Porsgrunn kommune Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer. og folkehelseutfordringer

Transkript

1 Porsgrunn kommune 2012 Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer

2 Bakgrunn: Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012 med krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Forskrift om oversikt over folkehelsen med hjemmel i folkehelseloven, trådte i kraft 1. juli I tillegg til å regulere kommunenes og fylkeskommunenes arbeid, vil denne forskrift gi bestemmelser om Nasjonalt folkehelseinstitutts oppgave i å bistå med data fra nasjonale kilder gjennom utforming av folkehelseprofiler og etablering av statistikkbank. - Vi må rette oppmerksomhet mot de grunnleggende samfunnsforhold som påvirker helse og sykdom og at dette legges til grunn i politikk og samfunnsutvikling sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen. Forskriften presiserer at oversiktene skal inneholde opplysninger om bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold, som for eksempel bolig, utdanning, arbeid og inntekt, og om fysisk og sosialt miljø mv. Forskriften presiserer videre at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt. I tillegg skal det hvert fjerde år utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Dette dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategier etter plan- og bygningsloven. 3 Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt. Kommunen og fylkeskommunen skal være særlig oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes. 4 Løpende oversiktsarbeid Kommuner og fylkeskommuner skal løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet. 5 Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet.

3 Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan og bygningsloven 7-1 og Oversiktsdokumentet skal ikke inneholde opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, jf. personopplysningsloven 2 nr. 1. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Fylkeskommunen skal understøtte kommunene, samarbeide og utveksle informasjon med kommunene i arbeidet med sitt oversiktsdokument. 8 Informasjon og medvirkning Oversiktsdokument etter 5 og folkehelseprofil etter 6 skal være allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Viser også til Plan og bygningsloven om krav til kommunal planlegging. Kommunens planstrategi Folkehelsemelding 2010: Porsgrunn kommune var tidlig ute med sin folkehelsemelding. Meldingen er et godt utgangspunkt for dette arbeidet - Det langsiktige oversiktsarbeidet som folkehelseloven pålegger kommunen å lage. Folkehelsemelding 2010 fremmer følgende 4 strategier: 1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende lokalsamfunn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng. 2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre. 3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. 4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller i samfunnet. Det samsvarer med innholdet i folkehelseloven. Tre hovedkilder til oversikten: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene: kommunelegen, MHV, helsesøstre/familiehelsetjenesten., barnevernet, nav, boligkontor, omsorgstjenester, tjenestekontor mv. Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn. Innholdet i oversikten må gjenspeile både helseutfall (viktige sykdommer, skader) og hvilke faktorer som i hver enkelt kommune har innvirkning på befolkningens helse. Oversikten må inneholde både positive påvirkningsfaktorer og risikofaktorer. Oversikten skal gi grunnlag for å vurdere status og utvikling i sosiale helseforskjeller. Grunnlagsdata Antall innbyggere: Fødte: alders- og kjønnsfordeling:

4 sivil status: etnisitet: flyttemønster: Inntekt og økonomi utgjør noen av de mest grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Aktuelle indikatorer er blant annet andel med lavinntekt, inntektsforskjeller og uføretrygd. Arbeid er en viktig sosial helsedeterminant fordi arbeid gir inntekt, sosialt fellesskap, struktur i hverdagen, og fordi det for mange gir en meningsfylt aktivitet. Aktuelle indikatorer er bl.a. arbeidsløshet, sykefravær og uføretrygdede. Utdanning er utgangspunktet for, og medvirkende til, en rekke prosesser som bidrar til å fremme helse utover i det voksne livsløpet. Aktuelle indikatorer er andel med høyere utdanning samt frafall fra videregående skole. Miljøet gir mennesker muligheter til utfoldelse, rekreasjon, kreativ virksomhet og fysisk aktivitet. På den annen side finnes også risikofaktorer som kan medføre ulykker og skader, og miljøforurensning kan gi redusert trivsel eller sykdom etc. Aktuelle indikatorer er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, antall støyplagede, tilgang til friområder, sykkelvegnett mv. Også risikofaktorer for spredning av visse smittsomme sykdommer kan høre hjemme her. Sosial tilhørighet og nettverk handler om ulike fellesskap og kontaktflater, innen fritid, skole og arbeidsliv. Stimulerende og trygge fellesskap fremmer og beskytter først og fremst vår psykiske helse, men påvirker også kroppslig helse og velvære. Aktuelle indikatorer er organisasjonsdeltagelse, valgdeltagelse, kulturtilbud mv. Levevaner handler om helseadferd slik som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og rusmidler m.v. Det legges stor vekt på betydningen av at samfunnet legger til rette for at de sunne valgene blir enklere og mer attraktive. Aktuelle indikatorer er andel røykere blant unge, overvekt, alkoholforbruk mv. Indirekte indikatorer kan være tilgjengelighet til alkohol (prispolitikk, salgs- og skjenketider, utsalgssteder) og andre rusmidler. Fysisk aktivitet Sykdommer, plager og personskader er det selvsagt viktig å ha oversikt over, og spesielt tilstander som er forebyggbare, og som har stor utbredelse i befolkningen. Eksempler på dette er psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type-2 diabetes, kreft, kroniske smerter, muskel- og skjelettlidelser, karies, samt visse ulykkesskader. Også dødelighetsdata gir et bilde av helseutfordringene i kommunen, og forskjeller i forventet levealder mellom kommuner kan tyde på ulike betingelser for helse.

