og hindre sosiale problemer. 18 februar ble det arrangert en tverrfaglig arbeidssamling med bred deltakelse fra ulike etater. Samhandling og tiltak i det sosialpolitiske arbeidet i årene som kommer var tema. NAV Midtre Namdal i samarbeid med NAV Indre- og Ytre Namdal har arrangert en dag jobbmesse og en sykefraværskonferanse i Tjenesteområdet la om organisasjonsmodellen fra 5 kontorer til 2 avdelinger i 2014 for å bedre effektivitet og ressursutnyttelse. Det har i 2015 vært jobbet med videre utvikling av den nye organisasjonsmodellen og hvordan den kan utvikles fremover. Det er og skal fortsatt være et NAV kontor i hver kommune, men arbeidsoppgavene fordeles mellom ansatte i forhold til kompetanse uavhengig av arbeidssted. Samarbeid med politiet i Namsos ang. forebygging av vold og trusler. Ansatte har hatt to øvingsdager med politiet for å øve seg på «truende situasjoner» som kan oppstå i arbeidshverdagen. Det er avdekket forbedringspunkter gjennom dette samarbeidet, både i forhold til interne rutiner og fysisk utforming. Publikumsmottaket i Namsos ble ombygget etter forbedringspunktene som fremkom ang skjerming/personvern. 33

39 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Prosjekt «Bedre samhandling mellom NAV og barneverntjenesten i Midtre Namdal». NAV Midtre Namdal fikk midler fra Fylkesmannen i 2014 for å utvikle bedre samhandling til barnefamilier. Dette prosjektet har pågått i 2015 og det er søkt midler til videre drift av prosjektet i Prosjektet «Vi bærre gjær det» ble avsluttet i Arbeidsmetodene og virkemidlene i dette prosjektet har vært meget gode og arbeidsmetoder og noen av tiltakene fra dette prosjektet er i 2015 implementert i ordinær drift med stort hell. (Blant annet ungdomsprosjektene «Kulturpatruljen» og «Gjenbruksagentene») «Arbeid for sosialhjelp». Aktivitetsplikt for ytelsen sosialhjelp ble lovfestet i Finansieringen ligger til kommunene. NAV Midtre Namdal har inngått samarbeid med frivillighetssentraler i Midtre Namdal som tilbyr «arbeidstreningsplasser»/ arbeidsoppgaver som kan utføres av mottakere av sosialhjelp Utfordringer framover (2016) Sluttføre arbeidet med rullering av Sosialpolitisk plan for perioden Gjennomføre systematisk og tett samarbeid med arbeidslivet i Midtre Namdal for å oppnå målsettingene bl.a. i sosialpolitisk plan, slik at flere med nedsatt arbeidsevne går til arbeid, skole eller avklares til andre varige ordninger Færre arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Videreføre implementeringen av meget gode erfaringer som er høstet gjennom 5 år med drift av prosjektet «Vi bærre gjær det» Både overfor brukere og det interne liv i organisasjonen Økt bruk av kvalifiseringsprogrammet, for å sikre økt deltakelse i arbeidslivet for langtidsmottakere av sosial stønad eller som står i fare for å bli det Videreutvikle ungdomsteam i Midtre Namdal, som skal ha hovedfokus på ungdom under 25 år, og videreføre prinsippene i prosjektet «Vi bærre gjær det» Utvikle god samhandling mellom NAV og barnevernstjenesten bl.a. gjennom eget prosjekt Sikre personer med gjeldsproblemer en kvalitativ god hjelp og veiledning i en tidlig fase Fortsette samarbeid og øving med politiet Innføre balansert målstyring innenfor ulike deler av de kommunale oppgavene i NAV (For 2015 vil dette være * Andel som har mottatt sosialhjelp, * Andel som er langtidsmottakere som viktigste kilde til livsopphold, * Andel unge som har mottatt øk. sosialhjelp * Andel mottakere av sosialhjelp med forsørgerplikt og * Antall deltakere på Kvalifiseringsprogrammet). Disse indikatorene vil rapporteres månedlig. Tett og forpliktende samarbeid med flyktningetjenesten, vekst- og attføringsbedriftene, barnevernstjenesten, rus- og psykiatritjenesten og Namsos Opplæringssenter Fokus på språk og arbeid overfor fremmedspråklige 3.8 Utvikling Leder for enheten: Odd Arne Flasnes Beskrivelse av resultatenhet Formålet med MNS Utvikling er å løse regionale og lokale kommunale oppgaver med nærings- og samfunnsutvikling under ledelse av samkommunestyret som har det overordnede ansvar for næringspolitikk og tilrettelegging for næringsutvikling. MNS Utvikling er kommunenes førstelinjetjeneste i forhold til lokalt næringsliv og Innovasjon Norge, og yter støtte til fornyelse, omstilling og etableringer i regionen. Ordningen skal bidra til økt 34

40 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag kompetanse i arbeidet med næringsutvikling og samfunnsutvikling. MNS Utvikling arbeider for de 4 kommunene som deltar i samkommunen som til sammen utgjør nærmere 50 % av Namdalens befolkning Tilrettelegging for ny virksomhet Diskusjonspartner vedr. etablering/utvikling av forretningsmodell/forretningsplan, herunder veiledning i søknadsprosesser Formidler tilbud om etablereropplæring, kontakt med offentlige myndigheter og ulike fagmiljø, andre bedrifter og investorer Informasjon om offentlige støtteordninger Utarbeider næringsfaglige vurderinger for arbeidssøker via NAV Saksbehandler søknadsprosjekter for regionalt næringsfond der søker er innenfor lokalt/regionalt marked Tilbyr inntil 10 timer veiledning kostnadsfritt til den enkelte etablerer Gir praktisk hjelp om aktuelle tomter og lokaliteter for en eventuell etablering Tilrettelegging for å delta i utviklingsarbeid i eksisterende bedrifter/næringsliv NAV oppsøker bedrifter, kartlegger behov og utfordringer samt bistår i utviklingsprosesser der dette er ønskelig Informerer om offentlige virkemidler og kan foreta forhåndsvurderinger i forhold til finansieringssaker Kan tilrettelegge for etablering av nettverk mellom bedrifter og bedrifter/offentlige myndigheter Formidler kontakt med fagmiljø/forskningsinstitusjoner/bedrifter etter behov Deltar som diskusjonspartner sammen med bedriften ved bedriftsutviklingsprosjekter Saksbehandler søknadsprosjekter for det regionale næringsfondet (egen orientering for søkere er utarbeidet) Gir praktisk hjelp om aktuelle tomte- og lokaliteter for en eventuell etablering Veilede bedriften i forbindelse med søknadsprosesser Tjenesteproduksjon Tjenesteproduksjon Veiledning etablerere Veiledning/møter med bedrifter Prosjektledelse Daglig ledelse av selskaper Forvaltning av regionalt næringsfond Initiering av utviklingsprosjekter Ressursinnsats drift Personalressurser pr (årsverk) Avdelinger Hovedkontor Namsos 4 3 2,9 Avdelingskontor Fosnes 1 1 0,1 Sekretær 0,3 0,3 0,3 Sum: 5,3 4,3 3,3 Prosjektstillinger 1,3 1,3*) 2,1*) 35

41 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag *) Hvorav 60 % stilling utleid til Høylandet kommune Sykefravær- nærvær Utvikling i sykefravær pr Avdelinger Tiltak Sykefravær 2013 Sykefravær 2014 Sykefravær 2015 Hovedkontor Namsos Ja 0 4,1 13,9 Avdelingskontor Fosnes Sum: 0 4,1 13, Mål og måloppnåelse MNS Utvikling har ikke hatt noen målparametere utenom de målene som er definert i Utviklingsplan for Midtre Namdal. Denne planen er ikke ment å være et styringsprogram for kontoret, men et verktøy for partnerskapet i den hensikt å legge til rette for en positiv næringsutvikling i regionen. Det redegjøres under for aktuelle målparametere Nyetablerte bedrifter i Midtre Namdal samkommune 2015 Som tabellen viser ble det etablert 148 bedrifter i Midtre Namdal samkommune i 2015 mot 155 nye foretak i Dette er en nedgang på 4,5 % i forhold til året før. For Nord- Trøndelag ble det etablert i alt 702 nye bedrifter i Andelen kvinner i MNS som etablerer egen virksomhet ligger på 28 % som er en økning på 5 % sammenlignet med året før Nyetablerte bedrifter som har fått veiledning i 2015 For 2015 har 25 etablerere i vår region fått veiledning/oppfølging av MNS Utvikling. Som det framgår av diagrammet ovenfor er antall nyetableringer for Namsos relativt stabil, mens det for de andre kommunene varierer noe mer Eksternt tilførte virkemidler i 2015 For 2015 ble det fra Innovasjon Norge tilført 60,3 mill. kr til bedrifter i Midtre-Namdal samkommune mot 62,7 mill. kroner i Dette gjelder alle bransjer samlet sett og utgjør en nedgang på 2,4 mill. kroner sammenlignet med året før. Av dette er det Overhalla som har fått innvilget hele 34,6 mill. kr, dvs. 57,3 % av midlene som ble tilført til bedrifter i Midtre Namdal samkommune Regionalt næringsfond 2015 Fordelingen mellom fellesprosjekter og kommuner følger av nedenstående tabell. Fellesprosjekter er satsinger som kommer alle kommunene til gode. En forklaring på at Overhalla og Namdalseid i 2015 kommer ut med få søknader til det regionale næringsfondet 36

