RESIPIENTOVERVÅKING 2015

Transkript

1 Oppdragsgiver Elkem AS, Thamshavn Rapporttype Miljørapport Dato RESIPIENTOVERVÅKING 2015 ELKEM AS, THAMSHAVN Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Elkem Vannovervåkingsprogram 2015 Dokumentnummer: M-rap Elkem AS Vannovervåkingsprogram 2015 Filnavn: M-rap Elkem - Vannovervåkningsprogram 2016 Revisjon 00 1

2 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Harriet de Ruiter Hans Olav sømme Rita Løberg Tiltaksovervåking av Orkdalsfjorden med hensyn på metaller og PAH i blåskjell, tiltaksovervåking av Skjenaldselva med hensyn på metaller. Sammendrag Vanndirektivet har medført nye overvåkingskrav for norsk industri. Elkem AS, Thamshavn har fått pålegg av Miljødirektoratet om å gjennomføre vannovervåking av resipientene bedriften har utslipp til. På oppdrag fra Elkem AS, Thamshavn, har NIVA i 2014 utarbeidet et overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet er laget for å vurdere påvirkning fra eventuell (sigevanns)avrenning fra to deponier og er godkjent av Miljødirektoratet. Rambøll har fått i oppdrag fra Elkem AS, Thamshavn, å gjennomføre resipientovervåkingen i Deponi Kvaklandsmoen På Kvaklandsmoen er det deponi for mikrosilikaavfall i et tidligere grustak. Deponiet ligger langs Skjenaldelva, nær elvas utløp fra Gangåsvannet. Fra deponiet på Kvaklandsmoen kan det forekomme diffus avrenning av sigevann med partikler til Skjenaldelva. På basis av sedimentundersøkelser opp- og nedstrøms deponiet ble både den kjemiske og økologiske tilstanden til Skjenaldelva vurdert som god. Undersøkelsene kunne ikke påvise noen klar påvirkning fra Elkem sitt deponi på resipienten. Når det gjelder videre overvåkning anbefales det å flytte sedimentstasjonene lenger ut i bakevjene slik at man kan utelukke påvirkning fra kilder på land. Det ansees som tilstrekkelig at sedimentundersøkelser gjennomføres hvert 3 år. Hvis det ikke blir påvist overskridelser i neste prøvetakingsrunde kan det vurderes om overvåkingen i Skjenaldelva kan avsluttes. Deponi Steinbruddet Deponiet Steinbruddet er klassifisert i kategori 1 i henhold til avfallsforskriften og tillates benyttet for deponering av inert avfall samt noe farlig avfall og noe ordinært avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet. Det kan forekomme utlekking av PAH-forbindelser og tungmetaller fra Steinbruddet via sigevann som slippes til Orkdalsfjorden. Det ble samlet inn blåskjell fra fire stasjoner ved utløp fra kum for sigevann, samt fra en referansestasjon lenger ut i fjorden. Basert på foreliggende undersøkelse av miljøgifter i blåskjell i Indre Orkdalsfjorden klassifiseres den kjemiske tilstanden som dårlig. For kjemisk tilstand er det kadmium i blåskjell som er utslagsgivende. Når det gjelder den økologisk tilstanden indikerer resultatene for vannregion spesifikke stoffer god tilstand. Unntaket en forhøyet kobberkonsentrasjon ved prøvepunkt B1. Gjennomsnittskonsentrasjonen for kobber for alle prøvepunkter i nærheten av utslippspunktet indikerer likevel god tilstand. Indre Orkdalsfjorden har i lang tid vært påvirket av tilførsler fra Orkla og industri og havneaktivitet. Beregnet utslipp av kobber og kadmium fra sigevannet fra Steinbruddet deponiet er meget lite i forhold til tilførslene fra Orkla elva. Dette gjelder også for forurensningen (mikrosillikapartikler, elektrodemasser) som kan tilføres sjøen gjennom overvannsavrenning. Det vurderes som lite sannsynlig at sigevannutslippet eller overvannsavrenningen har ført til de forhøyede konsentrasjonene ved prøvepunkt B1 eller ved prøvepunkt B3. Elkem er ikke kjent med andre forurensningskilder på tomten som kan gi utlekking av kadmium og kobber. 2

3 Siden det er flere forurensningskilder til Orkdalsfjorden kan en på basis av foreliggende undersøkelse ikke konkludere at forurensningen som ble påvist skyldes utslippet fra Elkem. Siden det har blitt påvist forhøyede verdier av kadmium og kobber i blåskjellene ved prøvepunktene i nærheten av Elkem sitt utslipp anbefales det å opprettholde overvåkingen av miljøgifter i blåskjell. For å kunne nærmere avklare om utslipp fra Elkem kan føre til et forhøyet miljøgiftnivå i blåskjell i Indre Orkdalsfjordne anbefales det å ta blåskjellprøver fra flere lokaliteter langs tomten til Elkem. Disse stasjonene bør plasseres slik at de fanger opp påvirkningen fra kaiområdet og overvannsavrenningen. I tillegg anbefales det å etablere et ekstra prøvepunkt mellom stasjon B3 og utslippspunktet for sigevannet og en referansestasjon som kan påvise påvirkningen av Orkla elva. Blåskjell reagerer raskt på endringer i miljøgifter og for å kunne følge endringer i miljøgiftkonsentrasjoner anbefaler vi prøvetaking hvert 2. år. Vår leveranse Resipientundersøkelse Metaller, PAH Vanndirektivet 3

4 FORORD Rambøll har fått i oppdrag fra Elkem AS, Thamshavn, å gjennomføre resipientovervåking i Representant for oppdragsgiver er Mildrid Legård. Bakgrunnen for oppdraget er at bedriften er pålagt av Miljødirektoratet å overvåke resipientene som verket har utslipp til. Oppdraget er utført av Harriet de Ruiter, Rambøll ANSVAR Rambøll har utført sedimentundersøkelser og innsamling av blåskjell og utarbeidet foreliggende rapport i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning i vannforekomsteen er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved tiltak i sjø eller ved senere undersøkelser avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

5 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Elkem AS, Thamshavn Beskrivelse av resipienter Forurensingskilder og påvirkninger Økologisk og kjemisk tilstand METODEBESKRIVELSE Prøvetakingsprogram Blåskjell Sedimenter RESULTATER OG DISKUSJON Resultater fra sedimentundersøkelser i Skjenaldelva Resultater blåskjellundersøkelser i Orkdalsfjorden Tilstand i resipientene Diskusjon resultater KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Konklusjoner Anbefalinger for videre overvåkingsprogram REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenseverdier Vedlegg 2 - Feltlogg Vedlegg 3 - Analyseresultater 5

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Overvåkingsprogrammet Med innføringen av Vanndirektivet har kravet til dokumentasjon av potensiell påvirkning på resipient økt for mange norske industribedrifter. På grunnlag av dette påla Miljødirektoratet i 2014 en rekke industribedrifter med utslipp av prioriterte stoffer iht. Vannforskriften, å igangsette overvåking av sine resipienter. Elkem AS, Thamshavn, er blant bedriftene som har mottatt dette kravet. og er dermed pålagt overvåking av resipienten som bedriften har utslipp til. Hensikten med overvåkingen er å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker resipientens økologiske og kjemiske tilstand, og om definerte miljømål ikke nås, og videre, om eventuelle tiltak må iverksettes. På oppdrag fra Elkem Thamshavn, har NIVA utarbeidet et overvåkingsprogram (Pedersen&Øxnevad, 2015). Overvåkingsprogramet er godkjent av Miljødirektoratet og utformet i henhold til vannforskriften som et såkalt tiltaksrettet overvåkingsprogram, og er tilpasset bedriftens regulerte utslippskomponenter. Foreløpig er overvåkingsprogrammet utformet for en periode på 1 år, da Miljødirektoratet vil vurdere behov for videre overvåking etter at resultatene for 2015 foreligger. Rambøll har fått i oppdrag fra Elkem AS, Thamshavn, å gjennomføre resipientovervåkingen i Denne rapporten beskriver følgende: Presententasjon av klassifiserte data fra resipientovervåking 2015 Vurdering om utslipp fra Elkem Thamshavn sine deponier kan føre til at miljømålene for vannforekomsten ikke nås Vurdering og forslag til videre overvåking Vanndirektivet EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 2006, med den hensikt å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning av kystvann, ferskvann og grunnvann. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst God økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av de 5 tilstandsklassene, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden dvs. den antatt opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand blir tilstanden satt til god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden. Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselementer (bunnfauna, planteplankton, makroalger og ålegress), fysisk-kjemiske kvalitetselementer (næringssaltinnhold, siktedyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet) og nivå av nasjonale /vannregionspesifikke miljøgifter (målt i sediment, vann eller biota). Kjemisk tilstand blir satt på bakgrunn av observerte nivåer av 45 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter, basert på kjemiske analyser. Metodikken for tilstandsklassifisering illustreres nærmere i figur 1 og figur 2. Når man setter kjemisk tilstand er det altså kun EUs prioriterte stoffer som vurderes. Alle andre miljøgifter inngår i klassifisering av økologisk tilstand. 6

7 Figur 1: Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering i henhold til vanndirektivet. Kilde: Vannportalen.no. Figur 2: Figuren viser metodikken for tilstandsklassifiseringen ihht EUs Vanndirektiv. Økologisk tilstand i en vannforekomst settes ved å kombinere biologiske og fysisk kjemiske kvalitetselementer og nasjonale stoffer etter «verste styrer» prinsippet. Kjemisk tilstand settes etter om grenseverdiene er overskredet for 45 prioriterte stoffer og 8 andre miljøgifter. Kilde:www:Miljødirektoratet.no 1.2 Elkem AS, Thamshavn Informasjon om virksomheten Elkem AS, Thamshavn er lokalisert innerst i Orkdalsfjorden (se figur 3). Bedriften produserer silisium og mikrosilika, og har en produksjonskapasitet på tonn silisiumprodukter per år. Produksjonen foregår i reduksjonsovner med kvarts, fossile og ikke-fossile karbonmaterialer samt elektrisk energi som innsatsmidler. Bedriften har også deponidrift, med deponi på Kvaklandsmoen og Steinbruddet (figur 3). Verket har tillatelse til forurensing i hht Forurensingsloven. Tillatelsen gjelder en årlig produksjon av tonn silisiumprodukter samt utslipp fra anlegg for energiproduksjon, som gjenvinner 7