5 Folkehelseprofilen til Porsgrunn kommune 2012: Denne oversikten gir både supplerende og samsvarende informasjon til notatet Sammenstilling statistikk og analyse, og danner grunnlag for arbeidet med revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Folkehelseprofil for Porsgrunn finnes her: Om befolkningen: FHI: (folkehelseinstituttet) Det har vært befolkningsvekst i kommunen i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn og kvinner er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. (Innbyggertall i kommunen er pr : Økning fra = av disse skyldes innvandring og 52 innbyggere er annen økning. (kilde SSB/kommunal rapport) Kommentarer: Økning i antall eldre kan sees på som både en utfordring for tjenestene, men også som en ressurs i samfunnet. God tilrettelegging og helsefremmende og forebyggende innsats, kan bidra til å skape økt frivillighet og mer aktivitet blant de eldre innbyggerne. Bolig og aktivitetstilbudet er viktig. Se for øvrig dokumentet Sammenstilling statistikk og analyse Levekår FHI: Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er høyere enn landsgjennomsnittet. Mange unge arbeidsledige Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig. Det er flere barn av enslige forsørgere enn landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt = 100 Grunnskole som høyeste utdanning (114) Flere enn landsgjennomsnitt. Færre enn fylket (121) Lavinntekt (91). Noe bedre enn landsgj.sn og Fylket (105) Inntektsulikhet (92) Mindre ulikhet enn landet, Omtrent som fylket (93) Arbeidsledige (117) 18 til 44 år Høyere ledighet enn landsgj.sn. Og høyere enn fylket (110) Uføretrygdede (127) Høyere enn landsgj.sn Lavere enn Fylket (146) Barn av enslige forsørgere (117) Høyere enn landsgj.sn. Høyere enn fylket (114) Sykefravær (Nav tall) kommer Kommentarer:

6 Det er verdt å merke seg at utdanningsnivået er lavt og arbeidsledigheten høy, særlig blant unge!

7 Mange enslige forsørgere. Vi har også mange uføretrygdede og dette kan vi også se i sammenheng med mange innleggelser i sykehus

8

9 Barnefattigdomsplanen beskriver at der kan være ca 350 barn som lever under fattigdomsgrensa. Det foreligger en tiltaksplan som er retningsgivende. Utdanning og utvikling av arbeidsplasser er sentralt. Helsefremmende tiltak. Godt skoleløp osv. Tiltak som begrenser konsekvenser av sosial forskjeller og fattigdom og som bringer flest mulig gjennom skole og utdanning.