42 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag synes å være at de har fått et betydelig bidrag fra Innovasjon Norge og fellesprosjekter. Utviklingssjefen har delegert myndighet til å forvalte det regionale næringsfondet innenfor kurante saker definert i regionalt utviklingsprogram RUP. For 2015 har fondet fått tilført kroner fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er behandlet i alt 26 saker og det er gitt tilsagn på til sammen kr mot kr og 40 saker i En trend er at i regionale prosjekter for MNS/Namdalen utgjør en større andel av tilsagnsbeløpene. I forhold til rapportering til Nord-Trøndelag fylkeskommune vises til tabellen nedenfor som viser måloppnåelsen for Kommune/År Fosnes Overhalla Namdalseid Namsos Felles MNS Sum Indikatorer forvaltning av regionalt næringsfond 2015 Indikator Mål Resultat 2015 Avvik Næringsutvikling 90 % 85 % -5% Kompetanseutvikling 50 % 38 % -12% Innovasjon 40 % 23 % -17% Internasjonalisering 20 % 8 % -12% Ungdom 20 % 27 % + 7% Likestilling 20 % 15 % -5% Kultur 10 % 15 % + 5% Miljø 20 % 4 % -16% Kommunikasjoner/infrastruktur 20 % 23 % + 3% Attraktivitet/livskvalitet 20 % 35 % +15% Økonomi Tjenester B 2014 R 2014 B 2015 R 2015 Avvik 9400 MNS Utvikling Regionalt Næringsfond For 2015 er det et positivt budsjettavvik på kr som for det første skyldes feilføring i forbindelse med vakant stilling i 2014 og ikke inntektsført bredbåndsprosjekt. Videre har avdelingen solgt tjenester tilsvarende 60% stilling som nærings-/kommunalsjef til Høylandet kommune. I tillegg kommer øvrige prosjektinntekter og redusert stilling rådgiver samt langvarig sykdom bidratt til mindre forbruk enn budsjettert Begivenheter i 2015 Større prosjekter som Utvikling har jobbet med i 2015: Visit Namdalen SA, Nettportal for Namdalen, Namsos Open Art, Heimkjær Namdalen 2015, EMINA, Mobil- og bredbånd i MNS, Utviklingsplan for MNS, SPARK, Namsos Havn, Statland Kraftutbygging, Dialogkonferanse. 37

43 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Utfordringer framover Bli enda bedre på å synliggjøre hva MNS Utvikling jobber med og for hvem og hvilken rolle virksomheten har i forhold til det øvrige næringsapparatet i regionen Det vil være viktig å få mer ut av personalressursene i og med at en stilling er holdt vakant for 2016 Satsinger innen bredbånd, entreprenørskap i skolene, bedriftsbesøk og dialogmøter med kommunene blir en utfordring grunnet lavere bemanning Det er fortsatt de samme utfordringer med hensyn til lav andel ungdommer og kvinner som velger å etablere egen virksomhet i vår region Det å få opp et tilstrekkelig antall medlemmer i Visit Namdalen SA slik at selskapet blir det foretrukne destinasjonsselskap for Namdalen Lav rekruttering innen fiske, her burde det vært ressurser til å kjøre et rekrutteringsprosjekt for å få flere unge til å satse 3.9 Miljø og landbruk Leder for enheten: Oddbjørn Riseth Beskrivelse av fagområdet Formålet med enheten er å utføre felles forvaltningsoppgaver og utviklingsoppgaver under ledelse av samkommunestyret med ansvar for miljø- og landbrukspolitikken. Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk skal: Være utviklingsorientert og offensiv i forhold til nye oppgaver og utfordringer Yte støtte til fornyelse og omstilling i landbruksnæringen Sikre en samordnet og balansert avveining av miljø- og næringsinteresser Sikre en kompetent, effektiv og habil forvaltning til beste for innbyggerne og brukerne i hele regionen Midtre Namdal samkommune har overtatt kommunenes ansvar og oppgaver etter følgende lover med tilhørende forskrifter: Naturmangfoldloven Viltloven Laks- og innlandsfiskeloven Motorferdselloven Friluftsloven Jordloven Skogbruksloven Odelsloven Konsesjonsloven Forpaktningsloven I praksis har samkommunestyret ansvaret for følgende sakstyper innenfor ovennevnte områder: Alle forvaltningssaker av juridisk karakter Alle økonomiske virkemidler som er regelbestemt og individretta, for eksempel produksjonstilskudd Alle økonomiske virkemidler for næringsutvikling, herunder miljømidler, kulturlandskapsmidler, skogmidler etc. Samkommunestyret har i hovedsak delegert til administrasjonen å avgjøre alle saker av ikke prinsipiell betydning. 38

44 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Hovedmål Miljø og landbruk har nedfelt sine hovedmål i en strategisk plan. Ny plan ble vedtatt midt i året for perioden Det er derfor i 2015 først og fremst arbeidet med de målene som innebærer en videreføring av målene fra forrige planperiode Planene inneholder for begge periodene målsettinger, strategier og tiltak for 5 forskjellige satsningsområder: Strategisk plan Strategisk plan Agroturisme Natur- og kulturbasert Bidra til å utnytte ressursene på gården næringsutvikling Utnytte potensialet innenfor tradisjonelt Satse på kompetanse i landbruket jord- og skogbruk Klima og miljø Satse på miljø og klima Bosettingsstruktur i regionen Videreutvikle landbrukets positive omdømme Omdømmebygging Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal Tjenesteproduksjon Antall søkere om produksjonstilskudd: Omfang Antall søkere Antallet søkere om produksjonstilskudd viser hvor mange aktive landbruksforetak det er i regionen. Antallet har blitt gradvis redusert de siste årene. Produksjonsomfanget i regionen blir likevel opprettholdt bl.a. gjennom bruksutbygging og jordleie. Nedgangen har liten betydning for etterspørselen etter tjenester, da det er de minst aktive som slutter med drift i egen regi. Nye kontrollrutiner for produksjonstilskudd tilsier heller økt arbeidsmengde. Antallet eiere av landbrukseiendommer reduseres ikke i samme takt som antall aktive brukere, og etterspørselen etter våre tjenester fra øvrige innbyggere i regionen opprettholdes. Søknader på investeringsmidler hos Innovasjon Norge viser interessen hos bønder i Midtre Namdal for å investere. Tabellen viser antall søknader. Det er et betydelig antall bruk som er fornyet, og det er mange som står for tur. Det er spesielt i bygninger innen tradisjonelt jordbruk det har blitt investert. Siste året er det noe økt satsning på ammeku, og noe redusert utbygging for melkeproduksjon pga vanskeligheter med å få kjøpe og leie kvoter Bruksutvikling Tilleggsnæring Sum Ressursinnsats drift Personalressurser pr Avdelinger Årsverk 2012 Årsverk 2013 Årsverk 2014 Årsverk 2015 Ansvarsområde ,1 9,1 9,1 9, Sykefravær nærvær Utvikling i sykefravær pr