8 energi fra avgassen fra ovnene. I tillegg gjelder tillatelsen et deponi på Kvaklandsmoen for ordinært avfall samt et deponi for inert samt noe ordinært og noe farlig avfall i Steinbruddet. Tillatelsen gjelder en fyllingsmengde på 6000 tonn masser per år for Kvaklandsmoen, og en fyllingsmengde på 500 tonn inert avfall per år for Steinbruddet. Figur 3: Oversiktskart over lokasjon for Elkem AS, Thamshavn (Pedersen&Øxnevad, 2015) Utslipp til resipient Elkem AS, Thamshavn, har ingen utslipp til vann av kjemisk oksygenforbruk (KOF), suspendert stoff eller næringssalter som kan utløse pålegg om undersøkelser av biologiske kvalitetselement. Elkem AS, Thamshavn, har i dag heller ikke registrerte utslipp av miljøgifter til sjø. Bedriften har lukkede anlegg for lagring og transport av råmaterialer og ferdigprodukter. Bedriften har derfor svært lite avrenning av finstoff fra materialhåndtering. Bedriften har tillatelse til å benytte inntil 3 tonn jernsulfat som begroingshindrende/korrosjonshemmende middel. Sulfatforbindelser er eneste registrerte utslipp til sjø fra bedriften (Miljødirektoratet, 2010). I tillegg er det 3 utslippspunkter for kjølevann. En av disse utslippspunkter slipper også ut overflatevann. Overflatevannet kan inneholde noe mikrosilika. Siden Elkem AS, Thamshavn, ikke har utslipp til sjø av vannregionspesifikke stoffer eller miljøgifter (kun sulfatforbindelser), er overvåkingsprogrammet laget for å vurdere påvirkning fra eventuell (sigevanns)avrenning fra de to deponiene (Pedersen&Øxnevad, 2015). Utslipp fra deponiet Steinbruddet Deponiet Steinbruddet er klassifisert i kategori 1 i henhold til avfallsforskriften og tillates benyttet for deponering av inert samt noe ordinært og noe farlig avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet. Følgende typer avfall tillates deponert (Miljødirektoratet, 2009): Karbonmaterialer, foringer, slagg, oppsop av kull og koks PAH-holdige oppsopsmasser Fyllmasser kategorisert i kap. 1 i den europeiske avfallslisten Det kan forekomme utlekking av PAH-forbindelser og tungmetaller fra Steinbruddet via sigevann som slippes til sjø via en kum med overløp. Utslippspunktet ligger cirka 1 til 2 meter over havet (i forhold til sjøkartnull) og vises i figur 3 (koordinater: UTM øst, nord). Kummen er det eneste utslippspunktet til sjøen. Ifølge en rapport av NGI er fjellet under veien langs sjøen inntakt og virker som en barriere mot sjøen og ukontrollert utlekking fra deponiet. Målinger av konduktivitet av sigevannet viser verdier mellom 50 og 130 ms/m (data oversendt 8

9 fra Elkem), som er normale verdier for sigevann og grunnvann. Grenseverdien for konduktivitet i drikkevann ligger på 250 ms/m. Dette tyder på at det ikke er inntrenging av sjøvann i deponiet. I området der det farlige avfallet (farlig pga utlekking av PAH fra elektrodemasse) ligger en såle av adsorberende materiale (radiklonstøv)i bunn, som skal hindre både PAH og tungmetaller i å renne ut i sigevannet. Tabell 1 viser analyseresultatene fra prøvene som er tatt i sigevannet. De fleste prøvene ble tatt i overvåkings-/prøvetakingskummen i dammen eller direkte i dammen og ikke direkte i overløpsrøret (som kommer fra en annen (sigevanns)kum). Derfor viser tabell 2 i tillegg resultatene fra 1 prøve som i 2015 ble tatt fra overløpsrøret. Tabellene viser også terskelverdiene (grenseverdiene) for sigevann som gitt i veilederen om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier (TA 1995). Det er registrert lave konsentrasjoner av tungmetaller og PAH-forbindelser i sigevannet fra Steinbrudet. Gjennomsnittskonsentrasjonene for kadmium, kobber og nikkel ligger noe over terskelverdiene for sigevann. Ved prøven som i 2015 ble tatt fra utslippsrøret overskrider kun kobber og nikkel terskelverdien for sigevann. Når det gjelder forventet konsentrasjon i resipienten ble i en tidligere NGI-rappport utslippskonsentrasjonen korrigert med en fortynningsfaktor på 20 for å få høyeste resipientkonsentrasjonen (worsest case) (NGI, 2004). Beregnet med fortynningsfaktor 20 ligger resipientkonsentasjonen for alle parametere under grenseverdien for sjøvann (sammenlignet med Veileder M-241/2014). Tabell 1: Konsentrasjonen av arsen, bly, kadmium, krom, kobber, nikkel, sink og PAH målt i sigevann fra deponiet Steinbruddet i perioden basert på 14 målinger (µg/l). Resultatene gjelder ufiltrerte prøver, flere av dem er syre-oppslutett på lab. Tabellen viser også terskelverdi (grenseverdi) for sigevann ihht Veileder TA1995. I tillegg vises beregnet resipientkonsentrasjonen og grenseverdi for sjøvann ihht M-241/2014 (grense mellom tilstandsklasse god og moderat). Parameter Sigevann Terskelverdi* Resipient Grenseverdi sjøvann** Arsen 3,6 2 0,4 4,6 Bly 0,8 1,9 0,1 8,6 Kadmium 0,3 0,2 0,03 0,2 Krom 1,0 6,3 0,1 3,4 Kobber 10,2 2,3 1,0 2,6 Nikkel 9,8 5 1,0 8,6 Sink 18,8 35 1,9 3,4 PAH 0,7 2 0,1 - *Terskelverdi TA 1995 **Grenseverdi M-241/2014 (tilstandsklasse god/moderat) Tabell 2: Konsentrasjonen av arsen, bly, kadmium, krom, kobber, nikkel, sink og PAH målt i sigevann fra deponiet Steinbruddet i 2015 basert på 1 måling i utløpsrøret (µg/l). Resultatene gjelder ufiltrerte prøver, syre-oppslutett på lab. Tabellen viser også terskelverdi (grenseverdi) for sigevann ihht Veileder TA1995. I tillegg vises beregnet resipientkonsentrasjonen og grenseverdi for sjøvann ihht M-241/2014. Parameter Sigevann Terskelverdi* Resipient Grenseverdi sjøvann** Arsen 1,2 2 0,12 4,6 Bly 0,07 1,9 0,007 8,6 Kadmium 0,71 0,2 0,071 0,2 Krom 0,3 6,3 0,03 3,4 Kobber 37 2,3 3,7 2,6 Nikkel 6,6 5 0,66 8,6 Sink ,3 3,4 PAH 0, , *Terskelverdi TA 1995 **Grenseverdi M-241/2014 (tilstandsklasse god/moderat) 9

10 Utslipp fra deponiet på Kvaklandsmoen På Kvaklandsmoen er det deponi for mikrosilikaavfall i et tidligere grustak. Deponiet ligger langs Skjenaldelva, nær elvas utløp fra Gangåsvannet. Fra deponiet på Kvaklandsmoen kan det forekomme diffus avrenning med partikler til Skjenaldelva. Tabell 3 viser gjennomsnittskonsentrasjonen av tungmealler og sumpah i sigevannet fra overvåkingsbrønnen som er plassert på deponiet (periode ). Tabellen viser at det ble målt lave konsentrasjoner av tungmetaller og PAH-forbindelser. Det ble ikke påvist noen overskridelser av terskelverdien for sigevann. Også ved brønnen som er plassert nedstrøms deponiet er det påvist lave konsentrasjoner av tungmetaller og PAH-forbindelser. Tabell 3: Konsentrasjonen av arsen, bly, kadmium, krom, kobber, nikkel, sink og PAH målt i sigevann fra Brønn Kvaklandsmoen i perioden basert på 5 målinger (µg/l). Tabellen viser også terskelverdi for sigevann ihht Veileder TA1995. Parameter Gjennomsnitt Min Maks Terskelverdi* Kvikksølv 0,003 0,0025 0,005 2 Arsen 1,62 1,30 2,40 2 Bly 0,51 0,22 1,50 1,9 Kadmium 0,02 0,005 0,05 0,2 Krom 1,83 0,47 2,90 6,3 Kobber 4,34 2,60 7,30 2,3 Nikkel 3,74 1,60 9,30 5,0 Sink 18,2 4,9 51,0 35,0 PAH 0,016 0,016 0,016 2 *Terskelverdi TA Beskrivelse av resipienter Orkdalsfjorden Orkdalsfjorden er en utersklet fjordarm av Trondheimsfjorden. Bedriften har utslipp av sigevann fra deponi til vannforekomst Indre Orkdalsfjorden ( C). Dette gjelder både direkte utslipp og utslipp via Skjenaldelva. Bedriften ligger også rett ved vannforekomst Orkdalsfjorden ( C). Inndelingen i vannforekomstene vises i figur 4 under. Figur 4: Kartet viser Orkdalsfjordens inndeling i vannforekomster ( Begge vannforekomstene er av vanntype «Ferskvannspåvirket beskyttet fjord» med permanent lagdelt vannsøyle, svak (<1 knop) strømhastighet og middels tidevann (1-5 m) (Vann-nett, 2015). Fjorden tilføres ferskvann fra Orkla og Skjenaldelva. Hovedtilførselen av ferskvann til 10

11 fjorden kommer fra Orkla, som er 172 km lang og har et nedbørsområde på 3052 km2. Orkla har en middelvannføring på 71 m³/s, og elvevannet fører med seg både partikulært materiale og høye konsentrasjoner av metaller. Skjenaldelva er 7 km lang og har et nedbørsområde på 160 km³. Hele Orkdalsfjorden er 7,5 km lang og ca. 2 km bred og munner ut i Korsfjorden. Fjorden har en dyprenne og dypet øker gradvis mot 350 m dyp ved overgang til Korsfjorden (figur 5). Det er ingen terskel ved utløpet av Orkdalsfjorden og vannutskiftning og strømningsforhold i vannsøylen er derfor god. Figur 5: Sjøkart som viser vanndyp i Orkdalsfjorden. Målinger av saltholdighet viser at det om sommeren dannes et brakkvannslag øverst i vannskjiktet i vannforekomsten. Brakkvannslaget er noe tynnere på vinteren (Kaurin og Langelo, 2013) Skjenaldelva Skjenaldelva er 7 km lang og har et nedbørsområde på 160 km2. Elva er av vanntypen «små, klare og kalkfattig» (Vann-nett, 2015). 1.4 Forurensingskilder og påvirkninger Orkdalsfjorden Flere industribedrifter, kommunalt avløp og elven Orkla bidrar til store tilførsler av partikulært materiale og forurensning til Orkdalsfjorden. Dette illustreres i bildet under (Figur 6). 11

