ELKEM AS, SALTEN RESIPIENTOVERVÅKING. Oppdragsgiver. Elkem AS, Salten. Rapporttype. Miljørapport. Dato ELKEM AS, SALTEN

Transkript

1 ELKEM AS, SALTEN RESIPIENTOVERVÅKING Oppdragsgiver Elkem AS, Salten Rapporttype Miljørapport Dato RESIPIENTOVERVÅKING ELKEM AS, SALTEN

2 Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Elkem Salten Resipientovervåking Dokumentnummer: M-rap Elkem Salten- Vannovervåkingsprogram Filnavn: M-rap Elkem Salten- Vannovervåkningsprogram Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse arriet de Ruiter, Maria Mæhle Kaurin Aud elland (kommer) Aud elland (kommer) Tiltaksovervåking av Tørrfjordelva med hensyn på metaller og PA i sedimener, tiltaksovervåking av Tørrfjordelva med hensyn på metaller og PA i sedimenter og blåskjell Sammendrag Vanndirektivet har medført nye overvåkingskrav for norsk industri. Elkem AS, Salten har fått pålegg av Miljødirektoratet om å gjennomføre vannovervåking av resipientene bedriften har utslipp til. På oppdrag fra Elkem AS, Salten har NIVA i 05 utarbeidet et overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet er laget for å vurdere påvirkningen av utslipp fra deponi Andkilen på resipientene. Sigevann og overflatevann føres til et utslippspunkt i Vannforekomst Andkilen bekk. Utslippspunktet ligger cirka 300 meter oppstrøms utløpet av Andkilen bekken i brakvannspollen Tørrfjordelva. Tørrfjordelva renner ut i vannforekomst Tørrfjorden. Overvåkingsprogrammet gjelder overvåking av sedimenter i Andkilen bekk, Tørrfjordelva og Tørrfjorden og overvåking av blåskjell i Tørrfjorden. Basert på foreliggende undersøkelse av miljøgifter i sedimenter i Andkillen bekk, Tørrfjordelva og Tørrfjorden klassifiseres den kjemiske tilstanden i disse 3 vannforekomstene som god. Den økologiske tilstanden i Tørrfjordelva og Tørrfjorden klassifiseres som god, mens resultatene indikerer moderat tilstand for Andkillen bekk. Det er konsentrasjonen av PA-komponentene pyren og antracen som er utslagsgivende. Resultater fra overvåkingen som Elkem Salten selv gjennomfører har ikke påvist PAforbindelser i sedimentet ved prøvepunktet oppstrøms deponiet. Dette tyder på at utslipp fra overvann og/eller sigevann fra deponiet har ført til en forhøyet konsentrasjon av disse PAforbindelser i sedimentet fra Andkilen bekk. Stasjonen er plassert nær deponiets utslippspunkt. Ved prøvepunktet ved Andkilen bekk sitt utløpet til Tørrfjordelva, har det ikke blitt påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet. Dette heller ikke påvist forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner ved de øvrige prøvepunktene i Tørrfjordelva. Utslippet har ikke forårsaket forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjellprøvene i Tørrfjorden, og resultatene indikerer god kjemisk og økologisk tilstand i Tørrfjorden. Resultatene tyder på at utslippet kun påvirker tilstanden i vannforekomsten Andkillen bekk, men ikke resipientene som ligger lenger nedstrøms utslippspunktet. Siden det har blitt påvist forhøyede verdier av antracen og pyren i sedimentet ved prøvepunktene i nærheten av Andkilen deponi, anbefales det å opprettholde overvåkingen av sedimenter i vannforekomst Andkillen bekk og i Tørrfjordelva. Stasjonen i Andkillen bekk er plassert nær utslippspunktet og det anbefales derfor å etablere en

3 ekstra prøvetakingsstasjon i Andkillen bekk (mellom utslippspunktet og utløpet til Tørrfjordelva). Det ansees som tilstrekkelig at sedimentundersøkelsene gjennomføres hvert 3 år. vis det ikke blir påvist overskridelser Tørrfjordelva ved neste prøvetakingsrunde, kan det vurderes om den supplerende overvåkingen i Tørrfjordelva kan avsluttes. Resultatene tyder på at utslippet ikke påvirker tisltanden i Tørrfjorden og det anbefales derfor å avslutte overvåkingen av miljøgifter i blåskjell i Tørrfjorden. Vår leveranse Resipientundersøkelse Metaller, PA Vanndirektivet 3

4 FORORD Rambøll har fått i oppdrag fra Elkem AS, Thamshavn, å gjennomføre resipientovervåking i 05. Representant for oppdragsgiver er John Kristian Magnussen. Bakgrunnen for oppdraget er at bedriften er pålagt av Miljødirektoratet å overvåke resipientene som verket har utslipp til. Oppdraget er utført av Maria Mæhle Kaurin og arriet de Ruiter, Rambøll ANSVAR Rambøll har utført sedimentundersøkelser og innsamling av blåskjell og utarbeidet foreliggende rapport i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning i vannforekomsteen er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved tiltak i sjø eller ved senere undersøkelser avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rambøll offsveien Pb 7 Skøyen NO-03 OSLO T F

5 Innhold. INNLEDNING Bakgrunn Elkem, Salten Beskrivelse av resipienter Forurensingskilder og påvirkninger Økologisk og kjemisk tilstand.... METODEBESKRIVELSE Prøvetakingsprogram Blåskjell Sedimenter RESULTATER OG DISKUSJON Resultater fra sedimentundersøkelser Resultater blåskjellundersøkelser Tilstand i resipientene Diskusjon resultater KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER.... Konklusjoner.... Anbefalinger for videre overvåkingsprogram... REFERANSER... 3 VEDLEGG Vedlegg Metode... Vedlegg Feltlogg... Vedlegg 3 - Analyseresultater

6 . INNLEDNING. Bakgrunn.. Overvåkingsprogrammet Med innføringen av Vanndirektivet har kravet til dokumentasjon av potensiell påvirkning på resipient økt for mange norske industribedrifter. På grunnlag av dette påla Miljødirektoratet i 0 en rekke industribedrifter med utslipp av prioriterte stoffer iht. Vannforskriften, å igangsette overvåking av sine resipienter. Elkem AS, Salten, er blant bedriftene som har mottatt dette kravet, og er dermed pålagt overvåking av resipienten som bedriften har utslipp til. ensikten med overvåkingen er å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker resipientens økologiske og kjemiske tilstand, og om definerte miljømål ikke nås, og videre, om eventuelle tiltak må iverksettes. På oppdrag fra Elkem Salten, har NIVA utarbeidet et overvåkingsprogram (Øxnevad et al., 05). Overvåkingsprogramet er godkjent av Miljødirektoratet og utformet i henhold til vannforskriften som et såkalt tiltaksrettet overvåkingsprogram, og er tilpasset bedriftens regulerte utslippskomponenter. Foreløpig er overvåkingsprogrammet utformet for en periode på år, da Miljødirektoratet vil vurdere behov for videre overvåking etter at resultatene fra første overvåkingsrunden foreligger. Rambøll har fått i oppdrag fra Elkem Salten å gjennomføre resipientovervåkingen i februar 06. Denne rapporten beskriver følgende: Presententasjon av klassifiserte data fra resipientovervåkingen. Vurdering om utslipp fra Elkem Salten sitt deponi kan føre til at miljømålene for vannforekomsten ikke nås Forslag til videre overvåking.. Vanndirektivet EUs vanndirektiv ble innført i Norge i 006, med den hensikt å sikre en samlet og bærekraftig forvaltning av kystvann, ferskvann og grunnvann. For overflatevann er direktivets hovedmål at alle vannforekomster skal oppnå minst God økologisk og kjemisk tilstand. Ved økologisk tilstandsklassifisering skal en vannforekomst plasseres i en av de 5 tilstandsklassene, svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Klassifiseringen skal reflektere vannforekomstens avvik fra naturtilstanden dvs. den antatt opprinnelige tilstanden før menneskelig påvirkning. For kjemisk tilstand blir tilstanden satt til god eller dårlig. Om god tilstand ikke oppnås i en vannforekomst skal det settes inn tiltak for å forbedre tilstanden. Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselementer (bunnfauna, planteplankton, makroalger og ålegress), fysisk-kjemiske kvalitetselementer (næringssaltinnhold, siktedyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet) og nivå av nasjonale /vannregionspesifikke miljøgifter (målt i sediment, vann eller biota). Kjemisk tilstand blir satt på bakgrunn av observerte nivåer av 5 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter, basert på kjemiske analyser. Metodikken for tilstandsklassifisering illustreres nærmere i figur og figur. Når man setter kjemisk tilstand er det altså kun EUs prioriterte stoffer som vurderes. Alle andre miljøgifter inngår i klassifisering av økologisk tilstand. 6