45 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Avdelinger Ansvarsområde ,5 % 4,1 % 2,1 % 2,3 % Mål og måloppnåelse Tilbakemeldinger om måloppnåelse er basert på hva som er utført i forhold til arbeidsplanen for året. Arbeidsplan baseres på strategisk plan, og bygges opp etter samme mønster som Strategisk plan for miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre Namdal, med aktuelle tiltak under de ulike satsingsområdene var et overgangsår mellom to planperioder. Arbeider fra forrige planperiode ble videreført. Noe av det som ble utført var også oppgaver som ville være en naturlig del av ny plan og forlengelse av gammel plan. 1. Agroturisme Natur- og kulturbasert næringsutvikling: Startet opp toårig prosjekt Mat i grønt reiseliv, tilskudd fra Fylkesmannen. 2. Utnytte potensialet innenfor tradisjonelt jord- og skogbruk: Vanlig aktivitet innenfor bruksutbygging, SMIL (spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap) og NMSK (næringsog miljøtilskudd i skogbruket). God aktivitet på grøfting og hydrotekniske anlegg. Bidratt vesentlig til at en gårdbruker blant tre i landet fikk tilskudd til driftsomstilling pga rovvilt. Koblet gårdbrukere på mentorordning i prosjektet kompetanseløft Trøndelag. Involvering i arbeidet med skogbruksplaner Namsos. Oppstart med tilstandsregistrering av bruer på skogsbilveger i Namdalseid. Samarbeid med skogpådriverprosjektet. Meldt på Namsos kommune som en av pionerkommunene i Fylkesmannens klimaskogsatsning. 3 medarbeidere gjennomført kurs i næringsutvikling på 7,5 studiepoeng. Arbeid med ny strategiplan for Klima og miljø: Videreført registrering av uønska, fremmede arter langs fylkesveger i MNs, samt drevet bekjempning av tidligere registrerte forekomster. Oppfølging av forurensningsregistreringer i nedbørsfelt til Ferga og nyregistreringer i nedbørsfelt til Myrelva. Resertifisering Miljøfyrtårn 3 kommunale enheter i Overhalla. Nye bestandsplaner for elg i Overhalla, Bangdalen forvaltning og Klinga storvald. 4. Bosettingsstruktur i regionen: Alle prosjekter gjennomført Omdømmebygging: Tips til og forespørsel fra presse om gode eksempler fra landbruket vårt. Bruk av facebook og hjemmeside Økonomi Tjenester R2012 R2013 R2014 B2015 R2015 Avvik 32900, Landbruk Viltforvaltning Fiskeforvaltning Miljøforvaltning Sum Innsparingene skyldes i hovedsak: 20 % permisjon i en stilling Noe innsparing på flere driftsposter gjennom nøysomhet Større aktivitet enn forventet, og dermed høyere inntekter enn forventet på behandlingsgebyr og salg av tjenester til nabokommuner Lavere utgifter enn forventet til viltforvaltning og miljøforvaltning 40

46 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Prosjekter i drift Følgende prosjekter har vært i gang i 2015: Utarbeidelse av skogbruksplaner i Namsos og etterarbeid med skogbruksplaner i Namdalseid. Avsluttes 2016 Skogrydding langs veg. Årlig Biologisk mangfold/bekjemping av fremmede arter. Årlig Registrering av forurensningskilder til Myrelva. Avsluttes 2016, mulig nytt vassdrag. Mat i grønt reiseliv. Fortsetter 2016 Utarbeidelse Strategisk plan for M & L. Avsluttet 2015 Prosjektene, unntatt Strategisk plan er finansiert med eksterne midler/bundne fond. Gjennomføringen har vært i henhold til budsjettet Begivenheter i 2015 Vedtatt strategisk plan for Dyretragedie på Jøa Situasjon i kyllingproduksjonen som tilsier slutt på mottak av kylling fra Namdalen Deltar i Nord Trøndelag Bondelags nyoppstartede dyrevelferdsprosjekt sammen med Steinkjer, Fylkesmannen, Mattilsynet og Bondelaget En skadefellingstillatelse på bjørn i Overhalla, ingen felling Utfordringer framover Spesielt for 2015 Bemanningsutfordringer i forbindelse med langtidssykemelding Iverksette gjennomføring av ny strategisk plan gjennom arbeidsplan for 2016 I eget prosjekt bidra til løsninger for kyllingprodusentene i samkommunen I strategisk plan er visjonen for Miljø- og landbruksforvaltningen «Næring og trivsel på naturens premisser». Hovedmålet med strategisk plan er å bidra til en positiv utvikling i landbruket i Midtre Namdal og ivaretakelse av naturgrunnlaget. Planen inneholder en beskrivelse av rammebetingelser og virkemidler som finnes i landbruket. Det er pekt på en rekke utviklingstrekk som vil påvirke landbrukets utvikling i årene fremover. Global matmangel, klima og miljø, teknologisk utvikling, kompetansebehov, investeringsbehov, inntekts- og kostnadsutvikling, generasjonsskifter, tilgang på arbeidskraft, bondens egenskaper som bedriftsleder, rovdyr og utvikling av nye markeder for gårdens ressurser er noen av utviklingstrekkene som er beskrevet. Mål for planperioden: 1. Bidra til å utnytte ressursene på gården 2. Satse på kompetanse i landbruket 3. Satse på miljø og klima 4. Videreutvikle landbrukets positive omdømme 5. Sikre rammevilkårene for landbruket i Midtre Namdal 3.10 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Leder for enheten: Åse Kristiansen 41

47 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Beskrivelse av området Pedagogisk-Psykologisk tjeneste er en lovpålagt kommunal tjeneste hjemlet i opplæringslovens 5. Tjenesten betjener barn i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksne med spesifikke opplæringsbehov. PP-Tjenesten har ifølge opplæringslovens 5.6 to hovedmandat; tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov, og tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever dette. I de senere år har betydningen av tjenesten sitt mandat knyttet til arbeid med kompetanseutvikling i skole og barnehage blitt understreket. I St.Meld. 18( ) Læring og fellesskap understrekes det at tjenesten skal arbeide forebyggende slik at barnehagene og skolene i størst mulig grad kommer i forkant av problemer og lærevansker. I meldingen introduseres fire forventninger til PP-tjenesten; PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng, arbeide forebyggende, bidra til tidlig innsats i barnehage og skole og være en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. PPT ble fra organisert som en felles tjeneste i Midtre Namdal Samkommune (MNS). Den organisatoriske endringen er innarbeidet i en samarbeidsavtale mellom kommunene. Komité helse, barn og velferd er fagkomité for PPT. PP-Tjenesten bistår da kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid. I tillegg kjøper Flatanger kommune og Nord Trøndelag Fylkeskommune tjeneste hos PPT. PPT støtter seg til Faglig råd i drøftinger av faglige utforminger og faglig retning. Faglig råd er satt sammen av oppvekstsjefene i Namsos kommune, Overhalla kommune, Namdalseid kommune, Fosnes kommune, Flatanger kommune og rektor ved Olav Duun Videregående Skole. PPT-leder har det faglige, administrative og personalmessige ansvaret for tjenesten Tjenesteproduksjon Forventningene til PPTs tjenesteproduksjon er beskrevet i Opplæringsloven. For å ivareta disse må PPT hjelpe skolene/barnehagene med organisasjonsutvikling, bidra med kompetanseutvikling, angi forsvarlig opplæringstilbud og vurdere realistiske opplæringsmål. PPT må videre kunne vurdere tilpassing til ordinær opplæring, vurdere utbytta av opplæringstilbud og vurdere læreforutsetninger. PPTs tjenesteproduksjon inkluderer faste besøk på skoler og i kommuner og samarbeidsmøter på tvers av etater og avdelinger, deltakelse i kommunale og interkommunale nettverk og arbeidsgrupper. Tjenesteproduksjonen består av utredning av førskolebarn, grunnskoleelever, elever i videregående skole og voksne samt ulikt systemrettet arbeid knyttet til barn med særlige behov og kompetanseheving i barnehager og skole. Tjenesteproduksjon Omfang 2013 Omfang 2014 Omfang 2015 Henvisninger Antall aktive saker I perioden fra høsten 2013 har PPT sammen med Midtre Namdal Oppvekst og Skoleledere hatt et samarbeid om å bedre det tilpassede opplæringstilbudet til elevene i grunnskolen. Dette har ført til en ønsket reduksjon i antall saker etter 5.1, og en større grad av tilstedeværelse i skolene for PP rådgiverne i tjenesten. Antall henvisninger har gått noe opp siden forrige år, og tjenesten har fortsatt mange henviste selv om de ikke har vedtak om spesialundervisning. Rådgivere har da samarbeidet/veiledet på skolene omkring tema knyttet til tilpassing av undervisningen i ulike fag og på ulike trinn. PPT har og hatt systemtrettet arbeid knyttet til atferd/atferdsregulering og deltatt med innlegg på fagdager og foreldremøter. Det at antall 42