12 Figur 6: Oversiktsbilde som viser utløp av Skjenaldelva (til venstre) og Orkla med store tilføsler av partikler (sentralt i bilde). Elkem Thamshavns beliggenhet er også angitt. Forurensningskilder som er registrert for vannforekomst Indre Orkdalsfjorden vises i tabell 4 (Vann-Nett, 2015). Tabell 4: Forurensningskilder Indre Orkdalsfjorden (Vann-Nett, 2015). Type påvirkning Renseanlegg (>10000 pe) Utslipp fra industri Avrenning fra byer/tettsteder/infrastruktur Avrenning fra gruver/deponering Påvirkningsgrad Stor grad Ukjent grad Middels grad Stor grad I databasen Miljøstatus.no (Miljødirektoratet, 2015) er det registrert flere potensielle kilder til forurensing i Indre Orkdalsfjorden (Figur 7). En av kildene er Washington Mills AS som ligger på Gjølme. Denne bedriften har utslippstillatelse for suspendert stoff, og har også utslipp av blant annet metaller (bly, kobber og arsen) og PAH til Orkdalsfjorden. Norsk Gjennvinning ligger på industriområdet Grønøra og fra denne bedriften er det registrert utslipp av blant annet bly, jern, kadmium, kvikksølv. I tillegg er det flere tomter med forurenset grunn som potensielt kan ha avrenning til fjorden, og dermed påvirke vannforekomsten. Dette gjelder blant annet deponiet (Steinbruddet) på tomten til Elkem Thamshavn der det er registrert forurensning med både PAH-forbindelser og metallforbindelser (As, Cd, Cr, Co, Cu, Hg, Pb, Zn). Også avløpsvann kan være en kilde til miljøgifter, selv om konsentrasjonene normalt er lave. Miljøgifter i avløpet kommer stort sett fra avrenning fra veier og gater (tungmetaller) og fra vaske- og pleiemidler (organiske miljøgifter) (Miljøstatus, 2015). 12

13 Figur 7: Oversikt over potensielle forurensningskilder til Indre Orkdalsfjorden (Miljøstatus). Fargede trekantene vises lokaliteter med forurenset grunn. Grønnfarge viset at det ikke er behov for restriksjoner, gulfarge viser at lokaliteten kan brukes med restriksjoner, rødfarge viser at det er behov for tiltak. Elkem er i figuren fra Miljøstatus plassert for langt ut i fjorden. Tidligere gruvedrift ved Løkken Verk har medført økte metallnivåer i Orkla, og utslipp av metallholdig vann til Orkdalsfjorden. Siden 70-tallet har flere undersøkelser påvist økte nivåer av bl.a. kadmium, sink og kobber i sedimenter, blåskjell og grisetang (Kaurin og Langelo, 2013). Orkla har også i dag forhøyede verdier av metaller. Tabell 5 gir en oversikt over beregnet samlet årstransport av sulfat og metaller fra Løkken gruveområde til Orkla (Pedersen&Øxnevad, 2015). Tabell 5: Beregnet samlet årstransport av sulfat og metaller fra Løkken gruveområde (Pedersen&Øxnevad, 2015). Skjenaldelva Det er kun Elkem sitt deponi på Kvaklandsmoen som i databasen Miljøstatus.no er registrert som potensiell kilde til forurensning av Skjenaldelva. 13

14 1.5 Økologisk og kjemisk tilstand Vannforekomst indre Orkdalsfjord I Vann-Nett er den økologiske tilstanden til Indre Orkdalsfjord klassifisert som moderat. Det er klassifiseringsresultatene for bunnfauna som er utslagsgivende for klassifiseringen. I tillegg er det observert overskridelser av grenseverdi for god tilstand for kobber i både grisetang, blåskjell og sedimenter. Kjemisk tilstand oppnår ikke god, dette på basis av overskridelser av grenseverdier for god tilstand for PAH-komponenter i blåskjell og sediment, og for tributyltin (TBT) i sediment (Vann- Nett, 2015). Skjenaldelva Den øvre delen av Skjenaldelva har udefinert økologisk og kjemisk tilstand. Denne delen av elva er karakterisert som en sterkt modifisert vannforekomst på grunn av 2 kraftverksdammer. Når det gjelder forurensning er det kun Elkem sitt deponi på Kvaklandsmoen som i databasen Vannnett.no er registrert som potensiell kilde til forurensning av Skjenaldelva. På grunn av reguleringen av Skjenaldelva er også den nedre delen av elva definert som en sterkt modifisert vannforekomst. Den økologiske og kjemiske tilstanden er udefinert (Vann-Nett, 2015). 14

15 2. METODEBESKRIVELSE 2.1 Prøvetakingsprogram Overvåkingen i 2015 ble gjennomført i henhold til overvåkingsprogrammet (Pedersen&Øxnevad, 2015). Overvåkingen av deponiet Steinbruddet omfattet prøvetaking av blåskjell fra fire stasjoner ved utløp fra kum for sigevann fra deponiet. I tillegg ble det samlet inn blåskjell fra en referansestasjon for blåskjell ca. 2 km lenger ut i fjorden. Når det gjelder deponiet på Kvaklandsmoen ble det i Skjenaldelva tatt 3 sedimentprøver oppstrøms og 3 sedimentprøver nedstrøms deponiet. 2.2 Blåskjell Prøvetakingsstasjoner Det ble samlet inn blåskjell fra fire stasjoner ved utløp fra kum for sigevann og fra en referansestasjon. Plassering av stasjonene er vist i figur 8. Koordinater er gitt i vedlegg 3. Figur 8: Oversiktskart over prøvetakingsstasjoner for blåskjell. Utslippspunktet (utløpet fra sigevannskummen) vises med rød stjerne Prøvetaking av blåskjell Blåskjellene ble samlet inn (B1,B2) og (B3,B4,B5). Det ble samlet inn minst 20 skjell i størrelsen 3-5 cm i fjæresonen ved lavvann. Innsamlingen ble gjort for hånd. Skjellene ble plassert i bleier vætet med sjøvann, og lagret mørkt og kjølig i kjølebag mens de ble transportert til Rambølls kontor. Der ble blåskjellene oppbevart nedfryst og senere oversendt til Eurofins for analyse. 15

16 2.2.3 Analyser Blåskjellene ble analysert for innhold av PAH16 Tungmetaller (As,Cd,Cr,Cu,Hg,Ni,Pb,Zn) Tørrstoff Det ble også gjennomført analyse av fettinnholdet i blåskjell da dette er av betydning for skjellenes konsentrasjon av miljøgifter. Analyse av fettinnhold er ikke inkludert i det opprinnelige overvåkingsprogrammet. Alle analyser ble utført av Eurofins som er akkreditert for alle gjennomførte analyser. Analyserapporter finnes i vedlegg Vurdering av analyseresultater Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand blir satt på bakgrunn av observerte nivåer av 45 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter, basert på kjemiske analyser (se 2.2.1). Relevante grenseverdier vises i Miljødirektoratetet veileder M-241/2014 (Arp et al., 2014). For noen prioriterte stoffer er det ikke fastsatt grenseverdier i veileder M-241/2014. Disse parametere ble vurdert ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). For bly er grenseverdien som er foreslått i veileder M-241 veldig lav (0,2 mg/kg våtvekt). I blåskjell som produseres for humant konsum varierte i tidsperioden 2014 gjennomsnittskonsentrasjonen for bly mellom 0,019-0,52 mg/kg (basert på 187 prøver fra forskjellige steder i Norge) (A. Duinker et al., 2015). Gjennomsnittsverdien var 0,1 mg/kg. Grenseverdien som EU har satt for bly i matskjell ligger på 1,5 mg/kg. Grenseverdiene i M-241/2014 er ennå ikke formelt vedtatt og i samråd med Miljødirektoratet (Rune Pettersen) ble avtalt at bly vurderes ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Relevante grenseverdier vises i vedlegg 1. Økologisk tilstand Vurderingen av miljøgifter som ikke står på EU liste over prioriterte stoffer inngår i klassifiseringen av økologisk tilstand. Disse stoffer er i Vanndirektivet definert som nasjonale eller vannregionspesifikke stoffer. Kun for noen parametere (arsen, noen PAH-forbindelser) er det fastsatt grenseverdier i veileder M-241/2014. Øvrige parameterne ble vurdert ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). For arsen er grenseverdien som er foreslått i veileder M-241/2014 veldig lav (0,061 mg/kg våtvekt). I blåskjell som produseres for humant konsum varierte i tidsperioden gjennomsnittskonsentrasjonen for arsen mellom 1,3-4,1 mg/kg (basert på 187 prøver fra forskjellige steder i Norge) (A. Duinker et al., 2015). Gjennomsnittsverdien var 2,1 mg/kg. Grenseverdiene i M-241/2014 er ennå ikke formelt vedtatt og i samråd med Miljødirektoratet (Rune Pettersen) ble avtalt at arsen vurderes ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Relevante grenseverdier vises i vedlegg Sedimenter Prøvetakingsstasjoner Plassering av stasjonene for sedimentprøver er vist i figur 9. 16

17 Figur 9: Oversiktskart over prøvetakingsstasjoner for sedimenter i Skjenaldelva I henhold til prøvetakingsprogrammet ble prøvene nedstrøms deponiet (S1, S2, S3) og 2 prøver oppstrøms deponiet (S5, S6) tatt i bakevjer. Prøvene er plassert nær elvebredden i en sone med mye vannplanter. En av referansestasjonene oppstrøms deponiet (S4) ble flyttet fra opprinnelig plassering i overvåkingsprogrammet, dette fordi den angitte lokaliteten for sedimentprøvetaking ikke var egnet på grunn av for stor vanndybde. Dette er i henhold til overvåkingsprogrammet der det står beskrevet at prøvene ovenfor deponiet gjerne kan tas i hovedelven dersom det finnes egnet sediment i hovedløpet. Langs bakevjen nedstrøms deponiet ligger dyrket mark og terrenget der går bratt ned mot elva. Prøvetakingslokalitene kan derfor være påvirket av partikeltilførsler fra landbruksjord (se figur 10). Største delen av disse partiklene vil fanges opp i vegetasjonssonen. Figur 10: Bilde over prøvetakingslokalitetene nedstrøms deponiet 17