7 Figur : Illustrasjon av tilstandsklasser benyttet ved økologisk klassifisering i henhold til vanndirektivet. Kilde: Vannportalen.no. Figur : Figuren viser metodikken for tilstandsklassifiseringen ihht EUs Vanndirektiv. Økologisk tilstand i en vannforekomst settes ved å kombinere biologiske og fysisk kjemiske kvalitetselementer og nasjonale stoffer etter «verste styrer» prinsippet. Kjemisk tilstand settes etter om grenseverdiene er overskredet for 5 prioriterte stoffer og 8 andre miljøgifter. Kilde:www:Miljødirektoratet.no. Elkem, Salten.. Informasjon om virksomheten Elkem, Salten er lokalisert i Sørfold kommune i Nordland (se figur 3). Bedriften er lokalisert i nedre delen av vannforekomst Sørfolda-indre. I tillegg har bedriften et deponi som er lokalisert ved utløpet fra Andkillen bekk (vf 66-6-R) til Tørrfjordelva (vf C). Tørrfjordelva renner ut i vannforekomst Tørrfjorden (vf C). Bedriften produserer silisium og mikrosilica, frem til 03 ble det også produsert ferrosilisium. Produksjonen foregår ved reduksjon av kvarts i tre elektriske lysbueovner. Ovnene er bygd som Søderbegovner, men er konvertert til elcompovn i 03. Anlegget har en produksjonskapasitet på tonn silisiumprodukter per år og 3000 tonn microsilica per år. Bedriften har også eget deponi i Andkilen for ordinært avfall. Verket har tillatelse til forurensing i hht Forurensingsloven. Tillatelsen gjelder en årlig produksjon av tonn silisiumprodukter fordelt på silisiumsmetall, Microsilica og Sidistar. Tillatelsen er 7

8 basert på en metallproduksjon på intill tonn/år og en produksjon av Microsilica og Sidistar på til sammen intill tonn/år. I tillegg gjelder tillatelsen et deponi (Andkilen) for ordinært avfall. Tillatelsen gjelder en fyllingsmengde på 5000 tonn masser per år, og en total fyllingsmengde på tonn. Deponiet skal avsluttes senest år 03. Tørrfjorden Tørrfjordelva Sørfolda Indre Deponi Andkilen og Andkilen bekk Elkem Salten Figur 3: Oversiktskart viser lokasjon for Elkem Salten og vannforekomstene som er påvirket av utslippet fra Elkem Salten.. Utslipp til resipient fra Elkem Salten verk Elkem AS, Salten, har tillatelse til utslipp av avløpsvann fra vasking av kvarts. Avløpsvannet skal passere et eller flere sedimenteringsbasseng med minimum en times oppholdstid før utslipp til sjø. Elkem Salten Verk har dokumentert utslipp av overflatevann fra fabrikktomta, samt prosessvann fra kvartsvaskeanlegget siden 03. Tabell viser tall for utslipp av metaller i 0 til sjøen ( Ved utarbeidelse av prøvetakingsprogrammet (Øxnevad, 05) har NIVA basert seg på utslippstall fra 03 og da var utslippene av metaller som var registrert svært små. Utslippet fra Elkem Salten Verk er derfor ikke inkludert i dette overvåkingsprogrammet. Elkem Salten Verk har i 05 selv tatt prøver fra sedimenter i nærheten av verket. 8

9 Tabell : Tall for utslipp til sjø fra fabrikksområdet (Norske utslipp, 06). Parameter Enhet 0 As Kg/år 0, Pb Kg/år 0,3 Cd Kg/år 0,5 Cu Kg/år 0,5 Cr Kg/år 0,33 g Kg/år 0,00 Ni Kg/år 0,5 Zn Kg/år 37,88 SS Tonn/år -..3 Utslipp til resipient fra Andkilen deponi Elkem Salten verk har et deponi som er lokalisert ved Andkilen. Deponiet har vært benyttet som avfallsplass siden 970-tallet. Elkem fikk driftstillatelse av deponiet rundt 980. Deponiet benyttes til deponering av microsilika, grovavskillerstøv (radiklonstøv), ildfastemasser fra øser og mellombrenner og oppsop fra anlegget bestående av råvare og ferdigvare. I deponiets tidligere tid ble det også lagt maskindeler i deponiet. Grovt regnet er det deponert tonn. Andkilen bekk går i rør under deponiet og drenerer til Tørrfjorelva. Overvann fra deponiet ledes bort via overvannskanal. Sigevann og overflatevann føres til et utslippspunkt i Andkilen bekk gjennom et dreneringssystem. Deponiet har ikke bunntetting og er fritatt fra krav om dette. Det ble i 006 gjennomført en risikovurdering av deponiet (ansen, 006) hvor det ble konkludert med at utslippet ikke ville gi negative effekter på resipienten. Deponiets totale utslipp per år er gitt i Tabell. Tabell : Tall for utslipp til sjø fra deponiet ved Andkilen (Norske utslipp, 06). Parameter Enhet As Kg/år,5 0,6 0,686 Pb Kg/år,97 0,09 0,0 Cd Kg/år 0,05 0,00 0,08 Cu Kg/år 5,6 0,58 0,080 Cr Kg/år 0,630 0,69 0,038 g Kg/år 0,00 0,00 0,000 Ni Kg/år,899 0,63 0,9 Zn Kg/år 6,69,83,30 PA-6-USEPA Kg/år 0,057 0,00 0,00.3 Beskrivelse av resipienter Vannforekomst Sørfolda Indre er indre delen av Sørfolda, som er en fjordarm av Folda i Nordland. Det går syv fjordarmer av Sørfolda, en av dem er Tørrfjorden ( Figur ). 9