48 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag saker er gått noe ned siden forrige år skyldes delvis at PPT har hatt en gjennomgang av en del saker som har blitt avsluttet. Antall saker 2015 Henviste totalt Henviste 2015 Førskole totalt Henviste 2015 Grunnskole totalt Henviste 2015 Flatanger Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla ODVS Annet Sum Det er i 2015 påbegynt 134 nye saker og 596 saker er ved utgangen av året aktive. Det vil si at hver rådgiver i snitt har en saksmengde på rundt 65 saker. Når det gjelder venteliste har det stått 1 på venteliste i Fosnes kommune. Den ble påbegynt etter 4 mnd. I Namsos har det stått 4 på venteliste, 3 ble påbegynt etter 4 mnd, en etter 9 mnd. Dette skyldtes manglende kapasitet/sykefravær, 3 av disse var førskolebarn. I de øvrige kommunene har det ikke vært venteliste. Av de 26 som er henvist under annet, er 11 rehenviste. De øvrige er voksne, og er ikke registrert spesielt i kommuner Ressursinnsats PPT har et stillingsbudsjett på 11.9 stilling som fordeler seg slik; Årsverk Stillingsbudsjett 11,9 Leder 1,0 Sekretær 1,0 Salg O.Duun 1,0 Fagstillinger 8,5 Psykolog 0.4 Fordeling årsverk fagstilling skole ut fra beløp Namsos 4,36 Overhalla 1,54 Namdalseid 0,71 Flatanger 0,52 Fosnes 0,37 Sum Skoler 7,50 Førskolebarn/BH 1,00 Til sammen 8, Sykefravær nærvær Sykefraværet har variert mellom 7,6% og 11,1% i løpet av året. Fraværet har i hovedsak vært knyttet til langtidsfravær og kroniske sykdommer. Tilretteleggingstiltak er gjennomført i forhold til noe av fraværet. Det har vært meldt inn mange avvik relatert til manglende mulighet til å ha en god kontorarbeidsplass. Fysiske og psykososiale sider ved arbeidsmiljøet 43

49 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag preges av dette, og et mål er at alle ansatte får egne kontor. Nå sitter de inntil fire på hvert kontor, og dette fører til vansker med å konsentrere seg og å snakke med foreldre/ungdommer og samarbeidspartnere i telefon Mål og måloppnåelse Mål for perioden har vært; Unngå å opparbeide venteliste Tjenesten har i perioden hatt venteliste på inntil fem saker, tre i forhold til førskolebarn, to i grunnskolen. Tjenesten har ellers ikke hatt ventelister ut over tre måneder. Reduksjonen i antall barn som har spesialundervisning etter 5.1 har ikke ført til en markert endring i antall henviste, slik at det er flere saker som arbeides med sammen med skolen, men etter 1.3 i opplæringsloven. Det at PPT ikke har venteliste skyldes at rådgiverne ut fra en faglig forståelse ønsker å unngå lang venting, men det fører til at rådgiverne har et stort arbeidspress. Dette vil over tid ha konsekvenser for muligheten til å drive utviklingsarbeid. Intern organisering: Tjenesten ble delt inn i to team, hvor det ene betjener Namsos kommune, det andre Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Fosnes. Dette teamet betjener og Olav Duun Videregående skole og voksne. Intensjonen er å bedre mulighetene for et nærmere samarbeid/ansvarsdeling i ulike saker, og mindre forum for å drøfte enkeltsaker og faglige samarbeidsområder i. Omstillingsarbeidet har vært energikrevende, men har og gitt nye måter å samarbeide på som har beriket organisasjonen. Teamene har organisert seg med en teamleder som PPT har utarbeidet en funksjonsbeskrivelse for. Overgang til MNS: Tjenesten har siden vært organisert under MNS. Logopedstillingen i Namsos kommune og tre spesialpedagogstillinger er fortsatt samlokalisert med tjenesten, men organisert under barnehagesjef i Namsos. Det var en målsetting at felles logopedtjeneste i MNS skulle utredes. Det ble foreslått satt ned et utvalg sammensatt av oppvekst/helse og logopeder. Leder PPT skulle være sekretær. Det var ønske om endring av sammensetning av utvalget. Utvalget ble ikke endelig besluttet, og på grunn av den økonomiske situasjonen og den politiske situasjonen knyttet til MNS ble arbeidet ikke igangsatt i 2014, og heller ikke i Tilpasset opplæring; utvikling i samarbeid med skoleeiere i Indre og Midtre Namdal: Dette utviklingsprosjektet er videreført fra 2014, og har hatt fokus på oppstart og implementering av ulike måter å samarbeide med skolene på når det gjelder tilpasset opplæring inn under ordinær undervisning og organisering av spesialundervisning. Endring i opplæringsloven om skolens plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning er også i denne sammenheng lagt vekt på å gjennomføre. Dette utviklingsarbeidet har ført til en endring i samarbeidet med kommunene/skolene og har ført til at andelen elever med vedtak om spesialundervisning er gått ned. Tjenesten har dreid mer over på å ivareta mandatet om mer systemrettet arbeid. I 2015 har PPT fortsatt deltagelse i et systemrettet arbeid på Olav Duun, hvor de har som satsingsområde å utvikle en bedre tilpassing av undervisningen, og på sikt bli en dysleksivennlig skole. Satsingen har spesielt hatt fokus på område tolærersamarbeid. I dette samarbeidet har PPT søkt Statped om bistand med systemrettet arbeid, og har hatt undervisning/veiledning og prosess-støtte derifra av Vigdis Refsahl fra Statped Sørøst. Statped sørøst v/vigdis Refsahl bidrar og med veiledning og prosess-støtte knyttet til arbeidet i grunnskolene i Namsos kommune. En er her i gang med 44

50 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag å etablere et prosjekt hvor kommunen sammen med PPT vil videreutvikle begynneropplæringen slik at den er kvalitetssikret og forskningsbasert. Målet er primært å bedre elevenes lese-, og skriveferdigheter. En Prosjektbeskrivelse er under utarbeidelse og vil danne grunnlaget for arbeidet. Samarbeide med Statped Midt: Prosjekt fra problemfokus til læringsfokus. Våren 2014 ble PPT invitert til et samarbeid med Statped Midt; Fra problemfokus til læringsfokus, med fokus på barn med nevrobiologiske vansker. Dette har vært et samarbeid mellom Statped Midt, PPT i Indre, Midtre og Ytre Namdal. PPT har hatt felles fagdager om emnet, og to rådgivere på hver tjeneste har ansvar for en case som de skal gjennomføre under veiledning av Statped. Underveis gjennom dette arbeidet vil casen tas opp til drøfting i kollegiet, slik at arbeidsmåten blir kjent for alle. Arbeidsmåten baserer seg på en pedagogisk analysemodell. Anne Karin Veisetaune, Nettum Hansen, Jarl Sandhaug, Svein Astrup og Bente Børsum deltar fra Statped. Arbeidet har i 2015 vært oppfølging av veiledere fra Statped i enkeltsaker og etablering av egne saker hvor en bruker arbeidsmåten. Erfaringene er gode, men det er utfordringer i forhold til prioriteringer av tidsbruk. Prosjekt vi sprenger grenser Statped Midt er med i et forskningsprosjekt knyttet til barn med multihandicap. Rådgiver på den skolen/kommunen prosjektet er i deltar i prosjektet. Herlaug Hjelmebrekke deltar fra Statped. Systemsaker i grunnskole og Videregående skole Statped Midt og Statped Sørøst har takket ja til et systemsamarbeid knyttet til tilpasset opplæring/leseopplæring. Vigdis Refsahl, Hilde Wahl og Hege Holte deltar fra Statped. Tidlig innsats i Barnehagene: Tjenesten har fortsatt arbeidet med oppfølging av TRAS i barnehagene, og har og deltatt på og initiert arbeidet med Danseskjema ; Kvalitetssikring av barns språkferdigheter i barnehagene. Kompetanseutvikling: I forbindelse med satsing på Intern organisering og Tilpasset Opplæring har en internt hatt en kompetanseutvikling hos rådgiverne i forhold til eget arbeid og utviklingsarbeidet sammen med skoleledere/skolene. Faglig Råd og Midtre Namdal Oppvekst har vært premissleverandører i arbeidet. Kurs/videreutdanning: To medarbeidere har i 2015 avsluttet videreutdanning i SEVU PPT. Leder har avlagt eksamen i lederutdanning, og en rådgiver har avlagt eksamen i organisasjon og endringsarbeid. Tre ansatte har startet videreutdanning, to i organisasjon og endringsarbeid, en i rådgivingsutdanning, og læringsmiljø. En ansatt tar utdanning ved UiO(Universitetet i Oslo) som leseveileder. To rådgivere er ferdig med etterutdanning som spesialister i rådgiving PPT: PPT har god erfaring i å delta på kurs sammen med lærere i skolen som har ansvar for spesialundervisning/tilpasset opplæring Økonomi B 2015 R 2015 Avvik 9250 PPT