18 2.3.2 Prøvetaking av sedimenter Sedimentprøver fra elv ble tatt ut ved hjelp av egne sedimentkjernerør (20 cm lange med 5,2 cm innvendig radius). Fra hver stasjon ble det tatt 3 prøver som ble slått sammen til representative blandprøver. Prøver av de øvre 0-3 cm ble overført til rilsanposer og sendt til analyse. Beskrivelse av elvesedimentet, farge og lukt ble så registrert i eget feltskjema for hver lokalitet sammen med øvrig relevant informasjon (se vedlegg 4) Analyser Sedimentene ble analysert for innhold av Tungmetaller (As,Cd,Cr,Cu,Ni,Pb,Zn) Finstoff < 2μm (leire) Tørrstoff Totalt organisk karbon (TOC) Parametere finstoff og totalt organisk karbon er ikke inkludert i det opprinnelige overvåkingsprogrammet. Det ble valgt å analysere disse parametere i tillegg ettersom disse parameterene er viktige støtteparametere når miljøgiftinnholdet i sedimentene vurderes. I sedimenter er miljøgifter hovedsakelig knyttet til finpartikler (silt og leire) og organisk materiale. Prøvene ble feilaktig ikke analysert for innhold av kvikksølv. Mikrosillika er ikke kjent for å inneholde store mengder kvikksølv, kvikksølvinnholdet ligger på 2,5 ppb (informasjon fra Elkem) Vurdering av resultater Analyseresultatene ble sammenlignet med grenseverdiene gitt i Miljødirektoratets M-241/2014. Relevante grenseverdier vises i vedlegg 1, tabell 4. Resultatene er presentert i kapittel 3. 18

19 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Resultater fra sedimentundersøkelser i Skjenaldelva Beskrivelse av sedimentet Sedimentets innhold av totalt organisk karbon (TOC) og andel finstoff er viktige støtteparametere når miljøgiftinnholdet i sedimentene vurderes, ettersom miljøgifter hovedsakelig er knyttet til finpartikler (silt og leire) og organisk materiale. Tabell 6: Leireinnhold samt innhold av TOC i sedimentprøvene Parameter Enhet Nedstrøms Oppstrøms S1 S2 S3 S4 S5 S6 Leire % TS 20,2 17,0 13,5 4,2 30,3 21,6 TOC % TS 23 16,6 19,6 5,0 28,0 23,5 Innholdet av TOC var høyt ved prøvene som ble tatt i bakevjene opp- og nedstrøms deponiet. Dette kan forklares ved at det var mye vegetasjon i delen av bakevjen der prøvene ble tatt. Også leireinnholdet var relativt høyt i disse prøvene Kjemisk tilstand Konsentrasjonen av prioriterte miljøgifter i sediment ble vurdert iht. tabell 6 i veileder M- 241/2014. Det ble ikke funnet overskridelser av god tilstand for kadmium, bly eller nikkel i sediment fra Skjenaldelva (tabell 7). Konsentrasjonen av prioriterte stoffer var lavest i prøve S4 som kan forklares ved at både leireog TOC innholdet i denne prøven var betydelig lavere enn i de andre prøvene. Tabell 7: Analyseresultater sammenstilt med tilstandsklasser i veileder M-241/2014. Grønn farge representerer god tilstand, mens blå farge representerer bakgrunnskonsentrasjonen. Parameter Enhet Nedstrøms Oppstrøms S1 S2 S3 S4 S5 S6 Bly mg/kg 32 7,2 16 5,6 6,2 11 Kadmium mg/kg 0,35 0,19 0,25 0,034 0,45 0,37 Nikkel mg/kg , Økologisk tilstand Konsentrasjonen av vannregionspesifikke miljøgifter i sediment ble vurdert iht. tabell 8 i veileder M-241/2014. I en av prøvene nedstrøms deponiet ligger sinkkonsentrasjonen over grensen for moderat tilstand (139 mg/kg). I denne prøven er også kobberkonsentrasjonen høyere enn i de øvrige prøvene, konsentrasjonen er likevel tilsvarende god tilstand. Som skrevet under kan sedimentene i kantsonen bli påvirket av både partikkelavrenning fra landbruksjord og partikkeltilførsler av deponiet fra Elkem AS. Det er kjent at gjødsel kan inneholde tungmetaller, særlig kobber og sink (Serikstad et al, 2012). Konsentrasjonen av vannregionspesifikke miljøgifter var lavest i prøve S4. Også her kan de observerte konsentrasjonene forklares ved at både leire- og TOC innholdet var lavere i denne prøven. 19

20 Tabell 8: Analyseresultater sammenstilt med tilstandsklasser i veileder M-241/2014. Grønn farge representerer god tilstand, mens blå farge representerer bakgrunnskonsentrasjonen, gul farge representerer moderat tilstand. Parameter Enhet Nedstrøms Oppstrøms S1 S2 S3 S4 S5 S6 Arsen mg/kg 2,1 1,3 1,3 0,52 3,9 3,1 Kobber mg/kg , Krom mg/kg Nikkel mg/kg , Sink mg/kg Resultater blåskjellundersøkelser i Orkdalsfjorden Kjemisk tilstand Innholdet av metaller i blåskjell gir et mål på metallkonsentrasjonen i vannmassene. Konsentrasjonen av EUs prioriterte stoffer ble vurdert ihht. Veileder M-241/2014 og Veileder TA (bly, kadmium, nikkel). Resultatene vises i tabell 9, tabellen viser også en gjennomsnittsverdi av hver parameter ved alle stasjoner på Thamshavn. Når det gjelder tungmetaller ble det ved 2 av 4 stasjoner funnet overskridelser av grenseverdien for god tilstand for kadmium (B1 og B3). Blykonsentrasjonene er tilsvarende god tilstand. Benyttes i stedet grenseverdier som er foreslått i veileder M-241 (0,2 mg/kg v.v.) vurderes tilstanden for bly ved alle prøvepunkter, også referansestasjonen, som dårlig. EUs grenseverdi for bly i matskjell (1,5 mg/kg v.v.) blir kun ved 1 prøvepunkt overskredet (B3). Referansestasjonen har laveste blykonsentrasjonen. Når det gjelder PAH-forbindelser ble det funnet overskridelser av god tilstand for flere 5,6- ringede PAH-forbindelser (benzo(a)pyren, benzo(b/j)fluoranten og benzo(k)fluoranten) ved stasjon B4. Stasjon B4 er plassert i nærheten av noen forfalne naust og forurensningen kan muligens skyldes lokal forurensning, for eksempel som følge av tidligere bruk av tjære for behandling av trebåter. Ved de øvrige stasjonene ved Thamshavn ble det ikke funnet overskridelser av grenseverdi for PAH-forbindelser. Fettinnholdet i blåskjellene var noe variabelt og var høyest ved B2. Miljøgifter lagres i fettvev og høyt fettinnhold kan dermed bety høyere konsentrasjon av miljøgifter i skjellet. Når det gjelder stasjonene på Thamshavn (B1, B2, B3, B4) ble det ikke påvist en tydelig sammenheng mellom miljøgiftkonsentrasjonen og fettinnholdet. Lavere konsentrasjoner av miljøgifter ved stasjon B5 kan forklares ved at denne stasjonen er mindre påvirket av forurensning. Nivået av miljøgifter ved denne stasjonen ligger i 2015 på samme nivå som ved tidligere undersøkelser (se 2.4). 20

21 Tabell 9: Innhold av EUs prioriterte miljøgifter i blåskjell i Orkdalsfjorden i 2015 med tilhørende grenseverdier. Tabellen viser også gjennomsnittsverdien for alle stasjoner på Thamshavn (B1-B4). Grønn farge representerer god tilstand, mens rød farge indikerer overskridelse av grenseverdi. Konsentrasjonen av metaller og PAH-forbindelser i blåskjell ble vurdert iht. Veileder M-241/2014 (kvikksølv, naftalen, antracen, fluoranten, benzo(a)pyren) og Veileder TA-1467/1997 (Cd, Ni, Bly). Analyse Enhet B1 B2 B3 B4 B5 Ref. Gjennomsnitt Thamshavn Grense god/dårlig Naftalen μg/kg VV 3,6 1,5 12 3,8 2,0 5, μg/kg Antracen μg/kg VV 2,0 2,1 1,3 2,0 <0,5 1, μg/kg Fluoranten μg/kg VV ,1 16,3 30 μg/kg VV Benzo(a)pyren μg/kg VV 1,2 1,0 2,6 6,1 <0,5 2,7 5 μg/kg VV Benzo(b/j)fluoranten μg/kg VV 2,3 2,6 4,6 6,5 0, μg/kg VV Benzo(k)fluoranten μg/kg VV 1,7 1,5 3,0 5,8 <0,5 3 5 μg/kg VV Benzo(ghi)perylen 0,93 0,93 2,0 3,0 <0,5 1,7 5 μg/kg VV Indeno (1,2,3-cd)pyren μg/kg VV 0,52 0,52 1,1 2,6 <0,5 1,2 5 μg/kg VV Kadmium mg/kg TS* 9,4 4,4 8,8 3,3 2,7 6,5 5 mg/kg TS Bly mg/kg VV 1,3 1,0 1,6 0,89 0,29 1,2 0,2 mg/kg Bly mg/kg TS* 8,1 6,2 10,0 5,6 1,8 7,5 15 mg/kg* Kvikksølv μg/kg VV ,2 20 μg/kg VV Nikkel mg/kg TS* 2,1 2,8 2,4 6,9 5,7 3,6 20 mg/kg* Tørrstoff % Fett % 1,9 2,1 1,7 1,2 1,1 *Vurdert iht Veileder TA-1467 VV VV Økologisk tilstand (nasjonale/vannregionspesifikke miljøgifter) Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselementer (bunnfauna, planteplankton, makroalger), fysisk-kjemiske kvalitetselementer (næringssaltinnhold, siktedyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet) og nivå av nasjonale/vannregionspesifikke miljøgifter (målt i sediment, vann eller biota). Med unntak av kobberkonsentrasjonen ved prøvepunkt B1 var konsentrasjonene av nasjonale/vannregionspesifikke miljøgifter i blåskjell ved alle stasjoner tilsvarende god tilstand. Ved stasjonene nærmere utslippspunktet ble det ikke påvist noen overskridelser for kobber og denne forhøyede verdien skyldes derfor sannsynligvis en annen kilde enn sigevannsutslipp fra Steinbruddet. Gjennomsnittsverdien for kobber ved alle stasjoner på Thamshavn (B1-B4) er tilsvarende god tilstand. 21