10 Indre Sørfolda Tørrfjorden Figur : Oversiktskart over Sørfolda Vannforekomstene som er påvirket av Elkem Salten sitt utslipp vises i Figur 3 (Indre Sørfolda, Tørrfjorden, Tørrfjordelva, Andkilen bekk). Både Sørfolda Indre og Tørrfjorden er av vanntype «Ferskvannspåvirket beskyttet fjord» med permanent lagdelt vannsøyle, svak (< knop) strømhastighet, middels tidevann (-5 m) og lang oppholdstid for bunnvann (Vann-nett, 06). Fjordene tilføres ferskvann fra diverse innsjøer og mange ulike sideelver. Tørrfjordelva er i følge Vann-Nett av vanntype «Ferskvannspåvirket beskyttet fjord» med permanent mikset vannsøyle, svak (< knop) strømhastighet, middels tidevann (-5 m) og kort oppholdstid for bunnvann. Tørrfjordelva er en brakvannspoll som hovedsakelig påvirkes av tidevannet fra Tørrfjorden og ferskvanntilførsel fra Andkjelvatnet. I følge NIVA (Øxnevad, 05) er vanntype oppgitt i Vann-nett mest sannsynlig ikke korrekt for denne vannforekomsten og er dette en brakvannsforekomst som ikke har blitt definert i Norge ennå. Andkilen bekk er av vanntype «Små, kalkfattig, klar». Forurensingskilder og påvirkninger.. Sørfolda-indre I databasen Miljøstatus.no (Miljødirektoratet, 06) er det registrert flere potensielle kilder til forurensing i vannforekomst Sørfolda-indre (Figur 5). ammerfall Dolomitt AS ligger lenger nord i vannforekomsten. Bedriften utvinner dolomitt fra underjordisk gruve og har i hht. Vann-nett utslipp av prioriterte stoffer. Påvirkningen er å betrakte som liten (Vann-nett, 06). Sør i vannforekomsten ligger det kommunale renseanlegget Straumen, som har et utslipp på 985 pe. Avløpsvann kan være en kilde til miljøgifter, selv om konsentrasjonene normalt er lave. Miljøgifter i avløpet kommer stort sett fra avrenning fra veier og gater (tungmetaller) og fra vaske- og pleiemidler (organiske miljøgifter) (Miljøstatus, 06). Anlegget er vurdert til å ha liten grad av påvirkning på vannforekomsten (Vann-nett, 06). I tillegg benyttes vannforekomsten som resipient for et smoltanlegg, Sisomar AS, med konsesjon på produksjon av 6 millioner smolt. Anlegget har tillatelse på å benytte opptil 00 m3 0

11 /minutt ferskvann fra Straumvannet og ca 5 m3 /minutt av sjøvann. Anlegget er vurdert til å ha en liten grad av påvirkning på resipienten (Vann-nett, 06). Marine arvest har 7 konsesjoner på matfiskproduksjon i resipienten. Samlet sett har Sisomar og Marine arvest sannsynligvis relativt store utslipp av organisk stoff, næringssalter og kobber til resipienten (Øxnevad et al., 05). På eiendommene av Elkem Salten er det registrert flere gamle deponier som potensielt kan ha avrenning til fjorden, og dermed påvirke vannforekomsten (Miljøstatus, 06). Alle eiendommene er imidlertid klassifisert i kategorien akseptabel forurensing ved dagens bruk. Figur 5: Oversikt over potensielle forurensningskilder til Sør-Folda Indre (Miljøstatus). Fargede trekantene vises lokaliteter med forurenset grunn. Grønnfarge viset at det ikke er behov for restriksjoner, gulfarge viser at lokaliteten kan brukes med restriksjoner, rødfarge viser at det er behov for tiltak... Tørrfjorden Det er ingen kjente kilder til forurensning i Tørrfjorden utover Andkilen deponi...3 Tørrfjordelva og Andkilen bekk. Det er heller ingen kjent påvirkning fra industri i Tørrfjordsela eller Andkilen bekk utover påvirkning fra deponiet..5 Økologisk og kjemisk tilstand Overvåkingsprogrammet inkluderer 3 ulike vannforekomster: Andkilen bekk, Tørrfjordelva og Tørrfjorden.

12 Vannforekomst Andkilen bekk På grunn av både bekkelukking og kanalisering i nedre delen i bekken er vannforekomsten i Vann-Nett karakterisert som sterkt modifisert (SMVF). På basis av disse påvirkninger er den økologiske tilstanden klassifisert som moderat. På grunn av manglende data er den kjemiske tilstanden ikke klassifisert i Vann-Nett. Vannforekomst Tørrfjordelva I følge Vann-Nett er det ingen data for fastsetting av økologisk og kjemisk tilstand. I Vann-Nett er det antatt at den økologiske tilstanden er moderat, den kjemiske tilstanden er ikke definert. Vannforekomst Tørrfjorden Også for Tørrfjorden er det ingen data for fastsetting av økologisk og kjemisk tilstand registrert i Vann-Nett. I Vann-Nett er det antatt at den økologiske tilstanden er moderat, den kjemiske tilstanden er ikke definert.

13 . METODEBESKRIVELSE. Prøvetakingsprogram Overvåkingen ble gjennomført i henhold til overvåkingsprogrammet (Øxnevad et al., 05). Overvåkingsprogrammet gjelder overvåking av resipientene nedstrøms deponiet ved Andkilen. I overvåkingsprogrammet er det foreslått innsamling av sediment ved 5 fastsatte stasjoner (S til S5) og innsamling av blåskjell ved 3 stasjoner (B til B3). S og B er referansestasjoner, mens de andre stasjonene skal indentifisere eventuell påvirkning fra deponiet og anlegget på resipienten. Innsamling av prøvemateriale ble gjennomført den og februar 06 av personell fra Rambøll med bistand fra oppdragsgiver.. Blåskjell.. Prøvetakingsstasjoner Innsamling av blåskjell ble gjennomført ved 3 stasjoner fra båt ved lavvann. Plassering av stasjonene er vist i Figur 6. Koordinater er gitt i Tabell 3. Det ble samlet inn 70 blåskjell med en størrelse mellom 3-5 cm. Blåskjellene ble overført til plastbøtter med tang fra stasjonen for å holde blåskjellene fuktige. Plastbøtten ble bevart mørkt og kjølig frem til analyse. Figur 6: Oversiktskart over prøvetakingsstasjoner for blåskjell. Tabell 3: Koordinater for stasjoner for prøvetaking av blåskjell gitt i desimalgrader, WGS 8. Stasjon Breddegrad Lengdegrad B B B Analyser Blåskjellene ble analysert for innhold av PA6 Tungmetaller (As,Cd,Cr,Cu,g,Ni,Pb,Zn) 3