10 Sammenhengen mellom levekår og helse er kjent noe som innebærer at kommunen bør øke innsatsen på flere områder. Sikre bedre levekår for framtidas unge, både med fokus på arbeidsplasser og utdanningsmuligheter, men ikke minst gjennom den enkelte elevs skoleløp og oppvekstvilkår. Mer fokus på gode helsefremmende tiltak som når alle -! Miljø: Drikkevannskvalitet (mhp E.coli) (116) Bedre kvalitet enn landsg. Og bedre enn fylket (112) Personskader, beh i sykehus (101) Som landsgjsn og fylket forøvrig Radon i skoler Radon i barnehager Gang og sykkelveier Inneklima skoler Inneklima barnehager Trafikksikkerhet skoleveier Foreldres kjøring er største risiko med tanke på ulykker. Gåbuss! Hoftebrudd det er fler enn i landet for Kan forebygges fallforebygging! øvrig. Turstier og rekreasjonsområder Her jobbes det godt, både frivillige og kommune. Utvikling av kystled med rimelige overnattingsmuligheter Kommentarer: Bra vannkvalitet. Skader omtrent som landet for øvrig, bortsett fra hoftebrudd! Fallforebyggende trening viktig tiltak. Tillegg: Fram til slutten av 1970 tallet var luftkvaliteten i Grenland først og fremst et produkt av betydelige utslipp fra tungindustrien.

11 I dag er graden av luftforurensning betydelig redusert. Industrien har i perioden 1970 til 1990 ryddet opp i sine utslipp til luft, jord og vann. I samme periode har det vært en økning i vegtrafikken. Økte forurensende utslipp av svevestøv og nitrogenoksider fra vegtrafikk, synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet i Grenland. Kommunene har i dag ansvaret for overvåkning av lokal luftkvalitet. Porsgrunn kommune drifter i alt 5 målestasjoner, som entydig bekrefter at vegtrafikken nå synes å være dimensjonerende for våre luftkvalitetsproblemer. Vi holder oss innenfor forskriftenes standard for luftkvalitet, men vi må erkjenne at det er klimatiske forhold mer enn bevisste tiltak som "redder" oss. Skole: Barnehage og Skole FHI: Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsgjennom-snittet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Ligger noe over. Trivsel i 10.trinn (102) Elevundersøkelse? Mobbing 10 kl? Laveste mestringsnivå lesing (106) Frafall videregående (107) Omtrent som landsgjsn Og som fylket Noe mindre enn i landet Og mindre enn i fylket Noe dårligere enn landet Som fylket Er noe høyere enn i landet, men har vært enda høyere Og høyere enn i fylket (101) Familiehelsetjenesten V.g.skole Info fra fylkeskommunen Hva går bra og hva går mindre bra. Ferskere tall vedr dropout Kommentarer: Frafallet fra videregående skole er bekymringsfullt, også i landet for øvrig. Hele skoleløpet, ja helt fra barnehagen, bør under lupen. Sentrale tiltak som endring av innholdet i ungdomsskolen er viktig, men det er mye som kan gjøres lokalt. Generell helsefremming gjennom mer daglig variert fysisk aktivitet /lek og sunnere matvaner kan virke positivt på konsentrasjon og læring. Trivsel og fravær av mobbing er viktig for elevenes psykiske helse. Klart vi kan inneholder mange gode tiltak, og det er viktig å følge opp denne. For å bidra til mindre sosialt skapte helseforskjeller i framtida, er sosial utgjevning viktig. Det beste tiltaket er å fremme gode

12 mestringsopplevelser og god læring slik at flest mulig kommer seg gjennom skoleløpet og får utdanning og arbeid. Levevaner: Røyking % kvinner som røyker ved første svangerskapskontroll Noe færre enn landsgjennomsnitt Beskriver ikke røykevaner generelt. Annen statistikk sier det er flere røykere i Telemark enn landet forøvrig Deltakere i frisklivs og mestringstiltak Stor pågang over hundre resepter til nå i prosjektet. Overvekt Aktivitetsvaneu.s. Rusmidler: alkohol, hasj, narkotika, Doping Alkohol er et underkommunisert samfunnsproblem. Eldre tåler mindre enn de gjorde før. Økt inntak av alkohol i den voksne befolkning kan medføre flere problemer blant de eldre? Mange unge, særlig gutter, bruke dop for å byge rask muskulatur. Medfører andre problemer og er nært koblet til andre stoffer og kriminalitet. Kunnskap behøves Kommentarer: mangelfulle data for området levevaner, men bør sees i sammenheng med overvekt og aktivitetsvaner. Det er mange gatekjøkken og kebabsjapper. Etterspørsel etter hjelp til levevaneendring er stor. Sykefraværet er stort. Mange uføre. Helse og sykdom FHI: Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet (30-74 år). Behandlet i sykehus (117) Somatisk høyere enn landsgj.sn Som fylket (116) Behandlet i sykehus (167) psykiatrisk Mye høyere enn landsgj.sn!! Fylket (149) Legemiddelbrukere psykisk lid (118) Høyere! Fylket (115) Hjerte-kar behandlet i sykehus (107) Høyere! Fylket (108) Dødelighet hjerte-kar (117) Høyere enn land og fylket! Fylket (106) Kols beh. i sykehus (95) Noe lavere Fylket (102) Kols og astma legemiddelbrukere På landsgjennomsnitt Fylket (105) Kreft dødelighet På landsgjennomsnitt Fylket (101) Legemiddelbrukere diabetes 2 (96) Fylket (95) Hoftebrudd beh. i sykehus (107) Høyere! Fylket (105)