22 Tabell 10: Konsentrasjon av vannregionspesifikke miljøgifter blåskjell fra Orkdalsfjorden i Blå farge tilsvarer svært god tilstand, grønn god tilstand og gul moderat tilstand. Konsentrasjonen av PAHforbindelser i blåskjell ble vurdert iht. Veileder M-241/2014, metallkonsentrasjoner og SUM PAH ble vurdert iht Veilederen TA-1467/1997. Analyse Enhet B1 B2 B3 B4 B5 Ref. Gjennomsnitt Thamshavn Grense god/dårlig Arsen mg/kg TS* 14,4 15,6 15,0 14,4 14,4 14,9 30 mg/kg TS** Kobber mg/kg TS* 75,0 13,8 16,3 11,9 7,5 29,3 30 mg/kg TS** Krom mg/kg TS* 3,7 4,2 3,9 11,3 15,6 5,8 10 mg/kg TS** Sink mg/kg TS* 168,8 118,8 131, ,8 400 mg/kg TS** Acenaftylen μg/kg VV 0,50 0,91 <0,5 0,5 <0,5 0,5 - Acenaften μg/kg VV 1,8 2,1 0,96 0,77 <0,5 1,4 - Benzo(a)antracen μg/kg VV 3,7 3,7 5,2 8,0 0,79 5,2 300 μg/kg VV Dibenzo(a,h)antracen μg/kg VV <0,5 <0,5 <0,5 0,64 <0,5 0,6 - Krysen μg/kg VV 5,9 6,0 7,2 10 1,1 1,1 - Pyren μg/kg VV ,8 1,8 - Fenantren μg/kg VV 12 5,9 8,5 14 1,5 1,5 - Fluoren μg/kg VV 1,7 0,56 1,1 0,86 <0,5 1,1 - Sum PAH* μg/kg VV ,9 76,3 200 Tørrstoff % Fett % 1,9 2,1 1,7 1,2 1,1 *Vurdert iht grenseverdier som er foreslått i M241/2013 ** Vurdert iht grenseverdier Veileder TA-1467, grenseverdiene som vises representerer grensen mellom god og moderat tilstand 3.3 Tilstand i resipientene Klassifiseringen er basert på gjennomsnittskonsentrasjonen av hver parameter ved alle stasjoner i vannforekomsten. Indre Orkdalsfjorden Basert på foreliggende undersøkelse av miljøgifter i blåskjell i Indre Orkdalsfjorden vurderes den kjemiske tilstanden som dårlig. For kjemisk tilstand er det overskridelser av kadmium i blåskjell som er utslagsgivende. For 5,6-ring PAH-forbindelser (benzo(a)pyren, benzo(b/j)fluoranten og benzo(k)fluoranten) ble grenseverdien kun overskredet ved én stasjon (B4). Gjennomsnittsverdiene for alle prøvepunkter (B1, B2, B3, B4) er tilsvarende god tilstand og overskridelsen ved stasjon B4 har derfor ikke betydning for den kjemiske tilstanden i hele vannforekomsten. I Vann-Nett er den kjemiske tilstanden til Indre Orkdalsfjorden allerede klassifisert som dårlig. Resultatene vil derfor ikke endre klassifiseringen som allerede har blitt gjennomført i Vann-Nett. Når det gjelder den økologisk tilstanden indikerer nivået av vannregionspesifikke og nasjonale miljøgifter god tilstand. I Vann-Nett er den økologiske tilstanden til Indre Orkdalsfjord klassifisert som moderat. Resultatene vil ikke endre klassifiseringen som allerede har blitt gjennomført i Vann-Nett. Skjenaldelva Resultatene for prioriterte stoffer indikerer god kjemisk tilstand. Når det gjelder økologisk tilstand (vannregionspesifikke metaller) indikerer en av sedimentprøvene moderat tilstand for sink. Gjennomsnittsverdien for alle prøvepunkter 22

23 nedstrøms deponiet er tilsvarende god tilstand og denne overskridelsen har derfor ikke betydning for tilstanden i hele vannforekomsten. 3.4 Diskusjon resultater Utslipp fra deponiet på Kvaklandsmoen (Skjenaldelva) En av sedimentprøvene nedstrøms deponiet indikerer moderat tilstand for sink. Ved de andre stasjonene nedstrøms deponiet ble det ikke funnet noen overskridelser og gjennomsnittsverdi for sink for alle 3 stasjoner nedstrøms deponiet var tilsvarende god tilstand. På basis av foreliggende undersøkelse er derfor både den kjemiske og økologiske tilstanden vurdert som god. Langs bakevjen ligger dyrket mark og terrenget går bratt ned mot elva. Prøvetakingslokalitene kan derfor være påvirket av partikkeltilførsler fra landbruksjord. For å redusere påvirkning av partikkeltilførsler fra landbruk eller eventuelle andre kilder anbefales det å flytte prøvetakingsstasjoner slik at stasjonene ikke lenger ligger nær elvebredden. Dette gjelder også for prøvepunktene oppstrøms deponiet. Figuren under viser et forslag for alternativ plassering av stasjonene nedstrøms deponiet. Prøvetakingen bør da gjennomføres fra båt. Figur 11: Figuren viser alternativ plassering av prøvetakingslokalitetene nedstrøms deponiet Utslipp fra deponi Steinbruddet til vannforekomst Indre Orkdalsfjorden For nesten alle parametere er nivået av miljøgifter i blåskjell ved stasjoner på Thamshavn høyere enn ved referansestasjonen. Det ble funnet overskridelser av grenseverdier for god tilstand for flere 5,6-ringede PAH-forbindelser, kobber og kadmium ved én eller flere stasjoner i nærheten av Elkem sitt utslipp. For kadmium ble det avdekket overskridelse av god tilstand ved både stasjon B1 og B3. Ved B2, som liggere nærmere utslippspunktet enn stasjon B1, ble grenseverdiene ikke overskredet. Den forhøyede kadmiumkonsentrasjonen ved B1 skyldes sannsynligvis en annen forurensningskilde i nærheten av stasjonen. Dette gjelder også for stasjon B3. Stasjon B3 er plassert på grensen mellom tomten til Elkem og nabobedriften. Elkem er ikke kjent med aktiviteter på nabotomten som kan ha ført til utslipp av kadmium. I tillegg til et forhøyet kadmiumnivå, ble det ved stasjon B1 også påvist et forhøyet kobbernivå. Ved stasjonene nærmere utslippspunktet ble det ikke påvist noen overskridelser for kobber og denne forhøyede verdien skyldes derfor sannsynligvis en lokal kilde. 23

24 For 5,6-ring PAH-forbindelser (benzo(a)pyren, benzo(b/j)fluoranten og benzo(k)fluoranten) ble grenseverdien for god tilstand kun overskredet ved én stasjon (B4). De forhøyede verdiene har sannsynligvis ikke sammenheng med utslippet fra Steinbruddet. Stasjon B4 ligger lengst fra utslippspunktet og er plassert i nærheten av noen forfalne naust. Forurensningen kan muligens skyldes lokal forurensning, for eksempel som følge av tidligere bruk av tjære for behandling av trebåter. Det ble ellers ikke påvist overskridelser av grenseverdier for PAH-forbindelser. Konsentrasjonene ved stasjoner på Thamshavn ligger likevel høyere en ved referansestasjonen (B5) og blåskjellene som ble undersøkt i resipientovervåkingen for Washington Mills AS. Sammenligning med tidligere undersøkelser Blåskjell Miljøgifter i blåskjell i Indre Orkdalsfjorden ble tidligere (2008, 2012) undersøkt i forbindelse med resipientovervåking for renseanlegget (Kaurin&Langelo, 2013). I denne overvåkingen ble det undersøkt blåskjell ved fire stasjoner, deriblant stasjon B3 (Thamshavn) og B5 (Grønlandsskjæret). Stasjon B3 ligger på grensen mellom tomten til Elkem Thamshavn og naboen mot nordvest og der dermed mindre relevant for aktiviteter på Elkem sin tomt. Figur 12 under viser et kart over prøvetakingsstasjonene. Figur 12: Plassering av stasjoner for blåskjellprøvetaking i resipientovervåkingen for renseanlegget. Stasjonene er merket med rød stjerne. Disse stasjoner har blitt prøvetatt i flere år på oppdrag av Orkdal kommune. Også i disse undersøkelser var miljøgiftnivået i blåskjell generelt lavt. Miljøgiftnivået var høyest i blåskjellene fra de to innerste stasjoner (Båthavna og Thamshavn). Ved disse stasjoner har det blitt påvist forhøyede verdier for kobber (begge stasjoner), kadmium (Thamshavn) og PAHforbindelser (Båthavna). Ved stasjonene som ligger lenger ut i Orkdalsfjorden (Ofstad, Grønlandsskjæret) ligger miljøgiftnivået lavere. I 2015 har det blitt gjennomført resipientovervåking i oppdrag av Washington Mills AS. Plassering av disse stasjoner vises i figur 13 under. I denne undersøkelsen var nivået av tungmetaller og PAH-forbindelser ved alle stasjoner tilsvarende god tilstand. 24