51 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag Budsjettavviket er i 2015 på kr Driften kan derfor sies å ha gått tilnærmet i balanse. Avviket har en årsak i at PPT har deltatt i etterutdanning i regi av Utdanningsdirektoratet(SEVU), og disse har vært uten kostnader for PPT. PPT har hatt fire deltakere med, og har slik brukt noe mindre på eget kursbudsjett. Vikarlønn ved sykdom og refusjon sykepenger er og relativt samstemte i budsjettet. PPT har hatt langtidsfravær som de har greid å dekke opp for med fast vikar, og hatt ubetydelig korttidsfravær. Overforbruk vikar er kompensert med refusjon sykepenger og refusjon midler SEVU(Statlig etter og videreutdanning). Lønnsoppgjøret var et justeringsoppgjør og rammene var lagt inn på forhånd. Årskostnad lønn hadde et positivt avvik på kr Utfordringer framover Tjenesten er en tjeneste som har mange ulike forventninger stilt til seg. Statlige føringer er tydelige på at det ønskes en dreining inn mot en større satsing på systemrettet arbeid. Samtidig har Barne- og ungdomspsykiatrien og Statped forventninger til faglig arbeid knyttet til individsaker som forutsetter god utredningskompetanse og kompetanse i forhold til oppfølging/behandling etter utredning. Dette betyr at selv om en får redusert antall individuelle saker etter 5.1, vil de sakene en arbeider med være komplekse, og det forventes at en i kommunene tar oppgaver som tidligere lå til spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det forventninger i skolene til mer tilstedeværelse og veiledning/samarbeid om godt faglig nivå knyttet tilpasset opplæring. Å opprettholde et godt faglig arbeid sammen med skolene om organisering og faglig tilrettelegging av tilpasset undervisning og spesialundervisning er fortsatt et område som er utfordrende og fortsatt vil vektlegg es. Leder ved PPT mener at tjenesten har ikke god nok kapasitet til å ivareta de forventninger som stilles til både individrettet og systemrettet arbeidet kvantitativt og kvalitativt, og det er behov for flere stillinger. Det Statlige tjenesteapparatet og helseforetaket har en mer spesialisert/avgrenset oppfølging knyttet til enkeltsaker, og det er forventninger til at tjenesten har både utrednings-, og oppfølgingsarbeid i saker som er henvist dit. Både psykologstilling og rådgiverstilling er det derfor et behov for i nær fremtid. Utvikling av et godt nok tjenestetilbud til Minoritetsspråklige barn er en utfordring PPT fortsatt trenger å arbeide med. I tillegg vil det være en utfordring å bistå kommunene i tilrettelegging av tilbud til flyktninger som nå forventes å komme til kommunene. Om fanget og alder på flyktningene er ennå uklart. Bruk av digitale hjelpemidler i undervisning er og et område som tjenesten trenger å utvikle mer kompetanse i. Noen ansatte har deltatt på ulike kurs, men det er nødvendig med en mer planmessig prioritert satsing om PPT skal dekke behovet innen området. PPT har en eldre versjon av PPI, som er det fagprogrammet brukes internt. PPT har hatt problemer med lagring av dokumenter og ulike funksjoner i programmet. Det er planlagt at PPT går over til en ny versjon i løpet av

52 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 4 Økonomiske oversikter 4.1 Regnskapsskjema 1A 47

53 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 4.2 Regnskapsskjema 1B 48

54 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 4.3 Investeringer 2A 49

55 Årsberetning 2015 Administrasjonssjefens forslag 4.4 Investeringer 2B 4.5 Fordeling av kostnader mellom medlemskommunene i samkommunen 50

56 Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Årsregnskap 2015 Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 4/ Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling Samkommunestyret vedtar driftsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Samkommunestyret vedtar investeringsregnskapet i Midtre Namdal Samkommune som vedlagt. Vedtaket oversendes kommunestyrene i deltagerkommunene til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalen for MNS 2 og kommunelovens 48

57 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Årsavslutningsskriv MNS KomRev Trøndelag IKS S Årsregnskap 2015 Midtre Namdal Samkommune I Oversendelse av saksprotokoll fra kontrollutvalget(ku)- sak 009/16 KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Revisors beretning Saksprotokoll MNS Kontrollutvalg Årsregnskap 2015 med noter Saksopplysninger / vurdering Regnskapsforskriftens 10 og kommunelovens 48 regulerer behandling av årsberetning og årsregnskap for kommunene. Samkommunen er hjemlet i kommunelovens kap. 5B og følger kommunelovens bestemmelser på dette området. Regnskapssjefen skal levere årsregnskap til revisor innen 15. februar og revisor skal utarbeide revisorberetning til samkommunestyret før behandling senest 30. juni. MNS sine driftsregnskaper vil alltid gå i balanse, da vedtektene praktiseres slik at deltagerkommunene dekker merforbruk og tilgodeses mindreforbruk ut ifra vedtatte fordelingsnøkler og reviderte budsjett i året. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse, og tidligere års merforbruk er dekket opp i samsvar med samkommunestyrets vedtak.

58

59

60 e Midtre Namdal ISom5eK Iy Trøpde1ac;1 J samkommune -selptariat forkof)trollutvale, Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 009/16 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP 2015 Saksgang Motedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget Einar Sandlund 009/ Samkommunestyret Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2015 til orientering. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet.

61 SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2015 til orientering. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Behandling Tor Brenna og Jan Alstad, samt Linda Pettersen redegjorde for hhv. regnskap og sistnevnte vedr. revisjon. Forslag i møtet: Ingen Avstemming: Enstemmig Endelig vedtak: Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2015 til orientering. Kontrollutvalget vedtar vedlagte forslag til uttalelse til samkommunestyret vedrørende Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Vedlegg Forslag til uttalelse til Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Revisjonsberetning for 2015, KomRev Trøndelag IKS Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for 2015 Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2015 Ikke trykte vedlegg 1. Kommuneloven med forskrifter Saksopplysninger Årsregnskapets funksjon er å gjøre rede for tilgangen på og anvendelsen av de midlene som er stilt til rådighet. Årsregnskapet må sees i sammenheng med kommunens årsmelding - hvor det

62 også redegjøres for arbeidet gjennom året og hva som er oppnådd. Sammen er derfor disse blant de viktigste dokumentene en kommune avgir i løpet av året. Årsregnskapet for 2015 Årsregnskapet for 2015 er gjort opp i balanse og viser kr til fordeling drift. Driftsre2nskavet nøkkeltall Regnskap 2015 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Til fordeling drift Netto driftsresultat Bruk av tidligere års avsetninger Årets avsetninger Regnskapsmessig overskudd / 0 0 mindreforbruk Investeringsregnskapet 2015 Dette regnskapet viser et finansieringsbehov på kr og er gjort opp med i balanse. Tidligere udekket finansiering på kr er iimdekket. Årsberetningen for 2015 I årsberetning for 2015 blir det redegjort for samkommunens drift og aktivitet gjennom året. Se vedlagte årsberetning for Midtre Namdal samkommune for Revisjon Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk krever. Revisor skal også vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som følge av misligheter og feil. Midtre Namdal samkommunes årsregnskap er revidert av KomRev Trøndelag IKS. Revisor tilfredsstiller de krav som er stilt i kommunelovens 78 og 79 og i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Dersom revisor avdekker mangler eller svakheter gjennom revisjonen av regnskapet, vil revisor etter en fast og innarbeidet praksis sende et revisjonsnotat til administrasjonssjefen med kopi til kontrollutvalget. Forhold som tas opp i et revisjonsnotat er av mindre vesentlig betydning, og vektlegges ikke ved vurderingen av hvorvidt regnskapet kan godkjennes eller ikke. Revisjonsnotatet følger derfor ikke som vedlegg til denne sak, men blir fremlagt for kontrollutvalget som referatsak. Enkelte forhold anser lovgiver som så vesentlige at revisor skriftlig skal påpeke dem overfor kontrollutvalget, med kopi til administrasjonssjefen. Jf. forskrift om revisjon 4: «mangler vedplikten til å sørgefor ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, feil og mangler ved organiseringen av den økonomiske internkontrollen, misligheter,