13 Lav fødselsvekt (112) 10-årig gjennomsnitt Fylket (111) Høy fødselsvekt (109) 10-årig gjennomsnitt Fylket (107) Kommentarer: Det bør sees som en utfordring at vi ligger over landsgjennomsnittet vedr behandling i sykehus, både somatiske og psykiatriske sykehus. Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene i større grad skal håndtere sykdom og helseutfordringer lokalt og helse føre var. Tallene ovenfor peker på at Porsgrunn kommune har utfordringer i forhold til å redusere antall sykehusinnleggelser. Det vil kreve økt innsats på det som fremmer helse og forebygger sykdom/skade. Porsgrunn kommunes største utfordring i følge profilen fra folkehelseinstituttet kan se ut til å være knyttet til psykisk helse. Det er flere faktorer som kan bidra til disse tallene. Bla er det polikliniske tilbudet veldig godt faglig bemannet. Og det er etablert et eget rus og psykiatriteam på DPS. Det praktiserer også lav terskel inn, høy terskel for videre behandling og lav terskel ut. Det kan bidra til å gi grundig vurdering tidlig og avdekke lidelser. Offensiv vurdering gir flere diagnoser. Dette er en faktor som kan påvirke tallmaterialet i positiv retning, men det forklarer ikke på langt nær hvorfor kommunen kommer dårlig ut her. Lettere psykiske lidelser kan ha sammenheng med livskvalitet og levevaner. Arbeidsledighet, ensomhet og mangel på sosialt nettverk, samt manglende aktivitet generelt, er i denne sammenheng sykdomsfremkallende faktorer. Det peker på hele livsløpet og kommunens ansvar som tilrettelegger. Videre kan økt satsing på fysisk trening og sosial aktivitet, rehabilitering, tidlig hjelp og tilrettelegging i hjemmet bidra til å utsette sykehusinnleggelser av både somatisk og psykiatrisk art. Her kan vårt nye helsefremmende tilbud gjøre en forskjell? Sykehusinnleggelse pga hoftebrudd hos eldre har vist seg å være mulig å redusere. Bevisst satsing på balansetrening og styrke hos eldre kan forhindre en del fall. Dette innebærer en nødvendig dreining av ressursbruk og prioriteringer innen tjenestene Samhandlingsreformen vil medføre vekst i kommunens utgifter til sykehuset langt inn i framtida, dersom ikke noe gjøres raskt. Kommunen skal overta 10 % av sykehusets tjenester, samt intensivere forebyggende innsats. Det må en omstrukturering til. En ny måte å tenke på. Tiltak som bidrar til å fremme befolkningens helse og evne til selv å ta vare på den, blir viktig. Fastlegene rolle skal utvikles Forebygge mer for å kunne reparere mindre!