25 Figur 13: Oversiktskart over prøvetakingsstasjoner for blåskjell resipientovervåking Washington Mills, blåskjellstasjonene vises med grønne trekanter, utslippspunktet vises med en rød stjerne (kilde: Rambøll, 2105) Tabellen under viser resultatene for stasjon B3 (Thamshavn) og B5 (Grønlandskjæret) for 2015, 2012 og Tabell 11: Innhold av metaller i blåskjell ved B3 og B5 i 2015, 2012 og Data er hentet fra Rambøll, Parameter Enhet Thamshavn (B3) Grønlandskjæret (B5) Tørstoff % 15 12,4 15, ,4 15,5 Bly mg/kg 10,0 10,3 6,62 1,8 0,694 1,03 Kadmium mg/kg 8,8 11,6 4,37 2,7 1,71 2,77 Kobber mg/kg 16,3 14,3 17,2 7,5 9,34 14,2 Kvikksølv mg/kg 0,094 0,140 0,086 0,119 0,124 0,071 Sink mg/kg 131, ,9 110 Fluorene µg/kg 1,1 <1 8 <0,5 <1 7,4 Phenantrene µg/kg 8,5 3,5 6,1 <0,5 2,6 5,9 Anthracene µg/kg 1,3 2,0 <0,5 <0,5 <1 <0,5 Fluoranthene µg/kg 11 8,9 6,6 <0,5 2,7 3,4 Pyrene µg/kg 10 6,5 7,3 1,8 1,6 4,8 Benzo(a)anthracene µg/kg 5,2 2,2 2,6 0,79 <1 2,1 Chrysene µg/kg 7,2 3,5 4,8 1,1 <1 5,4 Benzo(b)fluoranthene µg/kg 4,6 3,4 1,9 0,61 <1 1,6 Benzo(k)fluoranthene µg/kg 3,0 1,0 <0,5 <0,5 <1 <0,5 Benzo(a)pyrene µg/kg 2,6 <1 0,6 <0,5 <0,5 0,6 Indeno-(1,2,3- µg/kg 1,1 <1 <0,5 <0,5 <1 <0,5 cd)pyrene Dibenzo(ah)anthracene µg/kg <0,5 <1 <0,5 <0,5 <1 <0,5 Benzo(ghi)perylene µg/kg 2,0 <1 <0,5 <0,5 <1 0,6 Sum PAH µg/kg ,9 6,9 32 Stasjon B3: Ved denne stasjonen ligger konsentrasjonene for tungmetaller i 2015 på samme nivå som i 2012 og Ved stasjon B3 overskred konsentrasjonen av kadmium grenseverdien for god tilstand også i 2012 (Kaurin&Langelo, 2013). Blykonsentrasjonen er i foreliggende undersøkelse på samme nivå som i

26 For nesten alle PAH-forbindelser har konsentrasjonen i 2015 økt i forhold til 2012 og 2008, men nivået er allikevel tilsvarende god tilstand. Stasjon B5: For referansestasjonen er miljøgiftkonsentrasjonene lave både i 2008, 2012 og I 2015 ligger konsentrasjonene på samme nivå som i 2012 og Sedimenter Figur 14 under viser plassering av stasjoner for sedimentprøvetaking som har blitt tatt i forbindelse med resipientovervåkingen fra renseanlegget til Orkdal kommune. Kun prøvene fra stasjon 1, 5 og 6 er analysert for miljøgifter. Stasjonene 1 og 5 ligger nærmest Elkem. Kobberverdiene ved disse stasjoner varierer mellom 125 og 156 mg/kg og er tilsvarende tilstandsklasse dårlig ved prøvepunkt 1 og tilsvarende tilstandsklasse svært dårlig ved prøvepunkt 5. Konsentrasjoner av de øvrige tungmetallene er tilsvarende god eller svært god tilstand. Figur 14: Plassering av stasjoner for bunnfauna- og sedimentprøvetaking i forbindelse med resipientovervåkingen for renseanlegget til Orkdal kommune. Utslippspunktet til renseanlegget vises med rød prikk(kilde: Kaurin&Langelo, 2013). Vurdering av påvirkning på resipient fra Orklaelva eller andre kilder Tabell 12 under viser tilførsler fra kobber og kadmium fra Orkla sammenlignet med sigevannutslippet fra Elkem. Når det gjelder tilførsler fra Orkla er gjennomsnittsverdien beregnet over perioden for kobber og kadmium (kilde: Pedersen&Øxnevad, 2015) og over perioden for bly (kilde: database elvetilførselprogrammet (RID) ). Utslippsmengder fra Steinbruddet deponiet er beregnet på basis av målinger i sigevannet over perioden Utslipp av bly, kobber og kadmium fra sigevannet fra deponiet er meget lite i forhold til tilførslene fra Orkla elva. 26

27 Tabell 12: Tilførsler fra Orkla elva samenlignet med utslippsmengder fra Steinbruddet for parametere bly, kadmium og kobber og sink. Tilførsler fra Orkla er beregnet over perioden for kadmium og kobber (kilde: Pedersen&Øxnevad, 2015), for bly over perioden (kilde: database elvetilførselprogrammet (RID) ). Utslippsmengder fra Steinbruddet deponiet er beregnet på basis av målinger i sigevannet over perioden Parameter Orkla (kg/år) Steinbruddet (kg/år) % utslipp Orkla Bly 155 0,005 0,003 Kadmium 118 0,0008 0,0007 Kobber ,025 0,0001 Som beskrevet ovenfor har det ved tidligere undersøkelser av miljøgifer i blåskjell i Indre Orkdalsfjorden (Resipientovervåking renseanlegg) blitt påvist overskridelse av grenseverdi for kobber ved to stasjoner. Overskridelse av grenseverdi for kadmium har i tidligere undersøkelser kun blitt påvist ved stasjon Thamshavn (stasjon B3 i foreliggende undersøkelsen). I undersøkelser som ble gjennomført i forbindelse med resipientovervåkingen for Washington Mills har det ikke blitt påvist overskridelser av grenseverdier og ble det generelt målt lavere tungmetallkonsentrasjoner enn ved Elkem. Dette kan forklares ved at disse stasjoner er sterkt påvirket av Skjenaldelva og i mindre grad påvirket av Orkla (se figur 6). Figur 6 viser hvordan suspendert materiale fra Orkla fraktes til sjø og hvordan tomten til Elkem er plassert i forhold til denne plumen. I situasjonen da bildet ble tatt ligger stasjonene ved Elkem utenfor denne plumen, men sjøvannet ser i området ved Elkem likevel blakket ut. Dette tyder på at prøvepunktene i nærheten av utslippet fra Elkem kan være påvirket av tilførsler fra Orkla og at dette kan være en mulig forklaring for de forhøyede konsentrasjonene som har blitt påvist i blåskjellene fra prøvepunkt B1 (kobber og kadmium) og B3 (kadmium). Som vises i tabell 3 tilfører Orkla store mengder kobber. Kobberkonsentrasjone i skjellene i foreliggende undersøkelse er likevel lave og tilsvarende god tilstand. Blåskjell har evne til å regulere sitt kobberinnhold, som kan være en forklaring for disse relativt lave konsentrasjoner. Unntaket er stasjon B1. Ved denne stasjonen er kobberkonsentrasjonen i blåskjell tilsvarende moderat tilstand. Den høye kobberkonsentrasjonen ved stasjon B1 kan muligens forklares ved at denne stasjonen ligger nærmest kaiområdet. Ved kaiområder er sedimentene utsatt for erosjon knyttet til skipsbevegelse, slik at (forurensede) partikler kan virvles opp i vannmassen. Det er sannsynlig at sedimentet i nærheten av Elkem er forurenset som følge av tilførsler fra Orkla, havneaktivitet og mange år med industriell aktivitet på tomten. Som er beskrevet ovenfor har det i tidligere undersøkelser blitt påvist høyt kobberinnhold i sedimentet i Indre Orkdalsfjorden. I disse prøvene ble det likevel målt lave kadmiumkonsentrasjoner i sedimentet (tilsvarende god tilstand). Vurdering av påvirkning på resipient fra Elkem Når det gjelder sigevannutslippet fra Steinbruddet ligger beregnet resipientkonsentasjon for alle parametere under grenseverdien for sjøvann (sammenlignet med Veileder M-241/2014) (se kapittel 1.2). I tillegg var konsentrasjonene av miljøgifter ikke høyere i skjellene ved stasjonen som ligger nærmest utslippspunktet (stasjon B2). Det vurderes derfor som lite sannsynlig at dette utslippet har ført til forhøyede kadmium- og kobberkonsentasjoner ved prøvepunkt B1 eller forhøyede kadmiumkonsentrasjoner ved prøvepunkt B3. Utslipp og avrenning av overvann er en annen forurensningskilde på tomten fra Elkem. Overvannet kan inneholde små mengder av mikrosillika og elektrodemasse. Tabell 11 under viser et estimat for mengder kobber og kadmium som årlig slippes ut gjennom overflateavrenning ved antatt avrenning av 1 tonn mikrosillika og 10 kg elektrodemasse. Utslippsmengdene er basert på andel av kadmium og kobber i selve mikrosilikaen (Cd: 11 ppm, Cu: 36 ppm) (analyserapport Elkem materials). Tabellen viser at utslippet er meget lite i forhold til tilførslene fra Orkla elva. Standard utlekkings-/kolonnetester viser at det er lav utlekking av kobber og sink fra mikrosilikaen (oversent analyserapport ALS). I tillegg er mikrosilikapartikler i en størrelse at disse ikke blir filtrert av blåskjell. Blåskjell filtrerer partikler i en størrelseorden µm (Hansen et al., 2003), mens mikrosillikapartikler har en størrelse på 0,15 µm i gjennomsnitt (Elkem, 2013). 27