14 Tørrstoff Det ble også gjennomført analyse av fettinnholdet i blåskjell da dette er av betydning for skjellenes konsentrasjon av miljøgifter. Analyse av fettinnhold er ikke inkludert i det opprinnelige overvåkingsprogrammet. Alle analyser ble utført av ALS som er akkreditert for alle gjennomførte analyser. Analyserapporter finnes i vedlegg Vurdering av analyseresultater Kjemisk tilstand Kjemisk tilstand blir satt på bakgrunn av observerte nivåer av 5 prioriterte stoffer, samt 8 andre miljøgifter, basert på kjemiske analyser (se..). Relevante grenseverdier vises i Miljødirektoratetet veileder M-/0 (Arp et al., 0). For noen prioriterte stoffer er det ikke fastsatt grenseverdier i veileder M-/0. Disse parametere ble vurdert ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-67/997). For bly er grenseverdien som er foreslått i veileder M- veldig lav (0, mg/kg våtvekt). I blåskjell som produseres for humant konsum varierte i tidsperioden 0 gjennomsnittskonsentrasjonen for bly mellom 0,09-0,5 mg/kg (basert på 87 prøver fra forskjellige steder i Norge) (A. Duinker et al., 05). Gjennomsnittsverdien var 0, mg/kg. Grenseverdien som EU har satt for bly i matskjell ligger på,5 mg/kg. Grenseverdiene i M-/0 er ennå ikke formelt vedtatt og i samråd med Miljødirektoratet (Rune Pettersen) ble avtalt at bly vurderes ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-67/997). Relevante grenseverdier vises i vedlegg. Økologisk tilstand Vurderingen av miljøgifter som ikke står på EU liste over prioriterte stoffer inngår i klassifiseringen av økologisk tilstand. Disse stoffer er i Vanndirektivet definert som nasjonale eller vannregionspesifikke stoffer. Kun for noen parametere (arsen, noen PA-forbindelser) er det fastsatt grenseverdier i veileder M-/0. Øvrige parameterne ble vurdert ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-67/997). For arsen er grenseverdien som er foreslått i veileder M-/0 veldig lav (0,06 mg/kg våtvekt). I blåskjell som produseres for humant konsum varierte i tidsperioden gjennomsnittskonsentrasjonen for arsen mellom,3-, mg/kg (basert på 87 prøver fra forskjellige steder i Norge) (A. Duinker et al., 05). Gjennomsnittsverdien var, mg/kg. Grenseverdiene i M-/0 er ennå ikke formelt vedtatt og i samråd med Miljødirektoratet (Rune Pettersen) ble avtalt at arsen vurderes ihht Veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-67/997). Relevante grenseverdier vises i vedlegg..3 Sedimenter.3. Prøvetakingsstasjoner Plassering av stasjonene for sedimentprøver er vist i Figur 7. Koordinater er gitt i Stasjonene S, S3 og S er plassert i Tørrfjordelva, stasjon S5 i Tørrfjorden og stasjon S i Tørrfjordelva. Stasjon S er referansestasjonen. Prøvene ble ved stasjon S, S3 og S tatt langs elvebanken ved vassing ved lavvann. Det hadde vært ønskelig å ta prøvene midt i elveløpet, men det var ikke mulig å komme opp med båt i brakvannspollen. Ved S ble prøven tatt fra deler av bekken som en antok var permanent under vann og prøven ved stasjon S5 ble tatt fra båt.

15 Figur 7: Oversiktskart over prøvetakingsstasjoner for sedimenter Tabell : Koordinater for stasjoner for prøvetaking av sedimenter gitt i desimalgrader, WGS 8. Stasjon Breddegrad Lengdegrad s s s s s s s s Prøvetaking av sedimenter Sedimentprøver fra stasjon S-S ble tatt ut ved hjelp av egne sedimentkjernerør (0 cm lange med 5, cm innvendig radius). Fra hver stasjon ble det tatt prøver som ble slått sammen til representative blandprøver. Ved enkelte stasjoner måtte en ta ut flere enn kjerner for å sikre nok prøvemateriale. Ved stasjon S-S bestod sedimentet av sand og en fikk derfor ikke tilstrekkelig vakum i kjernerøret. Røret måtte legges skrått mens korken ble satt på kjernerøret for å hindre at alt sedimentet raste ut når røret ble løftet ut av vannet. Dette medførte at en ved stasjon S-S også kan ha fått med sediment fra under cm i prøven. Ved stasjon S5 ble det tatt grabbskudd med en 0,05 m Van Veen grabb. Det ble tatt ut prøve fra de øverste cm som ble samlet i en blandprøve. Alle sedimentprøver ble overført til rilsanposer og oppbevart mørkt og kjølig frem til analyse ved akkreditert laboratorium (ALS). 5

16 Beskrivelse av elvesedimentet, farge og lukt ble så registrert i eget feltskjema for hver lokalitet sammen med øvrig relevant informasjon (se vedlegg )..3.3 Analyser Analysene ble gjennomført av det akkrediterte laboratoriet ALS laboraries. Sedimentene ble analysert for innhold av Tungmetaller (As,Cd,Cr,Cu,Ni,Pb,Zn) PA6 Kornstørrelse Tørrstoff Totalt organisk karbon (TOC).3. Vurdering av resultater Analyseresultatene ble sammenlignet med grenseverdiene gitt i Miljødirektoratets M-/0. Relevante grenseverdier vises i vedlegg, tabell. Resultatene er presentert i kapittel 3. 6

17 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3. Resultater fra sedimentundersøkelser 3.. Beskrivelse av sedimentet Sedimentets innhold av totalt organisk karbon (TOC) og andel finstoff er viktige støtteparametere når miljøgiftinnholdet i sedimentene vurderes, ettersom miljøgifter hovedsakelig er knyttet til finpartikler (silt og leire) og organisk materiale. Resultatene vises i Tabell 5. Ved stasjon S (bekken) bestod sedimentet hovedsakelig av silt og sand. Sedimentet ved de øvrige stasjonene bestod hovedsakelig av sand og hadde veldig lavt siltinnhold. Leireinnholdet var lavt ved alle stasjoner og varierte mellom 0,06 og 0, og var høyest ved stasjon S (Andkilen bekk). Innholdet av organisk stoff (TOC) var lavt ved alle stasjoner. Sedimentene er nærmere beskrevet i Vedlegg. Tabell 5: Kornfordeling, samt innhold ved S, S, S3, S og S5. Parameter Enhet S S S3 S S5 Leire (< µm) 0,07 0, 0,3 0,03 0,06 Silt (-63 µm),0 6,9,5,06 7,78 Sand (>63 µm) 57,9 9,68 98, 88,9 7,6 TOC TS,,7 3,36 0, 0, Kjemisk tilstand Konsentrasjonen av prioriterte miljøgifter i sediment ble vurdert iht. veileder M-/0. For alle parametere er konsentrasjonene tilsvarende god tilstand. Tabell 6: Analyseresultater sammenstilt med tilstandsklasser i veileder M-/0. Grønn farge representerer god tilstand. Analyse Enhet S S S3 S S5 Tørrstoff (L) 65, 77, 77, Cd (Kadmium) <0.0 <0.0 <0.0 <0.0 <0.0 Pb (Bly), 3,3, 3,5,9 g (Kvikksølv) <0.0 <0.0 <0.0 <0.0 <0.0 Ni (Nikkel) 5,6 0 5, 7,5,6 Fluoranten Benso(b)fluoranten <0 Benso(k)fluoranten <0 Benso(a)pyren 0 0 <0 Benso(ghi)perylen <0 <0 3 <0 Indeno(3cd)pyren <0 <0 9 < Økologisk tilstand Konsentrasjonen av vannregionspesifikke miljøgifter i sediment ble vurdert veileder M-/0. I prøvene fra stasjon S er konsentrasjonen av PA-forbindelser antracen og pyren tilsvarende moderat tilstand. For alle andre parametere var konsentrasjonene tilsvarende god eller svært god tilstand. Tabell 7: Analyseresultater sammenstilt med tilstandsklasser i veileder M-/0. Grønn farge representerer god tilstand, mens blå farge representerer bakgrunnskonsentrasjonen, gul farge representerer moderat tilstand. Analyse Enhet S S S3 S S5 Tørrstoff (E) 58, 85,3 75, 8, 75, As (Arsen) 3, 7,66,37,07,3 7