14 Tilleggsinformasjon: Utviklingen de siste 4 år i Porsgrunn viser: En årlig reduksjon blant barn og unge, men svakere reduksjon enn i landet og i sammenlignbare bykommuner. En årlig vekst blant unge (25-34 år), men svakere enn i landet og i sammenlignbare bykommuner. En årlig reduksjon blant åringer, men svakere enn i landet og i sammenlignbare bykommuner. En årlig vekst/stabilitet blant eldre 80+, men svakere enn i landet og i sammenlignbare bykommuner. Det er relativt færre kvinner blant åringene av de som bor i Porsgrunn. Differansen var imidlertid større i 2006 enn i Andelen år i befolkningen i Porsgrunn viser størst relativ nedgang i perioden Flyttebevegelser: De siste 5 år har det gjennomgående kommet ca 150 barn i grunnskolealder (6-15 år) per år til Porsgrunn, mens det gjennomgående er flyttet 120 barn i samme alder ut av kommunen. SSB`s midtre prognosealternativ gir Porsgrunn en gjennomsnittlig samlet årlig vekst i befolkningen på ca 1 % (vel personer) for perioden Denne veksten forventes å gi: En betydelig forventet vekst blant åringene. 37 %, dvs. ca 900 flere i denne aldersgruppen, og ingen vesentlig endring i aldersgruppen 80+. En samlet økning i tallet på barn (0-9 år) på om lag 10 %. En vekst i tallet på personer i yrkesaktiv alder, og størst blant de eldre av disse. En vekst som nok i større grad skyldes aldring enn flyttestrømmene ut og inn av kommunen. NAV: 1. Med våre briller trykker skoen på flere områder; høy arbeidsledighet (som ikke blir bedre av REC og SIC) svært mange uføre (mulig pga industrikulturen i Grenland) ungdomsledighet og dropouts; nesten 20 % fullfører ikke VGS sykefravær i enkeltbedrifter/ -virksomheter er høyt 2. Det finnes noen navere på alle typer stønader og i alle aldre, også på dagpenger og på uføre, sykepenger osv - dvs folk som utnytter systemet for å være passive stønadsmottakere. Det er neppe et stort problem, men de er der 3. Ungdom & utfordringer; - at nesten 20 % ikke fullfører VGS - at Telemark ser ut til å ha et dårligere tilbud fra OT-tjenesten enn nabofylkene - å finne ut hvilke tiltak og aktiviteter som får ungdommene videre. 4. I NAVs perspektiv er det mange forhold som fremmer helse & livskvalitet, bl a; at man har noen å være glad i og være glad sammen at man har meningsfulle aktiviteter i hverdagen, helst jobb at man har en relativt sunn livsstil mtp rus, kosthold, søvn, trening osv

15 at samfunnet har en god infrastruktur og tilrettelegging, inkl kultur og næringsutvikling at samfunnet har et tilgjengelig behandlingsapparat for tidlig å avdekke og tidlig behandle 5. NAV har oppgaver ifm folkehelsearbeidet, og kan spesielt bidra med; - diverse fakta, statistikk og argumentasjon - å bidra til at flest mulig brukere kommer i jobb og/ eller aktivitet - oppfølging, avklaring, økonomi og tiltak for enkeltbrukere - samhandling med fastleger, sykehus, og offentlige instanser Fylkeskommunens innspill til Porsgrunn kommunes planstrategi 2012: Når det gjelder folkehelsetemaet påpekes det at dette temaet må inkluderes i alle kommunale planer, beslutninger og virksomheter (side 21). Likevel savnes det et helhetlig grep og en felles forståelse og analyse av hva kommunen mener er de viktigste utfordringene å ta tak i for å få en god og bærekraftig utvikling som de ulike sektorene kan bidra med på sine ansvarsområder. Når det gjelder temaet folkehelse er det knyttet store forventninger til kommunene ved nye lovverk, herunder spesielt Folkehelseloven 5 og 6 som del av gjennomføringen av samhandlingsreformen fra 2012 både til arbeidet med helseoversikter og bruk av disse i planstrategiarbeidet. Vi minner i denne sammenheng om den nye folkehelseprofilen som kom i januar Folkehelseprofil for Porsgrunn finnes her: Profilen gir en pekepinn for kommunen på hvilke tema kommunen bør se nærmere på. I Porsgrunn er det mange positive utviklingstrekk, men i likhet med de fleste telemarks-kommuner er det demografiutfordringer ved at andelen 80+ vil øke med nesten 85 % mot Av andre utfordringer som virker negativt på folks helse vil vi peke på Levekår - Flere med bare grunnskole enn landet - Arbeidsledigheten høyere enn landet - Flere unge uføre Helse- og sykdom - Høy andel legemiddelbruk for psykiske plager (angst og depresjon) - Hjerte- karsykdommer høyere enn landet Kommunen ønsker å forebygge med hovedmålgruppene barn, unge og eldre og det er eksempelvis vist til mange gode strategier når det gjelder oppvekstvilkår. Men har kommunen gjort noen vurdering og sett på årsakssammenhenger, brukt egen kompetanse (kommunelege, skolehelsetjeneste osv) for å konkretisere dette utfordringsbildet? Konkretisering av dette savnes både på overordnet nivå og på de enkelte temaområdene. Det bør foreligge en analyse og en prioritering av de viktigste utfordringene sett med kommunens øyne. Hva kan vi gjøre noe med? Hva må løftes opp til Grenlandssamarbeidet eller til regionalt nivå? Under temaet utdanning og kompetanse pekes det på at snittet for høyere utdanning ligger under mange sammenlignbare bykommuner. Det savnes en diskusjon omkring dette faktum. Kan dette ha sammenheng med Grenlands næringsstruktur? Vi anbefaler at man ved bruk av slike data også viser til et landsgjennomsnitt slik at man får et bedre grunnlag for å kunne vurdere situasjonen i en større sammenheng. Det poengteres også andelen med bare grunnskole er litt høyere enn landsgjennomsnittet og at drop-out prosenten er høyere enn landsgjennomsnittet. Disse fakta bør settes inn i en større sammenheng, hvor det redegjøres for arbeidsledighetsstatistikk (spesielt blant unge), unge uføre og kriminalitetsstatistikk. Slik data kan danne utgangspunkt for en