28 Tabell 13: Tilførsler fra overflateavrenningen samenlignet med utslippsmengder fra Orkla for parametere kdmium og kobber. Kadmium (g/år) Andel kadmium utslipp Orkla (%) Kobber (g/år) Andel kobber utslipp Orkla (%) Mikrosillika 11 0, ,0002 Elektrodemasse 0, , Det vurderes altså også som lite sannsynlig at overflateavrenning av mikrosilika- og elektrodemasssepartikler har ført til de forhøyede konsentrasjonene ved prøvepunkt B1 eller ved prøvepunkt B3. Elkem er ikke kjent med andre forurensningskilder på tomten som kan gi utlekking av kadmium og kobber. Veien langs sjøen ligger på gammelt FeSi-slagg, men ifølge informasjon fra Elkem er innholdet av kadmium i silisium enda lavere enn i mikrosilika. 4. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 4.1 Konklusjoner Utslipp fra deponiet på Kvaklandsmoen (Skjenaldelva) På basis av foreliggende undersøkelse ble både den kjemiske og økologiske tilstanden vurdert som god. En av sedimentprøvene nedstrøms deponiet indikerer moderat tilstand for sink. Ved de andre stasjonene nedstrøms deponiet ble det ikke funnet noen overskridelser og gjennomsnittsverdi for sink for alle 3 stasjoner nedstrøms deponiet var tilsvarende god tilstand. Undersøkelsene kunne ikke påvise noen klar påvirkning av Elkem sitt utslipp på resipienten. Utslipp fra Steinbruddet Basert på foreliggende undersøkelse av miljøgifter i blåskjell i Indre Orkdalsfjorden klassifiseres den kjemiske tilstanden som dårlig. For kjemisk tilstand er det kadmium i blåskjell som er utslagsgivende. Når det gjelder den økologisk tilstanden indikerer resultatene god tilstand. Til tross for en forhøyet kobberkonsentrasjon ved prøvepunkt B1 indikerer gjennomsnittskonsentrasjonen av kobber for alle prøvepunkter i nærheten av utslippspunktet god tilstand. Indre Orkdalsfjorden har i lang tid vært påvirket av tilførsler fra Orkla og industri og havneaktivitet. Beregnet utslipp av bly, kobber og kadmium fra sigevannet fra Steinbruddet deponiet er meget lite i forhold til tilførslene fra Orkla elva. Dette gjelder også for forurensningen (mikrosillikapartikler, elektrodemasser) som tilføres sjøen gjennom overvannsavrenning Det vurderes som lite sannsynlig at sigevannutslippet eller overvannsavrenningen har ført til de forhøyede konsentrasjonene ved prøvepunkt B1 eller ved prøvepunkt B3. Elkem er ikke kjent med andre forurensningskilder på tomten som kan gi utlekking av kadmium og kobber. Siden det er flere forurensningskilder til Orkdalsfjorden kan en på basis av foreliggende undersøkelse ikke konkludere at forurensningen som ble påvist skyldes utslippet fra Elkem. 4.2 Anbefalinger for videre overvåkingsprogram Utslipp fra deponiet på Kvaklandsmoen (Skjenaldelva) Som beskrevet i 3.5 anbefales det å flytte stasjonene lenger ut i bakevjene slik at man kan utelukke påvirkning fra kilder på land. Det ansees som tilstrekkelig at sedimentundersøkelser gjennomføres hvert 3 år. Hvis det ikke blir påvist overskridelser i neste prøvetakingsrunde kan det vurderes om overvåkingen i Skjenaldelva kan avsluttes. På grunn av stor strøm i hovedelva er det kun sannsynlig med noe sedimentasjon av partikler i bakevjene. Som alternativ for 28

29 sedimentasjonsprøver kan det også gjennomføres månedlig vannprøvetaking opp- og nedstrøms deponier (i et år). Hvis en analyserer prøvene for metaller både oppsluttet og filtrert kan en skille mellom metaller i vannfasen og partikkelfasen. For å kunne beregne konsentrasjon av metaller i partikler skal prøvene da i tillegg analyseres for suspendert stoff. Utslipp fra Steinbruddet Siden det har blitt påvist forhøyede verdier av kadmium og kobber i blåskjellene ved prøvepunktene i nærheten av Elkem sitt utslipp anbefales det å opprettholde overvåkingen av miljøgifter i blåskjell. For å kunne nærmere avklare om utslipp fra Elkem kan føre til et forhøyet miljøgiftnivå i blåskjell i Indre Orkdalsfjordne anbefales det å ta blåskjellprøver fra flere lokaliteter langs tomten til Elkem. Disse stasjonene bør plasseres slik at de fanger opp påvirkningen fra kaiområdet og overvannsavrenningen. I tillegg anbefales det å etablere et ekstra prøvepunkt mellom B3 og utslippspunktet for sigevannet og en referansestasjon som kan påvise påvirkningen av Orkla elva. Rambøll foreslår å etablere denne stasjonen på vestsiden av Orkdalsfjorden, litt nord for prøvetakingsstasjon OB4 i overvåkingsprogrammet for Washington Mills (se figur 13). Prøvestasjon bør etableres slik at den ligger utenfor innblandingssonen fra Skjenaldelva (se figur 6). Blåskjell reagerer raskt på endringer i miljøgifter og for å kunne følge endringer i miljøgiftkonsentrasjoner anbefaler vi prøvetaking hvert 2. år. 29

30 REFERANSER Arp, H. P., et al., Kvalitetsikring av miljøkvalitetsstandarder. Miljødirektoratet, M241. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, Veileder 97:04, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Veileder 97:04, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, Veileder 97:04. Overvåking av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Duinker, B. Lunestad, I. Sunde Roiha og A. Måge, Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr-prøver Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, på oppdrag av Mattilsynet. ISBN: Hansen, M.C., J.E. Sørli, Basiskarakterisering av oppgravede masser og forslag til deponering. NGI rapport R. Hansen, A.H.,Thomas McClimans, Kjell Inge Reitan, Y. Olsen, Utredning over mulige strategier og tiltak for produksjon av giftfrie blåskjell i Norske fjorder. SINTEF rapport SFT 80A Kaurin, M., Langelo, G.F., Miljøundersøkelse I Orkdalsfjorden Rambøll rapport. Miljødirektoratet (tidl. KLIF) Veileder 2229: Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Miljødirektoratet, Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Elkem Thamshavn AS. Miljødirektoratet (tidl. SFT), Veileder TA1995. Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. Miljøstatus. (Miljødirektoratet), [Sitert: ] Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J.,Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Statens forurensningstilsyn. TA-1467/1997. Rambøll, Resipientovervåking for Washington Mills. Serikstad, G.L., Mc Kinnon, K, Eggen, T. Uønskete stoffer i husdyrgjødsel. Konvensjonell husdyrgjødsel brukt i økologisk drift-er det problematisk? Bioforsk rapport 7 (28). Skarbøvik, E., Stålnacke, P., Selvik, J.R.,m Aakerøy, P.A., Høgåsen, T., Kaste, Ø., Elvetilførselprogrammet (RID)-20 år overvåking av tilførsler til Norske kystområder ( ). Sørli, J.E., G. Cornelissen, Prosjektering av deponi med forslag til bruk av radiklonstøv som reaktiv bunntettingsbarriere. NGI rapport Pedersen, A., Øxnevad, S., Overvåkingsprogram for Elkem AS, Thamshavn. 30

31 Vann-nett. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. [Sitert: ] Vannportalen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 31

32 VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenseverdier Vedlegg 2 - Feltlogg Vedlegg 3 - Analyseresultater Vedlegg 1 Grenseverdier Tabell V 1.1: Klassifisering av tilstand ut fra blåskjell innhold av metaller, og arsen etter veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Parameter Arsen (mg/kg) Bly (mg/kg) Fluorid (mg/kg) Kadmium (mg/kg) Kobber (mg/kg) Krom (mg/kg) Kvikksølv (mg/kg) Nikkel (mg/kg) Sink 1) (mg/kg) TS TS TS TS TS TS TS TS TS Tilstandsklasser I II III IV V Meget god God Mindre god (Moderat) Dårlig < >200 < >100 < >300 < >40 < >200 < >60 <0,2 0,2-0,5 0,5-1,5 1,5-4 >4 Meget dårlig < >100 < >2.500 Sølv TS <0,3 0, >5 (mg/kg) 1) Blåskjell har evne til å regulere opptak, særlig i moderate konsentrasjoner. Tang er bedre indikator 32

33 Tabell V 1.2: Klassifisering av tilstand ut i fra organiske miljøgifter (sum PAH) i blåskjell. etter veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997) Parameter PAH (µg/kg) KPAH **(µg/kg) v.v v.v Tilstandsklasser I II III IV V Meget god God Mindre god (Moderat) < Dårlig Meget dårlig >5000 < >300 Tabell V 1.3: Grenseverdier for prioriterte stoffer i biota etter veileder M241/2014. Kvalitetsikring av miljøkvalitetsstandarder. Stoff Enhet Grense god/moderat (QSbiota) Kvikksølv μg/kg v.v 20 TBT μg/kg v.v 150 Bromerte μg/kg v.v 0,0085 difenyletere Heksaklorbensen μg/kg v.v 10 Heksaklorbutadien μg/kg v.v 55 Heksaklorsykloheksa μg/kg v.v 61 n C10-13 kloralkaner μg/kg v.v 6000 Pentaklorbenzen μg/kg v.v 50 Pentaklorfenol μg/kg v.v 180 Triklorbenzen μg/kg v.v 490 Naftalen μg/kg v.v 2400 Antracen μg/kg v.v 2400 Fluroanten μg/kg v.v 30 Benzo(a)pyren μg/kg v.v 5 Oktylfenol μg/kg v.v 0,004 Endosulfan μg/kg v.v 370 DEHP μg/kg v.v 2900 HBCDD μg/kg v.v 167 PFOS μg/kg v.v 9,1 Dioksiner og dioksinlignende forbindelser μg/kg v.v DDT μg/kg v.v

34 Tabell V 1.4: Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske i sedimenter (ferskvann). Grenseverdiene for prioriterte stoffer sammenfaller med grenseverdien for klasse II/III. Grenseverdier er hentet fra veileder M241. I II III IV V Stoff Enhet Ubetydelig forurenset / Bakgrunnsnivå Moderat forurenset / God kvalitet Markert forurenset / Moderat kvalitet Sterkt forurenset / Dårlig kvalitet Meget sterkt forurenset / Svært dårlig kvalitet Arsen mg/kg < >580 Bly mg/kg < >2000 Kadmium mg/kg <0,2 0,2-1,5 1, >157 Kobber mg/kg < >400 Krom mg/kg < >15500 Kvikksølv mg/kg <0,05 0,05-0,52 0,52-0,75 0,75-1,45 >1,45 Nikkel mg/kg < >533 Sink mg/kg < >

35 Vedlegg 2 Feltlogg Kvaklandsmoen Tabell V 2.1: Koordinater (UTM 33) sedimentprøver Kvaklandsmoen, samt beskrivelse sediment. Stasjonsnavn Type X koordinat Y koordinat Beskrivelse sediment S1 nedstrøms Høyt innhold av leire og organisk materiale S2 nedstrøms Høyt innhold av leire og organisk materiale S3 nedstrøms Høyt innhold av leire og organisk materiale S4 oppstrøms Grovkornet sand, noe silt S5 oppstrøms Høyt innhold av leire og organisk materiale S6 oppstrøms Høyt innhold av leire og organisk materiale Figur V 2.1: Sedimenter fra stasjon S1 Figur V 2.2: Sedimenter fra stasjon S2 35