63 feil som kan medførefeilinformasjon i årsregnskapet, om det ikke er redegjortfor vesentlige avvik mellom beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap og regulert budsjett slik detfremstår etter gyldige vedtak/endringerfattet på riktig beslutningsnivå, begrunnelsefor manglende underskrift ved bekreftelser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold til lov ellerforskrift, og begrunnelsefor å si fra seg oppdrag etter 16.» Slike brev skal nummereres fortløpende, og omtales gjerne som nummererte brev. Kontrollutvalget har plikt til å påse at påpekninger som nevnt i nummerte brev bli fulgt opp og utbedret. Samkommunen vil på sin side ha en tilsvarende plikt til å utbedre de påpekte mangler og svakheter. Ved vesentlige mangler og svakheter ved økonomiarbeidet og regnskapsføringen (årsregnskapet), vil revisor måtte avgi sin revisjonsberetning med forbehold for virkningen av disse. Er summen av avdekkede feil omfattende vil revisor ikke kunne anbefale at regnskapet blir godkjent slik det foreligger (negativ revisjonsberetning). Revisors beretning 2015 For 2015 har revisjonen avgitt beretning Kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap. Det vises her til forskrift om kontrollutvalg 7, hvor det bl.a. heter: Når kontrollutvalget er blittforelagt revisjonsberetningenfra revisor, skal utvalget avgi uttalelse om årsregnskapetfør det vedtas av kommunestyret ellerfiilkestinget. Uttalelsen avgis til kommunestyret ellerftlkestinget. Kopi av uttalelsen skal væreformannskapet / kommunerådet ellerftlkesutvalget /ftlkesrådet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret / ftlkestinget. Vurdering Saksbehandler viser til revisor sin avgitte beretning den Revisjonsberetningen er avgitt uten forbehold og presiseringer,. Det anbefales således at kontrollutvalget avgir en uttalelse i tråd med forslaget gitt i vedlegg. Kontrollutvalget har imidlertid anledning til å knytte kommentarer opp mot årsregnskapet og årsberetningen.

64 Administrasjonssjefensinnstilling

65 ÅRSREGNSKAP INNHOLD: Regnskap: Driftsregnskap Balanse Regnskapsskjema 1A Drift Regnskapsskjema 1B Drift Endring i arbeidskapital Anskaffelse og anvendelse av midler Investeringsregnskap Regnskapsskjema 2A Investering Regnskapsskjema 2B Investering

66 Driftsregnskap 2015 Noter Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 Budsjett Budsjett 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

67 Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

68 Balanse 2015 Noter Regnskap 2015 Regnskap 2014 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg - - Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån - - Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik - - Obligasjoner - - Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond - - Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Regnskapsmessig mindreforbruk - - Regnskapsmessig merforbruk - - Udisponert i inv.regnskap - - Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Annen kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD

69 MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti - - Motkonto for memoriakontiene

70 Regnskapsskjema 1A - Drift 2015 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap Utenfor rammeområder: 2015 Budsjett 2015 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Overføring fra deltagerkommuner Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansutgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av andre avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Korreksjoner ført drifta Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

71 Regnskapsskjema detaljert - Drift 2015 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 Budsjett Avvik Budsjett 2014 Administrasjon Barnevernadm Barnevern tiltak Finans (kalk rente) IT-infrastruktur Kartsamarbeid Kommuneoverlege Legevakt Miljø og landbruk NAV, administrasjon NAV, tiltak PLO-system Politisk Sak -/arkivsystem Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Økonomisystem Lønn og regnskap Sentralbord PPT Sum rammeomr - netto dr

72 Endring i arbeidskapital Endring i arbeidskapital: Regnskap 2015 Regnskap 2014 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B)

73 Anskaffelse og anvendelse av midler 2015 Anskaffelse og anvendelse av midler: Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 Budsjett Budsjett 2014 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger: Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år Netto avsetninger Int overføringer og fordelinger Interne inntekter mv Interne utgifter mv Netto interne overføringer

74 Investeringsregnskap 2015 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 Budsjett Budsjett 2014 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

75 Regnskapsskjema 2A - Investering 2015 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 Budsjett Budsjett 2014 Investeringer i anleggsmidler Finanstransaksjoner Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

76 Regnskapsskjema 2B - Investering 2015 Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2015 Budsjett Budsjett 2014 IKT infrastruktur Utkjøp kopimaskiner IT Sak Arkiv Samkommunen Feide Mobilomsorg Egenkapitaltilskudd KLP Sum

77 Regnskapsmappe for kommuner og fylkeskommuner Kommune/enhet: Utarbeidet dato/sign.: MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Hallvard Emne: Noteoppstillinger Arkiv: 6.3 År: 2015 Hovedreferanser: Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) (FKR) 5, 12 nr. 3 og 13 Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak (FKFR) 10 Kommunal regnskapsstandard (KRS) nr. 6 Noter og årsberetning Dette skjemaet inneholder forslag til noteoppsett til årsregnskapet. Dette arket gir en innledning og forklaring til bruken av skjemaet, mens de øvrige arkfanene inneholder konkrete forslag til noteoppstillinger. Det er en arkfane per note. Ved å klikke på linkene nedenfor kommer du til de enkelte noteoppstillingene. Forslaget til noteoppstillinger i dette skjemaet skal dekke de krav og anbefalinger som gis i regnskapsforskriften (FKR) og KRS nr. 6. Rekkefølgen følger forslaget til rekkefølge i vedlegg 1 til KRS nr. 6. Et standardisert forslag til noteoppstillinger, som det foreliggende, vil aldri kunne bli dekkende for alle aktuelle forhold i den enkelte kommune. De kommuner som har spesielle forhold som er av vesentlig betydning for å bedømme kommunens økonomiske aktivitet og stilling, må ta inn noter som inneholder informasjon om slike forhold. Generell veiledning til bruk av skjemaet: Forslag til konkret innhold i notene står skrevet med vanlige typer, og de aller fleste bør kunne benytte dette innholdet uforandret. Det som står skrevet med kursiv skrift er kommentarer og veiledning. Dette må den enkelte kommune stryke og ev. erstatte med egen omtale der dette er aktuelt. Rød skrift angir at kommunen må fylle inn videre tekst eller at det foreligger valg hvor kommunen må velge det alternativet som passer den enkelte. Linker til notene: Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Organisering av kommunens virksomhet (regnskapsenheter) Kommentar: Note 1: Arbeidskapital Note 2: Ytelser til ledende personer Note 3: Pensjoner Note 4: Anleggsmidler Note 5: Aksjer og andeler i varig eie Note 6: Salg av finansielle anleggsmidler Note 7: Langsiktig gjeld Note 8: Avdrag på lån Note 9: Garantiansvar Note 10: Andre vesentlige forpliktelser Note 11: Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Note 12: Avsetning og bruk av fond Note 13: Strykninger og korrigeringer Note 14: Endring av regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merforbruk Note 15: Kapitalkonto Note 16: Investeringsoversikt Note 17: Selvkostområder Note 18: Usikre forpliktelser, betingede eiendeler mv Note 19: Vesentlige poster Note 20: Virkning av endring regnskapsprinsipp, estimatendringer og feil Note 21: Etablering og avvikling av KF Note 22: Mellomværende med KF, interkommunale samarbeid mv. Note 23: Interkommunale samarbeid Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Kan utelates Kan utelates Kan utelates Kan utelates Obligatoriske noter for KF: Note 24: Fordringer og gjeld til egen kommune, andre KF mv. Note 25: Fordeling av foretakets inntekter og utgifter Note 26 Ytelser til ledende personer Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt Forskriftsbestemt

78 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Pensjoner Midtre Namdal Samkommune har siden vært juridisk arbeidsgiver for sine ansatte. Pensjonspremie er derfor ført i regnskapet på vanlig måte, med en amortisering på 1 år. Omløpsmidler Omløpsmidlene er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Samkommunen har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje. Anskaffelseskost Ved lånefinansiering av investeringer er renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost, dette i samsvar med anbefaling til kommunal regnskapsskikk nr 2. Prinsipper: Alle kostnader knyttet til de ulike ordningene i samkommunen fordeles mellom kommunene ut i fra en fordelingsnøkkel. Regnskapet blir gjort opp i balanse og et budsjettavvik blir tilbakeført eller krevd inn fra den enkelte kommune i hht. fordelingsnøkkel og innbyggertall pr i året før regnskapsåret. Kostnader knyttet til barnevernstiltak, blir belastet den enkelte kommune uten bruk av fordelingsnøkkel. Disse tiltakene relateres til den enkelte kommune ut i fra de konkrete behov som oppstår i den enkelte kommune. Kostnader knyttet til tiltak innenfor NAV belastes den enkelte kommune. Dette gjelder kvalifiseringsordningen, økonomisk sosialhjelp og bistand til etablering av bolig.