16 diskusjon og vurdering om de tiltak og strategier som listes opp i tabeller i kapittel 7.1 og 7.6 imøtekommer de problemstillinger som dataene antyder. En slik diskusjon bør også ta opp i seg hvilke problemer som kan løses på de ulike forvaltningsnivåene; kommunalt, interkommunalt og regionalt. Påvirkningsfaktorer på helse: Trygge barnehager og skoler, godt læringsmiljø, flinke lærere og personell som ser barnet/ ungdommen. Sunne levevaner og fysisk aktivitet som livsstil Ved å få det inn i skoledagen får alle barn samme mulighet. Uteområder som inviterer til aktivitet Barn liker å leke i naturen Sykkelopplæring i grunnskolen og oppfølging videre i ungdomsskolen Utdanningsmuligheter og grunnskole som motiverer til utdanning Tverrfaglig helsestasjon og skolehelsetjeneste med ressurser til å gjøre enforskjell. Viktig med tanke på barnets psykiske helse. Lett tilgjengelig ungdomshelsestasjon. Ensomhet og mangel på sosialt nettverk er negativ påvirkningsfaktor på helse Gode naturopplevelser er godt for helsa merkede turstier og oppkjørte skiløyper er gode påvirkningsfaktorer. Organiserte lavterskeltilbud i nærmiljøene. Lett tilgjengelig kart over turområder, parkeringsplasser, hytter, oversiktskart over turmuligheter osv. Gang og sykkelveier egne sykkeltraseer. For å stimulere befolkningen til økt sykkelbruk, er det viktig at det er enkelt og trygt. Sykkelparkering og mulighet til å ta sykkel med på bussen. Gode muligheter for å låne/leie/kjøpe brukt sykkel og å reparere sykkel. By og identitet. Møteplasser, kulturdeltakelse og opplevelse og kulturelt mangfold Trygge gode bomiljøer, nok boliger, variasjon. Samlokaliserte eldreboliger som bidrar til nettverk og sosiale møtepunkter Variasjon og nok arbeidsplasser og helsefremmende arbeidsplasser Helsefremmende omsorgstjenester Fokus på individets egenmestring, rehabilitering og god pleie brukeren i fokus Aktiv alderdom mulighet for deltakelse og aktivitet. Hoftebrudd er det også minst like mye av her som i landet for øvrig og det er noe man faktisk kan forebygge og se resultater relativt raskt. Styrke og balansetrening av eldre, tilrettelegging i hjemmet som reduserer hjemmeulykker, bedre strøing osv kan påvirke antall hoftebrudd. Lavterskel tilbud om fysisk aktivitet Hjelp til levevaneendring og et friskere liv. Helse i alle politikkområder!