18 Cr (Krom) 37,5 6,3 8,5,6 9,6 Cu (Kobber), 7,76,8,,9 Zn (Sink) 56, 59,9 3,6 3 37,9 Naftalen <0 <0 <0 <0 Acenaftylen <0 <0 <0 <0 <0 Acenaften <0 8 <0 <0 <0 Fluoren <0 6 <0 <0 <0 Fenantren <0 Antracen <0 3 <0 <0 <0 Pyren Benso(a)antracen 3 8 <0 Krysen Dibenzo(ah)antracen <0 <0 <0 <0 <0 Sum PA Resultater blåskjellundersøkelser 3.. Kjemisk tilstand Innholdet av metaller i blåskjell gir et mål på metallkonsentrasjonen i vannmassene. Konsentrasjonen av EUs prioriterte stoffer ble vurdert ihht. Veileder M-/0 og Veileder TA- 67 (bly, kadmium, nikkel). Resultatene vises i Tabell 8. For alle parametere var tilstanden tilsvarende god tilstand. Fettinnholdet i blåskjellene var noe variabelt og var høyest ved stasjon B. Miljøgifter lagres i fettvev og høyt fettinnhold kan dermed bety høyere konsentrasjon av miljøgifter i skjellet. Det ble ikke påvist en tydelig sammenheng mellom miljøgiftkonsentrasjonen og fettinnholdet. Konsentrasjonene var ved alle stasjoner lave. Tabell 8: Konsentrasjon av prioriterte miljøgifter i blåskjell i Orkdalsfjorden i 05 med tilhørende grenseverdier. Tabellen viser også gjennomsnittsverdien for alle stasjoner på Thamshavn (B-B). Grønn farge representerer god tilstand, mens rød farge indikerer overskridelse av grenseverdi. Konsentrasjonen av metaller og PA-forbindelser i blåskjell ble vurdert iht. Veileder M-/0 (kvikksølv, naftalen, antracen, fluoranten, benzo(a)pyren) og Veileder TA-67/997 (Cd, Ni, Bly). Analyse Enhet B B B3 Grense god/dårlig Naftalen μg/kg VV 00 9,7 00 μg/kg VV Antracen μg/kg VV, 0,95 0,88 00 μg/kg VV Fluoranten μg/kg VV 5,5 3, μg/kg VV Benzo(a)pyren μg/kg VV 0,57 0,56 0,53 5 μg/kg VV Benzo(b)fluoranten μg/kg VV,,, 5 μg/kg VV Benzo(k)fluoranten μg/kg VV 0,93 0,75 0,75 5 μg/kg VV Benzo(ghi)perylen μg/kg VV 0,85 0,85 0,86 5 μg/kg VV Indeno (,,3-cd)pyren μg/kg VV 0,63 0,5 0,59 5 μg/kg VV Kadmium *,83,97,58 5 Bly * 0,6 0,67 0,7 5 Kvikksølv VV 0,8 7,6,0 0 VV Nikkel *,6,,03 0 Tørrstoff 8 7,7 3,3 Fett 3,99,9,03 *Vurdert iht Veileder TA-67 8

19 3.. Økologisk tilstand (nasjonale/vannregionspesifikke miljøgifter) Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselementer (bunnfauna, planteplankton, makroalger), fysisk-kjemiske kvalitetselementer (næringssaltinnhold, siktedyp og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet) og nivå av nasjonale/vannregionspesifikke miljøgifter (målt i sediment, vann eller biota). Konsentrasjonene av nasjonale/vannregionspesifikke miljøgifter i blåskjell ved alle stasjoner tilsvarende god tilstand. Tabell 9: Konsentrasjon av vannregionspesifikke miljøgifter blåskjell fra Orkdalsfjorden i 05. Blå farge tilsvarer svært god tilstand, grønn god tilstand og gul moderat tilstand. Konsentrasjonen av PAforbindelser i blåskjell ble vurdert iht. Veileder M-/0, metallkonsentrasjoner og SUM PA ble vurdert iht Veilederen TA-67/997. Analyse Enhet B B B3 Grense god/dårlig Arsen * 3,, 5,9 30 Kobber *,,5 5, 30 Krom *,6,36,8 0 Sink * 9,3 50, 57,3 00 Benzo(a)antracen μg/kg VV,, 300 μg/kg VV Dibenzo(a,h)antracen μg/kg VV <0. <0. 0,38 - Krysen μg/kg VV,5,,7 - Pyren μg/kg VV 3 3,5 - Fenantren μg/kg VV Fluoren μg/kg VV 7,, - Sum PA* μg/kg VV μg/kg VV Tørrstoff 8 7,7 3,3 Fett 3,99,9, Tilstand i resipientene Klassifiseringen er basert på gjennomsnittskonsentrasjonen av hver parameter ved alle stasjoner i vannforekomsten. Tørrfjorden Basert på foreliggende undersøkelse av miljøgifter i sediment og blåskjell i Tørrfjorden vurderes både den den kjemiske og økologiske tilstanden som god. I Vann-Nett er det antatt at den økologiske tilstanden er moderat, den kjemiske tilstanden er ikke definert. Tørrfjordelva Basert på foreliggende undersøkelse av miljøgifter i sedimenter i Tørrfjordelva vurderes også for Tørrfjordelva den kjemiske og økologiske tilstanden som god. I Vann-Nett er det antatt at den økologiske tilstanden er moderat, den kjemiske tilstanden er ikke definert. Andkilen bekk Resultatene for prioriterte stoffer i sedimentet indikerer god kjemisk tilstand. I sedimentet ble det på påvist overskridelse av grenseverdiene for PA-komponentene antracen og pyren. Den økologisk tilstanden (vannregionspesifikke og nasjonale miljøgifter) indikerer derfor moderat tilstand. Dette vil ikke endre klassifiseringen som har blitt gjennomført i Vann- Nett. På grunn av hydromorfologiske endringer vurderes den økologiske tilstanden i Vann-Nett som moderat. 3. Diskusjon resultater Sammenligning med tidligere undersøkelser 9

20 Kun ved stasjonen som ble tatt i Andkilen bekk har det blitt påvist overskidelser av grenseverdier for miljøgifter (pyren, antracen). Denne stasjonen er plassert i nærheten av utslippspunktet for overvann og sigevann av deponiet. Elkem Salten har i 03, 0 og 05 selv gjennomført overvåking av vann og sedimenter i Andkilen bekk og Tjørrfjordelva og sigevann fra Andkilen deponi. Prøvepunktenes plassering er vist i Figur 8. Stasjonene og 5 er plassert i Andkilen bekk, mens stasjon 6 er plassert ved utløpet til Tørrfjordelva. Stasjon er plassert oppstrøms deponiet. Ved stasjon blir det tatt prøver inne i en kulvert og dette gjelder sigevann som har trengt inn gjennom kulverten. Ved prøvepunktene og 3 blir det tatt sigevannsprøver (prøvebrønner). Både ved stasjon (oppstrøms deponiet), stasjon 5 og stasjon 6 i denne figuren ble det tatt sedimentprøver. Oppstrøms deponiet ble det ikke påvist PA-forbindelser. Ved prøvepunkt 5, som ligger nær utslippspunktet, og i samme område som stasjon S i foreliggende undersøkelse, ble det i 0 påvist høye PA-konsentrasjoner i sedimentet. I denne prøven var både antracen- og pyrenkonsentrasjonen tilsvarende dårlig tilstand. Lenger nedstrøms, ved utløpet til Torrfjordelva, ble det også påvist ulike PA-komponenter, men i lave konsentrasjoner. Sum PA varierer mellom 0, og 0,3 mg/kg suspendert stoff og er tilsvarende god eller svært god tilstand. Denne stasjonen har tilsvarende plassering som S3 i foreliggende undersøkelse. I sigevannsprøvene ble det kun i prøvene fra prøvebrønn og prøvepunkt (kulvert) påvist PA-forbindelser. I prøven fra prøvebrønn ble pyren påvist ved prøvetakingene i 03, 0 og 05, mens antracen kun ble påvist ved prøvetakingen i 03. I sigevannsprøven fra prøvepunkt (kulvert) ble antracen og pyren kun påvist ved prøvetakingen i 05. I perioden ble det tatt ut vannprøver fra Andkilbekken både oppstrøms deponiet, ved deponiets utslippspunktet og ved utløpet til Tørrfjordelva. Det ble ikke påvist PA-forbindelser i noen av disse prøvene. Figur 8: Figuren viser prøvepunkter i den pågående overvåkingen av deponiet i Andkilen. 0