79 Note 1 Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts- og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon-) Endring arbeidskapital i drifts-og investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse (forklares nedenfor) 0 Forklaring til differanse i arb.kapital : Beløp Sum

80 Note 2 Antall årsverk og ytelser til ledende personer og revisor Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse Godtgjørelse for andre verv Tilleggsgodtgjørelse Naturalytelser Administrasjonssjef Ordfører Antall årsverk i MNS i 2015 var 92. Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Komrev Trøndelag IKS. Godtgjørelser til revisor utgjør kr ,- og omfatter revisjon i sin helhet. Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. Komsek er sekretariatet for kontrollutvalget. Godtgjørelse for 2015 utgjør kr ,-

81 Note 3 Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle-, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med Premiefond Premiefondet er et fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefondet kan bare brukes til fremtidig premiebetaling. Premiefondet fremgår ikke av kommuneregnskapet, men bruk av fondet reduserer faktisk betalte pensjonspremier Innestående på premiefond Tilført premiefondet i løpet av året Bruk av premiefondet i løpet av året Innestående på premiefond Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere, med 1/10 per år for premieavvik oppstått fra 2011 til 2013 og med 1/15 per år for premieavvik oppstått fra 2002 til Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Regnskapsføringen av pensjon innebærer et unntak fra de grunnleggende prinsippene for kommuneregnskapet. For 2015 innebærer dette at regnskapsførte pensjonsutgifter er kr ,- høyere enn faktisk betalte pensjonspremier. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G-regulering Forventet pensjonsregulering KLP 4,65 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,20 % Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendr. etter 13-3 bokstav C

82 Note 4 Anleggsmidler EDB-utstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner mv. Brannbiler, tekniske anlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Tomteområder Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Årets tilgang Årets avgang 0 0 Anskaffelseskost Akk avskrivninger Netto akk. og rev. nedskrivninger 0 Akk. avskr. og nedskr Bokført verdi pr Herav finansielle leieavtaler Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger SUM Tap ved salg av anleggsmidler Gevinst ved salg av anleggsmidler Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr.

83 Note 5 Aksjer og andeler i varig eie Eventuell Balanseført Balanseført Hen-visning Eierandel i markeds- verdi verdi Selskapets navn balansen selskapet verdi Egenkapitaltilskudd KLP % kr - kr kr Sum kr - kr kr 1 798

84 Note 6 Salg av finansielle anleggsmidler Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

85 Note 7 Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: Lån til selvkostområdene i kommunen Vann - og avløpssektoren 0 0 Andre selvkostområder 0 0 Lån finansiert gjennom kompensasjonsordninger 0 0 Lån til kirkelige formål 0 0 Startlån og formidlingslån 0 0 Andre utlån Ubrukte lånemidler 0 0 Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder 0 0 Finansielle leieavtaler 0 0 Sum bokført langsiktig gjeld Langsiktig gjeld i særregnskap Sum bokført langsiktig gjeld i særregnskap 0 0 Kommunens samlede eksterne lånegjeld Langs.gjeld Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser rente Langsiktig gjeld med fast rente : kr - 0,00 % Langsiktig gjeld med flytende rente : kr ,00 %

86 Note 8 Avdrag på lån Avdrag på lån til investeringer i varige driftsmidler Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. kommuneloven (koml) 50 nr. 7, ved å : beregne minste tillatte avdrag på lån etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. koml 50 nr. 1 og 2) mulitplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Bergnet minimumsavdrag Avvik Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond) Mottatte avdrag på startlån 0 0 Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet 0 0 Avsetning til/bruk av avdragsfond 0 0 Saldo avdragsfond

87 Note 9 Kommunens garantiansvar Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

88 Note 10 Andre vesentlige forpliktelser Opplyse om langsiktige forpliktelser utover langsiktig gjeld som har vesentlig betydning for kommunens drifsregnskap fremover. F.eks. leasingavtaler, MNS leier biler fra Namsos kommune, med en varighet på 10 år. I tillegg er det leid bilder fra Europcar og Bilpartner. Regnskap 2015 viser totalt kr ,- til dette formålet. Oversikt over langsiktige husleieavtaler: (tall fra 2014) Virksomhet Lokalitet Avtalepart Kontraktens varighet Husleie inkl. fellesutgifter Noter MNS Legevakt Legevakt Namsos sykehus Helse Nord-Trøndelag HF vi MNS, Adm. Kommuneoverlege og Utvikling Namdalshagen NiB i MNS Utvikling, Fosnes Kommunehuset Fosnes Fosnes kommune ii Barnevern Familiens Hus Namsos kommune PPT Familiens Hus Namsos kommune NAV, Namsos Hansen-gården Siva Namsos Eiendom AS iii NAV, Fosnes Kommunehuset Fosnes Fosnes kommune NAV, Overhalla Kommunehuset, Overhalla Overhalla kommune NAV, Namdalseid Samfunnshuset, Namdalseid Namdalseid kommune L&R og Skatteoppkreveren CG7 MAVI XI AS iv M&L Overhalla Servicebygget NLR Namdal M&L Namdalseid Kommunehuset Namdalseid kommune 6 mnd M&L Namdalshagen Namdalshagen NiB IKT Namsos brannstasjon- serverrom Namsos kommune v Sum [i] Inkl. strøm, felleskostnader, tilgang møteromsavdeling, kantine, vask av lokaler. Fordeling husleie: , kantine, , strøm , vask , felleskostnad [ii] Inkl. strøm, felleskostnader, tilgang møterom, vask av lokaler. Har ikke hjemmel for regulering av husleie i avtalen [iii] Lys, varme, kjøling (strøm) ,- Renhold ,- Vakthold ,- Vaktmestertjenester ,- Avfallshåndtering ,- Beløpet er kommunal andel (71/29) Totalt areal er 1120m2 [iv] Inkl felleskostnader, strøm, renhold ,- [v] Inkl 9748,- i strøm (vi) Husleie ,- pr mnd, i tillegg kommer ,- ref lønn og sos utg pr mnd

89 Note 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

90 Note 12 Avsetning og bruk av fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Disposisjonsfond kr kr (13 854) kr - kr Bundne driftsfond kr kr kr ( ) kr - kr Ubundne investeringsfond kr - kr - kr - kr - kr - Bundne investeringsfond kr kr - kr - kr Samlede avsetninger og bruk av avsetninger kr kr kr ( ) kr - kr Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond kr kr - kr (13 854) kr Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Bundne driftsfond Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1A Overføring til investeringsregnskapet Opprinnelig budsjett Justert budsjett Regnskapsskjema 1B Sum overf. til inv.regnskapet regnskapsskjema 1B kr - kr - kr - kr - Bundne fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Bundne driftsfond kr - kr - kr - kr - Bundne driftsfond kr kr kr ( ) kr Sum kr kr kr ( ) kr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond kr kr - kr (0) kr Sum kr kr - kr (0) kr

91 Note 13 Strykninger Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

92 Note 14 Endringer i regnskapsprinsipp og regnskapsmessig merfor Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

93 Note 15 Kapitalkonto Saldo kr Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom og anlegg kr - Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg kr - Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler kr Kjøp av aksjer og andeler kr - Reversert nedskrivning av aksjer og andeler kr - Utlån kr - Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr Avdrag på eksterne lån kr Økning pensjonsmidler kr Reduksjon pensjonsforpliktelser kr - Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom og anlegg kr - Av- og nedskriving av fast eiendom og anlegg kr - Avgang utstyr, maskiner og transportmidler kr - Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler kr Avgang aksjer og andeler kr - Nedskrivning av aksjer og andeler kr - Avdrag på utlån kr - Avskrivning utlån kr - Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr - Bruk av midler fra eksterne lån kr Reduksjon pensjonsmidler kr - Økning pensjonsforpliktelser kr Urealisert kurstap utenlandslån kr - Saldo kr ( )