17 Sammenfatning og vurdering: Folkehelseinstituttets helseprofil for Porsgrunn viser noe høyere livsstilsrelatert sykelighet enn landsgjennomsnitt. Psykisk helse og hjerte-kar peker seg ut. Andre sykdommer samsvarer omtrent med landet for øvrig, men bla diabetes, kols og kreft er en utfordring generelt og derfor også en utfordring lokalt. Som omtalt i Folkehelsemeldingen 2010, er det viktig å øke forebyggingsinnsatsen i forhold til livsstilsrelatert sykdom og uhelse. Herunder levevaner som inaktivitet, usunt kosthold, tobakk, alkohol og andre rusmidler, samt ensomhet og sosial isolasjon. Lavt utdanningsnivå, høy arbeidsledighet og mange unge uføre underbygger at det er statistisk sammenheng mellom disse faktorene. Sosial ulikhet skaper statistiske helseforskjeller. Gradienten viser sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse. Sosial situasjon og levekår innvirker på helse jo bedre utdanning og inntekt, desto bedre levevaner og helse. Kommunen må ta grep som bidrar til å redusere disse forskjellene: 1.Tiltak bør rettes mot hele befolkningen (ikke bare høyrisiko-grupper) 2.Tiltak bør rettes i hele årsakskjeden (ikke bare individuell atferd) For å kunne gjøre noe med dette, er det nødvendig å løfte folkehelsearbeidet opp og se på utfordringene sammen, på tvers av organisasjonen. Kommuneplanen er her et viktig redskap og diskusjonene før valg av strategier og mål, må legge utfordringsbildet til grunn. Her har alle ansvar for å se helsekonsekvenser i alt man gjør.

18 PK har røde varsellys på området grunnskole som høyeste utdanning, arbeidsledighet og uføretrygdede. Porsgrunn har mange barn av enslige forsørgere og det er antydet at over 300 barn lever under fattigdomsgrensa. Frafall fra videregående skole er en utfordring generelt. Det man vet om statistiske sammenhenger der sosial situasjon henger sammen med helse, forsterker inntrykket om at det er noen klare utfordringer her i Grenland. Det å være utenfor arbeidsliv, skole eller det sosiale livet, kan påvirke helsa, både psykisk og fysisk. Derfor er det å sikre barn og unge trygg og god oppvekst og skolegang som fremmer lyst og mulighet til utdanning og arbeid, noe av det viktigste kommunen kan satse på for å bedre folkehelsa. Videre vil det være viktig at regionen har nok arbeidsplasser og utdanningsmuligheter. Samt styrke båndet mellom kommune, næringsliv og utdanningsinstitusjoner, slik at det blir styrt i en riktig retning. Barnehage og skole, samt oppvekstmiljø og levekår blir viktige elementer å sette fokus på. Kan kommunen legge enda bedre til rette for å fremme god trivsel og lærelyst hos alle barn, på tvers av bakgrunn og oppvekstmiljø. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste møter alle barn og foreldre, og deres rolle og oppgaver kan bidra til å gjøre en forskjell. Disse tjenestene kan styrkes og utvikles i en mer tverrfaglig retning. Foreldreansvaret er viktig, men om man legger alt ansvaret for barns helseutvikling på foreldrene, vil man reprodusere sosial ulikhet. Likevel vil det være en utfordring for Porsgrunn å greie og styrke foreldreskapet i samarbeid med helsestasjon, barnehage og skole. For å utjevne sosiale forskjeller er det behov for tiltak som når alle barn og gir en lik mulighet. barnehagene og skolene (og SFO) vil alltid bli viktige arenaer. Folkehelsemelding 2010 gir på mange måter informasjon og signaler som fortsatt gjelder. Det vi har fått av informasjon i 2012, utdyper og forsterker kommunens utfordringer på noen områder. En av bærebjelkene i godt folkehelsearbeid er frivilligheten. De lokale lag og foreninger bidrar til å fremme mye aktivitet, både fysisk, psykisk og sosialt, og er limet i samfunnet. Det er derfor viktig at i vurderingen av kommunens folkehelseutfordringer, vil det være viktig å se på hvordan vi tar vare på og legger til rette for frivilligheten. Viser til Frivillighetsmelding 2. (Faktorer som påvirker helse)