21 Vurdering av påvirkning fra deponi Andkilen Ved prøvepunktet i Andkilen bekk ble det påvist overskridelser av grenseverdi for god tilstand (antracen og pyren). Resultater fra overvåkingen som Elkem Salten selv gjennomfører har ikke påvist PA-forbindelser i sedimentet ved prøvepunktet oppstrøms deponiet. Dette tyder på at utslipp fra overvann og/eller sigevann fra deponiet har medført forhøyde konsentrasjoner av enkelte PA-forbindelser i sedimentet fra Andkilen bekk. Stasjonen er plassert nær deponiets utslippspunkt. Ved prøvepunktet ved utløpet av Andkilen bekk til Tørrfjordelva har det ikke blitt påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet. Dette gjelder også for de øvrige prøvepunktene i Tørrfjordelva. Utslippet har heller ikke ført til forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjellprøvene i Tørrfjorden. Resultatene tyder på at utslippet påvirker tilstanden av vannforekomst Andkilen bekk, men ikke resipientene som ligger lenger nedstrøms utslippspunktet.

22 . KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER. Konklusjoner Basert på foreliggende undersøkelse av miljøgifter i sedimenter i Andkillen bekk, Tørrfjordelva og Tørrfjorden klassifiseres den kjemiske tilstanden i disse 3 vannforekomstene som god. Den økologiske tilstanden i Tørrfjordelva og Tørrfjorden klassifiseres som god, mens resultatene indikerer moderat tilstand for Andkillen bekk. Det er konsentrasjonen av PA-komponentene pyren og antracen som er utslagsgivende. Resultater fra overvåkingen som Elkem Salten selv gjennomfører har ikke påvist PAforbindelser i sedimentet ved prøvepunktet oppstrøms deponiet. Dette tyder på at utslipp fra overvann og/eller sigevann fra deponiet har ført til en forhøyet konsentrasjon av disse PAforbindelser i sedimentet fra Andkilen bekk. Stasjonen er plassert nær deponiets utslippspunkt. Ved prøvepunktet ved Andkilen bekk sitt utløpet til Tørrfjordelva, har det ikke blitt påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet. Dette heller ikke påvist forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner ved de øvrige prøvepunktene i Tørrfjordelva. Utslippet har ikke forårsaket forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i blåskjellprøvene i Tørrfjorden, og resultatene indikerer god kjemisk og økologisk tilstand i Tørrfjorden. Resultatene tyder på at utslippet kun påvirker tilstanden i vannforekomsten Andkillen bekk, men ikke resipientene som ligger lenger nedstrøms utslippspunktet.. Anbefalinger for videre overvåkingsprogram Utslipp fra deponi Andkillen Siden det har blitt påvist forhøyede verdier av antracen og pyren i sedimentet ved prøvepunktene i nærheten av Andkilen deponi, anbefales det å opprettholde overvåkingen av sedimenter i vannforekomst Andkillen bekk og i Tørrfjordelva. Stasjonen i Andkillen bekk er plassert nær utslippspunktet og det anbefales derfor å etablere en ekstra prøvetakingsstasjon i Andkillen bekk (mellom utslippspunktet og utløpet til Tørrfjordelva). Det ansees som tilstrekkelig at sedimentundersøkelsene gjennomføres hvert 3 år. vis det ikke blir påvist overskridelser Tørrfjordelva ved neste prøvetakingsrunde, kan det vurderes om den supplerende overvåkingen i Tørrfjordelva kan avsluttes. Resultatene tyder på at utslippet ikke påvirker tisltanden i Tørrfjorden og det anbefales derfor å avslutte overvåkingen av miljøgifter i blåskjell i Tørrfjorden. Utslipp fra Elkem Salten Verket Overvåkingsprogrammet har ikke inkludert resipientovervåking for å påvise eventuell påvirkning fra fabrikksområdet (Elkem Verk). Rambøll har derfor ikke vurdert om det er behov for overvåking i forbindelse med utslippet fra selve fabrikken.

23 REFERANSER Arp,. P., et al., 0. Kvalitetsikring av miljøkvalitetsstandarder. Miljødirektoratet, 0. M. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 997. Veileder 97:0, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann.997. Veileder 97:0, Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 00. Veileder 97:0. Overvåking av miljøtilstand i vann. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 03. Veileder 0:03, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Duinker, B. Lunestad, I. Sunde Roiha og A. Måge, 05. Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr-prøver 0. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, på oppdrag av Mattilsynet. ISBN: ansen, M.C., 03. Overvåking av sigevann ved Andkilen deponi-0. NGI-rapport: 0057-R. Miljødirektoratet (tidl. KLIF) Veileder 9: 007. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Miljødirektoratet (tidl. SFT), 003. Veileder TA995. Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og oppsamling av sigevann ved deponier. Miljøstatus. (Miljødirektoratet), [Sitert: ] Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J.,Sørensen, J., 997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Statens forurensningstilsyn. TA-67/997. Øxnevad, S., A. Pedersen,.F. Veiteberg Braaten, S.B. Ranneklev, 05. Tiltaksrettet overvåkingsprogram i henhold til Vannforskriften for Elkem AS, Salten. Vann-nett. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. [Sitert: ] Vannportalen. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. 3

24 VEDLEGG Vedlegg Metode Vedlegg 3 Feltlogg Vedlegg - Analyseresultater Vedlegg Grenseverdier Tabell : Klassifisering av tilstand ut fra blåskjell innhold av metaller, og arsen etter veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-67/997). Parameter Arsen (mg/kg) Bly (mg/kg) Fluorid (mg/kg) Kadmium (mg/kg) Kobber (mg/kg) Krom (mg/kg) Kvikksølv (mg/kg) Nikkel (mg/kg) Sink ) (mg/kg) TS TS TS TS TS TS TS TS TS Tilstandsklasser I II III IV V Meget god God Mindre god (Moderat) Dårlig < >00 < >00 < >300 < >0 < >00 < >60 <0, 0,-0,5 0,5-,5,5- > Meget dårlig < >00 < >.500 Sølv TS <0,3 0, >5 (mg/kg) ) Blåskjell har evne til å regulere opptak, særlig i moderate konsentrasjoner. Tang er bedre indikator