94 Note 16 Investeringprosjekter Vedtatt kostnadsramme Regnskapsført tidligere Regnskaps- Sum regnskaps- Gjenstår av kostnads- Prosjekt år ført i år Årets budsjett ført ramme IKT Infrastruktur

95 Note 17 Selvkostområder Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

96 Note 18 Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

97 Note 19 Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner Uvanlige og vesentlige poster som er sentrale for å forstå og analysere regnskapet skal spesifiseres. Dette kan være vesentlige enkeltposter som for eksempel kundefordringer, andre fordringer, utlån og kortsiktig gjeld. Det kan også være vesentlige transaksjoner som inntektsførte tilskudd i driftsregnskapet som er avsatt til fond, salg av aksjer, utskilling av del av virksomheten i kommunale foretak, AS eller lignende. Salg til kommuner Ordning Regnskap Brutto omsetning Salg Salg i % av brutto oms Skatteoppkrever % Utviklingsavdeling % Miljø og landbruk % IT % Lønn og regnskap % Barnevern % Legevakt % Kommuneoverlege % LINA % Politisk % Administrasjon % Sentralbord % IT-fagsystemer % NAV administrasjon % Kalk renter og avskrivninger % Finans % PPT % Sum %

98 Note 20 Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

99 Note 21 Etablering/avvikling av KF Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

100 Note 22 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, samarbeid og samkommune jf. kommuneloven 27, kap. 5B og kap Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Overhalla kr - kr kr Namdalseid kr - kr Fosnes kr - kr Namsos kr - kr Sum kortsiktige poster kr - kr kr - kr Langsiktige poster kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - kr - Sum langsiktige poster kr - kr - kr - kr -

101 Note 23 Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

102 Note 24 Fordringer og gjeld til egen kommune, andre KF og interkommunale samarbeid Vi har vurdert dette til ikke å være en aktuell note i regnskapet for 2015.

103 Regnskap2015 Fordelingsnøkler Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Innbyggertall pr Elevtall Antall landbruk Regnskap Fordelingsnøkkel Ordning Regnskap Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Likt Innbygg Andre Skatteoppkrever % 90 % Utviklingsavdeling % 50 % Miljø og landbruk % 75 % IT % 50 % Lønnog regnskap % 75 % Barnevernadm % 90 % Barnevernstiltak, % Barnevernstiltak, % Barnevernstiltak, % Legevakt % 60 % Kommuneoverlege % 60 % Politisk % 50 % Administrasjon % 50 % Sentralbord % 75 % Økonomisyst % 50 % Sak-/arkivsystem % 50 % PLO-system % 50 % Kartsamarbeid % 50 % NAVadministrasjon % 90 % NAVtiltak, % NAVtiltak, % NAVtiltak, % Kalkrenter ogavskrivninger % 50 % Finans % 50 % PPT % 90 % Sum

104 Budsjett Ordning Budsjett Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Lønn og regnskap Barnevernadm Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Legevakt Kommuneoverlege Politisk Administrasjon Sentralbord Økonomisyst Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid NAV administrasjon NAV tiltak, NAV tiltak, NAV tiltak, Kalk renter og avskrivninger Finans PPT Sum

105 Avvik Ordning Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Skatteoppkrever Utviklingsavdeling Miljø og landbruk IT Lønn og regnskap Barnevernadm Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Barnevernstiltak, Legevakt Kommuneoverlege Politisk Administrasjon Sentralbord Økonomisyst Sak-/arkivsystem PLO-system Kartsamarbeid NAV administrasjon NAV tiltak, NAV tiltak, NAV tiltak, Kalk renter og avskrivning Finans PPT Sum

106 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 1. tertial 2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 5/ Midtre Namdal samkommunestyre Administrasjonssjefens innstilling 1. Budsjettkontroll 1. tertial tas til etterretning 2. Kommunene varsles om et forventet mindreforbruk på drift i MNS med Dette vil fordele seg mellom kommunene på følgende måte: Namsos kommune kr Overhalla kommune kr Namdalseid kommune kr Fosnes kommune Namsos kommune varsles om et forventet merforbruk på tiltaksbudsjettene i barnevernet med kr Overhalla kommune varsles om et forventet mindreforbruk i tiltaksbudsjettet for NAV med kr Fosnes kommune varsles om et forventet mindreforbruk i tiltaksbudsjettet for NAV med kr Hjemmel for vedtaket er:

107 Saksopplysninger / vurdering Regnskapstall og prognoser pr utgangen av 1. tertial følger av tabellene under: Tiltaksregnskap pr april Avvik i forhold til budsjett Prognose 2016 Kommune Barnevern NAV Barnevern Nav Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Sum Tiltaksbudsjettene behandles i tertialrapporten for seg selv. Virksomheten for øvrig ser ut til å gå med et samlet mindreforbruk på I fordelingen mellom kommunene i vedtaket er det tatt hensyn til ulike fordelingsnøkler på ansvarsområdene. Under kommenteres de viktigste avvikene: 9000 Politisk. Mindre møteaktivitet i 2016 gjør at det kan meldes et mindreforbruk på Øvrige avvik skyldes periodisering og er i hovedsak knyttet til revisjon og inntekt på flerårige prosjekter som ved året slutt vil bli balansert med fondsavsetning Administrasjon Merforbruk skyldes periodisering av inntekter.

108 9120 IT Mindreforbruk skyldes periodisering og at budsjetterte tiltak ikke blir iverksatt før senere i året Lønn og regnskap Mindreforbruk skyldes merinntekt etter salg av tjenester (økonomisjeffunksjonen til Fosnes). Det meldes om et mindreforbruk på Barnevern Barnevernets administrasjon går i balanse i forhold til budsjett. Generelt i forhold til aktiviteten er det to utviklingstrekk å melde om: Barnevernet leverer svært tilfredsstillende resultater i forhold til fristoverskridelser på undersøkelser. Dette har vært et svært stort problem for MNS i perioden før 2014 (som også var grunnlaget for deler av tilsynssaken) og i en periode i Antallet pågående undersøkelser har også gått ned som dels skyldes en liten nedgang i antall meldinger sammenlignet med «toppåret» 2014, men som fremst skyldes at saksbehandlertiden har gått ned. Systematisk innsats over tid og styrking av bemanningen har gitt resultater. Da er det mer urovekkende at antallet barn som venter på tiltak går kraftig opp. Det er pr 1 kvartal ca. 100 barn som venter på tiltak. Problemet er sammensatt. Dels er det et resultat av at mange saker er behandlet i undersøkelsesteamet og har fått vedtak om tiltak (illustrert med den blå grafen i figuren). Dels er det manglende tiltaksapparat og systemutfordringer, og dels er personellmessige utfordringer med. Dette er en situasjon som ikke MNS kan leve med. Barnevernet er i ferd med å sette inn tiltak for å løse denne utfordringen. Vi forventer en nedgang her i 2. halvår. Tiltaksbudsjettene Under refereres barnevernets rapport til administrasjonssjefen: Namsos pr 1 tertial: 24400: (merforbruk på ,-) Merforbruket skyldes høyt nivå på saker i nemd og rett. Det har vært 5 behandlinger i Fylkesnemnda og 3 tingrettsbehandlinger 1 kvartal. Det er fastsatt datoer for 8 saker som skal opp fram til september 16. Med bakgrunn i fjorårets regnskap, og av aktivitetsoversikten for 2016 i forhold til saker i nemnd og rett ser det ut til at nemnds/rettsbehandlinger og omsorgsovertakelser vil holde seg på samme nivå som 2015 for Namsos. Prognosen for 2016 for vil med bakgrunn i dette være et merforbruk på : (mindre forbruk på ) Regnskapet pr. april viser et mindre forbruk på området hjelp i hjemmet. Dette skyldes i hovedsak en endring fra kostnadskrevende kompenserende tiltak til endringsarbeid i hjemmet av tiltakskonsulenter. Vi har pr dato 2,6 faste tiltakskonsulenter, samt at vi har leid inn 3 stillinger på timelønn. Vi har planer