36 Figur V 2.3: Sedimenter fra stasjon S4 36

37 Vedlegg 3 Analyseresultater 37

38 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Rambøll Norge AS Postboks 427 Skøyen 0213 OSLO Attn: Harriet De Ruiter Tlf: Fax: AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂLeIÃÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Elkem ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: S1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 2.1 mg/kg TS % NS EN ISO c) Bly (Pb) 32 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kadmium (Cd) 0.35 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kobber (Cu) 190 mg/kg TS % NS EN ISO c) Krom (Cr) 38 mg/kg TS % NS EN ISO c) Nikkel (Ni) 29 mg/kg TS % NS EN ISO c) Sink (Zn) 150 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO c) Tørrstoff 15.0 % 0.1 5% EN a) Finstoff <2 µm (Leire) 20.2 % TS 1 ISO mod b) Totalt organisk karbon (TOC) 23.0 % TS 0.1 EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: S2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 1.3 mg/kg TS % NS EN ISO c) Bly (Pb) 7.2 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kadmium (Cd) 0.19 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kobber (Cu) 22 mg/kg TS % NS EN ISO c) Krom (Cr) 23 mg/kg TS % NS EN ISO c) Nikkel (Ni) 19 mg/kg TS % NS EN ISO c) Sink (Zn) 51 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO c) Tørrstoff 12.6 % 0.1 5% EN a) Finstoff <2 µm (Leire) 17.0 % TS 1 ISO mod b) Totalt organisk karbon (TOC) 16.6 % TS 0.1 EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 3

39 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂLeIÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: S3 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 1.3 mg/kg TS % NS EN ISO c) Bly (Pb) 16 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kadmium (Cd) 0.25 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kobber (Cu) 59 mg/kg TS % NS EN ISO c) Krom (Cr) 41 mg/kg TS % NS EN ISO c) Nikkel (Ni) 28 mg/kg TS % NS EN ISO c) Sink (Zn) 110 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO c) Tørrstoff 11.4 % 0.1 5% EN a) Finstoff <2 µm (Leire) 13.5 % TS 1 ISO mod b) Totalt organisk karbon (TOC) 19.6 % TS 0.1 EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: S4 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 0.52 mg/kg TS % NS EN ISO c) Bly (Pb) 5.6 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kadmium (Cd) mg/kg TS % NS EN ISO c) Kobber (Cu) 4.9 mg/kg TS % NS EN ISO c) Krom (Cr) 24 mg/kg TS % NS EN ISO c) Nikkel (Ni) 9.5 mg/kg TS % NS EN ISO c) Sink (Zn) 14 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO c) Tørrstoff 54.9 % 0.1 5% EN a) Finstoff <2 µm (Leire) 4.2 % TS 1 ISO mod b) Totalt organisk karbon (TOC) 5.0 % TS 0.1 EN Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: S5 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 3.9 mg/kg TS % NS EN ISO c) Bly (Pb) 6.2 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kadmium (Cd) 0.45 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kobber (Cu) 93 mg/kg TS % NS EN ISO c) Krom (Cr) 49 mg/kg TS % NS EN ISO c) Nikkel (Ni) 32 mg/kg TS % NS EN ISO c) Sink (Zn) 33 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO c) Tørrstoff 14.7 % 0.1 5% EN a) Finstoff <2 µm (Leire) 30.3 % TS 1 ISO mod b) Totalt organisk karbon (TOC) 28.0 % TS 0.1 EN Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 3

40 AR-15-MM EUNOMO Í%R5vÂÂLeIÃÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: S6 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode c) Arsen (As) 3.1 mg/kg TS % NS EN ISO c) Bly (Pb) 11 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kadmium (Cd) 0.37 mg/kg TS % NS EN ISO c) Kobber (Cu) 32 mg/kg TS % NS EN ISO c) Krom (Cr) 45 mg/kg TS % NS EN ISO c) Nikkel (Ni) 33 mg/kg TS % NS EN ISO c) Sink (Zn) 49 mg/kg TS 2 25% NS EN ISO c) Tørrstoff 10.6 % 0.1 5% EN a) Finstoff <2 µm (Leire) 21.6 % TS 1 ISO mod b) Totalt organisk karbon (TOC) 23.5 % TS 0.1 EN Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins Umwelt Ost GmbH (Jena), Löbstedter Strasse 78, D-07749, Jena b) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), Lindenstraße 11, Gewerbegebiet Freiberg Ost, D-09627, Bobritzsch-Hilbersdorf c) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Moss Kjetil Sjaastad Laboratorie Tekniker Grethe Arnestad ASM/Cand.Mag. Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 3

41 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Rambøll Norge AS Postboks 427 Skøyen 0213 OSLO Attn: Harriet De Ruiter Tlf: Fax: AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆD!Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Elkem ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: EB1 Analysestartdato: EB1 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 2.3 mg/kg % NS EN ISO Bly (Pb) 1.3 mg/kg % NS EN ISO Fettinnhold 1.9 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 1.5 mg/kg % NS EN ISO Kobber (Cu) 12 mg/kg % NS EN ISO Krom (Cr) 0.59 mg/kg % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.34 mg/kg % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 3.6 µg/kg % AM Acenaftylen 0.50 µg/kg % AM Acenaften 1.8 µg/kg % AM Fluoren 1.7 µg/kg % AM Fenantren 12 µg/kg % AM Antracen 2.0 µg/kg % AM Fluoranten 16 µg/kg % AM Pyren 15 µg/kg % AM Benzo[a]antracen 3.7 µg/kg % AM Krysen/Trifenylen 5.9 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten 2.3 µg/kg % AM Benzo[k]fluoranten 1.7 µg/kg % AM Benzo[a]pyren 1.2 µg/kg % AM Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.52 µg/kg % AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen 0.93 µg/kg % AM Sum PAH(16) EPA 68 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 27 mg/kg % NS EN ISO Total tørrstoff 16 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 5

42 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆD!Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: EB2 Analysestartdato: EB2 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 2.5 mg/kg % NS EN ISO Bly (Pb) 1.0 mg/kg % NS EN ISO Fettinnhold 2.1 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 0.70 mg/kg % NS EN ISO Kobber (Cu) 2.2 mg/kg % NS EN ISO Krom (Cr) 0.67 mg/kg % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.45 mg/kg % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 1.5 µg/kg % AM Acenaftylen 0.91 µg/kg % AM Acenaften 2.1 µg/kg % AM Fluoren 0.56 µg/kg % AM Fenantren 5.9 µg/kg % AM Antracen 2.1 µg/kg % AM Fluoranten 13 µg/kg % AM Pyren 14 µg/kg % AM Benzo[a]antracen 3.7 µg/kg % AM Krysen/Trifenylen 6.0 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten 2.6 µg/kg % AM Benzo[k]fluoranten 1.5 µg/kg % AM Benzo[a]pyren 1.0 µg/kg % AM Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.52 µg/kg % AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen 0.93 µg/kg % AM Sum PAH(16) EPA 57 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 19 mg/kg % NS EN ISO Total tørrstoff 16 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

43 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆD!Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: EB3 Analysestartdato: EB3 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 2.4 mg/kg % NS EN ISO Bly (Pb) 1.6 mg/kg % NS EN ISO Fettinnhold 1.7 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 1.4 mg/kg % NS EN ISO Kobber (Cu) 2.6 mg/kg % NS EN ISO Krom (Cr) 0.63 mg/kg % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.39 mg/kg % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 12 µg/kg % AM Acenaftylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Acenaften 0.96 µg/kg % AM Fluoren 1.1 µg/kg % AM Fenantren 8.5 µg/kg % AM Antracen 1.3 µg/kg % AM Fluoranten 11 µg/kg % AM Pyren 10.0 µg/kg % AM Benzo[a]antracen 5.2 µg/kg % AM Krysen/Trifenylen 7.2 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten 4.6 µg/kg % AM Benzo[k]fluoranten 3.0 µg/kg % AM Benzo[a]pyren 2.6 µg/kg % AM Indeno[1,2,3-cd]pyren 1.1 µg/kg % AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen 2.0 µg/kg % AM Sum PAH(16) EPA 70 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 21 mg/kg % NS EN ISO Total tørrstoff 15 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

44 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆD!Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: ElkemB4 Analysestartdato: EB4 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 2.3 mg/kg % NS EN ISO Bly (Pb) 0.89 mg/kg % NS EN ISO Fettinnhold 1.2 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 0.53 mg/kg % NS EN ISO Kobber (Cu) 1.9 mg/kg % NS EN ISO Krom (Cr) 1.8 mg/kg % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 1.1 mg/kg % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 3.8 µg/kg % AM Acenaftylen 0.50 µg/kg % AM Acenaften 0.77 µg/kg % AM Fluoren 0.86 µg/kg % AM Fenantren 14 µg/kg % AM Antracen 2.0 µg/kg % AM Fluoranten 25 µg/kg % AM Pyren 20 µg/kg % AM Benzo[a]antracen 8.0 µg/kg % AM Krysen/Trifenylen 10 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten 6.5 µg/kg % AM Benzo[k]fluoranten 5.8 µg/kg % AM Benzo[a]pyren 6.1 µg/kg % AM Indeno[1,2,3-cd]pyren 2.6 µg/kg % AM Dibenzo[a,h]antracen 0.64 µg/kg % AM Benzo[ghi]perylen 3.0 µg/kg % AM Sum PAH(16) EPA 110 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 16 mg/kg % NS EN ISO Total tørrstoff 15 % % NS 4764 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

45 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂPÆD!Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Biologisk materiale Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: EB5 Analysestartdato: EB5 Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode Arsen (As) 2.3 mg/kg % NS EN ISO Bly (Pb) 0.29 mg/kg % NS EN ISO Fettinnhold 1.1 % % Internal Method AM Kadmium (Cd) 0.43 mg/kg % NS EN ISO Kobber (Cu) 1.2 mg/kg % NS EN ISO Krom (Cr) 2.5 mg/kg % NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO Nikkel (Ni) 0.91 mg/kg % NS EN ISO PAH 16 EPA Naftalen 2.0 µg/kg % AM Acenaftylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Acenaften <0.5 µg/kg 0.5 AM Fluoren <0.5 µg/kg 0.5 AM Fenantren 1.5 µg/kg % AM Antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Fluoranten 2.1 µg/kg % AM Pyren 1.8 µg/kg % AM Benzo[a]antracen 0.79 µg/kg % AM Krysen/Trifenylen 1.1 µg/kg % AM Benzo[b/j]fluoranten 0.61 µg/kg % AM Benzo[k]fluoranten <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[a]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Indeno[1,2,3-cd]pyren <0.5 µg/kg 0.5 AM Dibenzo[a,h]antracen <0.5 µg/kg 0.5 AM Benzo[ghi]perylen <0.5 µg/kg 0.5 AM Sum PAH(16) EPA 9.9 µg/kg 60% AM Sink (Zn) 16 mg/kg % NS EN ISO Total tørrstoff 13 % % NS 4764 Kopi til: Generell post (miljo.trondheim@ramboll.no) Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5