25 Tabell : Klassifisering av tilstand ut i fra organiske miljøgifter (sum PA) i blåskjell. etter veilederen for Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-67/997) Parameter PA () KPA **() v.v v.v Tilstandsklasser I II III IV V Meget god God Mindre god (Moderat) < Dårlig Meget dårlig >5000 < >300 Tabell 3: Grenseverdier for prioriterte stoffer i biota etter veileder M/0. Kvalitetsikring av miljøkvalitetsstandarder. Stoff Enhet Grense god/moderat (QSbiota) Kvikksølv μg/kg v.v 0 TBT μg/kg v.v 50 Bromerte difenyletere μg/kg v.v 0,0085 eksaklorbensen μg/kg v.v 0 eksaklorbutadien μg/kg v.v 55 eksaklorsykloheksan μg/kg v.v 6 C0-3 kloralkaner μg/kg v.v 6000 Pentaklorbenzen μg/kg v.v 50 Pentaklorfenol μg/kg v.v 80 Triklorbenzen μg/kg v.v 90 Naftalen μg/kg v.v 00 Antracen μg/kg v.v 00 Fluroanten μg/kg v.v 30 Benzo(a)pyren μg/kg v.v 5 Oktylfenol μg/kg v.v 0,00 Endosulfan μg/kg v.v 370 DEP μg/kg v.v 900 BCDD μg/kg v.v 67 PFOS μg/kg v.v 9, Dioksiner og dioksinlignende forbindelser μg/kg v.v DDT μg/kg v.v 60 5

26 Tabell : Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske i sedimenter Grenseverdiene for prioriterte stoffer sammenfaller med grenseverdien for klasse II/III. Grenseverdier er hentet fra veileder M. I II III IV V Stoff Enhet Ubetydelig forurenset / Bakgrunnsnivå Moderat forurenset / God kvalitet Markert forurenset / Moderat kvalitet Sterkt forurenset / Dårlig kvalitet Meget sterkt forurenset / Svært dårlig kvalitet Arsen mg/kg < >580 Bly mg/kg < >000 Kadmium mg/kg <0, 0,-,5, >57 Kobber mg/kg < >7 Krom mg/kg < >5500 Kvikksølv mg/kg <0,05 0,05-0,5 0,5-0,75 0,75-,5 >,5 Nikkel mg/kg < >533 Sink mg/kg < >6690 Naftalen mg/kg <0,00 0,00-0,07 0,07-,75,75-8,769 >8,769 Acenaftylen mg/kg <0,006 0,006-0,033 0,033-0,085 0,085-8,5 >8,5 Acenaften mg/kg <0,00 0,00-0,096 0,096-0,95 0,95-9,5 >9,5 Fluoren mg/kg <0,0068 0,0068-0,5 0,5-0,69 0,69-3,7 >3,7 Fenantren mg/kg <0,0068 0,0068-0,78 0,78-,5,5-5 >5 Antracen mg/kg <0,00 0,00-0,008 0,008-0,03 0,03-0,95 >0,95 Fluoranthen mg/kg <0,008 0,008-0, 0,-0, 0,- > Pyren mg/kg <0,005 0,005-0,08 0,08-0,8 0,8-8, >8, Benzo[a]antracen mg/kg <0,0036 0,0036-0,06 0,06-0,50 0,50-50, >50, Chrysen mg/kg <0,00 0,00-0,8 0,8-0,8 0,8-,8 >,8 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,09 0,09-0, 0,-0, 0,-0,6 >0,6 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,09 0,09-0,35 0,35-0,35 0,35-7, >7, Benzo(a)pyren mg/kg <0,006 0,006-0,83 0,83-0,3 0,3-3, >3, Indeno[3cd]pyren mg/kg <0,0 0,0-0,063 0,063-0,063 0,063-,3 >,3 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,0 0,0-0,07 0,07-0,73 0,73-,73 >,73 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,08 0,08-0,08 0,08-0,08 0,08-, >, PA6 mg/kg <0,3 0, >0 DDT mg/kg <0,06 0,06-0,65 0,65-,67 >0,0005 Lindan mg/kg <0,00 0,00-0,00 0,00-0,0 >,67 øyklorerte kortkjedede klorerte parafiner (SCCP) mg/kg < -,8,8-5,6 >5,6 øyklorerte mellomkjedede klorerte parafiner (MCCP) mg/kg <,6, >5 Oktylfenol mg/kg <0 0-0,0007 0,0007-0,0073 0,0073-0,036 >0,036 Nonylfenol mg/kg <0 0-0,06 0,06-0,07 0,07-0, >0, Pentabromodifenyleter (PBDE) mg/kg <0,06 0,06-7,8 TBT Effektbasert mg/kg <0,00 0,00-0, , , , ,00003 >0,00003 TBT forvaltningsmessig mg/kg <0,00 0,00-0,005 0,005-0,0 0,0-0, >0, 6

27 Vedlegg Feltlogg 7

28 Stasjon Antall Type Dyp Beskrivelse Kommentar S-ref kjerner ca 50 cm Myk, lysegrå/brun silt, svart under 3 cm. Alle replikater like Antagelig ferskvannspåvirket ved flo. En måtte oppstrøms foss for å komme ut av saltvannspåvirket området og her var vannet frosset. S 6 kjerner ca 50 cm Grov grus til mellomkornet sand med innslag av organisk materiale. Rød/oransje utfelling i overflaten. Grunnet grovt sediment og tynt sedimentlag var det ingen vakum i røret. Sedimentet måtte i stedet skrapes opp fra bunnen med rør og korkes. Sedimentet var ikke tykkere enn cm de fleste steder, men noe dypereliggende sediment ned til maks 5 cm kan ha kommet med i prøven. Saltvann går opp i bekken ved flo. Det var ikke mulig å ta prøve oppstrøms saltvannssone ettersom bekken ligger i rør lenger opp. S3 6 kjerner ca 50 cm Mellomgrov sand med skjellfragmenter. Litt organisk materiale på toppen av en kjerne, eller var alle kjerner like. To ekstra kjerner pga. lite finstoff. Ikke mulig å få vakuum i kjernerør, røret måtte legges litt på skrå for å få opp materiale. Derfor mulig at innslag fra lag under cm kom med. S 5 kjerner ca 50 cm Lys finkornet sand, svart/mørk under 3 cm. Alle kjerner like. En ekstra kjerneprøve for å sikre tilstrekkelig mengde finstoff. Ikke mulig å få vakuum i kjernerør, røret måtte legges litt på skrå for å få opp materiale. Derfor mulig at innslag fra lag under cm kom med. S5- grabb 5 m Lys brun sand, fin til mellomkornet. 3 cm i grabb. S5- grabb 6 m Lys brun sand, fin til mellomkornet. 6 cm i grabb. S5-3 grabb 65 m Lys brun sand med skjellfragmenter og døde skjell, fin til mellomkornet. 6 cm i grabb. 8

29 S5- grabb 59 m Lys brun sand med skjellfragmenter og døde skjell, fin til mellomkornet. 6 cm i grabb. 9

30 Vedlegg 3 - Analyseresultater 30

31 N6090 Rapport Side (8) Mottatt dato Utstedt J9N6YUU Rambøll Norge AS Maria Kaurin offsveien 075 Prosjekt Bestnr Analyse av sediment Deres prøvenavn S Sediment Labnummer Analyse Tørrstoff (E) Vanninnhold N Kornstørrelse >63 µm Kornstørrelse < µm Kornfordeling Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 57.9 < se vedl. TOC. TS Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen^ Krysen^ Benso(b)fluoranten^ Benso(k)fluoranten^ Benso(a)pyren^ Dibenso(ah)antracen^ Benso(ghi)perylen Indeno(3cd)pyren^ Sum PA-6* Sum PA carcinogene^* <0 <0 <0 <0 0 < <0 <0 < PCB 8 PCB 5 PCB 0 PCB 8 PCB 38 PCB 53 PCB 80 Sum PCB-7* n.d. As (Arsen) Pb (Bly) Cu (Kopper) Cr (Krom) ALS Laboratory Group Norway AS PB 63 Skøyen N-0 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av anne Boklund :5: Client Service hanne.boklund@alsglobal.com

32 N6090 Rapport Side (8) J9N6YUU Deres prøvenavn S Sediment Labnummer Analyse Cd (Kadmium) g (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Zn (Sink) N Tørrstoff (L) Monobutyltinnkation Dibutyltinnkation Tributyltinnkation Resultater <0.0 < Usikkerhet (±) < < < Enhet Metode Utført Sign V C C C ALS Laboratory Group Norway AS PB 63 Skøyen N-0 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av anne Boklund :5: Client Service hanne.boklund@alsglobal.com

33 N6090 Rapport Side 3 (8) J9N6YUU Deres prøvenavn S Sediment Labnummer Analyse Tørrstoff (E) Vanninnhold N Kornstørrelse >63 µm Kornstørrelse < µm Kornfordeling Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign se vedl. TOC.7 TS Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen^ Krysen^ Benso(b)fluoranten^ Benso(k)fluoranten^ Benso(a)pyren^ Dibenso(ah)antracen^ Benso(ghi)perylen Indeno(3cd)pyren^ Sum PA-6* Sum PA carcinogene^* <0 < < V C C C PCB 8 PCB 5 PCB 0 PCB 8 PCB 38 PCB 53 PCB 80 Sum PCB-7* n.d. As (Arsen) Pb (Bly) Cu (Kopper) Cr (Krom) Cd (Kadmium) g (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Zn (Sink) <0.0 < Tørrstoff (L) Monobutyltinnkation Dibutyltinnkation Tributyltinnkation 77. < < < ALS Laboratory Group Norway AS PB 63 Skøyen N-0 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av anne Boklund :5: Client Service hanne.boklund@alsglobal.com

34 N6090 Rapport Side (8) J9N6YUU Deres prøvenavn S3 Sediment Labnummer Analyse Tørrstoff (E) Vanninnhold N Kornstørrelse >63 µm Kornstørrelse < µm Kornfordeling Resultater Usikkerhet (±).5.5 Enhet Metode Utført Sign se vedl. TS V C C C TOC 3.36 Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen^ Krysen^ Benso(b)fluoranten^ Benso(k)fluoranten^ Benso(a)pyren^ Dibenso(ah)antracen^ Benso(ghi)perylen Indeno(3cd)pyren^ Sum PA-6* Sum PA carcinogene^* <0 <0 <0 5 < <0 <0 < PCB 8 PCB 5 PCB 0 PCB 8 PCB 38 PCB 53 PCB 80 Sum PCB-7* n.d. As (Arsen) Pb (Bly) Cu (Kopper) Cr (Krom) Cd (Kadmium) g (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Zn (Sink) <0.0 < Tørrstoff (L) Monobutyltinnkation Dibutyltinnkation Tributyltinnkation 77.8 < < < ALS Laboratory Group Norway AS PB 63 Skøyen N-0 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av anne Boklund :5: Client Service hanne.boklund@alsglobal.com

35 N6090 Rapport Side 5 (8) J9N6YUU Deres prøvenavn S Sediment Labnummer Analyse Tørrstoff (E) Vanninnhold N Kornstørrelse >63 µm Kornstørrelse < µm Kornfordeling TOC Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen^ Krysen^ Benso(b)fluoranten^ Benso(k)fluoranten^ Benso(a)pyren^ Dibenso(ah)antracen^ Benso(ghi)perylen Indeno(3cd)pyren^ Sum PA-6* Sum PA carcinogene^* Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign 88.9 < se vedl. 0. TS <0 <0 <0 <0 6 < < V C C C PCB 8 PCB 5 PCB 0 PCB 8 PCB 38 PCB 53 PCB 80 Sum PCB-7* n.d. As (Arsen) Pb (Bly) Cu (Kopper) Cr (Krom) Cd (Kadmium) g (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Zn (Sink) <0.0 < Tørrstoff (L) Monobutyltinnkation Dibutyltinnkation Tributyltinnkation 78.0 < < < ALS Laboratory Group Norway AS PB 63 Skøyen N-0 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av anne Boklund :5: Client Service hanne.boklund@alsglobal.com

36 N6090 Rapport Side 6 (8) J9N6YUU Deres prøvenavn S5 Sediment Labnummer Analyse Tørrstoff (E) Vanninnhold N Kornstørrelse >63 µm Kornstørrelse < µm Kornfordeling TOC Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benso(a)antracen^ Krysen^ Benso(b)fluoranten^ Benso(k)fluoranten^ Benso(a)pyren^ Dibenso(ah)antracen^ Benso(ghi)perylen Indeno(3cd)pyren^ Sum PA-6* Sum PA carcinogene^* Resultater Usikkerhet (±).5.5 Enhet Metode Utført Sign 7. < se vedl TS <0 <0 <0 <0 <0 <0 6 <0 <0 <0 <0 <0 <0 <0 8 V C C C PCB 8 PCB 5 PCB 0 PCB 8 PCB 38 PCB 53 PCB 80 Sum PCB-7* n.d. As (Arsen) Pb (Bly) Cu (Kopper) Cr (Krom) Cd (Kadmium) g (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Zn (Sink) <0.0 < Tørrstoff (L) Monobutyltinnkation Dibutyltinnkation Tributyltinnkation 73.0 < < < ALS Laboratory Group Norway AS PB 63 Skøyen N-0 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av anne Boklund :5: Client Service hanne.boklund@alsglobal.com

37 N6090 Rapport Side 7 (8) J9N6YUU * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode: Måleprinsipp: ISO 65 Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. 0,0 5 Rapporteringsgrense: Måleusikkerhet: Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og < µm) Metode: Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: ISO 77:009 Laserdiffraksjon 0,0 Bestemmelse av TOC Metode: Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: ISO 069, EN 337, EN 5936 Coulometrisk bestemmelse 0,00 TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PA-6 Metode: Måleprinsipp: Rapporteringsgrenser: Måleusikkerhet: EPA 9, EPA 668, EPA 3550 GC/MSD 0 30 Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: Måleprinsipp: Rapporteringsgrenser: Måleusikkerhet: EPA 9, EPA 668, EPA 3550 GC/MSD 0,7 30 Bestemmelse av metaller, M-C Metode: Måleprinsipp: Rapporteringsgrenser: Måleusikkerhet: EPA 00.7, ISO 885, EPA 600, SM 30 ICP-AES As(0.50), Cd(0.0), Cr(0.5), Cu(0.0), Pb(.0), g(0.0), Ni(5.0), Zn(.0) alle enheter i 0 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment ALS Laboratory Group Norway AS PB 63 Skøyen N-0 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av anne Boklund :5: Client Service hanne.boklund@alsglobal.com